NORSKE FoU-AKTIVITETER I IEA ÅRSRAPPORT 2011

NORSKE FoU-AKTIVITETER I IEA ÅRSRAPPORT 2011 Juni 2012 Sammenfattet av Karen Bruusgaard og Fritjof Salvesen, Asplan Viak AS - KanEnergi på vegne av Norges forskningsråd 1 Om IEA 2 1.1 Kort om IEAs programmer 2 1.2 Organisering av Implementing Agreements 2 2 Norsk IEA-deltagelse 2011 3 2.1 Datagrunnlag for rapporten 3 2.2 Nytt fra programmene 3 2.3 Sammenfatning av det norske engasjementet 10 2.4 Sluttord 12

Årsrapport IEA Norge 2011 2 1 OM IEA 1.1 Kort om IEAs programmer Det Internasjonale Energibyrået (International Energy Agency IEA) har opprettet en rekke programmer (forskning, informasjonsspredning etc.) knyttet til ulike energitemaer. Siden det er vanlig å benytte de engelske betegnelser, vil det gjøres her også. Programmene kalles Implementing Agreements (IA) og er organisert under 4 Working Parties og en "Coordinating Committee", som er rådgivende til CERT Committee on Energy Research and Technology i strategiske spørsmål. De tre Working Parties er, inkl. norske representanter: 1) Working Party on End-Use Technologies (EUWP); Eline Skard, Forskningsrådet 2) Renewable Energy Working Party (REWP); Andreas Bratland, Forskningsrådet 3) Working Party on Fossil Fuel Technology (WPFF); Jostein Dahl Karlsen, OED 4) Energy Efficiency Working Party (EEWP); Andreas K. Enge, Enova I tillegg finnes det en Co-ordinating Committee innenfor Nuclear Fusion Technology. Norge er ikke med i denne. Det er også opprettet 3 IA som anses som tverrsektorielle temaer, og er følgelig ikke direkte del av noe working party. Det er også en del informasjonsprogrammer, som i hovedsak ligger under End-Use Working Party. Siden EUWP omfatter svært mange IA er, er det organisert med 4 Vice Chairs, for henholdsvis industri, transport, bygninger og informasjon. De andre WP opererer også med Vice Chairs, men uten spesifikke ansvarsområder. En oversikt over IEAs organisering og norske deltagere i komiteene foreligger på: http://www.iea.no/oslo/iea-norge.nsf/id/1c726d05baa4fe5ec12570260035016b?opendocument 1.2 Organisering av Implementing Agreements Hvert IA ledes av en styringskomite, Executive Committee (ExCo), som består av ett medlem fra hvert land som er med i dette IA. ExCo setter i gang aktiviteter (forskning, markedsintroduksjon, virkemiddelstudier etc.) under IA, disse kalles tasks eller annexes (begrepene brukes delvis om hverandre). Hver task ledes av en koordinator som kalles Operating Agent eller Annex Manager. Arbeidet i tasks er organisert enten som task sharing, der hvert land betaler for sin egen forskningsvirksomhet, eller som cost sharing, der det opprettes et felles fond, som benyttes for å få utført spesifiserte oppgaver på ett eller noen utvalgte steder. En del programmer opererer uten tasks, eller med ett og ett av varighet 3 5 år. Informasjonsprogrammene har vanligvis ikke tasks. Den norske IEA aktiviteten er beskrevet på www.iea.no Norges forskningsråd Asplan Viak AS

Årsrapport IEA Norge 2011 3 2 NORSK IEA-DELTAGELSE 2011 2.1 Datagrunnlag for rapporten Denne rapporten er bygget på enkeltrapporter utarbeidet av de norske representantene i ExCo i de ulike programmene. Alle de norske representantene er bedt om å fylle ut et enkelt skjema, noe alle programmene unntatt 5 har gjort. 2.2 Nytt fra programmene End-Use Technology Working Party Deltagelse i internasjonale prosjekter som District Heating and Cooling og kontakten med det internasjonale, faglige nettverk som i dette IEA-annex, beskrives som meget nyttig med tanke på å holde et oppegående fagmiljø ved NTNU/SINTEF på dette området. Det representerer en viktig faktor med hensyn til muligheten for i det hele tatt å opprettholde en akseptabel faglig virksomhet på området fjernvarme ved institusjonene NTNU og SINTEF. En direkte kobling til internasjonale fagmiljøer og forskningsaktiviteter er også blitt stadig viktigere for å få rekruttert studenter til alle fagområder - også fjernvarme - et fagområde som er sterkt økende i Norge - og som har et økende behov for personell med utdanning innenfor området. Det er følgelig av stor betydning at Norges forskningsråd ser nødvendigheten av å støtte opp om forskning på fjernvarmeområdet. Norge deltar i ett annex, annex IX, som omfatter 6 ulike delprosjekter. Alle delprosjektene ble ferdigstilt i løpet av 2011 og prosjektrapportene er nå lagt ut på web-siden for Norsk Fjernvarme samt formidlet til Enova. En samlerapport i "kortversjon" på norsk er også utarbeidet og gjort tilgjengelig for interesserte. Det viktigste resultatet for Norge underveis i Annexet er at de norske medlemmene i Experts Group for de enkelte prosjektene er blitt løpende engasjert og oppdatert om de respektive prosjektene og har kunnet rapportere løpende tilbake til eget fagmiljø og eget faglig nettverk. Den norske ExCo-member har løpende brukt den nye faglige informasjonen i undervisningen ved NTNU. Alternate member har på tilsvarende vis gitt relevant informasjon til styret i Norsk Fjernvarme. Energy Conservation through Energy Storage melder om at de venter på prosjektforslag om "Borehole thermal energy storage (BTES) hvor Norge kan bidra. Finansiering av dette vil bli diskutert når prosjektforslag er utarbeidet. Det vil være av stor interesse for Norge. Demand Side Management utvikler standardiserte metoder for dokumentasjon av resultat fra energieffektivisering, i task XXI. Dette er relevant og viktig tematikk som knytter sammen energieffektiviseringstiltak med forsyningssikkerhet og nettoptimalisering (Smart Grid). Man ser en økende erkjennelse blant aktører i Norge om betydningen av DSM. Resultatet fra det norske arbeidet er bedre metoder for dokumentering av resultater av programmer og sammenlignbarhet mellom programmer. Arbeid med ny strategiplan for programmet er igangsatt. To nye prosjekter er klare for igangsettelse med norsk deltakelse. Enova finansierer disse. Norge deltar i åtte annexes under ECBCS (Energy Conservation in Building and Community Systems). Deltakelsen er en forholdsvis enkel og lite byråkratisk måte å etablere internasjonale nettverk og utveksle forskningsresultater. IA-et har vært drevet svært godt. Hvert annex blir fulgt nøye opp, og det stilles strenge krav til effektiv drift, resultatproduksjon og -formidling underveis. ECBCS er en attraktiv arena for Norges forskningsråd Asplan Viak AS

Årsrapport IEA Norge 2011 4 internasjonalt samarbeid for norske miljøer, det gjenspeiles i at de samme miljøene stadig deltar i nye annexer. På bakgrun av dette forventer de at IA-et vil løpe videre i lang tid (ECBCS startet opp i 1977, så det har allerede løpt lenge!) og det er en viktig arena for Norge å være med fortsatt. Heat Pumping Technologies deltar i to annekser; Annex 34: Thermally Driven Heat Pumps for Heating and Cooling og Annex 32: Economical Heating and Cooling Systems for Low Energy Houses. Annex 34 avsluttes i 2012, norsk sluttrapport forventet ferdig vår 2012. Annex 32 ble avsluttet i 2010, men avsluttende arbeider og arrangering av seminar ble utført i 2011. Når det fjelder annex 32 så har 10 medlemsland bidratt med forskningsresultater innenfor design, dimensjonering og drift av varmepumper for lavenergi- og passivbygg. 7 sluttrapporter fra ulike SINTEF-prosjekter tilknyttet annexet er publisert. Ved NTNU ble 3 mastergrader gjennomført i forbindelse med prosjektet. Å delta i internasjonale annekser bidrar til rask tilgang til nye resultater gjennom samarbeid mellom ulike forskningsinstitusjoner som er ledende på feltet, og dette kommer hele det norske markedet til gode. Erfaringer fra Annexet er også implementert i undervisningen ved NTNU, og undervisningsmaterialet ligger for bestilling på SINTEFs websider: http://www.sintef.no/projectweb/annex32/varmepumper/undervisningsmateriell Målet til annekset har vært å vise at multifunksjonelle, integrerte varmepumper har flere fordeler i lavenergihus, og har dokumentert spesielt: kun en generator er nok for å dekke bygningstjenester ulike bygningstekniske tjenester kan dekkes samtidig som effektiviseringsgevinster oppnås en høy sesongmessig ytelse kan nås med riktig design ved bruk av avfalls og - omgivelsesvarme varmepumper er uavhengige av fossilt brensel og kan betjenes helt CO2 -fritt dersom forsynt med fornybar elektrisitet I februar 2011 ble det i samarbeid med NTNU,SP og Oso Hotwater holdt en workshop på Gardermoen. Der ble følgende temaer presentert: Annex 32 sluttrapport, resultater og anbefalinger til nye installasjoner (Maria Justo Alonso, Sintef Energi) Varmepumpe i norske lavenergi-og-passivhus (Jørn Stene, COWI A.S) Ventilasjonssystemer for passivhus (Hans Martin Mathisen, NTNU) Zero Energi Bygninger (Hans Martin Mathisen, NTNU) Varmepumper i svenske lavenergi-og-passivhus (Monica Axell, SP Sveriges Tekniska Forskningsinsitut) Protototype-varmepumpe i passivhus (David Zijdemans, Oso Hotwater) Paneldiskusjon om muligheter for varmepumpesystemer i lavenergi-og-passivhus (Paneldiskusjon Jørn Stene og Maria Justo Alonso) Workshopen ble en stor suksess med 55 engasjerte deltagere. I tillegg ble hjemmesiden for annekset oppdatert på: http://www.sintef.no/projectweb/annex32/ Et utkast for en artikkel er utarbeidet og den vil bli publisert i norske tidsskrift for å formidle resultatene fra annekset. Arbeidet i Annex 32 er planlagt videreført i et nytt annex "Multifunksjons-varmepumper i nullenergibygninger", som vil bli formelt vedtatt i forbindelse med ExCo-møtet i Stockholm i mai 2012, og Enova og SINTEF vil delta. SINTEF ser aktiviteten inn i dette annexet i sammenheng med FME ZEB-aktivitet. Annexet vil gi oss tilgang til internasjonal kunnskap, informasjon og analyser Norges forskningsråd Asplan Viak AS

Årsrapport IEA Norge 2011 5 av varmepumpeløsninger for NZEB (near zero energy buildings nær nullbygg). En sentral problemstilling for Enova er å stimulere til gode og kostnadseffektive oppvarmingsløsninger i bygg med svært lavt energibehov. Det krever gode varmedistribusjonsløsninger, og ikke minst spesialtilpassede energiproduksjonsenheter, og kan på sikt bidra til å utløse deler av potensialet for redusert energibehov og økt fornybarandel i framtidens bygg. Nytteverdien for Enova og Norge vil være knyttet til å stimulere til bedre og rimeligere varmepumpesystemer som dekker flere behov (tappevann, ventilasjon, kjøling etc). En forbedret varmepumpeteknologi vil kunne bidra til redusert behov for kjøpt energi, samtidig som det er lønnsomt å investere i bygningskroppen, ventilasjonsanlegg osv. Annex 34 "Thermally Driven Heat Pumps for Heating and Cooling" ble avsluttet i 2011. Offisiell sluttrapport leveres til Exco i løpet av mai 2012. I alt ni medlemsland har deltatt i annex 34 med informasjon fra pågående forskningsprosjekter innen termisk drevne varmepumper. Det gir Norge et godt innblikk i internasjonal forskning og forskningsresultater innenfor feltet. Teknisk har fokus vært på absorpsjon, adsorpsjon og bruk av ejektorer. Det er utarbeidet landsrapporter som sammenfatter «state of the art» utfra teknisk, markedsmessig og politisk for deltakerlandene. Det er utarbeidet en anbefaling for standarder og test prosedyrer. Det er etablert en database over sorpsjonsmaterialer og simuleringsverktøy. Det er etablert en egen nettside hvor informasjon fra demonstrasjonsprosjekter / case-studier legges ut. Det er utarbeidet en håndbok for planleggere, ingeniører og pedagogiske formål. Sluttrapport fra prosjektleder leveres i løpet av mai 2012 for godkjenning av ExCo. Det har vært stor utbygging av kapasitet for avfallsforbrenning samt utnyttelse av varmen i fjernvarmenett i Norge de siste årene. Det er bygd ut eller under bygging avfallsforbrenningsanlegg i Oslo, Bergen, Trondheim, Ålesund, Kristiansund, Hamar og Fredrikstad, som er i drift også gjennom sommerhalvåret. Bruk av overskuddsvarme til produksjon av kjøling i sommerhalvåret er et tema som opptar mange fjernvarmeaktører, og som Enova også kommer til å sette større fokus på fremover. Annex 34, og videre arbeid i fortsettelsen av annexet er derfor av stor betydning. Norge har et voksende salg av varmepumper både til privatboliger og til næringsbygg, og varmepumper er en viktig teknologi for å nå målene om økt andel fornybar varme. Vi har imidlertid ikke egen produksjon av varmepumper, og alle anlegg importeres. Gjennom dette IA har vi hatt, og har fremdeles mulighet til å påvirke utviklingen av kuldemedier og utstyr, internasjonale og europeiske standarder og testrutiner både for å arbeide for en så miljøvennlig og energieffektiv prosess som mulig, samt å sikre gode varmepumpeløsninger for kaldt og fuktig klima. Medlemsskap i IEA HPP har derfor historisk hatt stor betydning for utvikling av varmepumpemarkedet i Norge, og forventes også å få det fremover. Enova vil redusere sin investeringsstøtte etter hvert som teknologier blir mer konkurransedyktige med andre ikkefornybar alternativer, og vi trenger da andre kanaler for å fremme utvikling av de gode løsningene, samt fremme markedet som sådan. Det er stor aktivitet i annexene, og Enova vurderer deltakelse i ytterligere annexer som er i ferd med å startes opp. Enova har meldt seg inn i Annex 37 - Feltmålinger på varmepumpesystemer i bygninger. Enovas bidrag inn i annexet er et måleprosjekt på 18-20 eneboliger med varmepumpe støttet gjennom tilskuddsordningen husholdninger. Formålet med prosjektet er å måle årsvarmefaktoren i varmepumpeanlegg i faktisk drift gjennom to år, med gjennomgang av målinger og gjennomføring av evt identifiserte og korrigerende tiltak halvveis i måleperioden. Måleprosjektet blir gjennomført av VVS-foreningen og finansiert av Enova, og NTNU knytter en eller flere masterstudenter opp mot prosjektet. Prosjektet vil få en ekstra dimensjon ved at vi får tilgang til tilsvarende måleprosjekter i andre land, blant annet gjennom harmonisering av grensesnitt og målepunkt for beregning av ytelse. Norges forskningsråd Asplan Viak AS

Årsrapport IEA Norge 2011 6 Industrial Energy-Related Technologies and Systems (IETS) deltar i 4 annekser. Energieffektivisering innenfor industrien er et hett område hos mange land, også i Norge, men verdensøkonomien er stram og det merkes. Enova har lansert nye støttemuligheter som de i skrivende stund ikke har gitt tilsagn på innenfor IETS. Industrisatsingen innenfor energieffektivisering i IEA er IETS. På grunn av verdensøkonomiens tilstand har slik satsing blitt nedprioritert av land som har en stram økonomisk situasjon. Allikevel vurderer flere store land som Australia, Storbritannia, Tyskland, Italia, Kina, India, Japan det som interessant å bli med, men alt er per i dag vanskelig pga verdensøkonomien. International Smart Grid Action Network (ISGAN). Norge ble først medlem av ISGAN høsten 2011 og de deltok derfor kun på høstmøtet i ExCo. Derfor har de til nå vært i liten grad involvert i det faglige arbeidet, men de vil bli med i flere anneks i løpet av sommeren. Et nytt annex 6 (Power T&D Systems) er etablert med utgangspunkt i norsk-svensk samarbeid. STRI fra Sverige er OA, mens Norge leder en av undergruppene. Programmet er meget viktig og aktuelt for Norge. Programmet startet det faglige arbeidet høsten 2011 og vil vare tom 31.12.2017. Annekset ble godkjent under ExCo i Mexico i mars 2012 og er altså i oppstartfase. Første leveranse i annex 6 blir høsten 2012. Arbeidet følges opp av NTNU og Statnett. Norge vil bli medlem av et antall av de øvrige 5 anneks og det søkes å få med ulike aktører fra norsk side, eksempelvis NTNU, Sintef, Statkraft, Statnett, Hafslund, nce smart energi i Halden etc. Det arbeides med å etablere en norsk referansegruppe for ISGAN. Her vil både myndigheter(oed, Forskningsrådet, NVE), forskning og utdannings institusjoner samt bransjebedrifter og organisasjoner bli invitert. Referansemøte planlegges å bli holdt foran hvert ExCo møte. Tverrsektorielle tema Energy Technology Data Exchange har ingen tasks, og det foregår heller ingen forskning i dette IA-et. prosjektet dreier seg om registrering av informasjon og markedsføring av database for energirelatert litteratur. Databasen fanger opp norsk energirelatert litteratur, inkludert grå sone litteratur som ikke er registrert i noen andre databaser og på denne måten kan brukes som et utstillingsvindu for norsk forskning. I 2011 ble det gjennomført brukerundersøkelse som viser at de som bruker databasen er fornøyd med den. Det er flere kunnskapsbedrifter som benytter seg av informasjon som er lagret i ETDE databasen noe som tyder på at ETDE ikke bare har forskere, men også næringslivet blant sine brukere. ETDE databasen er et godt produkt som er lite kjent i markedet. Norge ønsker å fortsette sin delltakelse i dette IA-et. I tillegg til registrering av litteratur vil hovedfokuset være på markedsføring av databasen for å gjøre den mer kjent og øke bruken av ETDE. Energy Technology System Analysis Program deltar i én task, ETSAP-TIAM modell, som har som oppgave å utviklle global TIMES-modell. ETSAP er en Implementing Agrement som har vært operative meget lenge (ble etablert i 1976), og som fungerer veldig bra. Gjennom ETSAP samles modellutviklere fra hele verden, og vi får mulighet til å diskutere utfordringer og samarbeide om å utvikle ny funksjonalitet i energisystemmodellene. IFE har deltatt siden 1980-tallet, delvis med finansiering fra norske myndigheter. IFE arrangerte i 2011 en nasjonal ETSAP workshop hvor NFR, NVE og Enova deltok. Den nasjonale workshopen skal arrangeres årlig, for å bidra til erfaringsutveklsing og for at IFE skal få innspill til analyser vi bør gjøre med den norske modellen, og for å diskuterer behov for modellutvikling. Uten samarbeidet i ETSAP hadde det ikke eksistert en Norske TIMES eller nosk MARKAL modell. Med den norske MARKAL og TIMES modellen har de gjennomført analyser for Enova, NVE, Lavutslippsutvalget, og de har deltatt i ulike prosjekter finansiert av NFR, Statoil, Hydro m.fl. ETSAP har en egen hjemme side: http://iea-etsap.org/web/index.asp med relevant informasjon. Norges forskningsråd Asplan Viak AS

Årsrapport IEA Norge 2011 7 Renewable Energy Working Party Bioenergy er det viktigste internasjonale nettverket innen bioenergiforskning og utvikling. Samarbeidet i IEA Bioenergy omfattet i 2011 23 land/samarbeidspartnere. Norge deltar i 2011 i 9 av de 12 igangværende tasks, men har ingen lederposisjoner. Årsberetningen 2011 fra IEA Bioenergy med resultatrapportering og publikasjonsoversikt er ferdig og finnes som nedlastbar fil på hjemmesiden til IEA Bioenergy. Fra IEA Bioenergy utgis det to elektroniske nyhetsbrev (IEA Bioenergy News) per år. IEA Bioenergy har hjemmesideadresse: www.ieabioenergy.com Alle tasks har også egne hjemmesider. På intranettsiden til IEA Bioenergy finnes alle de sentrale ExCo-dokumenter. Tilgang til intranettsiden kan gis ved henvendelse til Petter Nilsen. Det har lyktes å få norske deltagere inn i Task 33; Thermal gasification of biomass og Task 37: Energy from biogas and landfill gas, begge fra 2010. Norsk deltagelse i Task 38, Greenhouse gas balances of biomass and bioenergy systems, startet opp i 2011. Dette har ført til at Norge nå deltar i 9 Tasks. Task 37 og taks 38 er høyt prioriterte forskningsområder og det er av stor betydning at norsk deltagelse er sikret da dette borger for en god inetrnasjonal forankring i denne forskningen. Den politiske utviklingen på klima- og energiområdet i Norge (klimamelding, klimaforliket etc.) de siste årene har ført til at bioenergi er blitt enda mer relevant og etterspurt enn tidligere. Dette er en internasjonal trend som gjør det meget viktig at Norge er med i forskningsfronten for best mulig å kunne utnytte forsknings- og innovasjonsresultater fra andre land. IEA-Bioenergy deltagelse er et viktig middel for å nå dette målet. Renewable Energy Technology Deployment (RETD) deltar i hele 7 tasks; RE-Bizz, Remote, Adoret, Finance-RE, Renewable Energy in Global Energy Scenarios, Costs of Inaction og Assessment of World Energy Outlook 2011. RETD er ikke rettet mot forskning, men policy for implementering av fornybar energi. Arbeidet er i stor grad rettet mot studier, workshops og lignende for å utvikle bedre virkemidler i tillegg til utveksling av erfaringer.studiene som er gjennomførte gir innspill til videre virkemiddelutvikling for Enova. Informasjonsutveksling med de andre medlemslandene øker på samme måte grunnlaget for hvordan Enova organiserer arbeidet. IAet er svært nyttig for virkemiddelaktører innen fornybar energi som Enova. Det er grunn til å anta at IAet løper videre i overskuelig framtid. Norge vil delta i arbeidet rundt en finansieringsstudie, en studie på virkemidler på smartgrid/nettløsninger og en kostnadsstudie i løpet av 2012.05.04. De norske representantene vil i 2012 arbeide aktivt med å engasjere en større del av det norske virkemiddelapparatet i det arbeidet som foregår. Hydrogen (HIA) deltar i 5 tasks. I task 23, Hydrogen from small scale reformers, er det, med norsk ledelse, etablert et omfattende industrisamarbeid innenfor småskala hydrogenproduksjon ved reformering. Aktørene ønsker å videreføre samarbeidet i et nytt task, hvor annen teknologi som elektrolyse skal inkluderes. Dette vil være interessant for norsk industri. Det er mulig at det fortsatt vil være norsk ledelse for dette task'et. Task 22, Hydrogen Storage, ledet av IFE, er nær avslutning. Dette task'et samler de aller fremste forskningsmiljøene i verden innen lagring av hydrogen i faste forbindleser. Det startes opp nye tasks etter hvert som eldre går ut. Norge er med i flere av dem, og vil fortsatt delta aktivt, avhengig av finasieringsmuligheter. Interessen for hydrogen er generelt økende i verden, primært fordi kjøretøy basert på hydrogen er nær kommersialisering. Svært viktige teknologiske gjennombrudd er kommet de senere år. HIA er en effektiv organisasjon for å samle forskning og demonstrasjonsaktivitet i hele verden, basert på at hvert land finansierer egen innsats. Norge deltar i 5 annekser i Geothermal. Norge planlegger å organisere ExCo møte i Oslo i mai 2012. I forbindelse med dette møtet skal de holde en nasjonal CGER (Norwegian Center for Geothermal Energy Research) konferanse i Statoils lokaler på Vækerø hvor noen nøkkel personer fra GIA blir invitert til å holde innlegg. I tillegg skal IFE holde workshop (som en del av Annex III Norges forskningsråd Asplan Viak AS

Årsrapport IEA Norge 2011 8 aktivitet) på Kjeller med det aktuelle temaet "Corrosion, Scale and Tracer Technology i EGS systemer" for GIA medlemmer. IFE har blitt invitert til 2012 Annex I møte for å holde innlegg om bruk av tracer for interwell testing. I forbindelse med ExCo-møtet i mai 2012 skal Annex VII holde en spesiell sesjon hvor norske eksperter på boreteknologi (Norwegian Hard Rock Drilling AS, Resonator Drilling Research) skal presentere deres virksomhet. Statoil, IFE og CGER har vært meget fornøyd med GIA og støtter norsk deltakelse i den neste perioden som burde starte i 2013 med IFE og Statoil som medlemmer av ExCo. De kommer å søke ny finansiering fra NFR. Norge har stort utbytte fra deltakelse i Annexene 1, 3, 7, 8 and 10. Disse kommer å fortsette også i den neste perioden som skal starte i 2013 med noen modifiseringer som diskuteres blant ExCo medlemmene i disse dager. Gjennom deltakelse i GIA har Norge fått adgang blant annet til viktige vitenskapelige og politiske rapporter, andre (presse) meldinger, vitenskapelige kontakter etc. Denne verdifulle informasjonen formidles videre gjennom CGER) til andre norske aktører (både industrielle og akademiske) som har interesser i geotermisk energi. Det er viktig at Norge henger med. Geotermisk energi blir mer og mer aktuell som en viktig kilde for fornybar energi. En del av aktivitetene i IA-et er gjort frivillig på dugnadsbasis. Norske myndighter burde være klar over at Norges aktive deltakelse i GIA har stor markedsverdi for Norge som en nasjon med satsing på fornybare energikilder. Det er viktig at norske myndigheter fortsetter å støtte norsk innsats i GIA i årene som kommer. I Ocean Energy Systems (OES) deltar Norge i 2 annekser; Annex I (Review, Exchange and Dissemination of Information on Ocean Energy Systems) og Annex IV (Assessment of Environmental Effects and Monitoring Efforts for Ocean Wave, Tidal, and Current Energy Systems). I Annex I har Harald Rikheim bidratt med informasjon fra Norge. Statskraft har deltatt i Annex IV. OES har nettopp fått godkjent en ny 5 års periode. Det er flere interessante annekser i oppstart eller under planlegging. Særlig annex V som skal sammenligne prestasjonene til forskjellige anlegg, utvikle beregningsverktøy og anbefalte løsninger. Dette vil være svært nyttig for norske bedrifter. I Photovoltaic Power Systems (PVPS) deltar Norge i 3 tasks; task 1, 12 og 13. Bidrag til utviukling av LCA guidelines og bruk av disse for å inkludere i Elkems modell er det viktigste resultatet i Task 12. For task 13 beskrives deltagelsen slik: HiA synes dette samarbeidet er viktig, det gir dem et kontaktnett mot mange anerkjente forskningsinstitusjoner og mulighet for å utveksle erfaringer og lære av hverandre. Norges rolle videre er et vanskelig spørsmål med tanke på situasjonen i den norske PVPS industrien. Femårs-perioden for Implementing agreement PVPS går ut etter 2012. En viktig aktivitet for ExCO og de andre involverte i samarbeidet i 2012 er derfor å utarbeide innretning og innhold i en eventuell ny femårsperiode. Den siste 5-års perioden er kanskje en av de periodene hvor det har skjedd størst endringer i denne bransjen, noe det er grunn til at vil reflekteres i den strategiske innretningen for neste periode. For Norge og norsk deltagelse vil det være avgjørende hvilken interesse norske aktører ser i å delta. Norske myndigheters holdning til deltagelse i de ulike samarbeidsprogrammene i IEA er basert på følgende prinsipper: Norske myndigheter sørger for å tilrettelegge for at norske aktører får være med der de har interesse og nytte av å delta. Tilretteleggelsen innebærer at de formelle avtaler som må til kommer på plass og at norske personer utpekes i de formelle roller som må bekles. Norges forskningsråd Asplan Viak AS

Årsrapport IEA Norge 2011 9 Samarbeidet i IA-ene er normalt av type Task sharing, dvs alle bidrar med relevant forskning og prosjekter inn i samarbeidet. OED har tidligere lagt til grunn at interessen må være av en slik karakter at norske næringsaktører selv må dekke hele eller deler av de kostnadene for den forskningsaktivitet og de prosjekter de ska bidra med inn i samarbeidet. I den grad kostnader til prosjektene skal dekkes av det offentlige, skal dette normalt skje ved delfinansiering av forskningsprosjekter gjennom relevante programmer der prosjektene tildeles støtte etter ordinære utlysninger og konkurranse. Norsk deltagelse videre I møtet i Stockholm ble det gjennomført en workshop for å begynne arbeidet med å definere innholdet i neste 5-års periode. Basert på de foreløpige resultater fra workshopen i Stockholm vil det legges opp til å invitere de norske aktørene inn i en prosess der man avklarer interesse for å være med videre i PVPS og dermed grunnlag for å involvere seg i utformingen av innhold i den neste programperioden. Det legges opp til at det rettes en henvendelse til de norske aktørene før sommeren og planlegging av et felles møte rett etter sommeren. Programmet Hydropower Technologies gikk inn i 2011 med 4 prosjektområder, småkraftverk, opprustning og utvidelse, balansekraft og vassdrag og bærekraft/klimagas fra magasiner. Som ledd i arbeidet er det arbeidet også med IEAs Hydropower roadmap. Aktivitetene innen klimagass er av stor betydning for oppfatning av vannkraft som fornybar. Småkraftverkdatabasen som er tilgjengelig øker grunnlaget for kunnskapsbaserte løsninger for utnyttelse av mindre elver i Norge, innsikt i teknologiutvikling for pumpe og balansekraft. Norsk kostnadsgrunnlag for beregning av vannkraft utbyggingskostnader er spredd internasjonalt. Gjennom flere demonstrasjonsprosjekter er informasjon om norsk kunnskap om vannkraft spredd og dette er positivt for aktører innen finansiering, konsulent og leverandørbransjen. Programmet er i vekst. Vannkraft ser ut til å få en stadig viktigere rolle sammen med storskala vindkraft og solkraft. Vannkraft kan spille balanserollen. Det er også enorme muligheter for økt elkraftproduksjon ved å utnytte fallet i mange av verdens dammer som er bygd for andre formål enn vannkraft, og det er store muligheter innen oppgradering av eldre vannkraftverk. I en rekke land er det fortsatt svært store uutnyttete vannkraftressurser. Programmet har signaler fra flere land som vil tilslutte seg og det arbeides aktivt for dette fra sekretariatet. Programmet har innledet samarbeid med en rekke internasjonale aktører innen vannkraft som ESHA (Europeisk småkraftverk union) og aktører som arrangerer konferanser (HydroVision, Hydropower&Dams). Målet med dette er å få innpass med innlegg for å presentere arbeidet i IEA og resultatene etter hvert som de kommer. Dette er sett på som en effektiv måte å informere bransjen på. Programmet Wind Energy R&D deltok i 2011 i 6 tasks; Task 25 Design and Operation of Power Systems with Large Amounts of Wind Power, SINTEF Energiforskning, Task 29 MexNext Aerodynamics, IFE og SINTEF Energiforskning Task 30 Offshore Code Comparison Collaboration (OC4), UMB (Tor Anders Nygaard), NTNU (Zhen Gao), SINTEF Task 31 WAKEBENCH- Benchmarking wind farm flow models, NORCOWE er i ferd med å bli med Task 32 LIDAR: Wind lidar systems for wind energy deployment, Agder Energi v/klaus Vogstad vurderer deltagelse Task 33 Reliability Data: Standardization of data collection for wind turbine reliability and maintenance analyses, SINTEF Energiforskning v/jørn Heggset vurderer deltagelse. Norges forskningsråd Asplan Viak AS

Årsrapport IEA Norge 2011 10 Det er mye interessant arbeid som gjøres og det er mange tasks med norsk deltakelse. Flere nye tasks er nylig opprettet og norske miljøer er interessert i deltagelse. FOSSIL FUEL Working Party Greenhouse Gas R&D er et viktig IA, som underbygger den norske CCS satsning. IA en er 20 år, og IA en trengs videre til implementeringen av CCS som viktig klimatiltak. Norske forskningsinstitutter har bidratt. Programmet har som primær oppgave å gjennomføre studier innen feltet CO2-fangst og lagring. Arbeidsorganiseringen er forskjellig fra mange andre IA. IEA GHG setter ut anbud til relevante studier (internasjonal anbudskonkurranse). Der er derfor ikke så lett å få oversikt over de norske bidragene. SINTEF har imidlertid vært blant bidragsyterne til flerestudier. 2.3 Sammenfatning av det norske engasjementet Norge var ved utgangen av 2011 medlem i 23 IA-er. Av de norske ExCo representantene i de 23 programmene kommer 19 fra offentlige virksomheter (Enova, Forskningsrådet, NVE, OD, Gassnova og MD) og 3 fra institutter og stiftelser (SINTEF, NTNU, IFE og NGI ) og ett fra næringslivet (Statnett). Norske myndigheter ønsker prinsipielt at ExCo representanten skal ha tilknytning til en offentlig myndighet, men dette er av kapasitetsgrunner ikke mulig i alle programmer. Kontraktspartner skal være offentlig myndighet, enten OED, Forskningsrådet, Enova, NVE, OD, e.a. Det har vært følgende ExCo representasjon i 2011: SLUTTBRUKERTEKNOLOGIER (EUWP) 01 Energy Conservation in Buildings and Community Systems Eline Skard, NFR 02 District Heating and Cooling Rolf Ulseth, NTNU 03 Energy Conservation through Energy Storage Kirsti Midttømme/Rajinder Bhasin (overtok sept.2011) 04 Heat Pumping Technologies Trude Tokle, Enova 05 Demand Side Management Even Bjørnstad, Enova 06 Emission Reduction in Combustion Marie Bysveen, SINTEF 07 Industrial Energy-Related Technologies and Systems (IETS) Marius Thoresen, Enova 08 International Smart Grid Action Network (ISGAN) Terje Gjengedal, Statnett/UMB FORNYBAR ENERGI (REWP) 09 Bioenergy Petter Nilsen, NFR 10 Geothermal Jiri Müller, IFE 11 Hydropower Technologies Torodd Jensen, NVE 12 Hydrogen Trygve Riis, NFR 13 Ocean Energy Systems Harald Rikheim, NFR 14 Photovoltaic Power Systems Trond Moengen, NFR Norges forskningsråd Asplan Viak AS

Årsrapport IEA Norge 2011 11 15 Renewable Energy Technology Deployment Rune Holmen, Enova 16 Solar Heating and Cooling Tore Wigenstad, Enova 17 Wind Energy R&D Karen Nybakke, NVE FOSSILE BRENSLER (WPFF) 18 Enhanced Oil Recovery Anna Inger Eide, OD 19 Green House Gas R&D Klaus Schöffel, Gassnova 20 Multiphase Flow Science Stein Tore Johansen, SINTEF TVERRSEKTORIELLE TEMA (CS) 21 Energy Technology Data Exchange Lena Pedersen, Enova 22 Climate technology initiative Karine Hertzberg, Miljøverndepartementet 23 Energy Technology System Analysis Program Grete Håkonsen Coldevin, NFR Av nye representanteri 2012, kan nevnes Ingrid Slungaard Myklebust, som ble valgt inn som cochairman i Excomøte i London April 2012 i RETD. Med få unntak har de norske representantene i ExCo deltatt på minst ett møte i 2011, og en god del på begge (der det er 2 møter). Departementet, Forskningsrådet og Enova har pålagt alle representantene å utarbeide korte, norske referater etter møtene. I år har rundt halvparten av delegatene fulgt dette opp. Det understrekes at disse referatene først og fremst skal informere aktørene med tilknytning til programmene. I tillegg vil Forskningsrådet, Enova og OED ha referatene tilsendt for å følge med i hvordan programmene fungerer. Norge deltar i mellom 1 og 9 tasks i programmene. Størst deltagelse er det i Bioenergy (9), Energy Conservation in Building and Community Systems (ECBCS) (8), Renewable Energy Technology Deployment (RETD) (7), og Wind Energy R&D (6). Deltakelsen er forholdsvis stabil. En god del tasks er ferdigstilt, mens noen nye er påbegynt. Et par av IA ene opererer uten tasks. Av de som har rapportert for 2011, har Norge i alt 3 Operating Agents. De norske Operating Agents er: Bjørn Hauback (IFE) og Ingrid Schjølberg (SINTEF) i Hydrogen, Karin Seelos (Statkraft) i Hydropower Technologies. I tillegg kommer Fritjof Salvesen (Asplan Viak) i Solar Heating and Cooling. Olje- og energidepartementet, Enova og Forskningsrådet er opptatt av at de norske IEAengasjementene evalueres jevnlig, d.v.s. at man fra norsk side skal gå inn i samarbeid der det er norsk aktivitet og interesse, og at man melder seg ut av programmer som ikke lenger er relevante. Dette vil gjerne presse seg frem ved at finansieringen blir vanskelig, eller stopper helt opp. Det er viktig å understreke at det ikke foreligger noen offentlig IEA-pott, men at engasjementene må finansieres over forskningsprogrammer, introduksjonsprogrammer, fra industrien e.a. De aller fleste IAene har i større eller mindre grad finansiering fra Forskningsrådet, og det er også en god del programmer som har støtte fra Enova. Det er etablert en samarbeidsgruppe for å koordinere den norske IEA aktiviteten. Deltakere er OED, Forskningsrådet, Enova, NVE og OD. Denne vil organisere årlige møteplasser for ExCodelegatene. Det er også etablert økonomiske støtteordninger hos Enova og Forskningsrådet i forbindelse med oppstart av IEA prosjekter. Mer informasjon er tilgjengelig via www.iea.no. Norges forskningsråd Asplan Viak AS

Årsrapport IEA Norge 2011 12 Det understrekes at det er Norge som er medlem i de enkelte IA, ikke organisasjoner eller enkeltaktører. Dette innebærer at de norske ExCo representantene har et nasjonalt ansvar å ivareta på møtene, og et ansvar for å videreformidle informasjon fra programmene til relevante miljøer i Norge. 2.4 Sluttord Denne rapporten med sendes til OED og til de norske ExCo-representantene. Rapporten blir også lagt ut på www.iea.no. Hvis det er feil og/eller mangler, eller noen av kommentarene synes unyanserte, så gi gjerne beskjed til undertegnede. Send eventuelle kommentarer på e-mail til Karen Bruusgaard: karen.bruusgaard@asplanviak.no. Sandvika, 26. juni 2012 Karen Bruusgaard og Fritjof Salvesen Norges forskningsråd Asplan Viak AS

Årsrapport for IEA-aktiviteter, 2011 Årsrapporten er utfylt av (navn): Harald Rikheim Dato for utfylling: 25.06.2012 Tittel på Implementing Agreement (IA): IEA Wind Norsk representant i Executive Committee (Ex.Co.): Karen Nybakke, NVE Norsk vara (alternate) i Ex.Co.: Harald Rikheim, Forskningsrådet Leder av Ex.Co. (navn og land): Hannele Holttinen, VTT, Finland Sekretariatet for Ex.Co. (navn og land): Patricia WEIS-TAYLOR, USA Er det noen fra Norge som er Operating Agent i IA et? Nei OM NORSK DELTAGELSE I "DITT" IMPLEMENTING AGREMEENT: 1. Undertegnede, norsk Ex.Co. repr. har deltatt i 0 av 2 Ex.Co. møter i 2011 2. Er det laget norske referater som er sendt OED, Forskningsrådet og andre? Vet ikke 3. Norsk deltagelse i tasks (navn på tasks), prosjekter etc. (navn på institusjoner, ansvarlige personer): Task 25 Design and Operation of Power Systems with Large Amounts of Wind Power, SINTEF Energiforskning, Task 29 MexNext Aerodynamics, IFE og SINTEF Energiforskning Task 30 Offshore Code Comparison Collaboration (OC4), UMB (Tor Anders Nygaard), NTNU (Zhen Gao), SINTEF Task 31 WAKEBENCH- Benchmarking wind farm flow models, NORCOWE er i ferd med å bli med Task 32 LIDAR: Wind lidar systems for wind energy deployment, Agder Energi v/klaus Vogstad vurderer deltagelse Task 33 Reliability Data: Standardization of data collection for wind turbine reliability and maintenance analyses, SINTEF Energiforskning v/jørn Heggset vurderer deltagelse 4. Forskningsutførende institusjoner: UMB, NTNU, SINTEF Energiforskning, IFE 5. Viktige resultater fra den norske innsatsen eller andre resultater av betydning for Norge:

6. Omtrentlig omfang av deltagelsen i forskningsprosjekter tilknyttet dette programmet (person-år): 1 7. Finansiering: Forskningsrådet, egne midler i FoU institusjoner 8. Hvor lenge er det igjen av den godkjente perioden for dette IA? Vet ikke 9. Hvordan vurderer du/dere dette programmets fremtid? Forventer man at det vil løpe videre i lang tid, er det viktig for Norge fortsatt å være med? Planlegges det nye prosjekter/tasks som Norge bør være med i? I så fall, hvordan er finansieringen av dette? Det er mye interessant arbeid som gjøres og det er mange tasks med norsk deltakelse. Flere nye tasks er nylig opprettet og norske miljøer er interessert i deltagelse. ANNET 10. Andre opplysninger: Knut Hofstad i NVE var ExCo delegat i 2011 og var med på to møter.

Årsrapport for IEA-aktiviteter, 2011 Årsrapporten er utfylt av (navn): Rune Holmen Dato for utfylling: 11. mai 2011 Tittel på Implementing Agreement (IA): Renewable Energy Technology Deployment (RETD) Norsk representant i Executive Committee (Ex.Co.): Rune Holmen Norsk vara (alternate) i Ex.Co.: Ingrid Slungaard Myklebust Leder av Ex.Co. (navn og land): Hans Jørgen Koch, Danmark Sekretariatet for Ex.Co. (navn og land): David de Jager, Ecofys Netherlands Er det noen fra Norge som er Operating Agent i IA et? Nei OM NORSK DELTAGELSE I "DITT" IMPLEMENTING AGREMEENT: 1. Undertegnede, norsk Ex.Co. repr. har deltatt i 1 av 2 Ex.Co. møter i 2011 2. Er det laget norske referater som er sendt OED, Forskningsrådet og andre? Nei 3. Norsk deltagelse i tasks (navn på tasks), prosjekter etc. (navn på institusjoner, ansvarlige personer): RE-Bizz, Enova (Kjell Olav Skjølsvik) Remote, Nordic Energy (Ina Jakobsen) Adoret, Enova, Enova v/kjell Olav Skjølsvik Finance-RE, Enova v/rune Holmen Renewable Energy in Global Energy Scenarios, Enova v/ingrid Slungaard Myklebust Costs of Inaction, Enova v/ingrid Slungaard Myklebust Assessment of World Energy Outlook 2011, Enova v/ingrid Slungaard Myklebust 4. Forskningsutførende institusjoner: N.A. 5. Viktige resultater fra den norske innsatsen eller andre resultater av betydning for Norge: Studiene som er gjennomførte gir innspill til videre virkemiddelutvikling for Enova. Informasjonsutveksling med de andre medlemslandene øker på samme måte grunnlaget for hvordan Enova organiserer arbeidet.

6. Omtrentlig omfang av deltagelsen i forskningsprosjekter tilknyttet dette programmet (person-år): RETD er ikke rettet mot forskning, men policy for implementering av fornybar energi. Arbeidet er i stor grad rettet mot studier, workshops og lignende for å utvikle bedre virkemidler i tillegg til utveksling av erfaringer. 7. Finansiering: Cost sharing. Norges andel er 70 000. 8. Hvor lenge er det igjen av den godkjente perioden for dette IA? 4 år 9. Hvordan vurderer du/dere dette programmets fremtid? Forventer man at det vil løpe videre i lang tid, er det viktig for Norge fortsatt å være med? Planlegges det nye prosjekter/tasks som Norge bør være med i? I så fall, hvordan er finansieringen av dette? IAet er svært nyttig for virkemiddelaktører innen fornybar energi som Enova. Det er grunn til å anta at IAet løper videre i overskuelig framtid. Norge vil delta i arbeidet rundt en finansieringsstudie, en studie på virkemidler på smartgrid/nettløsninger og en kostnadsstudie i løpet av 2012.05.04 De norske representantene vil i 2012 arbeide aktivt med å engasjere en større del av det norske virkemiddelapparatet i det arbeidet som foregår. ANNET 10. Andre opplysninger: - Ingrid Slungaard Myklebust ble valgt inn som co-chairman i Excomøte i London April 2012. - Enova har deltatt ved begge Exco-møtene som ble holdt i 2011. Tidligere Exco-repr. Kjell Olav Skjølsvik deltok på møtet våren 2011, Rune Holmen (undertegnede) deltok på Exco-møtet høsten 2011.

Årsrapport for IEA-aktiviteter, 2011 Årsrapporten er utfylt av (navn): Trond Moengen Dato for utfylling: 2.5 Tittel på Implementing Agreement (IA): PVPS Norsk representant i Executive Committee (Ex.Co.): Trond Moengen Norsk vara (alternate) i Ex.Co.: Knut Erik Madsen Leder av Ex.Co. (navn og land): Stefan Nowak, Sveits Sekretariatet for Ex.Co. (navn og land): Mary Brunisholz, Sveits Er det noen fra Norge som er Operating Agent i IA et? Nei OM NORSK DELTAGELSE I "DITT" IMPLEMENTING AGREMEENT: 1. Undertegnede, norsk Ex.Co. repr. har deltatt i 1 av 2 Ex.Co. møter i 2011 2. Er det laget norske referater som er sendt OED, Forskningsrådet og andre? 3. Norsk deltagelse i tasks (navn på tasks), prosjekter etc. (navn på institusjoner, ansvarlige personer): Task 1 AsplnViak, Lars Bugge Task 12, Elkem, Ronny Glöckner Task 13, HiA, Anne Gerd Imenes 4. Forskningsutførende institusjoner: HiA 5. Viktige resultater fra den norske innsatsen eller andre resultater av betydning for Norge: BIdrag til utvikling av LCA-gudelines og bruk av disse for å inkludere i Elkems modell er det viktgste resultatet fra task 12. For task 13 beskrives deltagelsen slik: HiA ved Imened synes dette samarbeidet er svært viktig, det gir dem et kontaktnett mot mange anerkjente forskningsinstitusjoner og mulighet for å utveksle erfaringer og lære av hverandre

6. Omtrentlig omfang av deltagelsen i forskningsprosjekter tilknyttet dette programmet (person-år): Vanskelig å anslå 7. Finansiering: Delvis RENERGI 8. Hvor lenge er det igjen av den godkjente perioden for dette IA? Løper ut 2112 9. Hvordan vurderer du/dere dette programmets fremtid? Forventer man at det vil løpe videre i lang tid, er det viktig for Norge fortsatt å være med? Planlegges det nye prosjekter/tasks som Norge bør være med i? I så fall, hvordan er finansieringen av dette? Dette er et sprsømål som må avklare det neste året. Femårs-perioden for Implementing agreement PVPS går ut etter 2012. En viktig aktivitet for ExCO og de andre involverte i samarbeidet i 2012 er derfor å utarbeide innretning og innhold i en eventuell ny femårsperiode. Den siste 5-årspeioden er kanskje en av de periodene hvor det har skjedd størst endringer i denne bransjen, noe det er grunn til at vil reflekteres i den strategiske innretningen for neste periode. For Norge og norsk deltagelse vil det være avgjørende hvilken interesse norske aktører ser i å delta. Norske myndigheters holdning til deltagelse i de ulike samarbeidsprogrammene i IEA er basert på følgende prinsipper: Norske myndigheter sørger for å tilrettelegge for at norske aktører får være med der de har interesse og nytte av å delta Tilretteleggelsen innebærer at de formelle avtaler som må til kommer på plass og at norske personer utpekes i de formelle roller som må bekles Samarbeidet i IA-ene er normalt av type Task sharing, dvs alle bidrar med relevant forskning og prosjekter inn i samarbeidet. OED har tidligere lagt til grunn at interessen må være av en slik karakter at norske næringsaktører selv må dekke hele eller en del av de kostnadene for den forskningsaktivitet og de prosjekter de ska bidra med inn i samarbeidet. I den grad kostnader til prosjektene skal dekkes av det offentlige, skal dette normalt skje ved delfinansiering av forskningsprosjekter gjennom relevante programmer der prosjektene tildeles støtte etter ordinære utlysninger og konkurranse.. Norsk deltagelse videre I møtet i Stockholm ble det gjennomført en workshop for å begynne arbeidet med å definere innholdet i neste 5-årsperiode. Basert på de foreløpige resultater fra workshopen i Stockholm vil det legges opp til å invitere de norske aktørene inn i en prosess der man avklarer interesse til å være med videre i PVPS og dermed grunnlag for å involvere seg i utformingen av innhold i den neste programperioden. Det legges opp til at det rettes en henvendelse til de norske aktørene før sommeren og planlegging av et felles møte rett etter sommeren. ANNET

10. Andre opplysninger:

Årsrapport for IEA-aktiviteter, 2011 Årsrapporten er utfylt av (navn): Harald Rikheim Dato for utfylling: 02.05.2012 Tittel på Implementing Agreement (IA): Ocean Energy Systems (OES) Norsk representant i Executive Committee (Ex.Co.): Harald Rikheim Norsk vara (alternate) i Ex.Co.: Tore Gulli, Fred.Olsen Leder av Ex.Co. (navn og land): John Huckerby, New Zealand Sekretariatet for Ex.Co. (navn og land): Ana Brito e Melo, Portugal Er det noen fra Norge som er Operating Agent i IA et? Nei OM NORSK DELTAGELSE I "DITT" IMPLEMENTING AGREMEENT: 1. Undertegnede, norsk Ex.Co. repr. har deltatt i 2 av 2 Ex.Co. møter i 2011 2. Er det laget norske referater som er sendt OED, Forskningsrådet og andre? Ja 3. Norsk deltagelse i tasks (navn på tasks), prosjekter etc. (navn på institusjoner, ansvarlige personer): Annex I (Review, Exchange and Dissemination of Information on Ocean Energy Systems), Harald Rikheim har bidratt med info fra Norge Annex IV (Assessment of Environmental Effects and Monitoring Efforts for Ocean Wave, Tidal, and Current Energy Systems), Statkraft har deltatt fram til mars 2012, Harald Rikheim i Forskningsrådet overtar til avslutningen høsten 2012. 4. Forskningsutførende institusjoner: NIVA 5. Viktige resultater fra den norske innsatsen eller andre resultater av betydning for Norge: Miljøaspekter fra havenergi installasjoner 6. Omtrentlig omfang av deltagelsen i forskningsprosjekter tilknyttet dette programmet (person-år): 0,5

7. Finansiering: Forskningsrådet betaler halvparten av deltagelsen i OES 8. Hvor lenge er det igjen av den godkjente perioden for dette IA? 5 år 9. Hvordan vurderer du/dere dette programmets fremtid? Forventer man at det vil løpe videre i lang tid, er det viktig for Norge fortsatt å være med? Planlegges det nye prosjekter/tasks som Norge bør være med i? I så fall, hvordan er finansieringen av dette? OES har nettopp fått godkjent en ny 5 års periode. Det er flere interessante annexer i oppstart eller under planlegging. Særlig annex 5 som skal sammenligne prestasjonene til forskjellige anlegg, utvikle beregningsverktøy og anbefalte løsninger. Dette vil være svært nyttig for norske bedrifter. ANNET 10. Andre opplysninger:

Årsrapport for IEA-aktiviteter, 2011 Årsrapporten er utfylt av (navn): Terje Gjengedal Dato for utfylling: 2.mai 2012 Tittel på Implementing Agreement (IA): ISGAN Norsk representant i Executive Committee (Ex.Co.): Terje Gjengedal, Statnett/UMB Norsk vara (alternate) i Ex.Co.: Tore Melland, Statkraft Leder av Ex.Co. (navn og land): Michele de Nigris, RSE, Italia Sekretariatet for Ex.Co. (navn og land): Korea Smart Grid Institute, South Korea Er det noen fra Norge som er Operating Agent i IA et? NEI OM NORSK DELTAGELSE I "DITT" IMPLEMENTING AGREMEENT: 1. Undertegnede, norsk Ex.Co. repr. har deltatt i 1 av 2 Ex.Co. møter i 2011 2. Er det laget norske referater som er sendt OED, Forskningsrådet og andre? Nei, men det vil bli lagd norsk versjon av referat fra exco møte i mars 2012 når engelsk referat foreligger. Det holdes statusmøte med OED. 3. Norsk deltagelse i tasks (navn på tasks), prosjekter etc. (navn på institusjoner, ansvarlige personer): Annex 6 Power T&D Systems, Ansvarlig person: Prof Kjetil Uhlen, NTNU 4. Forskningsutførende institusjoner: Pr i dag NTNU, Statnett, Statkraft. 5. Viktige resultater fra den norske innsatsen eller andre resultater av betydning for Norge: Arbeid er helt i oppstartfasen og en har ikke fått frem resultater enda. Første leveranse i annex 6 blir høsten 2012. Første resultater øvrige annex sommeren 2012. 6. Omtrentlig omfang av deltagelsen i forskningsprosjekter tilknyttet dette programmet (person-år): Pr i dag 1/4 årsverk, men dette vil øke når aktiviteten tar seg opp. ISGAN er i en oppstartfase.

7. Finansiering: For dagens aktivitet via Statnett og Statkraft samt intern innsats. Nye aktiviteter vil bli omsøkt finanisering 8. Hvor lenge er det igjen av den godkjente perioden for dette IA? til 31.12 2017 9. Hvordan vurderer du/dere dette programmets fremtid? Forventer man at det vil løpe videre i lang tid, er det viktig for Norge fortsatt å være med? Planlegges det nye prosjekter/tasks som Norge bør være med i? I så fall, hvordan er finansieringen av dette? Programmet er meget viktig og aktuelt for Norge. Programmet har startet det faglige arbeidet høsten 2011 og vil vare tom 31.12.2017. Norge er pr i dag med i ett annex som finaniseres av Statnett og Statkraft. Det er svært aktuelt å bli med i andre annex, både eksisterende og nye- og det vil bli søkt om finanisering av dette. ANNET 10. Andre opplysninger: Norge ble først medlem av ISGAN høsten 2011 og vi deltok derfor kun på høstmøtet i exco. Vi har derfor i liten grad deltatt i det faglige arbeidet til nå, men vi vil bli med i flere annex i løpet av sommeren. Et nytt annex 6 er etablert med utgangspunkt i norsksvensk samarbeid. STRI fra Sverige er OA, mens Norge leder en av undergruppene. Annex ble godkjent under exco i Mexico i mars 2012 og er i oppstartfase. Arbeidet følges opp av NTNU og Statnett. Norge vil bli medlem av et antall av de øvrige 5 annex og det søkes å få med ulike aktører fra norsk side, eksempelvis NTNU, Sintef, Statkraft, Statnett, Hafslund, nce smart energi i Halden etc Det arbeides med å etablere en norsk referansegruppe for ISGAN. Her vil både myndigheter(oed, Forskningsrådet, NVE), forskning og utdanning s institusjoner samt bransjebedrifter og organisasjoner bli invitert. Referansemøte planlegges å bli holdt foran hvert exco møte..