SUPERSAGBLAD for tøff saging

B Returadresse: Norsk Bygdesag Forening 6763 Hornindal SUPERSAGBLAD for tøff saging Stellitt eller hardmetall Super frost med patentert tann. Overlegen i frossent tømmer, men suveren året rundt. Like enkelt å slipe som et standardblad. NB! Vi leverer også lavenergi sagblad! For bekymringsfri saging og høvling: Ring 4548 3333 Postboks 44, 2261 Kirkenær E-post: sliping@online.no www.fhverktoy.no SLIPEVERKSTED Forum for norske bygdesager

Sagbladet Forum for Norske Bygdesager Organisasjonsnytt s 4-5 Medlemsbedriften Vidar Andre Heier s 6-8 Furu i fri utfalding s 15 Nytt medlemstilbod: Profileringskle s 16 Medlemsblad for Norsk Bygdesagforening. Årgang 21, Nr. 5 30. oktober 2009 ISSN-nr.: 0804-4066 Studietur til Gudbrandsdalen s 10-14 www.sag.no

Sagbladet Norsk Bygdesagforening Sagbladet er et medlemsblad for Norsk Bygdesagforening og utkommer med 6 nummer i året. Bladabonnement er kr 500 pr. år. Ved flere abonnement til samme adressat betales kr 250 pr. år for første tilleggs-abonnement, og kr 125 pr. år for alle ytterligere abonnement. Opplag 600. Redaksjonen avsluttet: 23. oktober 2009. Ansvarlig redaktør: Inger-Marie Svingeset 6763 Hornindal Tlf.: 57 87 66 60 e-post: norbygd@online.no Journalist: Gunnhild Sindre Sør-Markane, 6783 Stryn Tlf.: 57 87 66 60 e-post: norbygd@online.no Designmal: Forglemmegei, Parkveien 11, 2500 Tynset Tlf.: 62 48 10 02 www.forglem-meg-ei.no Trykk og lay-out: Forglemmegei, Parkveien 11, 2500 Tynset Tlf.: 62 48 10 02 e-post: lillian@meskano.no Redaksjonen: Jostein Ljones Harald Mo Birkenes Geir Håvar Ingdal Arnold Øverås Andreas Lomsdal Utgivelse 2009 NR.: Materiellfrist Utgivelse Nr. 1. 13. feb. 06. mars Nr. 2. 15. april 30. april Nr. 3. 29. mai 15. juni Nr. 4. 20. aug. 09. sep. Nr. 5. 12. okt. 30. okt. Nr. 6 27. nov. 14. des. Annonsepriser: 1/1 bakside 2750,- 1/1 side: 2530,- 1/2 side: 1650,- 1/4 side: 1100,- 1/8 side: 770,- Prisene er eks mva. Rabatter: Ved minimum 3 innrykk: 10%. Ved minimum 6 innrykk: 20% Forsidebiletet: Ivrige diskusjonar under besøket i Bygningshistorisk park på Dovre i samband med studieturen i Gudbrandsdalen. Frå venstre Finn Pedersen, Steinar Moldal, Alf Steinhovden og Geir Håvar Ingdal. Foto: Gunnhild Sindre 2 Norsk Bygdesagforening ble stiftet i 1987. Foreningen har pr. 01.03.2009 310 medlemmer og 113 bladabonnenter. Ordinært medlemsskap: kr 1750 pr. år. Men for første året er det halv kontigent, dvs. kr 875. SEKRETARIAT Inger-Marie Svingeset, dagleg leiar 6763 Hornindal Tlf. 57 87 66 60 Fax. 57 87 66 62 norbygd@online.no www.sag.no Gunnhild Sindre, journalist/org.medarbeider 6763 Hornindal Tlf. 57 87 66 60 Fax. 57 87 66 62 norbygd@online.no www.sag.no STYRET Jostein Ljones, leiar 5620 Tørvikbygd, tlf. 90515901 jostein.ljones@tine.no Geir Håvar Ingdal, nestleiar 7316 Lensvik. tlf. 957 46 101 iliseing@online.no Harald Mo Birkenes, styremedlem 4760 Birkeland, tlf. 37 27 68 64 harald@birkenessag.no Arnold Øverås, styremedlem Øveråsvn, 9360 Bardu tlf: 77 18 45 59 bardutre@online.no Andreas Lomsdal, styremedlem Ringelia 2860 Hov tlf: 957 87 408 a-lomsd@bbnett.no Forum for norske bygdesager FYLKESKONTAKTER Østfold Johan Skammelsrud, Degernes, tlf. 69 22 77 36 Akershus Roar Sørgård Hurdal, tlf. 909 96 273 Hedmark Ivar Grøndahl, Løten, tlf. 62 59 00 05 Oppland Ole Jonny Kalstad tlf. 909 50 003 og Per Arne Jostad, Snertingdal tlf. 61 18 14 15 Buskerud Svein Granheim, Gol, tlf. 48 02 32 50 Vestfold Runar Bekkeseth, Holmestrand, tlf. 33 05 16 12 Telemark Asbjørn Roheim, Bø i Telemark, tlf. 35 95 45 79 Agder Harald Mo Birkenes Birkeland, mob. 481 58 950 Rogaland Svein Kjetil Rønnevik, Jørpeland, mob. 971 74 278 Hordaland Jostein Ljones, Tørvikbygd, tlf. 56 55 82 66 Sogn og Fjordane Rune Aabrekk, Oldedalen, tlf. 57 87 34 96 Møre og Romsdal Herman Hervåg, Sykkylven, tlf. 994 63 539 Sør-Trøndelag Geir Håvar Ingdal, Lensvik, tlf. 72 49 18 32 Nord-Trøndelag Ottar Staberg, Utøy, tlf. 74 15 58 15 Nordland Per Kristian Helgesen, Røkland, tlf. 75 69 39 87 Troms Arild K. Hansen, Harstad, tlf. 77 06 08 60

Sagbladet Frå redaktørkrakken Må først takke alle som vart med på kurs og studietur i Gudbrandsdalen. Ein flott gjeng som eg håpar fekk godt utbytte av 2 dagars turen. Alltid litt spennande å lage program og sjå om alt går etter planen. Små justeringar må takast undervegs, men tilbakemeldingane var gode og foreininga vil arbeide for at vi også ved seinare høve kan lage liknande arrangement. Vi vil gjerne ha skryt, men vi vil og ha tilbakemeldingar på om ting bør gjerast annleis slik at arrangementa til Norsk Bygdesagforening blir endå betre. Så ikkje ver redd for å gje beskjed dersom du har tips til forbetringar. Det blir ein del stoff til Sagbladet på ein slik tur og vi har valt å dele det i to utgåver av bladet, så del 2 kjem i siste nr. før jul. Det har den siste tida vore fokusert mykje på material til restaureringsformål. Temaet har kome ekstra i fokus etter at finanskrisa starta og staten har løyvd mykje pengar til nettopp restaurering. Dette er eit stort marked og eg føler vi treng ei skikkeleg organisering på korleis vi skal få nok kunnskap, få nok dokumentasjon og korleis vi bør gå ut i marknaden med desse produkta. Her må eit omfattande samarbeid til både med skogeigarar, sagbruk, skular/kompetansesenter/ kunnskapsbase og marknaden. Her er mange som meinar noko om desse produkta, men lite av dokumentasjon. Eg føler at det må takast eit krafttak for å få avklara ein del av dei produkta som blir mest volum av. Kven skal velge råstoff, kven har råstoff, kven kan vidareforedle tømmerstokken slik at den får dei kvalitetane som kunden er ute etter, kven kan bruke produktet på rett måte. Her er mange kokkar og skal det bli lite søl må vi ha på plass ein del kvalitetskriterier og dokumentasjon. Kven skal i så fall gå i bresjen for å få dette på plass? Når styret var samla i Gudbrandsdalen var vi innom dette tema og vi ser ikkje bort frå at fagdagen under årsmøtehelga blir via til nettopp dette. Vi arbeider i alle fall med saka. Inger-Marie Kjære lesarar! Gode Sagvener! Etter ein lang og våt haust her vest har me no vorte velsigna med nokre fantastiske dagar med kaldt, klart haustver. Fotosyntesen har stoppa opp for i år, og naturen gjer seg klar til å møta vinteren. Noko me i styret fekk føling med då me sist veke var samla til styremøte. Samlinga starta med styremøte på imponerande Rudi Gard i Sør-Fron. (www.rudigard.no) Atmosfæren på Rudi Gard var ei perfekt ramme for oss i Norsk Bygdesagforening. I løa på Rud Gard er det nytta grove trekonstruksjonar som etterlet seg ei heilt spesiell stemning, dette i lag med eit serdeles imøtekomande og hyggeleg vertskap gjorde dette til ei god oppleving på mange måtar. Me fortsette med kurs i kvardagsjus på sagbruket, leia av advokat Knut Ola Linløkken. Juridisk kurs har vore arrangert berre ein gong tidlegare gjennom foreninga. Eg vurderer kurset som veldig aktuelt. Håpar det er fleire som ynskjer kurs i kvardagsjus, det er berre å ta kontakt med kontoret så arrangerer me kurs. Viss det er nokon av medlemane som har behov for, eller forslag om, tema for kurs er me mottakelege for forslag. Norsk Bygdesagforening prøver å utvikla kurs der me ser at me som næringsdrivande treng påfyll av kunnskap for å møta ein stadig meir krevjande kvardag. Ei anna viktig side av det å delta på kurs og fagturar er den sosiale delen. På slike samlingar vert kontaktar knytte og praten går lett utover kvelden. Dag to på samlinga var me på fagtur i Nord- Gudbrandsdalen, der me besøkte fleire aktuelle bedrifter. (Sjå omtale av turen lenger bak i bladet). Takk til alle som deltok på samlinga i Gudbrandsdalen. Takk og til alle som tok imot oss og brukte av si tid og delte av sin kunnskap med oss. Norsk Bygdesagforening har inngått ein samarbeidsavtale med eit firma i Stryn om levering av arbeids- og fritidskler til medlemane. På desse kleda vert det påtrykka vår logo. I tillegg kan dei som ynskjer det få påtrykka sin eigen logo, mot å betala for tillaginga av trykket. Då får ein profilert både foreningen og si eiga bedrift. Kleda er av veldig god kvalitet med eit flott design. Elles håpar eg å sjå flest mogeleg av medlemane på årsmøte i Bergen i februar. Planlegginga har alt starta, og temaet vert restaurering. Følg med på www.sag.no. Med ynskje om ein fin førjulsvinter. Helsing Jostein www.sag.no 3

Organisasjonsnytt Kurs: Vi har pr. dato 2 ulike kurs som er datofesta. Det vil bli informasjon om kursa på www.sag.no samt at det blir sendt ut invitasjon til medlemmane i arrangørfylket. Ring til fylkeskontakter eller til kontoret om du har spørsmål vedrørande kursa. Pris på desse kursa er kr. 1000 pr. deltakar for medlemmar medan kursa også er opne for dei som ikkje er medlemmar. Prisen pr. kurs for ikkje-medlemmar er kr. 2500. Vel møtt til spennande kurs både i Rogaland og Sør- Trøndelag. Datakurs i Rogaland: 20. og 21. Nov. Kursleder: Dag Spydevold. Drift av sagbruk i Rennebu: 27. og 28. Nov. Kursleder: Leif Grøndahl. I vår arbeidsplan har vi som mål å stadig utvikle nye kurs etter behov hjå våre medlemmar. Nyleg har vi arrangert juridisk kurs og vi har også fått på plass tilbod om datakurs dette året. Vi ønskjer tilbakemeldingar på kurs og innspel på nye typar kurs de ønskjer at vi organiserer. Vi må og sjå på samarbeidspartnarar i forhold til kurs. Kanskje du f. eks. har delteke på nyttige kurs gjennom andre organisasjonar/ institusjonar som du vil anbefale for andre medlemmar i bygdesag foreininga? Gje oss tips. Visittkort: Alle våre medlemsbedrifter har nyleg fått tilsendt visittkort. Desse håpar vi blir godt mottatt og at de brukar dei til å marknadsføre både eiga bedrift og foreininga. Ver venleg å gi beskjed raskt dersom det er feil eller manglar ved korta. Dei opplysningane som vi har lagt inn er dei som er registrert på kvar enkelt medlem i vårt leverandørregister og på nettsida vår. Bransjenormer: Vi har fått mange gode tilbakemeldingar på dei utsende bransjenormene. Dei var tydelegvis etterlengta. Vi tek sikte på å få på plass fleire typar bransjenormer på produkt som ikkje er standardiserte. Vil gjerne har innspel frå dykk på kva type produkt som de treng meir dokumentasjon på og som blir produsert med ulike kvalitetar og selt med same varenamn. Forsikring: Ei forsikringsavtale for våre medlemmar har blitt ein gjengangar. Vi har gjort mange forsøk og ikkje kome i mål med nokon av dei. Siste nytt på dette arbeidsfeltet er at vi prøvar å få til ei avtale gjennom forsikringsselskapet Skogbrand. Dei er i dialog med Landbruksforsikring for å få dei til å ta den delen som går på personforsikring. Skogbrand har ikkje personforsikring i sin portefølje. Vi lovar ingenting om utfallet, men er optimistiske i forhold til å få til eit godt tilbod til våre medlemmar. Ut frå våre ambisjonar håpar vi å kunne presentere eit tilbod på forsikring til årsmøtet i februar 2010. Profileringskle: Vi har no på plass avtale om kjøp av profileringskle. I første omgang har vi plukka ut t-skjorter, collegegensarar, fritidsdress, varmedress og ein arbeidsdress med bukse og jakke. Bedrifta som vi samarbeider med heiter Elias Sandbakk AS. Vi har valt desse kleda ut frå at vi meinar dei har høg kvalitet. Dei er av typen Univern som sikkert mange kjenner til. For å sjå eksakte beskrivingar av kleda kan du gå inn på www.eliassandbakk.no og sjå i katalogen. Ordninga er organisert slik at de bestiller varer direkte med Elias Sandbakk A/S som har vår logo klar til å legge på kleda. Dei sender direkte til dei som bestiller varene og fakturerer ut. Vi har 2 storleikar på logo så langt. Vi har valt å ta logoen svart eller kvit då dette er meir praktisk i forhold til ulike fargar på kleda. Vi håpar tilbodet blir populært og at alle medlemmane våre på denne måten vil vere med å marknadsføre foreininga vår. Det er anledning til å få på logo for eiga bedrift på same kleda om dette er ønskjeleg. Det blir da eit tillegg i pris. Ta kontakt med kontoret dersom du har spørsmål om tilbodet eller med leverandøren om spørsmål vedrørande produkta og bestilling. Foreininga har ein liten provisjon på dette og du støttar dermed foreininga ved å kjøpe kle gjennom denne avtalen. Sjå annonse på kleda lenger bak i bladet. Dyrsku n: Norsk Bygdesagforening hadde eigen stand på Dyrsku n i september. Det er mange år sidan vi sist hadde eigen stand, sjølv om vi har søkt ved fleire høve. Dyrsku n er ein populær møteplass for mange og dei har rett og slett ikkje fått plass til alle som har ønska å ha utstilling. Dyrsku n starta fredag den 11. September og vart avslutta søndag den 13 på ettermiddagen. Vi hadde ei betre plassering på utstillingsplassen vår i år enn tidlegare, men likevel ikkje heilt optimal. Om vi skal delta fleire år må vi arbeide for å få dette heilt perfekt. Den bua vi fekk laga for fleire år tilbake vart pussa opp ein del og brukt på standen. Den er super å ha både for å skape miljø rundt standen, for å ha tak over oss og for å oppbevare ting i. Vi har fått nye medlemmar til organisasjonen vår som vi resultat av at vi deltok på Dyrsku n og vi fekk prata med ein del av våre medlemmar som kom innom. Det er vanskeleg å måle resultat av å delta på slike arrangement, men det er sikkert at det er mange som legg merke til oss, berre ved å gå forbi og lese namnet på organisasjonen vår. Styret i Norsk Bygdesagforening vil gjere ei evaluering av om Norsk Bygdesagforening skal vere representert på Dyrsku n 2010. Årsmøte: Set av datoane den 5. -7. Februar til årsmøtehelg i Bergen. Programmet for helga er ikkje klart enno. Det blir lagt ut på nettsidene våre når det er klart og i neste nummer av Sagbladet. 4 Forum for norske bygdesager

Organisasjonsnytt Tynningsvirke furu, nye muligheter? Troms er som kjent et skogreisningsfylke der bjørka er og vil være det dominerende treslaget. Bjørka er småfallen og til dels krokete, den egner seg til vedproduksjon og flisvirke. Sponplatefabrikken i Sørreisa har frem til nå vært den viktigste avtaker på bjørkevirke, men de siste årene har energiflis tatt over dette markedet. Av Treindustrisenteret i Troms Sagtømmeret hentes stort sett fra den eldre furuskogen. Tømmeret sages på de lokale bygdesagene i forbindelse med mindre lokale oppdrag, der villmarkskledning er et godt produkt. Behovet for tømmer er større en tilgangen. Store planer Det er store planer for ny treindustri i Troms. Sponplateproduksjonen vil trolig bli satt igang igjen så snart byggemarkedet normaliserer seg. Det er også planer om videre utbygging av bioenergi, etablering av bioetanolproduksjon, flis til smelteverk, varmebehandling osv.. Dersom fler av de nye ideene kommer på plass vil behovet for virke øke vesentlig. Det er rom for økt hogst både i bjørkeskogen og i den gamle furuskogen, men kan det hentes nok virke der? Tynningsvirke fra furuskogene kan være med på å fylle gapet mellom behov og forbruk! Det er i alle fall behov for økt tynning i de unge furufeltene, forteller Frode Løwø fra Treindustrisenteret i Troms. Disse furufeltene er et resultat av de store hogstene som ble gjennomført under krigen med de påfølgende svært rike frøårene som ga fine oppslag av ungfuru. Feltene er nå kommet i tynningsalder. Takstene viser at det er behov for tynning av 170-180.000 da furuskog. Tynning av skog er en balansegang mellom økonomi og kvaliteten/ veksten på gjenstående skog. Balansegangen kan bedres dersom en finner gode sluttprodukter for virket. Det aller enkleste vil være å flise heiltrær. Flis er et lavprisprodukt der effektiviteten må være god samtidig som håndtering av heiltrær i tynningsbestand kan være en risikosport. Hvordan går det da med denne balansen, spør Frode Løwø? Tynningskurs og utnyttelse av virke Det er gjennomført et tynningskurs i furuskog for maskinførere i Troms. I etterkant arrangerte Treindustrisenteret i Troms et seminar på Bardufoss der utnyttelse av tynningsvirke stod på programmet. Norsk Bygdesagforening ved Leif Grøndahl ledet seminaret med diskusjon. Stolper i en eller annen variant er svært aktuelle produkt. Her finnes det mange forskjellige markeder, bla husdyrgjerder (sau, storfe, hest og ikke minst ledegjerder for rein) eller pyntegjerder for hager, hus og hytter. Kan småstolper og bakhun brukes til gjerder, spør Leif? For de lengre stolpene er det et lokalt marked for lavostenger og fiskehjell. Eksport av Bangladersj-stolper, er det noe for oss? Alle stolper som skal i jord krever impregnering, i dag er det ingen av de lokale impregneringsverk i drift. Har vi mulighet til å reetablere et av de gamle verkene eller er det riktig å satse på et nytt verk? Må samarbeide Leif hadde med seg materialer fra en nyskåret småtømmerstokk av lokal furu. Materialene hadde forholdsvis store årringer, men kvisten var fast og fin. Materialene hadde rett og slett et nydelig kvistbilde. Er det mulig å sage slikt virke og selge til lokale møbelbedrifter, spør Leif? Dette krever nok et effektivt sagutstyr, men det aller viktigste er nok tørkingen. En kan regne med at virket inneholder mye ungdomsved som sveller, krymper og vrir seg mer enn eldre ved. Leif understreker at en må gjøre tørkingen riktig og at hele tørkeprosessen må gjøres på sagbruket. Materialene må tørkes ned til de nederste kravene møbelindustrien setter, dvs ned til minst 10%. Virket må så pakkes i plast slik at det ikke trekker til seg fuktighet fra omgivelsene, samtidig som det må lagres og transporteres på en ordentlig måte. Dette vil redusere faren for reklamasjoner og møbelindustrien vil kunne være trygge på hva de kjøper. Leveringsdyktighet er også viktig for denne industrien. Leif avslutter med at mulighetene er her, men bedriftene må ta dem og helst samarbeide slik at de totalt sett blir sterkere. Leif var også på bedriftsbesøk hos Lamo Sagbruket og Bardu Tre. Bildet viser Leif og Arnold Øverås, de teller tenner på sagbladet, og kommer til at det vil være en fordel å gå over til sagblad med flere tenner, da blir overflaten finere. (Foto: Frode Løwø) www.sag.no 5

Medlemsbedriften Vidar Andre Heier Med Pezzolato mobilsag og ei Husqvarna med sverd på 1,35 m driv Vidar Andre Heier eiga verksemd i Balestrand. Furu til restaurering er det viktigaste materialet han skjer, i tillegg til lauvtrevirke frå dei rike, lokale førekomstane. Tekst: Gunnhild Sindre Foto: Gunnhild Sindre og privat Det er frodig ved Sognefjorden. Lauvtre i flotte haustfargar strekkjer seg frå fjøra til langt oppover liene, omkransa av store skogteigar med barskog. - Eg kjøper alt virke lokalt, fortel Vidar Andre Heier, innflytta østfolding med mobilsag. - Her er ein fantastisk tilgang på godt tømmer. Hittil har eg ikkje vore ut GODT, LOKALT VIRKE: - Det finst ein del storvaksen, godt utala (utmalma) furu i området, fortel Vidar Andre Heier, som kjøper alt sitt virke innan kommunegrensene i Balestrand. om kommunegrensene ein einaste gong for å få tak i virke. Her finst alt eg treng av furu, og ikkje minst det eineståande utvalet når det gjeld lauvtre. Eik, ask, bjørk og osp og slike dimensjonar! Eg tok ei eik i nabotunet, ho var 1m og 10 i botnen, seier han entusiastisk. Store dimensjonar Vidar Andre Heier var utdanna elektrikar, men vart nøydd til å skifte beite då han som 20-åring måtte operere begge knea på grunn av slitasjeskade. Og beiteskifte vart det, ikkje berre yrkesmessig, men også geografisk. Frå Østfold til Sogn og Fjordane, nærare bestemt grøderike Balestrand. Her fekk han for 15 år sidan jobb som vaktmeister på den gamle futegarden Askelund. Den gongen eigde Indremisjonen staden. Sidan vart anlegget selt til noverande eigarar, som driv det som overnattings- og serveringsbedrift. PÅ BANDSAG: Dette skal bli opplenger til det gamle stabburet. Fyrst skorne på bandsag, så tilhogne med laftebile. Vidar Andre byrja å jobbe hos ein byggmeister, og samstundes dukka tanken om mobilsag opp. - Det var far min som eigentleg kom med ideen, fortel han. Og idé vart fort til realitet. Ei Pezzolato 800 kom til bygds i 1997. Heier baserte seg på leigesaging, og flytta den fyrste tida saga rundt i bygda. Seinare 6 Forum for norske bygdesager

Medlemsbedriften har han leigd seg ei sagtomt på 2,5 da, og vonar å kunne utvide plassen litt etter kvart. På nabotomta held Jørgen Hundseth til, skogsjef i Høyanger og Balestrand. - Vi samarbeider godt. Eg sagar ein del for han, og kan samstundes spørje han til råds om saker og ting. Det er godt å ha nokon å lufte ting med, når ein driv åleine, seier Vidar Andre. I tillegg til mobilsaga, har investeringane i enkeltpersonfirmaet vore til traktor og snikkarverkstad, dessutan til ein Chevrolet pickup som var høveleg til flytting av saga. Nyleg har han også kjøpt seg tømmerhengar, for å kunne ta ut virke sjølv. Lafteutstyr og motorsager høyrer også med, mellom anna i Husqvarna 22 kubikk med sverd på 1,35 m. Vidar Andre Heier handlar så godt som alltid lokalt, men her måtte han ut om kommunegrensene. Anton s Timber var firmaet som kunne skaffe gigantsverdet. - Eg nyttar motorsaga til å splitte det som har for store dimensjonar til å skjerast på mobilsaga. I høve til restaurering passar dette veldig godt. Eventuelt behov for finjustering ordnar eg med mobilsaga etterpå, så det blir heilt på millimeteren, seier Vidar Andre, og viser korleis han monterer ein stige på toppen av stokken for å nytte denne til støtte for motorsaga med det lange sverdet. På denne måten har han mellom anna skore langbord av svært solide dimensjonar, noko som til dømes har vorte svært populært ved ein del serveringsstader. Materialkunnskap Så langt har 2009 vore det beste året hittil med mobilsaga. Drygt 200 m 3 har det vorte på leigesaging. For det meste bygningsmateriale, vanleg standard til reparasjon og kledning, dessutan ein del til grindbygg og laft. Eige firma har han drive sidan 1988, den gongen starta det som enkeltpersonføretak innan skogsdrift og jordbruk. No er hovudtyngda av arbeidet tømrararbeid med restaurering og reparasjonar. Dess eldre hus, dess kjekkare, meiner Vidar Andre. Då er det rimeleg å tru at han har det bra kjekt på det prosjektet han held på med den dagen vi er innom. MOBILSAG: Ei Pezzolato 800 kom til bygds i 1997. I tillegg til skjering av material til eige tømrararbeid, tek Heier på seg leigesaging. 2009 har vore det beste året for leigesaging så langt. No er han nemleg tilbake på futegarden Askelund, der stabburet frå 1790-talet no skal restaurerast og fredast. Restaureringsarbeidet er det Vidar Andre Heier som står for. - Sjå på denne, seier han, og viser ei solid, storvaksen furu som ligg ved stabburet. - Slik furu finst det ein del av her. Denne er rundt 100 år, tenkjer eg, og godt utala (utmalma). Høver ypparleg til nye stabbar, seier han, og peikar på stabbane på den gamle bygningen. - Nokre av stabbane vart skifta ut på 90-talet. Til venstre der ser du ein av dei. Då vart det nytta furu som ikkje var godt utala, og resultatet ser du snart vekkrotna. Til høgre ser du ein av dei opprinnelege stabbane, godt utala, og like god. Det handlar om materialkunnskap, seier Vidar Andre. Faginstans for lauvtrevirke Vidar Andre Heier er ikkje berre oppteken av furukvalitet. Lauvtre er også eit satsingsområde. - Eg er med i Tretema, eit samarbeidsprosjekt mellom fire verksemder, alle i Balestrand, fortel han. SAGTOMTA: Vidar Andre Heier har i dag leigd ei sagtomt på 2,5 da, der han har mobilsaga. Ingenting å seie på utsikta! Forretningsideen bak Tretema er å kunne vere ein faginstans når det gjeld lauvtrevirke. - Vi skal vere ein kunnskapsbase for bruk av lauvtrevirke på Vestlandet. Mellom anna held vi kurs for ei heil klasse ved Bergen Arkitektskole (BAS) kvar haust, fortel Heier. www.sag.no 7

Medlemsbedriften Vidar Andre Heier På Kvamsøy har Tretema bygd eit stort grindbygg av materiala eik, ask, osp og bjørk. Dette vert nytta i undervisninga, i tillegg til å fungere som lager for lauvtrevirke. Arkitektstudentane får innføring i gamle byggjeteknikkar, orientering om materialet og kva det vart brukt til. Tretema utfører også utprøving og testing av dei ulike tekniske eigenskapane for dei forskjellige lauvtreslaga i undervisninga. Samarbeid er såleis noko Vidar Andre Heier har stor tru på i bransjen. Slik sett meiner han også at bygdesagforeninga vert ein viktig faktor for dei som driv for seg sjølv med slike mindre verksemder. - Det er ikkje behov for at vi alle skal finne opp krutet sjølve. Det er av stor verdi å ha ein stad der ein kan hente informasjon, eit fagmiljø der ein kan utveksle erfaringar og kunnskap. Eit slags felles skjebne, felles trøyst, seier han, og legg til: - Når du driv åleine, slik som eg, så blir det vanskeleg å få tid til å vere med på desse fagturane foreninga arrangerer. Men ein gong skal eg få vore med på tur, eg og! Merkar ikkje finanskrisa - Kva tur du er den største utfordringa i bransjen generelt i desse tider? - I følgje rettleiaren frå fylkesmannen klarer ein ikkje å skaffe nok tømrarar som har interesse for og kunnskap til å restaurere dei freda bygningane. Dette vert ei stor Ledende leverandør av sagbruksmaskiner! STIGE OG LANGT SVERD: Husqvarna-saga med sverd på 1.35 m vert nytta til å splitte virke som er for grovt til å skjerast på mobilsaga. Stigen vert nytta som støtte for motorsaga. utfordring, på same måten som det vert ei utfordring å skaffe nok virke. Berre her omkring er det massevis av gamle hus og setrar som i løpet av få år vil trenge restaurering, seier Heier. Sjølve finanskrisa har mobilsageigaren i Balestrand så langt merka lite til. - Det er vel snarare tvert om, seier han. - Eg trur eg er veldig heldig med plassen eg valde å busetje meg på. Det skal nok fleire enn éi finanskrise til for å vippe sindige, stødige sogningar av pinnen! Telf. 62 82 15 55 Fax. 62 82 15 50 e-post: info@se-saws.no www.se-saws.no Kjører egne sliperuter Han angrar ikkje eitt sekund på at han valde sag- og restaureringsbransjen, framfor å halde fram i sitt tidlegare yrke: - Eg har eit spennande yrke, og veldig samansette og varierte arbeidsdagar. Heilt suverent. Eg driv ikkje og slit ut deler av kroppen, slik eg gjorde før. No er eg heller jamt trøytt! seier Vidar Andre Heier fornøgd. Teroteknisk Service AS Telefon 62 57 46 00 Telefaks 62 58 25 59 Sagtomta, 2337 Tangen www.teroteknisk.no 8 Forum for norske bygdesager

Annonser www.sag.no www.sag.no 9

Sagbladet Studietur til Gudbrandsdalen Otta Sag og Høvleri AS Otta Sag og Høvleri AS er ei solid hjørnesteinsbedrift med 37 tilsette. Mange av desse har vore i verksemda i over 20 år, fortalde driftssjef Dag Aasheim. Han viste medlemmane frå Norsk Bygdesagforening rundt på anlegget. Tekst og foto: Gunnhild Sindre og Inger-Marie Svingeset Då verksemda starta i 1942, gjekk deler av produksjonen på å lage sviller for NSB. Frå tidleg på 50-talet vart verksemda flytta ut på øya, der det vart driven eigen skurlastproduksjon. Foredling av materiala skjedde på Fåvang Sag. Eiga vidareforedling kom på plass på 60-talet med høvel og barkemaskin. I perioden 1970 til 1980 vart m.a. gullhøne montert, og saga ombygd. Nytt høvleri og administrasjonsbygg kom også til, og fram til i dag har det vore omfattande omgygging av sag, kombiverk, høvleri og målestasjon for tømmer, impregneringsanlegg og to trelasttørker. Ei tid var saga reint furubruk, i dag vert det skore rundt 45.000 kbm furu og rundt 10.000 kbm gran. Verksemda kjøper for rundt 20 mill kr i trelast, og for tida er høvleriet OPERATØRBUA: Interesserte sagfolk får orientering om sagprosessen frå operatørbua, medan sagmeister fylgjer intenst med på kontrollskjermane. Bak f.v. driftssjef Dag Aasheim, Alf Steinhovden, Per Arne Jostad, Otto Ullevålseter, Olav Skaret, Inger-Marie Svingeset, Jostein Ljones og Geir Håvar Ingdal. Framme: Sagmeister Hans Amund Sveine. såleis større en sagbruket. Norsk Bygdesagforening sine medlemmar gjekk ein rundtur på saga, med start i Norsk Tømmermåling sine lokale. Tømmerinntaket ved Otta Sag er eitt av dei mest moderne i landet. Alt utstyret er basert på datateknologi, og vert styrt av tømmermålar inne i kontrollrommet. Alt tømmer som kjem inn vert målt fortløpande, slik at så å seie alt tømmer som ein kunne sjå ute på tomta var målt. Otta Sag og Høvleri skjer usortert tømmer i dimensjonane 12 50 cm. - Dette er den fyrste bandsaggruppa som taklar usortert virke. Sagblada flyttar seg heile tida, forklarte Aasheim. - Stokken blir scanna i ei tredimensjonal måleramme, og så prøver maskina å finne rett kombinasjon etter innlagde kriterium. Prosessen går svært raskt. Sjølve saga vert overvaka av berre ein person. I operatørbua inne på saga sit Hans Amund Sveine, sagmeister (son av Ola Sveine), med ansvar for å fylgje med på at alt går rett føre seg på saga. Via seks skjermar overvakar han prosessen. Sagmeisteren, som har fagbrev som trelastarbeidar, er godt trena. - Han høyrer med ein gong om det vert ein annan lyd i anlegget, til dømes om det er eit sagblad som har blitt skadd av ein stein, forsikra driftssjef Dag Aasheim. Otta Sag og Høvleri AS har fleire trelasttørker, to av desse vert drivne med biovarme. - Kor mykje sparer de ved å fyre tørkene med biovarme? - Det kan eg ikkje talfeste nøyaktig. Men vi betaler noko mindre for energien enn vi ville gjort med el-kraft. I tillegg får vi levert flis som tidlegare hadde ein svært låg pris på marknaden, seier Dag Aasheim. SAGPROSESSEN: Otta Sag og Høvleri AS skjer usortert tømmer i dimensjonane 12-50 cm. Otta Sag og Høvleri AS har 6 tørkekammer: 2 stk à 40m 3, 2 stk à 50m 3 og 2 stk à 100m 3. - Alle er konvensjonelle tørker. Dei fire minste vart ombygde fra kondensasjonstørker då vi byrja å fyre med biovarme, fortalde Aasheim. 10 Forum for norske bygdesager

Sagbladet Otta BioVarme AS Biovarmeanlegget i tilknyting til Otta Sag og Høvleri vart påbyrja i 2006, og gjekk sitt fyrste halvår med prøvedrift i 2007. Anlegget vert fyrt med flis frå sagdrifta. Tekst og foto: Gunnhild Sindre og Inger-Marie Svingeset Otta BioVarme er eit aksjeselskap der Eidefoss eig 80% av aksjane og Otta Sag og Høvleri 20%. Det er Otta Sag og Høvleri som står for dagleg drift og ettersyn, fortel Willy Storødegård, som er saga sin drifts- og vedlilkehaldsansvarlege ved anlegget. Flissiloen ved bioabrenselanlegget tek 300-400 kbm, og forbruket når anlegget går for fullt er 70-80 kbm flis pr. dag. Flisa skal ha eit høveleg fuktinnhald mellom 30 og 60%. Anlegget blir drive med flis frå Otta Sag og Høvleri. - Må vi til å kjøpe flis frå andre stader, vil det ikkje bli lønsamt, seier Storødegård. Flisa vert køyrt gjennom ei kvern, og flishaugen inneheld oppmalen flis frå sagbruket, kapp frå høvleriet m.m. Granbork går også til biovarmeanlegget. Den oppmalne flisa treng ikkje fortørkast, ettersom omnen har ei tørkesone. Inntil i haust har biovarmeanlegget hatt ni kundar, mellom andre skule, idrettshall, kulturhus, kunstgrasbane, kjøpesenter og dessutan drive to trelasttørker ved Otta Sag og Høvleri AS. I haust vert sju nye kundar kobla på anlegget. - Kapasiteten vil då vere på 13-14 GWh. Skal det utvidast ytterlegere, må vi inn med ein ekstra kjele, seier Dag Aasheim, driftssjef ved Otta Sag og Høvleri AS. Dette er godt mogeleg ein gong i framtida, ettersom anlegget er førebudd til ei slik utviding. Nettutbygginga er det Otta BioVarme AS som står for. Totale investeringar til fyrste byggjetrinn ved anlegget var 23,5 millionar. Av dette var lån og eigenkaptial 18,5 millionar. Anlegget fekk INNMATING: Frå flisbingen med stongmatar i botnen, der flisa blir dregen med og mata inn i flisfyringsanlegget. Flisa skal vere relativt rå, frå 30-60% fuktigheit. FLISHAUGEN: Godt humør ved flishaugen til Otta BioVarme AS. Frå venstre Willy Storødegård, Truls Bjerkerud, Asbjørn Roheim, Per Arne Jostad, Johan Anseth, Otto Ullevålseter, Harald Mo Birkenes, Jostein Ljones og Thor Rusten. m.a. tilskot frå Enova. Varmeteknikk sto for rørarbeid og kundesentralar, medan Järnforsen Energisystem leverte komplett flisfyringsanlegg. - Det er viktig med seriøse leverandrørar, dette har vore uvurderleg for drifta i starten, seier Willy Storødegård. Energisentralen ved anlegget inneheld, i tillegg til den flisfyrte kjelen, også ein oljekjel til bruk i topperiodane og som reserve, og ein el-kjele til bruk om sommaren, når anlegget elles er stengt. Den flisfyrte kjelen har ein kapasitet på 3000 kw (3 MW), det same har oljekjelen. El-kjelen har ein kapasitet på 450 kw. Totalt vart det i 2008 produsert 10.440.000 kwh. Nærare 95% av dette var bioenergi, resten var fordelt på oljekjelen (4%) og el-kjelen (vel 1%). Avtalane med kundane vert justerte årleg. - Vi følgjer kraftprisen elles, med unntak for store hopp. Der er det lagt inn eit tak, seier Storødegård. Brenselkvaliteten har alt å seie for god og jamn drift, understrekar Storødegård. Anlegget hadde i fjor eit tjuetals mindre stopp i flisanlegget, dei fleste på grunn av framandlekamar eller store fragment som stansa innmatinga av brensel. Men ingen av desse stoppa har ført til kutt i leveranse til kundane, i og med at oljeeller el-kjelen tek over dersom det blir driftsstopp i flisfyringsanlegget. www.sag.no 11

Sagbladet Studietur til Gudbrandsdalen Sjoa laft og restaurering Med stor laftehall og eiga visningshytte har verksemda på Sjoa satsa offensivt på hytte- og husmarknaden. Tekst og foto: Gunnhild Sindre / Inger-Marie Svingeset Vi satsar primært på nybygg. Det er der pengane ligg. Restaurering tek vi dersom vi ikkje har andre prosjekt, sa grunnleggjar Jon Aamodt ved lafteverksemda på Sjoa, då han tok imot medlemmane av Norsk Bygdesagforening under studieturen i Gudbrandsdalen. Berre nokre hundre meter frå E6 finn du laftehall, lager og visningshytte for Sjoa laft og restaurering. Her er medlemmer av Norsk Bygdesagforening hjarteleg velkomne innom, om dei har interesse av det, forsikra grunnleggjaren. God laft I den nyreiste laftehallen kan det laftast hytter og hus på opptil 400 kvm. Alle unike: Sjoa laft og restaurering har ingen standardmodular eller ferdige teikningar. - Tanken er at alt skal verte tilpassa kunden. Vi har til no lafta mellom 40 og 50 bygningar, og ingen av dei er like, fortalde Jon Aamodt. Verksemda produserer i dag rundt 5-6.000- løpemeter i året, og har seks laftarar i arbeid, i tillegg til dagleg leiar og marknadssjef. Og her var mykje godt arbeid å sjå. - Dette er skikkeleg godt laft! var ein kommentar som fall fleire gongar medan bygdesagfolket var på synfaring i den store hallen. Største investeringa på maskinsida er kransystemet til laftehallen. - Elles har vi tradisjonelle reiskapar som kjedesag, laftebiler, elektriske høvlar og mosefarfres, pluss ein del anna, forklarte Aamodt. Nokre eigenutvikla reiskapar har dei også, til dømes er skrustikkene som stokkane vert sette fast i produsert hos ein lokal smed. UTPRØVING: Gudmunn Flatin t.v. og Finn Pedersen i ivrig testing av lafteutstyr. I VISNINGSHYTTA: Leif Grøndahl, Jon Aamodt, Jostein Ljones, Truls Bjerkerud, Per Arne Jostad, Torgeir Søfferud og Thor Rusten. Nâssjô svenske kvalitets sagblader Alle typer sagblader, kapp og kløv m/stellite og HM. Vedkapp. Service og sliping av sagblader, fresere, kuttere, kniver og stål. Ove Ødegård AS, P.b. 40, Bekkevn. 202, Vear Industriomr., 3108 Vear (Tønsberg) Tlf: 33 36 51 56 - Fax: 33 36 59 91 12 Forum for norske bygdesager

Sagbladet servering. Matsalen i seg sjølv er på 140 kvm, utan delingsvegger. Visningshytte Då medlemmane av Norsk Bygdesagforening besøkte verksemda, var det ei kort kaffiøkt i den nybygde visningshytta, som står på tomta. Dette er eit anna døme på offensiv marknadsføring. - Visningshytta har vore ei stor investering, ganske uvanleg for mindre firma, slike som oss. Vi har samarbeida med våre leverandørar om hytta, og har tru på prosjektet, sa Jon Aamodt. Visningshytta skal vere innreia slik at potensielle kundar kan låne hytta til overnatting. Slik kan dei få gjere seg verkeleg kjende med produktet, på ein heilt annan måte enn ved å sjå ei hytte på eit fotografi eller ei teikning. GODT HANDLAG: Gudmunn Flatin, Jon Arne Eikeland, Leif Grøndahl og Truls Bjerkerud fylgjer interessert med på handlaget til laftar Øyvind Johnsgard. Kvalitet frå bygdesager Tilgangen på godt råstoff har tidlegare vore noko variabel, fortalde Aamodt. - Det har vore vanskeleg å få den kvaliteten vi ynskjer. No kjøper vi gjennom to-tre sagbruk, og er svært godt nøgde. Bygdesagene verkar å ha den kompetansen som skal til for å kunne levere det virket vi treng. Særleg i høve til kvalitetskrav og normer. dette delvis skuldast at verksemda har blitt meir synlege gjennom medieprofileringa, og også at ein no byrjar å sjå effekten av tidlegare prosjekt og referansar. For Sjoa laft og restaurering har hatt fleire store lafteprosjekt sidan etableringa i 2003. Mellom anna står verksemda bak leiren til Sjoa Rafting, eit imponerande anlegg for overnatting og - Og ambisjonane framover? - Kapasitetsmessig er det vel å auke til 8-10.000 løpemeter pr. år. Elles er det ein flaskehals for oss at vi ikkje utnyttar lokale og produksjonsutstyr godt nok. Så vi vurderer om vi kan få til ei ordning med 2 skift. Dette er avhengig av at vi oppnår ein auke i ordretilgangen. Så langt har det handla om oppbygging av produksjonslokale og lagerplass. No frå årsskiftet får vi vårt fyrste, skikkelege produksjonsår. Så får vi sjå! Sjoa Laft og Restaurering har vore både offensive og kreative for å skaffe seg nye kundar. Marknadssjef Martin Nilsen kunne fortelje om PR-stuntet verksemda gjorde, då finanskrisa byrja å innta marknaden. - Vi tenkte at det kunne vere greitt å gjere seg litt kjende. Så vi tok kontakt med NTB (Norsk Telegrambyrå). Dette gav god utteljing: 9 artiklar i avis og 24 på nettaviser! Han kunne også fortelje at marknadsoffensiven førte til fleire konkrete jobbprosjekt, mellom anna eit laftahus, spesialtilpassa for ein funksjonshemma brukar. No er ordretilgangen seksdobla i høve til same tid i fjor. Jon Aamodt trur HALLEN: Frå laftehallen til Sjoa laft og restaurering. Her kan det laftast hus/ hytter på opp til 400kvm. www.sag.no 13

Bygningshistorisk park, Dovre. Sagbladet Studietur - Bildeglimt Nina Berge Rudi, vertskap på Rudi Gard. Sjoa laft og restaurering. Middag på Rudi Gard. Rømegraut på Budsjord Gard. Genser til advokat Linløkken. Otta BioVarme AS. Otta Sag og Høvleri AS. 14 Forum for norske bygdesager

Sagbladet Furu i fri utfalding Dei vil vere skapande og fornyande, men samstundes jobbe tett opp mot dei som sit med erfaring og kompetanse på tre, Elisabeth og Birgitte Bjørge. Unge designarar som har fått stor merksemd for sitt arbeid med furu i fri utfalding. Tekst: Gunnhild Sindre På 70-80-talet hadde vi overbrukt furua. Ikkje rart folk blir leie om alle møblar, golv, vegger og tak har same uttrykket. No handlar det meir om å finne ein balansegang, seier Elisabeth og Birgitte, som saman med andre, unge designarar har sett nytt lys på bruken av furu i møblar, lampar og interiør. Sjølve har Elisabeth og Birgitte stor tru på bruken av tre i moderne design. Tre i seg sjølv er eit godt materiale å jobbe med. Det er formbart, mjukt og har dessutan uendeleg med mogelegheiter til å etterbehandle, noko som igjen er med og skapar eit spennande uttrykk. Og ikkje minst har vi treindustrien nær, og nok av tre, seier dei. Dei to søstrene, busette i Oslo, har fått låne utstyr og verkstad hos møbelsnikkar Leif Engnes på Sande. Han er utruleg dyktig, og vi er veldig takknemlege. Vi ynskjer å halde fram med å bruke profesjonelle fagfolk til å utvikle presise prototypar, og samtidig lære mest mogeleg av dei, seier Elisasbeth Bjørge. Kreative søstre: Elisabeth og Birgitte Bjørge har vekt merksemd med sin kreative bruk av furu i moderne møbeldesign. Heile treet Under Designers Saturday, den årlege storhendinga for kreativitet og nyskaping i hovudstaden, hadde søstrene si første utstilling med produkt dei hadde laga saman. Utstillinga førte til mykje merksemd omkring deira kreative bruk av tre, seinast i september med stort oppslag i Magasinet i Dagbladet. Furu har heile tida stått i fokus. På seinsommaren var dei på workshopen Furu hælvetica i Trysil, der målet var å utvikle og tenkje ut nye måtar å bruke denne tresorten på. Saman har dei utvikla ein lys- og møbelkolleksjon i furu, der dei har nytta det tradisjonelle i kontrast med eit meir moderne uttrykk. Vi har også vore opptekne av å ta i bruk heile treet. Sjå om noko var gløymt. Slik kom også sagflis inn i biletet, seier dei, og fortel om ein lampekolleksjon og ein lysinstallasjon laga av knust glas, fiberoptiske lysrør og sagflis. det naturleg å dra ut i verda og utvikle dei kreative evnene. Elisabeth har master i interiørarkitektur frå Milano, medan Birgitte har bachelorgrad frå Glasgow School of Art. Etter år med utdanning og jobb i England, Italia, Spania, Wales, U.S.A og Skottland hadde dei lyst til å fronte dei nordiske tradisjonane og den nordiske marknaden. Ja, vi er litt stolte av å vere norske! Då vi vende tilbake til Norge ønskte vi å kome nærare naturen vi er omringa av, jobbe nærare sjølve materialet og røtene våre. Det å jobbe med tre, eit levande materiale, er mykje meir spennande og utfordrande enn til dømes krom og stål. I utlandet såg vi at tre er eit mykje meir unikt og ettertrakta materiale enn det vi i Norge gjerne trur, seier dei to kreative søstrene. Elisabeth i samtale med møbelsnikkar Leif Engnes, som har bidrege med både verkstad og fagkunnskap til dei unge designarane. Fronte nordiske tradisjonar Dei to søstrene har hittil selt mest som kunst, medan dei er i etableringsfasen i møbelutviklinga. Kundegruppa har hovudsakleg vore yngre vaksne, frå 25 år og oppover. Elisabeth og Birgitte er fødde og oppvaksne på Ellingsøy utanfor Ålesund, og viste tidleg interesse for kreative fag. Etter kvart vart Furu i fri utfalding: Gull bord med grafikk. www.sag.no 15

Annonse www.sag.no 16 Forum for norske bygdesager

Annonser www.sag.no Prøv oss når det gjelder Fuktmålere Rundkuttere, profilkuttere Rillestål, rundkutterstål Laserlys Strammeverktøy Binol smøre/renseolje Titac plaststifter, stiftemaskiner Barkriverstål Huggerkniver og barkriverstål Tømmerkritt Stempel, fargeruller m.m Kjedekappsager Dessuten nye og brukte maskiner for sagbruk og høvleri. Hegdal Næringspark, 3261 Larvik Tlf. 33 16 56 50 Fax 33 16 56 60 e-post info@fonhus.no www.fonhus.no Gode og effektive sagmaskiner Sirkelsager Utrustning for sirkelsager Kantverk Slipemaskiner Saglinjer Kapsager KARA har produsert smasagbruk siden 1918 Kallion Konepaja Oy www.karasaw.com KJØSNES MASKIN Arn Olav Kjøsnes 7580 SELBU, Tlf. 915 97357 www.k-maskin.no SAGTEKNIKK Ing. Carl H. Svensen 3425 REISTAD, Tlf. 952 37460 www.sagteknikk.no Vi leverer tømmersagblader og verktøy av beste kvalitet Rillestål Not og fjær Høvleverktøy Kutterstål Borer Vendeskjær Båndsagblad service, sliping og reparasjon LIEDS Verktøy AS Postboks 8040 6022 Ålesund Telefon: 70 17 28 00 Fax: 70 17 28 01 E-post: post@lieds.no www.sag.no 17

Annonser www.sag.no Lei av dårlig tørking? Vi kan trelasttørking! IM Kondensasjonstørker Kondensasjonstørker Vacumtørker Vi har både nytt og brukt tørkerutstyr Fuktighetsmålere - flere modeller INMARK AS Boks 17, 3163 Borgheim Tlf: 333 82000-900 82004 e-post: e-post@inmark.no Se vår hjemmeside: www.inmark.no 18 Forum for norske bygdesager

Annonse www.sag.no www.sag.no 19