Sammenstilling av resultater fra screeninganalyser. avfallsfyllinger. Carl Einar Amundsen, Petter Snilsberg, Stein Turtumøygard og Hege Stubberud

Sammenstilling av resultater fra screeninganalyser av sigevann fra avfallsfyllinger Carl Einar Amundsen, Petter Snilsberg, Stein Turtumøygard og Hege Stubberud I samarbeid med: Jordforsk rapport nr. 107/04 SFT-referanse TA 2075/2005

Senter for jordfaglig miljøforskning Hovedkontor: Fredrik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel. 64 94 81 00 Fax 64 94 81 10 Besøksadr.: Saghellinga, NLH Nord-Norge kontoret Vågønes forskingsstasjon 8010 Bodø Tel. 75 58 32 22 Fax. 75 58 80 99 Tittel: Sammenstilling av resultater fra screeningaanalyser av sigevann fra avfallsfyllinger. Forfatter(e): Carl Einar Amundsen, Petter Snilsberg, Stein Turtumøygard og Hege Stubberud Dato: Tilgjengelighet: Prosjekt nr.: Arkiv nr.: 26.november 2004 Åpen 4090 Rapport nr.: ISBN-nr.: sider: vedlegg: 107/04 82-7467-525-8 68 Oppdragsgiver: Statens forurensningstilsyn Stikkord: Avfallsdeponier Sigevann Miljøgifter Næringssalter Økotoksisistet Vannbalanseberegning Kontaktperson(er): Karsten Butenschøn Fagområde: Avfall Sammendrag: 29 miljørisikorapporter er sammenstilt mhp kjemiske analyser av uorganiske og organiske miljøgifter. Vannbalansen for alle deponiene er sammenstilt for hvert enkelt ledd i vannballanse ligningen. Ansvarlig leder Prosjektleder...... Roald Sørheim Petter Snilsberg Jordforsk rapport 107/04 Side 1

Jordforsk rapport 107/04 Side 2

Forord Det er et overordnet nasjonalt mål å stanse utslippene av de farligste miljøgiftene. Videre skal avfall behandles på en forsvarlig måte slik at miljøet ikke skal forringes. Vann som siger gjennom et avfallsdeponi kan vaske ut forurensende stoffer fra det deponerte avfallet. Sigevann regens derfor som en mulig kilde til spredning av miljøgifter og annen forurensning. Ved innføringen av nye og skjerpede krav til avfalldeponiene, skal deponier som ikke oppfyller avfallsforskriftens krav om dobbel bunntetting, gjennomføre en miljørissikovurdering hvis de søker om fortsatt drift etter 2009. Jordforsk har på oppdrag fra SFT sammenstilt data fra miljørisikovurdering av 29 deponier. Sammenstillingen er ment å gi et bidrag til SFT i den videre utviklingen av overvåkningsprogram for norske deponier og være referansegrunnlag ved vurdering av sigevannsanalyser. Jordforsk rapport 107/04 Side 3

Innhold Sammendrag... 1 1. Innledning... 4 1.1. Oversikt over lokaliteter... 5 1.2. Kommentarer til kjemiske analyser... 6 1.3. Bruk av terskelverdier... 6 1.4. Tabellforklaring... 7 2. Sigevann: karakteriserende parametere... 8 2.1. ph... 8 2.2. Ledningsevne... 8 2.3. Totalt organisk karbon (TOC)... 9 2.4. Kjemisk oksygenforbruk (KOF)... 10 2.5. Ammonium nitrogen (NH 4 -N)... 11 2.6. Klorid... 11 2.7. Alkalinitet... 12 2.8. Redokspotensial... 13 2.9. Suspendert stoff... 13 2.10. Biokjemisk oksygenforbruk... 14 2.11. Total nitrogen... 14 2.12. Total fosfor... 15 2.13. Oppsummering karakteriserende parametere... 16 3. Sigevann: uorganiske parametere... 18 3.1. Jern... 18 3.2. Sink... 18 3.3. Kobber... 19 3.4. Bor... 20 3.5. Natrium... 21 3.6. Bly... 21 3.7. Kadmium... 22 3.8. Nikkel... 23 3.9. Krom... 24 3.10. Mangan... 25 3.11. Arsen... 25 3.12. Kvikksølv... 26 3.13. Sølv... 27 3.14. Oppsummering: uorganiske parametere... 27 4. Sigevann: organiske forbindelser... 29 4.1. Ekstraherbare organiske halogener... 29 4.2. Monosykliske aromater (BTEX)... 29 4.3. Fenoler... 30 4.4. Oljeforbindelser... 31 4.5. Sum alkylfenoler og alkylfenoletoksilater... 31 4.6. Tinnorganiske forbindelser... 32 4.7. Flyktige klorerte hydrokarboner... 33 4.8. Sum ftalater... 33 4.9. Polysykliske aromatiske hydrokarboner... 34 4.10. Klorbenzener... 35 4.11. Klorfenoler... 36 4.12. Pesticider... 36 4.13. Oppsummering: organiske parametere... 37 5. Sigevann: biologiske tester på giftighet... 39 Jordforsk rapport 107/04 Side 4

5.1. Akutt toksisitet screening... 39 5.2. Akutt toksisitet alger... 40 5.3. Akutt toksisitet krepsdyr... 40 5.4. Mutagenitetstest... 41 6. Sedimenter: karakteriserende parametere... 43 6.1. Totalt organisk karbon... 43 7. Sedimenter: metaller og grunnstoff... 44 7.1. Jern... 44 7.2. Sink... 44 7.3. Kobber... 44 7.4. Kadmium... 45 7.5. Svovel... 45 7.6. Bly... 45 7.7. Nikkel... 45 7.8. Krom... 46 7.9. Arsen... 46 7.10. Kvikksølv... 46 7.11. Sammendrag: metaller i sedimenter... 47 8. Sedimenter: organiske forbindelser... 49 8.1. Ekstraherbare organiske halogener... 49 8.2. Polyklorerte bifenyler (PCB)... 49 8.3. Alkylfenoler... 50 8.4. Oljeforbindelser... 50 8.5. Bromerte flammehemmere... 50 8.6. Klorerte parafiner... 51 8.7. Tinnorganiske forbindelser... 52 8.8. Metylkvikksølv... 52 8.9. Fenoler... 53 8.10. Ftalater... 54 8.11. Polysykliske aromatiske hydrokarboner... 54 8.12. Klorbenzener... 54 8.13. Klorfenoler... 54 8.14. Polyklorerte naftalener... 55 8.15. Klorerte pesticider... 55 8.16. Polyklorerte dibenzodioksiner/furaner... 55 8.17. Oppsummering: organiske forbindelser i sedimenter... 56 9. Usikkerhet i data... 59 9.1. Representativitet av prøver fra screening-undersøkelse... 59 9.2. Analyseusikkerhet... 59 10. Vannbalanse... 60 10.1. Bakgrunn... 60 10.2. Vannmengde inn i deponiet Q inn... 60 10.2.1. Nedbør... 60 10.2.2. Nedslagsfelt... 61 10.2.3. Elver, bekker og oppkommer av vann... 61 10.2.4. Vann i avfallet... 61 10.2.5. Grunnvann inn og ut av deponiet... 62 10.2.6. Ekstremsituasjoner vann inn og ut av deponiet... 63 10.3. Vannmengde ut av deponiet Q ut... 63 10.3.1. Fordamping... 63 10.3.2. Kontrollert utslipp av oppsamlet sigevann... 64 10.3.3. Diffust utslipp S diffust... 65 Jordforsk rapport 107/04 Side 5

10.3.4. Oppsummering... 66 11. Generelle forhold rundt deponiene... 67 11.1. Bakgrunn... 67 11.2. Terrengforhold... 67 11.3. Grunnforhold... 67 11.4. Oppsamlingssystemer... 67 11.5. Renseløsninger... 68 Jordforsk rapport 107/04 Side 6

Sammendrag I forbindelse med søknad om unntak fra forskriftens krav om dobbel bunntetting av deponier er det for mange avfallsdeponier foretatt en risikovurdering i henhold til veileder om miljørisikovurdering av bunntetting og oppsamling av sigevann ved deponier (TA- 1995/2003). I denne veilederen er det foreslått et screening-program for sigevann og sigevannssedimenter som omfatter en del karakteriserende kjemiske parametere, samt uorganiske og organiske forbindelser, hvorav mange defineres som miljøgifter. Det er i veilederen også foreslått en prosedyre og krav til hvordan vannbalansen ved deponier skal beregnes. På oppdrag fra SFT har Jordforsk sammenstilt resultatene fra gjennomførte screeningsundersøkelser av sigevann og sigevannssediment, gjennomførte toksisitetsmålinger, samt gjennomførte vannbalanseberegninger. Kjemiske analyser De viktigste organiske forbindelsene som inngår i screening av sigevannsprøver er tinnorganiske forbindelser, flyktige klorerte hydrokarboner, ftalater, PAH, klorbensener, klorfenoler og fenoksysyrer (pesticider). For sigevannssedimenter er bromerte flammehemmere, klorerte parafiner, tinnorganiske forbindelser, metylkvikksølv, fenoler, ftalater, PAH, klorbensener, klorfenoler, polyklorerte naftalener, klorerte pesticider og polyklorerte dioksiner/furan de viktigste komponentene som det er analysert med hensyn på. 29 rapporter er lagt til grunn for konklusjonene i denne rapporten. Det finnes data for screening-parametrene i 10-20 prøver av sigevann og sigevannssediemnt. Sammenligning av konsentrasjonsnivåer for de karakteriserende parameterne i sigevann (ph, ledningsevne, KOF, BOF, nitrogen) fra screening-undersøkelsen med tidligere norske data for disse parametrene, viser at prøvene fra screenings-undersøkelsen er typiske for sigevann fra norske deponier. Innholdet av enkelte uorganiske og organiske forurensninger er noe høyere i screening-prøvene enn i tidligere målinger, noe som kan skyldes at de fleste screeningprøvene er tatt ut i perioden januar-mars hvor vannføringen er lavere enn normalt. Uttak av sigevannsprøver til screening-analyse i perioder med lite vannføring er anbefalt i veilederen. I sigevannsprøvene er det ofte en positiv korrelasjon mellom tungmetallene (bly, kadmium, kvikksølv, kobber, nikkel og krom) selv om denne ikke alltid er signifikant. Dette viser at høye verdier for et metall oftest medfører høye verdier for andre tungmetaller. Ved enkelte deponier finnes tilsynelatende problemer med kun et tungmetall, noe som kan skyldes deponering av større mengder spesielle avfallstyper. Det er tidligere i relativt liten grad blitt analysert sigevannsprøver med hensyn på tinnorganiske forbindelser og ftalater. Disse forbindelsene er i screening-undersøkelsen funnet i de fleste sigevannsprøvene hvor disse er forsøkt bestemt. Blant de organiske forbindelsene som har inngått i screening-undersøkelsen er innholdet av tinnorganiske forbindelser i sigevannsprøvene spesielt høyt i forhold til terskelverdien (effektnivå i ferskvann). Det er ingen god sammenheng mellom innholdet av de ulike organiske forbindelsene i sigevannsprøvene fra screening-undersøkelsen. Årsaken til dette er både at det er store forskjeller i vannløselighet og dermed evne til binding til organisk materiale, samt at det er forskjeller i typer avfall som er deponert og alder på deponiet. Beregnet gjennomsnittlig innhold av metaller i sigevannssedimenter ligger for alle metaller i tilstandsklasse I-ubetydelig forurenset (bly, kvikksølv og nikkel) og i tilstandsklasse IImoderat forurenset (sink, kobber, kadmium og arsen). Enkelte sedimenter er meget sterkt Jordforsk rapport 107/04 Side 1

forurenset med hensyn på bly, kvikksølv og sink (tilstandsklasse V). Bly, jern og kvikksølv er de metallene som i størst grad er oppkonsentrert i sedimentene, mens arsen, nikkel og kadmium er i mindre grad bundet til partikler. De mer vannløselige metallene vil kunne transporteres over større avstander i vannfasen. Det er funnet flere tungt nedbrytbare og fettløselige organiske miljøgifter i sigevannssedimentene i screening-undersøkelsen. Blant disse var metylkvikksølv og klorerte dioksiner/furaner blant de hyppigst forkommende. Også ble funnet i flere sigevannssedimenter. Dette viser at mange deponier er en kilde til tinnorganiske forbindelser bromerte flammehemmere og polyklorerte dioksiner/furaner. Flere organiske forbindelser er ikke påvist i sedimentene (klorbenzener, polyklorerte naftalener og klorerte pesticider), mens noen er påvist i mindre enn 50 prosent av prøvene (ftalater, klorfenoler og klorerte parafiner). Det er ønskelig med flere analyser av sedimenter for å verifisere om disse forekommer i så liten grad som det synes fra screeningundersøkelsen. I opprinnelig forslag til veileder for overvåking av sigevann fra avfallsdeponier er det foreslått at screening-analysene bør gjennomføres minimum to ganger per år. Den ene screening-prøven som er analysert fra hvert av de ca. 20 deponiene kan derfor ikke brukes til annet enn å indikere nivåer for screening-parametrene i sigevann og sigevannssediment. Minst en screening-analyse bør gjennomføres i tillegg til den som er gjennomført til nå. Denne prøven må tas fra en annen årstid enn den foreliggende prøven. Generelt kan vi si at analyseusikkerheten for de fleste av de karakteriserende parametrene er 10 prosent, for tungmetaller mellom 10 og 20 prosent, mens den for organiske forurensninger ligger i området 20-50 prosent. For dioksiner/furaner, polyklorerte parafiner og naftalener og bromerte flammehemmere ligger analyseusikkerheten ofte i området 40-50 prosent. Toksisitetstesting Ved 22 av 29 avfallsdeponier ble det gjennomført biologiske undersøkelser av sigevannet. I de tilfellene hvor det ble gjennomført en screeningtest ble Microtox (Vibrio fischeri) brukt. Som algetest ble Pseudokirchneriella subcapitata (grønnalge, ferskvann), Scenedesmus subspicatus og Skeletonema costatum (lever i hhv ferskvann og saltvann) benyttet, samt krepsdyrene Daphnia magna og Acartia tonsa (lever i hhv. ferskvann og saltvann). Kun ett av de 29 deponiene hadde gjennomført alle de 4 biologiske testene som ble anbefalt i veilederen. Sigevann fra to deponier ble karakterisert som sterkt toksiske basert både på screeningtesten, algetesten og krepsdyrtesten. Sigevannet fra de andre deponiene ble karakteriserrt som moderat til ikke giftig. Det var relativt godt samsvar mellom resultatene fra disse tre testene. SOS Chromotest ble gjennomført på 8 av 9 sigevannsprøver (Ames test i en prøve) for å avdekke eventuelt gentoksisk potensial i sigevannsprøvene. Ingen av prøvene viste gentoksiske effekter. Vannbalanse De ulike leddene i vannbalansen er gjennomgått for alle deponiene. Det er lagt vekt på å vurdere usikkerheten i tallene. 60 % av deponiene har beregnet en diffus lekkasje på mindre enn 5 %, mens det i 10 % av deponiene hadde overskudd av vann via sigevannsystemet i forhold til beregnet og målt innstrømning til deponiet. Det er gjort omfattende vurderinger av de ulike leddene i vannbalansen, noe som bidrar til økt bevissthet mht mulige lekkasjepunkter Jordforsk rapport 107/04 Side 2

inn og ut av deponiet. For noen deponier kan det imidlertid være en falsk trygghet å ende opp med en diffus avrenning nær 0, da usikkerheten kan være gjemt i beregningene. Jordforsk rapport 107/04 Side 3

1. Innledning Jordforsk har på oppdrag fra SFT sammenstilt miljørisikovurderinger fra 29 deponier. Miljørisikovurderingen som er beskrevet i SFT-veileder TA 1995/2003, legger bl.a. opp til en screening av sigevann og sigevannssediment for en rekke stoffer. Formålet med screeningen er å avdekke hvilke stoffer som kan lekke ut fra deponiet. Videre skal deponiene beregne vannbalansen og kvantifisere eventuelt ukontrollert utslipp av vann. Hensikten med sammenstillingen har vært å 1. Gi en oversikt over sigevannets og -sedimentenes innhold av forurensningsstoffer basert på de anbefalinger som er gjort i veilederen.. 2. Gi en oversikt over de økotoksikologiske testene som er gjennomført på sigevannet og konklusjonene fra disse testene. 3. Gi en oversikt over resultater av vannbalanseberegningene og en kort beskrivelse av hvordan vannbalansen er beregnet for de forskjellige i deponiene. 4. Gi en oversikt over deponiene som angir grunnforhold, oppsamlingssystemer for sigevann, eventuelle rensesystemer, resipienttyper og lignende informasjon om lokalitetene. Sammenstillingen er ment å gi et bidrag til SFT i den videre utviklingen av overvåkningsprogram for norske deponier Jordforsk rapport 107/04 Side 4

1.1. Oversikt over lokaliteter Tabell 1 viser en oversikt over de deponiene som inngår i datamaterialet. Dataene er i det videre arbeidet anonymisert. (Data fra Spillhaug er lagt inn og foreslår at denne tas ut) Tabell 1. Deponinavn og fylke til lokalitetene som inngår i sammenstillingen Nr Deponi navn Fylke 1 Heftinggsdalen Aust-A 2 Hestemyr Aust-A 3 Knudremyr Aust-A 4 Gomsrud II Buskerud 5 Lindum Buskerud 6 Heggvin Hedmark 7 Eide Hordaland 8 Bjørkemoen Hordaland 9 Svartassmoget Hordaland 10 Mjelstad Hordaland 11 Stormyra Møre og Romsdal 12 Dalborgmarka Oppland 13 Roverudmyra Oppland 14 Trollmyra Oppland 15 Spillhaug Oslo &Ak 16 Ødegård Oslo &Ak 17 Borgaredalen Rogaland 18 Toraneset Rogaland 19 Svåheia Rogaland 20 Årabrot Rogaland 21 Bjorstaddalen Telemark 22 Stormoen Troms 23 Brennevinsmyra Vest-Agder 24 Skjoldnes Vest-Agder 25 Støleheia Vest-Agder 26 Torsland Vest-Agder 27 Tønsberg Vestfold 28 Solgård Østfold 29 Øra Østfold Jordforsk rapport 107/04 Side 5

1.2. Kommentarer til kjemiske analyser Følgende gjelder for tabellene som gir en sammenstilling av de kjemiske dataene: Screening: Dette er resultater fra screeningsanalyser som stort sett er gjennomført i 2004. Dette datamaterialet er for mange parametere betydelig mindre enn det som finnes i DISIG-basen (se under). I screening-dataene er minimum, maksimum og middelverdi basert på faktisk registrerte verdier. Ved beregning av prosentilene er verdiene som er satt lik deteksjonsgrensen satt lik 50 % av denne. DISIG: Data for sigevann som i utgangspunktet er utviklet av Jordforsk og som senere er oppdatert i samarbeid med Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Sigevannsdataene i denne databasen er fra perioden 1987. : Bias Corrected Geometric Mean er en beregnet middelverdi som er best for datasett som er log-normalfordelte. De fleste parametrene har som kjent denne fordelingen. For nærmere informasjon om beregningsmåter og bruk av se Haarstad 1996 og Haarstad 2004. 1.3. Bruk av terskelverdier I SFT-veileder om miljørisikovurdering av bunntetting og oppsamling av sigevann ved deponier er det for de fleste parametere foreslått terskelverdier. Terskelverdiene er ikke en verdi som viser akseptabel konsentrasjon i sigevannet, men er først og fremst ment å være et hjelpemiddel i avgjørelsen om den aktuelle parameteren bør inngå i en årlig overvåking av sigevann fra deponiet. Terskelverdien er satt på bakgrunn av økotoksikologiske vannkvalitetskriterier, tilstandsklasser og bestemmelsesgrenser. Økotoksikologiske vannkvalitetskriteria. Ved konsentrasjoner lavere eller lik denne forventes det ikke effekter på organismer i vann. Dette er en konservativ streng verdi fordi man vanligvis forventer en fortynning av sigevannet med faktor 10 til 1000 ved utslipp til resipient. Der det ikke finnes økotoksikologiske vannkvalitetskriterie basert på norske data er det brukt kanadiske og andre internasjonale vannkvalitetskriteria. I enkelte tilfeller er tilstandsklasser for ferskvann (SFT-veileder 97:04) og fjorder og kystfarvann (SFT-veileder 97:03) brukt i forslag til terskelverdi. Dersom bestemmelsesgrensen 1 er høyere enn vannkvalitetskriteriene (norske og kanadiske) eller verdiene i aktuell tilstandsklasse, er bestemmelsesgrensen brukt som terskelverdi. Terskelverdier for organiske forbindelser er angitt som sum av alle enkeltforbindelser. Der det ikke finnes vannkvalitetskriteria for sum av forbindelser, er terskelverdien satt på grunnlag av vannkvalitetskriterier for enkeltforbindelser samt en forventet sammensetning i sigevann. I de tilfellene hvor terskelverdien er foreslått og denne er brukt i rapporten, er begrunnelsen for verdien beskrevet. 1 Bestemmelsesgrensen er definert som 10 ganger standardavvik til en blindprøve. Denne grensen er høyere enn deteksjonsgrensen da det kreves at analyseresultatet skal angis innenfor en gitt usikkerhet. For samleparametere som for eksempel PAH og ftalater gjelder kravet til bestemmelsesgrense for de enkeltforbindelser som inngår i samleparameteren. Jordforsk rapport 107/04 Side 6

1.4. Tabellforklaring I presentasjonen av resultatene fra screeninganalysene blir disse sammenlignet med data fra DISIG-basen, terskelverdi som er foreslått i SFT-veileder om miljørisikovurdering av bunntetting og oppsamling av sigevann ved deponier, samt drikkevannsnormen ( ). Følgende parametere er vist i tabellene: N prøver hvor variabelen er bestemt N<det.grense prøver hvor verdien er satt til deteksjonsgrensen Min Den minste av de målte verdiene for variabelen 10pst 10 prosent av prøvene har et innhold som er mindre enn denne verdien 25pst 25 prosent av prøvene har et innhold som er mindre enn denne verdien 50pst Median-50 prosent av prøvene er mindre enn denne verdien 75pst 75 prosent av prøvene har et innhold som er mindre enn denne verdien 90pst 90 prosent av prøvene har et innhold som er mindre enn denne verdien Maks Den høyeste verdien som er målt for variabelen Bias corrected geometric mean beregnet middelverdi hvor det er tatt hensyn til fordeling og varians (se over). Jordforsk rapport 107/04 Side 7

2. Sigevann: karakteriserende parametere 2.1. ph ph i prøvene fra screeninganalysene er noe høyere enn verdiene i DISIG-basen, men kan likevel sies å være typiske for sigevann. Screening 18 0 6,4 6,7 6,9 7,3 8 8,1 8,3 7,3 DISIG 143 5,9 6,6 6,7 7,0 7,4 7,7 8,0 7,0 ph 9 8.5 8 7.5 7 6.5 6 0 5 10 15 20 Enkeltmålingerscreening Figur 1: Resultater fra ph-analyser fra screeninganalyser2003-2004. Det er ikke satt terskelverdi for ph i sigevann. 2.2. Ledningsevne Ledningsevnen i sigevann fra screeningsanalysene ligger på samme nivå som verdiene i DISIG-basen. Prøvene fra screeninganalysen må derfor kunne sies å være representative for ledningsevnen i sigevann. Enhet: ms/m Screening 19 0 118 147 243 300 473 687 838 273 DISIG 145 2,6 114 167 262 418 629 1488 254 Jordforsk rapport 107/04 Side 8

Ledningsevne ms/m 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 0 5 10 15 20 Enkeltmålingerscreening Drikkevannsnorm Figur 2: Ledningsevne i sigevann. Resultater fra screeninganalyser 2003-2004. Det er ikke satt terskelverdi for ledningsevne i sigevann. Det er liten forskjell på gjennomsnittlig ledningsevne i sigevann og kravene som er satt i drikkevannsforskriften (250 ms/m). 2.3. Totalt organisk karbon (TOC) Innholdet av TOC i sigevann som er tatt i screening-analysene er noe høyere enn verdiene i DISIG-basen og er i mindre grad enn for eksempel ph og ledningsevne representative for sammensetningen av sigevann. Da lite vannløselige organiske miljøgifter binder seg til organisk materiale, kan et høyere innhold av TOC i screeningprøvene gi høyere innhold av en del organiske miljøgifter i screeninganalysene i forhold til normalt. De fleste prøvene til screeninganalyser er tatt ut i perioden januar-mars dvs i en periode hvor sigevannsmengden er lav. Dette kan resultere i et mer konsentrert sigevann. Enhet: mg/l Screening 10 0 61 66 86 135 506 778 860 117 DISIG 45-13 20 44 60 193 460 858 85 Jordforsk rapport 107/04 Side 9

1000 TOC Enkeltmålinger mg C/l 100 10 Terskelverdi Drikkevannsnorm 1 0 3 6 9 12 Figur 3:Innhold av totalt organisk karbon i sigevann. Resultater fra screeninganalyser av sigevann (logaritmisk skala). Drikkevannsnormen og terskelverdien er begge lik 5 mg/l. Innholdet av TOC i sigevann er i gjennomsnitt ca. 20 ganger høyere enn drikkevannsnormen og terskelverdien. 2.4. Kjemisk oksygenforbruk (KOF) Som for TOC er konsentrasjonen av KOF høyere i screening-prøvene enn i DISIG-basen. Årsaken til dette kan være som beskrevet for TOC at sigevannet i perioden januar-mars er mer konsentrert enn ellers i året. Enhet: mg O 2 /l Screening 14 0 4,0 207 290 993 2100 2558 2630 531 DISIG 112-18 125 207 415 863 1824 5028 430 10000 KOF mg O 2 /l 1000 100 10 Enkeltmålingerscreening Drikkevannsnorm 1 0 5 10 15 Figur 4: Konsentrasjoner av KOF i sigevann. Resultater fra screeninganalyser 2003-04 av sigevann (logaritmisk skala). Jordforsk rapport 107/04 Side 10

Drikkevannsnormen for KOF er lik 5 mg/l. KOF-verdiene i sigevann er i gjennomsnitt ca. 100 ganger høyere enn drikkevannsnormen (5 mg/l). 2.5. Ammonium nitrogen (NH 4 -N) Konsentrasjonen av NH 4 -N i screeningprøvene er høyere enn gjennomsnittet i DISIG-basen trolig av samme årsak som nevnt tidligere (konsentrert sigevann som følge av lite avrenning). Enhet: mg/l Screening 15 0 28 46 63 110 230 315 411 119 DISIG 125-7,0 35 56 101 183 277 685 96 Drikkevannsnormen for NH 4 -N er 0,50 mg/l. Det gjennomsnittlige innholdet av NH 4 -N er ca. 200 ganger høyere enn drikkevannsnormen. 1000 NH 4 -N mg/l 100 10 1 Enkeltmålingerscreening Drikkevannsnorm 0.1 0 4 8 12 16 Figur 5: Konsentrasjoner av NH 4 -N i sigevann. Resultater fra screeninganalyser av sigevann (logaritmisk skala). Drikkevannsnormen er lik 0,5 mg/l. Det er ikke foreslått terskelverdi for NH 4 -N. Dette er imidlertid en parameter som er spesielt høy i sigevann og derfor må inngå i all sigevannsovervåking. 2.6. Klorid Innholdet av klorid er betydelig høyere i prøvene fra screeningen enn de som finnes i DISIGbasen. Forholdet mellom gjennomsnittlig innhold i sigevann og drikkevannsnormen er liten. Det beregnete gjennomsnittet for klorid i DISIG-basen er lik drikkevannsnormen (200 mg/l). Jordforsk rapport 107/04 Side 11

Enhet: mg/l Screening 9 0 95 109 205 360 444 1268 1730 309 DISIG 138-5,0 68 116 203 343 640 2240 203 2000 Klorid mg/l 1500 1000 500 Enkeltmålingerscreening Drikkevannsnorm 0 0 5 10 Figur 6: Konsentrasjoner av klorid i sigevann. Resultater fra screeninganalyser 2003-04 av sigevann (logaritmisk skala). 2.7. Alkalinitet Det finnes ikke data for alkalinitet i DISIG-basen slik at sammenligningsgrunnlaget er dårlig. I sjøvann er alkaliniteten ca. 2.5 mmol/liter, mens den i ferskvann er 10-100 ganger lavere. Alkaliniteten i sigevann er mao relativt høy noe som gir sigevannet høy bufferkapasitet. Enhet: mmol/l Screening 9 0 1,0 2,3 7,4 15 27 52 60 14 DISIG Alkalinitet mmol/l 70 60 50 40 30 20 10 0 0 5 10 Enkeltmålingerscreening Jordforsk rapport 107/04 Side 12

Figur 7: Alkalinitet i sigevann. Resultater fra screeninganalyser av sigevann. Det er ikke definert terskelverdi i sigevann eller drikkevannsnorm for alkalinitet. 2.8. Redokspotensial De få målingene som er utført av redox-forholdene i sigevann er utført i felt. Dette er vanligvis usikre målinger, selv om de er utført med kalibrert utstyr. Enhet: mv Screening 5 0-101 5 18 52 234 310 310 39 DISIG Redokspotensialet varierer fra -101 mv (klart anaerobe forhold) til aerobe forhold. I forhold til andre parametere som måles i sigevann er redokspotensialet svært avhengig av hvor målingene foretas. Jo lenger sigevannet renner i åpne rør og eventuelt gjennom ulike kummer hvor det kan blandes inn oksygen, desto mer vil redokspotensialet endre seg mot aerobe forhold. 2.9. Suspendert stoff Gjennomsnittlig innhold av suspendert stoff i sigevann fra screening-analysen er omtrent på samme nivå som i DISIG-databasen. Enhet: mg/l Screening 13 0 50 54 79 123 295 450 500 98 DISIG 14-16 33 67 97 259 375 519 105 Suspendert stoff mg/l 600 500 400 300 200 100 0 0 5 10 15 Enkeltmålingerscreening Figur 8: Suspendert stoff i sigevann. Resultater fra screeninganalyser 2003-2004. Jordforsk rapport 107/04 Side 13

Det er ikke foreslått terskelverdier for innhold av SS i sigevann. Suspendert stoff inngår heller ikke i drikkevannskriteriene. Innholdet av suspendert stoff i sigevann er viktig for å vurdere betydningen av partikkeltransport fra deponiet. Som sammenligning kan nevnes at gjennomsnittlig innhold av suspendert stoff i avrenning fra veg varierer i området 80-300 mg/l (avhengig av trafikktetthet) (Amundsen og Roseth 2004). 2.10. Biokjemisk oksygenforbruk Det biokjemiske oksygenforbruket er noe lavere i screening-analysene enn i DISIG-basen. Enhet: mg O 2 /l Screening 16 0 5,0 9,1 43 171 570 1228 1380 128 DISIG 86 9,0 35 65 138 424 946 1600 157 BOF mg O 2 /l 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 0 5 10 15 20 Enkeltmålingerscreening Figur 9: Biologisk oksygenforbruk i sigevann. Resultater fra screeninganalyser 2003-2004. Forholdet mellom KOF og BOF i sigevann gir viktig informasjon om den biologiske nedbrytbarheten til det organiske materialet i sigevannet. I screening-prøvene er det gjennomsnittlige forholdet KOF/BOF ca. 4, mens det for sigevannsprøvene i DISIG-basen er litt under 3. 2.11. Total nitrogen Konsentrasjonen av total nitrogen i screening-analysene er noe høyere enn i DISIG-basen. Den laveste verdien målt i screening-prøvene overstiger terskelverdien nærmere 100 ganger. Enhet: mg/l Screening 13 0 45 67 107 150 270 376 474 143 DISIG 147 4,0 38 58 105 199 295 449 100 Jordforsk rapport 107/04 Side 14

Total nitrogen mg/l 1000 100 10 1 Enkeltmålingerscreening Terskelverdi 0.1 0 3 6 9 12 15 Figur 10: Resultater fra screeninganalyser av sigevann 2003-2004 (logaritmisk skala). Det finnes ikke drikkevannsnorm for total nitrogen. Drikkevannsnormen for NH 4 -N og NO 3 - N er hhv. 0,5 og 10 mg/l. Det er god sammenheng mellom total nitrogen og NH 4 -N (r 2 =0.88, p<0,0001) i screening-prøvene. Terskelverdien er lik 0,5 mg/l noe som tilsvarer tilstandsklasse III Mindre god i SFTs klassifiseringssystem for ferskvann (SFT-veileder 97:04). Beregnet gjennomsnittskonsentrasjon i sigevann er 30-40 ganger høyere enn det som vanligvis finnes i avrenning fra jordbruksarealer og fra veg. 2.12. Total fosfor Innholdet av total fosfor i screening-analysene er generelt noe lavere enn verdiene i DISIGdatabasen. Enhet: mg/l Screening 14 0 0,04 0,24 0,55 1,4 1,9 2,1 2,2 1,4 DISIG 21-0,16 0,64 0,90 1,9 3,9 59 75 2,5 Jordforsk rapport 107/04 Side 15

Total fosfor mg/l 10 1 0.1 Enkeltmålingerscreening Terskelverdi 0.01 0 3 6 9 12 15 Figur 11: Resultater for totalt fosfor i sigevann (logaritmisk skala). Den beregnete gjennomsnittsverdien for fosfor i sigevann er 10-15 ganger høyere enn terskelverdien (0,16 mg/l). Terskelverdien er ca. 3 ganger høyere enn verdien for tilstandsklasse V Meget dårlig for ferskvann (SFT-veileder 97:04). Beregnet gjennomsnittskonsentrasjon for sigevann er 10 ganger høyere enn det som vanligvis måles i avrenning fra jordbruksarealer og fra veg. Det finnes ikke drikkevannsnorm for fosfor. 2.13. Oppsummering karakteriserende parametere Når det gjelder de karakteriserende parametrene for sigevann er konsentrasjonene i prøver fra screening-analysene på samme nivå eller noe høyere enn de som finnes i DISIG-basen. Årsaken til dette er trolig vannføringen fra deponiene i perioden januarmars er noe lavere enn ellers i året slik at sigevannet blir mer konsentrert. Forskjellene mellom screening-prøvene og DISIG-basen er likevel ikke større enn at prøvene som er tatt ut til screening-analyser må kunne sies å være representative for sammensetningen av sigevann fra de ulike deponiene. Korrelasjonen mellom konduktivitet og NH 4 -N er signifikant (p<0,0001) og konduktiviteten forklarer mellom 50 og 60 prosent av variasjonen NH 4. Det er også god korrelasjon mellom Tot-N og NH 4 -N (r 2 =0,88, p<0,0001) og NH 4 -N utgjør i gjennomsnitt nærmere 90 prosent av total nitrogen i sigevannsprøvene. Jordforsk rapport 107/04 Side 16

10000.00 1000.00 100.00 10.00 1.00 0.10 0.01 Tot-P (mg/l) ph Alkalinitet (mmol/l) Suspendert stoff (mg/l) TOC (mg/l) NH4-N (mg/l) BOF (mg O2/l) Tot-N (mg/l) Ledningsevne (ms/m) Klorid (mg/l) KOF (mg O2/l) Parameter Figur 12: Oppsummering av konsentrasjoner for karakteriserende parametere i sigevann fra screening-undersøkelse 2003-04. Sigevann har først og fremst høye konsentrasjoner av organisk materiale, fosfor og nitrogen i forhold til avrenning fra veg, jordbruksarealer og drikkevann. Det er stor sett ingen problemer med å kvantifisere de karakteriserende parametrene i sigevann innholdet i de aller fleste sigevannsprøvene har et konsentrasjonsnivå høyere enn bestemmelsesgrensen. Jordforsk rapport 107/04 Side 17

3. Sigevann: uorganiske parametere 3.1. Jern Innholdet av jern i prøvene til screening-analyse er generelt noe lavere enn i prøvene fra DISIG-basen. Innholdet av jern i sigevann er i gjennomsnitt ca. 100 ganger høyere enn drikkevannsnormen. En prøve tilfredsstiller drikkevannskravene. Enhet: mg/l Screening 17 0 0,04 2,3 5,3 17 34 85 97 16 DISIG 152-0,11 5,5 13 25 42 85 592 23 mg/l 100 10 1 0.1 0.01 Jern 0 3 6 9 12 15 18 Enkeltmålingerscreening Terskelverdi Drikkevannsnorm Figur 13: Konsentrasjoner av jern i sigevann fra screening-undersøkelse i 2003-04 (logaritmisk skala). Terskelverdi og drikkevannsnorm er begge lik 0,2 mg/l og ligger innenfor tilstandsklasse III Mindre god (0,1-0,3 mg/l) for ferskvann (SFT-veildere 97:04). 3.2. Sink Innholdet av sink i prøvene fra screening-analysene er i gjennomsnitt noe høyere enn i DISIG-basen. Tre prøver er mindre enn terskelverdien på 35 µg/l. Det gjennomsnittlige innholdet av sink i sigevann er på samme nivå som innholdet av sink i vegavrenning (Amundsen og Roseth 2004). En prøve er mindre enn deteksjonsgrensen for sink (i dette analysetilfellet 5 µg/l). Enhet: µg/l Screening 21 1 5,0 11 68 120 202 492 3992 155 DISIG 140-0,1 13 55 138 276 578 2163 101 Jordforsk rapport 107/04 Side 18

Sink µg/l 10000 1000 100 Enkeltmålinger screening Terskelverdi 10 1 0 10 20 Figur 14: Konsentrasjoner av sink i sigevann fra screening-undersøkelse i 2003-04. Det finnes ingen drikkevannsnorm for sink. Terskelverdien (35 µg/l) er lik den kanadiske vannkvalitetsgrensen for ferskvann (30 µg/l) som er basert på biologiske effekter. I forhold til tilstandsklasser for ferskvann (SFT-veilder 97:04) ligger terskelverdien i klasse III Markert forurenset. 3.3. Kobber Innholdet av kobber i prøvene som er tatt ut i screening-analysen er betydelig høyere enn verdiene i DISIG-basen. Terskelverdien for kobber er satt lik 2,3 µg/l, mens drikkevannsnormen er lik 100 µg/l. 18 av 21 prøver overholder drikkevannsnormen, mens tre prøver overholder terskelverdien på 2,3 µg/l. Innholdet av kobber i sigevann er generelt 2-3 ganger lavere enn det som normalt finnes i vegavrenning (Amundsen og Roseth 2004). Enhet: µg/l Screening 20 2 1,0 1,4 5,5 15 50 216 3700 21 DISIG 105-1,0 3,7 5,5 8,7 18 49 1343 11 Jordforsk rapport 107/04 Side 19

Kobber µg/l 10000 1000 100 10 1 Enkeltmålingerscreening Terskelverdi Drikkevannsnorm 0.1 0 5 10 15 20 25 Figur 15: Konsentrasjoner av kobber i sigevann fra screeningsundersøkelsen. Terskelverdien på 2,3 µg/l er lik de kanadiske vannkvalitetskriteriene for ferskvann (2-4 µg/l) og ligger innenfor tilstandsklasse III Markert forurenset (1,5-3 µg/l) (SFT-veilder 97:04). 3.4. Bor Konsentrasjonen av bor er lavere i screening-analysene enn konsentrasjonene i DISIG-basen. Fem av sigevannsprøvene fra screening-analysen overholder kravet til drikkevann (1,0 mg/l). Enhet: mg/l Screening 16 0 0,34 0,41 0,74 1,5 2,9 4,4 5,2 1,5 DISIG 53-0,49 0,0 1,0 1,3 3,6 8,3 1951 3,2 10 Bor mg/l 1 Enkeltmålingerscreening Drikkevannsnorm 0.1 0 5 10 15 20 Figur 16: Konsentrasjoner av bor i sigevann fra screening-undersøkelsen 2003-04. Det er ikke foreslått terskelverdi for bor i sigevann. Jordforsk rapport 107/04 Side 20

3.5. Natrium Også for natrium er konsentrasjonen i prøvene fra screening-undersøkelsen noe høyere enn i DISIG-basen. Cirka 40 prosent av prøvene i screening-undersøkelsen overholder kravet til drikkevannsnorm (200 mg/l). Det er liten forskjell mellom drikkevannsnorm og forventet gjennomsnittsverdi for natrium i sigevann. Enhet: mg/l Screening 16 0 90 91 126 265 320 372 1100 258 DISIG 69-14 98 139 223 322 571 796 209 Natrium mg/l 1200 1000 800 600 400 200 0 0 5 10 15 20 Enkeltmålingerscreening Drikkevannsnorm Figur 17: Konsentrasjoner av natrium i sigevann fra screeningundersøkelsen. Det er ikke foreslått terskelverdi for natrium i sigevann. 3.6. Bly Gjennomsnittlig innhold av bly i sigevann fra screening-undersøkelsen er det samme som i DISIG-basen. Det gjennomsnittlige innholdet av Pb i sigevann er lavere enn drikkevannsnormen (10 µg/l), men høyere enn terskelverdien (1 µg/l). Det gjennomsnittlige konsentrasjonsnivået av bly i sigevann er 3-4 ganger lavere enn nivået i vegavrenning. Enhet: µg/l Screening 21 4 0,02 0,54 1,2 4,1 9,1 21 53 5,0 DISIG 121-0,30 1,0 2,0 4,3 9,0 27 221 5,0 Jordforsk rapport 107/04 Side 21

Bly µg/l 100 10 1 Enkeltmålingerscreening Drikkevannsnorm Terskelverdi 0.1 0 10 20 30 Figur 18: Konsentrasjoner av bly i prøver av sigevann fra screening-undersøkelsen. Terskelverdien for Pb er satt lik 1 µg/l (innenfor tilstandsklasse II Moderat forurenset, SFTveileder 97:04). De kanadiske kvalitetskriteriene for bly i ferskvann er 1-7 µg/l. 3.7. Kadmium Konsentrasjonsnivået i sigevannsprøvene fra screenings-undersøkelsen er betydelig lavere enn nivået i DISIG-basen. Dette er noe overraskende sett på bakgrunn av at både sink, kobber og bly er på samme nivå eller høyere i screening-prøvene enn i DISIG-basen. Innholdet av kadmium i de fleste sigevannsprøvene er lavere enn drikkevannsnormen (5 µg/l). Bare en prøve inneholder mer kadmium enn grenseverdien for drikkevann. Cirka 40 prosent av prøvene inneholder konsentrasjoner lavere enn terskelverdien for kadmium (0,2 µg/l). Terskelverdien ligger innenfor tilstandsklasse III Markert forurenset for ferskvann (SFTveileder 97:04), men betydelig høyere enn den kanadiske grenseverdien basert på økotoksikologiske data (0,02 µg/l). Enhet: µg/l Screening 21 5 0,024 0,05 0,13 0,20 0,52 2,5 13 0,34 DISIG 97-0,025 0,60 1,0 1,3 3,0 96 1,2 Jordforsk rapport 107/04 Side 22

Kadmium µg/l 100 10 1 0.1 Enkeltmålingerscreening Drikkevannsnorm Terskelverdi 0.01 0 10 20 30 Figur 19: Konsentrasjoner av kadmium i sigevann fra screening-undersøkelse 2003-04. Konsentrasjonen av kadmium i sigevann er omtrent på samme nivå som i vegavrenning. 3.8. Nikkel Det beregnete gjennomsnittlige nivå av nikkel i sigevann fra screening-undersøkelsen er noe høyere enn i DISIG-basen. Ca 35 prosent av sigevannsprøvene har et innhold av nikkel som er lavere enn grenseverdien for drikkevann (20 µg/l). Ingen av sigevannsprøvene i screeningundersøkelsen er lavere enn terskelverdien som er satt for nikkel (5 µg/l). Terskelverdien ligger innenfor tilstandsklasse III Markert forurenset for ferskvann, men er langt lavere enn økotoksikologiske grenseverdier (kanadiske verdier ligger i området 25-150 µg/l). Det gjennomsnittlige konsentrasjonsnivået i sigevann er ca. 10 ganger høyere enn det som finnes i vegavrenning. Enhet: µg/l Screening 21 0 12 14 17 23 53 84 100 27 DISIG 95-1,0 4,0 13 22 44 72 169 21 Jordforsk rapport 107/04 Side 23

Nikkel µg/l 120 100 80 60 40 20 0 0 10 20 30 Enkeltmålingerscreening Drikkevannsnorm Terskelverdi Figur 20: Konsentrasjoner av nikkel i sigevann fra screening-undersøkelse i 2003-04. 3.9. Krom Det beregnete gjennomsnittlige innholdet av krom i sigevannsprøver fra screeningundersøkelsen er noe høyere enn i DISIG-basen. Gjennomsnittsnivået er lavere enn drikkevannsnormen (50 µg/l), men høyere enn foreslått terskelverdi (6,3 µg/l). Konsentrasjonene av krom i sigevann er ca. 10 ganger høyere enn det som vanligvis finnes i vegavrenning (Amundsen og Roseth 2004). Enhet: µg/l Screening 21 0 3,9 5,5 21 36 101 288 310 31 DISIG 133-1,0 4,4 10 27 44 69 654 20 Krom µg/l 1000 100 10 Enkeltmålingerscreening Drikkevannsnorm Terskelverdi 1 0 10 20 30 Figur 21: Konsentrasjon av krom i sigevannsprøver fra screenings-undersøkelse 2003-04. Jordforsk rapport 107/04 Side 24

Terskelverdien ligger i tilstandsklasse III Markert forurenset (SFT-veileder 97:04), men noe lavere enn den kanadiske grenseverdien for ferskvann (8,9 µg/l). 3.10. Mangan Beregnet gjennomsnittlig innhold av mangan i sigevannsprøver fra screening-undersøkelsen er på samme nivå som gjennomsnittet i DISIG-basen. Sammenlignet med grenseverdien for drikkevann (0,05 mg/l) er alle bortsett fra en prøve høyere enn denne. Alle prøvene overstiger også den foreslåtte terskelverdien på 0,1 mg/l. I Canada er det satt en terskelverdi på 0,05 mg/l for å sikre mot estetiske problemer. Terskelverdien på 0,1 mg/l er satt på bakgrunn av hva som er normal deteksjonsgrense for mangan. Enhet: mg/l Screening 17 0 0,01 0,82 1,3 1,7 3,2 5,5 760 1,9 DISIG 11-1,0 1,2 1,8 2,0 2,4 3,4 4,7 2,0 Mangan mg/l 1000 100 10 1 0.1 Enkeltmålingerscreening Drikkevannsnorm Terskelverdi 0.01 0 5 10 15 20 Figur 22: Konsentrasjoner av mangan i sigevannsprøver fra screening-undersøkelse 2003-04. 3.11. Arsen Beregnet gjennomsnittlig konsentrasjon av arsen i sigevannsprøver fra screeningundersøkelsen er noe høyere enn gjennomsnittet i DISIG-basen. Gjennomsnittet () er det samme som grenseverdien for drikkevann (10 µg/l), men 5 ganger høyere enn foreslått terskelverdi. Terskelverdien er lik den høyeste verdien i tilstandsklasse I (lite forurenset) i SFT-veileder 97:03 (Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann). Enhet: µg/l Screening 22 2 1,7 3,0 5,8 10 21 33 62 10 DISIG 84-0,7 2,0 3,0 8,0 17 30 163 8,0 Jordforsk rapport 107/04 Side 25

100 Arsen µg/l 10 Enkeltmålinger Drikkevannsnorm Terskelverdi 1 0 10 20 30 Figur 23: Konsentrasjoner av arsen i sigevannsprøver fra screening-undersøkelse 2003-04. 3.12. Kvikksølv Beregnet konsentrasjonsnivå for sigevannsprøvene fra screening-undersøkelsen er betydelig lavere (10 ganger) enn i DISIG-basen. Fjorten av 21 prøver hadde et innhold mindre enn deteksjonsgrensen. Deteksjonsgrensen for disse prøvene varierte fra 0,005 til 0,05 µg/l. Alle verdier mindre enn 0,025 µg/l i figur 23 er dermed basert på 50 prosent av denne grensen. Innholdet av kvikksølv i alle sigevannsprøvene fra screening-undersøkelsen er lavere enn grenseverdien i drikkevann (0,5 µg/l). I mange tilfeller er deteksjonsgrensen høyere enn terskelverdien (0,01µg/l). Terskelverdien er satt på bakgrunn av deteksjonsgrensen for kvikksølv i vann. Enhet: µg/l Screening 21 14 0,005 0,0025 0,01 0,01 0,06 0,16 0,36 0,032 DISIG 48-0,005 0,005 0,02 0,17 1 1,7 62 0,32 Jordforsk rapport 107/04 Side 26

Kvikksølv µg/l 1 0.1 0.01 Enkeltmålingerscreening Drikkevannsnorm Terskelverdi 0.001 0 10 20 30 Figur 24: Konsentrasjoner av kvikksølv i sigevannsprøver fra screening-undersøkelse 2003-2004. 3.13. Sølv Det er påvist sølv i kun en av 18 sigevannsprøver. Deteksjonsgrensen er foreløpig for lav til at det er interessant å analysere med hensyn på dette elementet. Enhet: µg/l Screening 18 17 0,1 0,25 0,25 0,25 5,0 5,0 10 0,57 DISIG 3.14. Oppsummering: uorganiske parametere Gjennomsnittlig innhold av jern, kvikksølv, kadmium og bor er høyere i DISIG-basen enn i screening-prøvene. Konsentrasjonsforskjellene er spesielt store for kvikksølv (faktor 10). Konsentrasjonene for de andre metallene er på samme konsentrasjonsnivå eller noe høyere i screening-prøvene enn i DISIG-basen. Med unntak av kvikksølv kan analyseresultatene fra screening-undersøkelsen sies å være representative for innholdet i sigevann når det gjelder metaller. Drikkevannskriterier er ikke et godt mål på akseptabel miljøbelastning fra tungmetaller i sigevann. Generelt høyere veiledende verdier for innholdet av tungmetaller i drikkevann enn terskelverdier for sigevann viser at tungmetallene er mer giftige for vannlevende organismer enn for mennesker. I sigevannsprøvene er det ofte en positiv korrelasjon mellom tungmetallene (bly, kadmium, kvikksølv, kobber, nikkel og krom) selv om denne ikke alltid er signifikant. Dette viser at høye verdier for et metall oftest medfører høye verdier for andre tungmetaller. Jordforsk rapport 107/04 Side 27

Ved enkelte deponier finnes tilsynelatende problemer med kun et tungmetall, noe som kan skyldes deponering større mengder spesielle avfallstyper. µg/l 10000000 1000000 100000 10000 1000 100 10 1 0.1 0.01 Kvikksølv Kadmium Bly Arsen Kobber Nikkel Krom Sink Bor Mangan Jern Natrium Parameter Figur 25: Oppsummering av uorganiske parametere i sigevann fra screening-undersøkelse 2003-04. Figuren angir beregnet gjennomsnitt () (punktmarkering) og minimums og maksimumsverdier. Over deteksjonsgrense Under deteksjonsgrense 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Sink N=21 Arsen N=22 Cu N=20 Bly N=21 Kadmium N=21 Kvikksølv N=21 Sølv N=18 Figur 26: Andel av sigevannsprøver som har verdier lavere enn deteksjonsgrensen. Metallene som ikke er med i figuren har ingen prøver mindre enn deteksjonsgrensen. Jordforsk rapport 107/04 Side 28

4. Sigevann: organiske forbindelser 4.1. Ekstraherbare organiske halogener Ved bestemmelse av ekstraherbare organiske halogener (EOX) er det klorid som er bestemt. Nedenfor er EOX derfor omtalt som EOCl. EOCl er den mengden klorid som ekstraheres ut med et upolart løsningsmiddel og skal således gi et mål på den mengden klor som er bundet i fettløselige forbindelser for eksempel klororganiske forbindelser. I kun fire av 18 prøver er EOCl kvantifisert. Deteksjonsgrensene for denne parameteren varierer fra 0,5 µg/l til 100 µg/l i screening-analysene. Det laveste kvantifiserte innholdet er 1,9 µg/l, det høyeste er 440 µg/l. Det beregnete gjennomsnittet for EOCl i screening-prøvene er svært usikkert. Svært varierende deteksjonsgrenser og kvantifiseringsgrenser gjør at dette per i dag er en lite nyttig parameter for å kvantifisere forbindelser som er Enhet: µg/l Screening 18 14 0,5 0,8 5,5 17,5 25 50 440 7,49 DISIG 45-0,10 0,34 1,0 6 111 505 800 8,6 4.2. Monosykliske aromater (BTEX) BTEX er lik summen av bensen, toluen, etylbensen og xylen. Dette er flyktige forbindelser som lett damper av vannprøvene. Prøvetakings- og behandlingsmetodikk er spesielt viktig for å få representative data for disse forbindelsene (fulle prøveflasker og kjølig og kort lagring). Funn av BTEX i sigevannsprøver viser at det finnes flyktige organiske forbindelser i avfallsfyllingen som stammer fra bl.a. bensin, diesel, maling, lakk etc. BTEX er relativt vannløselige forbindelser. I de åtte prøvene hvor BTEX er bestemt kan en eller flere av forbindelsene være lavere enn deteksjonsgrensen, men i alle prøvene er en eller flere av forbindelsene kvantifisert. Beregnet midlere konsentrasjonsnivå i screening-prøvene er noe lavere enn i DISIG-basen. Enhet: µg/l Screening 8 0 1,2 1,3 2,7 13 16 985 1400 16 DISIG 50-0,21 1,0 2,3 40 98 348 683 22 Jordforsk rapport 107/04 Side 29

10000 1000 BTEX µg/l 100 10 Enkeltmålinger 1 0 5 10 Figur 27: Konsentrasjoner av BTEX i sigevannsprøver fra screening-undersøkelse 2003-04. 4.3. Fenoler Fenoler er summen av fenol og alle alkylerte fenoler (ikke nonyl- og oktylfenoler med tilhørende etoksilater). Fenoler er også relativt vannløselige (som BTEX) og ble kvantifisert i 13 av 14 prøver. Konsentrasjonsnivået for fenoler i screenings-prøvene er lavere enn i DISIGbasen. Enhet: µg/l Screening 14 1 0,11 1,2 2,6 19 83 128 145 20 DISIG 73-0,001 1,9 6,2 34 117 329 900 26 1000 100 Fenoler µg/l 10 1 Enkeltmålinger 0.1 0 5 10 15 Figur 28: Konsentrasjoner av fenoler i sigevannsprøver fra screening-undersøkelse 2003-04. Det finnes ikke grenseverdier for fenol i drikkevann og det er ikke foreslått terskelverdi for fenol i sigevann. Jordforsk rapport 107/04 Side 30

4.4. Oljeforbindelser Oljeforbindelser er totalt hydrokarbon-innhold i prøven dvs. i ufraksjonert prøve. Her vil både organisk materiale fra nedbrytning av organisk avfall (humus-forbindelser) og ulike oljer, samt bensin og diesel inngå (både polare og upolare forbindelser). Det er noe usikkert hvorvidt resultatene fra de ulike sigevannsprøvene representerer totalt hydrokarboninnhold eller kun olje, bensin og dieselinnhold. Innholdet av oljeforbindelser (total mengde hydrokarboner) i sigevann er på samme nivå som i vegavrenning (Amundsen og Roseth 2004). Enhet: µg/l Screening 15 1 0,10 1,2 72 150 446 2524 10480 199 DISIG 6-0,30 5,3 50 200 200 605 650 35 Det finnes ikke grenseverdier for oljeforbindelser i drikkevann og det er ikke foreslått terskelverdi for oljeforbindelser i sigevann. Oljeforbindelser µg/l 100000 10000 1000 100 10 1 0.1 0.01 0 5 10 15 20 Enkeltmålinger Figur 29: Konsentrasjoner av oljeforbindelser i sigevannsprøver fra screening-undersøkelse 2003-04. 4.5. Sum alkylfenoler og alkylfenoletoksilater Denne parameteren er summen av nonyl- og oktylfenol med tilhørende etoksilatforbindelser (fork. NPEO). I de fleste tilfellene er det oktyl- eller nonylfenol som er funnet. Innholdet av etoksilater er betydelig lavere enn innholdet av alkylfenolene. Sammenlignet med gjennomsnittlig innhold av NPEO i innløpsvann til RA-2 målt i 1998 (ukesblandprøver), er innholdet i sigevann målt i screening-prøvene nærmere 10 ganger lavere. Enhet: µg/l Jordforsk rapport 107/04 Side 31

Screening 14 0 0,50 0,88 1,2 2,3 3,6 11 12 2,3 DISIG Det finnes ikke grenseverdier for NPEO i drikkevann og det er ikke foreslått terskelverdi for NPEO i sigevann. 100 Sum alkylfenoler og alkylfenoletoksilater µg/l 10 1 Enkeltmålinger 0.1 0 5 10 15 Figur 30: Konsentrasjoner av nonyl- og oktylfenol med tilhørende etoksilatforbindelser i sigevannsprøver fra screening-undersøkelse i 2003-04. 4.6. Tinnorganiske forbindelser Både tributyl og trifenyl-forbindelser (samt nedbrytningsprodukter) inngår i de tinnorganiske forbindelsene. Disse er kvantifisert i 14 av 17 sigevannsprøver. Enhet: µg/l Screening 17 3 0,01 0,01 0,02 0,08 0,16 89 167 0,10 DISIG Terskelverdien for tinnorganiske forbindelser er satt lik 0,01 µg/l og alle prøvene hvor tinnorganiske forbindelser er kvantifisert ligger over terskelverdien. Kanadiske vannkvalitetskriteria ligger på 0,008 µg/l for ferskvannsorganismer og 0,001 µg/l for marine organismer. Terskelverdien på 0,01 µg/l er satt på grunn av at dette er en vanlig deteksjonsgrense for disse forbindelsene i vann. Jordforsk rapport 107/04 Side 32

Tinnorganiske forbindelser µg/l 1000 100 10 1 0.1 0.01 0.001 0 5 10 15 20 Enkeltmålinger Terskelverdi Figur 31: Konsentrasjoner av tinnorganiske forbindesler i sigevannsprøver fra screeningundersøkelse 2003-04. 4.7. Flyktige klorerte hydrokarboner Denne gruppen stoffer omfatter di-, tri- og tetraklorerte etan, metan, propan, eten og etylenforbindelser. Disse er kvantifisert i 5 av 9 sigevannsprøver. Alle verdiene ligger under terskelverdien på 50 µg/l. Enhet: µg/l Screening 9 4 0,10 0,07 0,10 0,15 0,54 11 18 0,24 DISIG Terskelverdien for flyktige klorerte hydrokarboner er satt lik 50 µg/l. I kanadiske vannkvalitetskriteria er det satt grenseverdier for de enkelte forbindelsene mellom 2 og 110 µg/l. 4.8. Sum ftalater Sum ftalater er summen av mange (7-10) ftalat-forbindelser hvor de kvantitativt viktigste er dibutyl-ftalat (DBP) og dietylheksyl-ftalat (DEHP). Det gjennomsnittlige innholdet av ftalater i sigevann er mer enn 10 ganger lavere enn i innløpsvann til RA-2 renseanlegg målt i 1998 (Nesgård og Lima-Charles 1998). Enhet: µg/l Screening 15 3 0,10 0,57 1,0 6,0 13 21 250 3,6 DISIG Fem prøver overstiger terskelverdien for ftalater (10 µg/l) i sigevann. US-EPA har satt en grenseverdi på 3 µg/l i 1993 (Kronisk effekt; LOEC), mens kanadiske myndigheter har satt en grenseverdi for dibutyl-ftalat og di-etylheksyl-ftalat på hhv. 19 og 16 µg/l. Jordforsk rapport 107/04 Side 33

1000 Sum ftalater µg/l 100 10 1 0.1 Enkeltmålingerscreening Terskelverdi 0.01 0 5 10 15 20 Figur 32: Konsentrasjoner av sum ftalater i sigevannsprøver fra screeningsundersøkelse 2003-04. 4.9. Polysykliske aromatiske hydrokarboner I de aller fleste sigevannsprøvene i screening-undersøkelsen ble det analyser med hensyn på 16PAH, slik at konsentrasjonene som er vist er summen av disse forbindelsene. PAH ble kvantifisert i 14 av 15 prøver i screeningundersøkelsen. Sammenlignet med innholdet av sumpah i vegavrenning (Amundsen og Roseth 2004) ligger innholdet i sigevann på samme nivå, men det er noe lavere enn det som ble funnet i innløpsprøver til RA- 2 i 1998 (Nesgård og Lima-Charles 1998). Enhet: µg/l Screening 15 1 0,08 0,08 0,56 1,2 5,1 8,3 24 2,7 DISIG 72-0,03 0,29 1,3 2,1 6,0 22 899 3,5 Terskelverdien for PAH er satt lik 2 µg/l. Seks av 15 prøver overstiger terskelverdien. For lavmolekylære PAH ligger kanadiske vannkvalitetskriteria mellom 1,1 og 5,8 µg/l. Jordforsk rapport 107/04 Side 34