Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca



Like dokumenter
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav Generelle krav om energi

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening

(3) Småhus i dette kapittelet omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus.

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

Hva er murverk? Bruksområder Murprodukter Levetid Materialegenskaper Fysiske egenskaper Begrensninger. Forelesning NTNU 2015 Jan Petter Svendsen

14-7. Energiforsyning

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK2010

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Anbefalinger fra Statens bygningstekniske etat NYE ENERGIKRAV 1) Kort oppsummering

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

SIMIEN Evaluering TEK 10

NOTAT 1. PASSIVHUS KONGSGÅRDMOEN SKOLE. Inndata i energiberegningen. Bygningsfysikk

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Resultater av evalueringen

SIMIEN Evaluering passivhus

Energikrav i TEK. Strategi for lavenergi og passivbygg. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen

Det ble <ikke> avdekket forhold i strid med tillatelser, gjeldende forskrifter <og / eller> plan- og bygningsloven.

Regelverk. Hefte 1 i et kurskompendium fra Lavenergiprogrammet. Heftene er utviklet av SINTEF Byggforsk

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

SIMIEN Evaluering TEK 10

SIMIEN Evaluering passivhus

Byggenæringen er en del av klimaløsningen!

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

jrg SIM IEN dap,"1. Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING

Nye energikrav i tekniske byggeforskrifter

SIMIEN Evaluering passivhus

Resultater av evalueringen

00 Første utgave av rapport ATL HSK Revisjon Revisjon gjelder Dato Utarbeidet av Kontrollert av

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

SIMIEN Evaluering passivhus

TEK Energikrav og tilsyn. Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Bodø Brannstasjon ENERGIBEREGNING. Eirik Skogvold Sletten AS

Velkommen til medlemsmøte i Håndverksmur AS april 2008

Resultater av evalueringen

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF

Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR DE PROSJEKTERENDE?

God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar Catherine Grini, SINTEF Byggforsk. SINTEF Byggforsk

Energi- og miljøløsninger Arendal Idrettspark

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet)

Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med HUNTON Vindtett og HUNTON Undertak. Mai 2013

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

SIMIEN Resultater årssimulering

Resultater av evalueringen

SIMIEN Resultater årssimulering

Høringsfrist Direktoratet for byggkvalitet, ref: 17/7612

SIMIEN Evaluering passivhus

Er overordnede krav til passivhus fornuftige og miljøvennlige? Simen Kalnæs og Ingve Ulimoen fra Norconsult AS

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning Bakgrunn Energiutredning Kongsberg kommune 2

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk

SIMIEN Evaluering passivhus

NYE ENERGIKRAV FERRY SMITS, M.SC. MRIF

Hva er murverk? Bruksområder Murprodukter Levetid Materialegenskaper Fysiske egenskaper Begrensninger. Forelesning NTNU 2013 Jan Petter Svendsen

1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5

Tekniske installasjoner i Passivhus.

SIMIEN Resultater årssimulering

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS

SIMIEN Resultater årssimulering

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene Lillestrøm, 21. oktober Michael Klinski, Tor Helge Dokka.

NOTAT 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING I PBL OG TEK10

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen

SIMIEN Resultater årssimulering

En InTRODUKSJOn TEK10 TEK10 TEK 10

Energikonsept Strindveien 4

Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

SIMIEN Evaluering passivhus

Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør

RAPPORT KALVEDALSVEGEN 49A ENERGITILTAK HECTOR EIENDOM AS SWECO NORGE AS ENDELIG VERSJON GEIR BRUUN. Sweco. repo002.

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hvilke krav til gode løsninger?

Steinar Sandum Adax as. Ny TEK- Hvilke endringer ser ut til å bli de viktigste i ny TEK.

Veiledning om tekniske krav til byggverk. Kapittel 14. Energi

Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv. TEKNA & NTNU, 7. januar, Kursdagene Krav og muligheter i regelverket

Utfordringer knyttet til nye energikrav. Tema

Transkript:

Revisjon av energikrav i TEK 2007 (hovedsakelig 8-2 Energibruk) Konsekvenser for maxit Leca Håndverksmur AS - medlemsmøte 23-25. mars 2007, Bergen v /John Christian Forester, Murhusavd. maxit as 1

Tidsplan: 13.06.2006 Høringsutkast utsendt fra KRD 15.09.2006 Høringsfrist 09.11.2006 Justert høringsutkast 01.02.2007 Ikrafttreden, 2 ½ års overgangstid med eksisterende regler (TEK -97) 01.08.2009 Implementert 2

De viktigste av de nye energikravene: TEK 07: U-verdi: Oppvarmet bygg: - yttervegg: 0,18 W/m 2 K - tak: 0,13 W/m 2 K - gulv på grunn og mot det fri: 0,15 W/m 2 K - glassareal (inkludert karm/ramme): 1,20 W/m 2 K Kuldebroer: Inntil 0,3 W/m 2 K for småhus Inntil 0,6 W/m 2 K for andre typer bygg Tetthet: Generelt: 1,5 luftvekslinger pr. time ved 50 Pa. 2,5 luftvekslinger for småhus Glassareal: Samlet areal av vinduer, dører, glasstak og -vegger: maks. 20% av bygningens oppvarmet bruksareal (BRA) TEK 97: Bygg med T 20 C: 0,22 W/m 2 K 0,15 W/m 2 K Uendret 1,60/2,00 W/m 2 K Inkludert, men ikke hensyntatt!! 4,0 for småhus 1,5 for blokk Uendret 3

Minstekrav: (Gjelder for alle typer bygg - uansett innetemperatur!) Generelt : U verdi (W/m 2 K) Lufttetthet Yttervegg Tak Gulv på grunn og mot det fri Vindu (luftvekslinger pr. time ved 50 Pa) Bygning 0,22 0,18 0,18 1,6 3,0 For bygning med laftede yttervegger : U verdi (W/m 2 K) Lufttetthet Yttervegg Tak Gulv på grunn og mot det fri Vindu (luftvekslinger pr. time ved 50 Pa) Bygning 0,60 0,13 0,15 1,4 - Hytter 0,72 0,18 0,18 1,6 - (50 150 m 2 BRA) 4

Virkeområde: Energikravene gjelder alle bygninger med oppvarmet bruksareal. Unntak: -hytter < 50 m 2 BRA, - hytter mellom 50-150 m 2 BRA, - bygninger med laftede yttervegger gjelder minstekravene.) Oppvarmet bruksareal Omfatter alle bruksareal (BRA) som tilføres varme fra byggets varmesystem og er omsluttet av byggets klimaskjerm. Uoppvarmede arealer, som senere kan gjøres om til en oppvarmet del av bygget (feks. uinnredet loft, uoppvarmet kjeller, o.l) anbefales isolert iht.minstekravene. Lokaler med varmeoverskudd, feks. smelteverk, papirfabrikker, fyrhus for fjernvarmeanlegg o.l, vurderes i hver enkelt tilfelle. 5

Energiforsyning : Fra REN, veiledn. til TEK 8.22 Energiforsyning En vesentlig del av netto varmebehov (min. 40%) skal kunne dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler hos sluttbruker beregenet av netto energibehov til romoppvarming (inkludert oppvarming av ventilasjonsluft) og varmtvann, beregnet etter NS 3031. Typiske løsninger for å tilfredsstille kravet kan være solfanger, nær- og fjernvarme, varmepumper, pelletskamin, vedovn, biokjel, biogass etc. Varmeløsningene må kunne tas i bruk med det samme bygningen er ferdigstilt og kunne brukes kontinuerlig gjennom byggets levetid. Plikten etter 1. ledd bortfaller dersom a) eller b) under blir oppfyllt: a) byggets netto varmebehov er lavere enn 17.000 kwh/år. b) tiltakshaver kan dokumentere at varmeløsningene medfører merkostnader over byggets livsløp, sammenlignet med bruk av elektrisitet og/eller fossile brensler. I slike tilfeller skal boliger med BRA over 50 m 2 likevel ha skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel, for eksempel vedovn eller pelletskamin ikke gass! For både alternativ a) og b) over kan følgende tiltak være aktuelle for å redusere varmebehovet: - Reduksjon av byggets areal (BRA) - Ytterligere tiltak utover forskriftsnivå, for eksempel - økt varmeisolering - automatisert el. behovsstyrt ventilasjon og belysning 6

Energiforsyning: Minst 40 % av varmebehovet skal dekkes med annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler. I praksis betyr dette: For boliger > 50 m 2 BRA uten tilgang til fjernvarme...vil det være krav om skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel! 7

U-verdi - konsekvenser for maxit: Yttervegg med Lecablokk: Krav: 0,18, maks 0,22 W/m 2 K Blokkløsning Isoblokk 30 cm U-verdi 1) 0,22 0,18 0,16 Tilleggsisolasjon 2) mm: 50 75 100 150 200 Isoblokk 25 cm 0,29 0,22 0,20 0,18 0,15 Standard 25 cm 0,78 0,22 0,18 1) U-verdi inkludert ett U-blokkskift pr. 2,5 høy vegg 2) Forutsatt 48 mm (2 ) bindingsverk c/c 600 mm, mineralull klasse A37, gips b.s. 8

U-verdi - konsekvenser for maxit, forts: Yttervegg m/ tilleggsisolasjon: Krav: 0,18, maks 0,22 W/m 2 K Fasadeløsning Fasadeblokk U verdi med innvendig bindingsverksvegg 1) mm: 100 150 200 0,22 0,18 Puss på 50 mm 0,27 0,21 0,18 EPS og min.ull 70 mm 100 mm 0,24 0,20 0,19 0,17 0,16 0,15 1) Forutsatt 48 mm (2 ) bindingsverk c/c 600 mm, mineralull klasse A37, gips b.s. 9

U-verdi - konsekvenser for maxit, forts.: Utarbeide erstatter for dagens Leca Isoblokk 30 cm: Målsetning: sommer 08 U-verdi 0,18 W/m 2 K vil kreve: - Ren sandwichkonstruksjon. => Bort med U-blokk Problemstilling: Overdekninger - Ideell hjørneblokk - Litt mer isolasjon Fokus også på: - Bæreevne - Blokkvekt (maks 18 kg) - Brukbarhet => Noe tykkere, og lavere eller kortere blokk! 10

U-verdi - konsekvenser for maxit, forts.: Gulv på grunn med Leca Iso 10-20: U-verdikrav: 0,15, maks 0,18 W/m 2 K Iso tykkelse Uendret, men - makskravet er blitt strengere - økt fokus på kuldebroer Minst samme tykkelse på løs leca som før Økt ringmurisolasjon 11

Tetthet - konsekvenser for maxit: Lekkasjetallkrav: Minstekrav: 1,5/2,5 luftveksl. pr. time ved 50 Pa 3,0 For yttervegg: Sterk fokus på: - Tetting ved opplegg på ringmur, grunnmur, etasjeskiller og tak (slemming/folier/klemlist) - Poretetting av smyg i vinduer og dører - Poretetting av innvendig veggoverflate (også ved tilleggsisolering) - Poretetting ved materialoverganger - Poretetting av endekant byggeplank? Gjennomførbart, men vil kreve opplæring og intens oppfølging på byggeplass! 12

Tetthet - konsekvenser for maxit, forts.: For skorsteiner: Krav til lavt lekkasjetall, og «potte tette» hus med balansert ventilasjon betyr: - Lufttette ytterelementer (slemming og/eller tettere Lecamasse) - Spesiell fokus på gjennomføringer Sånn ser det ut. - Egne luftkanaler for tilluft til ildsted, eller tilluft til ildsted gjennom pipestokk f.eks. Leca Venti.men sånn er det! 13

Tetthet - konsekvenser for maxit, forts.: Skorsteiner fremover: Alt A: Den optimale: Alt B: Den fleksible: Leca Venti (tidligere Leca Universo), Modifisert Leca Standard, mål juli 07 mål feb. 2007 Modifisert Leca etasjehøy, mål des. 07 Ø 16 cm røykrør m/ 3 cm min.ull. Tettere ytterelement. Kan benyttes både som tradisjonellog ventilert pipe 14

Kuldebroer - konsekvenser for maxit: Jakt på kuldebroer, utarbeide gode detaljer: Eksempler: Ringmur: Dekkeforkant: Takopplegg: U-blokk og hjørneblokk: Fuger: 15

Revisjon av TEK 2007 Hva har skjedd med...? Brann Skjerping på bruk av brennbar isolasjon i fasader. Kan få konsekvenser for Serpotherm og Fasadeblokk. Foreløpig noe uklart, men vi jobber med SINTEF NBL og SINTEF Byggforsk ifht. våre Tekniske Godkjenninger Lyd Ingen endringer. Men stort fokus på løsninger som gir bedre verdier enn TEKs minimumskrav. 16

Kort oppsummert: Ventilert pipe vil bli ytterligere tilgjengelig i løpet av 2007 Ny Leca Isoblokk vil erstatte Leca Iso 30 i løpet av 2008 Leca Iso 25 og Leca Fasadeblokk forblir uendret Vår bransje må, i likhet med alle våre konkurrenter, forvente større krav til våre produkter, løsninger og utførende. Det betyr: utvikling og opplæring! 17