< SEKSJON HELSE OG SOSIAL www.fagbladet.no Nr. 1-2012 < For medlemmer i Fagforbundet Forsidefoto: Lars Åke Andersen, Sidsel Hjelme og colourbox.com Har de ei framtid i nord? SIDE 8 Forbilde og løvetann SIDE 20 Fikk større stillinger SIDE 38
Helse og sosial Innhold Populært nettkurs Alle som arbeider med habilitering i Noreg, kan heve kompetansen gratis på nett. 800 tilsette har til no nytta e-læringsprogrammet om korleis du kan gjere livet betre for brukarane. Får fram ferdigheter Alta har et godt dagtilbud til personer med demens med trim av kropp og hjerne. Hver gang noen har en god replikk, er det opp med armene og klapp i hendene. Større stillinger Arbeidstida blir fordelt mellom bunden og ubunden arbeidstid. Det ble løsningen i Time kommune for at ansatte i helse- og omsorgssektoren skulle få større stillingsandel. 30 20 32 38 Foto: Kjetil S. Grønnestad 8 TEMA: Har de ei framtid i nord? 14 De bygger den nye familien 18 Når mangfold blir ressurs 20 PORTRETTET: Forbilde og løvetann 27 42 HELSE OG SOSIAL 44 FOTOREPORTASJEN: Bak magien 50 Valgkamp på gata for første gang 63 Styrker akuttberedskapen FASTE SPALTER 4 Siden sist 4 Jans hjørne 24 Bare spør 28 Aktuelt 40 FOKUS: Palliativ behandling for barn en menneskerett 42 Seksjonslederen 53 Debatt 56 Gjesteskribent: Hans Olav Lahlum 58 Oss 60 Kryssord 61 Tilbakeblikk og Petit 66 ETTER JOBB: Hvilepuls på isen 68 EN AV OSS: En mann med godt humør Årets forbilde Cecilia Dinardi var et løvetannbarn som barnevernet ga opp da hun var 14 år. Nå er Årets forbilde 2011 i ferd med å realisere drømmen om å bli advokat ved siden av sitt brede engasjement for barn og unge. Har folk ei framtid i nord? Arbeidsplassene forsvant, ungdommen flyttet ut, og mismotet økte. Kvalsund i Finnmark og Maniitsoq på Grønland har mange felles utfordringer: Store utbyggere frister med prosjekter som kan få fart på utviklingen. Men er det slik man skaper levedyktige samfunn i nordområdene? Foto: Werner Juvik 8 Foto: Lars Åke Andersen 40 Å forholde seg til døende barn Noe av det vanskeligste helsepersonell står overfor, er å forholde seg til døende barn. Vi må sørge for at barna får den beste behandlingen av helsepersonell som har riktig kunnskap om og ferdigheter i palliativ behandling for barn, skriver fokusforfatter Natasha Pedersen. ISSN 0809-9251 Foto: Karin E. Svendsen Styrker også selvfølelsen De gir ungene hus og mat, men også trygghet og kjærlighet. Vi tenker nok litt annerledes enn de fleste i Angola, sier Isaura Florbela Segueira, daglig leder i barnebyens barnehage. 14 2 < Fagbladet 1/2012
Bli sint! Verdensøkonomien er i krise, og det er få utsikter til bedring i 2012, skal vi tro økonomene. Og det bør vi kanskje, i alle fall hvis vi begrenser vår definisjon av verden til å gjelde Vest-Europa og USA. Hellas og Italia er på konkursens rand. Millioner spanjoler er uten arbeid; aller verst er det for de unge. I Norge tror en av fire industriledere at de må si opp folk i 2012. I denne sørgelige situasjonen har en liten pamflett med tittelen Bli sint! blitt merke - vare for den politiske misnøyen i en rekke land i og utenfor Europa. Den var å finne på gata i Tunis lenge før opprøret. I Frankrike er den solgt i over tre millioner eksemplarer, og den er oversatt til mer enn 30 språk. Forfatteren er Stéphane Hessel, en mann på over 90 år, med bakgrunn som fransk motstandsmann og konsentrasjonsleirfange under andre verdenskrig, senere diplomat og blant dem som utarbeidet FNs menneske - rettighetserklæringer. Hessels viktigste budskap til oss er at vi må åpne øynene og se hva som virkelig foregår rundt oss. Vi må trenge gjennom likegyldigheten og motløsheten, bli realt forbanna, og ta affære. «Det er nok å bli sinna for, selv her i vår lille avkrok.» Det er nok å bli sinna for, selv her i vår lille avkrok. Selv er jeg med jevne mellomrom rasende for at vi i verdens rikeste land ikke får bukt med fattigdommen. Jeg hisser meg opp over at vi ikke tar oss råd til en anstendig tannhelsereform, og over at ureturnerbare asylsøkere er fratatt retten til å ha en jobb. Jeg fråder over grådige bankierer, og over rikinger som ikke betaler skatt og samtidig sutrer over hvor forferdelig vanskelig det er å drive forretning i dette håpløst sosial - demokratiske landet. Nå har NHO for alvor kastet sitt blikk på det offentlige «markedet», der flere hundre milliarder kroner lokker. Vi skal visst alle tjene på dette, selv om rapporter fra både Sverige og Finland viser at det samfunnsøkonomisk er lite å hente på privati - seringen. Pengemakten har aldri vært så sterk, uforskammet og egoistisk, med sine tjenere helt inn i statens høyeste sirkler, skriver Hessel. Det er med andre ord på tide å bli forbanna for alvor. Ansvarlig redaktør Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2@fagforbundet.no Tegning: Vidar Eriksen Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40 KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2011: 324.523 Fagbladet 1/2012 < 3
Siden sist Lav kontingent for pensjonister Kontingenten i Fagforbundet for pensjonister for 2012 er på 418 kroner, og faktura kommer i begynnelsen av februar. Uføre- og alderspensjonister betaler kontingent bare en gang i året. Innbo- og løsøreforsikringen og Fagforbundets stønadskasse inngår i beløpet. De blir også meldt inn i Norsk Pensjonistforbund sentralt, og får dermed bladet deres, Pensjonisten. Det året medlemmet fyller 76 år, er det fritatt for kontingent, men beholder alle rettighetene sine i Fagforbundet. PF Slutter som enhetsleder etter manglende anbud Barnevernslederen i Røyken slutter som enhetsleder etter at Fagbladet.no dokumenterte at kommunen kjøpte inn konsulenttjenester for millioner uten anbud. I tillegg risikerer kommunen et større gebyr fra Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Bakgrunnen er innkjøp av saksbehandlingstjenester fra Barnevernkompetanse AS, som ikke ble lagt ut på anbud. Disse utgjorde 1.872.431 kroner i 2011, mens det for perioden 2007 2010 dreide seg om drøyt halvannen millioner kroner. Skal på anbud Ifølge Lov om offentlige anskaffelser skal innkjøp av varer og tjenester for over en halv million kroner ut på anbud for å sikre Les flere barnevernssaker på fagbladet.no best mulige anskaffelser og motvirke korrupsjon. Den som unnlater å lyse ut oppdrag, risikerer en bot på opptil 15 prosent av kontraktsummen. Rendyrker stillingen Som en følge av saken fratrer Knut Magnus Myrvold stillingen som enhetsleder. Han ønsker ikke å fortsette som øverste leder, men vil rendyrke sin stilling som barnevernssjef. Som den glimrende fagmannen han er, er vi glad for å få rett mann på rett sted, sier Helga Tharaldsen, kommunalsjef i Røyken kommune. Beklager Ifølge barnevernsleder Knut Magnus Myrvold var tjeneste - kjøpet nødvendig på grunn av en kollektiv sykmelding på slutten av 2010. I tillegg var tidspresset så prekært at en tidkrevende anbudsprosess ville medført at åtte saksbehandlerstillinger ble stående udekket. Dette gikk galt, og det endte med en regning på to millioner kroner. Det hele er veldig beklagelig, sier Myrvold. Tekst: VEGARD VELLE På markedsjakt NHOs årskonferanse er over. De store temaene var tvangssammenslåing av kommuner og flere private, kommersielle selskap til å utføre velferdsoppgavene. Konferansen hadde fått den misvisende tittelen Alle gode krefter. Medieoppslagene var nok ikke helt i samsvar med det NHO-sjef Bernander hadde sett for seg. Elitenes kommunereform, sto det i avisen Nationen. Klassekampen følger opp med Selv Høyre og Frp vender ryggen til Bernanders kommunesammenslåing. Fagforbundet håper at Senterparti-leder Liv Signe Navarsete får rett når hun slår fast at NHO kan glemme kommunetvang så lenge Norge har rødgrønn regjering. NHOs hovedmotiv for sammenslåing er åpenbar; større og færre kommuner betyr større marked for det private næringslivet når de skal legge inn anbud på de offentlige tjenestene. Derfor må utspillet om kommune - reform ses i sammenheng med disku - sjonen vi har om konkurranse - utsetting og privatisering. På årskonferansen presenterte NHO nok en gang feil tall. Denne gangen var det gale påstander om ukontrollert «Realiteten er at det offentlige forbruket utgjør en stadig mindre andel av den totale norske økonomien.» vekst i offentlig sektor som ble brukt for å belegge krav om mer privati - sering. Tall som ble tilbakevist av statsminister Stoltenberg og senere av tankesmia Manifest analyse. Realiteten er at det offentlige forbruket utgjør en stadig mindre andel av den totale norske økonomien. Jeg ser at de kreftene som NHO representerer ikke lar seg avskrekke av fakta. Meningsmålingene viser at det kan gå mot regjeringsskifte i 2013, om det ikke skjer noe. Det er derfor på tide at den rødgrønne regjeringen tar gode grep, som tydelig viser de politiske forskjellene. Det handler blant annet om å rydde opp på sykehusene og bedre hverdagen for de altfor mange fattige, ikke minst de fattige barna. Regjeringen må erkjenne at kommunene trenger mer ressurser for å gi den offentlige velferden folk forventer og har behov for. Da må vi prioritere å styrke fellesskapet foran enda sterkere økning i vårt materielle forbruk. På dette området ville det være utmerket om virkeligheten blir slik NHO påstår at den er; en offentlig sektor i vekst. Jan Davidsen, forbundsleder 4 < Fagbladet 1/2012
Foto: Anita Arntzen SALGSREKORD: Samtidig som korrupsjonsskandalen i MAN og Unibuss rulles opp, viser salgstallene at MAN aldri har solgt flere busser til Norge. Korrupsjon også i Ruter Politiet beskriver nå Unibusssaken i Oslo som en ukultur i flere kollektivselskaper. Nylig pågrep de ytterligere to personer, én i bestillerselskapet Ruter og én i Volvo. Bestillerselskapet Ruter ble første gang trukket inn i korrupsjonssaken da den korrupsjonsdømte salgssjefen i MAN, Axel Fischer, forklarte at de betalte for å få tilrettelagt anbud. Det er Ruter som bestemmer de tekniske spesifikasjonene for hva slags type busser selskapet som får anbudet skal bruke på sine ruter. Totalt er nå 13 siktet: fire ansatte i Unibuss, blant dem tidligere teknisk sjef og administrerende direktør, sju personer i forskjellige tilknyttede selskaper samt de siste pågripelsene i Ruter og Volvo. Utvider etterforskningen Pågripelsene ble gjort etter gjennomgang av en rekke beslag av regnskaper og korrespondanse i flere selskaper, sier politiadvokat Christian Stenberg til Fagbladet. Den første tida konsentrerte etterforskerne seg om korrupsjonen i Unibuss. I løpet av vinteren er etterforskningen utvidet til en rekke selskaper. Salgsrekord i korrupsjonsdømte MAN Aldri har den tyske bussprodusenten MAN solgt så mange busser til det norske markedet som i 2011. Samme år som MAN ble dømt for å ha bestukket oppkjøpere med millioner, rullet 162 nye MANbusser inn i Norge. Ifølge statistikk fra E24 over MANs salg av busser til Norge de siste ti åra, har de aldri hatt et mer gyllent år enn skandaleåret 2011. 162 busser er 15 ganger mer enn hva de solgte året før, og 115 flere busser enn gjennomsnittet på 47. Det meste selskapet har solgt til det norske markedet tidligere, Slik vi ser det, har saken etter de første pågripelsene utviklet seg i retning av å avdekke en utbredt ukultur der ansatte i kollektivselskaper i Oslo har mottatt fordeler fra mange leverandører, sier Christian Stenberg til NRK. Fagbladet har tidligere avslørt at tidligere teknisk sjef i Unibuss også mottok 1,2 millioner kroner fra MAN i 2002, mens han var teknisk sjef i Norgesbuss. Politiet utelukker ikke at det kan bli flere pågripelser. Større enn Unibuss Dette er ikke lenger en sak om utro sjefer i Unibuss, men en sak er 104 busser, som de solgte i 2008. En del av salgssuksessen skyldes at den korrupsjonssiktede tidligere tekniske sjefen i Unibuss inngikk en avtale med MAN om kjøp av 30 nye busser før skandalen ble kjent. Tekst: OLA TØMMERÅS IKKE OVERRASKET: Leder av Oslo Sporveiers Arbeiderforening, Rune Aasen, varslet Ruter for lenge siden om at de burde granske egne rekker. om korrupsjon i hele næringen, kommenterer leder av Oslo Sporveiers Arbeiderforening, Rune Aasen. Bestillerselskapet Ruter har utestengt Unibuss fra anbudsrunden for busskjøring i Oslo vest på grunn av korrupsjon i selskapet. Det mener Aasen er høyst urettferdig. Hvordan skal de forsvare utestengingen nå? Det blir meningsløst, påpeker han. Ifølge Aasen har fagforeningen varslet Ruter om at de burde se nærmere på egne rekker. Følg saken på fagbladet.no Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: Per Flakstad Fagbladet 1/2012 < 5
Siden sist Større kommuner, lønnsomt for private Foto: Scanpix NHO ønsker færre og større kommuner bare fordi det vil gi de private medlemsbedriftene et mer lønnsomt marked når de tilbyr tjenester til det offentlige, mener lokalsam - funnsforeningen. Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) driver fordekt lobbying for sine egne medlemsbedrifter når organisasjonen ber om en ny Fagforbundet øker Antall medlemmer i Fagforbundet øker stadig. Forbundet har nå totalt 324.265 med lemmer, og det er en økning på 6525 medlemmer i løpet av 2011. Bare i desember fikk forbundet 506 flere medlemmer. 210.884 av Fagforbundets medlemmer er yrkesaktive, en økning på 2973 i løpet av fjoråret. 18 av 19 fylker hadde en økning av yrkesaktive med - lemmer i fjor. Alle seksjonene hadde også en økning av yrkesaktive medlemmer. PF kommunereform med færre og større kommuner, mener lokal - samfunnsforeningen, som er støttet av 150 ordførere. Den får også støtte fra Stein Østre som er professor i forvaltningsøkonomi ved Høgskolen i Hedmark. Mer lønnsomt Det er ikke et samfunnsmessig engasjement som ligger bak ønsket om færre kommuner, men muligheten for et mer lønnsomt marked i offentlig sektor, sier Stein Østre. Han viser blant annet til at da NHO i forkant av kommunevalget i fjor sendte ut informasjonsmateriell der det ble hevdet at kommunene kunne spare store summer på å konkurranseutsette tjenestene sine, ble dette bare sendt til kommuner med flere enn 5000 innbyggere. Dyrere med private Østre syns at uttrykket «konkur - ranseutsetting» er misvisende i offentlig sektor fordi det ofte ikke er snakk om reell konkurranse. Slike markeder omtales som oligopoler, det vil si et marked UENIGHET: NHO-president Kristin Skogen Lund møter motbør fra ordførere når hun tar til orde for færre og større kommuner. med få tilbydere, ofte et fåtall internasjonalt eide selskaper som over tid deler markedene mellom seg og skrur opp prisen når de har fått kontroll på markedet, sier Østre. Omfattende internasjonale studier viser at det over tid er lite penger å tjene på å organisere de offentlige tjenestene etter konkurranseprinsippet, mener professoren. Kommunalminister og senter - parti leder Liv Signe Navarsete avlyser hele debatten om ny kom mune struktur. NHO bærer havre til en død hest. Det der kan de bare glemme, sier hun til Klassekampen. I stedet for at folk på et kontor i Oslo skal tegne kommune - norge ovenfra, må vi modernisere kommunene nedenfra, mener kommunalminister Liv Signe Navarsete. Tekst: PER FLAKSTAD Synlige og stolte foreninger Fagforbundsukene i år starter 29. oktober og varer til 11. november. Hovedmålet er, som tidligere år, at Fagforbundet skal være synlig, nær og stolt. Da må de lokale foreningene markere seg både overfor egne medlemmer og overfor innbyggerne i sine kommuner, eller brukere og pårørende på sine institusjoner. I Gjesdal i Rogaland inviterte foreningen til medlemsmøte under Fagforbundsukene i fjor. De over 50 fram - møtte fikk mat fra Jærkokken Heine Grov. Det var et populært tiltak. PF Foto: Fagforbundet Gjesdal 6 < Fagbladet 1/2012
Freser mot nytt sykehjemsanbud De ansatte på Ammerudlunden sykehjem og Fagforbundet Sykehjemsetatens fagforening er overrasket og rasende over at byrådet i Oslo igjen vil konkurranseutsette sykehjemmet. Foto: Scanpix < STRESS ER SMITTSOMT Det er ikke bare stygge virus som sprer seg i kontorlandskap. Også følelser spres mellom kolleger, viser ny forskning. Kolleger som klager eller som løper rundt og roper til hverandre, vil gjøre at du også blir stresset, selv om du ikke har noen grunn til det. Vi er sjokkerte når vi ser hvordan det borgerlige byrådet vil ha ny konkurranse på driften av Ammerudlunden så kort tid etter Adecco-skandalen i fjor. Dette er uprofesjonelt, umoralsk og et slag i ansiktet på både beboere og ansatte, freser nestleder Per Egil Johansen i Sykehjemsetatens fagforening. Like før jul sendte byrådet ut et brev som varslet at driften på Ammerudlunden skal lyses ut i ny konkurranse så snart som mulig. Dette har opprørt de ansatte, som knapt har fått sine arbeids- og lønnsforhold i orden etter de massive avsløringene om ulovlige arbeidsforhold ved dette og flere andre sykehjem i fjor. Skuffet over Trygderetten En tannhelsesekretær som mente seg yrkesskadd av kvikksølvforgiftning fikk ikke med - hold i trygderetten. Kjennelsen er nedslående lesing, men det er likevel forhold her som kan brukes når vi nå skal føre disse sakene videre på vegne av våre medlemmer, sier forbundsadvokat Anne-Gry Rønning-Aaby. Blant annet avviser ikke Trygderetten at noen kan ha blitt skadet, selv om faktum i denne konkrete saken ikke tilsa det. Det er imidlertid grunn til å tro at Nav vil forholde seg til denne kjennelsen på en restriktiv måte. I disse sakene foreligger det nå SINT: Nestleder Per Egil Johansen i Sykehjemsetatens fagforening er både sint og overrasket over at byrådet vil konkurranseutsette driften av Ammerudlunden sykehjem. Etter at det kommunale fore - taket Omsorg Oslo KF overtok driften, har det vært jobbet med å stabilisere driften samtidig som mange av de ansatte har fått etterbetalt overtid fra Adecco. Dette er ennå ikke ferdig. Jeg hadde derfor ventet at byrådet ville opptre ansvarlig og ikke kaste KVIKKSØLVOFRE: Fagforbundet gir ikke opp kampen for tann - helsesekretærene. en prinsippkjennelse, men det fore ligger uansett to andre kjennelser som går i motsatt retning, og Trygderetten tar ikke avstand fra de tidligere kjennelsene. Det er derfor grunn til å tro at en sak for Illustrasjonsoto: Scanpix sykehjemmet ut i en ny konkur - ranse om driften, sier Per Egil Johansen. Dette viser at byrådet er mer opptatt av ideologi og privat konkurranse enn av kvalitet på kommunens tjenester til de eldre, fortsetter han. Tekst: PER FLAKSTAD lagmannsretten vil bli vurdert uten at Trygderettens nye kjennelse vil bli avgjørende, mener hun. I pressemeldingen fra Arbeidsdepartementet om kjennelsen framgår det at sakene som til nå har vært stanset, igjen skal behandles. Fagforbundet tar kjennelsen til etterretning. Vi mener det er grunnlag for å hevde at det er tannhelsesekretærer som har vært utsatt for et så skadelig arbeidsmiljø at dette har gitt et sykdomsbilde som er karakteristisk for kvikksølveksponering, sier Rønning-Aaby. Fagforbundet har flere saker i Nav-systemet og saker for Trygderetten. Forbundet har også en sak som er berammet for Gulating lagmannsrett i april. Tekst: PER FLAKSTAD < BARNEHAGE FIKK ARBEIDSMILJØPRIS Tjeldstø barnehage fikk før jul Øygarden kommunes arbeidsmiljøpris for å ha redusert sykefraværet fra tretti til godt under ti prosent. Barnehagen har gjennom systematisk trepartssamarbeid klart å etablere et godt arbeidsmiljø. < VANSKELIG Å BYTTE JOBB Åtte av ti arbeidstakere over 50 år mener alderen er et hinder dersom de ønsker å bytte jobb, viser ny svensk undersøkelse. Og jo eldre man blir, desto vanskeligere opplever man det. < FÆRRE HMS- FORSKRIFTER Arbeidsdepartementet har redu - sert antall forskrifter innenfor helse, miljø og sikkerhet fra 47 til 6. Samtidig er det lansert en omfattende informasjonskampanje om arbeidsmiljø. < KJEMIKALIER TAR 500 LIV 500 mennesker i Norge mister livet hvert år på grunn av skadelige kjemikalier, viser en ny rapport. Kunnskap og kompe - tanse er nøkkelen til et bedre arbeidsmiljø og mindre kjemi - kalieeksponering, ifølge rapporten. < FLERE LEVERER INN FARLIG AVFALL Det ble levert 1,2 millioner tonn farlig avfall til godkjent behandling i 2010, en økning på 14 prosent fra året før. Siden 1999 er mengden farlig avfall økt med 114 prosent. Fagbladet 1/2012 < 7
TEMA: FOLK OG SAMFUNN I NORD Naturressursene i nord frister kapitalsterke aktører utenfra. Men hva skal til for å få folk til å bli boende? Kvalsund i Finnmark og Maniitsoq på Grønlands vestkyst har mange av de samme utfordringene. Ei framtid i nord? Arbeidsplassene forsvant, ungdommen flyttet ut, og mismotet økte. Nå vil finnmarkskommunen Kvalsund snu utviklingen. Løsningen er å hamre nytt liv i bygdas nedlagte kobbergruver. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: LARS ÅKE ANDERSEN Hvis ikke kommunen gjør noe for å øke folketallet, så kommer jeg ikke tilbake til Kvalsund, sier Jan-Odin Karlsen. Han er en av tre elever i avgangsklassen på Kvalsund skole. Neste skoleår venter videregående og hybelliv i Hammerfest. Deretter er sjansen stor for at veien går videre ut i verden for å ta høyere utdanning. Om han vender snuten hjemover, er det altså opp til politikerne å bestemme. Vil snu triste trender Ordfører Ragnar Olsen er enig med ungdommen. Kvalsund trenger flere folk. De siste årene har folketallet stort sett bare gått en vei: nedover. Men for å snu trenden, få ungdommene hjem og nytt liv i bygda, trengs det arbeidsplasser. Og ikke bare det. Det trengs skoler, barnehager, boliger og kulturtilbud. Blant annet. Arbeiderpartiordfører Olsen har 67 prosent av vel gerne i ryggen, 10 av 15 representanter i kommune styret og slik sett store muligheter for å gjennomføre det han står for. En slunken kommunekasse åpner imidlertid ikke for en offensiv satsing. For å sette fart på utviklingen, trengs kapital utenfra. Og kapitalen er klar. Gruveselskapet Nussir venter utålmodig på å få starte opp igjen i Kvalsunds nedlagte kobbergruver. FLYTTER UT? Jan-Odin Karlsen og Hanna Åkesson sitter i elevrådet på Kvalsund skole. Om de blir i hjembygda når ungdomsskolen er over, er de svært usikre på. 8 < Fagbladet 1/2012
Råvarer er redningen Med Barentshavet som ny energiregion i Europa, gode utsikter for mineralutvinning i nord, ( ) står vi foran et spennende kapittel i Nord-Norges og Norges historie, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre da regjeringen la fram sin Nordområdemelding sist høst. Slik sett er Kvalsund helt i takt med det som regjeringen legger opp til. Det er råvarene både ordføreren og en stor del av innbyggerne håper skal bringe kommunen inn i ei ny tid. Gruvedriften i Ulveryggen ble nedlagt i 1980 fordi den ikke lenger var lønnsom. Siden den gang har kobberprisene på verdensmarkedet skutt i været. Nye undersøkelser viser at det ligger kobber for 16 milliarder i fjellet, og ifølge Nussir kan full drift i gruvene gi kommunen 150 til 200 etterlengtede arbeidsplasser. Hvis kommunestyret og reindriftsnæringa vil. Sårbar urbefolkning En stor del av innbyggerne i Kvalsund har samisk bakgrunn, og størstedelen av kommunens arealer brukes som beite- og trekk - område for rein. Ifølge en rapport utarbeidet av Northern Research Institute vil den planlagte utbyggingen av kobbergruvene i Kvalsund ramme 10.000 rein. Reineierne har levert innsigel - ser både mot gruvedrift og de to vindmølleparkene som planlegges i kommunen. På etterskudd Det er store ting. Veldig store ting, sier teknisk sjef i kommunen, Trygve Nilsen, som så langt har vært kommunens eneste mann til å håndtere de ambisiøse planene. Gruvedrift, vindkraftverk og tilhørende utbygging av boliger og kommunale tjenester krever omkalfatring av både arealog reguleringsplan. En prosess som vanligvis tar to tre år. Vi er allerede litt på etterskudd i plan- > Fagbladet 1/2012 < 9
Må knekke kvinnekoden Klarer vi å knekke kvinnekoden, er mye gjort, sier Arne O. Holm, spesialrådgiver ved Nordområde senteret, Universitetet i Nordland. Han påpeker at de nordligste regionene i Norge, Sverige, Finland, Russland og Canada sliter med mange av de samme problemene: en aldrende befolkning, høy drop-out fra videregående skole og stort kvinneunderskudd. Det er forsket mye på olje, gass, tekno - logi og miljø i nord, men svært lite på folk som bor der. Områdene har en kolossal utfordring med å trekke til seg folk, og vi trenger mer kunnskap om hvordan de kan gjøre seg attraktive, ikke minst for å trekke til seg kvinner med kompetanse. Offentlig sektor vil være en attraktiv arbeidsplass for mange, og her er det også nødvendig å tenke ny kompetanse, mener Holm: Når olje- og oljeselskaper dundrer inn i kommunene, kreves det en sterk offentlig sektor med kompetanse og som kan stille krav til utbyggerne. prosessen, innrømmer Trygve Nilsen. Reguleringsplanen skulle vært ferdig før jul. Nå er den utsatt til ut på vårparten. Kvalsund en prøvestein Når lokalsamfunnet må ha nye arbeidsplasser for å overleve, kan det være tøft å målbære motstand mot utbyggingen. Forfatter Marion Palmer flyttet tilbake til hjembygda for 15 år siden, og er en av de få som åpent tar til motmæle: Kvalsund er et prøveområde for hele nordområde satsingen. Det er så mange aktører samtidig, og for meg er det helt absurd at man vil deponere gruveavfall i en nasjonal laksefjord. Den eksisterende konsekvensutredningen som kommunestyret skal behandle i vår, er utarbeidet av et konsulentselskap på oppdrag fra gruveselskapet selv. Det hele er et spill. Nussir har for eksempel leid inn et kommunikasjonsselskap som er ekspert på å få slike prosesser til å gå smertefritt. Kommunen bør skaffe seg ekstern og uhildet ekspertise så vi ikke må stole bare på de som står bak utbyggingsplanene, sier Palmer. Nav-kroken Også i kaffekroken på bygdas Coop-butikk er det skepsis til kommunens håndtering av utbyggingsplanene så langt. Mitt inntrykk er at kommunen er lite forberedt, og at det er gjort veldig lite. Jeg er ikke imponert, sier Reidar Nielsen, og det nikkes unisont i sølvgrå manker rundt bordet i det som på folkemunne kalles Nav-kroken. Vi er statslønna alle sammen, ler Karstein Røkeby. Han flyttet selv til Kvalsund da forrige oppgangsperiode med gruvedrift startet, i 1972. Den gang ble han fore speilet jobb i 20 år. Det ble sju. Slik situasjonen er, må kommunen satse på å få gruvene i gang igjen, mener de «statslønnede» i Nav-kroken. Hvis vi ikke får gruvedrift, blir det bare rullatorkjørere igjen her, sier Paul Mathisen. Hans fire barn har for lengst forlatt bygda for mer sentrale strøk. Ikke noe merkverdig i det, det er liten framtid i Kvalsund for den oppvoksende genera - sjon, mener han. Men jeg tror det er mange som vil hjem hvis vi får arbeidsplasser her. Stiller krav Ordfører Ragnar Olsen er ikke enig i at kommunen er på hælene i planarbeidet. De har så langt fått 2,25 millioner i tilskudd fra den nasjonale satsingen Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) til å skape ringvirkninger av gruvedriften. Kvalsunds framtid avhenger av om vi Hvis vi ikke får gruvedrift, blir det bare rullatorkjørere igjen her. PAUL MATHISEN 10 < Fagbladet 1/2012
INGEN TILBUD: Når de vokser til, vil sannsynligvis de fleste av disse barna flytte fra byen. STILLER KRAV: I mitt hode er gruvedriften et være eller ikke være for kommunen, sier ordfører Ragnar Olsen. Men gruveselskapet må bidra til å utvikle lokalsamfunnet, mener han: Vil de ikke bidra til lokalsamfunnet, får kobberet bare bli liggende i fjellet. Der framtida er satt på vent får dette til. Får vi ikke gruvedriften på plass, må vi tenke alternativer og per i dag har vi ikke det. I mitt hode er gruvedriften et være eller ikke være for kommunen, sier ordfører Olsen. Han er likevel ikke redd for å bli presset til å gjøre som gruveselskapet vil: Vi må stille krav i konsesjonsvilkårene, for eksempel om kjøp av varer og tjenester lokalt, og om boligbygging. Ledelsen i gruveselskapet har sagt at de er villig til å bidra, men enn så lenge gjen - står det å se hva dette betyr i praksis. Og ordføreren har is i magen: Vil de ikke bidra til lokalsamfunnet, er jeg klar for å si nei. Da får kobberet bare bli liggende i fjellet. På Grønlands vestkyst er framtida satt på vent. Mine ralene og oljen ligger der, men prisen for å hente ut ressursene kan bli høy. Tekst og foto: SIDSEL HJELME Byens hjerte har sluttet å slå, sier drosjesjåføren som tar oss den drøye kilo - meteren fra flyplassen og inn til sentrum av Maniitsoq. For 30 år siden var Maniitsoq en blom - strende fiskehavn og et sentrum for fangstfolket i de omkringliggende bygder. Nå duver en enkelt fiskebåt i havnen, og i den store bygningen der fiskefabrikken lå, er til og med fiske lukta borte. Siden fiskeriene tok slutt, har de fleste gode kurver pekt nedover: Ungdommen flytter ut for aldri å komme tilbake, arbeidsløsheten er over 30 prosent, de sosiale proble mene øker, og verst av alt: Følel sen av at det ikke fins en vei ut av elendet griper mer og mer om seg. Over alt er det den samme melodien: Byen har gått i stå. Noe må skje. > Fagbladet 1/2012 < 11
TOMME HUS: Da fisket tok slutt, forsvant også livsgrunnlaget for en stor del av byens befolkning. Må ta mer hensyn til folk Nordområdepoli tikken har fokus på olje, gass og mine raler, men hvis vi skal få levedyktige sam funn i nord, trengs også kommu nale tjenester innenfor helse, skole og barne hage, sier leder i Fagforbun dets nordområdeutvalg, Odd Haldgeir Larsen. Han mener hensynet til folk og samfunn ikke er godt nok ivaretatt i regjerin gens nord - område melding, Fagforbundet har inngått en treårig samarbeidsavtale med Universitetet i Nordland. Initiering og samarbeid om relevante forskningsprosjekter og samarbeid om å utvikle tverrfaglige idédugnader er en del av avtalen. Les mer på www.fagforbundet.no Barna lider Glade barn i lek i skolegården gir håp om at det fins ei framtid i Maniitsoq. De ansatte på Atuarfik Kilaaseeraq, byens barne- og ungdomsskole forteller en annen historie. Stemningen i byen er nedtrykt, mange er arbeidsløse, og vi har mange barn som lider under dette, sier skolens inspektør Elna Heilmann. Hun fortsetter: Bare halvparten av elevene som går ut av tiende klasse på byens ungdomsskole fortsetter på videregående, og over ti prosent av avgangselevene blir bare gående uten å gjøre noe. Håpet er lysegrått Mange av Maniitsoqs 2800 innbyg gere håper at aluminiumsgiganten Alcoas ambisiøse planer skal bli en realitet. Kort fortalt er det å bygge opp et aluminiumssmelteverk som kan gi jobb til 900 mennesker når det står ferdig. I anleggsfasen, som antas å ta fem år, er det snakk om jobb til 3000. Om anlegget blir en realitet er fore løpig usikkert, men mange mener at byen ikke har noe valg. En av dem er Jens Møller, leder av Maniitsoqs ervervs råd. Den røslige dansken har oppgaven med å få i gang ny næringsvirksom - het i byen. Vi jobber ut fra to alternativer: Én at Alcoa kommer. To at Alcoa kommer, men at det tar lang tid. Smøretur for ungdommen Da Alcoa-planene kom på bordet i 2007, var det snakk om å starte anleggsarbeidet innen to år. Nå er det fore løpig utsatt til 2013. I mellomtida står alt annet på vent mens det jobbes hardt i kulissene. Sist sommer var byens tiendeklasse på «smøretur» til Alcoas anlegg på Island, alt betalt av Alcoa. En av de unge som foreløpig har valgt å bli, er Bjørn Kreutzmann (21). Jeg håper det blir noe av planene. Nå skjer det ingen ting her, sier den unge bakeren. Tøft å gi motstand Men langt fra alle tror at et gigantisk smelteverk vil være redningen for det tidligere fangst- og fiskersamfunnet. Bjarne Ababsi Lyberth leder motstandsgruppa mot aluminiumsverket. Vi beskyldes for å være mot utvikling fordi MOTSTANDER: Bjarne Ababsi Lyberth leder motstandsgruppa mot aluminiumsverket i Maniitsoq. vi er motstandere av aluminiumsverket. Men vi tror på en mer bærekraftig satsing i mindre skala om Maniitsoq skal være et levende samfunn i framtida. Problemet er at så lenge Alcoa-planene er uavklarte, er det umulig å få støtte til å utvikle alternative prosjekter. Dumper lønningene Noe av det som nå gir næring til motstanden, er Alcoas krav om at de skal bruke kinesiske arbeidere som jobber langt under minstelønn i anleggsfasen. Her setter Jess G. Berthelsen, leder i SIK (Grønlands LO) foten hardt og bestemt i bakken. Det er en tidsindstilt bombe. Sier vi først ja til Alcoa, vil andre virksomheter komme og kreve samme dårlige avtaler når oljeproduksjon og gruvedrift starter, sier Jess G. Berthelsen. Enten skal arbeiderne ha tarifflønn, ellers får de holde seg borte, sier fagforeningslederen. 12 < Fagbladet 1/2012
Tren mens du går! SPORT hvit/sort FITNESSKO Veil. 1 499,- Kun 799,- OUTDOOR brun støvel SPORT hvit/blå SPORT hvit/rød Veil. 999,- Kun 599,- OUTDOOR brun sko Veil. 1 299,- Kun 699,- BASIC sort Veil. 999,- Kun 599,- BASIC hvit Informasjon og bestilling: www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52 WALKMAXX fitnessko aktiverer muskulaturen i legger, lår, rumpe (+ 30%). Fysiologisk bueformede såle Kan forebygge cellulitt Reduserer belastning på ledd og rygg Fungerer som trenings-/arbeids-/hverdags-/utesko Gir god holdning Farger: brun, sort, hvit, hvit/sort, hvit/blå, hvit/rød Slitesterk gummisåle med sklisikkert veigrep Passer både kvinner og menn Leveres i str. 37-45 Sjekk våre nettsider for mage-/ryggtrener, massasjeapparat, romaskin, gymmatter, crosstrener og andre gode tilbud!
De bygger den nye familien Barna i Fagforbundets barneby i Angola er som søsken flest. Når de store løper, stabber de minste etter. Og hvis en av små tassene faller, er det alltid en storebror eller -søster som trøster. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN To smågutter springer i full fart mot den digre vanntanken midt i SOSbarnebyen. Lucas*, en kjapp liten plugg på fire, skrur opp krana. Han er tørst av lek og varme, og lepjer i seg de dyrebare dråpene. Men gleden snur til fortvilelse når han ikke klarer å stenge krana. Den to år eldre Marcello tar ham resolutt opp på ryggen og springer av gårde, og lille Lucas flykter ridende bort fra katastrofeområdet. De vet begge at vann er både livsviktig og kostbart, og at Lucas har gjort noe galt. Heldigvis for både Lucas og de andre barna i barnebyen, ordner storesøster Fernanda opp. Guttene slutter seg lettet til leken lenger nede i gata, og hun vender tilbake til klesvasken. Katastrofen er avverget. Nye søsken Lucas, Marcello og Fernanda er tre av 65 barn i Fagforbundets barneby i Huambo i Angola. Av og til slåss de, men oftere gir de hverandre omsorg. De er blitt søsken i et av familiehusene. Her bygger vi opp den nye familien, sier Pinto Pedro Vunge, daglig leder i barnebyen. Med det mener han både at barna flytter inn i et familiehus og til nye søsken og en SOS-mor. Men i tillegg til at ungene får trygge materielle og sosiale rammer, skal de også få en ny type oppvekst for å lege sår og styrke selvfølelsen. Jeg vet at min mor elsket meg, for hun ga meg mat. Her prøver vi å gi uttrykk for kjærlighet på en mer direkte måte, sier Pinto. Han forteller at han er en av to menn som bor i barnebyen. Om han er sliten om ettermiddagen, kan han ikke hvile hvis guttene kommer og vil ha ham med på fotballbanen. Jeg elsker fotball. Og jeg elsker ungene. Og det forteller jeg dem. Vanskelige valg Kanskje er Lucas, Marcello eller Fernanda blant de fem ungene som har helt ukjent opphav. Kanskje er de blant dem som bare har en bestemor igjen. Uansett bakgrunn har de kommet hit fordi de trengte en ny familie. De lokale myndighetene i Huambo har en LEKEN LEDER: Jeg kan ikke ta fri om kvelden hvis guttene vil spille fotball. Jeg elsker jo fotball og ungene, sier Pinto Pedro Vunge. gruppe med fagpersoner som tar imot meldinger om omsorgssvikt. I denne gruppa sitter også to fra barnebyen, en av dem er Pinto Pedro Vunge. De besøker familiene, gjerne flere ganger, før barnas skjebne blir avgjort. Hit kommer de som trenger det aller mest. Men det er mange foreldreløse barn, og vanskelig å velge, sier Pinto Pedro Vunge. Så sant det fins en voksenperson i nær eller fjern familie som kan gi omsorg, blir barna boende hos dem. Ble frisk og glad Av og til er det ikke tvil om at et barn må få en plass i barnebyen. Pinto Pedro Vunge forteller om en av guttene som ble funnet på 14 < Fagbladet 1/2012
PÅ EN-TO-TRE: Det nye lekestativet er på plass og ferdig malt på et par dager takket være den kjappe snekkeren Joao Maria Muaimba Miguel. gata i Huambo av en forbipasserende unggutt. Etter at gutten hadde passert noe skrot i veikanten, hørte han barnegråt. Han snur seg og får øye på barnet som bare er noen måneder gammelt. Han kjenner tilfeldigvis TAR ANSVAR: Manuela og de andre store gjør mye husarbeid etter skolen før de kan ta seg fri og være med på leken. en mann som er både glad i barn og som har råd til å innlemme en til i familien. Gutten oppsøker mannen som tar imot den lille. Men kona og hans biologiske barn stritter imot. Så når guttens nye pappa blir syk og dør etter et par år, blir gutten levert til et barnehjem. Gutten var tynn, og vi fikk ikke kontakt med ham da han kom hit for noen måneder siden. Nå er han en sunn og glad gutt, forteller Pinto, og legger til: Det som gjør det så godt å arbeide i barnebyen, er at vi utgjør en forskjell. Og vi ser det på barna. Også SOS-mødrene får mulighet til et bedre liv i familiehusene. De får teoretisk og praktisk opplæring, blant annet gjennom hospitering, før de får ansvar for ett hus med opptil ti barn. Utdanning og sikker inntekt for kvinner i et område hvor analfabetisme og arbeidsløshet er utbredt, er attraktivt. Når barnebyen trenger en ny SOS-mor, kan ledelsen i barnebyen velge på øverste hylle. Vi kjenner godt dem som får ansvar for barna, sier daglig leder i barnebyen. Før de blir SOS-mødre, har de gjerne vært assistenter her. Det vil si at de trer inn fire dager i måneden i ett eller flere familiehus når SOSmor har fri. Kreativ bearbeiding Til tross for åpenbare materielle mangler, barnebyen mangler for eksempel bil og kopimaskin, er ansatte både i selve barnebyen, barnehagen og skolen bevisst på ungenes psykologiske utvikling. De vet at mange barn har dype sår. En sosialarbeider i barnebyen er som en far for alle barna. Han begynner dagen med en tur innom hvert familiehus. På < Fagbladet 1/2012 < 15
ettermiddagen bruker han kreative akti - viteter og arrangerer workshops for at barna skal få anledning til å bearbeide tidligere opplevelser. Rektoren ved skolen, Fabio Filipe, opplyser at de har inngått samarbeid med universitetet, og at to psykologistudenter tilbyr timer til elever som trenger det. Barna får også psykologisk støtte av lærerne, og vi bruker dans, teater, lek og spill for at ungene skal få utløp for det de bærer på, sier han. Og fra barnehagen hører vi sang nesten hele dagen. Det viktigste er å gi barna kjærlighet og trygghet, mener Isaura Florbela Segueira, leder for barnehagen. De som var blyge i fjor, føler seg frie og glade nå. *Av hensyn til barnas personvern og sikkerhet har vi ikke brukt barnas riktige navn. ANGOLA Om lag 20 millioner innbyggere. Over halvparten er under 15 år. Angola ligger sørvest i Afrika og grenser mot Kongo, Zambia og Namibia. Arealet er på nesten 1,3 millioner km 2 (nesten tre ganger større enn Norge). Landet er preget av borgerkrigen som varte fra kolonimakten Portugal trakk seg ut i 1975 til 2002. Mer enn en million mennesker ble drept i løpet av den 27 år lange borgerkrigen. 70 prosent av infrastrukturen ble ødelagt under borgerkrigen. MIKROLÅN: Jeg er ikke samme person nå, sier Domingas Njunju (35). Firebarnsmoren fikk mulighet til å kjøpe inn utstyr til å bearbeide tørrfisk som hun selger på markedet. SOS-barnebyen i lokalsamfunnet Målet for SOS-barnebyer er å gi en trygg oppvekst til barn. Gjennom SOS-familie - programmet støtter de vanskeligstilte familier for at de skal kunne klare seg selv og ta vare på barna sine. SOS-barnebyer samarbeider med lokale myndigheter og andre for å bygge opp blant annet helse- og utdanningstilbud som kommer hele lokalsamfunnet til gode. Ved å gi familiene hjelp til selvhjelp og styrke lokalsamfunnets velferdstilbud reduseres risikoen for at familien splittes og at barna blir overlatt til seg selv. Familieprogrammet etableres i lokalsam - funnet til en SOS-barneby. 45 familier med til sammen 157 barn har vært knyttet til familieprogrammet i Huambo i Angola i snart to år. Fire familier som har mottatt mikrolån for å etablere en liten virksomhet, har allerede betalt tilbake lånet. Fagforbundets barneby Etter fem års planlegging, innsamling og bygging kunne SOS-barnebyer og Fagforbundet åpne barnebyen i Huambo, Angola, i 2010. Den består av 12 familiehus med plass til 120 barn pluss en barnehage med plass til 100 barn. Siden åpningen høsten 2010 er sju familiehus åpnet. Her bor nå 65 barn. I løpet av året skal ledige plasser i disse husene fylles opp. Deretter skal barn og SOS-mødre flytte inn i de fem siste husene som nå er ferdig møblert. Barnehagen har foreløpig åpnet tre av fire avdelinger. Om lag halvparten av de 77 barna som går i barnehagen, bor i barnebyen eller kommer fra familier som får støtte gjennom SOS-familieprogrammet. Familiehusene og barnehagen drives av midler fra Fagforbundets fylkeslag. Like ved barnebyen ligger skolen med 616 elever. Denne er restaurert med midler som Oslo Sporveiers Arbeiderforening har samlet inn. Alle elevene kommer fra nærområdene, blant annet 55 fra barnebyen. 53 av dem er med i SOS-familieprogrammet. 16 < Fagbladet 1/2012
Vervekonkurranse vinn tur til Angola! Fagforbundet Barneby har blitt en barneby med liv og røre et godt sted å vokse opp for forsømte og foreldreløse barn. I tillegg har barnehagen og skolen blitt viktige forankringspunkter for mange barn i lokalsamfunnet. Dette har medlemmer, tillitsvalgte og ansatte bidratt med å få til. Fagforbundet ønsker å klare alle driftsutgiftene til Barnebyen, og for å klare det trenger vi minst 1000 flere faste bidragsytere. Det er nå det gjelder å spre budskapet om at verdiene våre omtanke, solidaritet og samhold strekker seg utover Norges grenser. Ordene er mer enn ord, de er bærende verdier som skaper forskjell i barns og sårbare familiers liv i et tidligere krigsherjet Angola. For å følge opp barnebyprosjektet vil det bli satt sammen en mindre delegasjon som skal besøke Barnebyen høsten 2012. To av plassene blir premier for de to fylkene som klarer å verve flest nye bidragsytere i januar-mars 2012. Stå på og la oss sammen klare målsettingen om 1000 nye bidragsytere!... Te elef on:... Ve erver:... Foto: T. Weisser 0 0 1602 44 173133 0 043 1 Mott Ja, jeg g vil støtte e Fagforbundets barneby med kroner: 50,- pr mnd via avtalegiro 100,- pr mnd via avtalegiro 200,- pr mnd via avtalegiro Konto som skal belastes. Fødselsnummer. Må fylles ut for å få skattefradrag. Mottakers kontonummer Jeg ønsker ikke motta varsel i forkant av betaling Valgfritt beløp over 200 kroner. BRUK BLOKKBOKSTAVER. Kupongen fylles ut og leveres til fagforeningsleder som videresender til fylkesleder. F ornavn:... E tternavn:... Adr esse:... Avdelingsnr. Fagf orbundet:... Postnummer: nummer:... P oststed:... Tel elefon:... E -post:... Sted/Dato:... Under skrift:... SOS-barnebyer, er Postboks 733 Sentrum, 0105 Oslo For denne avtalen gjelder de alminnelige vilkår ive for g AvtaleGiro. 714005 Fagbladet 1/2012 < 17
GOD KONTAKT: Undervisningsinspektørene Trond Zweidorff og Heidi Holter vet hvor viktig det er å ha god kontakt med både elever og foreldre. Når mangfold blir ressurs Å være den skolen i Asker med flest minoritets elever, øker kreativiteten hos de ansatte ved Hagaløkka skole. Tekst: MARTINE GRYMYR Foto: ERIK M. SUNDT Verden i miniatyr. Slik omtaler de seg, de 290 elevene og 50 ansatte på Hagaløkka skole i Asker. På en høyde bare noen steinkast unna E18 skuer barneskolen stolt ut over kommunen. Bygget i 1974, og med frodige utearealer perfekt for livlige småtasser fra over 30 forskjellige land. Vi har satset i lang tid på mangfoldighet, og bygget opp skolen målrettet mot en stor, felles plattform. Her forholder vi oss til ulikheter på en positiv måte, forklarer undervisningsinspektørene Heidi Holter og Trond Zweidorff. Jevn økning De siste 10 12 årene har andelen minoritetsspråklige elever ved Hagaløkka vokst. Nå teller de omkring 55 prosent. Antallet har økt med 20 prosent på ti år. Det er ingen som ønsker en for stor andel av minoritetsspråklige, hverken minoritetseller majoritetsforeldre, forklarer Zweidorff, og viser til forskning som sier at 40 prosent er det optimale. Likevel ser verken elevene eller de ansatte på det høye tallet som noe negativt. Andre tror at vi har et problem, at vi er belastet. Men vi ser på mangfoldet som en ressurs, sier Zweidorff. Fantastisk omdømmeløft For et år siden mottok skolen Benjaminprisen for sitt mangeårige arbeid mot rasisme og for inkludering. Det var et fantastisk omdømmeløft og en voldsom anerkjennelse av oss som jobber her og av elevene, sier Holter. Folk er stolte over å jobbe her. Slik har det ikke alltid vært, sier kollega Zweidorff. Han nevner kulturforskjeller, ulikt syn på barneoppdragelse og barnets plass i familien som to av de største utfordringene for den flerkulturelle skolen. Det setter høye krav til kommunikasjon. Vi bruker mye tid på å kommunisere med foreldre. Vi snakker sammen og jobber for å forstå hverandre. Det er morsomt, og det beriker oss, syns Holter. Hun beskriver minoritetsforeldrene som både nysgjerrige og engasjerte. Over 30 nasjonaliteter På Hagaløkka skole markerer de hvert år FN-dagen, med over 30 flagg i flaggborgen. Hagaløkka har Asker kommunes velkomstgruppe for barn som kommer fra et annet land og ikke kan norsk. Der får de et år intensiv norskopplæring før de finner 18 < Fagbladet 1/2012
GJENSIDIG RESPEKT: Durina Amiti (t.v.), Eskild Åmbakk, Sabrin Ahmad og Kamilla Sonerud på Hagaløkka skole er opptatt av at alle skal respektere hverandre. Her viser de stolt fram Benjamin-prisen som skolen fikk i fjor. BENJAMINPRISEN En antirasistisk pris, som ble opprettet etter drapet på 15 år gamle Benjamin Hermansen i 2001. Deles ut hvert år til en skole som arbeider aktivt mot diskriminering og rasisme. Prisen er på 100.000 kroner og en miniatyr av bysten av Benjamin, som står på Holmlia. Juryen består av blant andre Benjamins mor, Marit Hermansen, og representanter fra Utdanningsdirektoratet, Sametinget, Antirasistisk senter og Elevorganisasjonen. skoleplasser i sin egen skolekrets. I hvert fall de fleste av dem. Noen søker seg hit, men vi kan ikke ta imot alle. Vi må opprettholde en balanse, både når det gjelder språk, etnisitet og sosioøkonomisk, forklarer Holter, og får støtte fra kollegaen. Derfor prøver vi å signalisere til politikerne at de bør se litt på boligstrukturen i Asker. Det er i vår skolekrets folk flest har råd til å bo, men det er ikke ønskelig at Hagaløkka skal ha 80 90 prosent minoritetsspråklige elever. Vi må sørge for å beholde gode språkmodeller, forklarer Zweidorff. Norsk skole med norsk kultur Alle skoler har en mobbeplan. Vi jobber aktivt mot rasisme og diskriminering, sier Bjørn Erik Sørensen, rektor ved Hagaløkka skole. Hagaløkka er en skole med et sterkt antirasistisk fokus. Den flerkulturelle hverdagen er normalen. Den er kommet for å bli. Vi er en norsk skole i Norge, som ønsker å ivareta norsk kultur. Samtidig vil alle lærere, assistenter og andre ansatte på skolen ivareta det flerkulturelle aspektet i alle situasjoner, forklarer Bjørn Erik Sørensen. Mangfold som gleder Rektoren tror det flerkulturelle miljøet er positivt for barna. Barna våre har en fordel. De opplever en «verden i miniatyr». Vi er den skolen i Asker som kan flest språk, og det mener vi er en berikelse. Vi synliggjør hvor barna kommer fra, og ungene lærer hverandre om sitt land og sine kulturer, sier rektoren. Likevel legger han ikke skjul på at også Hagaløkka har sine utfordringer. Vi har også erting og konflikter. Det betyr at vi aldri blir ferdige med forebyggende arbeid, sier Sørensen. Tett samarbeid Samtidig forventer han at barna, som han stadig omtaler som «verdens beste elever», også skal prestere faglig. Det er viktig for den enkelte elev og skolens omdømme. Vår visjon for skolen er «Læring som virker. Mangfold som gleder». Foreldrene er helt avgjørende for barnas resultater. Vi har mange engasjerte foreldre, og vi samarbeider godt med skolens foreldreråd for å få enda flere foreldre på banen. Siden det er noen som ikke kan norsk, er vi avhengig av tospråklige lærere for å kunne kommunisere med hjemmet, forteller Sørensen. Noen krever mer enn andre, og det er de ansatte forberedt på. Fagbladet 1/2012 < 19
Portrettet Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: WERNER JUVIK Hun opptrer like naturlig blant Oslos uteliggere som i asyldebatt med politikerne. «Årets forbilde» har mange baller i lufta og mye tung bagasje i sekken. Forbilde og løvetann Cecilia Dinardi Alder: 35 år Familie: Skilt, to barn (10 og 18 år) Yrke: Jusstudent og frivillighetsarbeider Aktuell: Kåret til «Årets forbilde 2011» En mørk desemberdag står Cecilia Dinardi og venter på trikken i Oslo. Hun får øye på en ung mann som ser ensom og desorientert ut. «Trenger du hjelp?» spør hun, på norsk. Når mannen svarer på dårlig engelsk, spør hun om han snakker spansk. «Ja,» svarer han, nesten desperat. Han forteller at han har kommet til Oslo fra Sør-Amerika på turistvisum i håp om å finne seg en jobb. Han kjenner ingen, og vet ikke hva han skal gjøre. Cecilia Dinardi tar ham med på kontoret, forteller ham litt om hvordan ting fungerer her i Norge, og inviterer ham til den store julefesten for unge som hun selv har tatt initiativ til. Han takker ja med en kjempestor klem. Slik er Cecilia Dinardi. 35 år gammel jussstudent og tobarnsmor, leder for Alene - foreldreforeningen og styremedlem i Landsforeningen for Barnevernsbarn. Med bakgrunn som flyktning fra Chile, og som barnevernsbarn og ung alenemor i et fremmed land. Og mottaker av prisen Årets forbilde i 2011. Prisen deles ut av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og går til en voksen med innvandrerbakgrunn som har gjort en særlig innsats for barn og unge. Det var selvfølgelig en stor ære å få prisen, men for meg er det litt vanskelig å se at jeg kan være et forbilde for noen. Jeg ser på et forbilde som en person som har gjort alt riktig her i livet, og som derfor lager et slags mønster andre kan leve etter. Selv har jeg prøvd og feilet og gjort mange ting som slett ikke er optimalt, sier Cecilia Dinardi. Kanskje ble hun sett på som et litt uregjerlig barn da hun sa til nonnene på kostskolen i hjemlandet Chile at de liknet to store pingviner. Eller da hun ble tatt på fersken i å bruke smokk som femåring. En liten håndfull smokker hadde hun klart å smugle med seg i sekken da hun ble sendt av gårde på kostskole av sin mor. I smug tok hun dem fram, en etter en, og stjal til seg noen øyeblikk med barnslig kos i en hverdag der hun måtte klare alt selv, nesten som en voksen, og der intimitet var totalt fraværende. Men nonnene tok fra henne smokkene etter hvert som de oppdaget dem. Da det bare var én igjen, gravde lille Cecilia den ned i hagen. Av og til gravde hun den opp, sugde litt på den, og gravde den ned igjen. Elleve år gammel flyktet Cecilia Dinardi fra Pinochets Chile sammen med moren, søsteren og broren. Moren, som var alene med barna, utdannet kjemiker og en aktiv sam - funnsdebattant, søkte beskyttelse i Norge. Her ble familien boende halvannet år på asylmottak. Det var en helt forferdelig tid for meg, sier 35-åringen. Jeg vil ikke gå i detalj om hva som skjedde, men når du som barn er omgitt av mange voksne mennesker som er traumatiserte og aggressive, uten å bli be- 20 < Fagbladet 1/2012