Kulturarv og verdiskaping i et kyst/innlandsperspektiv Karoline Daugstad Norsk senter for bygdeforskning Oppstartkonferanse Miljø 2015 18-19. november 2008
Om prosjektet Samarbeid mellom Bygdeforskning (Karoline Daugstad) NIKU (Birgitte Skar og Knut Fageraas) Skog og Landskap (Wenche Dramstad) Prosjektperiode 2008-2011 Internasjonale samarbeidspartnere: University of Innsbruck, Østerrike UHI Millenium Institute, Skottland Macaulay Land Use Research Institute, Skottland Referansegruppe
Utgangspunktet Fokus på kulturarv (både materiell og immateriell og fra objekt til landskap) som ressurs for verdiskaping Den norske kulturarven har ideologiske føringer fra 1800-tallet som spøker i kulissene: innland og jordbruk mer enn kyst og en videre næringshistorie Gir gammel ideologi føringer når nye verdier, i hovedsak økonomiske, skal skapes?
Problemstillinger Når kulturarv gjøres til gjenstand for verdiskaping, hvilke oppfatninger har lokale aktører av ulike kulturarvverdier eller kvaliteter? Hvilke type kulturarv aktiviseres som en økonomisk ressurs og hvilken effekt gir status utvalgt på den samme kulturarven og oppfatninger av denne? Når kulturarv er valgt for verdiskaping, hvordan er sammenhengen mellom det som spesifikt er i fokus og landskapets karakter eller endringer i arealbruk det vil si spiller landskapskarakter og landskapsendring en rolle for det som velges og omvendt? Hvilke offentlige og private virkemidler aktiviseres i utvalgsprosessene og hvordan påvirker virkemidlene kulturarven? I hvilken grad er ulike virkemidler koordinert? Hvordan kan økt kunnskap om ulike aktørers praksiser og oppfatninger i de studerte verdiskapingsprosessene og økt kunnskap om både kjente og mer skjulte utvalgsmekanismer, gi innspill til planlegging og forvaltning for tema kulturarv og verdiskaping mer generelt?
Studieområde Valdres I kjerneområdet for kulturarven (her finnes nasjonalromantikkens malerier og den stolte fjellbonden ) Interessante verdiskapingssatsinger hvor kulturarv (fra objekt til landskap, materiell og immateriell) betraktes som en sentral ressurs eksempelvis Valdres natur- og kulturpark VSP kultuminner I utgangspunktet en region hvor kultur er mer enn jordbruk, men hvor jordbrukskulturen er mer framtredende enn annen kultur
Studieområde Vega UNESCO World Heritage (første kulturlandskapsområde i Norge på lista) i 2004 en seleksjonsprosess i internasjonal sammenheng Vegaøyan Verdensarv - og fastlandet Utenfor 1800-tallets kulturarvideologi men med internasjonalt fokus Ressursbrukshistorier hav land VSP kulturminner
Arbeidspakker 1) Lage en oversikt over de ulike økonomiske ressursbrukshistoriene i studieområdene og hvordan disse historiene er fysisk manifestert i landskapet (NIKU hovedansvar, litteraturstudie) 2) Undersøke fysisk status og endring for den kulturarven som er gitt spesiell oppmerksomhet i studieområdene og kartlegge bruk av virkemidler og andre offentlige (og private) ressurser (NIKU hovedansvar, kilder: databaser, statistikk, arkiver etc) 3) Kartlegge status og endring på landskapsnivå i studieområdene fra 1960-tallet og til i dag (Skog og landskap hovedansvar, kilder: bilde- og kartmateriale, ulike register og databaser) 4) Analysere ulike aktørers forståelser, oppfatninger og resonnementer i tilknytning til den utvalgte kulturarven (Bf og NIKU hovedansvar, dokumentstudier og intervjuundersøkelse) 5) Med arbeidspakke 1-4 som grunnlag, gi innspill til planlegging og forvaltning på tema kulturarv - verdiskaping her er referansegruppa (evt i utvidet format) spesielt viktig (Bf hovedansvar, bygger på øvrig prosjektmateriale samt workshops)
Anvendt forskning pluss litt til.. Det direkte anvendte: Innspill på tema kulturarv verdiskaping; overføringsverdi fra studieområdenivå Teoretisk forankring: Forvaltningsystemers verdigrunnlag og logikk (subsidiaritet, governance etc) Analyse av ulike former for kapital, og sosiale felt (Bourdieu) Iscenesettelse av kulturarv (front-stage og backstage) For landskapsanalysen: dynamikken mellom ulike drivkrefter (fra lokalt til internasjonalt nivå) og landskapsendring
Status arbeidspakke 1: Studiområdenes ressurshistorier og hvordan de er fysisk manifestert i landskapet Likheter mellom studieområdene: - Lang tradisjon innen primærnæring, viktig også i dag (jordbruk viktig begge steder) - Et ressursperspektiv på kulturarven vern gjennom bruk som kobles til et utviklingsønske (opprettholde en livsform og en bosetting) - Marginaliseringsprosesser - En tydelig kobling mellom selvforståelse og identitet og den materielle og immaterielle kulturarven Ulikheter mellom studieområdene: - Valdres i hjertet av nasjonalromantikken, bestandighet, bofasthet - Vega ikke påaktet nasjonalt før i den senere tid, flyktighet og foranderlighet
Status arbeidspakke 2 og 3 Undersøke fysisk status og endring for den kulturarven som er gitt spesiell oppmerksomhet i studieområdene og kartlegge bruk av virkemidler og andre offentlige (og private) ressurser: - Kontrollregistreringer fornminner og SEFRAK - SMIL-midler (og RMP) - Kulturminnefondet - VSP Kulturminner - Innovasjon Norge o.a. Kartlegge status og endring på landskapsnivå i studieområdene fra 1960-tallet og til i dag : - Oversikt/sammenstilling eksisterende kart-/fotomateriale, arealstatistikk - Tidsbilder kartfestet ca 1965, 1985, dagens situasjon