Møre og Romsdal på menyen

FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr. 3 2009 Møre og Romsdal på menyen

SPOR Fylkesmagasin for Møre og Romsdal Lokal matrevolusjon s. 4 6 Nr 3 2009 Ansvarleg utgivar: Møre og Romsdal fylke Ansvarleg redaktør: Fylkesdirektør Bær-e lekkert s. 8 9 Vellaga vellagra s. 12 14 Bacalao og identitet s. 16-17 Ottar Brage Guttelvik Redaksjonsgruppe: Svein Magne Harnes, Terje Heggem, Per Vidar Kjølmoen, Ingrid Kvande, Vidar Ryther Myklebust og Ove Rødal Moldeholmen var østerseldorado s. 22 23 Politikarsnadder s.24 25 Grafisk utforming: TIBE Reklamebyrå AS Annonsar: MediaPartner AS Tlf. 71 20 61 00 post@mediapartneras.no Fiskesprell s. 30 31 Oppskrift på ein kokk s. 34 36 Trykk: Mediatrykk Opplag: 110.500 eks På kornet s. 38 39 Sjømatfylket s. 42 44 Foto framside: Espen A. Istad Framsidemotiv: Sigmund Hansen Kontakt: spor@mrfylke.no Lokal matrevolusjon... 4 6 Bær-e lekkert!... 8 9 Skolehagar... 28-29 Fiskesprell... 31 SPOR på nett: www.mrfylke.no/spor Vellaga vellagra... 12 14 Bacalao og identitet... 16-17 Kort sagt... 32 33 Oppskrift på ein kokk... 34 36 Kort sagt... 20 21 På kornet... 38 40 MILJØMERKET Moldeholmene var østers-eldorado... 22 23 Spaltist: Carl Morten Amundsen... 41 241 Tr ykksak 599 Politikar-snadder... 24 25 Sjømatfylket... 42 44 ISSN 0809-9340 Ærlig talt: Belinda Strand... 27 Hjernetrim... 46 2

Smaken av Møre og Romsdal Det blir produsert mykje mat i Møre og Romsdal. Faktisk er vi det største matfylket i landet, om vi slår saman produksjonen frå hav og land. Fiskeri og landbruk i Møre og Romsdal er bygd opp omkring ein svært effektiv råvareproduksjon. Det skal framleis vere fundamentet i desse næringane. Vi treng dei volum som fiskeindustrien jobbar med, vi treng meieri og slakteri som sikrar bøndene avsetjing for sine varer. Denne industrien gjev ei verdiskaping, som historisk har vore grunnlag for vekst og busetjing i fylket, og som framleis er viktig. Maten har no vorte så billeg at vi i følgje Statistisk sentralbyrå berre brukar 11 prosent av inntekta vår på å bli mette. Vi er dermed så privilegerte at vi kan betale ekstra for å legge opplevingsverdiar inn i måltidet. I ei globalisert verd er vi opptekne av den lokale identiteten, det stadeigne og unike. Det gjeld også maten. God smak og kvalitet er sjølvsagt, men i tillegg vil vi høyre historia om maten. Kvar beita dette lammet vi har i fårikålgryta? Kvar vart desse gulrøtene dyrka? Er det brukt sprøytemiddel på desse bæra? Kva tradisjonar ligg bak denne klippfisken? Gode svar på slike spørsmål gjer bevisste forbrukarar villege til å betale meir for produkta. For å svare på denne trenden har det sidan årtusenskiftet vore jobba målbevisst med å løfte fram den lokale maten frå Møre og Romsdal. Næringa og Møre og Romsdal fylke har gått saman for å utvikle dei lokale produkta og gje desse innpass på marknaden. Vi har opplevd utfordringar, særleg innan distribusjon og marknadstilgang. Men vi ser no at dette har kome mange steg lenger, gjennom kompetanseheving, auka volum og kvalitet, og eit godt samarbeid mellom produsentar og salsledd. Reiselivet er opptekne av forbrukartrendar. Turisten etterspør ein unik totaloppleving, der ein bruker alle sansar. Då må vi la dei tilreisande ikkje berre sjå, men også lukte og smake på vår natur og kultur. Det er gledeleg at reiselivsbedriftene no for alvor ser verdien som ligg i den lokale matkulturen og matproduksjonen, og at landbruk, fiskeri og reiselivsnæring jobbar saman for å presentere smaken av Møre og Romsdal. Dei seinare åra har den lokale maten for alvor fått plass i butikkhyllene. Tek du ein tur rundt i matbutikkane i fylket kan du kanskje finne gulrot frå Smøla, potet frå Sunndal, bær frå Valldal, ost frå Tingvoll, spekepølser frå Averøya, havremjøl frå Volda eller bacalao frå Kristiansund, for å nemne nokre døme. Maten frå Møre og Romsdal smakar av natur og kultur. Vår eigen natur og kultur. Velbekomme. Ottar Brage Guttelvik Fylkesdirektør Visste du at Møre og Romsdal fylke For 100 år sidan no har over ein kvart million innbyggjarar. 250.000-grensa vart broten i juni. Fylket opplever den sterkaste folkeveksten sidan 1970- talet. Prognosane tyder på at folketalet i Møre og Romsdal vil auke med 11 prosent fram mot 2030. har 22 kommunar som er med i God Helseprogrammet. 21 folkehelsekoordinatorarer tilsett for å gjennomføre programmet. Satsingsområda er fysisk aktivitet, psykisk helse, kosthald, rus og tobakk. aldri har hatt betre tannhelse hos barn og unge. Heile 45 prosent av 12-åringane hadde feilfrie tenner, viser tal frå 2008. Sak nr. 90: Om garanti for et Grip kommune tilstaat laan paa kr. 90000.00 til innkjøp av været. Då amtstinget kom saman i 1909 la amtmann Birger Kildal fram ei sak om at Amtet stiller seg som selvskyldnerkautionist for tilbakebetaling at eit lån som Grip kommune hadde tatt opp for å kjøpe fiskeværet Grip. Væreigarane hadde i 1909 framleis full råderett over hus og grunn! Efter den store liberalitet, stortinget har vist for at komme Gripværingerne til hjælp bør efter min opfatning amtstinget ikke undslaa sig for at træ støttende til, saa værets befolkning nu kan komme i samme uavhængige stilling som amtets øvrige befolkning.., skriv amtmann Kildal. Det høyrer med til historia at amtstinget slutta seg til dette, og Grip kommune kunne endeleg gjennom offentleg lån kjøpe øya. 3

Lokal matrevolusjon 4

De siste ti årene har det skjedd en revolusjon innen produksjon av lokal mat i fylket. Men ennå er det lite penger å tjene for bøndene som satser. Det vil Stein Brubæk gjøre noe med! hardt arbeid: Klart for ny brunost. grønt: Kyrne trivest på høgfjellet. populær: Lokal ost smaker best! torbuvollen: Lokalt produksjonsstad. Tekst: Ove Rødal F oto: Espen A. Istad Gardbrukeren fra Angvik vet hvor skoen trykker. Han er selv småskalaprodusent av lokal mat og selger sunne matvarer proppfull av flerutmettede fettsyrer, CLA og antioksidanter, til glede blant annet for bodybuildere fra hovedstaden! Selv blir han slankere av å spise egen rømme. Men det kan kanskje også skyldes arbeidsinnsatsen her på setra i Torbudalen, smiler han i solsteiken i 850 meters høyde. Matmangfold Som ny leder for prosjektet Matmangfold i Møre og Romsdal, i regi av Landbruk Nordvest, skal han hjelpe bønder som allerede satser og vil satse på lokal foredling av mat. Lokal matproduksjon i Møre og Romsdal har sitt tyngdepunkt i ost, lefser og noe kjøtt. Bondens Marked er et av de viktigste satsingsområdene, et prosjekt som mange opplever på nært hold på sitt lokale torg. Over 30 bønder i fylket er allerede med, og flere nye står klare til å satse. Bedre torgfasiliteter, økt markedstilgang i kjeder og butikker, og satsing på menyer basert på lokal mat kan også bidra til å bedre økonomien for de som satser på lokal matproduksjon. Interessen for Bondens Marked er stor. Alle synes det er et trivelig tiltak. Men det er forholdsvis små byer i Møre og Romsdal. Hvis man går på Bondens Marked i Trondheim og Oslo, eller Matstreif i Oslo, er omsetningen av et helt annet omfang. Selv er jeg i Trondheim en gang i måneden med mitt eget Brubekken Gårdsmeieri. Der selger vi kolossalt med ost, smør og rømme. Da har vi ei større utfordring i Møre og Romsdal. Det er opp til kundene om de vil ha oss i framtida, sier Brubæk. Når man står på et torg og selger for 20-30.000 kroner på noen timer, indikerer det at det er bra. Det er mye gjenkjøp, mange faste kunder. Kvaliteten på varene er god. Men mange produsenter har store kostnader. Her har vi ennå en lang veg å gå, påpeker Brubæk. Han regner seg selv som en lokal produsent med stort forbedringspotensiale økonomisk, med produksjonsutstyr som ikke er tilrettelagt for småskalaproduksjon. Det gir høye lønnskostnader. Verdiskaping Matmangfolds historie i nyere tid startet med ei stortingsmelding i år 2000. Et verdiskapingsprogram for norsk matproduksjon skulle gjenskape produksjonen av lokal mat rundt på gardene, og bidra til at produsenten kunne møte kunden i større grad. Trenden er at mange forbrukere ønsker mat med historie, kultur, og med en unik smak. Men den tradisjonelle matproduksjonen i Norge var i ferd med å forsvinne, og med den kunnskapen om lokal matkultur, sier Brubæk. Landbrukssamvirket hadde skapt et femti års vakuum. Innen kunnskap, utstyr, finansiering og markedsadgang var samvirket enerådende fram til tusenårsskiftet. Samvirket var nødvendig i sin tid, men de løste ikke alle utfordringer som landbruket har. Vi er i et tidsskille, sier Brubæk. Han legger ikke skjul på at det var skepsis i landbruksmiljøet og motstand fra samvirkeorganisasjonene da verdiskapingsprogrammet ble lansert. I dag er situasjonen en helt annen. Alle aktører ser at matmangfold med vekt på lokal produktutvikling er en vinn-vinn-situasjon. Nå satser stadig flere på produksjon av lokal mat på gardene, og for bøndene er det mye lettere å få den nødvendige hjelpen til å navigere seg fram i et intrikat landskap. Rådgivingsansvaret er bedre samordnet, og har gått fra å være spredt på en rekke samvirkeaktører til å bli samlet på noen få steder. Lokal matproduksjon er nå en del av landbrukets rådgivingstjenester i Møre og Romsdal, i regi av Landbruk NordVest. Min jobb er å informere om bøndenes muligheter til å foredle sine egne produkter til forbruker, hjelpe dem med å få etablererstipend, fortelle om finansiering og markedsmuligheter og hvor de kan skaffe seg bedre kompetanse. Her har Kompetansenavet for Midt-Norge på Mære en viktig rolle. Nettverksbygging er et annet prioritert område. Produksjon av lokal mat vil påvirke hele gårdsdriften, og min lange erfaring kan kanskje være til nytte for de som vurderer oppstart av lokal matproduksjon, forteller Brubæk. Han jobber 5

BONDENS MARKED: På plass i Molde. skilt: Seterdrift på høgfjellet. aktivt mot kommuner og faglag, for å mobilisere disse til også å tenke lokal mat i sin rådgiving. Hva tror du det betyr for landbrukets framtid å få økt matmangfold? Jeg håper at det over tid kan gi den inntektsøkningen man håpet. Men vi må ha tålmodighet. Det må også gjenspeile seg i offentlige virkemiddel. Myndighetene må skjønne at de som nå holder på i 1. generasjon har en del ekstra og kostbare utfordringer. De må ta noen sjanser, kanskje tape penger og reinvestere. Lite å tjene ennå Hvordan er interessen hos bøndene? Det går i rykk og napp. Hvis dette ikke blir noen god inntektsmulighet for bonden, vil heller ikke interessen bli så stor. Men foreløpig har vi bra med pågang fra folk som gjerne vil prøve. Hva er erfaringen for de som har holdt på en stund? Det er ikke så mange som har lyktes med god inntjening ennå, men det må vi se som en naturlig konsekvens av at dette er noe helt nytt. Særlig markedsadgangen har vært vanskelig. Det er en av oppgavene mine; å hjelpe produsentene inn i butikker og kjeder og storhusholdninger. Brubæk har sekretærfunksjonen for nyskapningen Matnorge.no som kan bli landsdekkende. I tillegg til Møre og Romsdal er Sogn og Fjordane kommet med, og flere andre fylker er ventet å slutte seg satsingen. Internettportalen åpner nye, store muligheter mot dagligvaresektoren og storhusholdninger. Det er en bestillingsportal for profesjonelle; butikker og storhusholdning. Produsenten registrerer seg og sine produkter, priser og leveringsbetingelser, og kundene kan bruke portalen til å bestille varer. Lære å selge Brubæk er ikke i tvil om at personlig engasjement og produsent-samarbeid inn mot butikkene er en suksessfaktor. Produsentene må inn i butikkene, og de må lære seg å selge varene sine! En viktig del av salgsarbeidet er å kunne kommunisere godt med kundene, lage en fin stand, fine plakater og gode demoer. Møtet med de som lager den lokale maten gir kundene kunnskap og historie om produkter, om gården og tradisjonen. Du selger mye av deg selv når du treffer kunden på den måten, sier Brubæk. Selv har han gått et skritt videre i markedssatsingen. Han er en av sju andelseiere i Nord- VestMat SA. Samhandling Brubæk ser betydningen av å spille på lag med flere aktører for å oppnå en positiv utvikling. Vi går nå inn i en ganske hektisk møtefase, forteller Brubæk. Han tar opp arven etter RBK-trener Eggen; viktigheten av samhandling. Når det skjer noe f.eks. i Molde, bør vi være der. Derfor må vi samhandle med destinasjonsselskapene, næringsforeningene og med kommunene. Kommunene er utrolig viktige aktører for oss, fordi de må bistå med å tilrettelegge torget. Lokal meny Å få lokalprodusert mat på menyene til kafeer og restauranter er også et satsingsområde for Matmangfolds-prosjektet. Gjennom satsingen Meny fra Nordvest inviterte vi nylig alle reiselivsbedriftene slik at de kunne å bli kjent med produktene og de fikk lov til å plukke ut de produktene de ville helt gratis. Prosjektet dekker kostnaden. Neste steg er utarbeiding av menyer, profesjonell fotografering for å lage brosjyrer og å få satt sammen et smakspanel til å teste produktene og menyene. På denne måten håper vi at det i løpet av ett til to år er mange som har lokal mat på menyen. Noen bedrifter i Sunndal og i Norddal er allerede godt i gang. Vi tror at lokal mat kan være et konkurransefortrinn for reiselivsbedriftene i et tøft marked. Satser på gamle raser Stein Brubæk er utdannet kommunalkandidat. Han vendte hjem til Angvik i 1986, og utviklet seg fra å ha null landbrukskompetanser til å få en bred og god erfaringsplattform i løpet av drøye 20 år. I sommer har det meste av tida vært brukt på setra Torbuvollen i Torbudalen, med seks mjølkekyr av gamlesortene Sidet trønder og Vestlandsk Fjordfe og 22 geiter. I løpet av et år produserer Brubekken Gårdsmeieri 10 tonn geitemjølk og 20 tonn kumjølk som blir til hvitost, brunost, smør og rømme. Internasjonalt verv Stein Brubæk har vært aktivt med i organisatorisk arbeid i landbruket, med ti år bak seg som sekretær/leder i Møre og Romsdal Bonde- og småbrukarlag, og to år som leder for Norsk Seterkultur. Nå har han forlengst overlatt ledervervene til andre, og koser seg heller med politikerverv for Senterpartiet i Gjemnes. Jeg har også et verv igjen i bonde- og småbrukerlaget, som leder for internasjonalt utvalg. Et viktig stikkord der er matsuverenitet, at ethvert land har rett og plikt til å utnytte egne ressurser til matproduksjon. SP-eren har ikke uventet lite positivt å si om WTO. De har holdt på i 30 år og aldri vært så mange sultet i verden. Man må kanskje begynne å innse at mat har en annen status som handelsvare enn biler og vaskemaskiner! 6

Bær-e lekkert! I Valldal er det 45 aktive bærprodusentar. Gjennom generasjonar har dei opparbeidd seg kunnskap om og erfaring med å dyrke fram jordbær: «dei beste i verda». Tekst og foto: Jan Skåre kjent: Valldalbæra er ei merkevare. Dei er ikkje redde for litt sjølvskryt, fruktog bærdyrkarane i Valldal, men så har dei også litt å skryte av: Dei står nemleg for om lag 50 prosent av den delen av norskproduserte jordbær som går til matvareindustrien i Noreg. Det meste av den ferske bæra blir selt i den lokale marknaden på Nordvestlandet. Naturgjevne fordelar Med sitt rike jordsmonn, gode klima og gunstige vértilhøve, er Valldal frå naturen av godt eigna for frukt- og bærproduksjon, seier Harald E. Valle, når vi ein solblank og varm sommardag møter han på kontoret hans hos Valldal Grønt AS. Dette er sjølvsagt eit godt utgangspunkt, men for å kome dit vi er i dag og for å nå måla vi har sett oss, er samarbeid og felles marknadsinnsats viktige stikkord. Vi legg stor vekt på å utvikle ein heilt spesiell kvalitetskultur gjennom heile verdikjeda, frå bonde til konsument. Valldal Grønt er knutepunkt Gjennom selskapet Valldal Grønt AS har bøndene i Valldal skapt eit unikt selskap som gjev fordelar for alle. Selskapet er det dynamiske knutepunktet mellom produsent og marknad. Her er frukt- og bærdyrkarane garantert levering av alt dei kan produsere, og dei er sikra effektiv og profesjonell distribusjon. Frå marknaden si side er kundane garantert sikker tilgang av kvalitetssikra produkt, frå ein leverandør, enten det er 8

fruktig: Harald E. Valle med økologiske dyrka plommer frå Valldal. KVALITET: Erfarne plukkarar kjenner kvalitetskrava. NY: Singelfrosne bær er et nytt produkt. snakk om sesongferske bær, frosne bær til konsument, eller bær for industriell produksjon. God organisering I sesongen hentar Valldal Grønt dagleg bær og frukt på gardane. Så vert produkta kontrollert, sortert, pakka og ekspedert vidare til distribusjonsapparatet eller til innfrysing og lagring. Over generasjonar har Valldal-bøndene utvikla stor forståing for dei høge krava som gjeld med omsyn til kvalitet, og dei er svært flinke til å formidle denne kunnskapen til plukkarane. I bærsesongen er det rundt 700 personar sysselsett med bærplukking rundt om på gardane. Tradisjonen med polakkar som kjem tilbake år etter år er også viktig. Ein annan fordel er at bæra i stor utstrekning er kvalitetsvurdert, sortert og pakka i rett emballasje direkte på gardane. Då vert kvalitetskontrollen på mottaket enkel og effektiviteten høg. Ekte Valldalbær blir i hovudsak køyrd ut same dag som dei er plukka, så her er det i høgste grad snakk om ferskvare, seier Valle. Merkevara Valldal ei sunn nyting Valldal er eit varemerke som Valldal Grønt brukar og eig, fortset Valle. Merkevara Valldal er allereie godt innarbeidd, og det er utvikla ein serie produkt, med singelfrosne jordbær og bringebær i både konsumentpakning og i storhushaldningspakning. Desse er lansert nasjonalt, og dei fins i frysedisken i butikken heile året. Investeringa i moderne pakkelinje har ført til at vi kan posisjonere merkevara Valldal på langt meir profesjonelt vis. Vi oppnår betre pris og kan pakke og levere singelfrosne Valldalbær til forbrukar så lenge vi har bær på fryselageret, utan å auke bemanninga. Det er gledeleg at vi både har hatt god og aukande etterspørsel og betra lønsemd sidan introduksjonen. Mange tek turen Det er ikkje berre jordbær som vert dyrka i Valldal. I tillegg dyrkar bøndene her også bringebær, eple, plommer, morellar og andre frukter og grønsaker. Alt dette er sesongvarer som har sin naturlege distribusjon gjennom Valldal Grønt og som folk får tilgang til i butikken når tida er inne for den enkelte vara. I tillegg blir ein god del frukt og bær selde direkte frå gardane, til turistar eller til faste kundar frå heile fylket. Mange har gjort ein Valldaltur eller to i året til ein triveleg familietradisjon. Forsking er viktig Det er ingen tvil om at bær- og fruktdyrking er viktig for bøndene i Valldal, seier Aksel Døving. Han er bonde, bærdyrkar og forskar med tilknyting til Bioforsk si avdeling på Tingvoll. Døving har skreve doktoravhandling om klimaeffektar og verknaden desse har for avlingsmengder og modning, og har gjort omfattande kvalitetsmålingar relatert til jordbær og jordbærdyrking. Han er overtydd om at utviklinga framover i stor mon vil ha nytte av arbeidet som vert gjort innan forsking og utvikling, både når det gjeld nye sortar og betre dyrkingsmetodar, plantevern og økologi. Ved å ligge i framkant på forsking, vil effektiv bærog fruktproduksjon også i framtida gje gode tilleggsinntekter, og skaffe Valldal-bøndene eit breiare og tryggare driftsgrunnlag. Kort om Valldal Valldal ligg i Norddal kommune på Sunnmøre. Der er fire større gartneri, og på Linge finn vi den nordlegaste kommer- sielle fruktproduksjonen i Europa. Folket lever av jordbruk, turisme, handel, industri og servicenæringar. I sentrum har Valldal Grønt produksjons- anlegget sitt. Valldal Grønt AS er dotter- selskap av Valldal Eigedom AS. Selskapet er eigd av bærprodusentane i bygda. Selskapet har 94 aksjonærar. Det er 45 aktive produsentar. Valldal Grønt er både mottakar og grossistselskap for produsentane i kommunen og står for om lag 50 prosent av den delen av norskproduserte jordbær som går til matvareindustrien i Noreg. 9

Vellaga vellagra PREMIEOST: Kristin Waagen ved Tingvollost med litt av utvalet. I sommar fekk verksemda sølv i ein nordisk ostekonkurranse. 12

På seks år har familiebedrifta Tingvollost modna til ein prisvinnande osteprodusent. Fire generasjonar, 12 personar og 90 tonn mjølk gir 9 tonn velsmakande ost. Tekst: Ingrid Kvande Foto: Espen A. Istad Tingvollost blir tilverka ved Saghaug gard i Torjulvågen på Nordmøre. Osteproduksjonen starta i 2003, men familien har drive gard i fleire generasjonar. Vi har volumproduksjon på mjølk og kjøt, og nisjeproduksjon på ost. Det er litt spesielt at vi ikkje har bygd ned volumproduksjonen mange som startar med eiga foredling gjer nettopp det, seier Kristin Waagen (30), som er ein av drivarane ved Tingvollost. Kunne levere meir mjølk Ho fortel at det var tilfeldig at dei starta med ost. Vi hadde verken kunnskap om eller erfaring med det frå før. Då Sponheim var landbruksminister, vart det mogleg å foredle eiga mjølk utover mjølkekvota. Sidan vi hadde kapasitet i fjøset til å levere meir mjølk enn vi gjorde til TINE, var ost ei god moglegheit for oss. Då vi bestemte oss for å satse på ost, deltok vi på ystekurs i inn - og utland. Vi har også fleire gonger hatt franske ystarar på besøk. Starta på badet Det første ysteriet på garden var eit ombygd bad på 6 kvadratmeter med plass til eit 150 liters ystekar. No er kapasiteten betrakteleg auka, og i nytt ysteri blir det ysta i eit 700 liters kar. Dette har gjort det mogleg å auke produksjonen frå 1 tonn ost det første året til 9 tonn ost i år. Fjøs med spa-avdeling For å møte etterspurnaden og drive meir effektivt, har gardbrukarane også modernisert driftsbygget. Det nye fjøset på 1200 kvadratmeter opna den 9. mai i år til stor glede for både folk og fe. Her er det investert i moderne fasilitetar som mjølkerobot, roterande kubørste og automatisk fôringssystem. Dei om lag 40 kyrne i nyfjøset i Torjulvågen produserer til saman 420 tonn mjølk årleg, og 90 tonn går til prisvinnande ostar. Mjølka er kortreist ho blir ført frå mjølketanken direkte til ysteriet via røyr i taket. Lokalhistorie Tingvollost tilbyr sju ulike ostar med namn som Mild Mester, Edel Frue, Vismann og Mektig Høvding. Kristin fortel at namna kjem frå lokal historie. Då vi skulle finne namn satt vi ei heil romjul med nasen i historiebøker om Tingvoll. Gunnar kyrkjebyggar bygde kyrkja i Tingvoll, og han har gitt namn til Mild Mester. Vismann er oppkalla etter Hans Tausan, som var ein spesielt klok prest i Tingvoll på midten av 1600-talet. Også dekoren på etikettane er tufta på lokalhistorie dei er laga med utgangspunkt i dekoren på preikestolen i Tingvollkyrkja. Lang modning Mange osteglade har fått smaken på osten frå Tingvoll, og Kristin Waagen meiner at godt med tid er nøkkelen til gode produkt. Osten vår blir modna på ein annan måte enn ost som er tilverka industrielt, ettersom vi ikkje tilset kunstige tilsettingsstoff. I staden blir den modna utanfrå og innover. Det kjenner ein ved at ein umoden ost har ein hardare kjerne. Og vi brukar lang tid for å få god smak dette er handverk. Den osten som tek lengst tid frå mjølk til ferdig salsvare er Kraftkar. Det tek minimum seks månader til den er klar, men her om dagen serverte vi ein ost som var ysta for 14 månader sidan. Då er den vellagra, påpeikar Waagen. Ostane blir modna på modningsrom med forskjellig temperatur og luftfuktigheit, tilpassa dei ulike ostetypane. Her blir ostane snudd annankvar dag for at dei ikkje skal bli tørr på ei side, og for å utvikle seg jamt. Ein ost kan vere snudd for hand heile 70 gonger i eit ysteri med meir enn tusen ostar på lager. Må vere petimeter Ein annan suksessfaktor er nøyaktigheit, og det er det mor Solvor Waagen som står for. Ho er ystesjef med hovudansvar for produksjonen. Mamma er petimeter, og det er ein stor fordel. Ein må gjere oppdraga på nøyaktig familiebedrift: Her er fire generasjonar samla. (Foto: privat). leverandørar: Kyrne i nyfjøset leverer mjølk til populære ostar (Foto: privat). ystesjef: Solvor Waagen er ystesjef, og i følge dottera er ho svært nøyaktig. (Foto: privat). smaksprøve? Mild mester er ein hvitskimmelost med mild nøtteaktig smak. 13

modning: Kristin Waagen på modningsrommet med blåskimmelosten Kraftkar i hyllene. IKKjE HEILT GRESK: Fetaost frå Torjulvågen. Osten er laga av kumjølk og har rundare smak enn vanleg fetaost. det minuttet ein skal og tilføre på milliliteren den mengda ein skal. Dersom ein endrar på dette blir smaken annleis. Vi kan faktisk merke forskjell på første og siste osten i same ysting. For å registrere syrninga brukar vi eit PH - meter som teknisk hjelpemiddel. Men auge, nase og smakslaukar er fasiten, meiner Kristin Waagen. Ved Tingvollost har dei ikkje har endra oppskriftene sidan første osten var ysta, så dei har nok nase for ost. Familiebedrift Kristin er tredje generasjon på garden, og ho fortel at heile familien er med på drifta. Bestefar jobbar meir enn fulltid, så er det mor, far, mannen min og eg. Søstrene mine deltek også. Til saman er vi 12 personar som er engasjert i drifta på ulike måtar. Vi har alle ulik kompetanse og utfyller kvarandre godt. I motsetnad til osten er ikkje mannen hennar kortreist Egil Smith-Meyer kjem frå Sandnes. Vi møttest då eg studerte husdyrfag ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Eg måtte seie frå tidleg: Eg skulle bli bonde og eg skulle flytte heim til Torjulvågen. Så fekk han avgjere om han ville satse vidare. Han blei med, og har delteke på utviklinga av Tingvollost sidan starten. I dag har han ansvar for sal og marknadsføring. Distribusjon Osteprodusentane har starta i det små og bygd seg opp sakte men sikkert. Vi ville først dekkje Møre og Romsdal, deretter dei andre store byane i landet. Difor sa vi nei til 90% av førespurnadane det første året. Butikkane vel vi utifrå personkjemi, ein seljar må ha interesse for produktet. Skal ein arbeide i ein ostedisk, må ein like noko anna enn berre Norvegia, meiner Waagen. Superkokkar som kundar Nokon som forstår seg på mat er kokkar, og mellom andre står to norske superkokkar på kundelista til nordmøringane. Då Tingvollost deltok på Smaken av Norge i fjor, hamna osten i den nasjonale finalen, og var ein av fem verksemder som fekk heiderleg omtale. I juryen sat mellom andre den kjende kokken Bent Stiansen og kjøkensjefen på slottet, Heidi Bjerkan. Etter dette vart dei begge kundar, fortel Smith-Meyer. Også regjerande kokkeverdsmeister Geir Skeie brukar tingvollostane. Vi tok kontakt og spurte om han ville ha vareprøvar. Det ville han, og vi fekk tilbakemelding om at alle ostane var supergode og at han hadde lyst til å bruke dei. Det er som å signere for verdas beste fotballklubb, ein kan ikkje kome høgare enn det, smiler salssjefen. Kristin er også tydeleg stolt over kundelista. Ho legg til at Tingvollost ikkje skal konkurrere med TINE, men utfylle dei. Faktisk samarbeider Tingvollost med meierigiganten. Vi var ein av dei første lokalprodusentane i landet som fekk distribusjonsavtale med TINE, som no transporterer osten vår ut til butikkane. Arbeidskrafta avgrensar Livet som osteprodusent betyr lange, men varierte arbeidsdagar. Kristin Waagen meiner at Tingvollost trass suksessen har mange forbetrings- og utviklingsmoglegheiter. Vi har heile tida fokus på å utvikle oss vidare. Det nyttar ikkje stoppe opp, lene seg attende og vere nøgd. Samstundes kan vi ikkje vekse for fort. Arbeidskrafta vår er ei begrensing, og vi må heile tida rekne på lønsemda i å tilsette folk. Spanande år For heller ikkje gründerane ved Tingvollost kan vel leve berre på ost og kjærleik i lengda. Går det an å tene pengar på dette? Ja, dersom vi ikkje trudde det, hadde vi verken bygd nytt fjøs eller ysteri. 2009 er eit spanande år: No er alle store investeringar på plass, og vi kan konsentrere oss om å optimalisere dagleg drift. Målet vårt er ikkje å bli størst mogleg, men å lage god ost og ha det kjekt, avsluttar Kristin Waagen. Tingvollost Familieverksemd ved Saghaug gard i Torjulvågen i Tingvoll. Etablert i 2003. Produserer 9 tonn ost i 2009. Tilverkar sju ulike ostar med lokale namn Representerte Norge på messa Grüne Woche i Tyskland i vinter. Fekk sølvmedalje i ein nordisk ostekonkurranse i sommar. Har kundar over heile landet, mellom anna regjerande verdsmeister i kokke- kunst og Det KGL Hoff. 14

Bacalao og identitet Monika Garshol Eeg har danset klippfisk-ballett, og er med som frivillig i Kristiansund-operaens Donna Bacalao. Dessuten lager hun byens beste bacalao. Tekst og foto: Helén Eliassen Som daglig leder i Nordmøre Næringsråd er Monika Garshol Eeg opptatt av næring og kultur, og klippfisk er en god innfallsvinkel til begge deler. En vakker augustdag blir hun med Spors utsendte for å teste bacalao under parasollen på et av Kristiansunds serveringssteder. Jeg tror det er første gangen jeg sitter ute og spiser bacalao, sier hun og smiler mot sola. Været er på vår side. Maten ankommer. Servert i hvite skåler. Med grønn pynt til ser den røde bacalaoen lekker ut. De er kjent for å ha store porsjoner her på huset, forteller Monika og tar en slurk friskt vann. Bacalaoen smaker like godt uansett drikke, men øl og akevitt eller en god rødvin anbefales gjerne til bacalaomiddagen. Det skal helst være en fyldig portugiser, sier Monika og ler mot sola. Tradisjonelt spises bacalao med flatbrød til, men jeg foretrekker fersk baguette, forteller Monika. Bacalaomester Det er ikke hvem som helst jeg sitter til bords med. Under årets klippfiskfestival i Kristiansund ble Monika Eegs egen bacalao kåret til den beste. Vel og merke i privatklassen, sier hun beskjedent. Det var første gang Monika deltok, på oppfordring fra en god venn, en innflytter som sjøl har lært å lage bacalao. Han sendte meg en sms og utfordret meg til å bli med. Og så meldte vi oss på, da. Vi laget bacalaoen sammen, etter min oppskrift. Det var litt artig at vi vant! Lekende lett, tilsynelatende. Nybegynner er hun likevel ikke. Allerede i skoledagene jobbet hun i sin onkels kolonial, der klippfisk og bacalaoingredienser var et vesentlig innslag i hyllene. Etter hvert startet han Klippfiskbutikken. Jeg fikk god opplæring i klippfisk, så du kan si at jeg kan mye om dette, ja, ler den unge næringsrådslederen. Mmm. Denne er ikke så sterk, men den er god på smak. Monika gafler i seg, og er allerede halvveis i retten. Du får aldri en bacalao likedan fra gang til gang. Det kommer selvsagt an på ingrediensene, og på hvordan den kokes. Monika røper at Beate er å fore- 16

Monikas vinneroppskrift på Bacalao 1kg klippfisk (vannes ut 1 døgn pr. cm tykkelse på fisken) ½ kg løk (renses og kuttes i skiver) 2 kg poteter (skrelles og kuttes i skiver) 1/4 boks tomatpure ½ boks paprika ½ boks knuste tomater 1 fl polpatomater (tomatsaus) 0,3 l olivenolje blank raffinert 4-5 spanskpepper 3-4 soltørka tomater 1 ss hvitløk Oliven til pynt Tilbereding: Rør sammen tomatpurre, laken fra paprikaen, knuste tomater og tomatsausen. Legg litt olje, spanskpepper og hvitløk i bunnen av kasserollen. Legg så et lag poteter, et lag løk og et lag fisk, og hell over litt veske. (gjerne to lag poteter i bunnen). Gjenta prosedyren til du har brukt opp alle råvarene. Hell så over olivenljen, og legg soltørka tomater på toppen. Sett kasserollen på svak varme og la den koke sakte opp i løpet av 3-4 timer, til poteten er møre. Tilsett oppskjært paprika den siste timen. trekke blant poteter, den koker sjelden sund. Dette er nok Beate, ja, fine, hele skiver, konstaterer hun, og fisker en perfekt potetskive opp fra tallerkenen. Kultur og næring For Monika er klippfisk og bacalao kultur, på flere vis. Hun er ivrig danser, og stiller gjerne opp sammen med Dansekompaniet i Klippfiskballetten når næringslivsfolk eller andre ønsker kulturinnslag på sine arrangement. Klippfisken er en del av byens historie og identitet, og dermed en del av kulturarven vår, sier hun. Koplingen mellom kultur og næring er ikke noe nytt her i byen, det har vi lange tradisjoner på. Men vi har ikke vært flinke nok til å utnytte de mulighetene som ligger i klippfisken, mener hun. I Kristiansund tror jeg det finnes bare en klippfiskprodusent nå. Men matrettene og kulturen har vi, og det må vi bygge videre på. Festmat Er ikke dette først og fremst nostalgi? Vil bacalaoen overleve dagens foreldregenerasjon? Næringsrådslederen er ikke i tvil: Min generasjon bruker mye bacalao, og gjerne som selskapsmat. Det er en god rett, den er lett å lage, og noe de fleste liker. Det finnes utallige varianter av bacalao som jo ganske enkelt betyr torsk. Jeg foretrekker den når den er langtidskokt i gryta. Når fisken gjerne må vannes ut et døgn, og bacalaoen er best oppvarmet dagen etter, sier det seg selv at det er lurt å planlegge måltidet. Monikas lille bacalao-porsjon er snart fortært. Den runde smaken som henger igjen når du har spist opp, den er det beste med hele måltidet, sier hun fornøyd før den siste biten går ned på høykant. Hva er kjennetegn på en god bacalao? Det skal være lite olje, lite væske i det hele tatt, den skal være litt sterk og med rund smak. Spansk pepper og hvitløk hører med. Når det gjelder fisk, er det best når den er litt tjukk, det gir et bedre og saftigere måltid. Løk hører med, det gjør også tomatpuré, tomater, pimientos/paprika og litt olivenolje. 17

Kort sagt Skal lære av skottane Møre og Romsdal har ambisjon om å bli aktivitets- og opplevingsfylke nr. 1 i Norge, seier reiselivskoordinator Lillian Sæther Sørheim. For å nå det ambisiøse målet fortel Sørheim at Møre og Romsdal Reiseliv inviterer sine medlemmar, samarbeidspartnarar og reiselivsbedriftene i fylket til studietur til Skottland i september. Skottland har lykkast i å etablere seg som eit populært reisemål og særlig for reisande som ønskjer å oppleve aktivitetar og opplevingar, seier Sørheim, og trur turen vil gi verdifull kunnskap om utvikling av aktivitet og opplevingar, marknadsføring, og organisering. Skal dele ut miljøpris Det er oppretta ein miljøpris for Møre og Romsdal fylke. Prisen skal delast ut kvart år og skal gå til særleg fortenestefullt arbeid innanfor miljøområdet. Miljøprisen skal være ein stimulans til miljøvernarbeidet i Møre og Romsdal, og kan tildelast miljøarbeid innanfor områda berekraftig utvikling, klima, biomangfald, forureining, alternativ og fornybar energi. www.mrfylke.no/miljoutvalet Pilotfylke innan universell utforming Møre og Romsdal er saman med sju andre fylke peika ut av Miljøverndepartementet som pilotfylke innan universell utforming (UU). Kvart fylke vil få støtte på 250.000 kroner pr. år i ein treårsperiode til pilotprosjektet. At Møre og Romsdal fylke er blitt pilotfylke innanfor universell utforming forpliktar til forsterke satsinga på dette viktige området, seier fylkesordførar Olav Bratland. Fylkesordføraren viser til at den nye fylkesplanen har universell utforming som eit gjennomgåande perspektiv. www.mrfylke.no/am Søkjer om vidare einskapsfylke Fylkestinget har vedtatt å søkje om å gjennomføre nytt forsøk med einskapsfylke frå 1.1. 2010. Ein ønskjer i forsøket å få til ei styrking av regionalpolitisk påverknad og ansvar for dei grøne verdiane knytt til regional utvikling. Dette føreset overføring av mynde frå statleg til fylkeskommunal styringslinje for oppgåver innanfor landbruk og miljø. www.mrfylke.no/einskapsfylke 20

Banebrytande valweb Møre og Romsdal fylke får mykje opmerksemd for sin interaktive valteneste for ungdom. Det er Fornyings- og administrasjonsdepartementet som har spurt Møre og Romsdal om å utvikle pilotprosjektet, for mellom anna å sjå om ei slik netteneste aukar valdeltakinga blant dei yngste veljarane. Etter valet meiner prosjektleiar Anna Tokle Amundsen at skulane vil kunne nytte opplegget i undervisninga. Dette er fritt tilgjengelig og gir skulane mange muligheiter, seier Amundsen. Fjord Norge AS blir ekspertsenter innan reiseliv Fjord Norge AS får status som Norwegian Centre of Expertise Tourism (NCE). Den svært ettertrakta statusen sikrar at NCE Tourism Fjord Norway får 130 millioner kroner over 10 år og gjer regionen til eit lokomotiv for utviklinga av Noreg som reisemål. Utnemninga stadfester at Vestlandet og Møre og Romsdal har ei internasjonalt retta næringsklynge innan reiseliv som gjer den til norsk ekspertsenter, seier regional og næringsdirektør Bergljot Landstad. www.fjordnorway.no www.mrfylke.no/reiseliv Mobilisering i fire nye bygder Småsamfunnsatsinga i hoppid.no har plukka ut fire bygder som får støtte til mobilisering for entreprenørskap, trivsel og busetjing: Vistdal i Nesset, Innfjorden i Rauma, Veiholmen på Smøla og Velledalen i Sykkylven vil utnytte den lokale vekstkrafta, og desse får til saman 900.000 kroner til ulike mobiliseringstiltak. Målet med satsinga er livskraftige bygder der folk trivast og ungdom finn ei attraktiv framtid. Entreprenørskap og utnytting av lokale ressursar er vesentleg. www.hoppid.no Jazzgass med søkjelys på miljøvenleg naturgass Årets jazzgass hadde overskrifta Europa etterspør miljøvenleg naturgass kva må til for å auke leveransane frå Norskehavet. Sentrale aktørar frå styresmakter og næringsliv sette fokus på føresetnader for ei positiv utvikling i ei tid med internasjonal finanskrise og svingande oljepris. Mellom innleiarane var Bengt Lie Hansen, direktør StatoilHydro Russland, som orienterte om Fra Ormen til Shtokman og Sigrid Hjørnegård, statssekretær Olje- og energidepartementet som trekte opp Perspektiv på norsk gasspolitikk. JazzGass er ein arena der politikarar, representantar frå olje og gassnæringa, leverandørar og forvaltninga møtest. www.mrfylke.no/jazzgass 21

Moldeholmene var østers-eldorado DelikatessE: Slik ser østersen ut åpnet. Moldeholmene er en perle for båtfolk, soldyrkere og badeentusiaster. Men på 1700- og 1800-tallet var området et eldorado også for de som var glad i østers. 22

Opplevelse: Konservator Bjørn Austigard med utsikt mot Moldeholmene. Han mener østers smaker som Atlanterhavet. Historisk: Ved Moldeholmene er det mange grunner og god soloppvarming. Det ga gunstige forhold for østersen. Foto: E. Birkeland AS. Av Ove Rødal At Molde-østersen hadde god virkning på sinn og helse, dokumenteres av et brev Betty Møller på Moldegård skrev i 1909 og som østerseksperten ved Romsdalsmuseet, Bjørn Austigard, refererer til i en artikkel i museets årbok fra 1998: Søndag var gamleguttene Parelius, Wolf, Preuthun, Henrik og Ulrich hos Kildals og fik østers. Jeg kunne se det på Ulrich når han kom hjem, thi han blir altid så from når han har spist østers. Da gjør han som Munken, han folder hendene og ser op i det høie. Fremmer kjærlighetslivet Forfatter og TV-kjendis Henry Notataker trekker i boka Gastronomi fram den gamle oppfatningen om at østers styrker kjønnsdriften, og i Agderposten ble det for noen år siden oppfordret til mer østersspising, fordi det fremmer kjærlighetslivet. Solgt etter sin død Austigard forteller at folk i uminnelige tider har sanket østers, og at den i høyere samfunnslag ble sett på som en delikatesse, på mange måter sjøens svar på skogens multer. Det ble høstet østers både ved Moldeholmene, Årøholmen, Flatevågen og Vågstranda. Molde-østersen var kjent for sin særdeles gode kvalitet, var populær på hovedstadens restauranter og fikk sin egen latinske navnevariant; óstrea Moldensis!... den fordums så bekjendte Moldeøsters (óstrea edús var. Moldensis) er en uddød art, der riktignok endnu fører et gjenganger liv på hovedstadens menyer, skriver Bastian Dahl i boka Molde og Romsdalen fra 1892. Ressurs Østersen hadde økonomisk betydning. I J. A. Schneiders liste over varer som ble eksportert fra Molde på 1700-tallet var syltede østers i fat omtalt flere ganger, og naturlige østersbanker ble regnet som en ressurs. Verdien ble regnet inn i matrikkelskylden til den gården som østersforekomsten grenset mot, viser dokumenter fra Vestnes. I 1860-åra kunne årsproduksjonen av østers ved Straumen i Flatevågen være 40 tønner. Retter til 1706 Gjennom Austigards dypdykk ned i den lokale østershistorien i Molde-regionen er det funnet skriftlige opplysninger om østers eller ostrå som muslingen den gang ble kalt helt tilbake til 1706. Da fredlyste eieren av Moldegård, amtmann Hans Nobel, alle øyer og holmer som lå under gården. Etter dette ble det forbudt å drive skogshogst, skytteri og østersfangst for uvedkommende. Men problemene med ulovlig fangst vedvarte. På amtmannshold steg aggresjonen, som endte med en to år lang rettssak mot en tjenestegutt som amtmann Erik Must mente var østerstjuv. Amtmannen ville statuere et eksempel, men tapte saken! Senere ble Moldeholmene fredlyst flere ganger. Reduksjon i forekomstene I 1850/60-årene ble det konstatert en sterk reduksjon av de naturlige østersforekomstene over hele landet. Trolig ble det ikke noen merkbar endring for østersområdene i Romsdal før et par tiår senere. Vi vet ikke årsaken, men mest sannsynlig var det overføring av smittestoff, sier Austigard. Endringen førte til mye forskningsarbeid og etter hvert utvikling av kulturøsters gjennom egne oppdrettsanlegg rundt i landet som sikret tilgang på matressursen. Oppdrett Man vet ikke når kulturøsters ble satt ut for første gang i Molde. Men ifølge Austigard ble det drevet med østersoppdrett på Moldegårdsleira ved starten av forrige århundre. Familien Møller hadde alltid en tønne østers stående. Men det største østersanlegget ble etablert i Vågstrandsvågen, som før krigen var det ledende i sitt slag i Norge. Holmestyret sa nei Spørsmål om oppdrett ved Moldeholmene kom opp i 1935, da Olaf Stavik i S. Halstensen A/S, fikk tillatelse til slik drift for en årlig avgift på 10 kroner. Østersanlegget ble imidlertid nedlagt allerede i 1942. Både krig, okkupasjon og andre forhold innvirket trolig på beslutningen om nedleggelse. I 1947 ville Bjarne Eidsvåg i A/S Norsk Østerselskap prøve igjen. Han ønsket å bruke en del av yngelen fra Vågstranda til forsøk med bankedrift av østers. Men holmestyret sa nei til søknaden. Dermed var sluttstrek satt for østershistorien rundt Moldeholmene, og i siste halvdel av 1900-tallet også i Romsdal. Verdt å vite om østers Den var en viktig del av kostholdet til nordmenn tilbake til steinalderen. Verdens nest største oppdrettsart. I Norge foregår det kultivering i noen grunne saltvannspoller. Den spises gjerne helt rå, med litt sitron eller vinagrette til. Den er en god kilde til sink, men inne- holder også jern, kopper, niacin, vitaminene B 12 og D og høy andel av Omega 3-fettsyrer. Åpning av østers er en kunst, og helst med en skikkelig østerskniv. 23

Politika BJØRN JACOBSEN, SV Alder: 49 Heimkommune: Molde, opprinneleg frå Harstad. Kva er ditt forhold til lokal mat? Eg har jobba mange sommarar som setergut på Tynset og i Sykkylven, så eg har delvis vore med på produksjon av lokal mat. Det å ete lokal mat, og å sjå på korleis dei lagar han, tykkjer eg er kjempeinteressant. Eg er eigentleg eksilbonde, dvs. eg drøymer om å vere bonde. Kva er favorittretten din? Det er ein trerettars: røykt og marinert kvalkjøt til forrett helst frå Smøla eller Sandøy. Kjøtet blir servert med avokado. Til hovudrett blir det saltfisk, bacon, erter og potet før det blir rømmekolle til dessert. Rømmekollen er gjerne laga av økologisk mjølk frå vestlandsk fjordfe som har beita i sunnmørsalpane. HARALD TOM NESVIK, Framstegspartiet Alder: 43 år Heimkommune: Ålesund Kva er ditt forhold til lokal mat? Det er utstrakt, gjennom både Tindes spekemat på Stranda og andre. Eg føler eg har nært forhold til lokal mat, ikkje minst kjøper eg mykje fersk fisk på kaia eller på anlegg det er kortreist og heilt vesentleg i vårt område. Kva er favorittretten din? Det er bacalao! Oppskrifta er ein kombinasjon av fleire oppskrifter, slik at eg og kona har fått ein eigen lokal variant. Førstekandidatane til dei største politiske partia i Møre og Romsdal fekk ein pause frå valkampen og drøymde seg vekk med lokal matprat. Indisk: Else-May Botten likar sterk mat, gjerne indisk. Tekst: Ingrid Kvande ELSE-MAY BOTTEN, Ap Alder: 36 år Heimkommune: Molde, opprinneleg frå Halsa Kva er ditt forhold til lokal mat? Eg er oppvaksen med lokale rettar heimanfrå, og seinare har dei blitt ei merkevare for fylket vårt. Bacalao, kjøtt og påsse, ball til dømes er torsdagsball eit omgrep. Kva er favorittretten din? Spekesild og kålstuing var favoritten min som barn. I dag er silda i sterk konkurranse med indisk mat. Eg likar godt sterkt krydra mat, og det hadde vore kjekt om det kom fleire restaurantar som kunne diske opp med det då hadde eg nok vore flinkare til å gå ut og ete også. LEIF HELGE KONGSHAUG, Venstre Alder: 60 Heimkommune: Averøy Kva er ditt forhold til lokal mat? Eg ser på mat på to måtar det er kvardagsmat og festmat. Når det gjeld kvardagsmaten er det viktig at han er kortreist. Når det gjeld festmaten er det eit pre om han er kortreist. Då eg var statssekretær i landbruksdepartementet endra vi regelverket slik at det vart enklare å sette i gong med nisjeproduksjon. Den totalopplevinga som lokal mat gir, hevar produktet, og då går det også an å ta betre betalt. Kva er favorittretten din? Eg har 300 limousindyr i fjøset sjølv, men eg må likevel seie bacalao tufta på råstoff frå fylket. Eg var dommar i bacalaotevling i Kristiansund i sommar, og smaken min stemte med fagfolket sin dom, det var artig! Den 14. september er det klart for stortingsval, og det skal veljast nye kandidatar til Mørebenken. Det er 169 plassar på Stortinget, og politikarar frå Møre og Romsdal skal bekle ni av desse plassane. Åtte av plassane er faste distriktsmandat, det niande er eit utjamningsmandat. I Møre og Romsdal er det 12 parti som stiller til val: Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Høgre, Venstre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti, Kystpartiet, Dei Grøne, Raudt, Kristent Samlingsparti og Demokratane. Vi spurte førstekandidatane til dei sju partia som har representantar på Mørebenken i dag, om deira forhold til mat - først og fremst lokal mat. Vi meiner kandidatane klarte å halde seg til matprat det blei ikkje så mykje lokalt valflesk. Hugs å stemme 14. september! 24

r-snadder Foto: EFF JENNY KLINGE, Senterpartiet Alder: 34 år Heimkommune: Surnadal Potetball: Rigmor A. Eide et aller helst potetball. Kva er ditt forhold til lokal mat? Eg har nærast eit romantisk forhold til det. Det spesielle er at eg ikkje ser på prisen på lokal mat på same måte som anna for det ligg så mykje verdiar i at det er produsert lokalt, både ved at ein tek vare på tradisjonar og ringverknadane i samfunnet elles. Kva er favorittretten din? Eg et omtrent alt mogleg, men det beste matminnet er frå då eg var med far min i lakserøykeriet hans: Smaken av varmrøykt laks som kom rett ut av røykaromnen var det beste eg visste og eg har aldri smakt det sidan. Klinge-laksen var svært populær i Surnadal då eg var lita. Fisk og skaldyr: Elisabeth R. Nørve vil gjerne ha sjømat. Saltfisk med tilbehør: Dersom Bjørn Jacobsen fekk velje. Foto: Salvelio Meyer Bacalao: Favoritten til Leif Helge Kongshaug og Harald Tom Nesvik. Varmrøykt laks: Jenny Klinge minnest smaken av rykande fersk varmrøykt laks. ELISABETH RØBEKK NØRVE, Høgre Alder: 58 år Heimkommune: Ålesund Kva er ditt forhold til lokal mat? Veldig positivt! Eg har stor sans for nisjeprodukt i landbruket. Det å få til produkta og skape interesse for dei, er viktig også når det gjeld reiseliv. Det burde vore enklare for lokale tilbydarar å sleppe til i butikkane at det var betre lagt til rette for konkurranse. Kva er favorittretten din? Eg er utruleg glad i mat generelt, og svært glad i fisk og skaldyr. Når det gjeld ordentleg husmannskost er favoritten fårikål, gjerne laga med bog av lam. Det er festmiddag! RIGMOR ANDERSEN EIDE, KrF Alder: 55 Heimkommune: Ålesund Kva er ditt forhold til lokal mat? Eg kjøper gjerne lokal mat, og då tenkjer eg først og fremst på fisk og reker. Det er hyggeleg å gå på kaia i Ålesund og kjøpe fersk sjømat. All julemat kjøper eg på Nilsgarden i Stordalen, der vi har hytte. Elles er ulike nisjeprodukt ei viktig satsing for bøndene. Eg kjøper lokal mat på festivalar og ulike marknader. Det skulle vore mykje enklare å få tak i desse produkta hos lokale matbutikkar. Kva er favorittretten din? Eg har ete mykje spanande mat, men favorittretten blir likevel potetball med godt tilbehør. 25

ærlig talt Vi snakker med en innflyttet møre og romsdaling. Born in the USA Belinda Strand Kaffebar-eier i Fosnavåg Belinda Strand (49) er født i Texas og har bodd i Norge i 12 år. Foto: Vestlandsnytt Jeg var 37 år gammel da jeg flyttet til Norge. Det var en stor overgang å flytte fra New York City til Fosnavåg, men jeg var klar for forandring. Det var kjærligheten som førte meg til Norge. Da jeg arbeidet som sangerinne på cruiseskip ble jeg kjent med en norsk mann som var styrmann om bord, og vi fant tonen! Grunnen til at vi valgte å flytte til Norge var tanken på familie og trygghet. Vi var usikre på hva vi skulle begynne med, men tok sjansen på å begynne med blanke ark. Jeg er utdannet klassisk sangerinne, men den karrieren er lagt på hylla. I hvert fall inntil videre. Ikke lenge etter at jeg kom til Norge ble jeg gravid med vårt første barn, og det føltes uansett naturlig for meg med en liten pause fra sangen. De første tre årene bodde i vi i Gjerdsvika. Det var selvfølgelig en stor overgang fra livet i New York, og jeg måtte tilpasse meg. Men det var deilig og veldig bra. Her er det mye natur, og vi behøver ikke å bekymre oss for kriminalitet. De fleste som bor her har vokst opp sammen og vet alt om hverandre. Slik sett blir jeg litt annerledes, og har ikke personlig forhold til mange. Det er ikke stygt ment om de som bor her, for det går nok litt på tidsbruk også. Veldig mye av min tid går med til jobben med kaffebaren. Gjennom jobben kjenner jeg mange her, men jeg kommer ikke så tett innpå folk. En grunn kan være fordi norsk tross alt ikke er mitt morsmål. Kjenner man språket ut og inn, er det lettere å få kontakt, og det oppstår ingen misforståelser. Min beste venninne her er også fra USA. Det går kanskje litt på røtter; vi har et fellesskap gjennom felles bakgrunn. På samme måte som jeg hadde et kollegialt fellesskap med andre da jeg jobbet i USA. Nå har jeg bodd her i 12 år, og her har jeg det meste jeg trenger. Men det første jeg hadde gjort dersom jeg skulle besøkt New York i morgen, var å dra på en forestilling i New York City Opera eller Metropolitan. Jeg skulle videre vandret rundt i byen, det er også deilig. Shopping hadde jeg ikke prioritert, det er ikke så viktig, men jeg skulle nok gått på restaurant og café. Da jeg bodde i USA var vi ute og spiste hver eneste dag. Jeg likte godt å lage mat selv, men det å gå ut var en del av det sosiale livet. Men det var jo også en tid da jeg var mye yngre og ikke hadde barn. Det hadde nok ikke vært på samme måte i dag om jeg ikke hadde flyttet. De siste ti årene har jeg drevet kaffebar hjemme i Fosnavåg. Her får jeg litt av det amerikanske livet. I kaffebaren serverer vi amerikansk mat, og kalkunsandwich der kalkunen er laget på amerikansk vis, er et eksempel. Det eneste norske vi har er boller. Ikke fordi jeg ikke liker norsk mat den liker jeg kjempegodt, spesielt julematen. Men vi tilbyr rett og slett sunnmøringene en smak av USA! 27