NR. 4:2008 HØYREMAGASINET MULIGHETER BLÅ HVERDAG I NITTEDAL SIDE 16-18 INTEGRASJON SIDE 21 FINNES DET PRIVATE ROM? TEMA SIDE 6-12

NR. 4:2008 HØYREMAGASINET MULIGHETER BLÅ HVERDAG I NITTEDAL SIDE 16-18 INTEGRASJON SIDE 21 FINNES DET PRIVATE ROM? TEMA SIDE 6-12

HØYRE MENER:. PERSONVERN Høyre mener det må stilles strenge krav til personvern ved opprettelse av ulike registre, særlig gjelder dette helseopplysninger og opplysninger om barn. Vi har fremsatt flere konkrete forslag for å styrke personvernet i slike registre. Høyres stortingsgruppe hadde blant annet et hardkjør mot Regjeringen i en spørretime i Stortinget for å sikre at de også er opptatt av problemstillingene.. PERSONLIG INFORMASJON KNYTTET TIL BARN Høyre mener det bør kreves samtykke fra foreldre/foresatte ved all innhenting og registrering av personlig informasjon knyttet til barn.. SAMTYKKE Høyre mener informert samtykke skal ligge til grunn ved innhenting og registrering av informasjon om personlige forhold, også når materialet brukes til forskning.. STRENGE KRAV FOR Å SIKRE PERSONSENSITIV INFORMASJON Høyre mener at det må være strenge krav til å sikre at personsensitiv informasjon beskyttes så godt som overhodet mulig, slik at uvedkommende ikke har tilgang til dette.. DATALAGRING OG FORVALTNING Høyre mener det må en kraftig opprydning i og innskjerping av rutiner knyttet til datalagring og forvaltning.. OVERVÅKING Høyre mener overvåking av dine bevegelser i det offentlige rom og lagring av denne informasjon er i ferd med å svekke den personlige frihet og retten til anonymitet. 2 / MULIGHETER 4-08 / Høyremagasinet p

M INNHOLD: Høyremagasinet MULIGHETER NR. 4:2008 5 6HAR VI LENGER NOE PRIVAT ROM HVOR INGEN KAN SE INN? Tenker vi godt nok igjennom hvor mange ganger vi blir overvåket i løpet av en dag? Dette er noen av problemstillingene vi tar opp i temaet i dette nummeret. 13 UNG 70 ÅRING Inge Lønning har fylt 70 år og har fått sitt eget festskrift. Henrik Syse gir sin anmeldelse. Ung og helt fersk i ordførerrollen. Mette Tønder gikk fra rådgiverstilling i Høyres stortingsgruppe og rett på jobben som ny ordfører i Nittedal. 16EN BLÅ HVERDAG SKOLEN HAR ETT VIKTIG OPPDRAG: kunnskapsoppdraget. Skolen skal gi alle barn og unge samme muligheter til å utvikle sine evner og talenter. Barn kommer til skolen med ulike forutsetninger, og likeverd forutsetter at hver enkelt elev møtes på sine egne premisser. Her svikter skolen i dag, skriver Ine Marie Eriksen Søreide i sin kronikk. 4 19 HVA SKJER PÅ STORTINGET? Hva har skjedd på Stortinget siden sist? LEDER Personvernspørsmål har alltid stått sentralt i Høyre, skriver generalsekretær Trond Hole i sin leder. HØYRE Noen går på skole i Høyre for å bli fremtidens ledere. 20LEDERSKOLE I LES MER OM TEMAET SIDE 6-12 24 SISTESIDEN 22NY STUDENTLEDER Høyremagasinet / MULIGHETER 4-08 / 3

KOLOFON: NR. 4:2008 Høyremagasinet Muligheter ISSN 1504-6494 «M, Høyremagasinet Muligheter er et registrert varemerke og kommer ut til Høyres betalende medlemmer ti ganger i året. Redaktør: Astrid Arnslett Ansvarlig redaktør: Trond R. Hole Redaksjonen: Mudassar Kapur Thomas Berg Olsen Christian Angell Hans Kristian Hogsnes Bidragsytere Høyres stortingsgruppe: Lars Øy Birgitte J. Lisland Bidragsytere dette nummeret: Frøy Lode Wiig har skrevet temareportasjen om det private rom. Hun har mastergrad i internasjonal politikk og har tidligere jobbet som kommunikasjonsrådgiver i Geelmuyden.Kiese. Hans Petter Hval er frilansjournalist og har skrevet saken om Mette Tønder. Han bor og studerer i Oslo, og er opprinnelig fra et småbruk på Østre Toten i Oppland. I tillegg til idrettsfag ved videregående skole har han både befalsutdanning fra Hæren og studier innenfor journalistikk. Tomas Moss har tatt bildene til temareportasjen, samt forsiden. Han har tidligere jobbet som pressefotograf og driver i dag sitt eget firma, ICU fotografiske tjenester. Tips oss: E-post: muligheter@hoyre.no SMS/MMS: muligheter <din melding> til 2012 (1 krone per melding) Vil du annonsere i Muligheter? Kontakt Kari Kronberg E-post: kari.kronberg@hoyre.no Vil du abonnere på Muligheter? Nå kan du få Muligheter i postkassen, selv om du ikke er medlem. Ti utgaver koster 100 kroner for privatpersoner og 1000 for bedrifter. Bestill per e-post: muligheter@ hoyre.no Adresse: Muligheter Høyres Hovedorganisasjon Postboks 1536 Vika 0117 Oslo Opplag: 29 500 Illustrasjonsfoto, forside: Tomas Moss Design: Gazette Trykk: GRØSET. Dette magasinet er produsert etter miljøkravene til ISO14001, EMAS, Grønt Punkt og Svanemerket. I tillegg er det CO2-nøytralt produsert. LEDER «HVIS DU IKKE HAR GJORT NOE GALT, ER DET IKKE NOE Å BEKYMRE SEG FOR?» Har du hørt denne uttalelsen før? Du finner alltid dem som mener at et videokamera, et offentlig register eller en annen form for overvåking er «greit nok». Vi lever da tross alt i et demokrati. Og vi har en fri presse. Hos oss eksisterer da ingen grunn til å tro at opplysninger vil bli misbrukt? Eller gjør det? Personvernspørsmål har alltid stått sentralt i Høyre. Personvernet er nært knyttet til Høyres engasjement for den sterke, men saklig begrensede statsmakt, og vårt engasjement for individets frihet, for «politikkens grenser» og for enkeltmenneskets og den enkelte families råderett og valgfrihet. Det henger også nært sammen med vår forståelse for at noe er privat, og at noe er offentlig, og at dette skillet er viktig å respektere. Samtidig er det ingen grunn til å legge skjul på at Høyre, som andre partier, på mer enn ett landsmøte har fått merke at personvernhensyn kan komme i konflikt med for eksempel kriminalitetsbekjempelse, og at dette er et konfliktområde som kan utløse store debatter. Høyre har hatt slike debatter om både telefonavlytting og romavlytting, for å nevne bare to eksempler. Det fulldigitaliserte samfunn skaper mange og nye utfordringer for personvernet. Først en personlig opplevelse: Etter å ha mosjonert gjennom Birkebeineren for et par uker siden gikk det ikke mer enn noen sekunder etter målpassering før en slem kollega gratulerte meg med gjennomføring, og samtidig frydefullt konstaterte at min sluttid ville gitt en niendeplass i alders- «klassen 65 69 år, for kvinner Velgerne skal vite at Høyre aldri vil falle ned på en skuldertrekk-holdning når personvernet trues. FOTO: CF-WESENBERG Slik sjikane kan man selvsagt tåle. Det er jo frivillig å melde seg på turrenn Men hvor frivillig er det å kjøre gjennom bomringer, ikke få anledning til å betale kontant og i stedet bli avfotografert? På Høyres landsmøte skal vårt prinsipprogram fornyes. Det gir igjen partiet vårt en anledning til å fokusere på de viktige problemstillingene knyttet til personvern. Velgerne skal vite at Høyre aldri vil falle ned på en skuldertrekk-holdning når personvernet trues. I den praktiske politikk vil kompromisser måtte gjøres. Men de kompromissene skal være fundert på en informert debatt om nødvendighet, legitimitet og alvorlighet. I Høyre kimser man ikke av personvernet! Trond R. Hole GENERALSEKRETÆR 4 / MULIGHETER / 4-08 / Høyremagasinet

KRONIKK KAMPEN OM KUNNSKAPSSKOLEN ILLUSTRASJON: ELISABETH MOSENG FOTO: ANNE LIV EKVOLL, NRK INE MARIE ERIKSEN SØREIDE Leder av Kirke-, utdanningsog forskningskomiteen på Stortinget. Det må være lov å velge tradisjonelt og politisk ukorrekt. Skolen har ett viktig oppdrag: kunnskapsoppdraget. Skolen skal gi alle barn og unge samme muligheter til å utvikle sine evner og talenter. Barn kommer til skolen med ulike forutsetninger, og likeverd forutsetter at hver enkelt elev møtes på sine egne premisser. Her svikter skolen i dag. Både nasjonale og internasjonale undersøkelser viser at den norske skolen ikke bare viderefører, men i tillegg forsterker og utdyper forskjeller mellom elevene som følge av ulik sosial bakgrunn. Det er ikke noe land i hele OECD-området hvor elevenes økonomiske, sosiale og kulturelle bakgrunn har så stor betydning for skoleprestasjonene som i Norge. Betydningen av foreldrenes utdanningsbakgrunn har økt i Norge siden 1992. Viktigheten av et velfungerende utdanningssystem har blitt forsterket de siste årene. Det økte behovet for både grunnleggende og spesialiserte ferdigheter i arbeids- og samfunnslivet har i de fleste land medført at skolepolitikk har kommet svært høyt på den politiske dagsordenen. Vår fremtidige velferd avgjøres av vår evne til å omsette kunnskap og teknologi til produktiv virksomhet. Arbeiderpartiets skolepolitiske arkitekter hadde lenge fordelen av at de ikke ble konfrontert med noen skolepolitisk virkelighet i empirisk forstand. Det fantes nemlig tidligere ingen systematisk kunnskap om tilstanden i norsk skole over tid, bare enkeltstående undersøkelser. Derfor kunne partiet lenge proklamere at Norge hadde verdens beste skole uten at noen hadde noe sammenligningsgrunnlag. I budsjettdebatten i 1998 slo Aps Grete Knudsen til og med bramfritt fast at på tross av internasjonale undersøkelser som viste det motsatte, holdt norsk skole «en høy standard, og den lykkes langt på vei i å gi grunnleggende ferdigheter». Derfor var det helt andre ting enn kunnskap som nå var viktig for venstresiden og Grete Knudsen: «De unge får en nokså dårlig start om de bare får med seg de tradisjonelle kunnskapene. De er hjelpeløse i samfunn og arbeidsliv dersom de ikke har skaffet seg et minimum av evne til å samarbeide. De er nokså fattige dersom de ikke gjennom skolen har fått oppøvd evnen til solidaritet.» Det var frem til årtusenskiftet ingen tradisjon for å spørre etter resultater og indikatorer på kvalitet langt mindre gjøre noe med den informasjonen som tross alt kom. 4. desember 2001 ble et veiskille i norsk skolepolitikk. PISA-undersøkelsen, som da ble fremlagt, viste at til tross for den høyeste ressursinnsatsen, leverte norsk skole kun middelmådige resultater sammenlignet med andre land. Andre undersøkelser trakk i samme retning. De eneste områdene hvor norske elever hevdet seg i toppen internasjonalt, var trivsel, egen selvtillit og uro i timene. Spesielt urovekkende var det at det fantes store og systematiske forskjeller mellom elevene, og at Norge hadde en foruroligende stor andel elever med svært svake prestasjoner. Da Høyre inntok regjeringskontorene, foretok vi oss tre viktige ting: Vi innhentet kunnskap om skolen, vi gjennomførte flere strakstiltak, som å innføre lese- og skriveopplæring i 1. klasse, og vi utformet og fi kk vedtatt reformen Kunnskapsløftet. Den blir gradvis innført fra høsten 2006. Svakhetene som ble avdekket gjennom kartleggingen og åpenheten, var så betydelige at det var nødvendig med en reform som brøt med den skolepolitikken Arbeiderpartiet hadde ført i tiårene før årtusenskiftet. Med Kunnskapsløftet skal elevene lære å lese og skrive fra 1. klasse, det blir innført klare læringsmål, systematisk kvalitetsvurdering og økte krav til lærernes kompetanse. Den blå tråden i reformen er større satsing på grunnleggende ferdigheter. Men Kunnskapsløftet er selvsagt ikke noen endestasjon, og det vil hele tiden være behov for justeringer og tiltak som kan forsterke reformens grunntanker. Her fremstår dagens regjering som tafatt og handlingslammet. Høyre forsøker stadig å hjelpe Regjeringen med å omskape fagre ord til praktisk handling gjennom å fremme flere konkrete forslag. Som eksempler kan nevnes systematisk etter- og videreutdanning for lærere, skjerpede opptakskrav til allmennlærerutdanningen, økt lærerrekruttering, styrket skoleledelse, gjeninnføring av et obligatorisk 2. fremmedspråk, tiltakspakke mot frafall i videregående opplæring og kartlegging av omfanget av bråk og uro. Regjeringspartienes respons er som oftest at det er viktige og positive forslag, men de gjør ingenting med dem. Det er helt tydelig at kampen om kunnskapsskolen ikke er vunnet en gang for alle den må vinnes hver dag. Høyremagasinet / MULIGHETER 4-08 / 5

TEMA: DET PRIVATE ROM / TEKST: Frøy Lode Wiig / FOTO: Thomas Moss ALDRI MER FRED Har vi tapt kampen når det gjelder det private rom? Har vi skapt et samfunn hvor man ikke lengre kan gå en dag uten å bli registrert? Hva skjer med denne debatten framover? Er det for sent å snu? 6 / MULIGHETER 4-08 / Høyremagasinet

Å FÅ? Høyremagasinet / MULIGHETER 4-08 / 7

TEMA: DET PRIVATE ROM / TEKST: Frøy Lode Wiig / FOTO: Thomas Moss TAGE STARTER DAGEN med å fylle bensin, og blir registrert idet han betaler med kort.! FAKTA PERSONVERN PERSONVERNKOMMISJONEN BLE opprettet av Regjeringen den 25. mai 2007. Kommisjonen ledes av Kjellbjørg Lunde, og blant medlemmene er Oslo Høyres partileder Michael Tetzschner. PERSONVERNKOMMISJONENS MANDAT er å gi en oversikt over status for personvernet i Norge. Kommisjonen skal kartlegge og vurdere virkemidlene som i dag eksisterer for å ta vare på personvernet og fremme forslag til nye prinsipper og virkemidler. 8 / MULIGHETER 4-08 / Høyremagasinet

FOR Å KOMME SEG PÅ JOBB fra Østfold må man igjennom registrering i bomstasjoner mer enn én gang. TAGE PETTERSEN kommer på jobb og må registrere seg inn i bygget. DET OFFENTLIGE PRIVATLIVET Ved hjelp av et par kyndige tastetrykk kan de få greie på hvor du bor, hva du tjener, hvem du ringer, hvilke filmer du liker, nettsider du besøker, bøker du leser. Hvem er de? Det er vanskelig å vite, men de kan være offentlige myndigheter, politiet, private bedrifter eller naboen. Ny teknologi går på personvernet løs. Høyre vil ha en overordnet diskusjon om hvem som skal oppbevare og hvem som skal ha tilgang på informasjon om enkeltmennesker. I et rødt hus i Moss bor Tage Pettersen, gruppeleder i Moss Høyre, sammen med sin kone og sønn. Denne solfylte marsmorgenen gjør Pettersen seg klar til en ny arbeidsdag som sjef for Tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO). I dag skal han kjøre bil til jobben, som ligger i Oslo, og da trengs bensin. Gruppelederen kjører inn på nærmeste bensinstasjon, betaler med kort og begynner å tanke. Kredittkortselskapet registrerer hva han handler og hvor mye, mens stasjonens overvåkingskamera følger med. Hvis informasjon er makt, er dette gode tider for maktglade. Aldri har det vært enklere å få tilgang på informasjon om enkeltmenneskers preferanser, legning, helse, livssyn, skattebidrag. Hver dag etterlater vi elektroniske spor som kan gjøre det lettere for politiet å fakke forbrytere, skattemyndighetene å ta skattesnytere, helsevesenet å redde liv, bedrifter å drive markedsføring. Men sporene gjør oss også mer sårbare. Datasikkerhetsfirmaet Symantec fastslår i sine siste trusselrapporter at hackere nå i høyere grad er drevet av profitt, og at det eksisterer en undergrunnsøkonomi hvor personlig informasjon omsettes. En raskt voksende næring er konsulentselskaper som leverer mapper om enkeltpersoner. Slike mapper kan være bakgrunnssjekker av jobbsøkere og ansatte, eller de kan være råmateriale til såkalte drittpakker. Jeg skulle helt sikkert vært mer bevisst på hva som registreres og overvåkes. Jeg tenker meg ikke om mange ganger før jeg bestiller varer over nettet, jeg har sjelden mer enn 100 kroner i kontanter i lommeboken, og jeg kjører gjennom AutoPASS for å spare tid, forteller Tage Pettersen. Høyremagasinet / MULIGHETER 4-08 / 9

TEMA: VALG DET PRIVATE 2009 ROM / TEKST: Frøy Lode Wiig / FOTO: Thomas Moss FLERE OG FLERE STEDEr registrerer deg når du passerer. I FULL GANG PÅ JOBB, og med å legge igjen spor etter seg på nettet. Likevel er nok Pettersen mer bevisst enn de fleste. Han gir aldri fra seg kredittkortet i utlandet, og når han skal ta ut penger i minibank, sjekker han alltid at minibanken ikke er blitt tuklet med. Teknologisk press Grensen mellom hva som er offentlig og hva som er privat informasjon, er i ferd med å viskes ut. Personvernet har dårlige kår i en elektronisk hverdag. Dagens lovverk er tilpasset gårsdagens teknologi. Nå har teknologien sprunget fra oss, mener Bent Høie, stortingsrepresentant fra Rogaland og medlem av kommunal- og forvaltningskomiteen. Både Høie og Pettersen mener ny teknologi gjør at vi må tenke nytt rundt personvern. Vi må videreutvikle personverns diskusjonen fra bare et spørsmål om det er lov eller ikke lov til å overvåke og registrere, til også et spørsmål om tilgang på og deling av informasjon, mener Høie. Pettersen understreker at samfunnsutviklingen ikke kan reverseres. Så lenge hverdagen blir enklere, tror jeg folk flest tenker lite over hvilke konsekvenser den nye teknologien har for hva slags informasjon som registreres og lagres, sier han. «Dagens lovverk er tilpasset gårsdagens teknologi. Nå har teknologien sprunget fra oss.» Dårlig stell Ifølge The Privacy and Human Rights Report 2007 har Norge dårligere personvern enn land som Brasil, Latvia, Tsjekkia, Polen og Estland. Best står det til med personvernet i Romania, Ungarn og Slovenia. Rapporten mener Norge har «systematisk mangel på sikring av personvernet». Blant de kritiske punktene er at personvernet ikke er grunnlovsfestet i Norge. Det pekes på dårlig sikring av sensitive personopplysninger i registeret til det nye NAV. Innføring av fi ngeravtrykk i pass og krav om registrering av alle mobiltelefoner er to andre forhold som trekker ned i vurderingen. Et kjapt blikk i avisene gir flere eksempler som bekrefter at det er grunn til bekymring. Tidligere i år gjennomførte Datatilsynet tilsynskontroll ved utesteder i Oslo, Stavanger og Trondheim. Kontrollen avdekket kameraer som overvåker all bevegelse både i og utenfor restaurantlokaler, og folk som sitter med spaker på bakrommet og styrer kameraet etter utvalgte gjester. Flere av stedene hadde ikke varslet om overvåkingen eller søkt om tillatelse. Et annet eksempel, like før jul kunne Aftenposten rapportere om utbredt slurv med sensitive data i kommunene. Et søk på Google gjorde det ifølge avisen mulig å finne navnene til rundt 20 sosialklienter i Ålesund kommune. Til tross for at personvernet i Norge trues av nedleggelse, engasjerer det ikke til fakkeltog eller mediedebatt. Nordmenn har stor tillit til ulike offentlige etater som politi, trygde- og helsevesen, og vi bekymrer oss lite over at de får tilgang til informasjon. Men det er ikke anonyme roboter som arbeider i det offentlige, det er våre naboer, venner og kjente, påpeker Høie. For eksempel, hvis du har en nabo som arbeider i NAV, kan det hende han får tilgang til din medisinske journal. Eller tanten din kan plutselig få greie på alt du gjør på nettet, fordi hun arbeider i fi rmaet hvor du har kjøpt internettforbindelsen. Da kan vi raskt komme opp i en situasjon hvor man undres: Var det dette vi sa ja til? sier Høie. Det kan være vanskelig å skjønne personvernets verdi før opplysninger havner i feil hender eller blir misbrukt. Personvernet handler om å skjerme enkeltindividet og begrenser statens mulighet til å gripe inn i den enkeltes liv, forklarer Høie. Den enkelte skal ha rett til å eie informasjonen om seg selv. For demokratiet Både Høie og lederen av Personvernkommisjonen, Kjellbjørg Lunde, understreker at personvernet er en forutsetning for et velfungerende demokrati. Personvern handler om en grunnleggende kontrakt mellom enkeltmennesket og offentlig og privat myndighet. Ulikheten i makt og maktmidler skal kompenseres ved at individet har en beskyttelse som markerer skillet mellom hva som er privat og hva som må være offentlig. Hvis hver bevegelse overvåkes og registreres, kan dette gå utover den enkeltes frihetsfølelse og vilje til å engasjere seg, mener Høie. 10 / MULIGHETER 4-08 / Høyremagasinet

INNOM BUTIKKEN etter jobb legges det igjen nye elektroniske spor. IKKE ALLE har innhold, men debatten går om hvem som skal kunne få innsikt i opplysningene om hvor du beveger deg på veien. Samtidig er det i samfunnets interesse å vite mest mulig om befolkningen, både for å planlegge og for å bekjempe negative sider ved samfunnet. Men veien til helvete er brolagt med gode hensikter, advarer Høie. Det er her Høyres syn på personvern skiller seg fra de rødgrønne. Høie mener de rødgrønne oftere fi rer på krav til personvern hvis hensikten er god. Men avveining mellom personvern og andre gode formål er ikke enkel, heller ikke for partiet. I Høyre har vi tradisjon for å ha gode diskusjoner om hvordan ønsket om å bekjempe kriminalitet og terror og bevare rikets sikkerhet skal veies mot hensynet til personvernet. Jeg tror vi på landsmøtet vil lande på en fornuftig middelvei, sier Høie. Proporsjonalitet Moss gruppeleder Tage Pettersen har også erfart hvordan hensynet til personvern må veies opp mot andre mål. Min erfaring som lokalpolitiker er at vi må ha en mer pragmatisk holdning i en del spørsmål, sier Pettersen. Han forteller at det er blitt gjort hærverk for flere hundretusen kroner i måneden ved et par barneskoler i Moss. Bystyret vil derfor beslutte å installere overvåkingskamera som skrus på når aktivitetene ved skolene er slutt for kvelden. Da er det viktig å ha klare regler for hvor lenge opptakene skal oppbevares og hvem som har tilgang til opptakene, understreker gruppelederen. Hvor vanskelig interesseavveiningene er mellom personvern og andre gode formål, er tydelig på mange områder. Det reiser spørsmål om proporsjonalitet, når er hensikten god nok til å godta overvåking? For eksempel, allerede i dag blir store deler av biltrafi kken overvåket, og mange av disse dataene lagres enten i bilene eller i offentlige og private dataregistre. I dag kan ligningsmyndighetene få tilgang til data dersom de har mistanke om at en yrkesbil brukes i privat øyemed. Jeg er av den oppfatning at simpelt skattesnyteri ikke er alvorlig nok til å begrunne overvåking, sier Høie. EU-direktiv Spørsmålet om proporsjonalitet er blitt aktualisert de siste månedene gjennom debatten rundt EUs datalagringsdirektiv. Direktivet pålegger telefoni- og nettleverandører å lagre alle trafi kkdata for fasttelefoni, mobiltelefoni, IP-telefoni, e-post og internettbruk i minimum seks måneder. Behovet for å bekjempe terror og stadig mer alvorlig kriminalitet er hovedbegrunnelsen. Direktivet hylles av terrorbekjempere, men skjelles ut av personvernforkjempere. Samtlige personvernmyndigheter innenfor EØS-området påpeker at lagringsdirektivet kolliderer med Den europeiske menneskerettighetserklæringens artikkel 8 om retten til en respektert privat sfære. I Norge vil politiet pålegge operatørene å lagre alle data i minimum ett år, dobbelt så lenge som EUs minstekrav. Personvernet er nødt til å avveies i forhold til viktige samfunnsbehov «Hvem skal ha tilgang til informasjonen mens den er lagret? Hvilke kriterier skal ligge til grunn for tilgang? Hvordan overvåker vi at reglene blir fulgt?» som blant annet å bekjempe kriminalitet. Hvis viktige elektroniske spor blir slettet, blir etterforskningen enda vanskeligere eller umulig, sier leder i datakrimavdelingen i Kripos, Rune Fløisbonn, til Aftenposten. Han trekker frem både Baneheia-saken, Orderud-saken, NOKASsaken og «Lommemann»-saken som eksempler på saker der data lagret i mer enn seks måneder, har bidratt til oppklaring. Totalitært svermeri, mener Datatilsynets leder Georg Apenes. Hvordan EU-direktivet skal omsettes til norsk lov, blir først klart i løpet av våren. Høyre vil gå inn for at data ikke lagres lenger enn EUs minimumsperiode. For stortingsrepresentant Høie tvinger datalagringsdirektivet frem spørsmål han mener er helt sentrale i personverndebatten. Hvem skal ha tilgang til informasjonen mens den er lagret? Hvilke kriterier skal ligge til grunn for tilgang? Hvordan overvåker vi at reglene blir fulgt? spør Høie. Høyre forventer ingen entydige og endelige svar, men håper på en bredere debatt rundt personvernets stilling i Norge. Høyremagasinet / MULIGHETER 4-08 / 11

TEMA: DET PRIVATE ROM / TEKST: Frøy Lode Wiig / FOTO: Thomas Moss. NOEN VET HVA DU GJØR I TELEFONEN Teleselskapene lagrer hvilken telefon og hvilket SIM-kort som brukes, hvilke nummer det ringes eller sendes meldinger fra og til, og hvor lenge samtalene varer. EU-direktivet om datalagring, som kan bli norsk lov våren 2009, pålegger telefoni- og nettleverandører å lagre alle trafi kkdata for fasttelefoni, mobiltelefoni, IP-telefoni, e-post og internettbruk i minimum seks måneder. I BILEN AutoPASS og automatisk trafi kkovervåking registrerer hvor du kjører. Skattemyndighetene har blant annet brukt informasjonen til å avsløre privat bruk av fi rmabil. Fra 2010 skal ecall være montert i alle nye biler. Ved en ulykke vil ecall automatisk gi varsel til en redningssentral uten at føreren påvirker det. PÅ REISE Det er nesten umulig å flytte seg fra sted til sted uten å bli registrert. Hvis du bestiller drosje på forhånd eller betaler med kort, kan drosjeselskapet lagre opplysninger om din reise. Ved flyreiser og lengre båtreiser blir du allerede registrert. Underveis på reisen iakttar overvåkingskameraer i venterom og vogner dine bevegelser. Dersom du kjøper varer for mer enn 5000 kroner i utlandet, er banken pliktig å oppgi dette til myndighetene. PÅ JOBB Arbeidsgivere har rett til innsyn i ansattes telefon- og PC-bruk under gitte omstendigheter, men her er grensene flytende. Mange arbeidsplasser har system hvor ansatte registrerer når de kommer og går. Ny teknologi som radiofrekvensidentifi kasjon kan skape store utfordringer for personvernet på arbeidsplassen. For eksempel har selskapet CleanTech utarbeidet et system for å overvåke håndvaskrutinene til helsearbeidere. Selskapet har laget egne vasker som identifiserer hvem som vasker hendene ved å lese av en radiofrekvensidentifi kasjons-chip som de ansatte har på klærne. HJEMME Når du bruker nettet til å overføre penger eller handle, lagres opplysningene. Nettsider som Google og Amazon registrerer hva du søker og kikker på. Kanskje deler du selv privatlivet med omverdenen gjennom nettsamfunn som Facebook og Myspace. Banker og kortselskaper lagrer informasjon om hva du handler med kort, sammen med kontoopplysningene dine, i ti år. SARA KIRKEVOLLEN Karleng (6 1/2) demonstrerer telefonen sin. Unges mobilbruk eksploderer, hvem skal ha kontrollen over hvordan dataspor de legger igjen, blir lagret? BRUKEN AV BOMSTASJONER bare øker og øker, hvordan skal man kontrollere hvem som ser opplysningene?

BOKANMELDELSE / TEKST av Henrik Syse EN BEGIVENHET Inge Lønning er en uvanlig mann og fortjener et uvanlig festskrift. Festskriftet han har fått til sin 70-års-dag, redigert av noen av Lønnings fremste kolleger fra Universitetet i Oslo, sammen med Civita-leder og tidligere statsråd Kristin Clemet, er uvanlig, både i sin sammensetning og sin høye kvalitet. Knytningen til jubilanten er nær og reell, samtidig som artiklene i mange tilfeller representerer faglig nybrottsarbeid som formidler betydelige innsikter. Inge Lønning er teolog først og fremst. Han er også politiker, medlem av Stortingets presidentskap, tidligere leder for Europabevegelsen, tidligere rektor ved Universitetet i Oslo og en samfunnsdebattant med stor bredde. Men mest av alt er han teolog. Det bekrefter også dette festskrift. Godt over halvparten av boken, inkludert bidragene fra Lønning selv, hører hjemme innenfor teologien. Har det da interesse for de lesere av dette andre mennesker, til naturen og til det guddommelige. I så måte har teologien vært vår kulturkrets uten sammenligning viktigste fag. Jeg vil våge den påstand at vårt samfunn har et altfor distansert forhold til teologien som både fag og tenkemåte. Mange synes å tenke at religion er noe rent privat, eller noe som tilhører en tidsepoke vi har lagt bak oss. Men Lønnings virke som teolog, med særlig vekt på Martin Luther, hans verker og virkning, handler om en teologi som ikke er fjern, retthaversk eller stivbent. For Lønning handler teologi om menneskelivet her og nå, i det moderne samfunn, der helt vanlige mennesker søker sammenheng, humanitet og helhet. Noen av Norges og Nord-Europas fremste teologer tar i denne boken utgangspunkt i Lønnings virke og gir oss perspektiver på religion i bred forstand, Martin Luther som teolog, forholdet mellom tro og samfunnsliv, mellom tro og gjerning, møtet med andre religioner og gudsbegrepet slik det møter oss i Bibelen. I tillegg skriver fremtredende norske samfunnsdebattanter om Lønning og de politiske temaer som interesserer ham. Høyrefolk anbefales særlig å lese Per Edgar Kokkvolds tanker om Svein Aage Christoffersen, Kristin Clemet m.fl. (red.): Menneskeverd festskrift til Inge Lønning. Oslo: Press forlag, 2008 «For Lønning handler teologi om menneskelivet her og nå, i det moderne samfunn, der helt vanlige mennesker søker sammenheng, humanitet og helhet.» blad, som kanskje vet lite om den akademiske teologien, men som er desto mer interessert i politikk og samfunnsliv? Ja, så absolutt. I likhet med de gode bøkene som Pax forlag sist høst utga om og av Minerva-kretsen, viser denne boken, og hele Lønnings virke, at en liberal-konservativ tenkning om politikk må starte i det T.S. Eliot kalte det før-politiske: i refleksjonen om mennesket, dets forhold til pressen og etikken, ispedd en god dose skjeve blikk på konservatismen og dens menneskesyn. At også det yngre Høyre er representert, med vitnesbyrd om den inspirasjon de har fått fra Inge Lønning, så vel som om saker der de mener at den eldre teologen kan ha lært av de yngre politikerne, viser Inge Lønnings stadige relevans for den pågående debatt. Til slutt taler Lønning selv, bl.a. i utdrag fra Lønnings banebrytende artikkel om den kristne lære om Gud, opprinnelig utgitt i det prestisjetunge, tyske Theologische Realenzyklopädie på 1970-tallet for første gang i norsk språkdrakt. En begivenhet. Martin Luther var en av sin tids fremste polemikere så vel som en stor teolog. Inge Lønning følger naturlig i hans fotspor. Det er mye å lære om og av ham, og slike lærdommer formidles av hver og én av de forfattere som har bidratt til dette festskrift. Takk til redaktørene og forlaget for at de har laget en så verdig og flott bok og takk også til Høyre, Det teologiske fakultet og Stortingets presidentskap som sammen har gjort boken mulig. Høyremagasinet / MULIGHETER 4-08 / 13

i IMPULSER Sakene med mer utfyllende stoff på www.hoyre.no er merket med @ FRA VENSTRE: Bengt Eidem, Fatma el-zahra Ghonecne og El-Haytham Tayseer Othman. Høyre utvikler demokrati i Egypt EGYPT: Første uken i februar deltok Høyres Bengt Eidem på et kurs for 75 egyptiske politikere som ble avholdt i Amman, Jordan. Kurset var i regi av amerikanske International Republican Institute (IRI/www.iri.org), som er en av flere samarbeidspartnere for Høyres internasjonale demokratiarbeid. Eidem var hentet inn av IRI for å skolere de egyptiske politikerne i demokrati, politisk arbeid og kampanjevirksomhet. Kurset hadde deltakere fra hele det politiske spekteret i Egypt, fra venstre til høyre. Eidem forteller at Egypt har en lang vei å gå før landet kan kalle seg et demokrati, men at slike kursopplegg er et lite skritt i riktig retning. Det gjorde sterkt inntrykk på Eidem å møte de egyptiske politikerne. Fatma, en av Eidems elever, fortalte at 75 prosent av innbyggerne i hennes valgdistrikt led av nyreproblemer som følge av forurenset drikkevann. Helsetjenestene som skal bøte på dette, er svært mangelfulle. Dette fører til store lidelser og mange dødsfall for regionens befolkning. Et tankekors sett i forhold til den norske politiske debatten. LOKALVALG I LONDON DEN POPULÆRE ORDFØRERKANDIDATEN Boris Johnson (til høyre), her sammen med Dr. Ali Dizaei, politisjef i bydelen Hammersmith & Fulham. LONDON: 1. mai velger londonerne byens nye ordfører. En av de heteste kandidatene til å ta over etter Ken Livingstone er Boris Johnson. Oslo Høyres sekretariat har vært på besøk hos ham og hans valgkampanje. To av de mest aktuelle politiske temaene i det britiske lokalvalget ser ut til å bli samferdsel og kampen mot kriminalitet. Disse emnene har tilsynelatende lite med hverandre å gjøre, men det ene har mye med det andre å gjøre. Mye av trafi kken i London skyldes frykt. Mange foretrekker å ta bilen dersom de ikke opplever at området er trygt. Foreldre våger ikke å la sine barn spasere til skole og trening dersom de ikke kan stole på sikkerheten. Resultatet blir derfor unødig mye bruk av bil og hyppige trafi kkorker. Frivillige spiller en viktig rolle i arbeidet med å gjøre London tryggere. Ikke bare engasjeres mange gjennom sitt «neighbourhood watch», frivillige inviteres også til tettere samarbeid med politiet og til å utføre enklere typer politioppgaver. Boris Johnson understreket behovet for at alle må ta ansvar for å gjøre byen tryggere, både gjennom egen oppførsel og ved å varsle om lovbrytende eller truende aktiviteter. @ Les mer: http://www.backboris.com/ http://www.boris-johnson.com/ http://en.wikipedia.org/wiki/boris_johnson http://www.conservatives.com/tile. do?def=people.person.page&personid=4863 14 / MULIGHETER / 4-08 Høyremagasinet / Høyremagasinet

Forsvaret i fremtiden I samarbeid med Høyres forsvarsfraksjon på Stortinget og Høyres programkomité ble det 28. februar arran gert en forsvarspolitisk konferanse i Oslo. Konferansen trakk nesten 90 deltakere fra hele landet, og kunne by på ekspertinnlegg fra inn- og utland. Paul Narum, direktør ved FFI, gjennomgikk vurderingene som ligger til grunn for Forsvarsstudien som ble lagt frem i fjor (FS 07), Jonny Solsvik som har vært Høyres medlem i Forsvarspolitisk utvalg (FPU), redegjorde for FPUs innstilling, Moderaternas parlamentsmedlem Rolf Gunnarsson delte betraktninger om nordisk forsvarssamarbeid, mens Kai Eide, politisk direktør i UD, hadde en grundig gjennomgang av NATOs fremtid og situasjonen i Afghanistan. Det hele ble rammet inn av innlegg fra Jan Petersen og Erna Solberg. Konferansen bekreftet at Høyres medlemmer er opptatt av Forsvarets utvikling, og Erna Solberg var tydelig: Når langtidsmeldingen kommer til Stortinget, er Høyres utgangspunkt å prøve å bidra til et bredt forsvarspolitisk forlik. Men det settes klare krav: Et forlik må innebære et reelt styrket forsvar. Et forlik må sikre Forsvarets ansatte langsiktig stabilitet. Et forlik må gi reell balanse mellom bevilgninger, ambisjoner og den strukturen som vedtas. Høyre vil ikke inngå et forlik basert på et minste felles multiplum av regjeringspartienes sprikende ønsker og kjepphester. Forsvaret fortjener bedre, og Norge trenger noe bedre, var Erna Solbergs avslutningsord på konferansen. PÅ FORSVARSKONFERANSEN, (f.v) Paul Narum, Erna Solberg og Jan Petersen. Kommunal rikskonferens HYGGELIG OG INSPIRERENDE på Nye Moderatarnas Kommunal rikskonferens i Göteborg. Her er Sveriges statsminister omgitt av Høyre-delegasjonen, med fra venstre Hans Kristian Hogsnes, Fredrik Reinfeldt, Torbjørn Sølsnæs og Steinar Jahnsen. (Foto: Moderatarna) GÖTEBORG: 1830 lokalpolitikere, engasjement, inspirasjon og optimisme er beskrivende stikkord når Nye Moderatarna samlet seg til Kommunal rikskonferens på Svenske Mässan i Göteborg 7. og 8. mars. Fire utenlandske gjester fikk være med på stormønstringen. Tre av dem kom fra Høyre. Det ble to spennende dager fullspekket med svensk lokalpolitikk. Utrolig inspirerende og veldig hyggelig, sier Haugesund Høyres leder Steinar Jahnsen, som var en av deltakerne. Her var det mye inspirasjon å hente før Haugesund og Rogaland Høyre er vertskap for Høyres kommunalkonferanse 6. og 7. september i år. Her vanket det både gode tips til temaer og innledere. Statsminister Fredrik Reinfeldt var blant talerne i plenum, sammen med flere av statsrådene. Mye av konferansen foregår oppdelt i seminarer, der det var hele 52 forskjellige temaer å velge blant. Høyres delegasjon i Göteborg besto av seniorrådgiver i kommunalpolitikk i Høyres Hovedorganisasjon, Hans Kristian Hogsnes, som var delegasjonsleder, Haugesund Høyres leder Steinar Jahnsen og politisk rådgiver i Høyres stortingsgruppe Torbjørn Sølsnæs. Høyremagasinet / MULIGHETER 4-08 / 15

EN NY BLÅ HVERDAG METTE TØNDER bruker mye tid på å reise rundt å besøke innbyggerne sine. 16 / MULIGHETER 4-08 / Høyremagasinet

/ TEKST OG FOTO: Hans Petter Hval NITTEDALS NYE FLAMME Kommunen mellom storbyen og marka, som Nittedal kaller seg, har siden valget i 1999 vært styrt av en sentrum-venstre-allianse under Senterparti-ordfører Tom Christophersen. Mot slutten av forrige kommunestyreperiode raknet det rød grønne samarbeidsprosjektet. Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble nemlig beskyldt for løftebrudd da kommunen vedtok eiendomsskatt på boliger i denne kommunestyreperioden. Etter valget i fjor høst tar Høyre og Frp over styringen, med ordfører Mette Tønder i spissen. Kaffe og politikk De to karene som sitter på kafeen på Mosenteret i sentrum av Nittedal, er opptatt av politikk, og daglig diskuterer de verdensproblemer og lokale utfordringer over en kopp kaffe. Vi er ikke blå vi altså, sier Thorbjørn Thorvaldsen. Han henger fra seg cowboyhatten og fortsetter: Det er lenge siden det har vært Høyreordfører her i bygda. Sist hadde vi en fra Senterpartiet, før det var det Arbeiderpartiet en god stund. Jeg tror Høyre vant valget mye på grunn av eiendomsskatten de lovte å fjerne, sier Terje Ryen. Eller, det var vel flere grunner også, skyter han inn. Før jul i fjor ble det bevilget 1,4 millioner til lokalidretten i kommunen. Ryen er ildsjel i idretten i Nittedal og er glad for doblingen av støtten. På spørsmål om hva de mener om den nye ordføreren, er svaret enkelt: Det er bra med en ung ordfører! Det virker som hun har mye guts, og det er bra, sier Thorvaldsen. Begge er enige om at det trengs et nytt løft i Nittedal og de legger ikke skjul på at kommunen er fattig. I vinter har ikke kommunen hatt midler til brøyting og veiene her har til tider vært bortimot ufremkommelige. Ordførerhverdagen På ordførerkontoret snakker Mette om tilværelsen som ordfører. Om utfordringene og om det å være beslutningstaker. Før Mette fi kk ordførerstillingen i fjor høst, jobbet hun i Høyres stortingsgruppe som rådgiver. Der har hun jobbet siden 2004 og savner nok den kollegiale praten med de andre opposisjonspolitikerne fra Høyre på Stortinget. Jeg er ikke redd for å ringe dem hvis det er noe jeg er usikker på, sier hun. «Det er bra med en ung ordfører! Det virker som hun har mye guts.»! FAKTA: NITTEDAL METTE TØNDER (38) ble etter valget i fjor høst satt inn som ordfører i fyrstikkommunen Nittedal i Akershus. NABOKOMMUNER: Oslo, Lunner, Nannestad, Gjerdrum og Skedsmo DET ER FUNNET SPOR etter skog- og jordbruksvirksomhet i Nittedal som går så langt som 4000 år tilbake i tid. Jordbruket er fortsatt viktig. 43 av Nittedals 186 kvadratkilometer er landbruksområde og 129 er innenfor markagrensen. SØR I NITTEDAL er det industrien som dominerer. Den største private bedriften i Nittedal er Ringnes bryggerier på Gjelleråsen med over 1000 ansatte. NITTEDAL ER EN FRILUFTSKOMMUNE. Med Nordmarka i vest og Romeriksåsen i øst finnes det gode muligheter for turer, fiske og bading. Tvers gjennom dalen renner Nitelva som også er et populært mål for padle og fisketurer. Høyremagasinet / MULIGHETER 4-08 / 17

EN NY BLÅ HVERDAG PÅSKELUNSJEN: I Oasen på Nittedal ungdomsskole spiser Mette Tønder påskelunsj med elevene ved skolen. KAFFESLABRAS: PÅ Mosenteret i Nittedal diskuteres politikk daglig over en kopp kaffe. NORDNITTEDØLEN: Harriet fra Hakadal er misfornøyd med maten på Bo- og servicesenteret, men synes det er stas å få besøk av ordføreren. PÅ VEI til gymsalen tar noen av barna seg tid til en prat med ordføreren. Samtidig er hverdagen som ordfører en helt annen enn den hun var vant til fra Stortinget. Tønder er fornøyd med at varaordføreren ble en 80-prosents stilling og Mette bruker gjerne Tone T. Johansen fra Fremskrittspartiet som sparringpartner. For første gang er det bare kvinner som styrer kommunen. På besøk Siden Mette er invitert på påskelunsj ved en ungdomsskole i bygda denne dagen, har hun også lagt inn noen snarvisitter til andre steder i bygda. Første stopp er et pleie- og omsorgssenter. Er dere fra Varingen, eller? Nei, det er ordføreren. Jeg har med meg en journalist fra medlemsbladet til Høyre. I skranken på Døli pleie- og omsorgssenter hersker det tvil om hvem de to besøkende er, men vi får fastslått at vi ikke er fra lokalavisa Varingen. Damen i skranken unnskylder seg, Mette smiler og sier at det går helt fi nt, deretter blir vi geleidet opp i pleieavdelingen for å snakke med beboerne. Inne hos Harriet Glosli, fra Hakadalen, setter Mette seg ned for en uformell prat. Nordnittedølingen har bodd på pleie- og omsorgssentret noen år nå, men kom hit først på 50-tallet. Som kjøkkenassistent. De kan ikke lage mat her, ler Harriet. Potetene kokes for lenge og grønnsakene blir fort vasne i de store industrikjelene på kjøkkenet. Men Harriet trives på sykehjemmet. De om lag 70 beboerne har fine fasiliteter, rett ved Varingskollen alpinsenter. På Døli har de en tung pleieavdeling for de svakeste pasientene, et bofellesskap for demente, i tillegg til rehabiliterings- og korttidsavdeling. Tøffe tak Mens vi går ut fra sykehjemmet forteller Mette om grenseskillene i Nittedal. Grenseskillene mellom nord og sør. Noen minutter tidligere hadde Harriet i 3. etasje på Døli understreket at hun var oppvokst i Hakadal, altså på nordsida i Hakadal. Kommunesenteret ligger i sør. Som i mange andre kommuner er det viktig. Nå skal vi besøke en skole som ligger litt lenger nord, du får henge deg på meg. Mette setter seg inn i en bil som nesten ikke er en ordfører verdig, men åpenbart praktisk. Skolen vi skal besøke, er en av to skoler som har hatt en ganske tøff tid i det siste. På samme tidspunkt som Mette tiltrådte ordførerstillingen, ble en granskningsrapport om en rystende pedofi lisak i kommunen mottatt i rådhuset. Læreren, som i fjor vår ble arrestert av politiet, jobbet ved nettopp denne skolen. Hei og takk for sist! Vi blir tatt imot av rektoren på skolen. Hun har allerede varslet skolefritidsordningen om besøket og kan derfor fortelle oss hvem vi ikke kan ta bilder av. Her har vi ting på stell, sier rektoren og smiler. Skolens personell har tydeligvis tatt sine forhåndsregler og plukker straks ut de barna som ikke har godkjent å bli tatt bilder av. Vi møter noen av barna i gangen på vei til gymsalen, og Mette rekker å hilse på noen av dem før de iler av gårde på antisklisokker i alle regnbuens farger. Unikt tilbud Tilbake på veien noen meter bak ordførerbilen. Vi er på vei til Nittedal ungdomsskole for å hilse på elevene i Oasen, der tolv elever i alderen 12 16 år får spesialoppfølging. Oasen er Nittedals eneste tilbud for barn med atferdsproblemer. Mette Tønder har tidligere hatt dem på besøk i rådhuset og som gjenytelse har de bedt ordføreren på påskelunsj. Før vi setter oss rundt bordet, fremfører elevene en innøvd sang og forteller om hverdagen i Oasen. Ekskursjonen til Oslo rådhus og møtet med Fabian Stang, besøket hos brannstasjonen i kommunen og ikke minst fascinasjonen over ordførerkjedet til Tønder. Det var mye finere enn Fabian Stang sitt! enes de tolv elevene om. En annen ting som opptok elevene, var brannbilen som skulle komme til Nedre Romerike Brannstasjon. Jeg har lest på Internett at den er gul, sier en av guttene, som akkurat har lagt fra seg bongotrommen etter sangoppvisningen. Den fungerende brannsjefen som også var til stede på påskelunsjen, kan bekrefte at den nye brannbilen vil være gul og inviterer samtidig klassen til brannstasjonen for å se på den nye bilen. 18 / MULIGHETER 4-08 / Høyremagasinet

HVA SKJER PÅ STORTINGET? Les mer om hva Høyre gjør på Stortinget: Besøk www.hoyre.no Mindretallsrettigheter i Stortinget Den rødgrønne regjeringen vil helst ikke ha så mye debatt om de politiske sakene. Derfor er de lite villige til å komme til Stortinget når de blir anmodet av opposisjonen, derfor motarbeider de høringer med frivillige organisasjoner osv. i forbindelse med forslag fra opposisjonen og derfor fremmer de saker for Stortinget med ekstremt korte tidsfrister. Med flertallet i ryggen flyttes viktige prosesser fra de åpne rom i Stortinget til de lukkede rom i Regjeringskvartalet. I Høyre mener vi at åpne prosesser også gir bedre resultater. Derfor foreslår Erna Solberg og Jan Tore Sanner at det skal utarbeides forslag til endringer i Stortingets forretningsorden for å sikre at mindretallsrettighetene blir bedre ivaretatt. Anmeldelse av høyesterettsdommere i Fritz Moen-saken Tre høyesterettsdommere er anmeldt av Tore Sandberg i Fritz Moen-saken. Saken er til behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen med frist 13. mai. Saken er den aller første som behandles etter de nye reglene for riksrett som trådt i kraft i 2007. Motvillig helseminister Helseminister Sylvia Brustad møtte motvillig i Stortinget nylig for å redegjøre for situasjonen ved landets sykehus. Redegjørelsen ble vedtatt oversendt komité for videre behandling, noe som er et tegn på de problemer vi ser i helsevesenet. Frist for avgivelse er 8. mai. Høyre har gitt statsråden en frist på seks måneder til å komme opp med en troverdig plan for å løse styringsproblemene til beste for pasientene. Dersom Brustad ikke klarer dette, vil Høyre revurdere hele helsereformen og om nødvendig fremme forslag til en helt ny organisering og fi nansiering av helsevesenet. Felles ekteskapslov Regjeringen har lagt frem forslag for Stortinget om en felles ekteskapslov. Saken har så langt ikke fått saksordfører eller frist for avgivelse av innstilling fra komité. Høyres stortingsgruppe og sentralstyre har sluttet seg til en felles ekteskapslov for homofi le og heterofi le. Gruppens medlemmer vil bli fristilt i saken, og gruppen vil ikke stemme for forslag som begrenser Kirkens selvbestemmelse. RØDGRØNT MAGEPLASK De rødgrønne skulle lage regioner og tegne hele norgeskartet på nytt. Det endte i mageplask og et symbol på denne regjeringens manglende handlekraft. Nylig gikk det ut høringsbrev fra Kommunal- og regionaldepartementet, hvor kommunene bes gi innspill til det lille som står igjen av ambisjoner. Foreninger som ønsker innspill til arbeidet med høringen, kan ta kontakt med Hans Kristian Hogsnes i Høyres Hovedorganisasjon. Saken ventes fremmet for Stortinget høsten 2008. ANGREPET PÅ HOTEL SERENA Kontroll- og konstitusjonskomiteen har avholdt høringer om begivenhetene før og under angrepet på Hotel Serena i Kabul hvor en journalist i Dagbladet ble drept. Berørte statsråder og representanter for pressen var med på de åpne høringene, i tillegg har det vært lukkede høringer. Saken har avgivelsesfrist 20. mai. Høyremagasinet / MULIGHETER 4-08 / 19

LEDERSKOLE I HØYRE / TEKST: Høyre TALENTSAMLING PÅ LYSAKER 24 av partiets talenter var den siste helgen i februar samlet til Høyres lederskole trinn II på Lysaker utenfor Oslo for å bli drillet i politikk og ideologi. Kurset er det øverste nivået av skolering som tilbys tillitsvalgte i partiet. For nye medlemmer tilbys politisk grunnkurs og organisatorisk grunnkurs. Deretter følger lederskolen trinn I og II. Lederskolens trinn II tilbys politiske talenter i partiet som utmerker seg og som partiet vil satse på. Det er fylkene som nominerer kandidater, og så er det vi i Høyres Hovedorganisasjon som foretar den endelige utvelgelsen, sier Kari Kronberg. To kull per år Hun har hatt prosjektlederansvar for lederskolen i ti år, og kan fortelle at dette opplæringstilbudet ble etablert i 1986. Høyres lederskole II gjennomføres i mellomvalgsår, med to kull ett om våren og ett om høsten. Lederskolens trinn II gjennomføres i form av to samlinger. Fylkesorganisasjonene fremmer forslag på kandidater til Høyres lederskole, og så foretar Høyres Hovedorganisasjon en endelig utvelgelse av dem som skal få tilbud om å delta. Det er satt et maksimalt antall på 25 deltakere per kull, sier Kronberg.! OPPLÆRING I HØYRE SKJER PÅ FIRE NIVÅER: POLITISK GRUNNKURS (8 t) ORGANISATORISK GRUNNKURS (8 t) LEDERSKOLE TRINN I (16 t) LEDERSKOLE TRINN II (8 dager) POLITISK OG ORGANISATORISK GRUNNKURS tilbys til alle medlemmer. Har man begge disse kurs, er man kvalifisert for Lederskole I. Deretter er man kvalifisert til deltakelse på Lederskole trinn II, som er det øverste nivået av skolering som tilbys tillitsvalgte i partiet. KNUT JØRGEN RØED ØDEGAARD kom til lederskolen for å snakke om skole. Politikk og ideologi Kursdeltakerne fi kk en grundig innføring i politikk og ideologi fra interne og eksterne innledere. Nåværende og tidligere stortingsrepresentanter for Høyre, Torbjørn Hansen og Oddvard Nilsen, holdt innlegg om henholdsvis næringspolitikk og helsepolitikk. Tidligere utdanningsminister Kristin Clemet tok en grundig gjennomgang av politisk ideologi, hvor hun var innom både liberalismen og konservatismen. Høyres ordfører i Drammen, Tore Opdal Hansen, delte sine erfaringer fra kommunepolitikken og hvordan man kan spille sin rolle i henholdsvis posisjon og opposisjon. Fra eksternt hold kom astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard for å holde innlegg om skolepolitikk, hvor han roste Kristin Clemets innsats som utdanningsminister med fokus på kunnnskap og resultatmål i skolen. Retorikk og valgforskning Foruten politikk og ideologi var det også fokus på retorikk og valgforskning på lederskolen med eksterne innledere. Kommunikasjonsrådgiver Lotte Eidskrem holdt innlegg om retorikk-kunsten og hvordan bygge opp en god tale og en argumentasjon som overbeviser tilhørerne, mens valgforsker Bernt Aardal gjennomgikk hva som motiverer velgere når de skal velge seg ut et parti å stemme på. En viktig konklusjon fra Aardal er at selve valgkampen er blitt viktigere enn noensinne. Hele 56 prosent av velgerne bestemmer seg ikke for hvilket parti de skal stemme på før i siste fase av en valgkamp. Kursdeltakerne på Høyres lederskole skulle dermed være godt forberedte på å møte den avgjørende stortingsvalgkampen neste år. De skal gjennom en siste samling i begynnelsen av april. Da vil de ha vært gjennom hele kursrekken til partiet, og være godt forberedte til å bidra til valgseier for Høyre i 2009. 20 / MULIGHETER 4-08 / Høyremagasinet