Internett for fagforeningsfolk

Internett for fagforeningsfolk En kort innføring i historien, teknikken og mulighetene Rune Mathisen <rune@mathisen.nu> 17. mars 2000

The Net is a unique creation of human intelligence. The Net is the first intelligent artificial organism. The Net represents the growth of a new society within the old. The Net represents a new model of governance. The Net represents a threat to civil liberties. The Net is the greatest free marketplace of ideas that has ever existed. The Net is in imminent danger of extinction. The Net is immortal. Henry Edward Hardy, The history of the Net, Master Thesis, September 28, 1993 The Net is not a Service, it is a Right. It is only valuable when it is collective and universal. Volunteer effort protects the intellectual and technological common-wealth that is being created. DO NOT UNDERESTIMATE THE POWER OF THE NET and NETIZENS. Michael Hauben and Ronda Hauben: The Netizens and the Wonderful World of the Net

Copyright Dette dokumentet kan distribueres og brukes fritt, også i kommersiell sammenheng, uten at forfatteren krever vederlag for dette. Forutsetningen er at dokumentet benyttes i uforandret form. Forandringer av enhver art skal godkjennes av forfatteren. Forslag til forbedringer mottas gjerne! Forfatteren tar ikke i noen henseende noe ansvar for innholdet i dette dokumentet, og fraskriver seg ethvert ansvar for økonomisk tap som påberopes tilbakeført til dokumentet. c 1999-2000 Rune Mathisen

Forord Første versjon av dette kompendiet ble til da jeg skulle holde et Internett-kurs i 1996. Bakgrunnen for å skrive et kompendium selv, var at jeg den gangen ikke fant noen bøker jeg syntes at passet for kurset jeg ville holde. Jeg ville lage et nybegynnerkurs som la en del vekt på teknikk, fordi jeg tror at en grunnleggende forståelse av teknikken bak Internett legger et godt grunnlag for effektiv bruk. Målløs surfing på Web kan alle klare på egen hånd... Den første versjonen av kompendiet var en relativt stor og omfattende sak. Etter hvert har den blitt tynnere og tynnere. Grunnen til dette er først og fremst at Internett er i rask forandring, og at forfatteren ikke har hatt tid til å oppdatere kompendiet i samme tempo. Derfor har det vært nødvendig å fjerne stoff etter hvert som det ble uaktuelt. Denne versjonen er spesielt tilrettelagt for fagforeningsfolk, ved at den fokuserer noe på hva et forbund og en klubb kan/bør bruke dette nye mediet til. I tillegg blir det reist noen etiske spørsmål som man i jobbsammenheng og fagforeningsarbeid bør ta stilling til. Om tiden strekker til, vil kompendiet videreutvikles i denne retningen. Bidrag mottas med takk! Vil du lære mer om Internett etter å ha lest dette kompendiet, finner du noen interessante (og klassiske) Internett-tekster på adressen: http://www.nopef.no/avd14/internet/ Med unntak av et kapittel og et vedlegg, er det meg som står bak all tekst og alle figurer. Det er allikevel èn som fortjener en spesiell takk: Grace Beate Engstad har vært utrolig tålmodig og hjelpsom. Takk!

Innhold 1 Innledning 7 1.1 Hva er Internett?............................. 7 1.2 Litt historie................................ 8 1.3 Internett i dag og i fremtiden...................... 9 1.4 Kort presentasjon av Internett-tjenestene................ 10 1.4.1 Mail................................ 10 1.4.2 Web................................ 10 1.4.3 Usenet............................... 10 1.4.4 FTP................................ 11 1.4.5 Telnet............................... 11 1.4.6 IRC................................ 11 1.5 Data, informasjon og kunnskap..................... 12 2 Teknisk beskrivelse av Internett 13 2.1 Nettverk.................................. 13 2.2 Hva er Unix, og må jeg kunne det?................... 16 2.3 Klienter og tjenere............................. 16 2.4 Terminaler og verter............................ 17 2.5 Hva er TCP/IP?............................. 17 2.6 Adressering på Internett......................... 18 2.6.1 Domene-navn........................... 18 2.6.2 IP-adresser og DNS........................ 19 2.6.3 Mail-adresser........................... 19 2.7 Nødvendig software og hardware..................... 19 2.7.1 Datamaskin............................ 20 2.7.2 Modem.............................. 20

INNHOLD 5 2.7.3 ISDN................................ 21 2.7.4 Internett-klienter......................... 21 2.7.5 PPP og SLIP........................... 22 3 Mail 23 3.1 SMTP og POP.............................. 23 3.2 Hvilket mail-program?.......................... 23 3.3 Mail header................................ 24 3.4 Mail-adresser............................... 25 3.5 Sende post................................. 26 3.6 Lese post................................. 27 3.7 Svare på post............................... 27 3.8 Forward.................................. 28 3.9 MIME og binære datafiler........................ 28 3.10 Virus og hoax............................... 29 3.11 Smileys :-)................................ 29 4 Web 31 4.1 Historien om Web............................. 31 4.2 Hvordan bruker man Web?........................ 32 4.3 Enda mer om Internett-adresser..................... 34 4.4 Hvordan finne fram på Web....................... 35 4.5 Hypertekst................................. 37 4.6 HTML................................... 37 4.6.1 Grunnleggende HTML...................... 38 4.6.2 Skrive HTML........................... 40 5 Usenet (News) 42 5.1 Bruk av USENET............................. 42 5.2 Søke på Usenet.............................. 44 6 Ftp 45 6.1 Hva er ftp?................................ 45 6.2 Hva er anonym ftp?............................ 45 6.3 Bruke anonym ftp............................. 46

INNHOLD 6 7 NOPEF og Internett 47 7.1 Innledning................................. 47 7.2 Verden og vi................................ 48 7.3 Et nytt faglig-politisk manifest...................... 49 8 Klubben og Internett 51 9 Aktuelle diskusjonstemaer 53 A Ordforklaringer 54 B Toppnivå domene-navn 60 C Linker 67 C.1 Software.................................. 67 C.2 Søking og indekser............................ 67 C.3 Norske aviser............................... 68 C.4 Fagforeningsrelatert............................ 68

Kapittel 1 Innledning Internett gir helt nye muligheter for kommunikasjon mellom mennesker. Internett gir mulighet til samarbeid og deling av kunnskap, helt uten geografiske begrensninger. Internett gir begrepet ytringsfrihet en ny mening. En framtid uten Internett er utenkelig. Utbredelsen av moderne informasjonsteknologi vil få like store konsekvenser i arbeidslivet og samfunnet som den industrielle revolusjonen. Den nye informasjonsteknologien muliggjør ytterligere internasjonalisering av kapitalen, nye måter å samarbeide på, og vi får en kunnskapsøkonomi. Dette stiller fagbevegelsen overfor nye og store utfordringer, som må møtes på nye måter. 1.1 Hva er Internett? Man kan grovt si at Internett består av tre ressurser: Mennesker Informasjon Datamaskiner Datamaskiner over hele verden er knyttet sammen med kabler til et verdensomspennende nettverk. Selv om det ikke ville vært noe Internett uten maskiner, er det mennesker som legger informasjon ut på disse datamaskinene, og det er mennesker som vedlikeholder dem. Overvurder derfor ikke maskinenes betydning! Det er ingen som eier eller kontrollerer hele Internett. Dette har både fordeler og ulemper. Med én eier av det verdensomspennende nettverket ville man antagelig hatt mer sensur og restriksjoner på den frie menings- og informasjonsutvekslingen enn det man har i dag, i alle fall hadde muligheten for kontroll vært større. Om dette hadde vært en fordel eller en ulempe, er det antakelig delte meninger om.

Innledning 8 I alle fall er det slik at Internett brukes til ting som i mange land oppfattes som kriminelt, eller til spredning av materiale som av mange kan oppfattes som moralsk eller etisk støtende (pornografi, fascisme, nazisme, satanisme osv.). Fra massemedia kan man lett få inntrykk av at Internett er proppfullt av slikt stoff. Dette er ikke tilfelle. I forhold til den totale informasjonsmassen, er dette relativt marginale problemer. Kanskje må vi ta med slike ting i prisen for å ha et verdensomspennende nettverk med total ytringsfrihet?. I alle fall er det lite trolig at du finner sterkt støtende stoff på Internett, om du ikke selv går går aktivt inn for det (selvfølgelig avhengig av hva du synes er sterkt støtende). Desverre har det blitt slik i løpet av de siste årene at reklame for pornografiske Web-sider dukker opp svært ofte. 1.2 Litt historie På slutten av 60-tallet fikk et byrå i det amerikanske forsvarsdepartementet (Advanced Research Projects Agency) i oppdrag å bygge et datanettverk som skulle være o- perativt selv i en krigssituasjon. Nettverket måtte kunne vedlikeholde seg selv, slik at informasjon fra militære og regjering skulle kunne nå fram selv om deler av nettverket var slått ut. Nettverket fikk navnet ARPANET, og var i drift for første gang i 1969. ARPANET-prosjektet la grunnlaget for å kunne koble sammen datamaskiner på en økonomisk og pålitelig måte. Norge ble som første land utenfor USA tilknyttet ARPANET via satellitt i 1972, og ARPANET utgjorde da ca. 40 maskiner. I begynnelsen av ARPANET-prosjektet var målet å utvikle ett stort nettverk som skulle koble sammen datamaskiner over store distanser. Utover på 70-tallet så imidlertid forskerne at det ikke var mulig å lage ett nettverk som kunne dekke alle behov. Man begynte derfor å konstruere flere typer nettverk som i sin tur var koblet sammen til ett stort nettverk. Dette førte til konseptet Internetwork eller Internet. ARPANET utviklet seg etter hvert til å bli et verdensomspennende forsknings- og universitetsnettverk. Som en følge av dette, ble USENET introdusert i 1979. Den militære delen av ARPANET ble stadig mindre fremtredende, og i 1983 ble den skilt ut i et eget nettverk (MILNET). Det amerikanske sivile forskningsrådet overtok administrasjonen av den sivile delen av nettet (NSFNET). Denne utgjør i dag en av ryggradene (backbone) i det vi kaller for Internett. Utviklingen av protokollene TCP/IP (som er en av grunnsteinene i Internett), startet i 1974. TCP/IP ble bestemt å være en standard på Internett i 1982. På grunn av de gode erfaringene man hadde med TCP/IP, ble de snart brukt i andre nettverk. Du lærer mer om TCP/IP i kapittel 2.5. I 1987 laget National Science Foundation et TCP/IP-nettverk med den hensikt å koble sammen supercomputer-sentere mellom universiteter. Dette nettverket var åpent for allmennheten i USA, og for USAs allierte. Etter hvert som lokale nettverk ble koblet til dette nettet, fikk man etter hvert det man i dag kjenner som Internett.

Innledning 9,QWHUQHWYHUWVPDVNLQHU.LOGHKWWSZZZLVFRUJ Figur 1.1: Økning i antall vertsmaskiner på Internett i perioden 1981-1999. I Norge er det UNINETT, et nettverk som knytter sammen universitetene og høgskolene i landet, som er ryggraden i Internett. UNINETT drives av det offentlig eide UNI- NETT A/S. Etter at den kalde krigen var over, hadde ikke Internett lenger den samme militære status. Det var da Internett virkelig begynte å vokse. Figur 1.1 viser økningen i antall vertsmaskiner på Internett fra 1981 til 1999. 1.3 Internett i dag og i fremtiden Fra 1993 ble Internett mer og mer populært. Siden en fast tilkobling til Internett var (og er) svært kostbart, var det noen smarte forretningsfolk som fant på å tilby tilkobling til Internett via telefonlinjer. Firmaer som tilbyr slikt, kalles for Internet Service Provider (ISP). En ISP er altså et firma som tilbyr oppkobling mot Internett, mot betaling. Siden konvensjonelle telefonlinjer ikke er spesielt raske, har ISP-firmaer etter hvert begynt å tilby alternative tilkoblingsmuligheter, som ISDN eller kobling via kabeltvnettet. Etter hvert vil det nok bli vanlig med faste tilknytninger til Internett, og ikke oppringte forbindelser som de fleste brukere har i dag. Den sterkt økende bruken av Internett har ført med seg helt uunngåelige kapasi-

Innledning 10 tetsproblemer. Med det sterkt økende antall brukere de siste åra, blir belastningen på nettet til tider faretruende høyt. Kraftige oppgradering av nettet er nødvendig hele tiden, men noen må betale for dette... Skal kommersielle krefter få overta mer av styringen på Internett, eller er friheten så viktig at det offentlige bør ta seg av kjernen i Internett? En nysatsing i forhold til Internett er såkalte Network Computers (NC). Dette skal bli billige datamaskiner som er skreddersydd for bruk på nettverk. Store firmaer som Oracle, Sun, Netscape, Apple og IBM er med i denne satsingen. Også produsenter av spillmaskiner (Nitendo, Sega) jobber med noe tilsvarende for deres produkter. I overskuelig framtid vil vi nok også se en mye tettere integrering mellom TV, radio, datamaskin og telefon. En ikke usannsynlig utvikling er at alle slags elektriske/elektroniske artikler vil ha en tilknytning til Internett, det vil ikke være forbeholdt det vi tenker på som datamaskiner i dag. 1.4 Kort presentasjon av Internett-tjenestene Det finnes en rekke ulike tjenester på Internett. Noen er på vei ut (gopher er f.eks. borte), andre vil komme til. Her presenteres noen av de mest vanlige tjenestene. 1.4.1 Mail Å sende elektronisk post er en av de viktigste og mest benyttede tjenestene på Internett. Vi kaller dette ofte for email (electronic mail) eller bare mail. Du kan sende og motta mail med hvem som helst på Internett. Mail trenger ikke bare å være tekst, du kan også sende og motta bilder, programvare, elektroniske magasiner mm. Du finner mer om mail i kapittel 3. 1.4.2 Web Web eller WWW er en forkortelse for World Wide Web. Web er en stor og populær tjeneste hvor alle kan finne noe akkurat de er interessert i. Web-ressursene er organisert i sider som kan inneholde tekst, bilder, lyd og annet. I tillegg til dette kan en side inneholde pekere (hyperlinker) til andre sider hvor som helst på Internett. Tjenesten er svært enkel å bruke, og det har nok vært med på å gjøre Web svært populær. Du trenger en Web-klient for å benytte deg av tjenesten. Disse kalles ofte for en Web-browser. Du finner mer om Web i kapittel 4. 1.4.3 Usenet Usenet er et system med diskusjonsgrupper hvor artiklene som sendes inn, distribueres over hele verden. Det finnes titusenvis diskusjonsgrupper med ulike temaer. Du vil helt sikkert finne en gruppe som diskuterer noe som interesserer deg. Usenet er

Innledning 11 også i realiteten den eneste tjenesten hvor du virkelig kan nå ut til et stort publikum med dine meninger. Usenet-navnet kommer egentlig av Users Network. Vanligvis kalles tjenesten bare for News. Du finner mer om news i kapittel 5. 1.4.4 FTP Det er ofte ønskelig å kopiere en fil fra en datamaskin til en annen. FTP er en av de tjenestene på Internett som gjør dette mulig. Navnet er en forkortelse for File Transfer Protocol (en av de mange protokollene i TCP/IP-familien). Det er mulig å laste ned filer fra en vertsmaskin på Internett ved hjelp av en ftpeller Web-klient. For å kunne kopiere filer til en maskin på Internett, må man bruke en ftp-klient. Det kreves også (av sikkerhetsmessige årsaker) at man logger seg på vertsmaskinen man skal kopiere filer til eller fra. Mange ftp-tjenere inneholder datafiler av allmen interesse. Slike tjenere tillater ofte anonym pålogging. Ftp-tjenere over hele Internett tilbyr alle mulige slags data (tekst, bilder, lyd, programvare m.m) som du fritt kan laste ned. Ftp-tjenesten er svært viktig. Etter hvert som du får erfaring på Internett, vil du bruke ftp-tjenesten mye. Du finner mer om ftp i kapittel 6. 1.4.5 Telnet Det er også mulig å logge seg inn på en vertsmaskin på Internett for å arbeide på den (ikke bare kopiere filer). Vi kan da bruke telnet-tjenesten. Din egen datamaskin vil da være en terminal mot maskinen du er pålogget. Oftest må man ha en konto (med brukernavn og passord) til den maskinen man logger seg på, men det finnes også maskiner som tillater pålogging til en gjestekonto. Du lærer mer om terminaler og verter i kapittel 2.4. 1.4.6 IRC Internett Relay Chat (IRC) er en av flere tjenester som lar deg snakke med andre brukere på Internett i sanntid. Dette gjøres ved at man skriver inn samtalen fortløpende. IRC foregår på mange ulike kanaler, og de ulike samtalene organiseres i forskjellige emner. IRC er en svært populær tjeneste, og mange har funnet nye venner et annet sted på kloden. På IRC kan man møtes daglig for å slå av en prat.

Innledning 12 1.5 Data, informasjon og kunnskap I kurskatalogen til AOF i Grenland, våren 1998, kunne man lese følgende: Slektsgransking: På kurset får du vite om hvordan du kan finne fram til kildene, enten slekten din kommer fra Nordkapp eller Lindesnes eller du prøver å hjelpe en slektning fra USA. Du får se hvordan du ordner opplysningene, setter opp slektstavler o.l. Det vil også bli anledning til å prøve data som hjelpemiddel. Sitatet over inneholder en svært utbredt misforståelse, man blander sammen begrepene data og elektronisk databehandling (EDB). Denne sammenblandingen har etter hvert blitt ganske vanlig. Et slektsgrenskningskurs som ikke lærer deltakerene å behandle data, er meningsløst. Kirkebøker og annet inneholder store mengder data, og man behøver ingen datamaskin for å behandle dem! Derfor kan man ikke gi deltakerene anledning til å prøve data som hjelpemiddel, man må ha data som grunnlag for i det hele tatt å kunne drive slektsgranskning. Data er nedtegnelse av virkeligheten, ofte i form av tall, bokstaver eller bilder. Data har i seg selv ingen mening, det må tolkes av et dataprosesseringsverktøy (f.eks. menneskehjernen) for å kunne gi meningsfull informasjon. I kirkebøker finnes det store mengder data i form av bokstaver og tall. Vi tolker dette som navn og årstall, og tilegner oss dermed informasjon. Informasjon er potensiell kunnskap. Når informasjon brukes i en spesiell sammenheng, kan vi oppnå ny kunnskap. Å bruke kirkebøker i forbindelse med slektsgransking kan føre til at vi tilegner oss ny kunnskap om slekten vår.

Kapittel 2 Teknisk beskrivelse av Internett Å vite litt om teknikken som ligger bak Internett, vil gi deg bedre mulighet til å utnytte nettet. Kapitlet går ikke spesielt dypt, men gir deg en rask innføring i det mest nødvendige. 2.1 Nettverk I datamaskinverdenen betyr ordet nettverk at to eller flere maskiner er koblet sammen med en kabel. Vi ønsker å gjøre dette av mange grunner. To av de viktigste er: å gi mennesker mulighet til kommunikasjon å dele ressurser Med ressurser mener man for eksempel informasjonsressurser (programmer, datafiler) eller hardware-ressurser (datamaskiner, skrivere). Et lokalt nettverk kalles ofte for LAN (Local Area Network). Her er de ulike maskinene koblet direkte sammen med en kabel. En LAN har som regel en av kabelstrukturene som er vist i Tabell 2.1. Selve Internett er en blanding av et desentralisert og et hierarkisk nettverk. Kobler man flere LAN sammen, kalles det for WAN (Wide Area Network). De fleste WAN er koblet sammen med en eller annen form for telefonlinje. Når man kobler et LAN opp mot et WAN, brukes gjerne dedikerte datamaskiner (ROUTERE) for å ta seg av denne oppgaven. ROUTEREs oppgave er å ta seg av koblingen fra ett nettverk til et annet. Flere WAN kan igjen kobles sammen til et enda større WAN. Igjen bruker man ROUTERE. Figur 2.1 viser et enkelt oppsett for hvordan to nettverk (stjerne) kan være koblet sammen. Å koble sammen datamaskiner og nettverk med kabler er ikke nok for å få det hele til å virke. Alle maskinene i nettverket trenger et regelverk for hvordan de skal

Teknisk beskrivelse av Internett 14 Navn Struktur Ringstruktur Stjerne Buss (lineær) Desentralisert Hierarkisk Tabell 2.1: Ulike typer nettstrukturer

Teknisk beskrivelse av Internett 15 Figur 2.1: Lokale nettverk koblet sammen med routere

Teknisk beskrivelse av Internett 16 kommunisere. På Internett brukes et sett med protokoller som kalles TCP/IP for å få alle maskinene til å forstå hverandre. Hva en protokoll er og hva TCP/IP er, beskrives nærmere i kapittel 2.5. 2.2 Hva er Unix, og må jeg kunne det? Unix er en familie av operativsystemer, utviklet på 60- og 70-tallet. Operativsystemer brukes for å styre og kontrollere datamaskiner (andre kjente operativsystemer er DOS, Windows NT, MacOS, OS/2 osv.). Unix og Internett er knyttet svært tett i sammen. Selv om det ofte er skjult for deg, er det svært mange av datamaskinene på Internett som bruker Unix (faktisk de fleste!). Unix finnes i mange variasjoner, og kan brukes på nesten alle forskjellige datamaskintyper. Mange mener at Unix ikke bare er et operativsystem, men en hel kultur. Denne kulturen er også svært tett tilknyttet Internett. I og med at du ofte ikke en gang legger merke til om en datamaskin på Internett bruker Unix, behøver du ikke å kunne Unix for å bruke Internett. Det kan allikevel være lurt å vite litt om Unix og tekniske detaljer om det underliggende systemet i Internett, for å kunne utnytte de ulike tjenestene best mulig. 2.3 Klienter og tjenere. På Internett finnes det to typer datamaskinprogrammer: KLIENTER (client) og TJENERE (server). Tjenere er programmer som forsyner oss med ressurser, mens klienter er programmer du bruker for å få tilgang til disse ressursene. Om du forstår hva klienter og tjenere betyr i Internett-sammenheng, har du forstått mye av hvordan Internett virker. Jeg vil derfor bruke et eksempel for å forsøke å klargjøre begrepene: På Internett er det et stort system som kalles Web (WWW). Det finnes tusenvis av Web-tjenere spredt ut over hele verden. På Web-tjenerne er ressursene organisert i sider. Disse sidene kan inneholde tekst, bilder, lyd eller animasjoner. For at du skal få tilgang til disse sidene, trenger du en Web-klient, som for eksempel Netscape Navigator. Denne ber Web-tjeneren om å sende deg siden du ønsker å se, og viser den deretter på skjermen. Siden du nå har fått fra Web-tjeneren kan inneholde pekere (hyperlinker) til andre sider, og du trenger bare å klikke med musen på denne pekeren for å hente ned en ny side. Pekerne kan vise til sider på en Webtjener hvor som helst på Internett. På denne måten kan du hoppe mellom (surfe) på Web-tjenere over hele Internett. WWW er en av flere tjenester du har tilgang til på Internett. Skal du for eksempel benytte deg av post-tjenesten på Internett, (mail), trenger du en mail-klient. Alle tjenestene har flere forskjellige klienter du kan bruke for å få tilgang. Klienter er altså i praksis programmer du må installere på din datamaskin for å utnytte tjenester på Internett.

Teknisk beskrivelse av Internett 17 2.4 Terminaler og verter. Vi har nå snakket om TJENERE og KLIENTER. Et annet viktig par av tekniske betegnelser er VERTER og TERMINALER (hosts/terminals). Begrepet vert kan ha to forskjellige meninger i datamaskinsammenheng. For det første blir alle datamaskiner på Internett kalt vertsmaskiner. Du kan for eksempel være interessert i å hente informasjon som ligger på en vertsmaskin på universitetet i Trondheim. Den andre betydningen av ordet vertsmaskin har med oppsettet av enkelte nettverk å gjøre. Flerbruker operativsystemer (som Unix), gir mulighet for at flere brukere kan jobbe på samme maskin samtidig. En slik vertsmaskin har da flere terminaler koblet opp mot seg. Terminalene består gjerne av en skjerm, et tastatur og en mus. Alternativt kan man bruke et terminalemuleringsprogram på en datamaskin. 2.5 Hva er TCP/IP? Internett består altså av en rekke mindre nettverk over hele verden. Disse nettverkene består av mange forskjellige typer datamaskiner, med ulike operativsystemer. For at alle disse systemene skal kunne kommunisere med hverandre, må de ha et felles språk. Det er her TCP/IP kommer inn i bildet. TCP/IP er et fellesnavn på en samling av over 100 protokoller, et sett med regler for hvordan kommunikasjon skal foregå. Selve navnet TCP/IP kommer fra de to viktigste protokollene i samlingen: Transmission Control Protocol og Internett Protocol. Når informasjon sendes mellom to verter på Internett, foregår ikke dette som en jevn strøm med data. Den informasjonsmengden som skal sendes, brytes opp i små biter som kalles PAKKER (packet). La oss si at du sender post (e-mail) over Internett til en venn i USA. TCP vil da bryte brevet opp i små pakker. Hver av pakkene nummereres, slik at det kan settes riktig sammen igjen. Pakkene sendes så over nettet. Dette tar IP seg av. Pakkene sendes fra vertsmaskin til vertsmaskin på Internett, inntil de når sitt endelige mål. Av og til kan det hende at en av vertsmaskinene på veien til målet ikke er i funksjon. Datamaskinene som bestemmer hvilken vei pakkene skal ta (routere), vil da finne andre veier å sende pakkene. Det er dette som gjør at Internett er så driftssikkert. Det finnes ikke en enkelt datamaskin som vil lamme nettet dersom den stopper. Routerne vil også hele tiden velge raskeste vei for en pakke, slik at hastigheten på overføringene til en hver tid er raskest mulig. Når pakkene som utgjør brevet ditt når målet, vil TCP sette dem sammen igjen. Dersom noen av pakkene er skadet eller vekk, vil TCP sørge for at disse vil bli sendt på nytt. Om brevet ditt reiser jorda rundt før det når mottakeren, må det gjennom utrolig mange mil med kabel. Det er også innom mange datamaskiner på vegen. Da er det ikke så vanskelig å tenke seg at forstyrrelser kan ødelegge brevet, slik at det

Teknisk beskrivelse av Internett 18 Figur 2.2: Brev som splittes opp i pakker, sendes over Internett og settes sammen igjen. blir uleselig. Systemet sjekker altså hele tiden om det er oppstått noen skader, og retter dem opp om det er noe i veien. Hele denne prosessen er forsøkt illustrert i figur 2.2. 2.6 Adressering på Internett Internett består etter hvert av millioner av maskiner. Hvordan holder man styr på alle disse maskinene? Hvordan kan systemet finne akkurat den tjeneren på Internett som du er ute etter? Hemmeligheten er at hver eneste maskin på Internett har sin egen unike adresse. I tillegg har hver eneste bruker på Internett sin egne adresse. På samme måte har du i det virkelige liv noen adresser og telefonnummer du må huske for å kunne kommunisere med andre. I Internett-sammenheng er disse adressene elektroniske. 2.6.1 Domene-navn Domene- (eller område-) navnet gir de forskjellige maskinene på Internett et navn. Samtidig forteller domene-navnet litt om hvem som eier maskinen, og hvor i verden den står. Et eksempel: på Høgskolen i Telemark (domene-navn: hit) er det en datamaskin som har fått navnet moon. Maskinen hører altså hjemme i Norge (no). Legger vi til disse forskjellige navne-delene, blir adressen til denne maskinen:

Teknisk beskrivelse av Internett 19 moon.hit.no Vi ser altså at maskinen moon tilhører subdomenet hit (Høgskolen i Telemark) og toppnivådomenet no (Norge). En oversikt over toppnivådomener finner du i vedlegg B. 2.6.2 IP-adresser og DNS Systemet med domene-navn gjør Internett-adresser relativt lettforståelig. Det er imidlertid slik at de virkelige Internett-adressene er nummer, ikke navn! Som nevnt tidligere er det protokollen IP som sørger for at data flyttes fra et sted til et annet. For å få til dette, har alle maskinene i nettverket et såkalt IP-nummer. Maskinen moon på Høgskolen i Telemark har IP-adressen: 128.39.86.100 Får å få de to forskjellige adressesystemene (IP-adresser og domene-navn) på Internett til å fungere sammen, brukes noe som kalles for Domain Name System (DNS). Dette er en TCP/IP-tjeneste som brukes for å oversette domene-navn til IP-adresser og omvendt. I de siste årene har det kommet så mange nye maskiner på Internett at IP-adressene er i ferd med å bli brukt opp. En ny standard som har ekstremt mange mulige adresser, er under utvikling (IPv6). Om noen år kan også panelovnene dine hjemme få sitt eget IP-nummer! 2.6.3 Mail-adresser Internett-adresser til brukere på nettet har en standard oppbygging. For eksempel forfatterens adresse: mathrune@online.no Brukernavnet mitt er mathrune, og jeg hører til postkontoret eller domenet (området) online.no. De to delene av adressen skilles med tegnet @ (uttales ofte æt ). I eksempelet over, viser online at jeg er kunde hos Telenor Online, og no betyr at maskinen står i Norge. no er altså det mest generelle delen i navnet, og kalles for toppnivå-domene. online er en sub-domene. Standardadresser til en bruker på Internett blir altså: brukernavn@domene 2.7 Nødvendig software og hardware Hva trenger du for å komme i gang med bruk av Internett? Om du ikke allerede er tilknyttet Internett gjennom et lokalt nettverk (på jobb eller skole), trenger du en

Teknisk beskrivelse av Internett 20 avtale med en ISP (Internett Service Provider). I Norge tilbyr firmaer som Telenor Online, og Eunet Internett-tilkobling. Prisen og tjenestene disse store ISPene tilbyr er relativt likt, så hvem du velger spiller ikke så stor rolle. I det siste har flere firmaer begynt å tilby gratis Internett-oppkobling. Forsøk å gjøre en helhetlig vurdering av de totale kostnadene ved et slikt abbonement, samt om du trenger de tilleggstjenestene du får ved å betale for oppkobling. Den vanlige brukeren av Internett har vanligvis en oppringt tilkobling til Internett. Det er gjerne telefonregningen som utgjør den største delen av utgiftene du har med din Internett-tilkobling. Når dette er på plass, er det en del hardware og software du trenger. 2.7.1 Datamaskin At du må ha en datamaskin for å bruke Internett sier seg selv. Hva slags maskin det er, spiller ikke så stor rolle. De mest vanlige maskinene for en privatbruker er PC eller Mac. Begge deler fungerer helt utmerket mot Internett. For å utnytte Internett best mulig, bør du velge den raskeste maskinen du har råd til. 2.7.2 Modem Har du ikke tilknytning til Internett gjennom et lokalt nettverk (de fleste har ikke det), kan du koble deg opp ved hjelp av en telefonlinje. For å få til dette, trenger du et MODEM (MOdulator/DEModulator). Dette er en utstyrsenhet som virker som et grensesnitt mellom din datamaskin og telefonlinjen. Et modem kobles gjerne sammen med datamaskinen via en seriell port (com-port), men kan også settes inn i maskinen som et kort. Oppkoblingen fra din datamaskin til en ISP, er illustrert i figur 2.3. Når du skal koble deg opp mot Internett med et modem, skjer følgende: Du bruker et kommunikasjonsprogram for å få modemet til å ringe opp en datamaskin med fast tilknytning til Internett. Denne datamaskinen må også ha et modem for å kunne svare på din oppringning. Når modemet til datamaskinen med fast tilknytning til Internett har svart på din oppringning, må du logge deg på, Dette gjøres ved å skrive inn brukernavn og passord. Denne delen av tilkoblingsprosessen kan automatiseres. Du har nå fått tilgang til Internett, og må nå starte opp de klient-programmene du trenger for de tjenestene du ønsker. Modemer kan fåes i ulike hastigheter, fra 2400 bps og opp til 56.000 bps. Bps står for bits per second, og sier noe om hvor store datamengder det kan ta imot eller sende per sekund. Når du skal kjøpe modem, så KJØP DET RASKESTE. Aller best er det å satse på ISDN.

Teknisk beskrivelse av Internett 21 2.7.3 ISDN Figur 2.3: Oppringt forbindelse med Internett ISDN (Integrated Services Digital Network) er en ny telefontjeneste som er kommet som et alternativ til den ordinære telefonlinjen. En rask oppsummering av hva ISDN er: Internasjonal standard for modernisering av eksisterende, digitale sentraler Øker funksjonaliteten i eksisterende telenett gir nye bruksområder Muliggjør overføring av flere tjenester på samme tilknytning og i samme nett Anvender samme fysiske tilkobling til nettet som det analoge telefonnettet Forskjellen mellom ISDN og modem+telefonlinje er at ISDN er digitalt, mens den ordinære telefonlinjen er analog. Dette gjør at ISDN overfører elektroniske data langt raskere enn modem+telefonlinje. Om du skal bruke Internett en del (og om du har penger nok), er ISDN et langt bedre valg enn å bruke modem. I tillegg til raskere dataoverføringer får du ekstra linjer til telefon og telefax. Velger du ISDN, må du i tillegg til en ISDN-linje (bestilles fra Telenor) ha en egen adapter for å koble ISDN mot datamaskinen. 2.7.4 Internett-klienter For å utnytte tjenestene som tilbys på Internett, trenger du klienter for de forskjellige tjenestene. Dette er (som nevnt tidligere), programvare som du installerer på din maskin. Slik programvare har du kanskje fått av din Internett-leverandør, men utviklingen i software-bransjen (og på Internett generelt) er rivende. Ny og oppdatert programvare finner man (selvsagt) på nettet. Se for eksempel adressene som er gitt i vedlegg C.1. De beste Web-klientene er som regel gratis til undervisningsformål og til privat bruk (Netscape Navigator og Microsoft Internett Explorer). Andre klient-programmer er ofte Shareware. Det betyr at du kan prøve dem gratis, men at du må betale for dem om du skal bruke dem fast.

Teknisk beskrivelse av Internett 22 2.7.5 PPP og SLIP For å få til kommunikasjon mellom to datamaskiner over en telefonlinje, må vi ha et nytt sett med regelverk for hvordan dette skal foregå. Om du har tilknytning til Internett gjennom et lokalt nettverk på jobb eller skole, er du heldig. Du kan trygt hoppe videre til neste kapittel. Skal du derimot koble deg opp via en telefonlinje, så hold deg fast og les videre. TCP/IP tar seg av flytting av data fra et sted til et annet på Internett, men for å få dette til å virke over en telefonlinje ble det på 80-tallet utviklet en ny protokoll. Denne ble kalt SLIP (Serial Line IP). Med denne protokollen kunne man få ekte tilkobling Internett via en telefonkabel. Tidligere hadde det bare vært mulig å bruke datamaskiner som terminaler over en slik linje. Nå var en datamaskin koblet mot Internett på denne måten en fullverdig maskin på nettet. SLIP var allikevel svært mangelfull, og ikke minst vanskelig å få til å virke. Da bruken av Internett begynte å øke kraftig i starten av 90-tallet, ble en ny protokoll innført: PPP. PPP (Point-to-Point Protocol) har i dag nærmest erstattet SLIP som den protokollen man bruker for tilkobling til Internett over en telefonlinje. Den er langt mer avansert, men samtidig mye enklere å konfigurere. Selv om PPP er enklere å få til å virke enn SLIP, er det ikke lett selv for en ekspert å få PPP og TCP til å virke på en datamaskin. Heldigvis er det slik at når du kjøper et Internett-abonnement, følger det gjerne en software-pakke med på kjøpet. Denne inneholder gjerne en Web- og en mail-klient, i tillegg til programvare som konfigurerer datamaskinen for deg. Be om en detaljert forklaring på hvordan man setter opp ppp fra din leverandør av Internett-tjenester.

Kapittel 3 Mail Å sende elektronisk post er den aller mest brukte tjenesten på Internett. Du kan raskt sende brev eller korte beskjeder til en annen bruker av Internett hvor som helst i verden. Du kan også sende å motta bilder, programvare og alle andre typer filer med elektronisk post. Det fine med systemet er at det spiller ingen rolle hva slags datamaskin du eller mottakeren av brevet har. Uansett hvor på Internett posten sendes, vil det komme fram slik du sendte det. 3.1 SMTP og POP Selv om Internett består av hundretusenvis av ulike nettverk og enda flere datamaskiner, kommer posten frem til mottakeren på en forutsigbar måte. For å få til dette, må han ha entydige standarder hele veien. Standarden for overføring av elektronisk post på Internett heter SMTP (Simple Mail Transfer Protocol), og er en del av TCP/IP-familien. Spredt over hele Internett er det millioner av datamaskiner som håndterer elektronisk post. Disse maskinene kjører et program som kalles for en transport-agent. Dette programmets oppgave er å sende og motta elektronisk post i henhold til SMTPprotokollen. Stort sett er det maskiner som bruker UNIX operativsystem som har denne jobben. Enten du har fast tilgang til Internett eller oppringt tilkobling via en Internetttilbyder (ISP), vil du ha din egen postkasse (mailbox) på en maskin som er tilkoblet Internett 24 timer i døgnet. Det spiller derfor ingen rolle når du mottar post. For å hente posten fra din mail-tjener, trenger du en mail-klient. Mail-tjeneren og mail-klienten kommuniserer ved hjelp av en protokoll som heter POP (Post Office Protocol). Av den grunn kalles en mail-tjener ofte for POP-tjener (POP-server). 3.2 Hvilket mail-program? Du vet nå litt om hvordan post sendes og mottas på Internett. For å kunne bruke tjenesten trenger du altså en mail-klient. Det finnes en rekke slike programmer

Mail 24 tilgjengelig, enten som shareware eller gratis. Finn deg et progam som passer dine behov og ditt operativsystem. I de nyeste Web-klientene er det gjerne inebygget en mail-klient funksjon. Disse kan være greie nok for enkel bruk, men ofte har rendyrkede mail-klienter mange flere og mer avanserte funksjoner. Har du først klar å konfigurere operativsystemet og mail-klienten for bruk mot Internett, er det å lære seg å bruke mail-tjenesten synonymt med å lære seg å bruke mail-klienten du har valgt. 3.3 Mail header Uansett hvilke mail-klient du velger, er det en del grunnleggende konsepter du bør kunne om mail. La oss først se på hvordan en typisk mail ser ut: From: Ulf Kristiansen <stu189@central.napier.ac.uk> Received: from smekk.hit.no by saturn.hit.no with SMTP id AA19668(5.67b/IDA-1.4.4 for <runem@saturn.hit.no>); Mon, 27 Nov 1995 15:04:32-0100} Received: from central.napier.ac.uk by online.no with SMTP id AA21070(5.67b/IDA-1.4.4 for <mathrune@online.no>); Mon, 27 Nov 1995 15:04:24-0100 Received: (from stu189@localhost) by central.napier.ac.uk (8.6.10/8.6.10) id OAA10278; Mon, 27 Nov 1995 14:07:07 GMT Date: Mon, 27 Nov 1995 14:07:07 GMT Message-Id: <199511271407.OAA10278@central.napier.ac.uk> Subject: Internett er kjekt! To: Rune Mathisen <mathrune@online.no> Organisation: Napier University ============================================= Hei Rune! Takk for mailen angaaende MD, jeg vil laste ned softwaren som du bruker i kveld. Samtidig med foresporselen om hvilke hint du kunne gi meg angaaende MD en, sendte jeg en mail til Sony i Japan. Fikk svar etter bare en time!!! Internett er kjekt :-) Hilsen Ulf Et brev starter gjerne med en From:-linje som viser deg hvem dette er fra. I dette tilfellet er det fra en med adressen stu189@central.napier.ac.uk.

Mail 25 De neste linjene (Received), viser hvilken vei dette brevet har tatt før den nådde fram til mottakeren. Date:-linja viser når brevet ble sendt. All mail som sendes over Internett, får et unikt identifikasjonsnummer. Dette står i Message-Id:-linja. Subject: er avsenderens tittel på brevet. Noen ganger står det Re: foran tittelen. Det er en forkortelse for reply, og betyr at det er svar på et brev du har sendt tidligere. Det vi har sett på her kalles for mail header (brevhodet). Etter denne lange innledningen kommer endelig selve brevet... Ofte skjuler mail-klienten de fleste linjene, slik at du bare ser From:, Subject: og Date:. Det er en detalj du bør legge merke til i denne meldingen. Det brukes ikke æ, ø eller å! Sender du mail ut av landet, så husk at mottakeren ofte ikke kan se disse særnorske tegnene. 3.4 Mail-adresser Som forklart i kapittel 2.6.3, er mail-adresser på Internett bygget opp på følgende måte: brukernavn@domene I eksempelet jeg har vist her, har avsenderen av brevet følgende adresse: stu189@central.napier.ac.uk Brukernavnet er stu189, og toppnivå-domenet er uk (United Kingdom). I tillegg er det tre sub-domener i adressen. De viser til det sentrale nettverket på Napier University i Edinburgh, Skottland. Når jeg skal sende mail til denne brukeren fra Norge, må jeg bruke hele denne adressen. Om jeg derimot hadde sittet ved en av maskinene på nettverket til Napier, hadde det holdt med: stu189 Postsystemet finner altså selv ut om det er mail til en bruker på det lokale nettverket, eller om det skal sendes ut på Internett.

Mail 26 3.5 Sende post Figur 3.1: Typisk mail-klient Når du skal sende post over Internett, trenger du: en mail-klient fast eller oppringt tilkobling til Internett en 100% korrekt mail adresse til den som skal få brevet noe å skrive om... Følgende fremgangsmåte passer for de fleste mail-klienter. I mail-klienten velger du new message, og skriver inn adressen til mottakeren, en tittel på meldingen (subject), og til slutt selve brevet (message body). Når du er ferdig med brevet du har tenkt å sende, velger du send. I figur 3.1 ser du en mail som er klar for å sendes. Internett-adressene kan ofte være vanskelige å huske, men de fleste mail-klienter har en adressebok hvor du kan legge inn de adressene du har bruk for. Sjekk hjelp-filen til den mail-klienten du bruker, om du lurer på hvordan dette gjøres!