Kriteriene for oppfyllelse av «rettslig interesse»

Kriteriene for oppfyllelse av «rettslig interesse» Terskelen som ligger til grunn for søksmålsadgangen Kandidatnummer: 544 Leveringsfrist: 25.04.2017 Antall ord: 16648

Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Tema og problemstilling... 1 1.2 Avgrensninger... 1 1.3 Videre fremstilling... 2 2 PROSESSFORUTSETNINGER... 3 3 BEGREPET «RETTSLIG INTERESSE»... 4 3.1 Begrepets plass i rettsordenen... 4 3.2 Vilkårene til oppfyllelse av kravet... 5 3.2.1 Søksmålsgjenstand... 5 3.2.2 Partstilknytning... 6 3.2.3 Søksmålssituasjon... 7 3.3 Den samlede vurderingen... 7 4 SENTRALE HENSYN BAK SØKSMÅLSVILKÅRENE... 9 4.1 Internasjonale forpliktelser... 9 4.2 Hensynet til saksøkte... 10 4.3 Forsvarlig avgjørelsesgrunnlag for domstolene... 11 5 VURDERINGEN VED TVILSTILFELLER... 13 5.1 Skjønnsmessig vurdering... 13 5.2 «Naturlig og rimelig»... 14 5.2.1 Rt-1979-468 «Norsk Balalaikaorkester»... 15 5.2.2 Rt-1986-308 «Bergen Motorbåtforening»... 16 5.2.3 Rt-1981-1268 «Aksjeverdsettelse»... 18 5.2.4 Rt-1992-1618 «Borregaardsaken»... 21 5.3 Andre sentrale kriterier som vektlegges i rettspraksis... 25 5.3.1 Reell og beskyttelsesverdig interesse... 25 5.3.2 Hvor sikkert det er at situasjonen vil oppstå... 28 5.3.3 Klare rettsvirkninger... 30 5.3.4 Saksøkers behov for dom... 33 5.3.5 Behovet for rettslig avklaring... 35 6 VURDERINGEN VED MANGLENDE ELLER LAV OPPFYLLELSE AV ET ELLER FLERE AV VILKÅRENE... 39 i

6.1 Kumulative vilkår... 39 6.2 Lempelig vurdering... 40 7 BEGREPET SOM RETTSLIG STANDARD... 41 7.1 Føring fra domstolene... 41 7.2 Utvikling i forhold til ny lov... 41 7.3 Begrepets utvikling... 42 8 RETTSKILDERS BETYDNING FOR DEN SAMLEDE VURDERINGEN... 44 8.1 Reelle hensyn... 44 8.2 Rettspraksis... 45 8.3 Tradisjonelt syn på rettskilders vekt... 45 9 KONKLUSJON... 47 9.1 Vurderingen som blir gjort i rettspraksis... 47 9.2 Vanskelig å fastsette endelig kriterier for begrepet... 48 9.3 Utgangspunktet for vurdering av «rettslig interesse» i grensetilfeller... 49 9.4 Hensynene bak søksmålsadgangen... 50 10 LITTERATURLISTE... 51 10.1 Lovgivning... 51 10.2 Forarbeider... 51 10.3 Rettsavgjørelser... 52 10.4 Juridisk litteratur... 53 ii

1 Innledning 1.1 Tema og problemstilling Tema for oppgaven er gjøre rede for de kriterier som oppfyller kravet til å kunne fremme et søksmål for domstolene. Når ordlyden på område er knapp og gir liten veiledning, vil avhandling se på hvilke hensyn som ligger til grunn for søksmålsadgangen. Det vil bli belyst hvordan kriteriene som legges tillegges vekt i vurderingen knytter seg til de hensynene som er sentrale for adgangen til å fremme søksmål. Hovedproblemstillingen for oppgaven er hvilke kriterier som legges til grunn ved vurderingen av om kravet til rettslig interesse er oppfylt eller ikke. Fokuset ligger på hva som vektlegges i den samlede vurderingen av vilkårene begrepet fremstiller. Problemstillingen fremkommer i praksis i saker hvor det foreligger tvil om et eller flere av vilkårene er oppfylt eller ikke. Avhandlingen vil prøve å gi et svar på om det kan settes en grense for hva som kreves for å oppfylle kravet og det foreligger noen momenter som skal vektlegges ut over det som følger av ordlyden om hvordan vurderingen skal foretas. Det vil være sentralt å se hvilke momenter de ulike rettskildefaktorene vektlegger i tolkningen av loven og den knappe ordlyd. En underproblemstilling er hvilke rettskilder som er av betydning for den samlede vurderingen, og hvilken vekt de ulike rettskildene har under tolkningen av begrepet. En annen underproblemstilling er om begrepets terskel for oppnåelse har endret seg med tiden eller ved ny lov. 1.2 Avgrensninger Rettspraksisen rundt begrepet er veldig omfattende. Det vil være vanskelig å dekke alle områder i en slik type avhandling. Fokuset vil derfor ligge i prøve å gi en generell fremstilling av hvilke kriterier som viser seg å være avgjørende i vurderingen av kravet til rettslig interesse. Fokus i avhandlingen ligger i å vurdere den samlede vurderingen som foretas i grensetilfellene. 1

1.3 Videre fremstilling I fremstillingen videre vil jeg under punkt 2 redegjøre kort for prosessforutsetninger og deres posisjon i retten. Under punkt 3 vil jeg presentere begrepet «rettslig interesse», ved kort å plassere begrepet i rettsordenen og se på hvilke vilkår det oppstiller. Under punkt 4 redegjør jeg for de hensyn som ligger til grunn for adgangen til å fremme søksmål for domstolene. I punkt 5 analyserer jeg hvordan vurderingen av «rettslig interesse» foretas i tilfeller hvor det foreligger tvil om begrepet er oppfylt eller ikke. I punkt 6 vil jeg se på virkningene av at det foreligger manglende eller lav oppfyllelse av et eller flere av vilkårene i kravet til rettslig interesse. I punkt 7 redegjør jeg for «rettslig interesse» som en rettslig standard, hvordan dette påvirker tolkningen av begrepet. I punkt 8 ser jeg på rettskilders vekt ved den samlede vurderingen som foretas om kravet til rettslig interesse er oppfylt eller ikke. I punkt 9 vil jeg komme med en konklusjon rundt avhandlingen og problemstillingene som er satt opp. Det blir også tatt en liten gjennomgang av noen av viktigste temaene som er gjennomgått. 2

2 Prosessforutsetninger Prosessforutsetninger kan defineres som forutsetninger for at saksøkers krav skal kunne realitetsbehandles. 1 Det er et samlet begrep for ulike vilkår som må være oppfylt for at man skal kunne bringe en sak inn for domstolene og få avgjort tvistegjenstanden i saken. 2 Vurderingen av om prosessforutsetningene foreligger skjer fortløpende mens partene presenterer sine krav, grunnlag, innsigelser og bevis og når dommen skal skrives. 3 Prosessforutsetninger kan også kalles for avvisningsgrunner. Dette følger av at saken som et utgangspunkt skal avvises dersom det kommer frem at en prosessforutsetning mangler. Resultatet av vurderingen om prosessforutsetningene foreligger skiller seg fra vurderingen domstolene foretar om realiteten i saken. Om en prosessforutsetningene foreligger eller ikke vil føre til at saken kan fremmes eller må avvises. Prøvelsen av det krav som er fremsatt ender med en dom hvor saksøkere gis medhold eller at saksøkte frifinnes, jf. tvl. 19-1 (1) a. 4 Utgangspunktet for prosessforutsetningene er at de skal foreligge under hele saksbehandlingen frem til dom blir avsagt. Skulle en prosessforutsetning bortfalle under sakens gang, er hovedregelen at saken skal heves, ikke avvises. 5 De fleste prosessforutsetningene finner man skilt ut i tvisteloven på ulike steder i loven. I tillegg finner man noen mer spesielle forutsetninger i særlovgivningen. 6 Prosessforutsetningene deles opp i absolutte og relative prosessforutsetninger. En relativ prosessforutsetning er en forutsetning hvor saksøkte må påberope seg at den ikke er oppfylt. Flertallet av prosessforutsetningene er derimot absolutte. De absolutte prosessforutsetningene gir retten en plikt til på eget initiativ å vurdere om de er oppfylt. Retten skal uten at det er tatt hensyn til om saksøker har påberopt seg det, ta stilling til om en forutsetning mangler. Kravet til rettslig interesse finner vi blant de absolutte prosessforutsetningene i sivilprosessen. 1 Robberstad (2015) side 67. 2 Vangsnes (2015) side 47. 3 Robberstad (2015) side 67. 4 Robberstad (2015) side 76 5 Vangsnes (2015) side 50 6 Vangsnes (2015) side 49. 3

3 Begrepet «rettslig interesse» 3.1 Begrepets plass i rettsordenen Begrepet «rettslig interesse» har sitt utspring i tvistemålsloven av 13.08.1915 nr. 6. Der begrepet fremkommer direkte av lovteksten i 54 om fastsettelsessøksmål og var innfortolket i 53 om fullbyrdelsessøksmål. 7 I den nye Tvisteloven av 2005 nr. 90 er «rettslig interesse» tatt ut av lovens ordlyd. Innholdet i regelen anses likevel videreført til tvl. 1-3. 8 Det fremgår av forarbeidene at når lovgiverne har valgt å utelate «rettslig interesse» fra den nye tvisteloven, var det ikke ment å foreta noen realitetsendring. 9 Dette begrunnes med at begrepet er godt innarbeidet, men i seg selv ikke gir grunnlag om hva som kreves før et søksmål må tillates. Bakgrunnen for endringen er et formål om at tvisteloven skal være mer «brukervennlig» også for personer uten juridisk utdannelse og prosessuell erfaring. Etter ordlyden i 1-3 (2) må saksøkte påvise et «reelt behov» i forhold til saksøkte for å få kravet avgjort. «Reelt behov» vil være ordlyden som skal være tydeligere enn tvml. 54 «rettslig interesse». Om saksøker anses å ha et «reelt behov» avgjøres «ut fra en samlet vurdering av kravets aktualitet og partenes tilknytning til det» 10 Som det vil fremgå av avhandlingen senere ble det også etter den gamle ordlyden foretatt en samlet vurdering av vilkårene begrepet oppstiller. Når det nå er lagt til i lovens ordlyd, gir det et signal fra lovgiver at det den samlede vurderingen skal tillegges betydelig vekt. I den videre fremstilling vil begrepene «reelt behov» og «rettslig interesse» kunne gli over i hverandre, men vil ha den samme betydningen. Samlet sett oppstiller ordlyden i tvl. 1-3 to hovedvilkår: saken må omhandle et rettskrav og saksøker må påvise et reelt behov. Om saksøker har et reelt behov beror på en vurdering av kravets aktualitet og partenes tilknytning til det. Tvl. 1-3 fremstiller totalt tre kumulative vilkår, som alle må være oppfylt for at kravet til rettslig interesse anses oppfylt. Selv om det er tre vilkår som må foreligge for å kunne bringe inn en sak for domstolene etter lovens ordlyd, tas vurderingen om de anses oppfylt under ett begrep, «rettslig interesse». Grunnen til dette er at alle vilkårene befinner seg i samme lovbestemmelse. Den samlede vurderingen av 7 Robberstad (2015) side 94. 8 Ot.prp.nr.51 (2004-05) side 364. 9 NOU 2001:32 side 652. 10 Tvisteloven 1-3 (2) andre punktum. 4

vilkårets oppfyllelse gjør seg særlig gjeldende i saker hvor det foreligger usikkerhet om vilkårene er oppfylt. I slik saker vil domstolene vurdere om det samlede begrepet er oppfylt, ikke om et og et vilkår av gangen anses oppfylt eller ikke. Til slutt bør vilkårene samles på grunnlag av at de anses flytende og ofte vil gli over i hverandre. Noe som kan gjøre det vanskelig å vite hvilket vilkår man skal knytte situasjonen opp mot. 11 Vilkårene fremkommer direkte av lovens ordlyd, som har følgende overskrift: «Søksmålsgjenstand, partstilknytning og søksmålssituasjon». I paragrafens første ledd står det at «Det kan reises sak for domstolene om rettskrav.» Av annet ledd heter det at «Den som reiser saken, må påvise et reelt behov for å få kravet avgjort i forhold til saksøkte. Dette avgjøres ut fra en samlet vurdering av kravets aktualitet og partenes tilknytning til det.» 3.2 Vilkårene til oppfyllelse av kravet 3.2.1 Søksmålsgjenstand Vilkåret om søksmålsgjenstanden kommer tydelig frem i tvl. 1-3 som sier at «det kan reises sak for domstolene for rettskrav». Hovedsakelig omhandler det en regulering av hva det kreves dom for. Sett opp mot den gamle tvistemålsloven, hvor det ble lagt til grunn at søksmålet måtte gjelde «at et rettsforhold eller en rettighet er til eller ikke er til». Anses bestemmelsene å bygge på samme hensyn. Vurderingen av søksmålsgjenstanden bygger i all hovedsak på at kravet må kunne støttes opp av rettsregler. 12 Begrunnelsen bak dette er at man ikke skal kunne bringe inn alle typer spørsmål for domstolene. Domstolenes oppgaver skal ikke være å ta stilling til generelle rettsspørsmål eller generelle interessekonflikter, men å avgjøre bestemte rettstvister som omhandler en bestemt situasjon. 13 Av forarbeidene fremgår det at det må dreie seg om krav som er underlagt rettslig regulering. 14 Det må finnes rettsregler som regulerer det faktiske forholdet som foreligger i saken. Slik at retten kan vurdere de faktiske forhold som foreligger opp mot 11 Backer (2015) side 201. 12 Robberstad (2015) side 86. 13 Backer (2015) side 206. 14 Ot.prp.nr.51 (2004-2005) side 364. 5

konkrete rettsregler. Domstolenes oppgave er ikke å drive med rene abstrakte tolkninger av en rettsregel. 15 3.2.2 Partstilknytning Partstilknytning omhandler kravet om at partene må ha en viss tilknytning til søksmålsgjenstanden og til hverandre. Partstilknytningen deles i teorien som regel opp i to deler. Den aktive søksmålskompetansen som tar for seg saksøkers tilknytning til kravet. I tillegg har vi den passive søksmålskompetansen der man vurderer saksøktes tilknytning til det. 16 Vilkåret er lagt til grunn med hensyn til at det er de rette personene som blir bundet av dommen. 17 Det sentrale utgangspunktet for den aktive søksmålskompetansen er at man har tilstrekkelig tilknytning dersom man går til sak om sitt eget krav. 18 Dette følger med en hovedregel om at man ønsker at den som står rettigheten eller plikten nærmest skal fremme søksmål om den. 19 Det vil være naturlig da denne personen vil kunne opplyse saken best mulig. Andre personers rettigheter og plikter, skal som et utgangspunkt ikke gi tilstrekkelig tilknytning. Videre må søksmålet være rettet mot den som påstås forpliktet. 20 Det skal ikke være vilkårlig hvem som saksøkes. Det må være den som saksøkte mener står forpliktet overfor søksmålsgjenstanden. Dette punktet vil ha noen modifikasjoner i saker hvor man ønsker å føre søksmål på vegne av noen som ikke kan ivareta dem på egenhånd. Herunder blant annet dyr og natur (dette vil bli videre vurdert under punkt «Borregaard». Det vil også kunne oppstå spørsmål om andre kan fremme en sak, dersom den som er direkte berettiget velger å la være. Dette vil stride mot at søksmålet skal gjelde ens egen rettighet eller plikt og at man ikke står nærmest til å fremme søksmålet. Det samme vil gjelde for forhold hvor det foreligger en ubestemt krets av rettighetshavere. Herunder blant annet naboforhold og allemannsretter. Her vil ulike foreningers, selskapers og lignende formål stå sentralt. Et dekkende formål vil ofte føre til tilstrekkelig 15 Robberstad (2015) side 90. 16 Vangsnes (2015) side 65. 17 Vangsnes (2015) side 65. 18 Robberstad (2015) side 99 og Backer (2015) side 229. 19 Backer (2015) side 229. 20 Robberstad (2015) side 102 se Hov (2010) side 261. 6

tilknytning. 21 Ved allemannsretter vil man se til bruksretten og den retten har en betydning for. 22 Når det gjelder offentligrettslige krav er den klare hovedregelen at den som myndighetsutøvelsen retter seg mot, vil ha tilstrekkelig tilknytning ved søksmål om rettmessigheten av den aktuelle myndighetsutøvelse. 23 Her vil det sentrale være å vurdere om det anses naturlig at vedkommende fremstår som saksøker og gjør gjeldende de krav som er beskyttet av den aktuelle forvaltningsbestemmelse. 3.2.3 Søksmålssituasjon Dette gjelder kravet til aktualitet. Ordlyden i tvl. 1-3 sier at man må påvise et reelt behov for å få avgjort kravet overfor den saksøkte. Hovedregelen for dette vilkåret er at det må være et krav som er gjeldende og som har rettsvirkninger for saksøkte. Krav om fremtidige og fortidige forhold anses i utgangspunktet ikke som aktuelle. Her vil det foreligge tilfeller som gjør unntak fra hovedregelen, som vil bli belyst under punkt «5.3.2». Backer legger til grunn momenter som vil stå sentralt for å vurdere om det foreligger tilstrekkelig aktualitet eller ikke. 24 Dersom den saksøkte bestrider seg kravet, vil man si at det foreligger en rettsuvisshet for saksøker. Dersom den saksøkte ikke bestrider seg kravet har man i utgangspunktet ikke en rettsuvisshet og kravet anses ikke aktuelt. Det er avgjørende hvilken følger en dom i saksøkers favør har for parten. Videre vil en dom som ikke gir noen rettsfølger for saksøkeren, føre til at han mangler aktualitet. Søksmål som munner ut i moralske eller rene tenkelig virkninger fører sjeldent til oppfyllelse av kravet til aktualitet. 3.3 Den samlede vurderingen I vurderingen av kravet til rettslig interesse, vil man måtte ta stilling til om de tre kumulative vilkårene begrepet og tvl. 1-3 oppstiller er oppfylt. Av ordlyden til tvl. 1-3 (2) fremkommer det at kravet til aktualitet og tilknytning skal avgjøres ut fra en samlet vurdering. Det anses som klart at også vilkåret til om det foreligger et rettskrav må tas inn under den samlede 21 Backer (2015) side 230. 22 Backer (2015) side 230. 23 Ot.prp.nr.51 (2004-2005) side 366. 24 Backer (2015) side 220-221. 7

vurderingen. 25 Det legges til grunn at det vil være en glidende overgang mellom vilkårene i bestemmelsen. 26 Når bestemmelsen legger opp til at vurderingen skal foretas ut fra en samlet vurdering, er det ment som en videreføring fra tvml. 54. 27 Forarbeidene viser til Rt-1986-308, hvor Høyesterett uttalte at vurderingen vil måtte bero på skjønn. 28 Den skjønnsmessige samlede vurderingen tar for seg en vurdering av søksmålsgjenstanden og søksmålssituasjonen. Dette tar for seg vurderingen av om det foreligger et rettskrav og om kravene til aktualitet og tilknytning er oppfylt. 25 Se Backer (1984) side 25, Backer (2015) side 201, Robberstad (2015) side 96 og Vangsnes (2015) side 54 og 55. 26 Ot.prp.nr.51 (2004-05) side 364. 27 NOU 2001:32 B side 652. 28 NOU 2001:32 B side 652 og Rt-1986-308 side 310. 8

4 Sentrale hensyn bak søksmålsvilkårene Hensynene som ligger til grunn for denne prosessforutsetningen legger grunnlaget for hva som bør tillates både i forhold til sakens innhold og dens parter. Bestemmelsen er laget for å begrense eller regulere tilgangen til søksmål som kan fremmes for retten. Hensynene vil være sentrale i forhold til å følge lovgivers vilje i tolkningen av bestemmelsen og når man skal vurdere vilkårene loven oppstiller. De vil ha sentral betydning når man ut fra en samlet vurdering skal ta et standpunkt til om saken bør fremmes for domstolene eller ikke. Hensynene er grunnleggende momenter for at bestemmelsen er til og for hvilken plass domstolene har i rettssystemet. I forarbeidene har Tvistemålsutvalget lagt til grunn et utgangspunkt om at det må foreligge visse regler som regulerer adgangen for å kunne få en sak behandlet hos domstolene. 29 Hensynene som begrunner disse reglene vil bli videre gjennomgått nedenfor. 4.1 Internasjonale forpliktelser Det første hensynet som gjør seg gjeldende er Norges internasjonale forpliktelser. 30 Her er det spesielt EMK artikkel 6 (1) som omhandler retten personer har til å ha muligheten til å få saker om deres rettigheter og plikter vurdert av en domstol. Bestemmelsen kan tolkes til å sikre personer søksmålsadgang i saker som gjelder personens rettigheter eller plikter. 31 Denne søksmålsadgangen vil kunne ha visse rammer for hva som kan fremmes av søksmål. Avgrensninger rammene setter skal ikke stride med det sentrale i bestemmelsen «access to court». 32 Altså kan ikke begrensningene komme i strid med den generelle tilgangen en person har i å få prøvd sine saker for retten. Når Høyesterett har tatt stilling til EMK artikkel 6 (1) sitt forhold til rettslig interesse i Rt.2001-1123, legger de til grunn at bestemmelsen omhandler en domstolsbehandling som må føre til «en endelig og bindende avgjørelse» og viser til begrepet «determination» i den origi- 29 Ot.prp.nr.51 (2004-05) side 137. 30 NOU 2001:32 A side 186. 31 Backer (2015) side 205. 32 Ot.prp.nr.51 (2004-05) side 137. 9

nale lovteksten og «få avgjort» i den norske. 33 Ser man dette i sammenheng med at det i bestemmelsen fremgår at man skal få «determination» for sine «civil rights and obligations», vil det være naturlig å tolke det til at man må få en endelig og bindende avgjørelse om en konkret rettighet eller plikt. Søksmålsadgangen vil forutsette at man får en avgjørelse som sikrer personen en rettighet eller gir han en plikt. Sagt på en annen måte bør adgangen følge av at man får endret sin rettslige posisjon i forhold til det eller den man skal få dom for. 4.2 Hensynet til saksøkte Videre står hensynet til saksøkte som et sentralt moment bak reglene til søksmålsbetingelsen. Dette virker å være et hensyn som står sentralt hos forarbeidene til loven. I Ot.prp.nr.51 (2004-05) har Departementet uttalt at «Det er behov for at tvisteloven har med regler om hva slags tvister som kan bringes inn for domstolene av hensyn til saksøkte» 34 Backer sier at det er på det rene at det må vektlegge hvilke fordeler eller ulemper søksmålet har for saksøkte. 35 Det mest sentrale vil være de påkjennelser det fører med seg at man blir saksøkt og å se disse opp mot behovet saksøker har for å få prøvd saken for domstolene. Desto svakere behov saksøker har for å få avgjort saken, desto sterkere vil hensynet til saksøkte stå i forhold til om saken skal fremmes eller ikke. Høyesterett har vurdert hensynet til saksøkte på den samme måten i Rt-1953-698. Etter å ha uttalt at vurderingen om søksmålet kan fremmes beror på en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Hevdet de at det måtte vurderes ut fra den interesse den som begjærer søksmålet har et «rimelig krav på rettslig vern», sett opp mot om det «vil virke urimelig overfor de saksøkte at de blir trukket inn i saken». 36 Her ser man at den interessen man har for å få kravet sitt avgjort av domstolene må være forholdsmessig i forhold til de byrder det gir for saksøkte å bli trukket inn i saken. Hensynet til saksøkte kan fremstå som et skjerpende kriterium til interessen hos saksøker og at han har et rimelig krav på rettslig vern av det han søker dom for. Hensynet til saksøkte bygger særlig på at man ikke skal bli utsatt for søksmål som ikke har et 33 Rt-2001-1123 side 1131. 34 Ot.prp.nr.51 (2004-05) side 137. 35 Backer (1984) side 26. 36 Rt-1953-698 side 699. 10

rettslig grunnlag. 37 Det må kreves at søksmålet har sitt grunnlag i rettsregler og at det har en praktisk betydning for saksøker. Dette vil særlig knytte seg opp mot de kriterier som fremkommer av rettspraksis i grensetilfellene ved rettslig interesse, som vil bli videre gjennomgått nedenfor under punkt «5». Hensynet til saksøkte skal bidra til at man unngår å måtte bli trukket inn i saker som ikke har et rettslig fundament eller som har noen rettsvirkninger. Dette grunnlaget gjør seg også gjeldende i hensynet til arbeidsbelastning. Det ønskes at det settes visse begrensninger ved søksmålsadgangen, for å bruke domstolenes tid og ressurser i henhold til deres kompetanse mest mulig effektivt. Ved å godta rene faktiske, abstrakte og klare hypotetiske forhold vil man bruke mye ressurser på saker domstolene ikke er utformet til å avgjøre. Prosessreglene er utformet slik at domstolen skal brukes til deres opprinnelige funksjon og virkeområde. 4.3 Forsvarlig avgjørelsesgrunnlag for domstolene Et sentralt hensyn bak hvilke saker som bør kunne tas inn til behandling hos domstolene er da naturlig at saken må være egnet for behandling i domstolene og tilstrekkelig opplyst og begrunnet. Dette er særlig tillagt vekt i nyere rettspraksis i saker med spørsmål om vurderingen av tvl. 1-3. Høyesterett har tatt stilling til den samlede vurderingen som tvl. 1-3 legger opp til og de prosessuelle grunnvilkårene som denne bestemmelsen oppstiller. De har uttalt i saken Rt-2015-1096 at «saker skal prøves for domstolene i en hensiktsmessig form og på en måte som gjør at domstolene får et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag, jf. NOU 2001:32A, bind A, side 186 flg.» 38 Det samme ble lagt til grunn i Rt-2013-1127, hvor Høyesterett sa at begrunnelsen for disse søksmålsbetingelsene er hovedsakelig at saker skal «prøves for domstolene i en hensiktsmessig form og på en måte som gjør at domstolene får et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag», jf. NOU 2001:32A, Bind A, side 186 flg. og Ot.prp.nr.51 (2001-2005) side 137.» 39 Her har retten hentet sitatet fra direkte fra forarbeidene til den nye tvisteloven. 40 Bakgrunnen for hensynet er at saken skal være så godt opplyst som mulig, slik at domstolene skal kunne ha et best mulig avgjørelsesgrunnlag i sine vurderinger. Det fremgår videre av forarbeidene at rene 37 Vangsnes (2015) side 54. 38 Rt-2015-1096 under avsnitt 9. 39 Rt-2013-1127 under avsnitt 17. 40 NOU 2001:32 A side 189 og Ot.prp.nr.51 (2004-2005) side 137. 11

hypotetiske og abstrakte forhold ikke skal kunne bringes inn for domstolene. De gir da et dårligere avgjørelsesgrunnlag enn ved tvister som er konkrete og aktuelle. 41 Dette henger godt sammen med hensynet til domstolenes tradisjonelle funksjon. Deres grunnleggende oppgave i rettssystemet er å avgjøre konkrete rettslige tvister. 42 Domstolenes oppgave er å løse konkrete rettslige tvister som baserer seg på et reelt faktisk forhold og foreta en subsumsjon ut fra de anførsler partene legger frem sett opp mot de rettsregler som er aktuelle på det konkrete saksforholdet. 43 Det er ment at de skal løse tvister av rettslig karakter, ikke å klargjøre et faktisk forhold eller rene interessetvister uten at det er i sammenheng med en rettsanvendelse. 44 Ved hypotetiske, abstrakte og moralske forhold og avgjørelser, vil ikke retten kunne ha et konkret rettsforhold å forholde seg til. De vil dermed avgjøre forhold som ikke gir noen rettsvirkning og som ikke direkte endrer en rettsstilling. Dette vil være i strid med deres tradisjonelle funksjon om å være et tvisteløsningsorgan på konkrete rettslige tvister. Samtidig vil dette være saker der domstolene nødvendigvis står bedre egnet til å avgjøre sakens innhold. Det vil være bortkastet bruk av domstolene tid og kompetanse dersom de skulle avgjøre saker som faller utenfor deres kompetanseområde. Videre i avhandlingen vil det bli belyst hvilke kriterier domstolene legger vekt på når de vurderer om en sak skal tas inn til realitetsbehandling. Senere vil det bli fremstilt om andre rettskilder begrunner den samlede vurderingen med andre betingelser enn det som fremgår av rettspraksis. Hensynene som er nevnt ovenfor ligger til grunn for hvorfor denne prosessforutsetningen er til. Dermed vil det være et naturlig utgangspunkt at en skjønnsmessig vurdering foretas i henhold til de hensyn som foreligger for denne prosessforutsetningen. 41 NOU 2001:32 A side 189. 42 NOU 2001:32 A side 189. 43 Ot.prp.nr. 51 (2004-05) side 137. 44 NOU 2001:32 A side 186 12

5 Vurderingen ved tvilstilfeller 5.1 Skjønnsmessig vurdering De ulike vilkårene for å oppfylle kravet til rettslig interesse er etter praksis, forarbeider og juridisk teori fremstilt med relativt klare retningslinjer for oppfyllelse. Det noe snevre og korte innholdet i lovteksten er blitt utfylt med tydelige kriterier for at vilkårene separat er oppfylt. En oppfyllelse som vil føre til at man kan føre en sak for domstolene og kunne få en realitetsbehandling for saken man fremmer. Likevel oppstiller loven et moment i vurderingen som strekker seg mot en skjønnsmessig vurdering, som har mer uklare vurderingsmomenter. Når loven uttrykker at det reelle behovet saksøker må påvise overfor saksøkte for å få kravet avgjort skal vurderes ut fra en samlet vurdering. Fremstår det som mer vagt og uklart i forhold til hva som kreves for å oppfylle kravet til rettslig interesse. Loven legger ingen videre føring i forhold til hva som skal vektlegges i en slik skjønnsmessig vurdering. Det legges opp til at bestemmelsen skal fungere som en rettslig standard på område, hvor bestemmelsens innhold vil kunne endre med tiden. 45 Begrepet rettslig interesse gir i seg selv heller ikke noe grunnlag for hvilke momenter som taler for at et søksmål må tillates. 46 Hvilke avgrensninger som følger av 1-3 må utover det som allerede er lagt frem under de ulike vilkårene, bero på skjønn. 47 Forarbeidene legger til grunn at det skal foretas en konkret vurdering av de aktuelle omstendighetene som foreligger i den enkelte sak. 48 De uttaler videre at kjennetegnet ved gjeldende rett om rettslig interesse er at den i stor grad er skapt av domstolene, der begrepets innhold blir videre «utmeislet og nyansert» 49 I Rt-1979-468 bemerket Høyesteretts kjæremålsutvalg at rettslig interesse som begrep i tvistemålsloven måtte vurderes ut fra skjønn, da det ikke kunne avgrenses ved klare og entydige kriterier. Videre ble det i den samme dommen lagt til grunn at det i grensetilfellene var avgjørende «om det er naturlig og rimelig at den tvist det gjelder skal kunne bringes inn for domstolene.» 50 Det samme kommer frem av forarbeidene som henviser til Rt-1986-308 45 Ot.prp.nr.51 (2004-05) side 363-364, Robberstad (2015) side 95, Vangsnes (2015) side 56 og Backer (2015) side 203. 46 NOU 2001:32 side 652. 47 Ot.prp.nr.51 (2004-05) side 364. 48 Ot.prp.nr.51 (2004-05) side 364. 49 Ot.prp.nr.51 (2004-05) side 140. 50 Rt-1979-468 side 470. 13

som igjen viser Rt-1979-468, hvor de legger til grunn samme momenter for den skjønnsmessige vurderingen i grensetilfeller. 51 Det sentrale ved en slik avgrensning vil være at man sørger for å ivareta lovens formål og for at det er riktig at nettopp denne personen får bringe nettopp denne saken, med dens innhold, inn for domstolene. Om det er naturlig og rimelig at saken bringes inn til realitetsbehandling vil selvsagt også måtte bero på en skjønnsmessig vurdering sett ut fra en helhetsvurdering av de tre vilkårene som ligger til grunn for begrepet rettslig interesse. «Naturlig og rimelig» legger ikke videre til grunn noen klar grense eller klare momenter for hva som må kreves for å være innen kravets oppfyllelse. Det legges opp til en lignende skjønnsmessig helhetlig vurdering som kommer frem av ordlyden «samlet vurdering». I forhold til den samlede vurderingen av oppfyllelsen av de tre kumulative vilkårene begrepet inneholder, kan det tenkes at ved vurderingen av om det er «naturlig og rimelig» at saken fremmes, gis det et enda bredere perspektiv i vurderingen. Slik at det legges til grunn momenter eller en vurdering som går videre enn grensen de tre vilkårene til begrepet «rettslig interesse» og tvl. 1-3 i utgangspunktet oppstiller. Hva domstolene vektlegger i vurderingen av om det er naturlig og rimelig at en sak fremmes for domstolene vil videre bli forsøkt belyst ved hjelp av rettspraksis. Der fokuset vil ligge på vurderinger som er gjort i saker hvor det er lagt til grunn at det er rimelig og naturlig at saken ble fremmet. 5.2 «Naturlig og rimelig» Jeg ser det som naturlig å starte med rettspraksisen der momentene fikk sin rot i praksis. Når det blir gjort rede for at det i grensetilfeller bør vektlegges om det er «naturlig og rimelig» at saken fremmes for domstolene, viser forarbeidene til Rt-1986-308 (Bergens Motorbåtforening) som i sin vurdering henviser videre til avgjørelsen i Rt-1979-468 (Norsk Balalaikaorkester). Begge sakene tar for seg tilfeller der det kreves at et eksklusjonsvedtak fra en forening, henholdsvis Norsk Balalaikaorkester og Bergen Motorbåtforening, skal kjennes ugyldig. Spørsmålet i sakene var om de ekskludertes forhold til foreningen og selve eksklusjonsvedtaket er 51 NOU 2001:32 side 652. 14

av en slik art at det foreligger rettslig interesse i å få prøvd vedtaket for domstolene. Begge sakene omhandler samme rettsområde. Det foretas en tolkning av begrepet «rettslig interesse» opp mot samme type forhold eksklusjonsvedtak - og om interessen i to lignende forhold er nok til å oppfylle kravet til rettslig interesse. Derfor vil det kunne være nyttig å se begrunnelsene opp mot hverandre og sammenligne domstolenes vurderinger i de to sakene. Likevel vil det foreligge ulike forhold i kjennelsene, som vil kunne gjøre at vurderingene vil skille seg fra hverandre. Herunder ulike foreninger med ulike formål og fordeler for medlemmer samt ulik størrelse på foreningene. Det vil kunne være ulik tilknytning mellom medlem og forening og ulike grunner for eksklusjon. Derfor vil jeg ta for meg de to dommen hver for seg til å begynne med. 5.2.1 Rt-1979-468 «Norsk Balalaikaorkester» Saken tar for seg spørsmålet om saksøker hadde tilstrekkelig rettslig interesse i å fremme søksmål. Det sentrale i vurderingen gikk ut på om kravet det var reist søksmål om oppfylte kravet som søksmålsgjenstand. Forholdet var at en person (A) var blitt ekskludert som medlem fra Norsk Balalaikaorkester. Grunnlaget bak eksklusjonen skal ha vært at A hadde opptrådt på en måte som ødela det gode forholdet i orkesteret. Noe som førte til at styret i foreningen mente at personen hadde brutt med vedtektenes 10, som ga dem muligheten til å ekskludere medlemmer ved udugelighet eller dårlig orkesterkultur som skadet orkesteret. A reiste sak mot orkesteret med påstand om at vedtaket om eksklusjon fra foreningen måtte kjennes ugyldig. Når domstolene i denne saken tar stilling til om kravet til søksmålsgjenstanden er oppfylt, vil de vurdere om det er snakk om et rettslig eller ikke-rettslig forhold. Vurderingen domstolene bygger sitt grunnlag på er å se på hvilken type forening det er snakk om. Høyesteretts kjæremålsutvalg uttaler at det i juridisk teori og i rettspraksis er lagt til grunn at ikke enhver eksklusjon fra en forening eller en sammenslutning kan prøves av domstolen. 52 Utvalget viser i saken til blant annet til Rt.1899-169 hvor retten avviste et søksmål om eksklusjon fra en ynglingeforening og en godtemplarlosje. Med den begrunnelse at foreningene dreiet seg om et 52 Rt-1979-468 side 470. 15

selskap som hadde en karater og et formål som gjorde at det ble ansett å være et selskapslignende tema slik at det lå utenfor domstolenes virkeområde. Retten henviser også til Rt-1969-1129 hvor det ble lagt frem at fagforeninger er foreninger som er av en slik viktighet og betydning for medlemmene at en eventuell eksklusjon bør kunne prøves av domstolene. 53 Utvalget legger til grunn at det kan være en flytende grense mellom rettslig og ikke-rettslig forhold når det kommer til medlemskap i foreninger og spørsmålet om adgang til å prøve gyldigheten av vedtak om eksklusjon. Grensen er blitt trukket mellom selskapsklubber og lignende foreninger og sammenslutninger av rent privat karakter, hvor en eksklusjon ikke kan bringes inn for domstolene. Herunder blant annet bridgeklubber og syklubber, og mellom foreninger av større betydning og viktighet for medlemmene, hvor slik overprøving må tillates. 54 Høyesterett slutter seg til lagmannsrettens og byrettens kjennelser i deres tolkning av loven og om kravet til rettslig interesse er oppfylt eller ikke. Lagmannsretten legger til grunn at foreningen anses som relativt liten, med sine 21 medlemmer. Foreningen bærer ikke noe preg av å være økonomisk orientert, av å være en yrkesforening, men den bærer generelt preg av å være en hobbyvirksomhet. Lagmannsretten finner at formålet med orkesterforeningen er å drive samspill og ha et godt og harmonisk forhold mellom medlemmene. Dermed anser retten at foreningen faller inn under kategorien med foreninger selskapsklubber, hvor en eksklusjon ikke kan bringes inn for domstolene. En eksklusjon vil ikke føre til at medlemmet mister noen form for rettighet, som en kan skaffe seg på andre måter. Ei heller har vedtaket noen økonomisk virkning for medlemmet. Dette taler for at saken ikke skal kunne prøves for retten. Da medlemskapet ikke gir medlemmet noe mer enn en hobby og et samhold i en gruppe, vil det ikke være naturlig og rimelig at medlemmet har rettslig interesse i å få prøvd vedtaket. 5.2.2 Rt-1986-308 «Bergen Motorbåtforening» I likhet med saken i Rt-1979-468 var problemstilling her om saksøker hadde rettslig interesse. På samme måte som i saken nevnt ovenfor gikk spørsmålet ut på om kravet til søksmålsgjenstanden var oppfylt. Det foreligger lite informasjon om sakens faktiske forhold. Særlig når det kommer til grunn- 53 Rt-1979-468 side 470. 54 Rt-1979-468 side 470. 16

laget for vedtaket om eksklusjon. Men foreningen anfører at det i henhold til vedtektene fremgår at det er styret som foretar disiplinærvedtak i henhold til vedtektenes 4. 55 Videre anfører de at det er opprettet en egen ankeinstans i foreningen som kalles «De Æredes Raad». Foreningen legger til grunn at motparten har godtatt disse saksbehandlingsregler ved å anke eksklusjonsvedtaket videre som det ble gjort i denne saken. På grunnlag av dette mener de at styret har en «selvdømmeklausul». Roy Strøm m.fl. har stevnet til Bergen Byrett med søksmål mot Bergen Motorbåtforening med grunnlag i at vedtaket om eksklusjon fra foreningen skal kjennes ugyldig. Begrunnelsen tar sitt utgangspunkt i hva slags type forening det er snakk om, og hovedsakelig hvilke virkninger en eksklusjon vil ha for medlemmene. Høyesterett vektlegger i vurderingen om det er naturlig og rimelig at saken her fremmes. En sentral del av vurderingen går på at de goder som medlemmer i foreningen hadde tilgang til, var eksklusivt for medlemmene i foreningen. Høyesterett slutter seg til lagmannsrettens vurdering, som la betydelig vekt på adgangen medlemmer i foreningen hadde på båtplasser. «Det er på det rene at foreningen disponerer båtopplagsplasser som den stiller til disposisjon for sine medlemmer, og at disse representerer betydelige verdier.» 56 Båtplassene var eid av foreningen, noe som ga medlemmene i foreningen en spesiell tilgang til goder som ikke kunne skaffes på andre måter. Lagmannsretten legger til grunn at det medfører en vesentlig ulempe å bli utestengt fra foreningen, da tilgangen til båtplassene kun gjelder for medlemmer. Høyesterett kommenter avslutningsvis at de slutter seg til lagmannsrettens vurdering ved at de ikke ser noen feil ved lagmannsrettens lovforståelse i at partene har den nødvendige rettslige interesse i få prøvd vedtaket, slik saken foreligger. Her er retten helt klare på at tap av en rettighet som er spesiell for medlemmer av foreningen gjør at det er naturlig og rimelig at medlemmene får prøvd vedtaket for domstolene. Her, som i Rt-1979-468, var det sentrale i vurderingen virkningen eksklusjonen hadde for medlemmene. I den første saken kom retten frem til at medlemmet ikke mistet noen rettighet eller at eksklusjonen førte til at han mistet en stilling som medlemmet ikke kunne få igjen et annet sted. I Rt-1986-308 kommer det frem at eksklusjonen medfører tap av en rettighet som ikke kan kjøpes eller tilegnes på annen måte enn direkte gjennom medlemskap i foreningen. 55 R-1986-308 side 309. 56 Rt-1986-308 side 310. 17

Hvilken virkning vedtaket har for personen(e) er direkte avgjørende i vurderingen av om kravet til rettslig interesse er oppfylt eller ikke. Her vil det at et medlem mister en avgrenset rettighet som ikke kan skaffes på andre måter, være det som gjør at man anser det som naturlig og rimelig at vedtaket om eksklusjon skal vurderes i domstolene. 5.2.3 Rt-1981-1268 «Aksjeverdsettelse» Problemstillingen i dommen var om kravet til rettslig interesse var oppfylt. Herunder om kravene til søksmålsgjenstanden var oppfylt. Boet som ble gjenstand for arveoppgjøret, som blant annet inneholdt 823 aksjer i skipsaksjeselskapet A/S Luksefjell, etter Dagny Marie og tidligere avdøde mann Kristoffer ble tatt inn til skiftebehandling i 1970. Ektefellene Dagny Marie og Kristoffer Olsen hadde tre livsarvinger, Kristoffer Olsen jr., Amelia Riis og Monica Riis-Johannesen. Kristoffer jr. fikk aksjene i skipsaksjeselskapet overdradd når moren satt i uskifte. Amelia gjorde under skiftebehandlingen gjeldende at aksjene måtte tilbakeføres til boet, med grunnlag i en dødsdisposisjon fra Dagny. Kristoffer la senere frem et krav om å få utlagt aksjene på skiftet på bakgrunn av et testament fra foreldrene. Tvisten som oppstår som følge av disse hendelsene er hvilket tidspunkt som skal fastsettes ved verdsettelsen av aksjene, da aksjene hadde falt i verdi mellom de tidspunktene partene legger frem. Retten legger til grunn skifteretten og lagmannsrettens avgjørelser og kom frem til at betingelsene for rettslig interesse foreligger og at søksmålet skal fremmes. Retten legger til grunn at begge parter har gjort det klart for retten at betingelsene etter kravet om rettslig interesse er tilstede for å kunne avsi fastsettelsesdom om tvisten. Likevel tar Høyesterett, av egen vilje, stilling til spørsmål om søksmålet i den form det har fått, kan fremmes for domstolene. 57 Begrunnelsen ligger i at det er snakk en absolutt prosessforutsetning, hvor det anses tvilsomt om betingelsene som ligger til grunn for forutsetning foreligger i denne saken. Problemstillingen som her står sentralt er tatt ut av en noe større sammenheng om hvordan 57 Rt-1981-1268 side 1269. 18

fastsettelsen av aksjer skal foretas. Retten tar i dette tilfellet opp vurderingen om kravet til rettslig interesse er oppfylt og da om saken bør kunne fremmes for domstolene, før de gjør vurderingen om hva aksjene skal være verdt og da hvilket tidspunkt som skal legges til grunn. Retten slår fast at man står overfor et grensetilfelle om kravet til rettslig interesse er oppfylt eller ikke. Det avgjørende vil være om man etter en skjønnsmessig vurdering kommer til at det er naturlig og rimelig at saken får sin løsning gjennom et fastsettelsessøksmål. 58 Retten tar stilling til hvilket tidspunkt som skal legges til grunn ved verdsettelsen av aksjene, og legger til grunn at man da står overfor et spørsmål om konkret rettsanvendelse, fremfor en ren lovforståelse. 59 Begge partene hadde et ønske om å få fastsatt et tidspunkt for verdsettelsen av aksjene. Dermed anses begge parter å ha en klar rettslig interesse i det spørsmål som er reist. Særlig klart er det at Kristoffer, som krevde å få aksjene utlagt til seg, har en slik interesse. Det retten legger vekt på i vurderingen er at det er av stor betydning for Kristoffer at han får vite hvilket tidspunkt som skal legges til grunn. Det vil være med å avgjøre om han vil gjøre bruk av sin rett til å få aksjene utlagt til seg eller ikke. Det avgjørende for denne vurderingen er at aksjene har stupt i verdi i løpet av tiden de har vært under behandling av retten. Det vil på dette grunnlag være rimelig å anta at han finner det mest tjenlig å gjøre bruk av retten sin, dersom han får medhold i saken. Retten bemerker at det er av stor betydning for hans rettsstilling å få klarlagt tidspunktet for verdsettelsen av aksjene. På dette grunnlaget slår de fast at Kristoffer har en sterk rettslig interesse i at saken blir avgjort av domstolene. Retten la avgjørende vekt på at det i tidligere avgjørelser, Rt-1968-504 og Rt-1979-468, ble bygget på det lignende synspunktet som ble avgjørende i denne saken. I dommen det blir henvist til er det avgjørende for vurderingen at det foreligger en rettslig uenighet mellom partene. Her var det tale om en rettsuvisshet som, i Rt-1968-504, gjaldt forståelsen av ulike klausuler i et kontraktsforhold, er av en art som bør kunne løses gjennom et søksmål i domstolene. Retten kom frem til at det å få en avgjørelse av den rettslige uenigheten som foreligger har en reell interesse for partene, og begrunnet det med at avgjørelsen fastslår en rettsstilling, som oppfyller kravet til søksmålsgjenstanden. 58 Rt-1981-1268 side 1273. 59 Rt-1981-1268 side 1272. 19

Høyesterett har i «aksjeverdsettelses-saken» uttalt at det ved en rettsuvisshet bør legges til grunn en skjønnsmessig vurdering der det sentrale er om det er naturlig og rimelig at saken blir fremmet. De legger vekt på om det for partene totalt sett foreligger en rettslig interesse i avgjørelsen av saken. Det er ikke nok at det i saken foreligger et rettsforhold eller et rettskrav. Retten gjør det klart at dersom det foreligger tvil om at vilkåret (ett av tre vilkår til begrepet rettslig interesse) er oppfylt, skal det ses i en større sammenheng med en vurdering av om partene anses å ha en klar rettslig interesse i om søksmålet blir fremmet. 60 Her la retten vekt på at spørsmålet hadde en betydning for partenes rettsstilling. Hvilket resultat som søksmålet ville ende opp med, kunne endre en persons, i denne saken særlig Kristoffers, rettsstilling. Et utfall i medhold av saksøkers anførsler ville mest sannsynlig føre til at han benytter seg av retten til å få aksjene utlagt til seg. Et resultat med motsatt utfall vil kunne bety at han ville la være å benytte seg av denne retten. Aksjene sies å ha blitt sterkt redusert fra det tidspunktet Kristoffer anfører bør legges til grunn, til tiden hvor skiftebehandlingen startet og holdt på. Et slikt økonomisk fall på 823 aksjer vil selvsagt være av stor betydning for parten, som har et krav på å få aksjene utlagt til seg. Dermed anses det å være av betydning for hans rettsstilling å få søksmålet realitetsbehandlet. Når saksøkers interesse virker å være så klar, og den annen part også har et ønske om å få avgjort rettsspørsmålet, er dette avgjørende momenter i vurderingen om det er naturlig og rimelig å fremme søksmålet for domstolene. I et slikt tvilstilfelle om kravet til søksmålsgjenstanden var oppfylt, ble det sett i sammenheng med at partene hadde sterk og tilstrekkelig interesse i å få spørsmålet prøvd. Etter en samlet vurdering legger retten til grunn at om en person har betydelig interesse i å få en rettslig avklaring eller der en avgjørelse vil være kunne ha en direkte rettsvirkning, anses dette tilstrekkelig til å oppfylle kravet til rettslig interesse. Generelt oppstiller dommen et eksempel på at mangel på eller tvil rundt selvstendighet i kravet, kan gjøres opp ut fra en helhetsvurdering hvor retten finner det naturlig og rimelig at spørsmålet får en løsning gjennom et fastsettelsessøksmål. Det klare utgangspunktet for vurderingen om det foreligger et rettskrav er at man ikke kan kreve dom uten at det bygger på rettsregler eller fører til en konkret rettsvirkning. Når man i denne saken tar det rettslige spørsmålet litt ut av sammenheng, gir det utgangspunktet en liten modifikasjon. Der det var 60 Rt-1981-1268 side 1272. 20

noe tvilsomt om avgjørelsen kunne knyttes til en direkte rettsvirkning, vil dens indirekte virkning være av særlig sterk interesse for saksøker og kunne veie opp. Dommen kan illustrere en situasjon der en skjønnsmessig vurdering finner at det er «naturlig og rimelig» at et søksmål kan fremmes, selv om kravet ikke er et selvstendig rettsforhold. 5.2.4 Rt-1992-1618 «Borregaardsaken» Saken omhandler spørsmålet om saksøker hadde tilstrekkelig tilknytning til søksmålsgjenstanden under kravet til rettslig interesse. Fokuset går særlig på vurderingen om det kun er den materielt berettigede som kan være saksøker i et søksmål. To industribedrifter, henholdsvis Saugsbruksforeningen A/S og Borregaard Industries Ltd. har i flere år hatt forurensende utslipp fra sine bedrifter. Dette har ført til at vannmiljøet, både på den norske og den svenske siden av grensen, har fått store skader. Forurensningen har gått på kystfarvann, som har ført til en dårligere mulighet til å utnytte allemannsretter i disse områdene. Deler av denne forurensningen kan føres tilbake til ulovlige utslipp, der utslippene er på et nivå utover det som går over det som er tillatt. Videre har virkningene som følge av utslippene vært av en slik karakter som gjør at bedriftene er pliktet til å redusere utslippene til et nivå som ligger under de gitte tillatelser. De private bedriftene, Fremtiden i våre hender (heretter kalt FIVH) og Naturskyddsföreningen i Strømstad reise sak mot industribedriftene med et allment erstatningskrav for å ha drevet med ikke-tillatt forurensning i kystfarvann. FIVH og Naturskyddsföreningen tok ut forliksklager mot hver sin industribedrift. Sakene ble senere samlet til en vurdering, hvor Høyesterett til slutt kom til at begge organisasjoner hadde tilstrekkelig rettslig interesse i å få sine klager behandlet i forliksrådet. Når det kreves dom som fastslår en erstatningsplikt for skade på friluftsområder, som følge av ulovlig forurensning, finner retten det klart at det i saken foreligger et rettskrav. 61 I vurderingen gjør Høyesterett rede for forurensningsloven 58, hvor første ledd lyder følgende: «Ikke-tillatt forurensning som hindrer, vanskeliggjør eller begrenser utbyttet av å ut- 61 Rt-1992-1618 side 1625. 21

øve allemannsrett utenfor næring, kan kreves erstattet etter paragrafen her, så langt det gjelder rimelige utgifter til å gjenopprette miljøet slik at allemannsretten i størst mulig utstrekning skal kunne utøves som tidligere.» Paragrafen fremstiller et erstatningsvern for allemannsretter utenfor næring som er forårsaket av ikke-tillatt forurensning. Kravet etter 58 første ledd kan fremmes av forurensningsmyndigheten, jf. paragrafens annet ledd eller av private organisasjoner som har rettslig interesse i saken, jf. paragrafens tredje ledd. Når det gjelder private organisasjoners søksmålskompetanse viser retten til lovens forarbeider, som sier at «Slik krav kan også gjøres gjeldende av privat organisasjon eller sammenslutning med rettslig interesse i saken. Dette er i samsvar med slike organisasjoners søksmålsrett etter gjeldende prosesslovgivning.» 62 Justiskomiteen slutter seg til søksmålsretten private organisasjoner har, med henvisning til at organisasjonene bare skal kunne reise søksmål til fordel for allmennheten og at erstatningsbeløpet skal tillegges det offentlige. 63 Dette begrunner komiteen med at en slik forutsetning ikke går lenger enn hvordan gjeldende rett om begrepet rettslig interesse blir tolket av Høyesterett. 64 Retten legger til grunn dette når de finner at de generelle vilkårene for å reise søksmål etter loven er oppfylt. Når det gjelder kravet til at organisasjonene må ha en tilstrekkelig tilknytning til søksmålsgjenstanden viser retten til Alta-saken. I denne saken uttalte Høyesterett at en saksøker kan ha rettslig interesse i å reise søksmål, selv om saken ikke har direkte betydning for hans egen rettsstilling. En interesseorganisasjon kan ha den nødvendige rettslige interessen selv om avgjørelsen ikke har direkte innvirkning for organisasjonen eller dens medlemmer. Det kreves at organisasjonen har rimelig grunn til å kreve spørsmålet prøvd av domstolene. Det må gjelde et rettskrav og saksøkeren må ha en tilknytning til søksmålsgjenstanden som gjør at han har en naturlig grunn til å reise søksmålet. 65 Selv om det i Alta-saken var et spørsmål om gyldigheten av et forvaltningsvedtak tillegges begrunnelsen retten gjorde betydelig vekt i denne saken. 66 Når retten i «Borregaardsaken» tar stilling til kravet om rettslig interesse etter forurensningsloven 58 i denne saken legger de avgjørende vekt på de interesser bestemmelsen tar sikte på å beskytte og karakteren av det krav bestemmelsen gir adgang til å gjøre gjeldende. Det må 62 Ot.prp.nr.33 (1988-1989) side 5. 63 Innst. O nr.85 (1988-1989) side 10. 64 Innst.O.nr.85 1988-89 side 10. 65 Rt-1980-569 side 575. 66 Rt-1992-1618 side 1626. 22