FASTLEGEN OG HIV
Fastlegen og hiv Behandling av hivinfeksjon skjer i regi av spesialisthelsetjenesten, men alle mennesker som lever med hiv bør ha en fastlege som er informert om diagnosen og som spesialisthelsetjenesten kan samarbeide med. Fastlegen spiller en viktig rolle i testing og diagnostisering av hiv og som primærkontakt i helsetjenesten. Effektiv medikamentell behandling har gjennom de siste tiårene forbedret prognosen betydelig og ført til lengre overlevelse og et relativt normalt liv for den hivsmittede. Enkelte mennesker som lever med hiv kan allikevel ha behov for særskilt oppfølging i forbindelse med graviditet, håndtering av bivirkninger, komorbiditeter og interaksjoner og psykososial støtte. Hva er hiv? Hiv er en forkortelse for humant immunsviktvirus. Hiv angriper T-hjelperceller (CD4+-lymfocytter), men også andre celler angripes. T-hjelpercellene er sentrale i forsvaret mot forskjellige typer infeksjoner og visse former for kreft. Hiv forårsaker en svikt i kroppens immunsystem, og svekker dermed vår evne til å forsvare oss mot sykdom. Sykdomsforløpet av ubehandlet hivinfeksjon er som oftest langsomt, og det kan ta mange år før man blir syk. De fleste som er smittet med hiv føler seg friske. Aids (acquired immune deficiency syndrome, erhvervet immunsvikt) er betegnelsen for langtkommen hivinfeksjon med komplikasjoner. Hivbehandling undertrykker virusets evne til å formere seg. Hiv kan da ikke lenger påvises i blod, men det finnes stadig i andre deler av immunapparatet.
Smitte 1 Hiv smitter via seksuell kontakt, via blod og fra mor til barn (ved svangerskap, fødsel og amming). Hiv smitter ikke ved vanlig sosial omgang eller ved klem, berøring og kyssing. I Norge er det ca 4 500 5 000 som lever med hivdiagnosen i dag. Om lag 230 diagnostiseres i Norge hvert år, og om lag 500-700 lever med hiv uten å vite det. De store mørketallene indikerer at det testes for lite for hiv. Særskilt utsatte risikogrupper er mennesker som bor i, eller kommer fra, land der hiv er utbredt og menn som har sex med menn. Selv om tallene på heteroseksuelt smittede blant personer bosatt i Norge fortsatt er lave, er det stadig flere som tester positivt også i denne gruppen. De fleste av disse er menn som blir smittet i utlandet, spesielt i Thailand. Hivtesting er derfor viktig også i denne gruppen.
Testing 1 Folkehelseinstituttet peker på at allmennpraktikere spesielt har en viktig rolle i tidlig diagnostikk av hivinfeksjon. Personer som har vært i en risikosituasjon for hivsmitte (f eks ved usikker sex eller bruk av urene sprøyter) skal alltid tilbys hivtest. Fastleger må være oppmerksom på, og eventuelt tilby hivtest ved, særskilte symptomer som: mononukleoseliknende symptomer lymfadenopati herpes zooster malignt lymfom candidainfeksjon i munn og svelg utslett i ansiktet Seksuelt overførbar infeksjon hepatitt A, B eller C vekttap, nattesvette eller smerter i kroppen langvarig febril sykdom graviditet Testen tas som en enkel blodprøve og kan påvise smitte få uker etter smittetidspunkt. I noen tilfeller kan det ta lengre tid før testen påviser smitte. Det anbefales derfor at alle som har vært i en reell smittesituasjon følges opp i inntil tolv uker. En hivtest skal kun tas etter informert samtykke. Det vil si at den enkelte har rett til å vite hva testingen innebærer og må være enig i at testen blir tatt.
Hva når hivtesten er positiv? Det er viktig å tilby samtale og rådgivning til den som tester positivt for hiv. Informasjon om smitteveier, prognose og behandlingsmuligheter er sentralt. Pasienten skal henvises til spesialisthelsetjenesten så raskt som mulig. Behandling av hiv Norsk forening for infeksjonsmedisin utarbeider og publiserer faglige retningslinjer for hivbehandling. 2 Hiv behandles med kombinasjoner av minst tre ulike antiretrovirale medikamenter. Behandlingen av hiv er livslang og retter seg mot virusets evne til å reprodusere seg i kroppen. Mennesker som lever med hiv og som er under effektiv behandling har ikke påvisbart virus i blodet. Det betyr at de er betydelig mindre smittsomme enn ikke-behandlede. Selv om smitte ikke helt kan utelukkes har man i praksis ikke sett smitteoverføring fra velbehandlede mennesker som lever med hiv. 1 I de faglige retningslinjene anbefales det å tilby behandling til alle hivpositive, uavhengig av CD4-tall eller klinisk sykdom. UNAIDS mål er at innen 2020 skal 90 prosent av alle hivpasienter være diagnostisert, 90 prosent av disse skal være under behandling, og 90 prosent av disse igjen skal ikke lenger ha påvisbart virus (90-90-90-strategien). 3
Bivirkninger og interaksjoner 1 Selv om det er en spesialistoppgave å initiere hivbehandling, har fastlegen en viktig rolle når det gjelder å følge opp eventuelle bivirkninger og sikre at man unngår interaksjoner ved behandling av andre sykdommer. Folkehelseinstituttet peker på at bivirkninger av behandlingen bl.a. kan være hodepine, svimmelhet, benmargsdepresjon, psykiske forstyrrelser, hyperlipidemi med økt risiko for hjerte/karsykdom, lipodystrofi (forandringer i kroppens fettfordeling) og diabetiske stoffskifteforandringer. En rekke medikamenter (for eksempel kolesterolsenkende medikamenter) kan medføre interaksjoner med antivirale midler og kan derfor påvirke behandling. På nettsiden www.hiv-druginteractions.org kan du finne et verktøy som er spesielt utviklet med tanke på interaksjoner ved hivbehandling. Nettsiden er utviklet og drevet av universitetet i Liverpool.
Å leve med hiv Selv om dagens behandling har ført til at mennesker som lever med hiv i dag kan leve like lenge som gjennomsnittsbefolkningen, opplever mange fortsatt utfordringer. Sykdommen er blant annet fortsatt assosiert med betydelig stigma, skam og frykt for smitte. Pasientforeningenes erfaring er at mennesker som lever med hiv opplever at det er vanskelig å være åpne om diagnosen, at de mener det er for liten kunnskap om hiv i befolkningen og blant helsepersonell, og at mange opplever bivirkninger av behandlingen. 4 Hivinfeksjon er ikke kontraindikasjon mot graviditet, men krever god oppfølging og pasientetterlevelse for å hindre smitte til barnet. En gravid kvinne med hiv bør gjennomføre vanlige svangerskapskontroller hos fastlege og rutine-ultralydundersøkelse på samme måte som ikke-hivpositive. I tillegg må hun ha ekstra kontroller hos infeksjonslege. Et tilbud om assistert befruktning for pasienter med hiv er etablert ved Oslo Universitetssykehus. 2 Pasientforeninger tilbyr støtte til mennesker som lever med hiv HivNorge og Nye Pluss er to pasientforeninger for mennesker som lever med hiv i Norge i dag. De kan blant annet tilby kurs, støtte, informasjon og likemannsarbeid. Mer informasjon finner du på Facebook-sidene til Nye Pluss og HivNorge samt hivnorge.no.
Denne brosjyren er finansiert av GSK og utarbeidet i samarbeid med HivNorge og Nye Pluss. Referanser: 1. Folkehelseinstituttet, smittevernveilederen, Hivinfeksjon/Aids - veileder for helsepersonell, https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/hivinfeksjonaids---veileder-for-hel/#om-hivinfeksjon. (Dato: 02.08.17) 2. Faglige retningslinjer for behandling og oppfølging av hiv 2017, Norsk forening for infeksjonsmedisin, januar 2017, http://legeforeningen.no/pagefiles/232495/faglige-retningslinjer-hiv-2017.pdf (Dato: 02.08.17) 3. http://www.unaids.org/en/resources/documents/2014/90-90-90 (Dato: 02.08.17) 4. https://hivnorge.no/nyheter/arkiv/2014/des-2014/undersoekelsen-om-hivpositives-hverdag. (Dato: 02.08.17) NOR/HIV/0017/16(1). August 2017