Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd. Del 3 Erstatningsrett Hovedtema: Analyser av virkninger av grunnvilkår Drøftelser av ønskeligheten av forskjellige grunnvilkår Grunnleggende modell (ensidig skademodell) Virkninger av skadevolders valg av aktsomhet ved forskjellige ansvarsregler Hvilke regler gir samfunnsøkonomisk ønskelig aktsomhet? Dvs aktsomhet der summen av aktsomhets- og skadekostnader er minst Bidrar skjønnsmomenter til slik aktsomhet? Utvidelser Aktivitetsnivå og aktsomhetsnivå (behandles kort) Simultant valg av aktsomhet (behandles ikke) Sekvensielt valg av aktsomhet (behandles ikke)
8 Grunnleggende modell av skadeforvoldelse og ansvar 8.1 Forutsetninger Skadevolders aktsomhetsnivå (x) påvirker sannsynligheten (P) for skade Skadelidte kan ikke påvirke sannsynligheten for skade Aktivitetsnivået antas gitt (konstant) Ulykkeskostnader = aktsomhetskostnader + skadekostnader Samfunnsøkonomisk ønskelig aktsomhet: den som minimaliserer summen av kostnader Ingen forsikringsmuligheter 8.2 Sammenhenger i modellen og presiseringer Aktsomhetskostnader proporsjonale med aktsomhet: cx Forventet skadekostnad: P(x)S P er sannsynligheten for skade P avtar med økende aktsomhet x S er skadens omfang (i kr.) Kurvens form: Når x er liten, vil et tillegg i x gi en sterk reduksjon i P Totale ulykkeskostnader: cx + P(x)S
8.3 Samfunnsøkonomisk ønskelig aktsomhet Bestemmes ved bruk av minstekostnadsprinsippet: Den aktsomhet som gir de laveste totale kostnader: Min P(x)S + cx, som gir x* Kostnader Totale kostnader, P(x)S + cx Aktsomhetskostnader, cx Forventede skadekostnader, P(x)S x* Aktsomhetsgrad, x Figur 8.1 Aktsomhetskostnader, forventet skade og totale ulykkeskostnader: Optimal aktsomhet
Totale kostnader, P(x)S + cx Aktsomhetskostnader, cx Skadekostnader, P(x)S x* Aktsomhetsgrad, x Figur 8.2 Skadevolders kostnader ved objektivt ansvar (uthevet) 8.4 Analyse av grunnvilkårene (i) Hva er best for samfunnet? (Betinget normativt spørsmål) Se pkt. 8.3 (ii) Hva skjer? Hva vil aktørene gjøre? (Positivt spørsmål) Ad (ii): Forutsetter rasjonell adferd: Målsetning: Minimalisering av egne forventede kostnader Betingelse: Aktørene kjenner: c, P(x), S, og ansvarsregler Valg: Aktsomhetsnivå 8.4.1 Ikke erstatningsansvar Valg: x = 0 8.4.2 Objektivt ansvar (fig. 8.2) Valg: x = x* Skadevolder velger i egeninteresse det samfunnsøkonomisk optimale
8.4.3 Culpa Valg: x = x!, hvis culpa-kravet er x! = x* 8.4.3.1 Nærmere om culpaansvaret (i) Er modellen en god beskrivelse, representasjon, av culpaansvaret? (Positivt spm.) (ii) Hvordan bør culpaansvaret være for å gi x*? (Betinget normativt spm.) Ad (i): Sammenheng mellom forventede skadekostnader og skjønnsmomenter? aktsomhetskostnader og skjønnsmomenter? Avspeiler kostnadsminimalisering den rettslige avveining av skjønnsmomenter? Kostnader Totale kostnader, P(x)S + cx Aktsomhetskostnader, cx Skadekostnader, P(x)S x! Aktsomhetsgrad, x Figur 8.3 Skadevolders kostnader ved culparegel, x! = x*
8.4.3.1 (forts.) Er skjønnsmomentene egnet til å bestemme optimal aktsomhet? - Er skjønnsmomenter et annet navn på kostnadskomponenter? - Kan skjønnsmomenter transformeres til kostnadskomponenter? - Har RØ et mer presist begrepsapparat og en bedre analysemetode? 8.4.3.2 Skjønnsmomenter og kostnader 8.4.3.2.1 Autoritetenes skjønnsmomenter Hagstrøm Lødrup Nygaard Skadeevnen PS Oppdagelsesmuligheten (risiko) Avvergningsmuligheten (skade) Risikoen for skade, P(x) Risikoen for stor skade, S Forebyggende tiltak Skadeevnen må være synbar eller påregnelig Handlingsalternativ Uvitenhet om faktiske forhold Tidspunktet for risikovurderingen Forebyggende tiltak Handlingsalternativ Uvitenhet om faktiske forhold Tidsmomentet Risikoens grad, P Skadevolders tilknytning til risikoen, [P?] Risikoens nærhet, [P?] Risikoens art, S Handlingsalternativ Kunnskapsmomentet Handlingsalternativ Kunnskapsmomentet
8.4.3.2.2 Skjønnsmomenter ved fastsettelse av culpanormen, og skadekostnader (a) Hensynet til forventet skadekostnad Hagstrøm: - Jo høyere forventet skade, desto lettere kan skadevolder bli ansvarlig Lødrup og Nygaard: - Andre ord, men god korrespondanse Kostnader kr. Aktsomhetskostnader, Forventet skadekostnad (høy) Forventet skadekostnad (lav) x* lav x* høy Aktsomhetsgrad Fig. 8.4 Hensynet til forventede skadekostnader
8.4.3.2.2. (forts.) (b) Hensynet til aktsomhetskostnader Hagstrøm: Oppdagelsesmuligheten (mht risikoen) Retningslinje: Jo enklere oppdagelsesmuligheter, desto mindre skal til for ansvar - Oppdagelsesmuligheten kan bedres ved anskaffelse av måleinstrumenter, opplæring - Tiltakene koster - Tiltakene kan transformeres til kostnadskomponenter (aktsomhetskostnader) Kostnader kr. Aktsomhetskostnader, høye Aktsomhetskostnader, lave Forventet skadekostnad Fig. 8.5 Hensynet til aktsomhetskostnader x* lav x* høy Aktsomhetsgrad Ad billigere tiltak: Retningslinje: Jo lavere aktsomhetskostnad, desto mindre skal til for ansvar Konklusjon: Retningslinjer leder i retning av optimal aktsomhet
8.4.3.2.2 (forts.) (c) Avvergingsmuligheten (mht skaden) Juridisk retningslinje (vedr. tidspress) Jo større tidspress, desto mer skal til for å komme i ansvar Avvergingstiltak: Rensetiltak, varsling av potensielle skadelidte og innhenting av ekspertråd Avvergingstiltak koster: Jo større tidspress, desto dyrere blir rensetiltakene Jo større tidspress, desto dyrere blir varsling Jo større tidspress, desto dyrere blir ekspertene 8.4.3.2.3 Er avveiningen av momenter egnet til å identifisere optimal aktsomhet? Learned Hand (Federal Judge): Uaktsomhet hvis K < PS, der K = kostnaden ved å unngå skade P = sannsynligheten for skade S = skadens omfang Ussing (Skyld og Skade, 1914): Omtrent som Learned Hand Rudimentær nytte-kostnadsanalyse (K-H-effektivitet) ikke uvanlig i jus Forskjell mellom LHs og ulykkesmodellens aktsomhetskriterium LHs/Ussings kriterium: Basert på totale kostnader Ulykkesmodellens kriterium: Basert på marginale kostnader Konklusjon: Kravet til optimal aktsomhet stemmer med rettstradisjon og med juridisk argumentasjon. Mer presis?
8.5 Utvidelser av skade- og ansvarsmodellen 8.5.1 Aktivitetsnivå: z Forutsetninger: (i) S (skade) er proporsjonal med z (som ikke kan observeres av retten) (ii) Jo høyere aktivitetsnivå, desto høyere inntekt (ekskl. aktsomhetskostnader) (iii) Avtagende marginal nettoinntekt Samfunnsøkonomisk ønskelig adferd: - Ønskelig aktsomhetsnivå: x* - Ønskelig aktivitetsnivå: z* Ansvarsregler: Ikke ansvar: Lav x og høy z Objektivt ansvar: x* og z* (Best?) Culpa: Hvis normen settes til x*, vil z bli for høy Marginal inntekt Kostnader Marginal nettoinntekt Fig. 6.6 Bestemmelse av optimalt aktivitetsnivå (for gitt aktsomhetsnivå x*) 1 2 z* Marginale forventede skadekostnader, P(x*)S Aktivitetsnivå (timer) pr. dag (uke)
8.5 Utvidelser av skade- og ansvarsmodellen (forts.) 8.5.2 Skadelidtes forhold Simultant og sekvensielt valg av aktsomhet 8.6 Erstatningsberegning: Valg av kapitaliseringsrente og Høyesteretts uutryddelige (?) regnefeil Kapitaliseringsrente: Rentesats som benyttes ved omregning av fremtidige årlige tap til en engangsverdi (nåverdi) HR har fastslått at erstatning for tap i fremtidig erverv skal gi verdisikring Verdisikring av fremtidig tap krever bruk av realrente når årlige tap er gitt i faste priser. (Se neste bilde) Realrente: nominell rentesats årlig prisstigning
8.6 Erstatningsberegning (forts.) Kapitaliseringsrenten ved et eksempel: Anta tap på 100 i år 1 skal erstattes med et beløp (nåverdi) i år 0 Nominelt rentenivå i banker etc.: 6 % Årlig prisstigning: 4 % Realrente: (ca) 2 % HRs metode: Kapitaliseringsrente på 6 % gir nåverdi på ca 94 Beløpet settes i banken til 6 % rente Beløp i banken i år 1: ca 100 Dvs: Ikke verdisikring Korrekt metode for å oppnå verdisikring: Kapitaliseringsrente på 2 % gir nåverdi på ca 98 Beløpet settes i banken til 6 % rente Beløp i banken i år 1: Ca 104 Altså: Verdisikring
8.6 Erstatningsberegning (forts.) Dommer og litteratur om kapitaliseringsrenten Rt. 1986 s 178 Noem (Plenum 9-8) Nominalismen forlatt (i prinsippet). Førstvoterende: Jeg kan ikke se at det vil være noe vunnet ved å bygge på begrepet realrente Introduserer: Langtids gjennomsnittsrente Virkningen av fall i pengeverdien betydelig redusert. Rt. 1993 s 1524 Ølberg Verdisikring er målsetningen. Ikke lavere enn 5 %. E. Eide: Kapitaliseringsrenten og Høyesteretts misforståelse. Tidsskrift for erstatningsrett, 3/2011. E.Eide: Standardisert Personskadeerstatning, kapitaliseringsrenten og misforståelsen, Tidsskrift for erstatningsrett, 1-2/2012.
8.6 Erstatningsberegning (forts.) Betydningen av valg av rentesats Nåverdi av en ubegrenset rekke av årlige tap på 100 kroner: Ved rentesats 2 %: 5000 kroner Ved rentesats 5 %: 2000 kroner