brostein Bymisjonsmagasinet www.bymisjon.no/drammen 5. årgang juni 2011 SIDE 4-5

brostein Bymisjonsmagasinet www.bymisjon.no/drammen 5. årgang juni 2011 Åpner Killingen for alle I over 50 år har Killingen gitt barn fra Drammens-området gode opplevelser og sommerminner. I fjor ble det vedtatt å legge ned leirskole-tilbudet. Et unikt samarbeid mellom Kirkens Bymisjon, Drammens og Oplands Turistforening og Buskerud Idrettskrets sikrer at Killingen fortsatt skal skape nye og gode opplevelser for alle. SIDE 4-5 PAPIRLØSE MENNESKER Helsehjelp en grunnleggende menneskerett Fastlege Trygve Kongshavn praktiserer på Fjell i Drammen og er en ressursperson i arbeidet for at papirløse skal ha lik rett til helsehjelp som alle andre. Barn av papirløse lider Vår største bekymring er de papirløses psykiske helsetilstand og at barn lider som en konsekvens av foreldrenes situasjon, uttaler helsesøster Solveig Ottesen ved helsesenter for papirløse migranter. SIDE 8-9 FOTO Ingen er bare det du ser SIDE 12 GATEPRESTEN Elsk din neste mens hun fortsatt er varm SIDE 10

Leder Sammen er vi dynamitt For en del år siden kunne vi se komikerparet Terence Hill og Bud Spencers i de såkalte Trinity-filmene. Disse to komikerne holder sammen i tykt og tynt, og utretter en hel rekke stunts i møte med gangstere og andre ulovligheter. En av parets kjente replikker, og senere tittel på en av filmene, var Sammen er vi dynamitt!. Uten sammenligning for øvrig med komikerparet og deres litt voldelige fremtreden, så har vi sett de siste årene at samarbeid gir gode resultater: Drammen kommunes samarbeid med frivillige/ideelle organisasjoner rundt ulike brukergrupper, samarbeid mellom organisasjonene i Drammen rundt bistand (mat, klær osv) til hjelpetrengende, samarbeid mellom politi og sosialtjeneste/senter for rusforebygging/barnevernsvakta, samarbeid mellom tre organisasjoner rundt Camp Killingen og med sponsorer. Samfunnsredaktør i Drammens Tidende skrev for en tid tilbake om samarbeidet mellom Turistforeningen, Idrettskretsen, sponsorer og Kirkens Bymisjon som et pionerprosjekt som inneholder alt det omdømmebyggere har sans for: gode verdier, samfunnsansvar og investering i unges oppvekst. får NAV-kontor og andre sammenslåinger, krever det fortsatt samarbeid på tvers av fagfelt, kommunale/statlige og ideelle organisasjoner, organisasjoner og næringsliv. Først da blir vi dynamitt, og skaper resultater for dem som trenger det. Derfor tror jeg at instanser, menigheter, idrettslag og organisasjoner som klamrer seg til eget samarbeid og ser på seg selv som unik, får en tung tid fremover. For å kunne hjelpe dem med sammensatte problemer, trenger vi godt samarbeid, pionerånd og sosialt engasjement. Derfor samarbeider Bymisjon i Drammen med idrettslag, fortballklubber, Turistforening, kommuner, NAV og ikke minst næringslivet. Sammen er vi dynamitt! Foto: Ingar Holm Verdien av samarbeid er at vi bruker det beste hos alle parter til å skape det beste for brukerne som trenger oss. Vi kan gjøre mye godt alene som organisasjon, men vi skal også se og ha respekt for alle andre som jobber for de samme målgruppene. Etter mange år i sosialt arbeid, har jeg sett en utvikling der de som trenger hjelp og bistand må ha kontakt med mange ulike instanser for å få hjelp med de problemene de har. Selv om vi Jon-Ivar Windstad Daglig leder i Kirkens Bymisjon Drammen Vi trenger nye frivillige til våre avdelinger. Klikk deg inn på www.bymisjon.no eller ring 32 27 72 10. Dette er Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Drammen: Møtestedet Drammen Nyby n aktivitetskafé Prosjekt FRI KB utvikling Friminuttet Møtestedet Kongsberg Lavterskeltilbud for dem som trenger et måltid mat, varme, klær eller en samtale i et vanskelig liv Kafé Vaktmester-tjenesten Kurs/skole Aktiviteter Pedalen sykkelverksted Gjenbruket Treningsbolig Pilotleiligheter Arbeidstrening Nettverk Veiledning Attføringsbedrift med 20 APS-plasser Kafé- og serviceavdeling Håndverksavdeling Fritidstiltak for barn som trenger litt ekstra Møtestedet Haspa Feltsykepleien Jobb1 Mandagsklubben Lønn som fortjent Brostein - bymisjonsmagasinet i Drammen Stiftelsen Kirkens Bymisjon Drammen PB 1000 Bragernes / Engene 16 3001 DRAMMEN Tlf: 32 27 72 10 www.bymisjon.no/drammen post@skbd.no Stiftelsen Kirkens Bymisjon Drammen ble etablert i 1997. Har i dag 38 ansatte og ca. 150 frivillige i Drammen og Kongsberg. Opplag 40.000 Ansvarlig redaktør: Jon-Ivar Windstad Laget av Kirkens Bymisjon Drammen i samarbeid med Godt Sagt

Verksted for sykler og sjel Samarbeidet Vi traff Trine på Pedalen, sykkelverkstedet til Kirkens Bymisjon i Konnerudgata. Hun var iført kjeledress og vernesko, og hadde en skiftenøkkel i hånda. Det er ikke slik man forventer å møte en finansrådgiver. Titti Røneid fra DnB NOR forteller: Ideèn til ProBonoPublico-samarbeidet kom da vi ønsket å få til en bedre tilrettelegging av arbeidsoppgaver for medarbeidere som er i en situasjon hvor det er nødvendig. Det er ikke alltid mulig eller riktig å gjøre dette på arbeidsplassen, og hva gjør man da? Vi var ute etter samarbeidspartnere som hadde helt andre arbeidsoppgaver enn oss selv. Oppgavene måtte være godt organiserte og måtte oppleves meningsfulle, i tillegg til at medarbeiderne måtte bli godt ivaretatt. Det var også et poeng å kunne gi et tilbud om aktiviteter over hele landet. Trine Haugsmark (33), finansrådgiver i DnB NOR avd. Lier. Vi tok kontakt med organisasjoner vi kjente og hadde samarbeidet med på andre områder tidligere Kirkens Bymisjon, Norges Røde Kors og Landsforeningen for Hjerte- og lungesyke. Alle var positive til samarbeidet, hvor målsettingen var vinn-vinn-vinn-vinn: Vi som arbeidsgiver får tilrettelagt for medarbeidere som trenger det, på en riktigere og bedre måte. Medarbeiderne får særdeles meningsfulle oppgaver, og er i organisasjoner hvor de blir meget godt ivaretatt. Organisasjonene får ekstra ressurser, som vi som arbeidsgiver tar fullt ansvar for å følge opp. Samfunnsgevinsten er at vi forhåpentligvis får hjulpet flere av organisasjonens brukere, samtidig som vi hjelper medarbeiderne vekk fra sykmeldinger og tilbake i arbeid. I vinter møtte jeg den berømmelige veggen og ble sykemeldt. Jeg fikk umiddelbart oppfølging gjennom banken, og etter noen uker begynte jeg med ukentlige samtaler med en profesjonell coach i HR. Det ble avklart ganske tidlig at jeg skulle tilbake i jobb så fort som mulig, da det å gå hjemme bare forsterket sykdomssituasjonen, forklarer Trine. Hun forteller at det å føle seg helt uvirksom var en stusselig følelse. Hun ble deppa og lei, men var heller ikke klar til å gå tilbake til den ordinære jobben sin. Da hun ble kjent med avtalen som DnB NOR har med Kirkens Bymisjon, var det en mulighet til å komme seg ut og begynne å virke litt igjen. Samtidig var hun ikke helt klar for å omgås så mye mennesker, men da hun hørte om Pedalen og sykkelverkstedet til Kirkens Bymisjon hørtes det morsomt ut. Det var vår i luften og folk tok frem syklene sine, og jeg så en mulighet til å fylle dagene som sykkelreparatør inntil jeg ble klar til å gå tilbake i egen jobb i banken. Nå har jeg vært her på sykkelverkstedet i to uker og stortrives. Allerede etter fem minutter første dagen klarte jeg å ødelegge det første dekket og ti minutter senere noe annet, men alle tok det med et smil. Jeg kjente med en gang at dette var et godt sted å være, sier Trine. På sykkelverkstedet er det bare menn som jobber, men Trine glir fint inn i miljøet og får gitt uttrykk for sine kvinnelige følelser også. Jeg blir respektert og behandlet som en likemann. Jeg ble faktisk veldig overrasket over at de hadde vernesko i størrelse 35, sier Trine og ler. Jeg trives kjempegodt i banken, men jeg har alltid likt å jobbe med litt fysiske ting, noe jeg får gjort her som sykkelreparatør. Jeg er sannsynligvis her på sykkelverkstedet frem til sommeren, så får vi se hvordan det blir etter hvert, sier hun. Det startet som et pilotprosjekt i april 2010, og erfaringene derfra har vært så positive at vi har valgt å forlenge samarbeidet. 21 personer har så langt vært i oppdrag for en av organisasjonene. Navnet er rett og slett valgt fordi det betyr til allmennhetens interesse. Hvordan fungerer det? I utgangspunktet 12 ukers arbeidsavtaler, men kan justeres begge veier. Skreddersyr arbeidsoppgaver og rammer til den enkelte i samarbeid med organisasjonene. DnB NOR har arbeidsgiveransvaret og ansvar for oppfølging av medarbeideren. Erfaringene til alle involverte evalueres i etterkant. Medarbeiderne følges opp av en profesjonell intern coach i prosessen før, under og etter oppdraget.

Killingen for alle I over 50 år har Killingen gitt barn fra Drammensområdet gode opplevelser og sommerminner, men i fjor ble det vedtatt å legge ned leirskoletilbudet. Et unikt samarbeid mellom Kirkens Bymisjon, Drammens og Oplands Turistforening og Buskerud Idrettskrets sikrer at Killingen fortsatt skal skape nye og gode opplevelser for alle. Bystyret i Drammen vedtok i fjor at kommunen ikke skulle drive leirskole på Killingen. Stedet skulle leies ut, men det ble satt klare betingelser om at stedet fortsatt skulle være et tilbud til barn og unge i Drammen. Vi er veldig fornøyd med at Drammen kommune, gjennom sitt selskap Drammen Eiendom, valgte vårt konsept, selv om leiesummen vi kunne tilby lå en god del under det kommunen forventet. Det viser at kommunen tenker langsiktig og har et seriøst ønske om å videreføre Killingen som et sted som skaper gode opplevelser, sier daglig leder i Kirkens Bymisjon i Drammen, Jon-Ivar Windstad. Camp Killingen Sammen med Drammens og Oplands Turistforening og Buskerud Idrettskrets har Kirkens Bymisjon utviklet et opplegg som kalles Camp Killingen. Camp Killingen er en avdeling i Kirkens Bymisjon som drives i i partnerskap med turistforeningen og idrettskretsen. Camp Killingen skal ta imot ulike målgrupper og legge grunnlag for en allsidig bruk av denne perlen ytterst i Drammensfjorden. Camp Killingen skal være for alle i drammensregionen, uavhengig av familieøkonomi, interesser eller hobby, heter det i konseptet som de tre organisasjonene leverte Drammen kommune. Solid støtte Ingen av de tre organisasjonene hadde muligheter til å klare det økonomiske løftet som må til for å drive stedet. Løsningen ble å søke støtte hos byens næringsliv, og tre støttespillere meldte seg umiddelbart: Drammen havn, Trysilhus og OKKgruppen. For Drammen havn er det naturlig å støtte en aktivitet som er så nært knyttet til fjorden og gode opplevelser på og ved den, sier havnedirektør Einar Olsen. Vi er imponert over hva de tre organisasjonene skaper i Drammen og drammensområdet, og stolte av å kunne være en samarbeidspartner på Camp Killingen, sier Olsen. Fornøyde politikere Killingen har i mange år vært en utfordring for Drammen kommune. Når vi bestemte oss for å leie ut Killingen var det ikke leieprisen som var det viktigste. Vi ga klare føringer om at det var viktig å opprettholde Killingen som et sted for barn og unge fra Drammen og regionen. Dessuten ba vi Drammen Eiendom invitere de frivillige organisasjonene til et samarbeid. Løsningen med Camp Killingen tror jeg samtlige politiske partier i bystyret er svært godt fornøyd med, sier ordfører Tore Opdal Hansen. Full drift neste år Avtalen mellom Drammen Eiendom og Camp Killingen var klar først i slutten av mars. Tiden ble litt for knapp til at vi kommer i gang med ordinær drift denne sommeren, men det vil likevel bli stor aktivitet på Killingen. Alle tre partnere i Camp Killingen er i gang med å bruke stedet. Killingen er allerede et sted for alle, sier Jon-Ivar Windstad. Geir Arne Bore, ansvarlig redaktør, Drammens Tidende Nestekjærlighet er ikke et ord jeg bruker i det daglige, men det er et mål for hvordan jeg skulle ønske det var mulig å oppføre seg gjennom dagene. Det er vanskelig å leve opp til det. For ikke bare innebærer det å gi alle mennesker den samme verdi. Det må også vises gjennom å ha omsorg for alle, og helst også i noe som kan minne om praktisk handling. Jeg innrømmer at det er krevende å få til mer enn en liten flik av dette i hverdagen, men jeg håper at jeg ihvertfall klarer å prøve litt.

I farta for nytt liv på Kllingen; Jon Dahl i Kirkens Bymisjon (t. v.) og Kjetil Jordanger i Trysilhus, ett av selskapene som har gjort Killingen-satsningen mulig. Fakta om Killingen Camp Killingen er driftet i partnerskap mellom Drammens og Opplands Turistforening, Buskerud Idrettskrets og Kirkens Bymisjon Drammen som har driftsansvar Stedet ligger på Killingholmen i Sandebukta Adkomst med båt fra Bjerkøya Ca. 30 minutter fra Drammen Eiendommen, en tredel av øya, er på 61 mål Hovedhuset er bygget i 1942, annekset stod ferdig i mai 2000 46 sengeplasser, 10 soverom, tørke- og vaskerom, Skogsalen, en fest- og konferansesal på 75 kvm To HC rom med tilhørende dusj/wc Camp Killingen skal drive med feriekoloni, sjøcamp/leir, selskap og kurslokaliteter Jorunn Horgen, VINNpartner Nestekjærlighet er for meg å hjelpe andre til å tørre se og gripe mulighetene livet har å by på.

Har tatt farvel med rusen Hans Erik Dyvik Husby har ikke bare tatt adjø med sitt alter ego, rockestjeren Hank von Helvete i Turboneger. Han har også tatt farvel med rusen. Etter 13 tøffe år ser han ut til å lykkes. Hans Erik besøkte Kirkens Bymisjon i Drammen i midten av mai og fortalte åpent om veien inn i ruslivet foran flere av Bymisjonens brukere. Livet til en rusmisbruker ligger i ruin. For å komme ut av misbruket må du rydde opp i ruinen, sier Hans Erik. Hans Erik Dyvik Husby ser lysere på livet. Etter 13 tøffe år ser han ut til å Hans Eriks oppvekst var nok tøffere enn gjennomsnittet. I ungdommen var det to ting jeg ønsket å bli når jeg ble stor. Det ene var jagerpilot og det andre rockestjerne. For å bli jagerpilot måtte du være god i matte, noe jeg ikke var. Så da ble valget rockestjerne. Og skulle jeg bli en stor rockestjerne, måtte jeg også leve som en. Han gikk helt inn i rollen som skandalerocker, med Jimmy Hendrix, Jim Morrison og Elvis som sine store helter. Etter hvert gikk det opp for Hans Erik at alle forbildene var døde. Det å være død er ganske så oppskrytt, og som død stjerne får du ikke være med på festen og berømmelsen. Og jeg ville absolutt være med på festen! Hank von Helvete så hvor det bar og ville prøve å bli rusfri. Den tradisjonelle rusomsorgen ga ham hjelp i form av medikamanter. Først fire år på morfin (Dolkontin) i påvente av å komme over på Metadon. Deretter var det fire år på Metadon. Metadonet gjorde at jeg følte at jeg gikk rundt med blylodd på begge bena. Jeg fikk et stort sidemisbruk, og skjønte etter hvert at dette ikke gikk. Men jeg ville bli rusfri! Så ble jeg satt på Subutex i tre og et halvt år. Jeg kom inn i en slags manisk psykosetilstand, og tankene ble bare et eneste stort kaos. En psykiater mente jeg var uhelbredelig rusmisbruker og manisk depressiv. Ragnhild Larsen-Nyhus Haaning, adm.dir., EiendomsMegler 1 Buskerud Vestfold Nestekjærlighet er mer enn ord. Nestekjærlighet er handling. Om du gjør noe for andre og samtidig må sette deg selv til side - da gjør du det av nestekjærlighet. Det beste sitatet jeg kan tenke med er: Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv. (Arnulf Øverland).

lykkes med å ta farvel med rusen. Livet smiler til meg fra alle kanter, sier han Så kom endringen. Jeg møtte en flott jente som ble min kone. Hun ble gravid og jeg måtte ta noen grep. Jeg bare måtte bli rusfri. Gatenarkomanien var det lettest å slutte med, og de gamle misbrukerne i miljøet ønsket meg lykke til og håpet at jeg ville lykkes. Men den offentlige rusomsorgen ville ikke gi slipp på meg så lett. Jeg hadde jo en diagnose på at jeg var en uhelbredelig narkoman! Heldigvis traff jeg Trygve, som jobbet i en organisasjon som hadde fokus på menneskerettigheter. Og han mente det var en menneskerett å få muligheten til å bli rusfri. Jeg måtte gå i eksil i Sverige, og begynte behandling i et opplegg som heter Narkonon. En viktig del av denne behandlingen er vitaminer og å svette giften ut av kroppen. Det ble mange timer og dager i badstua, noe som var en del av behandlingen for å bli rusfri. Det fungerte fint for meg. Jeg er fortsatt med i programmet til Narkonon, og er nå inne i avsluttende fase. Nå skal jeg ut å skape min egen lykke og glede i livet, og livet smiler til meg fra alle kanter. Det gir meg mening når andre blir motivert av å høre min historie. Den viser at det går an å komme seg ut av både gatenarkomaniet og statsnarkomaniet, sier Hans Erik Dyvik Husby. Johan Baumann, bystyrepolitiker Drammen At jeg er glad i andre mennesker og ønsker å gjøre noe for dem slik at de har like mye glede av livet som meg.

Helsehjelp en grunnleggende menneskerett Fastlege Trygve Kongshavn praktiserer på Fjell i Drammen, og er en ressursperson i arbeidet for at papirløse skal ha lik rett til helsehjelp som alle andre. Engasjementet for papirløse migranters situasjon henger sammen med at jeg jobber på Fjell legesenter i en praksis med pasienter fra mange land, forteller Kongshavn. I 2007 gjennomførte jeg i samarbeid med fastlege Svein Aarseth (leder av Oslo Legeforening) et pilotprosjekt om allmennlegenes kontakt og erfringer med papirløse migranter. Vi spurte allmennleger i Lier, Drammen og Oslo. Undersøkelsen viser at 43 % av fastlegene har behandlet papirløse innvandrere. Den viste også at nesten halvparten av konsultasjonene dreide seg om øyeblikkelig hjelp, somatiske sykdommer og infeksjoner. En tredjedel gjaldt psykiske lidelser. Vi er nå i gang med en undersøkelse på landsbasis. Helsetjenesten opplever en stadig økning i henvendelser om helsehjelp fra papirløse innvandrere. Dagens lovgivning gir gruppen svært begrensede rettigheter. Det må legges bedre til rette for å sikre at helsesjekk faktisk foretas, og at nødvendig dokumentasjon følger pasienten. Behandling og kontroll av for eksempel diabetes, astma eller hypertensjon kan forhindre behov for omfattende og kostbar behandling senere. Leger og annet helsepersonell må forholde seg til både lovkrav og etiske retningslinjer som tilsier at alle pasienter skal få lik tilgang til helsetjenester. Dagens finansieringsordning understøtter ikke dette, mener Kongshavn. Hva vet vi om helseproblemene de papirløse har? Disse menneskene har rett til helsehjelp, men myndighetene får ikke bestemt seg for hva de skal få utover øyeblikkelig hjelp. Legeforeningen er i statusrapporten om helsetjenester til ikke vestlige innvandrere tydelige på at papirløse migranter skal ha rett til helsehjelp også utover øyeblikkelig hjelp. Barn, gravide og psykisk svært syke mennesker tror jeg også politikerne er enige i skal ha hjelp. Men hvor skal grensen? Jeg mener at de skal ha lik rett til helsehjelp som alle andre i landet de befinner seg i. Internasjonale konvensjoner sier også det. Det er uetisk, umenneskelig, uklokt og økonomisk lite lønnsomt ikke å behandle denne gruppen mennesker. Vet vi noe om antall i Drammen? Vi vet ikke sikkert hvor mange mennesker det dreier seg om, men undersøkelser tyder på at en stor del av de papirløse migranter oppholder seg i østlandsområdet. Jeg vet at flere grupper av helsepersonell som møter papirløse migranter i Drammen er opptatt av problemstillingen og ønsker å sette den på dagsordenen. Så vidt jeg vet, har ikke kommunen satt i gang tiltak for å bedre tilgangen til helsetjenester for de papirløse migrantene. Tore Opdal Hansen, ordfører, Drammen kommune De som kjøper =Drammen viser nestekjærlighet i praksis. Det er omsorg for andre mennesker. Nestekjærlighet er for meg å bry seg om andre menneskers ve og vel uten å bry seg med dem.

Papirløse mennesker Barn av papirløse lider Vår største bekymring er de papirløses psykiske helsetilstand og at barn lider som en konsekvens av foreldrenes situasjon, uttaler daglig leder Solveig Holmedal Ottesen ved helsesenter for papirløse migranter. Mange av barna er under skolealder og lever med sosial isolasjon fordi de ikke har krav på barnehageplass. På helesenteret jobber ca 100 frivillige helsearbeidere. Senteret trenger flere leger og psykologer på dagtid pga økt behov for slike tjenester. Vi registrerer at antallet pasienter på helsesenteret øker og at vi ikke har stor nok kapasitet til å dekke behovet, sier Ottesen. Hun legger ikke skjul på at hun er bekymret over at det politisk står altfor stille på dette området. De fleste papirløse bor hos venner og bekjente fordi de ikke kan leie eller kjøpe egen bolig. De må flytte ofte. Av dem som bruker helsesenteret, sliter få med rus og gatemiljø, men lever i isolasjon og usikkerhet. Hvordan takler Norge papirløse i forhold til andre land? I de fleste andre vestlige land har det eksistert helsesentre, boligformidling og informasjonssentre for denne gruppen i flere år. Helsesenteret for papirløse migranter i Oslo er det eneste i Norge. Vi har pasienter fra østlandsområdet, men også mennesker som kommer fra hele Norge. Selv om vi ikke registrerer adresser, vet vi at en god del av dem som ikke kommer fra Oslo, kommer fra Drammen. Hvilken hjelp får de papirløse hos dere? Helsesenteret fungerer som en slags sluse til annen helsehjelp. Omtrent 80 % av behandlingene er knyttet til somatisk helse. Vi henviser til sykehus og får stort sett hjelp med akutte undersøkelser og kortvarig behandling. Sykehusene får ikke dekket utgifter til behandling av papirløse migranter, og det er behov for endring på dette området. Solveig Ottesen forteller at ca. 20 % av behandlingene er knyttet til psykiske lidelser. Henvisningene vi sender, blir ikke fulgt opp og begrunnes med at pasientene ikke lever et stabilt nok liv eller at de ikke har rettigheter. Hvis de papirløse får flere rettigheter, vil det ikke da bli mer lukrativt å flykte til Norge? Jeg tror ikke at folk reiser fra Afghanistan til Norge fordi det finnes et legesenter med to åpningsdager i Oslo. De pasientene som vi behandler har vært her fra tre måneder til 17 år, og er stort sett blitt syke mens de har vært i Norge. Ettersom tilbudene i andre vestlige land ofte er bedre, er det ingen grunn til å tro at det å ta denne gruppens helseutfordringer på alvor vil trekke til seg flere. Fakta Papirløse migranter er en felles beteg- Trygve Kongshavn er fastlege i Dram- nelse på mennesker som ikke har lovlige men på Fjell legesenter og praksiskoordi- oppholdspapirer i det landet de befinner nator på Drammen sykehus seg i Var med på å skrive Legeforeningens Antallet er svært vanskelig å fastslå. Ifølge SSB er det ca 18.000 papirløse i Norge Foto: Sven Grotdal statusrapport om Likeverdige helsetjenester? Om helsetjenester til ikke-vestlige innvandrere Daglig leder Solveig Ottesen ved helsesenter for papirløse migranter. Kirkens Bymisjon og Røde Kors startet i 2009 et helsesenter for papirløse migranter i Oslo Fastlege i Drammen på Fjell legesenter og praksiskoordinator på Drammen sykehus, Jobber nå med en undersøkelse av papirløse migranters bruk av fastlege i Norge Helsesenteret har hatt ca 650 pasienter. Trygve Kongshavn. 38 % er kvinner Ca 40 av pasientene er barn Per Claudi, adm. direktør, Norengros Drammen Papir Engros Stikkord for medmenneskelighet er for meg respekt, omsorg, hjelp og støtte. Jeg tror det er særlig viktig at mennesker som er i en vanskelig livssituasjon får følelsen av at noen bryr seg om dem.

gatepresten Løper seg i form! I Konnerudgata 36 har Kirkens Bymisjon eget treningsrom som blir benyttet av Bymisjonens gjester og brukere. Her kan de som verken har råd eller lyst til å vise seg frem på de store treningsstudioene i Drammen komme å trene både på dagtid og kveldstid. Elsk din neste mens hun fortsatt er varm (svensk ordtak) Nestekjærlighet er en av verdiene til Kirkens Bymisjon. Ordet har i vesten ofte utspring fra Bibelen og Jesu egne ord: Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem. Å vise nestekjærlighet har med egenopplevelse, vilje og holdning å gjøre. Mange gjør et nummer av at det er din neste som det er nevnt, du må begynne med dine nærmeste og de som du møter på din vei. Ofte viser vi omsorg og medfølelse ut ifra egenopplevelse, vi kjenner igjen på kroppen ting vi selv har opplevd. Det er sagt, først må man lære å elske seg selv, før man kan elske sin neste. Handlingen er ikke tung når den kommer fra ekte og oppriktig omsorg fra ens indre, en kjenner seg igjen i sin neste og det rører ved vårt sinn og hjerte. På den andre siden har nestekjærligheten noe med holdning og vilje å gjøre. Det er lett å vise godhet for de som en føler noe for, kanskje man til og med opplever en følelse av makt og eierforhold. Nestekjærlighet krever vilje og holdning når du kommer til de mennesker som du ikke så lett kjenner gode følelser for, de som tenker annerledes enn deg og som bryter med dine etiske tankemønstre, eller de som rett og slett har vært ufyselige mot deg. Jesus viste oss denne veien, han tok imot de utstøtte tiggere, prostituerte, annerledes tenkere og gikk så langt som å si: Elsk dine fiender. Å vise nestekjærlighet ovenfor sin fiende krever mer mot og vilje enn følelser, da handler man fordi man VIL gjøre det rette og ikke fordi man føler for det. Det er lett å drømme seg bort og tenke på alle som lider langt borte fra oss, men din neste kan møte deg rundt neste hjørne og du får en mulighet til å vise nestekjærlighet. Det er de små ting som oftest møter oss som medmennesker, men som kanskje også er de viktigste. Moder Teresa sa: Vi kan ikke gjøre store ting men små ting med stor kjærlighet. På bildet ser vi Ole Fevang i Fevang Eiendom, en av Kirkens Bymisjons brukere Fredrik, og direktør Terje Gundersen i Svensson Nøkleby i god fart på de nye møllene. Vi er ingen konkurrent til de etablerte studioene i og rundt Drammen, sier Terje Borgersen som bidrar til å holde treningsrommet åpent, og som også bistår med veiledning. Vi forsøker å tilpasse treningen til den enkeltes behov, sier han. Treningsrommet er meget godt utstyrt, og så mye i bruk at de tredemøllene som Bymisjonen kjøpte for tre år siden ble utslitt. Siden dette er kostbart utstyr, tok Bymisjonen kontakt med Fevang Eiendom og advokatfirmaet Svensson Nøkleby for å høre om de kunne tenke seg å bidra til at treningsrommet fikk nye tredemøller. Begge stilte seg positive til dette, og to nye møller ble kjøpt inn til sterkt reduserte priser gjennom Mylna AS, som er leverandør av treningsutstyr. Fredrik som er en flittig bruker av treningsrommet sier at dette er et flott tilbud, og at de nye tredemøllene kommer godt med. Det er viktig for alle å holde seg i form, og at Kirkens Bymisjon har et lavterskeltilbud som dette synes vi det er viktig å støtte opp om, sier Ole Fevang i Fevang Eiendom og Terje Gundersen i Svensson Nøkleby. Overskriften som jeg brukte i dag minner oss om at det er nå mens vi lever at vi kan bety noe for hverandre, muligheten er der kanskje ikke i morgen. Med litt omskrivning kunne det svenske ordtaket blitt: Elsk din neste før hun blir kald. Ole Andreas Fevang, daglig leder, Fevang Bolig- og næringsutleie Jeg forbinder nestekjærlighet med å gjøre noe godt for andre et ypperlig eksempel er Kirkens Bymisjons arbeid i Drammen der både ansatte og frivillige følger mennesker med forskjellige utfordringer et stykke på livsveien her viser de nestekjærlighet i praksis. På tross av egne svakheter og mangler er mitt store forbilde Jesus, som sa: du skal elske din neste som deg selv.

Støtte med mening... Det handler om at din bedrift kan bidra til Kirkens Bymisjons arbeid i Drammensområdet. I dag samarbeider vi med flere bedrifter og alle våre samarbeidspartnere bidrar på den måten til å gi Drammen et varmere hjerte. Det er vi svært takknemlige for. Ta kontakt med oss om din bedrift også vil bli vår samarbeidspartner. Hovedsamarbeidspartnere Støtt oss i Drammen Du kan støtte vårt arbeid på flere måter: Anledningsgaver Ved større eller mindre markeringer er det alltid hyggelig å få gaver. Samtidig er det noen som ikke ønsker seg en gave, men vil at den gode tanken bak gaven heller skal tilfalle et viktig formål. Samarbeidspartnere HydroBaltic a.s. Minnegaver Mange pårørende ønsker å hedre avdødes minne ved å gi en gave til en humanitær organisasjon. Ønsker du å gi en slik gave til Kirkens Bymisjon Drammen, vil den bidra til å gi medmennesker i en vanskelig livssituasjon en bedre hverdag og et mer verdig liv. Testamentariske gaver Ønsker du å sette av midler til Kirkens Bymisjon Drammen vil gaven bli brukt etter ditt ønske, og den vil gi våre medmennesker en bedre hverdag, mot til å leve, mot til å tro, og til at nøden de opplever blir lindret. Kirkens Bymisjon er fritatt for arvegift. En testamentarisk gave vil derfor i sin helhet gå til de formål Kirkens Bymisjon arbeider for. Støttepartnere Fast giver Som fast giver avtaler du å gi et fast beløp et fast antall ganger i løpet av året. Slik gir du Kirkens Bymisjon mulighet til langsiktig arbeid og bidrar til å opprettholde en rekke ulike tiltak for mennesker som strever med livene sine. Et lite bidrag kan bety mye for noen Ønsker du å gi en engangsgave til Bymisjons arbeid i Drammen, da hjelper du oss i å gi andre en mulighet. Kanskje blir det til ferie opplevelse for barn, eller en helgetur for en av våre gjester. Alt du gir blir brukt i Drammen! Vår gavekonto er 5005 06 04168 Vil du bli fast giver til Kirkens Bymisjon i Drammen? Jeg ønsker å bli FAST GIVER Mange viser åpent sin sårbarhet på gata Bli Fast Giver! og bidra til å forandre noens liv med kr... per måned kvartal halvår år Navn:... Adresse:... Postnr.:... Poststed:... Fødselsnr:... (for skattefradrag) Underskrift:... Mottakers kontonr: 5005 06 04168 Slippen returneres til: Kirkens Bymisjon Drammen Engene 16, PB 1000, Bragernes 3001 Drammen Som Fast Giver betyr du utrolig mye for vårt arbeid! Med 200 kr per måned kan du være med å forandre livet til noen av de mest sårbare i samfunnet. Tlf: 32 27 72 10 Gå inn på www.bymisjon.no/fastgiver og støtt

Respekt Som ektefødt drammenser har jeg ikke alltid følt at hjembyen min har blitt møtt med den respekt den fortjener. Som oftest av folk som ikke kjente byen. Men respekt betyr å se om igjen. Nå er det mange som ser om igjen, og oppdager en vakker by. mennesker. Ulike mennesker. I det nye heishuset ved Bybrua har to unge rumenere denne vinteren søkt ly for bitende kulde og sno. Jeg har gått forbi med et kjapt blikk og mine tanker. Mer enn én gang. En fotojobb for Kirkens Bymisjon fikk meg til å se om igjen. Ingen er bare det du ser. Ingar Holm er kommunikasjonsrådgiver og partner i Godt Sagt as. Foto er både hobby og jobb, og nå er han igang med en bok for Kirkens Bymisjon. Jeg utfordrer det jeg mener er byens dyktigste fotograf, en kreativ kar med svært godt grep om det tekniske: Torbjørn Tandberg. Nå skinner byen, men menneskene er de samme. Nye mennesker kommer til. En by er et mangfold av