Hva menes med rettskrav i tvisteloven 1-3 første ledd?

Transkript

1 Hva menes med rettskrav i tvisteloven 1-3 første ledd? Hva gjenstår av vilkåret etter at tvisteloven trådte i kraft? Kandidatnummer: 661 Leveringsfrist: Antall ord:

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Tema og problemstilling Bakgrunn Avgrensning Fremgangsmåte Fremstillingen videre GENERELT OM TVL Innledning Hensyn bak søksmålsbetingelsene De generelle hensyn bak søksmålsbetingelsene Hensyn bak søksmålsbetingelsen rettskrav i 1-3 (1) Grunnleggende krav til søksmålet Utgangspunkt Rettskrav (søkmålsgjenstanden) Aktualitet (søksmålssituasjonen) Tilknytning (søksmålskompetanse) Samlet vurdering Tvistemålsloven og eldre rettspraksis NÆRMERE OM BEGREPET RETTSKRAV I TVL. 1-3 (1) Må være regulert av rettsregler Rene faktiske forhold Rene faglige vurderinger Tvister av mer privat karakter Rene interessetvister Interessen må være beskyttet Plikt, kompetanse og rettslige karakteristikker Innledning Plikt- og kompetanseforhold Rettslige karakteristikker Brudd på gjennomførte konvensjonsforpliktelser Særlig om doktrinen om abstrakte rettsspørsmål Rettens prøving av søksmålsgjenstanden NÆRMERE OM DE TVILSOMME GRENSEGANGENE i

3 4.1 Innledning Grensen mellom rettstvister og interessetvister Særlig om eksklusjon fra religiøse trossamfunn Grensen mellom abstrakte rettsforhold og aktualitetskravet Oppsummering LITTERATURLISTE Lover Traktater Forarbeider Rettspraksis Juridisk litteratur Juridiske artikler Andre kilder ii

4 1 Innledning 1.1 Tema og problemstilling Begrepet krav går som en rød tråd gjennom hele den sivile rettergangen. Fra sakens begynnelse til sakens slutt, er det kravet mellom partene som står sentralt. 1 Bestemmelsen i lov om rettergangsmåten i sivile tvister av 2005 nr. 90, heretter tvisteloven, 1-3 regulerer de såkalte inngangsvilkårene (søkmålsbetingelsene) for å kunne reise et søksmål, og få dom for sin påstand (krav). Med andre ord må alle de tre kumulative vilkårene i 1-3 være til stede for å kunne få sitt krav realitetsbehandlet av domstolene. Med denne avhandlingen skal jeg belyse hva som menes med rettskrav i tvisteloven 1-3, og når dette vilkåret er oppfylt. Dernest skal jeg redegjøre for de ulike kategoriene av rettskravbegrepet etter gjeldende rett samt se på et par tvilsomme grenseganger. Jeg vil også se på utviklingen av behovet for rettskravkriteriet etter ikrafttredelsen av den nye tvisteloven. I det følgende bruker jeg uttrykket søksmålsbetingelsene om søksmålsvilkårene etter tvisteloven Bakgrunn Grensegangen mellom de ulike sidene av 1-3 første ledd er ikke helt klare, da det er vanskelig å få oversikt over hva som regnes som rettskrav. Dette er fordi begrepet har mange nyanser og ulike kategorier av hva som utgjør rettskrav etter teori og praksis. Tvisteloven 1-3 er et domstolskapt rettsområde med utallige avgjørelser, hvor det ikke alltid har vært entydig praksis. 2 Derfor vil det være gunstig å få en oversikt over dette for å kunne avgjøre når et slikt vilkår er oppfylt. Videre er dette temaet også aktuelt, da ikrafttredelsen av den nye tvisteloven har medført noen relevante endringer som det kan være nyttig å se på. Eksempelvis har man fått en ny bestemmelse om forenklet domsbehandling i 9-8, som gjør at det er mindre behov for å strekke søksmålsvilkårene ved klart uholdbare krav. En slik bestemmelse hadde man ikke etter den tidligere tvistemålsloven. Et annet eksempel er at man nå har adgang til å angripe gyldigheten av forskrifter, ettersom man har tatt avstand fra Burhøns I og II avgjørelsene. 1 2 Ellingsen (2015). Ot.prp.nr. 51 ( ) s

5 I overgangen til tvisteloven har det skjedd en oppmykning særlig rundt vilkåret rettskrav i første ledd, jf. forarbeider. 3 Dette reiser blant annet et viktig spørsmål om hva som skal til for at rettskrav anses oppfylt. Det har i tillegg funnet sted et skifte av fokus fra 1-3 første ledd, rettskrav, til annet ledd aktualitet. Det har med andre ord skjedd en forskyvning av tyngdepunktet til aktualitetskravet. 4 Dette medfører videre at det oppstår et spørsmål om hva som gjenstår av 1-3 første ledd. Dermed er det flere spørsmål som fremtrer rundt søksmålsbetingelsene i 1-3, og det er derfor en aktuell problemstilling. 1.3 Avgrensning Avhandlingen vil avgrenses mot organisasjoners søksmålsadgang i tvisteloven 1-4. Dette er et tema som reiser interessante og relevante problemstillinger, men dette faller utenfor hva som er kjernen for avhandlingen og vil derfor ikke bli problematisert. Dernest avgrenses det mot de resterende kravene i annet ledd, henholdsvis aktualitetskriteriet og tilknytningskriteriet. Disse vil kun bli omtalt hvor det er naturlig for å få en oversikt over temaet, ellers vil ikke oppgaven gå i dybden på problemstillingene om aktualitet eller tilknytning. Videre avgrenses det mot de øvrige prosessforutsetningene for at man kan anlegge en sak for domstolene. Disse er viktige i sivilprosessen, men faller utenfor hva som er avhandlingens hovedtema. Grensen mellom pretensjon og realitet, det vil si rettens prøving av søksmålsvilkårene, er ikke et særskilt tema. Det er en problemstilling i seg selv. Imidlertid vil dette emnet bli omtalt der det er naturlig fordi det også er relevant for å vurdere de forskjellige elementene i tvisteloven 1-3 (1). 1.4 Fremgangsmåte For å besvare problemstillingene i avhandlingen, vil jeg anvende forarbeidene til tvisteloven, henholdsvis Tvistemålsutvalgets utredning NOU 2001: 32, bind A og B Rett på sak og departementets lovproposisjon Ot.prp.nr. 51 ( ). Disse vil være viktige kilder i avhandlingen, da de for det første supplerer tvisteloven, og for det andre har forarbeidene oppklart en del tvilsomme spørsmål i overgangen fra tvistemålsloven til tvisteloven. 3 4 Ot.prp.nr. 51 ( ) s og NOU 2001: 32 s Vangsnes (2015) s

6 Dernest er rettspraksis en av de sentrale rettskildene på området fordi selve ordlyden i 1-3 er knapp. Det nærmere innholdet i ordlyden er i stor grad blitt overlatt til domstolene å utvikle i rettspraksis. 5 Dette er fordi bestemmelsen i 1-3 er en rettslig standard, hvor innholdet kan variere over tid. 6 Videre er også dette rettsområdet meget omfangsrikt, og for å illustrere de ulike vurderingstemaene har jeg anvendt Høyesteretts rettspraksis. Videre har jeg analysert Høyesteretts avgjørelser som har vært av vesentlig betydning i avhandlingen, og dermed har også reelle hensyn gjort seg gjeldende under drøftelsen av de ulike tvilsomme grensegangene. I min fremgangsmåte har også juridisk teori vært av betydning som rettskilde, særlig i punkt 2 og 3 i avhandling, ettersom tvisteloven 1-3 har blitt skrevet om av mange tunge teoretikere innenfor sivilprosess, henholdsvis Skoghøy, Schei, Aasland, Backer og fler. 1.5 Fremstillingen videre I kapittel 2 behandler jeg tvisteloven 1-3 på et generelt plan. Her skal jeg se på oppbygningen av 1-3, de tre søksmålsbetingelsene og hva som skal til for at de skal være oppfylt, og samtidig noe kort om den tidligere tvistemålsloven. I kapittel 3 skal jeg redegjøre etter gjeldende rett hva som ligger i vilkåret rettskrav etter første ledd, og gå nærmere inn på de ulike kategoriene av rettskravkriteriet. I kapittel 4 skal jeg se på noen utvalgte tvilsomme grenseganger som gjør seg gjeldende etter første ledd og som ikke har blitt helt avklart i rettspraksis og teori. Dette innebærer blant annet en de lege ferenda drøftelse av grensen mot interessetvister, om eksklusjon fra religiøse trossamfunn, og noe kort om læren om abstrakte rettsforhold samt en oppsummering av avhandlingen under punkt Ot.prp.nr. 51 ( ) s Ot.prp.nr. 51 ( ) s. 140 og Backer (2015) s

7 2 Generelt om tvl Innledning Enkelt sagt handler sivilprosessen om rettergangen av sivile saker. Som sivile saker regnes alle andre saker enn straffesaker. 7 For at man skal kunne reise en sak må såkalte prosessforutsetninger være til stede. Vilkårene i tvisteloven 1-3 er en av de absolutte prosessforutsetningene. Det vil si at vilkårene i bestemmelsen må være til stede for å kunne reise en sak. Retten skal derfor av eget tiltak (ex officio) prøve om vilkårene i 1-3 er oppfylt, hvis ikke skal saken avvises Hensyn bak søksmålsbetingelsene De generelle hensyn bak søksmålsbetingelsene I det følgende vil jeg kort presentere de grunnleggende hensyn bak de sivilprosessuelle reglene, og deretter vil jeg ta for meg de hensyn som gjør seg særlig gjeldende under søksmålsbetingelsen rettskrav i 1-3 første ledd. Det kommer klart frem av forarbeidene til tvisteloven at prosessreglene må først og fremst sikre en reell adgang til domstolsbehandling, slik at de rettslige tvister det er rimelig å få løst av domstolene faktisk blir løst. 9 For å kunne gjennomføre dette må domstolen være tilgjengelige som tvisteløsningsorgan. Dernest må tvisteløsningen være forsvarlig med henblikk på materielt riktige avgjørelser. For det tredje må tvister for domstolene kunne løses innen rimelig tid og med prosessomkostninger som for partene og samfunnet er akseptable. Hittil har søksmålsbetingelsene blitt utviklet med tanke på partenes behov for å få løst rettslige tvister. 10 Og utviklingen har gått i retning av å utvide søksmålsadgangen ved å stille mer lempelige krav til rettslig interesse. 11 Med rettslig interesse her menes det alle de tre elementene av tvisteloven 1-3, nemlig kravene til søksmålsgjenstanden, partstilknytningen og søksmålssituasjonen. Men i 1-1 (1) 2 punktum er det nå også fremhevet samfunnets behov Robberstad (2013) s. 6, Backer (2015) s. 21 og Vangsnes (2015) s. 1. Skoghøy (2014) s. 366, Vangsnes (2015) s. 56, og Nisja og Shetelig (2015) s NOU 2001:32, Bind A s. 129 og Ot.prp.nr. 51 ( ) s. 35. Schei (2016) s. 15. Backer (2015) s

8 for å få respektert og avklart rettsregler. Dermed er også dette samfunnsmessige, grunnleggende hensynet løftet frem og tydeliggjort i den nye tvisteloven Hensyn bak søksmålsbetingelsen rettskrav i 1-3 (1) Begrunnelsen for at man har slike restriksjoner om adgangen til å bringe en sak inn for domstolene er delvis begrunnet i hensynet til saksøktes interesse i unngå søksmål, og delvis begrunnet i hensynet til domstolenes funksjon. 13 Dersom man ikke hadde hatt slike restriksjoner eller skranker for å gå til søksmål, ville man antakeligvis utsette samfunnets goder slik som rettssystemet for uberettigede søksmål som dernest ville utsatt individene for uro for å kunne bli saksøkt eller få usaklige søksmål mot seg. For å forstå domstolenes funksjon som et konfliktløsende og effektivt apparat, må vi først se på domstolenes rolle i den sivile rettspleie. Her kan domstolenes oppgaver deles i tre: Den første, og som tradisjonelt blir ansett som den viktigste, oppgaven er å løse konkrete rettstvister mellom borgerne og mellom borgerne og det offentlige. 14 Domstolene har for det andre som oppgave å sørge for at de rettsregler som samfunnets lovgivere gir, blir gjennomført. De er samfunnets organer for gjennomføring av den materielle rett. 15 For det tredje har domstolene som oppgave å sørge for rettsavklaring, og i samspill med lovgivende myndighet, å utvikle retten. Etter at tvisteloven trådte i kraft er det den siste oppgaven som er Høyesteretts hovedansvarsområde. 16 Hovedbudskapet bak søksmålsbetingelsene er at adgangen må begrenses til saker som domstolene først og fremst er egnet til å løse gjennom deres rolle som tvisteløsningsorgan. Det domstolene har spesialkunnskap om, er rettsregler og derfor er domstolene egnet til å håndheve tvister av rettslig karakter. 17 Dernest må reglene om søksmålsbetingelsene utformes slik at saker kan prøves for domstolene i en hensiktsmessig form og på en måte som gjør at domstolene får et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag. 18 Videre forsøker man også å ta hensyn til domstolenes arbeidsbelastning ved å begrense adgangen til hva slags tvister som kan bringes inn til avgjørelse Schei (2016) s. 15. NOU 2001:32, Bind A s. 189 og Ot.prp.nr. 51 s NOU 2001:32, Bind A s. 127, Skoghøy (2014) s. 3 og Skoghøy (2006) s Skoghøy (2014) s. 3. NOU 2001:32 A s. 129, Ot.prp.nr. 51 s. 35 og Skoghøy (2006) s.408. Ot.prp.nr. 51 ( ) s Skoghøy (2014) s. 362, Ot.prp.nr. 51 ( ) s. 137 og NOU 2001:32, Bind A s Ot.prp.nr. 51 ( ) s. 137 og NOU 2001:32, Bind A s

9 Et annet hensyn som gjør seg gjeldende er hensynet til saksøktes interesse i unngå søksmål. Man kan ikke reise en sak mot hvem som helst. Først og fremst må man ha en viss tilknytning til saksøkte og saksøkte må også ha en en viss tilknytning til både saksøker og søksmålsgjenstanden. Begrunnelsen bak er et vern om saksøkte. Man skal ikke bli utsatt for søksmål som ikke har noen praktisk betydning, eller som ikke er fundert på rettsregler. 20 Både hensynet til domstolene og hensynet til saksøkte har sammenheng med prosessøkonomiske hensyn i betydningen minst mulig kostnadsbruk. Derfor bør ikke domstolene behandle mer enn de er egnet til, og derfor bør det ikke være adgang til å saksøke hvem man vil uten at søksmålsvilkårene er til stede. Det er lite fornuftig å anvende samfunnets og partenes ressurser på unødvendige og usaklige søksmål. Noen avgjørelser etter tvistemålsloven kan sies å ha vært uheldige med tanke på at man forsøkte å ivareta de prosessøkonomiske hensyn ved å strekke avvisningsvilkårene for å unngå en full materiell behandling. 21 Dermed ville det være en kostbar fornøyelse å foreta en full realitetsprøving når kravet som var reist ikke kan føre frem eller at saksøkte ikke har noen holdbare innsigelser mot det krav som er fremmet. 22 For å unngå slike situasjoner har man fått en ny bestemmelse i tvisteloven om forenklet domsbehandling i 9-8. Denne bestemmelsen gir adgang til å foreta en rask og effektiv behandling av håpløse krav. Dette er særlig i saker hvor det har vært tvil om saken skal avvises på grunn av at søksbetingelsene ikke er oppfylt, men hvor det har vært klart at søksmålet ikke kan føre frem hvis det blir prøvd i realiteten. 23 Derfor har også behovet for å avvise søksmål avtatt etter vedtakelsen av 9-8. En annen ny bestemmelse som trådte i kraft etter tvisteloven, er 9-6 og særlig da tredje ledd som er relevant for avvisningsspørsmålet. Her har retten i 9-6 tredje ledd i.f. adgang til å unnlate å stilling til tvilsomme og krevende avvisningsspørsmål, men hvor det samtidig fremtrer klart at saksøker ikke kan gis medhold i realiteten. 24 Denne bestemmelsen tar særlig sikte på situasjoner hvor avvisningsspørsmålet reiser omfattende prosess, men realiteten lett lar seg behandle og avgjøre. 25 Ved å ha denne adgangen kan man spare samfunnet ekstra kostnader ved å ikke ha en unødig lang saksbehandling Vangsnes (2015) s. 54. Se f.eks. Rt s. 607 Professorlønn. NOU 2001:32, Bind A s Schei (2016) s Mæland (2009) s. 89. Mæland (2009) s. 89. Schei (2016) s

10 2.3 Grunnleggende krav til søksmålet Utgangspunkt Tvisteloven 1-3 har følgende ordlyd: 1-3. Søksmålsgjenstand, partilknytning og søksmålssituasjon (1) Det kan reises sak for domstolene om rettskrav. (2) Den som reiser saken, må påvise et reelt behov for å få kravet avgjort i forhold til saksøkte. Dette avgjøres ut fra en samlet vurdering av kravets aktualitet og partenes tilknytning til det. Søksmålsbetingelsene har tradisjonelt i rettspraksis og teori vært delt i tre: Det må være tale om rettskrav, partene må ha en slik tilknytning til rettskravet at saksøkeren har et beskyttelsesverdig behov for å få dom over saksøkte, og det må foreligge et reelt behov for avklaring mellom partene. 27 Et enkelt eksempel som illustrerer at søksmålsbetingelsene i 1-3 er oppfylt er følgende: Lars mener Peder skylder ham penger. Peder på den annen side mener han aldri har lånt penger av Lars og at det dermed ikke foreligger noe krav. Her er det tale om et rettskrav, begge partene har tilstrekkelig tilknytning til kravet og det er aktuelt å løse den rettslige konflikten nå. 28 I denne avhandlingen er hovedtemaet tvl. 1-3 første ledd, men for sammenhengens skyld er det hensiktsmessig å se på hele bestemmelsen. I det følgende vil jeg derfor gi en kort fremstilling av hele bestemmelsen i Rettskrav (søkmålsgjenstanden) Det er ikke alle slags spørsmål og tvister man kan gå til domstolene om. Man kan kun bringe en sak inn for domstolene hvis den gjelder et «rettskrav», jf. 1-3 første ledd. 29 Hva er så et rettskrav? Et rettskrav er et konkret krav som saksøker fremsetter, og som er underlagt rettslig regulering slik at domstolene kan ta stilling til det. 30 Det er for eksempel ikke domstolenes oppgave å mekle mellom to parter som ikke blir enige om hvem som har den flotteste opp Ot.prp.nr. 51 ( ) s. 365 og Skoghøy (2014) s Nisja og Shetelig (2015) s Skoghøy (2014) s. 362, Robberstad (2013) s. 83 og Mæland (2009) s. 73. Ot.prp.nr. 51 ( ) s

11 kjørselen. 31 Domstolene skal sikre seg at de tvister som blir forelagt dem er basert på rettsregler og skal løses på et rettslig grunnlag. Hva som ligger nærmere i søksmålsbetingelsen rettskrav er hovedtemaet i oppgaven, og jeg vil komme tilbake til det i kapittel 3 nedenfor Aktualitet (søksmålssituasjonen) I bestemmelsens annet ledd finner man de øvrige vilkårene. Det skal være et reelt behov i form av «aktualitet» og «tilknytning». Kort sagt går disse ut på at saksøker må ha et aktuelt behov for å få avklart sin rettslige posisjon i forhold til saksøkte. 32 Dette kommer frem av annet ledd første punktum. Dermed stilles det både krav til søksmålssituasjonen og til partstilknytningen. Aktualitetskravet (søksmålssituasjonen) går ut på at saksøker må ha en aktuell interesse i søksmålet. Man må ha et aktuelt behov for rettslig avklaring nå, og avgjørelsen må ha virkninger for saksøkerens rettsstilling. 33 Dette innebærer blant annet at kravet har en grense både mot fortidige og fremtidige forhold. 34 Denne avgrensningen er dog kun et utgangspunkt. Etter en konkret totalvurdering kan det tillates at saksøker reiser et søksmål om et fortid eller fremtidig forhold, dersom vedkommende har et reelt behov for en slik dom. 35 Et eksempel som illustrerer nettopp dette er Draktreklame -avgjørelsen inntatt i Rt s Her var det to bryggerier som sponset idrettsklubber, mot at disse brukte bryggerienes logo på sportsdraktene. Staten ved Rusmiddeldirektoratet sendte ut et brev og sa at dette var i strid med forbudet mot alkoholreklame. I denne saken var det ikke truffet noe vedtak fra direktoratets side, men de ga uttrykk for at det kunne få betydning for bryggerienes bevilgning. Dermed hadde bryggeriene en tilstrekkelig interesse i å få prøvd kravet, selv om det ikke foreløpig ikke forelå noen rettsvirkninger. Det fremtidige (abstrakte) kravet kunne prøves og saken ble fremmet Tilknytning (søksmålskompetanse) Nisja og Shetelig (2015) s Skoghøy (2014) s. 362 og NOU 2001:32, Bind B s Ot.prp.nr. 51 ( ) s. 138 og Mæland (2009) s. 78. Ot.prp.nr. 51 ( ) s. 365, Mæland (2009) s. 80 og Vangsnes s. 61. Ot.prp.nr. 51 ( ) s

12 Behovet for avklaring må foreligge i forhold til saksøkte. Dette kommer frem av annet ledd første punktum. Dette er det såkalte tilknytningskravet. Det vil si at saksøkeren og saksøkte må ha en viss bestemt tilknytning til søksmålsgjenstanden. 36 Denne tilknytningen må være av en slik art at saksøkeren har en beskyttelsesverdig interesse i å få dom overfor den aktuelle saksøkte. 37 De krav som stilles saksøkers tilknytning, kalles for aktiv søksmålskompetanse, mens de krav som stilles til saksøktes tilknytning, kalles passiv søksmålskompetanse. 38 Om tilknytningsvilkåret er oppfylt, må bero på en konkret vurdering, hvor man blant annet sondrer mellom privatrettslige og offentligrettslige forhold. 39 Dette vil ikke bli nærmere drøftet. Det som kan sies generelt om tilknytningskravet, er at rettens avgjørelse må få konkret betydning for rettsforholdet mellom saksøkeren og saksøkte. 40 Et illustrerende eksempel som viser at indirekte interesse som utgangspunkt ikke er nok, er en avgjørelse inntatt i Rt s Her hadde to døtre gått til sak mot en huseier med påstand om at moren deres fremdeles hadde sin personlige borett i behold. Saken ble avvist på grunn av døtrenes manglende tilknytning til tvistegjenstanden Samlet vurdering Når retten skal prøve om søksmålsvilkårene er til stede og om søksmålet skal tillattes fremmet, vil det i grensetilfeller bero på en konkret helhetsvurdering av alle tre vilkår. 41 Dette kommer spesielt frem i 1-3 annet ledd annet punktum. Her er det presisert at det må foretas en samlet vurdering av kravets aktualitet og partenes tilknytning til det. 42 Også for forholdet mellom første ledd og annet ledd må det antakelig foretas en samlet vurdering, jf. blant annet Rt s. 513 i avsnitt 33, hvor førstvoterende uttrykkelig uttalte at dersom det er tvil om søksmålsvilkårene er oppfylt, må det foretas en helhetsvurdering. 43 Dette ble slått fast av en enstemmig Høyesterett i avdeling. Et beslektet tilfelle har vi i Rt s. 362 Naturbetongdommen, hvor det ble uttalt at de tre søksmålsbetingelsene i 1-3 er svært skjønnsmessige og kan flyte noe over i hverandre. Ved tvil vil avgjørelsen om søksmålsbetingelsene er oppfylt, bli truffet ut fra en helhetsvurdering, jf. avsnitt 50. Høyesteretts flertall (dissens 3-2) slo NOU 2001:32, Bind B s Ot.prp.nr. 51 ( ) s. 365, Skoghøy (2014) s. 421 og Mæland (2009) s. 82. Skoghøy (2014) s. 421 og Vangsnes (2015) s. 65. Mæland (2009) s. 82. Ot.prp.nr. 51 ( ) s. 365 og Skoghøy (2014) s Ot.prp.nr. 51 ( ) s Mæland (2009) s. 85. Ot.prp.nr. 51 ( ) s. 139, Schei (2016) s , Robberstad (2013) s. 92 og Vangsnes (2015) s

13 dermed fast at vurderingen etter 1-3 i grensetilfeller må skje samlet. I odelstingsproposisjonen blir det også påpekt at etter gjeldende regler må avgjørelsen av om saksøkeren har den tilstrekkelig rettslige interessen foretas ut fra en helhetsvurdering. 44 Kravet til rettslig interesse i denne sammenheng brukes om alle de tre dimensjonene av søksmålsbetingelsene. Et eksempel for å illustrere poenget: Dersom det foreligger et konkret forhold regulert av rettsregler og det foreligger et stort behov for rettslig avklaring, mens tilknytningen mellom partene og søksmålsgjenstanden befinner seg i et grenseområde, kan det likevel tilsi at søksmålet fremmes. 45 Et typisk tilfelle er der hvor organisasjoner reiser søksmål etter 1-4, i saker av allmenn interesse hvor det er et stort behov for rettslig avklaring. Både Rt s og Rt s. 513, er eksempler på at dersom det er tvil om et av vilkårene er oppfylt, kan det oppveies av at de andre er mer enn oppfylt. 46 Man skal med andre ord i tvilstilfeller foreta en konkret helhetlig vurdering. Dette støttes både av fast rettspraksis, teori og forarbeidene. 2.4 Tvistemålsloven og eldre rettspraksis Bestemmelsen 1-3 er en videreføring av tidligere tvistemålsloven 53 og 54 som regulerte søksmålsbetingelsene for fastsettelses- og fullbyrdelsessøksmål. I prosessteorien ble de såkalte inngangsvilkårene (søksmålsbetingelsene) omtalt under flere stikkord, blant annet rettslig interesse. 47 Verken dette begrepet rettslig interesse eller skillet mellom fastsettelses- og fullbyrdelsessøksmål ble videreført til den nåværende tvisteloven. Imidlertid uttaler forarbeidene at selv om det er mindre justeringer og forandring i ordlyden, er søksmålsbetingelsene i hovedtrekk videreført under tvisteloven. 48 Det er med andre ord ikke tilsiktet noen større realitetsendringer. På enkelte punkter har det likevel skjedd en oppmykning rundt kravene til søksmålsadgangen i 1-3. Dette vil jeg komme tilbake til i kapittel 4 nedenfor. Uttalelsene i forarbeidene vil innebære at eldre rettspraksis er relevant ved tolkning av tvisteloven 1-3. Bestemmelsen er utformet slik at den nærmere forståelsen av 1-3 vil kunne endre seg over tid. 49 Det vil si at søksmålsvilkårene skal tolkes dynamisk og at bestemmelsen har et elastisk preg. Rettstilstanden til 1-3 er med andre ord ikke er hugget i stein Ot.prp.nr. 51 ( ) s Vangsnes (2015) s. 55. Backer (2015) s Skoghøy (2014) s Ot.prp.nr. 51 ( ) s Ot.prp.nr. 51 ( ) s Ot.prp.nr. 51 ( ) s og Vangnes (2015) s

14 Paragraf 1-3 er en rettslig standard der innholdet i bestemmelsen kan forandres i takt med samfunnsendringene som finner sted. 51 Dette har også Høyesterett fulgt opp, blant annet i Rt s.402 avsnitt 20 der Høyesterett henviser til forarbeidenes uttalelse om hvordan 1-3 skal forstås og brukes. 51 Ot.prp.nr. 51 ( ) s

15 3 Nærmere om begrepet rettskrav i tvl. 1-3 (1) 3.1 Må være regulert av rettsregler Gjenstand for søksmålet må etter tvl. 1-3 første ledd være et rettskrav. 52 Begrepet rettskrav understreker at kravet må reguleres av rettsregler. 53 Domstolene må eksempelvis avvise søksmål som handler om hvilket lag som er det beste håndballaget, da kravet ikke er underbygd av rettsregler. Hovedpoenget er at det må gjelde et konkret krav av rettslig art. 54 I tillegg er det antatt at den interesse som blir håndhevd gjennom søksmålet, må være beskyttet av de regler som kravet er basert på. 55 Dette kommer jeg tilbake til i punkt 3.2 nedenfor. Kravet i 1-3 første ledd innebærer dermed en avgrensning mot flere forhold. Interessetvister, tvister av privat karakter, rene faglige vurderinger og faktiske omstendigheter er eksempler på forhold som ikke kan gjøres til gjenstand for søksmål, og som dermed faller utenfor kravet i første ledd. Tvisteloven 1-3 er et rettsområde som er domstolsskapt og det er utallige avgjørelser på dette området. Det vil tjene vurderingstemaet godt med noen klassikere fra rettspraksis Rene faktiske forhold Søksmål om faktiske forhold er eksempelvis tvister om hvilket fotballag er best, hvem som har finest oppkjørsel i nabolaget, påstander om at noe er pent, dumt eller umoralsk. 56 Samme gjelder personers uenighet om eksempelvis Finse ligger 1220 m over havet eller ikke. 57 Dette er uenighet om faktiske forhold som faller utenfor domstolenes oppgave. Man kan kort sagt se på slike forhold som faktum uten juss. 58 Begrunnelsen for at man har slike skranker når det gjelder faktiske forhold, er blant annet begrunnet i rettskraftvirkninger, jf. NOU 2001: 32 A, s Denne tilsier at dersom en virkning av en dom om faktum ville vært at den måtte legges til grunn i senere saker mellom partene hvor vedkommende faktum måtte ha betydning, ville ikke virkningen vært begrenset til Skoghøy (2014) s. 367, Mæland (2009) s. 73 og Robberstad (2014) s. 83. Mæland (2009) s. 73. Vangsnes (2015) s. 56. Skoghøy (2014) s Robberstad (2013) s. 84. Mæland (2009) s. 74. Ellingsen (2015) 12

16 det rettsforhold mellom partene og hva retten hadde for øye da saken ble anlagt og avgjort. Avgjørelsen ville dermed kunne få vidtrekkende og ofte uoversiktlige konsekvenser. 59 Dernest er det ikke hensiktsmessig å avgjøre faktiske spørsmål, som aldri vil ha rettsvirkninger i seg selv. Videre er også organiseringen av domstolene og utformingen av prosessreglene ikke utformet med tanke på å løse slike tvister. 60 Et eksempel fra rettspraksis som illustrerer vurderingstemaet, er inntatt i Rt.1981 s.908, hvor partene hadde inngått et rettsforlik om å oppløse sameiet til et tomteareal. I dette forliket skulle grensedragningen mellom tomtene avgjøres ved voldgift. Etter at voldgiftsavgjørelse forelå, reiste imidlertid en av partene sak mot den annen part med påstand om å få opphevet den avgjørelsen som han mener er en voldgiftsdom på grunnlag av tvistemålsloven 467. Høyesteretts ankeutvalg uttalte at et vilkår for at 467 skal komme til anvendelse, er at avgjørelsen som angripes er en voldgiftsdom i henhold til 452. Spørsmålet blir dermed om det er truffet en avgjørelse i en rettstvist. Det avgjørende kriterium er om det er tale om en rettsanvendelse. Rettstvist foreligger ikke hvor det bare handler om å fastlegge et faktisk forhold. Dersom den som skal trekke opp grensen for eiendommene i denne sak må gjøre dette ut fra en tolkning av rettsforliket, er det tale om en rettsanvendelse, og således foreligger det en rettstvist. Denne setningen illustrerer vurderingstemaet ved at man kan ikke gå til sak om bare faktiske forhold. Det må være en eller annen form for rettsanvendelse og ikke bare en uenighet om faktiske spørsmål. 61 Retten kan selvfølgelige måtte ta stilling til faktiske forhold som ledd i avgjørelsen i en sak som gjelder et rettskrav. Men det er sikker rett at tvister om rent faktiske forhold ikke utgjør et rettskrav. 62 Grensen er imidlertid ikke alltid like klar, og Rt.1989 s.377 er et eksempel på det. Her kunne det umiddelbart virke som om et søksmål om faktiske omstendigheter ble tillatt fremmet. 63 Vedkommende la ned påstand om fastsettelsesdom for den veibredde som har status som som offentlig vei etter veiloven. Påstanden ble avvist av lagmannsretten som tolket påstanden slik at vedkommende krevde fastsettelsesdom for faktiske forhold. Høyesteretts ankeutvalg hevet imidlertid lagmannsretten kjennelse og uttalte at det ikke bare var uenighet om veibredden, men også om de rettslige prinsipper for fastsettelsen av bredden på veien. Dermed var saksøkers påstand basert på rettsregler NOU 2001:32, Bind A s Ot.prp.nr. 51 ( ) s Skoghøy (2014) s Ot.prp.nr. 51 ( ) s. 364 og NOU 2001:32, Bind A s Skoghøy (2014) s Skoghøy (2014) s

17 I Rt s.1333 hadde saksøkeren reist søksmål mot Staten ved Justisdepartementet med en påstand om at departementet var ansvarlig for den behandling saksøkeren hadde vært utsatt for i enkelte domstoler. Saksøkeren oppfattet domstolsbehandlingen blant annet som ukorrekt og manipulerende. Ankeutvalget uttalte at etter tvistemålsloven 54, er det ikke adgang til å få en dom for at Justisdepartementet er ansvarlig for problemer og at av denne grunn må kravet avvises. Dermed kan man trekke den slutning at man ikke kan reise søksmål om rent faktiske spørsmål Rene faglige vurderinger Faglige vurderinger har nær sammenheng med faktiske omstendigheter. Dersom det ikke foreligger hjemmel for noe annet, kan søksmål ikke anlegges om faglige vurderinger som ikke innebærer noen form for rettsanvendelse. 65 Det er ikke domstolenes oppgave å være forsknings- eller utredningsorganer, da domstolenes fremste oppgave er å løse konkrete rettstvister mellom bestemte rettssubjekter. 66 Et eksempel som viser at faglige vurderinger ikke utgjør et rettskrav, er Bakteriologisk kontroll -avgjørelsen inntatt i Rt s Saksøkeren krevde dom for at en metode om bakteriologisk kontroll skulle kjennes ubegrunnet og misvisende. Ankeutvalget var enige med byrettens og lagmannsretten tolkning av tvistemålsloven 54, og uttalte at det verken gjaldt en rettighet eller rettsforhold, men at det dreide seg om hvorvidt en fremgangsmåte en metode må ansees ubegrunnet og misvisende. Dermed var det ikke tale om noe rettsspørsmål og søksmålet måtte avvises Tvister av mer privat karakter Domstolene kan ikke ta stilling til tvister av privat karakter, da de bør avgjøres på annet vis, enn ved domstolene. Enkelte tvister faller utenfor området for 1-3 fordi det er naturlig at den endelige avgjørelsen ligger for eksempel i selve foreningen, og ikke hos domstolene. 67 Dernest kan domstolenes overprøvingskompetanse være begrenset når det gjelder prøving av blant annet foreningsvedtak. Rt s.1613 Islamsk Kultursenter I er et eksempel på hvor foreningens behov for selvdømme måtte avveies mot behovet for beskyttelse av enkeltindividet Skoghøy (2014) s Skoghøy (2014) s Schei (2016) s

18 En av typetilfellene som har kommet opp under begrensningen privat karakter er eksklusjonsvedtak av medlemmer fra foreninger og klubber. I det følgende skal dette vurderingstemaet illustreres ved eksempler fra rettspraksis. Bergen Ynglingeforening i Rt s.169 er et godt eksempel. Her måtte spørsmålet om eksklusjon anses som et indre selskapsanliggende, som naturligvis hørte under selskapets egne organer. I Rt s.552 Godtemplarordenen kom Høyesteretts flertall også til at søksmålet måtte avvises, da det lå utenfor domstolenes oppgave å ta stilling til en slik påstand. I tillegg til disse avgjørelsene kan også nevnes en kjennelse i Rt s.1004, hvor Høyesterett enstemmig avviste tilsvarende sak anlagt fra en som var blitt ekskludert fra en båtforening. I Balalaikaorkester-avgjørelsen i Rt.1979 s.468 ble påstanden om at As eksklusjon som medlem av et balalaikaorkester skulle kjennes ugyldig avvist. Begrunnelsen for avvisningen var for det første at foreningen var av rent privat karakter. Jo mer en privat forening er, jo større adgang vil foreningen ha til å selv bestemme over betingelsene for medlemskap. 68 I denne foreningen var det bestemt i orkesterets vedtekter at medlemmer kunne ekskluderes på grunn av udugelighet eller dårlig orkesterkultur. For det andre uttalte Høyesterett at: spørsmålet om eksklusjon skulle skje ligger utenfor domstolenes prøvelsesområde, se side 471. Og for det tredje innebærer medlemskap i et balalaikaorkester sannsynligvis ikke noe annet enn at deltakerne møtes med mer eller mindre jevne mellomrom for å spille sammen. 69 En slik forening vil da ha en så løs sammensetning at det blir lite naturlig å betrakte medlemskapet som et rettsforhold. 70 En kjennelse fra nyere tid er Elghundklubb -avgjørelsen i Rt s.1089, hvor søksmålet ble avvist, da påstanden om å bli medlem i en forening ikke kunne anses som et rettskrav. Vedkommende hadde meldt seg ut av en elghundklubb, da han mottok trusler om eksklusjon fra klubben og anla deretter en sak mot foreningen med påstand om han hadde rett til medlemskap. Ankeutvalget uttalte at gyldigheten av et vedtak om eksklusjon fra en forening kan anses å utgjøre et rettskrav, avhengig av foreningens karakter og medlemskapets betydning for medlemmene, men at det i dette tilfellet med påstand om rett til å bli medlem ikke kan anses som et rettskrav, da kravet ikke kan begrunnes rettslig. Derimot på den annen side ble eksklusjon fra en motorbåtforening ansett som et rettskrav, jf. Rt s.308 Bergen Motorbåtforening. Bakgrunnen for at denne avgjørelsen ikke kunne likestilles med de tidligere avgjørelsene; ynglingeforening, balalaikaorkester osv. er Hov (2010) s Hov (2010) s Hov (2010) s

19 grunnet i at det innebærer en vesentlig ulempe for medlemmene å bli utestengt fra båtforeningen. Dette er fordi medlemmene får tilgang til båtplasser av foreningen og disse representerer betydelige verdier, se side 310. Ergo er det tale om et økonomisk tap for den enkelte medlem dersom vedkommende blir ekskludert fra foreningen. Dermed ser man at dersom medlemskapet har en klar økonomisk betydning, kan slike søksmål tillates fremmet likevel. 71 Et annet eksempel der utfallet var det samme, er Fremskrittspartiet -kjennelsen inntatt i Rt s.136. Denne gjaldt medlemskap i et politisk parti hvor Høyesterett kom frem til at saken kunne fremmes til realitetsbehandling, men domstolene kompetanse var begrenset på grunn av at partiet hadde en del handlefrihet. Påstanden gikk her ut på gyldigheten av et vedtak om suspensjon fra partiet. Høyesterett uttalte at: Ved avgjørelsen av hvor langt domstolenes prøvelseskompetanse rekker, må partienes behov for indre selvstyre i politiske spørsmål avveies mot medlemmenes behov for beskyttelse mot overgrep fra partiorganene. Begrunnelsen for at eksklusjon fra politiske partier har vært tillatt fremmet, i motsetning til andre foreninger og sammenslutninger, er på grunn av den enkeltes muligheter til å delta i den politiske debatt og påvirke samfunnsstyringen, da er det av vesentlig betydning å være medlem av et politisk parti, se side 141. I den senere tid har også eksklusjon fra religiøse trossamfunn blitt et aktuelt spørsmål som bringes inn for domstolene. 72 Kjennelsen i Rt s.1613, Islamsk Kultursenter I, er et eksempel på det. Saken gjaldt gyldigheten av et vedtak om å nekte personer medlemskap i et islamsk kultursenter og adgangen til en tilknyttet moské. Høyesterett uttalte: Så lenge det dreide seg om vedtak av stor velferdsmessig betydning for den som rammes, og søksmålet ikke forutsetter en vurdering av religiøse søksmål, kan det...ikke avvises., se avsnitt 34. I Rt s. 372 fant imidlertid Høyesteretts ankeutvalg at domstolene kunne prøve spørsmålet om eksklusjon fra det samme senteret på grunn av bråk. 73 Dette var fordi det ikke er opp til trossamfunnet selv ensidig å definere hva som utgjør et trosspørsmål eller ikke. Domstolene skal selv avgjøre det ellers kan man risikere at søksmålsadgangen blir illusorisk. På bakgrunn av disse avgjørelsene kan man si at det i rettspraksis har vært oppstilt et vilkår for søksmålsadgangen at medlemskapet gir medlemmene fordeler av praktisk, økonomisk, ideelt eller velferdsmessig art, og at disse fordelene er av en slik art de finnes beskyttelsesverdige. 74 Dersom de fordeler som medlemskapet gir, ikke er beskyttelsesverdige, må man ak Ot.prp.nr. 51 ( ) s Vangsnes (2015) s. 59. Hov (2010) s Skoghøy (2014) s

20 septere i å bli ekskludert. 75 Ergo kan man se at medlemskap i fagforeninger og politiske partier anses som et rettskrav, mens foreninger som har sosiale formål som funksjon faller som regel utenfor, med mindre vilkåret om økonomisk eller velferdsmessig art er til stede. Dermed må det foretas en konkret helhetsvurdering, hvor flere momenter gjør seg gjeldende. For eksempel foreningens karakter, formål, oppgaver og selvdømme. Videre er det også viktig å se hen til medlemskapets betydning for medlemmene, og behovet for ivareta medlemmenes rettssikkerhet. På bakgrunn av disse momentene må man stille seg spørsmålet om det er rimelig og naturlig at tvisten bringes inne for domstolene til prøving. 76 Begrensningen mot tvister av privat karakter innebærer ikke bare typetilfellet om eksklusjonsvedtak fra foreninger eller politiske partier, det illustrerer Rt s.1373 og Rt s.1111 Bordtennis -avgjørelsen. I den førstnevnte saken var spørsmålet om det kunne fremmes et søksmål om gyldigheten av et vedtak om tvungen kollektiv hjemforsikring for medlemmer i en fagforening. Høyesterett tillot søksmålet fremmet, og på samme måte som ved eksklusjonsvedtak må det avgjørende for om søksmål om andre former for foreningsvedtak skal tillates fremmet, være om det ut fra rettssikkerhetsmessige grunner er rimelig og naturlig at det spørsmål vedtaket gjelder, skal kunne håndheves av domstolene. 77 I Bordtennis -saken ble dette synspunkt fremholdt. Laksevåg Bordtennisklubb anla søksmål mot Norges Bordtennisforbund for å få slått fast at de nye regler om gjennomføring av sluttspill i bordtennis var ugyldige. Saken ble avvist da tvisten gjaldt fastsettelse av typiske spilleregler. Høyesterett uttalte blant annet at dette er forhold som naturlig bør avgjøres innen idrettens organer, og hvor det ut fra rettssikkerhetsperspektiv er lite behov for domstolsprøving Rene interessetvister Interessetvister er tvister som ikke er av rettslig art, men hvor uenigheten har karakter av normativ art som er basert på et annet grunnlag enn rettsregler. 78 Det vil si konflikter som man ofte opplever er minst like viktig som de rettslige, men som regel faller utenfor domstolenes arbeidsområder. 79 Det kan være spørsmål om man for eksempel bør sette et forbud mot die Skoghøy (2014) s. 407 og se for eksempel Rt.1979 s.468. Skoghøy (2014) s Skoghøy (2014) s Backer (2015) s Hov (2010) s

21 selbiler til å kjøre i sentrum av Oslo en viss tid på døgnet. Videre kan eksempelvis en tvist mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om lønn for fremtidig arbeid vil, forutsatt at løsningen ikke beror på tolkning av tariffavtale eller annet rettsgrunnlag, være en interessetvist og ikke en tvist om et rettskrav. 80 Andre eksempler på interessetvister er tvister om verdivalg eller politiske uenigheter. 81 Begrunnelsen bak denne avgrensningen er for det første domstolenes virke. Domstolene har ikke like godt grunnlag for å løse slike politiske eller interesse- og verdipregede konflikter. Domstolene er godt egnet til å løse rettslige konflikter som er basert på rettsregler. For det andre kan man begrunne det i prosessøkonomiske hensyn, og effektivitetshensyn. Et eksempel fra rettspraksis er Monsen -avgjørelsen i Rt.2010 s.880. Vedkommende reiste sak mot staten med påstand om at endringsloven som ga to personer av samme kjønn adgang til å gifte seg ikke gjaldt for deres ekteskap. Høyesterett kom frem til at en dom i favør av saksøker ikke ville ha noen rettsvirkninger for dem og saken måtte derfor avvises, da kravet til rettslig interesse ikke var oppfylt. Dette søksmålet gjaldt verdivalg, som ikke reguleres av rettsregler. Et annet eksempel som illustrer hva som regnes som en interessetvist, er den klassiske Professorlønn -avgjørelsen i Rt.1998 s.607. Høyesterett kom frem til at det her var tale om en interessetvist og ikke en rettstvist, som måtte løses ved forhandlinger og dermed ikke egnet seg for domstolsbehandling. Både Monsen og Professorlønn er kontroversielle avgjørelser som har skapt en del uenighet i juridisk teori. Derfor vil jeg komme tilbake til de til under punkt 3.6 rettens prøving av pretensjoner, og drøftelsen av tvilsomme grenseganger i punkt 4.2. Elverk-dommen i Rt s illustrerer også grensegangen mellom hva som faller under betegnelsen interessetvister og hva som faller under rettstvister. Her ble imidlertid utfallet annet, enn i Professorlønn og Monsen, da Høyesterett fremmet søksmålet og frifant saksøkte. Denne dommen vil jeg komme tilbake til under punkt Interessen må være beskyttet Videre er det som nevnt tidligere under punkt 3.1 antatt at kravet i tillegg må være beskyttet av de regler som kravet er basert på. Skoghøy mener at den interesse som saksøker håndhever NOU 2001:32 A s NOU 2001:32 A s og Vangsnes (2015) s

22 gjennom søksmålet må være beskyttet av de regler som kravet er basert på. 82 Denne teorien har støtte i rettspraksis. 83 Det er ikke ofte denne begrensningen kommer opp i praksis, men det var tilfellet i Rt s.908 Bruksendrings-avgjørelsen. Her anla næringsdrivende søksmål mot staten og et aksjeselskap med påstand om at aksjeselskapet med urette fikk endret bruksretten til en (bygning) fra industrivirksomhet til varehandel. Høyesterett uttalte at saksøkerne tok sikte på å få vernet sin mer indirekte i at offentligrettslige regler ble etterlevet. Om saksøkerne hadde rettslige interesse, måtte bero på en nærmere tolkning av gjeldende beskyttelses- eller reguleringslov. Den loven som saksøkerne baserte sitt krav på var etableringsloven og den tok sikte på ivareta offentlige interesser, og ikke å verne næringsdrivendes konkurransemessige interesse i at nyetablering ikke fant sted. Konklusjonen ble dermed at etableringsloven ikke beskyttet saksøkernes interesse som de prøvde å håndhevde gjennom søksmålet. I Abort-saken i Rt s kom Høyesterett frem til et lignende resultat, hvor tilfellet var at en mann krevde en midlertidig forføyning for at tillatt abort ikke skulle gjennomføres for den kvinnen han skulle få barn med. Høyesterett avviste saken og begrunnet det med at det måtte være helt i strid med intensjonene til abortloven om man skulle gitt midlertidig forføyning. Man forstår loven slik at den utelukker søksmål fra den mann kvinnen er gravid med. Den rett en far her til fosteret, er dermed ikke beskyttet av abortloven. 84 En avgjørelse av nyere tid er inntatt i Rt s.534 den såkalte victim -saken. Her anla en mann en sak mot staten med påstand om at EMK art. 6 var krenket ved behandlingen av skatteligningen for et aksjeselskap som han direkte og indirekte eide alle aksjene i. Ankeutvalget uttalte at for å kunne fremme et søksmål til realitetsbehandling må det foreligge visse vilkår. Det må blant annet være tale om et rettskrav og rettslig interesse, og den interesse som saksøker har i utfallet, må være beskyttet av de materielle regler som han påberoper som grunnlag for kravet. Resultatet ble at søksmålet ble avvist på grunn av manglende rettslig interesse, men det var en uenighet om begrunnelsen (dissens 2-1). Flertallet mente at hvorvidt EMK beskytter saksøkers interesser som han påberoper seg, er noe retten må ta stilling i avvisningsomgangen. Altså de så på det som et krav eller en begrensning før en sak oppfyller betingelsene for å kunne tillattes fremmet (prosessuell skranke) Skoghøy (2014) s Se eksempelvis Rt.1982 s.908 (bruksendrings-avgjørelsen), 1986 s.1173 (abort-saken), 2005 s.534 (victimsaken) og 2010 s.987. Skoghøy (2014) s

23 Mindretallet var derimot av den oppfatning at den interesse som vedkommende søker håndhevd, er beskyttet av de regler som kravet er basert på, hører under realiteten (materialitetsomgangen). Altså at dette er et spørsmål som må fremmes til realitetsbehandling og løses der. Dermed ble utfallet at saksøker ikke var en victim etter EMKs forstand og at konvensjonen dermed ikke beskyttet hans interesse. Videre ble det også slått fast at dette skal prøves i avvisningsomgangen i samsvar med flertallets syn. Dette synspunktet ble også videreført i Rt s.897, hvor Høyesterett kom frem at et erstatningskrav kunne tillattes fremmet til realitetsbehandling. Begrunnelsen for resultatet var at hvis saksøker pretenderer (hevder, anfører) at han har krav på erstatning og den interesse som blir håndhevd gjennom søksmålet, er beskyttet av de regler som kravet er basert på, må erstatningskravet fremmes til realitetsbehandling. 85 På bakgrunn av disse avgjørelsene ser man at Høyesterett har opprettholdt en entydig praksis på området, de få gangene dette har vært oppe for domstolene. Dissensen i avgjørelsene taler for at det er ulikt syn hos domstolene, og viser at domstolene senere kan fravike den nåværende praksisen. Dessuten har de fire ovennevnte kjennelsene blitt avgjort av Høyesteretts ankeutvalg (kjæremål). Det taler for at dersom denne problemstillingen kommer opp for Høyesterett i avdeling vil de antakeligvis stå noe friere til hva ankeutvalget tidligere har uttalt, og muligens fravike tidligere praksis. 3.3 Plikt, kompetanse og rettslige karakteristikker Innledning Utgangspunktet er at man skal gå til søksmål om rettsvirkningene, som for eksempel erstatning, prisavslag eller rett til å heve en kontrakt. 86 Rettsvirkningen er med andre ord det som er målet i et søksmål og dette vil typisk være plikt- og kompetanseforhold. 87 Rettslige karakteristikker kan imidlertid sees på som et unntak fra dette utgangspunktet, da karakteristikker som at noe er ulovlig, noen er uberettiget osv. normalt ikke utgjør rettsvirkninger Plikt- og kompetanseforhold Skoghøy (2014) s NOU 2001:32, Bind A s. 187, Skoghøy (2014) s. 389 og Vangsnes (2015) s. 57. Mæland (2009) s

24 Uttrykket rettskrav i lovens forstand omfatter såkalte pliktforhold. Det vil si at noen på grunnlag av gjeldende rettsregler har plikt til å gjøre, tåle eller unnlate noe. 88 Hvis det foreligger en plikt for noen innebærer dette at det vil foreligge en tilsvarende rett (krav) for andre. Men det er en forutsetning om at kravene til aktuell søksmålsinteresse i annet ledd er oppfylt. 89 Søksmålsbetingelsen rettskrav omfatter i tillegg kompetanseforhold. Det vil si om en part har kompetanse eller myndighet til å gjøre noe eller til å unnlate noe. 90 Under tvistemålsloven var det tvilsomt om hvorvidt det var adgang til å avsi dom for kompetansespørsmål. 91 Reinbeitedommen inntatt i Rt s.860 var et klart prejudikat for at kompetanseforhold kunne være søksmålsgjenstand etter tvistemålsloven 54. Her ble saken tillatt fremmet selv om søksmålsgjenstanden gjaldt spørsmål om kompetansen til staten ved Landbruksdepartementet. Det var et liknende tilfelle i Draktreklame-kjennelsen i Rt s.300. Her ble også saken tillatt fremmet selv om det ikke forelå noe formelt vedtak fra forvaltningsorganet. Videre kommer det frem av tvistelovens forarbeider at det skal være adgang til å gå til sak om kompetansespørsmål. 92 Nå vil et slikt søksmål etter tvisteloven i seg selv oppfylle kravene til tvistegjenstand etter første ledd. Det vil dermed bero på kravene til søksmålssituasjonen etter annet ledd, om slike søksmål skal tillates fremmet. 93 Det kan avsies dom for enkeltstående pliktforhold, for eksempel rett til å hogge ved eller plikt til å holde en vei åpen. 94 Videre kan det også avsies dom for enkeltstående spørsmål om kompetanseforhold, selv om det tidligere har vært tvil om dette. 95 I tillegg til at man kan kreve dom for enkeltstående spørsmål om krav og plikter (pliktforhold), og også om kompetanse (kompetanseforhold), må begrepet rettskrav omfatte det man kan kalle sammensatte rettigheter. 96 Eksempler på typiske sammensatte rettigheter er spørsmål om panterett, eiendomsrett, opphavsrett til et åndsverk, om et vedtak er gyldig osv Skoghøy (2014) s Ot.prp.nr. 51 ( ) s Skoghøy (2014) s. 368 og Mæland (2009) s. 75. Skoghøy (2014) s. 369 og Hov (2010) s Ot.prp.nr. 51 ( ) s. 364 og NOU 2001:32, Bind A s.194. Ot.prp.nr. 51 ( ) s Skoghøy (2014) s. 368 og Hov (2010) s Ot.prp.nr. 51 s. 364 og Hov (2010) s Hov (2010) s Skoghøy (2014) s. 368 og Hov (2010) s