SAMMEN OM ET GRØNT, KONKURRANSEDYKTIG OG INKLUDERENDE EUROPA. Bli kjent med EØS-midlene

Like dokumenter
Informasjon om EØS-midlene. Stavanger 3. mai 2018 Innovasjon Norge

Prosjektetableringsstøtte PES2020 Horisont 2020

Europeisk samarbeid innen kunst- og kulturfeltet: EØS-midlene - muligheter i Østersjøregionen!

EØS-midlene Kulturprogrammet i Portugal. Oslo, 30. august 2019 Rannveig Solumsmoen Gimse

Prosjektetableringsstøtte PES2020 Horisont 2020

EØS-midlene: Solidaritet og samarbeid Vibeke Rysst-Jensen Fafo Østforum seminar, 28. januar 2010

Støtteordninger for petroleumssektoren. Tarjei Nødtvedt Malme, Programkoordinator PETROMAKS 2 Anders J. Steensen, Programkoordinator DEMO 2000

Miljøteknologiordningen

Økt samspill mellom programmer og ordninger

EØS-stipendfondene. Margrete Søvik. 30 november 2009

Vil dere være med og skape et bærekraftig Skandinavia?

SIU EØS-stipendfond for høyere utdanning: muligheter og praktisk bruk. Rådgiver Ieva Serapinaite Bergen,

Prosjektetableringsstøtte PES2020 Horisont 2020

DEMO 2000 sikrer kvalitet

Prioriteringer for godt partssamarbeid i Øst- og Sentral-Europa

Regionalavdelingen. Foto: Bragdøya kystlag

Vi veileder din bedrift i det europeiske markedet

Eksportfinansiering som verktøy for å vinne din neste kontrakt i et krevende marked

HOVEDSTRATEGI. Teknologi for et bedre samfunn

RFFs Årskonferanse 4. juni Fagdirektør Geir Bekkevold UD

Støtteordninger fra Innovasjon Norge

DEMO 2000 sikrer kvalitet

Fornybar energi og miljøteknologi. Status og utvikling Creating Green Business together.

EUROPEAN REGIONAL DEVELOPMENT FUND INTERREG Europe Presentasjon på Østlandssamarbeidets høringsseminar, Oslo, 30.januar 2014

Ofte stilte spørsmål om Innovasjonsprosjekter i BIA

EØS-midlene og NGO programmene: Muligheter for norske aktører. Lillian Solheim Den norske Helsingforskomite Oktober 2014

Energiprogrammet «Norwegian Clean Energy Cluster»

Algeseminar Val. 23. November Vigdis Tuseth, Innovasjon Norge Trøndelag

Ressurseffektivitet i Europa

Knut Lakså, seniorrådgiver, Seksjon for næringsutvikling

Informasjonsmøte utlysning innovasjonspartnerskap Stavanger 23. mars 2018

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen

Pilot-T. Innovasjon for fremtidens transportløsninger. Tor Mühlbradt, Innovasjon Norge Mette Brest Jonassen, Norges forskningsråd

EØS-MidlEnE. 100 mill. euro til

Innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor, innenfor utviklingssamarbeidet.

Muligheter i Horisont 2020

SIU Muligheter innenfor EØSfinansieringsordninge. Rådgiver Ieva Serapinaite Oslo,

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til

EØS-midlene. 14 milliarder kroner. 15 land. Utjevne økonomiske og sosiale forskjeller. Styrke bilaterale relasjoner (Norge/mottakerlandene)

Mer sikkert Øker fremkommeligheten Reduserer utslippene

Innovasjon gjennom samarbeid

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping

Med innovasjon, digitalisering og lagarbeid i fokus skal våre tjenester skape merverdi for våre kunder.

Miljøteknologiordningen

EØS-midlene muligheter i utdanningssamarbeid. Frank Moe, Seniorrådgiver, SIU Stavanger

FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING

Næringsutvikling og virkemidler Storfjord 21. august 2013 Hans- Tore Nilsen

Hydrogen: Finansiering av utviklingsprosjekt

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

SIU Internasjonale muligheter for samarbeid. Oslo,

Innovasjon Norge.

Muligheter for kystrederier

Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag?

Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet: Utredning av en norsk modell for et program for teknologiutvikling i vannbransjen

Deltakelsesregler i Horisont 2020

Næringsutvikling innen jordbruk og skogbruk på Agder

Sirkulære forretningsmodeller. Thomas Mørch Sjef forretningsutvikling, avd. Strategi & Bærekraft, Norsk Gjenvinning Norge

Spørsmål og svar REGIONSATSING mobilisering 4. oktober Mobilitetsordningene er de samme som tidligere.

Nasjonalt program for leverandørutvikling. Øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser

Relevante virkemidler for FoU

Norske selskapers etableringer i Afrika

Saknr. 3550/10. Ark.nr Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes SØKNAD OM TILSKUDD TIL "REIS OG RYK" HEDMARK. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Vi veileder din bedrift i det europeiske markedet

Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg,

Tilskudd til fremtidens løsninger

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Innst. 50 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 3:15 ( )

Hvem lykkes med partnerskap og hvorfor. Partnerskapskonferansen 2008

Søkekonferanse april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI

EU-rådgivningstjenester i Innovasjon Norge Enterprise Europe Network Mo i Rana, 17. juni 2010 Ingrid Martenson Bortne

Fremtidens energisystem

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Utviklingsprosjekter for verdiskaping i framtidens Norge

PETROMAKS 2. DEMO2000 Søkerseminar 20. juni 2016

Store Prosjekter i Nordland Er vi klar?

Miljøteknologi og IFU

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring

Kravspesifikasjon for utvikling av digitale selvbetjeningsløsninger for mobilisering til forskningsbasert innovasjon

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Det er en glede å ønske dere velkommen til Næringslivets Hus, og til

Norad resultater i kampen mot fattigdom

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Sørlandsruta. FNs bærekraftsmål

Hvordan utforme en god søknad?

Tilskuddet utgjør 100 % av prosjektets samlede kostnader for Generelle vilkår som gjelder for prosjektet vil fremgå av tilsagnsbrevet.

INNOVASJONSRAMMEN INFORMASJON FRA PROSJEKTLEDELSEN

Vi gjør norsk næringsliv bedre

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo

Transport Samfunnsutfordringer og kunnskapsbehov. Samfunnsutfordringer som krever nye løsninger. Øke verdiskapningen i næringslivet

EU-rådgivningstjenester i Innovasjon Norge Europeiske samarbeidsmuligheter for nordnorsk næringsliv Mo i Rana, Ingrid Martenson Bortne

PES Prosjektetableringsstøtte

ENERGIX skal støtte løsningene morgendagen trenger

EØS-midlene erfaringer og muligheter. Knut Hjorth-Johansen Praha

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011

Agenda. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Transkript:

SAMMEN OM ET GRØNT, KONKURRANSEDYKTIG OG INKLUDERENDE EUROPA Bli kjent med EØS-midlene

Bli kjent med EØS-midlene Gjennom EØS-midlene kan norske bedrifter, forskningsinstitutter og offentlige aktører få finansiering til samarbeidsprosjekter innen grønn næringsutvikling, fornybar energi, energisikkerhet og -effektivitet, helse, hav og IKT. Hva er egentlig EØS-midlene? EØS-midlene skal bidra til sosial og økonomisk utjevning i Europa. Støtten fra Norge styrker også forbindelsene og samarbeidet mellom Norge og de 15 mottakerlandene i Baltikum, Sentral- og Sør-Europa. Prosjekter kan gjennomføres helt fram til 2024. En betydelig andel av de totale midlene skal gå til næringsutvikling og innovasjon for små og mellomstore bedrifter. De første programutlysningene kan forventes i 2018. EØS-midlene er Norges økonomiske forpliktelser som følge av EØS-avtalen. Pengene i partnerlandene blir oftest forvaltet av nasjonale myndigheter. Der Innovasjon Norge ikke direkte forvalter midlene har vi fått en rolle som rådgiver for nasjonale myndigheter, som programpartner. Hensikten er å støtte lokale programforvaltere og bidra til flere prosjekter med norske partnere. Hvor mye er EØS-midlene totalt? I 2018 kommer det nye programutlysninger under EØS-midlene, som kan bety svært gode muligheter for norske bedrifter. Totalt er det 2,8 milliarder euro (26 milliarder kroner) som er satt av for prosjekter i områder som innovasjon, forskning, utdanning og konkurranseevne, sosial 2 EØS-midlene

ILLUSTRASJON: SHUTTERSTOCK Forretningsutvikling og grønne effekter 66 PROSJEKTER under Grønn Industri Innovasjon Polen, Bulgaria og Romania har resultert i reduserte utslipp med nesten 360 000 tonn. Det tilsvarer utslippene fra 167 000 norske personbiler over et år. 38 PROSJEKTER i Romania og Bulgaria har redusert forbruket med 3428 megawatt-timer grønn energi. Dette tilsvarer energiforbruket for 225 husholdninger i Oslo i løpet av et år. 108 NORSKE BEDRIFTS PARTNERE har fått finansiert sine prosjekter. inkludering, fattigdomsbekjempelse og sysselsetting for ungdom, miljø, energi, klima og lav-karbonsamfunnet, helse og politisamarbeid. Målgruppen for ca. 15 prosent 3,5 til 4 milliarder kroner av prosjektmidlene er bedrifter. Hva skal til for at norske bedrifter får støtte fra EØS-midler? Norske bedrifter kan ikke motta direkte støtte fra EØS-midlene. Det vil alltid være en aktør i et av partnerlandene (eks. Slovakia, Bulgaria) som mottar tilskuddet. Basert på dette søker prosjektlederen i partnerlandet om tilskudd. Det settes opp et prosjekt med tilhørende budsjett, der også den norske partnerens utgifter dekkes. Typiske bidrag fra norske partnere i prosjekter vil være teknologi og/eller kompetanse, eller at man eventuelt inngår et partnerskap for utvikling av produkter og/eller tjenester. Hvor mye kan min bedrift få i støtte? EØS-midlene er underlagt reglene for statsstøtte. Det betyr at støtten avhenger av type prosjekt (f.eks. forskning/utvikling eller investering) og hvor det gjennomføres. Generelt har støttegraden for private bedrifter ligget på omlag 50 prosent, men den kan være høyere eller lavere. For norske partnere avhenger støtten av rollen i prosjektet. Den norske parten får som regel dekket alle sine kostnader. Sammen om et grønt, konkurransedyktig og inkluderende Europa 3

Kan bedrifter i Norge søke støtte? Norske bedrifter kan ikke søke om pengene selv, men de kan være med som prosjektpartner. Parten som søker og styrer prosjektet vil alltid være bedriften i landet EØS-midlene er rettet mot. Når begynner støtteperioden? Og når avsluttes den? Støtteperioden vil være avhengig av prosjektperioden som fastslås i utlysningene. De tidligste utlysningene kommer våren 2018. Støtteperioden for prosjekter under den kommende perioden vil vare til senest 2024. Hvordan er EØS-midlene forskjellige fra en «vanlig» finansieringsordning? Et viktig prinsipp med EØS-midlene er at bedriften i partnerlandet sitter i førersetet. EØS-midlene kan være mer enn finansiering. De inneholder også kunnskapsheving, partnersøk, rådgiving etc. i sammenheng med forberedelse til deltagelse i EØS-ordningene eller som en del av prosjektene. Hvilke fallgruver og utfordringer bør jeg være oppmerksom på? Ting tar ofte tid det å finne en partner eller fremforhandle en kontrakt skjer ikke over natten Bedriften i partnerlandet har kanskje en annen forståelse av prosjektets formål, innhold og aktiviteter enn deg Vær forberedt på at byråkratiet i noen partnerland kan kreve mye administrasjon Hva sier erfaringen om norsk deltakelse i EØS-prosjekter? EØS-prosjektene i land der Innovasjon Norge har vært operatør, og som har norsk partner eller leverandør, har i perioden 2014 2017 totalt fått et støttebeløp på cirka 250 millioner kroner. En femtedel altså 50 millioner kroner gikk til norske partnere. For hvert prosjekt som får støtte fra EØS-midlene, vil altså i snitt mellom 800.000 og én million kroner gå til den norske partneren eller leverandøren. I de største prosjektene har den norske partneren fått opp mot ti millioner kroner i støtte. Hvor mye penger er Innovasjon Norge ansvarlig for å forvalte? Av totalt 3,5 til 4 milliarder kroner til næringslivet vil Innovasjon Norge forvalte cirka 1,6 milliarder. Dette omfatter blant annet næringsutviklings- og innovasjonsprogrammene i Bulgaria og Romania, energiprogrammet i Romania og programmet sosial dialog, trepartssamarbeid og anstendig arbeid i 13 land. Når Innovasjon Norge har en rolle som forvalter av midlene, innebærer det at Innovasjon Norge utlyser midlene, behandler søknader, og tildeler tilskudd. Mulighetene for norske bedrifter er de samme, enten Innovasjon Norge er direkte forvalter eller bare har en rådgiverrolle for programmet. I alle tilfeller har Innovasjon Norge ansvar for å mobilisere norske bedrifter til å delta i programmene. 4 EØS-midlene

Hvorfor skal jeg få min bedrift til å være med i EØS-ordningene? EØS-midlene er mer enn finansiering til bedrifter: Din bedrift får tilgang til internasjonale forretningsmuligheter Du oppdager nye markeder med høyt kvalifiserte arbeidstakere Du kan få pilotert prosjekter som du ellers ikke kunne ha gjort Du knytter nye kontakter i utlandet og blir flinkere til å skjønne forretningskultur Du får gode referanseprosjekter og aktiviteter som bidrar til å utvikle forretningen din Din bedrift kan knytte strategiske partnerskap Du bidrar til bærekraftig vekst i hele Europa Hvilke forventninger har Innovasjon Norge til kundene sine? Sjekk ut våre veiledende prinsipper for samfunnsansvar i bedrifter. Disse gjelder for både norske og utenlandske kunder. www.innovasjonnorge.no/forretningsskikk Hvordan håndtere korrupsjonsrisiko? Driver du forretninger i utlandet må du være forberedt på å møte korrupsjon. Sjekk hva du kan gjøre og hva Innovasjon Norge kan bidra med. www.innovasjonnorge.no/korrupsjonsrisiko Sammen om et grønt, konkurransedyktig og inkluderende Europa 5

Hvilken rolle kan en norsk partner ta under EØS-midlene? Grovt sagt finnes det to måter en bedrift kan involvere seg i et prosjekt under EØS-midlene på: 1. Leverandørrolle Som leverandører av teknologi, tjenester og kompetanse inn i prosjektene. Bidraget bør være noe utover rene leveranser av eksisterende teknologi eller standardkompetanse som i prinsippet kan kjøpes fra mange steder, siden prosjektsøker i slike tilfeller ofte vil måtte gjennomføre anbudskonkurranser. Utviklingsprosjekter som innebærer innovasjon, kompetanseoverføring og/eller tilpasning av teknologi vil være relevante. Norske partnere vil i slike prosjekter normalt få 100 prosent kostnadsdekning. 2. Partnerrolle Gjennom samarbeidsprosjekter med partnere i mottakerlandene, for eksempel innovasjonsprosjekter hvor man utvikler teknologi og tjenester som man i fellesskap skal ha eiendomsretten til, eller felles investeringer i produksjonsanlegg i form av joint ventures eller andre selskapsstrukturer. I slike prosjekter vil kostnadsdekningen for norske partnere som regel være 100 prosent. 6 EØS-midlene

Sju tips til deg som vurderer å bli partnerbedrift i EØS-midlene: 1. Vær godt forberedt du bør kjenne programmet, markedet, og forretningsmulighetene godt før EØS-utlysningen kommer 2. Ta deg god tid til å bli kjent med bedriften før du inngår en kontrakt 3. Besøk bedriften i partnerlandet du kan få reisestøtte. 4. Forsikre deg om at det økonomiske/finansielle grunnlaget for å gjennomføre prosjektet er på plass 5. Vurder å delta i innovasjonsprosjekter med utvikling, demonstrasjon og pilotering av nye løsninger, prosesser og produkter 6. Sett av tilstrekkelig med tid og ressurser for prosjektets administrasjon 7. Ikke døm partnerlandet fra det du har sett på TV. Realiteten er ofte helt annerledes landene som mottar EØS-midler har høyt kvalifiserte og motiverte arbeidstakere Sammen om et grønt, konkurransedyktig og inkluderende Europa 7

www.innovasjonnorge.no EØS-midlene er programmer Innovasjon Norge er involvert i gjennom avtaler med Utenriksdepartementet. Overordnede formål er å øke det bilaterale samarbeidet mellom Norge og landene som mottar EØS-midler. Dette skal bidra til sosial og økonomisk utjevning i EUs nyere medlemsland. Omslagsbilde: Plastavfall på vei inn i anlegget til det polske selskapet Ermax. Med hjelp av norske Tomra Sorting piloterer de ny teknologi som gjør det mulig å separere forskjellige typer plast. Gjennom prosjektet resirkulerer Ermax PET-flasker og korker og oppnår en betydelig forbedring av kvaliteten på sluttproduktet. I 2016 produserte selskapet mer enn 500 tonn granulat fra plastflasker hver måned, og satser på en firedobling i 2017. Følg disse nettsidene: www.innovasjonnorge.no/eea-norway-grants/ for informasjon rundt programmene knyttet til næringsutvikling www.facebook.com/eeagrantsin for aktuelle utlysninger og arrangementer http://eosmidlene.regjeringen.no for generell informasjon om EØS-midlene UTGITT AV: Innovasjon Norge Opplag: 600 Foto: Kjetil Svorkmo Bergmann, Innovasjon Norge Design: Fete typer +Savant