Skisse Strategisk plan for Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv 2010 2014:

Skisse Strategisk plan for Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv 2010 2014: Stiftelsen som utvikler og koordinator av Vegaøyan verdensarv. Framlagt for styret 09.-10. februar 2010

2 Innhold 1. Innledning side 3 2. Bakgrunn side 3 3. Framtidig organisering side 4 4. Stiftelsens rolle side 7 5. Strategier og tiltak: Verdensarvporten side 10 Vedlegg 1: Bakgrunn for etablering av stiftelsen finansiering driftsmessige rammer og føringer side 13 Vedlegg 2: UNESCOs innskrivingstekst side 16 Vedlegg 3: Organisasjonskart side 18

3 1. Innledning Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv ble etablert i 2005 med formål å bidra til ivaretakelse av verdier og kvaliteter som ligger til grunn for utpekning av Vegaøyan Verdensarv, slik det er avgrenset og beskrevet i nominasjonsdokumentet Vegaøyan The Vega Archipelago (2003). Til en hver tid gjeldende retningslinjer for oppfølging av UNESCOs konvensjon for vern av verdens kultur- og naturarv, verneforskrifter, samt gjeldende forvaltningsplan for Vegaøyan Verdensarvområde, skal være styrende for stiftelsens prioritering av tiltak og aktiviteter. Stiftelsens styre vedtok også i styresak 11/08 at stiftelsen skal koordinere den periodiske rapporteringen til UNESCO. De nasjonale føringene legger et høyt ambisjonsnivå for verdensarvarbeidet i Norge. Beste praksis er et stikkord i stortingsmelding 16, regjeringens reiselivsstrategi og Nye byggesteiner i nord. Regjeringen varsler også i Soria Moria II at verdensarvarbeidet i Norge skal trappes opp. Tilsvarende er Miljøverndepartementet i gang med en egen utredning om verdensarvsenter. (Se punkt Nasjonale føringer, side 13) Lokalt er stiftelsen viktigste premissleverandør og utviklingsaktør i arbeidet med verdensarven. I perioden 2010 2014 vil de viktigste strategiske utfordringene være kapasitetsoppbygging, infrastruktur og samordning av aktivitet. Etablering av Verdensarvporten blir blant de viktigste tiltakene. 2. Bakgrunn Vegaøyan Verdensarv en suksesshistorie Vegaøyan Verdensarvområde ble skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste i 2004. Årene etter innskrivingen har vært en suksesshistorie for vegasamfunnet: med stor nasjonal og internasjonal interesse, en seksdobling av antall besøkende, med nyetableringer og investeringer 200 mill kroner. Verdensarvstatusen har gitt lokal optimisme og stolthet. Viktigst er likevel utviklingen i verdensarvområdet som har vært tilsvarende positiv. Antall fuglevoktere er mer enn fordoblet, antall hekkende fugler er tredoblet og flere yngre melder seg nå til opplæring og videreføring av ærfugltradisjonen. Større deler av

4 kulturlandskapet er også tatt i bruk gjennom beite og slått, sentrale deler av bygningsarven er restaurert, områdets verdier blir både sikret og formidlet. Utviklingen er gjort mulig gjennom et lokalt engasjement, at Vegaøyan verdensarvområde har blitt prioritert med midler fra statlig og regionalt nivå. Arbeidet med Vegaøyan Verdensarv blir på nasjonalt plan trukket fram som et eksempel til etterfølgelse. Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv er invitert til å innlede og dele våre erfaringer på en rekke nasjonale konferanser i regi av Miljøverndepartementet, Riksantikvaren, Norsk Institutt for naturminneforskning, NTNU osv. Også internasjonalt vekker vårt arbeid oppmerksomhet og stiftelsen har blitt invitert for å holde foredrag på verdensarvkonferanser i Storbritannia, Portugal og Polen. Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv har hatt en sentral rolle i det lokale pionerarbeidet. Tiltakene har vært med utgangspunkt i omfattende årlige handlingsplaner som har inkludert tett oppfølging av ærfuglvokterne og ærfugltradisjonen, utarbeiding av omfattende informasjons- og formidlingstiltak, etablering og oppfølging av ordninger for kulturlandskapsskjøtsel. I tillegg kommer initierte prosjekt innen viltforvaltning, predatorbekjempelse og arbeid med barn og unge. 3. Framtidig organisering Stiftelsens arbeid er nå kommet til et punkt der strategier for videre organisering av arbeidet med verdensarven må drøftes. Styret i stiftelsen Vegaøyan Verdensarv ba derfor i sak 29/09 sekretariatet å utarbeide forslag til en strategi for stiftelsens arbeid i årene framover. Styret sier i vedtak 29/09: Videre arbeid med Verdensarvporten: Organisering av stiftelsen og videre arbeid med Verdensarvsenteret er to forhold som henger sammen og administrasjonen bes om å legge fram et forslag til overordnet strategi på disse områdene på neste styremøte. Styret bør i videre arbeid også avvente den utredningen om verdensarvsenter som Miljøverndepartementet nå har igangsatt. Sekretariatet har laget en skisse til strategi for 2010/2014 som har vært drøftet med styreleder og andre samarbeidspartnere. Forslaget til strategi foreslås som utgangspunkt for en strategisamling i stiftelsens styre. Styret anmodes også om å invitere til en bred debatt som kan gi mange synspunkter og innspill til verdensarvarbeidet. Tilsvarende vil planlagte lokale møter om Verdensarvsenteret som skal skje i kommunal regi, gi verdifulle innspill til dette arbeidet.

5 Utfordringer: Kapasitet samordning infrastruktur Strategien skal avklare stiftelsens innsatsområder for framtiden, og hvordan dette skal skje i et samspill med andre aktører i verdensarvområdet. Slik stiftelsens ledelse vurderer det, står stiftelsen og verdensarvarbeidet per i dag ovenfor tre store utfordringer: kapasitet, samordning og infrastruktur. Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv har igangsatt en rekke tiltak ut fra forvaltningsplanens målsettinger og prioriteringer om en positiv utvikling i verdensarvområdet som samtidig sikrer natur- og kulturlandskapsverdiene. Forvaltningsplanen peker videre på at: de tradisjonelle aktivitetene skal ivaretas og videreutvikles. Grunnlaget for en positiv utvikling for lokalsamfunnet basert på bærekraftig bruk skal legges. Videre skal Vega bygges opp som et kunnskapssenter for formidling, forvaltning og bruk av natur- og kulturlandskapet langs kysten. Planen skal motivere og ansvarliggjøre de ulike partene til å yte en innsats for å oppnå dette Kapasitet: Stiftelsen har oppnådd mye med svært begrensede administrative ressurser. Sekretariatet trenger nå flere ressurser for å kunne håndtere alle forpliktelser og forventninger knyttet til formidling, forvaltning og verdiskaping. Tilsvarende ser vi f.eks at Vestnorsk fjordlandskap med Nærøyfjorden delområde har fem stillinger knyttet til sin stiftelse, mens Geiranger har fire stillinger og målsetting om sju-åtte. Disse arbeider innen naturforvaltning, formidling, bygningsvern, kulturminner og prosjektutvikling. Samordning: Per i dag arbeider en rekke aktører på ulike områder som utfører oppgaver med betydning og konsekvenser for Vegaøyan verdensarvområde. I den periodiske rapporteringen vil tolv ulike instanser ha rapporteringsoppgaver til stiftelsen. I tillegg kommer tiltak på forvaltningsplanens alle områder der fylkesmannen, stiftelsen, museet, næringsselskapet, grunneiere, frivillige lag og foreninger bidrar. Dette er positivt, men arbeidet trengs å samordnes, og den oppgaven bør naturlig tilhøre stiftelsen. Dette krever også mer kapasitet. Bedre infrastruktur: Besøkstallene øker dramatisk, med en seksdobling fra 2004 til 2009. Ingenting tyder på at det vil bli nedgang i årene framover. Vegaøyene med fugleliv og kulturlandskapet må skjermes. Derfor trenges Verdensarvporten som kan ta imot besøkende, formidle informasjon og kunnskap og stimulere til verdiskaping.

6 Verdensarvporten vil muliggjøre samlokalisering av ulike fagmiljø og i neste omgang styrke dette. Disse tre hovedutfordringene leder til nødvendigheten av to strategiske hovedgrep: 1. En ny organisasjonsplan 2. Fortgang i arbeidet med å få realisert Verdensarvsenteret Vega kommune ønsker en sterkere samordning og felles organisering med stiftelsen for å følge opp arbeidet som omhandler verdensarv og som per i dag skjer via kommunalt ansatte og andre samarbeidsaktører. En mulig modell kan være at stillingen som naturforvalter organiseres i stiftelsen og at reiselivsstrategien får en liknende organisering. Kommunestyre Oppvekst, livsutfoldelse og kultur Pleie, helse og omsorg Verdensarv, natur og kulturarv Næringsutvikling og bosetting Driftsstyre I Driftsstyre II Formannskap Formannskap Stiftelsens styre Daglig leder Forvaltningsplanens oppgaver Kulturlandskap Reiseliv Formidling Oppsyn Bygningsvern Kulturminner

7 En sentral del av samordningen vil kunne være bestillingsdialogen og samarbeidsprosjektene med Statens Naturoppsyn, samt samlokaliseringen med Helgeland Museum som viktigste aktør på kulturminnefeltet. På et overordnet plan vil et mulig strategisk grep på dette området bidra til å oppfylle forvaltningsplanens målsetting om å utvikle Vega som et kunnskapssenter. Et slikt sterkt, lokalt kompetansemiljø innen natur- og kulturforvaltning, formidling og oppsyn vil være både banebrytende og gi en vinn-vinn situasjon for alle parter. Samtidig vil det være utfordringer tilknyttet med ansvarsområder som det må finnes løsninger på. 4. Stiftelsens rolle i verdensarvarbeidet: koordinere utvikle utfordre støtte drive Stiftelsen er fra nasjonalt nivå gitt ansvaret med forvalte verdensarvmidlene som tildeles via statsbudsjettet. Stiftelsen skal også følge opp forvaltningsplanen og den periodiske rapporteringen til UNESCO. Av dette følger en rolle som koordinerende og utviklende instans som skal støtte opp om lokale forvaltere og støttespillere til verdensarvarbeidet. Koordinere og utvikle Stiftelsen har vært pådriver i utviklingen av verdensarvarbeidet i Vega kommune. Det har vært mulig med bakgrunn i stiftelsens rolle som koordinator for verdensarvarbeidet i Vegaøyan, gjennom de tilskudd som er gitt til stiftelsens arbeid og omsøkte prosjekt fra regionalt og statlig hold. Utviklerrollen vil være viktig å styrke og utvikle i tiden som kommer. Om det blir gjennomført en samordning av virksomheten mellom kommune, reiselivsstrategi/ næringsaktører og Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv vil stiftelsen være en av få aktører regionalt som har faglig, organisatorisk og økonomisk kapasitet til å lede og koordinere et aktivt utviklingsarbeid innen verdensarv. Som Norges første og eneste kulturlandskapsområde på verdensarvlisten påligger det lokalt, regionalt og nasjonalt nivå et spesielt ansvar for å fremme forskning og utvikling som kan gi ny kunnskap

8 om forvaltning, formidling og bruk av kystens kulturlandskap. Naturlige samarbeidspartnere er både regionale og nasjonale kompetanse- og forskningsmiljø. Utfordre Vegas verdensarvstatus er ny i historisk sammenheng. Det krever et kontinuerlig og bevisst arbeid lokalt og regionalt med forankring av statusen og UNESCOs grunnidé med verdensarvlisten. Det er ikke minst tydeliggjort gjennom de lokale diskusjoner om vern, bygningsarv og arbeid med immateriell kulturarv. Stiftelsens må utfordre og utfylle i disse diskusjonene. Stiftelsen må også vise vei og bryte ny mark i verdensarvarbeidet. Det krever at stiftelsen utfordrer statlig og regionalt nivå, kommuner, organisasjoner, lag og foreninger. Stiftelsen vil ha gode forutsetninger for å lykkes i en lokal forankring av dette arbeidet hvis kommunen, næringsaktører og stiftelsen samordner sin virksomhet på saksfeltet. Støtte Resultatene blir ofte best når flere aktører går sammen for å nå et felles mål. Verdensarvarbeidet i Vega består av svært mange aktører. Kommune, institusjoner, organisasjoner og enkeltpersoner bidrar til å utviklingen av verdensarven. Samarbeidsavtaler vil kunne være sentrale verktøy for stiftelsen i dette arbeidet. For mange aktører vil stiftelsen være en viktig og naturlig samarbeidspartner, strategisk, faglig og økonomisk. Verdensarvarbeidet kjennetegnes av at mange tiltak gjennomføres etter en spleiselagsmodell. På denne måten er det bygd opp og realisert en rekke forskjellige ordninger innenfor verdensarvarbeidet, og mange tiltak som det ellers ikke ville ha vært mulig å gjennomføre. Stiftelsen ga i 2009 tilskudd på 2,8 mill kroner til en rekke tiltak i verdensarvområdet. Dette omfatter alt fra driftstilskudd til fuglevoktere, bønder oa, samt informasjonstiltak og prosjekt på skolen. Stiftelsen blir på denne måten den viktigste støttespilleren for aktører i verdensarvområdet og buffersonen. Det påhviler stiftelsen Vegaøyan Verdensarv et ansvar for kontinuerlig å foreta en evaluering av hvilke tiltak som bør støttes.

9 Stiftelsen bør også i sitt strategiske arbeid drøfte om det skal utvikles en lokal modell der stiftelsen inngår partnerskapsavtaler med lokale aktører om en utvikling i bærekraftig retning. Drive Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv har ansvar for å følge opp økonomiske ordninger via tiltaks- og forvaltningsplanen for Vegaøyan. I en prosess der naturforvalter og reiselivsstrategien i Vega kommune eventuelt samordnes med stiftelsen, vil det være avgjørende å etablere en forretningsdrift som sikrer gode administrative rutiner, økonomistyring og ledelse. Vega kommune drøfter om stiftelsen Vegaøyan Verdensarv skal være ansvarlig for driften av Verdensarvporten. Hvis det blir enighet om dette, vil det være en utfordring at det på forskjellige områder er ulike institusjoner og aktører som arbeider med liknende arbeidsfelt.

10 5. Verdensarvporten Besøks- og kompetansesenter Vega kommune, Helgeland Museum, stiftelsen Vegaøyan Verdensarv og Vega Næringsselskap har samarbeidet om forprosjektet for Verdensarvporten på Nes i perioden 2007-2008. Forprosjektet skulle avklare formidlingskonsept, arkitektonisk konsept med rom- og funksjonsprogram, samt investeringer drift. Per januar 2010 er de to første delene av forprosjektet ferdigstilt, mens utredninger om investeringer, drift og organisering av arbeidet bør sluttføres i 2010. Høsten 2008 gjennomførte Helgeland Museum i samarbeid med Vega kommune, Ecobox/ Norske arkitekters landsforbund og Trefokus A/S en arkitektkonkurranse (3 i Nord) for det planlagte bygget. Vinner var Ekberg Lous Arkitekter, Oslo, med bidraget: To søstere. Vinnerutkastet består av to bygg i to etasjer med et totalareal på 600 m2. I henhold til rom- og funksjonsprogrammet er arealet i 2. etasje i de to byggene satt av til HMs faste utstillinger og et amfi. I de to førsteetasjene er det satt av plass til kystkulturskole, verdensarvformidling, verksted, kontor og butikk. Utbyggingskostnader er kalkulert til 39 mill kr. Forprosjektet for utstillingene til Helgeland Museum ble ferdig i mai 2009 og er kalkulert til 6,5 mill kr, mens verdensarvutstilling/formidling har en foreløpig kalkyle på 1 mill kr. Helgeland Museum, Vega kommune og stiftelsen Vegaøyan Verdensarv sendte vinteren/våren 2009 søknader til KKD, MD og Nordland fylkeskommune med forslag om et spleiselag der KKD og MD går inn med 12 mill fra hvert departement, mens NFK bidrar med 10 mill og Vega kommune med 5,5 mill kr. Signaler fra MD og NFK i ettertid tyder på at kostnadsrammen er for høy i forhold til hva de vil bidra med økonomisk. Nordland fylkeskommune behandlet søknaden i april 2009. Verdensarvsenteret ble definert som et museumsanlegg som ikke prioriteres pga manglende lokal finansiering. KKD og MD drøftet søknaden våren 2009. De to departementene hadde flere spørsmål til søknaden og MD inviterte styreleder og daglig leder i stiftelsen til møte 10.nov. MD vil ha et senter som oppfyller Verdensarvkonvensjonens forpliktelser mht undervisning,

11 informasjon og dynamiske utstillinger som presenterer lokal involvering og engasjement. Departementet etterlyser fleksible løsninger mht utstillinger og romutnyttelse, samt muligheter for inntjening. MD har i ettertid igangsatt et utredningsarbeid om verdensarvsenter som skal være ferdig i mars. Status lokalt Vega kommunestyre har reist en diskusjon om økonomien i foreliggende forslag og de forventninger som politikere, lokalsamfunn og næringsliv har til senterets innehold og funksjon. Tilbakemeldingene fra kommunepolitikerne er at de er positive til å få bygd et senter, men at de vil ha en nøye vurdering av etablerings- og driftskostnader. De uttrykker også ønske om et levende senter som kan dekke behov som lokalsamfunnet per i dag ikke har løst. De ønsker fleksible utstillinger og areal disponibelt utenom sesongen til undervisning, kino, kurs/konferanser/temporære utstillinger. Kommunestyret vil derfor gjennomføre en workshop våren 2010 for å få fram hvilke ideer om hvilken type senter Vega skal satse på. Fra politisk ledelse er det ønske om et folkemøte, mens lokalt næringsliv har uttrykt ønske å være en del av senteret. Forhold som må avklares er også eierskap og drift av Verdensarvporten. Vega kommune ønsker at stiftelsen Vegaøyan verdensarv skal være driftansvarlig for senteret, noe som styret må ta stilling til. En slik løsning innebærer i neste omgang behov for ansvarsavklaring i forhold til videre framdrift og innhold i senteret. Forslag til videre strategi: For å kunne følge opp innspill fra departement, lokalpolitikere og næringsliv er det nødvendig å sluttføre arbeidet i Verdensarvportens forprosjektgruppe. Styret og kommunen bør vurdere å utvide gruppa med flere deltakere for å sikre en bredere lokal og regional forankring. Nordland fylkeskommune har spilt en sentral rolle i arbeidet for å utvikle verdensarvområdet og bør derfor være en viktig samarbeidspartner i videre planlegging av senteret. Miljøverndepartementet anmoder også om at det frivillige arbeidet med verdensarven skal synliggjøres i senteret. Vegaøyans Venner eller Nordland Ærfugllag bør derfor trekkes inn i planleggingen.

12 Forslag til gruppas mandat: - Evaluering av nåværende rom- og funksjonsprogram - Videreutvikling av innhold i senteret og ansvarsavklaring for arbeidsområder - Avklaring arealbehov og endelig valg av prosjektløsning - Utvikling av nye forretningsområder - Framtidig finansiering av investeringer og drift - Problemstillinger til hvordan senteret skal drives på helårsbasis - Profilering

13 Vedlegg 1: Bakgrunn for etablering av stiftelsen finansiering driftsmessige rammer og føringer Bakgrunn for etablering av stiftelsen Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv ble stiftet 5. april 2005 av Vega kommune. Opprettelsen av stiftelsen er forankret i Artikkel 17 i UNESCOs konvensjon for vern av verdens kultur- og naturarv, hvor statsparten oppfordres til å opprette offentlige eller private stiftelser som har som formål å oppfordre til donasjoner for vern av verdens kultur- og naturarv. Finansiering Stiftelsens virksomhet finansieres med tilskudd fra Miljøverndepartementet. I 2009 var dette på 3,6 millioner kroner. Stiftelsen initierer i tillegg prosjekt som kan bidra til finansiering av tiltak i verdensarvområdet og buffersonen. I 2009 tilførte slike prosjekt 440 000 kr til stiftelsens budsjett. Det bør være et viktig mål å utvikle stiftelsens økonomi en mer bærekraftig retning der det også skjer en inntjening som kan fungere som egenkapital i omsøkte prosjekter. Driftsmessige rammer Stiftelsen har en daglig leder i full stilling som står for oppfølging av stiftelsens strategi- og arbeidsplan, budsjett og administrative rutiner. I tillegg delfinansierer stiftelsen en stilling som naturforvalter og en administrasjonsressurs for Vegaøyans Venner. Stiftelsen engasjerer enkeltpersoner til å gjennomføre prosjekt innen viltkartlegging, predatorbekjempelse og arbeid med barn og unge. Nasjonale føringer for verdensarvarbeidet 2010 12.mars 2009: Nye Byggesteiner i Nord: Steder utpekt som verdensarvlokaliteter har et særlig potensial i forhold til stedsutvikling og reiseliv. Regjeringen vil at de norske verdensarvlokalitetene skal utvikles som fyrtårn for den beste praksisen innenfor natur- og kulturminne-forvaltning. http://www.regjeringen.no/upload/ud/vedlegg/nordområdene/byggesteiner_nord090323_2.pdf

14 7. okt 2009: Soria Moria II: Norge som miljønasjon: Regjeringen vil trappe opp innsatsen i verdensarvområdene for å sikre en forvaltning i tråd med forpliktelsene i verdensarvkonvensjonen og internasjonale evalueringer og for å utvikle lokal verdiskaping. http://www.regjeringen.no/upload/smk/vedlegg/2009/ny_politisk_plattform_2009-2013.pdf 14. des 2009: Nasjonalparker og større verneområder lokale styrer: Etablering av ny modell for forvaltning av verneområder invitasjon til å delta i nasjonalpark- /verneområdestyrer http://www.regjeringen.no/pages/2274747/lokalverneforvaltning_kommunebrev_141209. pdf Formelle rammer for stiftelsens arbeid Forvaltningsplanens mål for Vegaøyan verdensarvområde 2005 2010: Forvaltningsplanen skal danne grunnlaget for en positiv utvikling i verdensarvområdet som sikrer natur- og kulturlandskapsverdiene. De tradisjonelle aktivitetene skal ivaretas og videreutvikles. Grunnlaget for en positiv utvikling for lokalsamfunnet basert på bærekraftig bruk skal legges. Videre skal Vega bygges opp som et kunnskapssenter for formidling, forvaltning og bruk av natur- og kulturlandskapet langs kysten. Planen skal motivere og ansvarliggjøre de ulike partene til å yte en innsats for å oppnå dette UNESCOs innskrivingstekst: Vedtatt på den 28. sesjonen til Verdensarvkomiteen WHC 04/28 COM/26, p. 42 Committee (Suzhou, 2004) (Se vedlegg 2, side 15) Målsetting for stiftelsens arbeid I henhold til vedtektenes 2 er stiftelsens formål å bidra til ivaretakelse av verdier og kvaliteter som ligger til grunn for utpekning av Vegaøyan Verdensarv, slik det er avgrenset og beskrevet i nominasjonsdokumentet Vegaøyan The Vega Archipelago (2003). Til en hver tid gjeldende retningslinjer for oppfølging av UNESCOs konvensjon for vern av verdens kultur- og naturarv, verneforskrifter, samt gjeldende forvaltningsplan for Vegaøyan Verdensarvområde, skal være styrende for stiftelsens prioritering av tiltak og aktiviteter.

15 Stiftelsens styre vedtok i styresak 11/08 at stiftelsen skal koordinere den periodiske apporteringen til UNESCO. De nasjonale føringene legger et høyt ambisjonsnivå for verdensarvarbeidet i Norge som også gir føringer for stiftelsens arbeid. (Se punkt Nasjonale føringer) Organisering (Se organisasjonskart vedlegg 3, side 17) Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv har i henhold til stiftelsesloven styret som øverste organ. Vedtak i styret kan derfor ikke overprøves av annen instans, med mindre disse strider mot lover og regler som gjelder i samfunnet. Styret har syv representanter: fra Vega kommune (leder og nestleder), Miljøverndepartementet ved Direktoratet for naturforvaltning, Fylkesmannen i Nordland, Nordland fylkeskommune, Helgeland Museum og en tidligere stortingsrepresentant. Alle styrerepresentantene har personlig vara. Stiftelsen har et samarbeidsråd med 18 deltakere fra regionale og lokale organisasjoner, lag og foreninger. Leder av samarbeidsrådet møter i styret og tale- og forslagsrett. Stiftelsen deltar i Team Verdensarv Vega som har som mål å samordne arbeidet med verdensarv. Deltakere i teamet er Vega kommune, Statens Naturoppsyn, Vega Næringsselskap og stiftelsen Vegaøyan Verdensarv. Stiftelsen deltar i Team Verdensarv Nordland med representanter fra lokalt og regionalt nivå.

16 Vedlegg 2: Vedtatt på verdensarvkomiteens 28. sesjon (ref WHC-04/28 COM/26, p. 42. Suzhou, 2004) Vedtak 28COM 14B.45 Verdensarvkomiteen: 1. Fører opp Vegaøyan The Vega Archipelago, Norge på verdensarvlisten som kulturlandskap på grunnlag av kulturkriterium (v): Kriterium (v): Vegaøyan viser hvordan generasjoner av fiskere og bønder gjennom de siste 1500 år har opprettholdt en bærekraftig levemåte i et værhardt havområde nær Polarsirkelen, basert på den nå enestående tradisjonen med ærfugldrift, noe som også er en hyllest til kvinnenes bidrag til dunarbeidet; 2. Anmoder myndighetene om å utvikle en egen strategisk plan for området som inngår i verdens kultur- og naturarv, som et bidrag til kommuneplanen for øyområdet. Planen bør omhandle: a. tiltak som støtter tradisjonelle driftsformer innen landbruket, særlig sauebeiting på øyene, b. opprettholdelse av mosaikken i landskapet, c. grensen mellom bevaring og bærekraftig utvikling med hensyn til havbruket, d. dokumentasjon, e. hvordan private grunneiere kan bli engasjert i forvaltningen; 3. Anbefaler at myndighetene registrerer ærfuglhusene på øyene og utarbeider en bevaringsplan for å sikre at disse enestående byggverkene blir bevart; 4. Oppmuntrer myndighetene til å formalisere innsamlingen av tradisjonell immateriell kunnskap om tradisjoner og gjøremål på øyene for å kunne overvåke at de består; 5. Oppmuntrer videre statsparten til å utrede måter å redusere den visuelle virkningen i landskapet av den store radiomasten på Vega;

17 6. Anbefaler også at statsparten vurderer å utvide verdensarvområdet eller buffersonen slik at det også omfatter øyer og sjøområder i nord og nordøst; 7. Anbefaler videre at statsparten, der det er hensiktsmessig, vurderer å erverve forlatte øyer slik at disse kommer under offentlig eiendomsrett for å opprettholde kulturlandskapet og beskytte det biologiske mangfoldet på disse øyene.

18 Vedlegg 3: ORGANISASJONSKART STIFTELSEN VEGAØYAN VERDENSARV Miljøverndepartementet v/direktoratet for naturforvaltning. 1 person Team Verdensarv Vega. 10 personer Fylkesmannen i Nordland. 1 person Stortinget. 1 person Styret for stiftelsen Vegaøyan Verdensarv Vega kommune. 2 personer Nordland fylkeskommune. 1 person. Helgeland Museum. 1 person Samarbeidsrådet. 18 personer Team Verdensarv Nordland. 5 personer Statens Naturoppsyn Daglig leder Naturforvalter. 1 pers (To 50 % still. pr 2010) Vega Næringsselskap 1 person Duntradisjon. Marint miljø Reiseliv Kulturminner Formidling Ornitologi Kulturlandskap Overvåkning av verdensarvområdets natur, kulturlandskap og kulturminner