1 Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøørretførende vassdrag Nærings- og Fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep, 0032 Oslo Postadresse: Postboks 9354 Grønland N-0135 Oslo Kontoradresse: Hollendergata 5, Oslo Telefon: 22054870/ 45021637 E-post: post@lakseelver.no Org nr: 971281693 Bankgiro: 8101 05 37886 Internett: www.lakseelver.no deres ref; 17/2414-1 vår ref; 29/2017 Oslo; 27.06.2017 Høringssvar fra Norske Lakseelver vedrørende diverse forslag til endringer i forbindelse med implementering av nytt system for kapasitetsjusteringer i havbruksnæringen Vi viser til høringsbrev og foreslåtte forskriftsendringer. Samtidig som vi kan se behovet for endringer/presiseringer, mener vi dette behovet har oppstått som et resultat av at man har justert på det opprinnelige trafikklyssystemet gjennom unntaks- og fleksibilitetsordninger. Dette har resultert i at det nye forvaltningssystemet for forutsigbar og bærekraftig vekst (jfr. St. mld 16) synes stadig mindre forutsigbart. Dette skaper en grunnleggende tvil om veksten vil bli bærekraftig. Norske Lakseelver ber derfor om at forslagene trekkes. Sammenheng mellom kapasitet, produksjon og miljøeffekt Stortingets og regjeringens vedtak er at oppdrettsvekst under det nye systemet kun skal komme der miljøsituasjonen tillater det, og at produksjonen skal reduseres der lakselusas effekt på vill laksefisk er uakseptabel. Tiltakene er bestemt å være kapasitetsendringer. Hele systemet hviler på en forutsetning om at det er en sammenheng mellom produksjonsvolum og miljøavtrykk (lakselusas effekt på vill laksefisk). Tiltakene er altså ment å skulle påvirke faktisk produksjon og faktisk miljøavtrykk. Dette er også spesifikt sagt flere ganger av Stortinget. Bl.a. i innst. 361: Komiteen merker seg at regjeringen legger opp til et «trafikklys»-system der risiko for blant vill laksefisk skal indikere om det er rom for vekst, frys eller nedtrekk i produksjonen. Uten en mulighet til å evaluere effekten av tiltakene (vekst, frys, reduksjon) blir hele systemet meningsløst. For hva gjør man i et område som har fått 6 % kapasitetsvekst, men som øker produksjonen med 10 % gjennom fleksibilitetsordninger og unntak? Eller områder som får frysvedtak men som reduserer produksjonen med 5 % grunnet flytting? Uansett om miljøproblemene reduseres eller øker i slike områder blir det umulig å si om det er på tross av eller på grunn av selve tiltaket. Oppdrettsindustriens advokater kommer ikke til å sitte stille dersom regjeringen ikke kan dokumentere noen effekt av frys eller kapasitetsnedtak. Ethvert vedtak om kapasitetsnedtak av miljøhensyn kommer til å bli påklaget med bakgrunn i av det ikke er noen påviselig sammenheng mellom miljøpåvirkning, tiltak og positiv miljøeffekt. Som påpekt i tidligere høringsnotater fra departementet selv, og i høringssvar fra ulike
2 instanser vil fleksibilitet og unntak kunne undergrave hele intensjonen med trafikklyssystemet. Et system Norske Lakseelver for øvrig har støttet helhjertet i dets opprinnelige form. Behov for konsekvensutredning Det foreligger nå en førstegangs miljøevaluering av alle områder, og disse har fått sin foreløpige farge. Før trafikklyssystemet implementeres må departementet bestille en uavhengig konsekvensutredning for å sannsynliggjøre hvilken produksjonseffekt den foreløpige fargeleggingen vil gi. Dette basert på konsesjonsantall i de enkelte områder, allerede vedtatte fleksibilitetsordninger samt sannsynlig utfall av unntaksbestemmelser (basert på empiri). Først når en slik konsekvensutredning foreligger vil det bli mulig å ta stilling til nye fleksibilitetsordninger. Alternativ til konsekvensutredning Velger departementet å gå videre med forslaget og implementeringen uten en forutgående konsekvensutredning, mener vi forutsetningen om miljøtilpasset vekst og reduksjon må reflekteres i produksjonsområdeforskriften. Vi foreslår en overordnet paragraf der det spesifiseres at fleksibilitetsutnyttelse totalt sett ikke skal gi produksjonsøkning i områder med gul eller rød miljøstatus, eller produksjonsvekst utover 6 % i områder med grønn miljøstatus. Dette er for øvrig i tråd med Både Mattilsynets og Fiskeridirektoratets anbefalinger fra høringen ett år tilbake i tid. Da sa Mattilsynet at fleksibiliteten bare bør kunne brukes inn i områder hvor miljøtilstanden er akseptabel, mens Fiskeridirektoratet brukte ordlyden Fleksibilitet må bare kunne tillates benyttet slik at merkapasitet utnyttes i produksjonsområder hvor vekst er tilbudt. Telling av lus og håndtering av falske positive og negative resultat Med forslaget om å tillate tre lusetellinger mellom 0,1 og 0,17, eller én telling over 0,17 før man regner det sanne lusetallet som > 0,1 har departementet rotet seg unødig inn i et problem. For de første gjelder Veterinærinstituttets beregninger kun ved ett bestemt fiskeantall i merda, og ett bestemt prøveuttak (20 fisk). Det er nemlig av stor betydning om populasjonsstørrelsen er 1000, 50.000 eller 200.000 fisk i merda. Det er også av stor betydning om man teller 20 eller 100 fisk ved lusetelling. Dette er ikke nevnt i høringsnotatet. For det andre, og aller viktigst, er Veterinærinstituttets råd basert på forutsetningen om av man teller et tilfeldig og representativt utvalg av fisken i merda. Veterinærinstituttet må selvfølgelig ha dette som utgangspunkt, men både Veterinærinstituttet, Mattilsynet og svært mange feltveterinærer og fiskehelsebiologer vet at det aller største problemet er at man ikke teller et tilfeldig og representativt utvalg. Når man vet hvilke verdier som står på spill for oppdrettere om man teller den ene fisken med mange synlige lus slik at lusegrensen totalt passeres, skal det sterk rygg til å ikke telle lus på fisken ved siden av isteden. Nettopp av denne grunn snakkes det om behovet for uavhengige telleteam. Vi foreslår derfor: 1. Fastsatt grense på 0,1 er ufravikelig (NB! vårt primære forslag er at det ikke gis unntak for annet enn nullutslipp av lus). 2. Det innføres påbud om bruk av uavhengige telleteam
3 3. Det er telleteamets ansvar å avdekke den sanne lusetettheten på fisken, med en sannsynlighet på 90 %. Telleteamet må sørge for tilfeldig og representativt utvalg samt tilpasning av uttaksstørrelsen (antall fisk som skal telles) til lusetetthet og totalt fiskeantall. 90 % er under det som vanligvis kreves ved vitenskapelige analyser, men dette er tross alt en overvåkning og da kan man klare seg godt med en p-verdi på 90 % slik at hver telling blir noe mindre ressurskrevende. Resultatet er at talt lusebelastning = reell lusebelastning, hvilket selvfølgelig er det eneste rette. Forøvrig vil vi påpeke absurditeten i foreslåtte 12. I et system der vekst skal styres av miljøstatus foreslås en egen paragraf om tilbud om kapasitetsvekst uavhengig av miljøstatus. Vi gjentar derfor fra tidligere, vårt syn om at unntak kun skal gis til dem som kan dokumentere at produksjonen ikke påvirker de til enhver tid gjeldende miljøindikatorene. Konklusjon Det har ikke vært tildelt generell kapasitetsvekst siden 2010, og etter at uutnyttet kapasitet ble tatt i bruk har det ikke vært produksjonsøkning siden 2012. Til tross for dette har vi sett en forverring av lakselusproblemet: Det har stedvis blitt mer lus på oppdrettsfisken, og lusa har igjen blitt en helseutfordring for oppdrettslaksen selv. Det har blitt økt behov for behandling, samtidig som laksen har blitt et husdyr som ikke tåler nødvendig håndtering i forbindelse med lusebehandling. Dette har gir økende svinn, redusert slaktevekt og derigjennom sterkt økte produksjonskostnader. Resistensproblemet har blitt forverret og ikke-medikamentelle behandlingsproblemer er utilstrekkelige til å sikre avlusing samtidig som oppdrettsfiskens overlevelse og velferd ivaretas Effekten på vill laksefisk blir stadig verre. Jfr. både årlig risikovurdering i regi av Havforskningsinstituttet og årlig status for villaks i regi av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Til tross for dette, og til tross for at det etter sigende skal implementeres et forvaltningssystem som tar større hensyn til miljøet, står vi etter siste oppdatering fra departementet foran en oppdrettsvekst som det gamle systemet ikke har tillatt på 7 år. Dette paradokset gjør at Norske Lakseelver avviser forslagene som nå høres, og ber om at det isteden innføres et forvaltningsregime som er basert på målene i regjeringens bærekraftsstrategi fra 2009, og som er i tråd med Stortingets innstilling 361 S. Her står det bl.a. følgende: 1. Komiteen understreker at dersom det skal tillates vekst i produksjonen i oppdrettsnæringen, er det avgjørende at veksten er miljømessig bærekraftig. 2. Flertallet legger til grunn at visjonene i bærekraftstrategien fremdeles ligger fast, og at videre forvaltning tar utgangspunkt i å ivareta disse målene. 3. Komiteen er av den oppfatning at det er en klar sammenheng mellom den totale lakselusforekomsten i merdene og lus på villfisk, og at dette også har en påvirkning på på utvandrende smolt.
4 4. Komiteen mener at «føre var»-prinsippet må ligge til grunn for forvaltningen av havbruksnæringen 5. Komiteen merker seg at regjeringen legger opp til et «trafikklys»-system der risiko for blant vill laksefisk skal indikere om det er rom for vekst, frys eller nedtrekk i produksjonen. Vi ber også om at man i et nytt forvaltningssystem legger til grunn de opprinnelige grensene for miljøindikatoren lakselus, slik de ble beskrevet i regjeringens Høringsnotat til Næringskomiteen i november 2014. Her stod følgende tabell: Tabell fra avsnitt 8.2.2 Spesifikt om luseindikator, s 47-48 i Høringsnotat melding til Stortinget om vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett Varslingsindikator Lav risiko/påvirkning Moderat risiko/påvirkning Høy risiko/påvirkning Tilstandsbekreftelse < 10 pst. av populasjonen har økt sannsynlighet for 10 30 pst. av populasjonen har økt sannsynlighet for > 30 pst. av populasjonen har økt sannsynlighet for Grenseverdiene for lakselusindikatoren ble betydelig endret i den endelige Stortingsmeldingen om trafikklyssystemet fra mars 2015. Den tilsvarende tabellen så da slik ut: Tabell fra avsnitt 10.3 Spesifikt om luseindikator, s. 60. i Meld. St. 16 (2014 2015). Melding til Stortinget. Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett Lav risiko/påvirkning Det er sannsynlig at < 10 pga. luseinfeksjon Moderat risiko/påvirkning Det er sannsynlig at 10 30 pga. luseinfeksjon. Høy risiko/påvirkning Det er sannsynlig at > 30 pga. luseinfeksjon. For ordens skyld understreker vi forskjellene i tabellene. Økt sannsynlighet for at en gitt prosentandel dør av lus (jfr øverste tabell) er ikke det samme som sannsynlighet for at den samme prosentandelen dør. Ved å endre ordlyden økt sannsynlighet til sannsynlig har man endret grenseverdiene betydelig. Vi stiller oss undrende til at dette ikke ble opplyst til Stortinget i Stortingsmeldingen. Vi ber departementet forsikre seg om at Stortinget faktisk fikk med seg endringen.
5 Avslutningsvis ber vi departementet legge merke at Norske Lakseelver ikke ber om strengere eller mer rigid forvaltning av oppdrettsindustrien enn det departementet selv har foreslått i løpet av prosessen med et nytt forvaltningsregime. Den opprinnelige skissen til trafikklyssystemet har fremdeles vår tilslutning. Den motstanden vår organisasjon etter hvert har ytret mot trafikklyssystemet skyldes ene og alene de endringer departementet har foreslått (og vedtatt) etter innspill fra dem som opprinnelige ikke var positive til systemet. Med vennlig hilsen Torfinn Evensen Generalsekretær Norske Lakseelver Erik Sterud Fagsjef Norske Lakseelver