OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2017

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2017

SAMMENDRAG Dette er 15. året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet med undersøkelsen er å si noe om vannkvaliteten i Rovebekken ved bruk av ørret som biologisk indikator. I Rovebekken ble de samme tre stasjonene som tidligere, undersøkt. I tillegg ble det som vanlig el-fisket på en stasjon i Unnebergbekken. Denne stasjonen benyttes som en referansestasjon. Endring i tettheten på stasjonene og viste ingen tydelig trend i forhold til i fjor. Det var en oppgang i tetthet av ørret på den nederste stasjonen i Rovebekken, men en nedgang på stasjonen i Unnebergbekken. På den midterste stasjonen Rovebekken var tettheten i fjor den høyeste vi har registrert så langt. Også i år var tettheten der høyere enn normalt på tross av en liten nedgang fra i fjor. På den øverste stasjonen i Rovebekken, nærmest flyplassen, var tettheten som i fjor. Disse endringene ligger godt innenfor det vi kan forvente av naturlige variasjoner i denne typen bekker. Det ser ikke ut til at Rovebekken har vært utsatt for forurensning som er skadelig for ørret. Hvarnes, 9/8-17 Ingar Aasestad naturforvalter Kontaktinfo ADRESSE: Lågendalsveien 2307 3282 KVELDE MOBIL: 950 68 116 E-POST: ingaaas@online.no

INNLEDNING Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Hovedfokuset i denne sammenheng er rettet mot miljøeffekter av evt. avrenning av avisningsvæske som benyttes på rullebane og fly. Rovebekken er et viktig gyte- og oppvekstområde for sjøørret. Ørret har forholdsvis snevre krav til leveforhold og er således godt egnet som miljøindikator. Viktigste parametere i sammenhengen er selvfølgelig ørretenes tilstedeværelse (figur 1). Figur 1. Skjematisk forhold mellom antall ungfisk av sjøørret i forhold til vannkvalitet, habitatkvalitet og habitatareal (Sandlund et al 2013). Tetthet, størrelse- og årsklassesammensetning kan imidlertid også gi informasjon om miljøforholdene i bekken. For eksempel kan en svak årsklasse kunne indikere problematiske forhold under gyting, på rognstadiet eller at eldre fisk har blitt påvirket på en eller annen måte. Vi har for eksempel ved disse undersøkelsene avdekket at lite vann kombinert med unormalt kaldt vær, førte til at mesteparten av rogna frøs og døde vinteren 2013. Videre registrerte vi i 2008 at all fisk i nedre del av Rovebekken var drept, sannsynligvis pga utslipp av sprøytevæske. Generelt synes imidlertid forholdene i bekken å ha blitt bedre for ørret siden de første årene med undersøkelser tidlig på 2000-tallet. Den gang kan avisningsvæske ha hatt negativ effekt. De senere årene har vi ikke sett tilsvarende indikasjoner. Dette er 15. året Naturplan foretar undersøkelser i bekken. For en nærmere beskrivelse av tidligere års miljøtilstand og prøvestasjonene, henvises til rapportene utarbeidet av Naturplan foregående år (se litteraturliste). Rapporten er utarbeidet av Ingar Aasestad i Naturplan. Alle bilder er også tatt av Ingar Aasestad. Under feltarbeidet bistod Ylva Aasestad.

METODE Registrering av ørretbestanden ble gjennomført den 6. og 7. august 2017, på samme tidspunkt, sted og på samme måte som tidligere år. El-fisket er gjennomført etter norsk standard NS-EN 14011 med norsk tilpasning gitt i NS 9455 (Elfiske) i henhold til veileder 02:2009 (Direktoratgruppa for Vanndirektivet, 2009). Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat innstilt på høy frekvens og lav spenning. Anodestavene var påmontert stor anodering. Arealene på stasjonene ble avfisket tre ganger (gjentatte uttak) (Bohlin et al. 1989) med en pause på rundt 15 minutter mellom omgangene. All fisk ble lengdemålt til nærmeste millimeter etter hver omgang. Det ble fisket på de 3 vanlige stasjonene i Rovebekken samt stasjonen i Unnebergbekken som fungerer som referanse (denne bekken har ikke i samme grad potensiale for påvirkning av avrenning fra flyplassen). Kartet i vedlegg 4 viser lokaliseringen av stasjonene. Det var ingen vesentlige endringer av habitatforholdene på stasjonene siden i fjor. Dette for uten på den øverste stasjonen i Rovebekken. Her er bekken blitt enda mer overgrodd av vegetasjon etter snauhogst for 4 år siden. Det ble verken registrert noe særlig algevekst eller sedimentering på noen av stasjonene. Vannet framstod som klart. Bilder fra stasjonene, tatt i forbindelse med gjennomføring av el-fisket i år, er vist i vedlegg 5. Avfisket vannareal ble beregnet ved å måle lengde og gjennomsnittlig bredde på avfisket bekkestrekning. Stasjonenes lengde og bredde er gitt i vedlegg 2. Det er ved tetthetsberegningen benyttet en standardbredde som er bredden målt ved tilsvarende undersøkelse i 2005. Dette for å redusere variasjon i tetthetstallene p.g.a. forskjellig vannføring (gjennomsnittlig bredde på vannførende tverrsnitt) fra et år til et annet. Tettheten av fisk er beregnet ved hjelp av Bohlins metode (Bohlin et al. 1989): T y T C 1 T C 1 3 3 y = tetthet, T = totalt antall fisk fanget, Cx = antall fisk fanget den x gangen. Tetthet er oppgitt som antall fisk pr. 100 m 2, og er beregnet for alle enkeltstasjoner. Det er skilt mellom årsunger (0+) og eldre ungfisk ( 1+), basert på lengdefordelingen. Fisken slippes ut igjen etter registrering.

Fakta om ørret og sjøørret Ørret (Salmo trutta L.) har som regel sitt ungdomsstadie knyttet til rennende vann. Senere kan deler av ørretbestanden vandre ut i sjøen, etter at den først har tilpasset seg et liv i saltvann ved å smoltifisere. Sjøørreten kan gyte sammen med kjønnsmoden parr (bekkeørret), som tilbringer hele livsløpet innenfor oppvekstområdet. Ørretparr og sjøørret som gyter på samme sted til samme tid tilhører samme bestand. Det er vist at utsetting av sjøørret kan gi bestander av ferskvannsørret og omvendt. Selv om det er store variasjoner i ørretens utseende og levemåte i ulike bestander, tilhører alle samme art. Tidspunktet sjøørreten vandrer opp i vassdragene er bestemt av vannføring, vanntemperatur og lysforhold. Det er vist at markerte økninger i vannføring stimulerer sjøørret til oppvandring. Flomvannføringer hjelper sjøørreten med å finne fram til elvemunningen i tillegg til at fisken lettere kan forsere hindringer i elveløpet. Sjøørreten går som regel tilbake til sin oppvekstelv for å gyte, selv om feilvandring kan skje, spesielt blant de som er oppvokst i mindre elver. Tegning utarbeidet av Fagrådet for laks og sjøørret på Skagerrakkysten. RESULTAT Det ble fanget til sammen 244 ørret mot 238 i fjor, altså omtrent det samme antallet. Lengdefordelingen av ørret fanget på de ulike stasjonene, er vist i figurer i vedlegg 1. Vedlegg 2 viser nøkkeltall for årets tetthetsberegninger. Det ble for øvrig i år for første gang registrert en skrubbe på stasjon R1-2.

En annen kuriositet er at den største ørreten fanget på stasjon R3, sannsynligvis også ble fanget i fjor på samme sted. Den har en stor mørk flekk på gjelleokket som er lett å kjenne igjen. Siden i fjor har den vokst 4 cm fra 21,1 cm i fjor til 25 cm i år. Det ble fanget en skrubbe på den nederste stasjonen i Rovebekken. Samme ørret fanget på samme sted i 2016 (øverst) og 2017. Den hadde vokst 4 cm på ett år. Dette individet er lett å kjenne igjen med den store svarte flekken bak øyet. Flekkmønsteret ellers er også helt likt, så det må være samme fisk.

Antall/100m 2 UTVIKLINGSTRENDER FOR TETTHET Endring i tettheten på stasjonene viste ingen tydelig trend i forhold til i fjor (figur 2). Det var en oppgang i tetthet av ørret på stasjon R1-2, en liten nedgang på stasjon R3 og U1. På den øverste stasjonen i Rovebekken R3-4 var tettheten som i fjor. På stasjonen ved Stavnum (R3) i Rovebekken var tettheten i fjor den høyeste vi har registrert så langt. Også i år var tettheten her høyere enn gjennomsnittet for denne stasjonen. 500 400 300 200 R3-4 R3 R1-2 U1 100 0 Figur 2. Utvikling av tetthet av ørret på de ulike stasjonene i Rovebekken (R) og Unnebergbekken (U). UTVIKLINGSTRENDER FOR STØRRELSE- OG ALDERSFORDELING I vedlegg 3 er det gitt en oversikt over antall og lengde på årsunger og eldre ørret fanget på de ulike stasjonene. Det ble i 2013 ikke fanget årsyngel på stasjonene i Rovebekken. For uten en fisk på den øverste stasjonen (R3-4), fant vi da kun eldre fisk (figur 3). Andelen årsyngel på stasjonen i Unnebergbekken var i 2013 også langt lavere enn vanlig. I 2014 og 2015 var tilstanden nærmest motsatt. På de to øverste stasjonene i Rovebekken ble det bare fanget årsyngel. Også på den nederste stasjonen i Rovebekken og på stasjonen i Unnebergbekken, var det i 2015 i all hovedsak årsyngel som ble fanget. I 2016 var det igjen eldre fisk til stede på alle stasjoner, med størst andel på stasjon R3. Dette også i år. Det er naturlig at det er her finner den største andelen eldre fisk, da vi på denne lokaliteten finner de dypeste kulpene. Området er således bedre egnet oppholdssted for større fisk. I Unnebergbekken var det en nedgang i andel årsyngel i år, mens på de to øvrige stasjonene i Rovebekken var det en større andel årsyngel å finne. I Unnebergbekken var andelen eldre fisk unormalt høy.

lengde 0+ (mm) %-andel årsyngel i forhold til eldre fisk 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Figur 3. %-andel årsyngel i forhold til eldre fisk på de 4 stasjonene i perioden 2009-2017. Årsyngelen var som vanlig markert størst på den øverste stasjonen i Rovebekken, opp mot flyplassområdet (figur 4). Yngelen her har med andre ord hatt gode vekstforhold samtidig som lavere tetthet gir mindre konkurranse. Størrelsen på årsyngelen på de andre tre stasjonene var også omtrent som tidligere år. Vi finner den minste yngelen på stasjon R1-2. Her er da også tettheten høyest og den intraspesifikke konkurransen om mat og skjul er størst. R3-4 R3 R1-2 U1 85 80 75 70 65 2014 60 2015 55 2016 50 2017 45 40 R3-4 R3 R1-2 U1 Figur 4. Gjennomsnittlig lengde av årsyngel (mm) på de ulike stasjonene i 2014-2017.

DISKUSJON Tetthet av ørretyngel på en elvelokalitet vil naturlig variere over tid. Dette har sin årsak i variasjon i naturlige miljøforhold fra år til år, samt omfanget av gyteaktiviteten på den enkelte lokalitet, spesielt høsten før. Årsyngelen viser nemlig liten evne til å forflytte seg over lengre avstander fra der den ble født. I tillegg vil en sterk årsklasse kunne dominere et område gjennom intraspesifikk konkurranse. I mindre bekker vil vi derfor se en 2 års syklus med mye årsyngel og forholdsvis mindre eldre fisk ett år og motsatt året etter. De variasjonene vi observerer i tetthet, årsklassestyrke og lengdefordeling de siste årene, ligger godt innenfor det vi kan forvente av naturlige variasjoner i mindre sjøørretbekker som dette. KONKLUSJON Årets undersøkelse av Rovebekken tyder ikke på at bekken har vært utsatt for forurensning fra flyplassområdet som er skadelig for ørret. Bestandssvingningene vi har registrert i Rovebekken etter 2008 1, vurderes å være innenfor det som kan forklares med naturlige variasjoner. I småvassdrag av denne typen er den naturlige variasjonen i tetthet og vekst i stor grad betinget av gyteaktivitet året før, predasjon, temperatur og vannføring i tillegg til intraspesifikk konkurranse. 1 I 2008 var all fisk på den nedre stasjonen i Rovebekken drept, sannsynlig p.g.a. et giftutslipp i dette området.

LITTERATUR Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T. G., Rasmussen, G. og Saltveit, S. J. 1989. Electrofishing -Theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173: 9-43. Christensen, G. 1992. Sjøørret registrering av kystnære vassdrag i Vestfold 1991. Rapport. Fylkesmannen i Vestfold - miljøvernavdelingen. 96 sider. Direktoratgruppa for Vanndirektivet. 2009. Veileder 02:2009. Overvåking av miljøtilstand i vann. Forsvarsbygg 2003. BM-rapport nr. 23 (2002). Biologisk mangfold på Torp flystasjon, Sandefjord og Stokke kommuner, Vestfold. Hansen, O. J. 2000. Rovebekken en sjøørretbekk, Status 2000. Rapport. Sandefjord kommune Kultur og fritidsetaten. 31 sider + vedlegg. Hansen, O. J. 2001. Rovebekken en sjøørretbekk, Årsrapport 2001. Rapport. Sandefjord kommune. 4 sider. Hansen, O. J. 2003. Sjøørretbekkene i Sandefjord, Miljøtilstand 2002. Sandefjord kommune Teknisk etat. Hansen, O. J. 2005. Rovebekken i Sandefjord, Miljøtilstand 2005. Rapport. Sandefjord kommune Teknisk etat. 17 sider. Hansen, O. J. 2006. Rovebekken i Sandefjord, Miljøtilstand 2006. Rapport. Sandefjord kommune Teknisk etat. 19 sider. Hansen, O. J. 2007. Rovebekken i Sandefjord, Miljøtilstand 2007. Rapport. Sandefjord kommune Teknisk etat. Hansen, O. J. 2008. Rovebekken i Sandefjord, Miljøtilstand 2008. Rapport. Sandefjord kommune Teknisk etat. Roseth, R. 2007. Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for sesongen 2006/07. Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 78, 2007. Roseth, R og Johansen, Ø 2008. Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for sesongen 2007/08. Bioforsk rapport Vol. 3, 89, 2008. Roseth, R og Johansen, Ø 2010. Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for kalenderåret 2009. Bioforsk rapport Vol. 5 (93) 2010. Roseth, R og Johansen, Ø 2011. Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for kalenderåret 2010. Bioforsk rapport Vol. 6 (69) 2011. Sandlund, O. T. (red) 2013. Vannforskriften og fisk forslag til klassifiseringssystem. Miljødir. rapport M22-2013. Simonsen, L. 2003. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp.

Simonsen, L. og Aasestad, I. 2004. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Simonsen, L. 2005. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Simonsen, L. 2006. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Simonsen, L. og Aasestad, I. 2007. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Simonsen, L. og Aasestad, I. 2008. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Aasestad, I. 2009. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Aasestad, I. 2010. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Aasestad, I. 2011. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Aasestad, I. 2012. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Aasestad, I. 2013. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Aasestad, I. 2014. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Aasestad, I. 2015. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Aasestad, I. 2016. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp Aasestad, I. og Sandem, K. 2012. Bekkeundersøkelser i Sandefjord. Fisk og bunndyr i Virikog Unnebergvassdraget. Norconsult Rapport 5124415-1.

Antall Antall Antall Vedlegg 1. Lengdefordeling av ørret fanget på de 4 stasjonene i 2017 i rekkefølge øverst til nederst i Rovebekken og til sist referansestasjonen i Unnebergbekken. Vi ser tydelig et skille mellom årsunger og eldre fisk i lengdeintervallet 7-9 cm. R 3-4 2017 R 3 2017 7 6 5 4 3 2 1 0 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 60 50 40 30 20 10 0 R1-2 2017 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 U1 2017

Vedlegg 2. Nøkkeltall for årets tetthetsberegninger. Stasjon: Lengde B. std.* B. målt** Areal - m 2 Tot. Fisk A. Fisk - 1 A. Fisk - 2 A. Fisk - 3 Formel Beregnet fisk p. 100 m 2 Dato R3-4 24 1,8 2 43,2 20 16 3 1 20 47 06.08.2017 R3 22 2,5 2,7 55 63 41 13 9 68 123 07.08.2017 R1-2 18 2,8 3,5 50,4 104 62 26 16 117 232 07.08.2017 U1 23 2 2,5 46 57 48 8 1 57 124 07.08.2017 * Standard vannførende bredde for stasjonen. Benyttes i beregningene av tetthet. Gjennomsnittlig vannførende bredde målt i ** år Gjennomsnitt 134 Vedlegg 3. Fordeling av antall, andel og lengde på årsunger og eldre ørret fanget på de ulike stasjonene i 2017. Stasjon: Antall 0+ Antall eldre % 0+ % eldre gj sn lengde (mm) gj sn lengde 0+ (mm) R3-4 15 0 100 0 75 75 gj sn lengde eldre (mm) R3 32 31 51 49 98 66 128 R1-2 96 8 92 8 59 54 117 U1 33 24 58 41 84 57 123

Vedlegg 4. Kartet viser lokaliseringen av el-fiskestasjonene.

Vedlegg 5. Bilder fra stasjonene tatt ved gjennomføring av el-fisket i 2017. Stasjon R3 i Rovebekken el-fisket 7/8 2017. Området har grovere substrat og flere større kulper enn de andre stasjonene. Stasjon R3-4 i Rovebekken el-fisket 6/8-17.

Stasjonen R1-2 i Rovebekken el-fisket 7/8-17. Stasjon U1 i Unnebergbekken el-fisket 7/8-18, sett oppover.