Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Byrådssak 1056/16 HØRINGSSVAR FRA OSLO KOMMUNE - RÅD I KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER FOR UNGDOM, ELDRE OG PERSONER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE Sammendrag: Kommunal- og modemiseringsdepartementet (KMD) har sendt forslag om en ny bestemmelse i kommuneloven 10 b om råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse på høring ved brev av 15.02.2016. Høringsfristen er satt til 20.05.2016. I forslag til ny 10 b i kommuneloven fremgår det at eldre og personer med funksjonsnedsettelse fortsatt skal ha en lovfestet rett til medvirkning, mens en tilsvarende ordning for ungdom vil være frivillig for kommunene. Oslo kommune støtter forslaget om å oppheve særlovene og fastsette en generell bestemmelse i kommuneloven. Det er Oslo kommunens vurdering at også ungdom skal ha en lovfestet rett til medvirkning. Forslaget inneholder også ny forskrift for eldreråd, råd for personer med funksjonsnedsettelse og ny forskrift for ungdomsråd. Oslo kommune har merknader til utformingen av forskriftene ettersom rettighetene rådene har etter særlovene etter kommunens oppfatning svekkes av forslaget. Videre er det ønskelig at forskrift for sentralt ungdomsråd utformes slik at det gis stor romslighet i lokal organiseringsform. Dette for å unngå at vilkårene for deltakelse og oppnevning får en ekskluderende form, eller blir en for høy terskel for deltakelse. Saksfremstilling: 1. Bakgrunn Kommunal- og modemiseringsdepartementet (KMD) har sendt på høring forslag om en ny bestemmelse i kommuneloven 10 b om råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse. Forslaget er utarbeidet i samarbeid med Arbeidsog sosialdepartementet som forvalter eldrerådsloven, og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet som forvalter lov om råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Departementet foreslår at dagens ordning med lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd og loven om råd eller armen representasjonsordning for personer med nedsatt funksjonsevne oppheves. Forslaget er at gjeldende lover blir erstattet av en ny generell bestemmelse i kommuneloven (ny 10 b) om råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse, i tillegg til forskrifter med utfyllende regler for ordningene.
Side 2 2. Departementets forslag og vurderinger Departementet ser det som viktig at kommunene involverer ungdom, eldre og personer med nedsatt fi1nksj onsevne i saker som er viktige for dem. Dagens lovpålagte ordninger videreføres som i dag som en lovfestet plikt til å oppnevne eldreråd og råd for personer med funksjonsnedsettelse. Videre skal det være en frivillig med medvirkningsordning for ungdom. Departementet foreslår at det fastsettes forskrifter med særregler for hver enkelt ordning. KMD mener også at det er viktig at reglene om disse gruppenes rett til å bli hørt samles i én lov og under ett ansvarlig departement. KMD viser til at det skal være opp til den enkelte kommune om de vil ha medvirkningsordninger for andre grupper og hvordan disse i så fall skal organiseres. Eldre har i dag en lovfestet rett til medvirkning, og dette gjelder også for personer med nedsatt funksjonsevne. Departementet mener at ordningen med eldreråd og råd for personer med nedsatt funksjonsevne er godt innarbeidet, og foreslår disse videreført. En videreføring er foreslått gjennom å samle reglene for deltakelse i en ny generell bestemmelse i kommuneloven. Det foreslâs videre å oppheve særlovene (eldrelov og lov om råd for personer med funksj onsnedsettelser). Etter forslaget skal det utformes egne forskrifter med utfyllende regler for ordningen. Når det gjelder ungdomsråd foreslår departementet at det ikke innføres en obligatorisk ordning, men de ønsker å føre dagens frivillige organisering av ungdomsråd og andre former for ungdomsmedvirkning videre. Departementet fremhever at ved å samle rådene i en felles lov med forskrifter som er tilpasset den enkelte råd/ordning blir det, slik departementet vurderer det, enklere for kommuner og fylkeskommuner å administrere disse ordningene. Departementet poengterer at rettigheter som eldre og personer med funksjonsnedsettelser har etter særlovene i dag blir ført videre, og at ingen av disse gruppene vil komme dårligere ut. Kapittel 7, 8 og 9 i høringsnotatet behandler forslag til forskrift til rådene. Av forskriftene fremgår formålsparagraf, funksjonstid, oppgaver, sammensetning, ledelse, sekretariat mm. Departementet foreslår under kapittel 11 lovforslag til kommuneloven der ny 10 b skal lyde: << 10 b Råd for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse Kommunestyret og jfi/lkestinget skal selv velge eldreråd og råd for personer med funksjonsnedsettelse. Kommunestyret eller jj/lkestinget bestemmer selv om det skal etableres et ungdomsråd med en valgperiode på inntil to år. Rådene er rådgivende organer for kommunen og jj/lkeskommunen og har rett til å uttale seg i saker som gjelder ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse. Departementet gir forskrifter om oppgaver, organisering og saksbehandling for råda.» 3. Uttalelser fra høringsinstansene i Oslo kommune Departementets forslag er sendt på høring til Det sentrale eldreråd, sentralt ungdomsråd, rådet for funksjonshemmede samt til bydelene. Det kom inn 24 høringsuttalelser der flertallet i hovedsak er enig i forslaget fra KMD. Fem høringsinstanser, herunder Det sentrale eldreråd
Side 3 og rådet for funksjonshemmede, ønsker å beholde særlovene. De som uttalte seg var følgende: bydelene Alna, Bjerke Grünerløkka, Sagene, Gamle Oslo, Vestre Aker, Stovner, Grorud og Østensjø. Videre har Det sentrale eldreråd samt bydelseldrerådene i Bydel Sagene, Frogner, Bjerke, Ullem, og Vestre Aker avgitt høringsuttalelse. Rådet for funksjonshemmedes uttalelse er basert på noen enkeltmedlemmers tilbakemeldinger og på tidligere synspunkter fra rådet. Videre har brukerrådet for funksjonshemmede i bydelene Grünerløkka, Sagene, Søndre Nordstrand, Stovner, Bjerke og Alna uttalt seg. Det sentrale eldreråd samt bydelseldrerådene i Ullem, Vestre Aker og Frogner er ikke enig i at eldreloven erstattes av en ny paragrafi kommuneloven. Det sentrale eldreråd uttalte følgende: «Det sentrale eldreråd mener at en forskrift med utfi/llende regler for ordningen ikke vil stå like sterkt som en særlov. Det sentrale eldreråd går derfor i mot forslaget om å oppheve eldrerådsloven» Bydelens råd for funksjonshemmede i Søndre Nordstrand, Alna og Stovner viser til at det er viktig at det finnes lovhjemmel for rådets virksomhet. Om dette er i egen lov eller kommuneloven er ikke vesentlig så lenge loven eller forskriften ikke tar fra rådet de rettigheter og plikter det arbeider etter i dag. Bydelsadministrasjonene som har uttalt seg er i hovedsak enig i forslaget. Rådet for funksjonshemmede påpeker: «En bestemmelse i kommuneloven vil ikke kunne erstatte dagens særlov. En bestemmelse med en forskrift med utfi/llende regler for ordningen med råd for personer med nedsatt funksjonsevne, vil ikke stå like sterkt som dagens særlov.» Stover ungdomsråd mener det er bra med felles nasjonale retningslinjer og bame- og ungdomsråd i Bydel Sagene ønsker at ungdomsråd skal lovfestes. Ungdomsråd i Bydel Bjerke opplever at de blir hørt. Kopi av høringsuttalelsene fra de sentrale rådene, samt en sammenfatning av øvrige uttalelser, følger vedlagt. 4. Byrådens vurdering Byråden ser at det finnes gode argumenter for departementets forslag om å oppheve særlovene og få en ny, generell bestemmelse i kommuneloven om råd for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelser. Ved at rådene innlemmes i kommuneloven synliggjør det rådenes funksjon som folkevalgt organ. I tillegg inneholder kommuneloven ulike regler om innbyggerdeltagelse og saksbehandlingsregler. Byråden deler ikke den bekymring enkelte høringsuttalelser viser til ved at særlovene oppheves, men ser at forskriftene bør endres på en del områder slik at de samsvarer med nåværende regelverk og særlov. Når det gjelder utkast til forskrift til ungdomsråd, mener byråden at utformingen bør være slik at det gis stor romslighet i lokal organiseringsform. Det bør også vurderes om det kan gjøres unntak i lov eller forskrift, slik at bestemmelser for deltakelse og oppnevning får en form som ikke er ekskluderende, eller blir en for høyterskel for deltakelse. Byråden vil også vise til at Oslo kommune har en formalisert ordning med et «Sentralt ungdomsråd», som oppnevnes ved representasjon fra de 15 «Lokale ungdomsråd» i bydelene. Rådet har oppstått på unges eget initiativ og er organisert etter modell utviklet av ungdom gjennom en lang erfaringsperiode. Dets viktigste oppgave er å være rådgivende for byrådet og følge opp saker som vedtas på Ungdommens bystyremøte som avholdes årlig. Rådet skal videre fungere som en høringsinstans for byrådet i saker som angår ungdom før avgivelse til bystyret. Rådet kan også fremme egne saker for politisk ledelse.
Side 4 Vedtakskompetanse Byrådet er gitt myndighet til å avgi høringsuttalelser på kommunens vegne ved bystyrets vedtak av 30.05.2001, sak 218 - Delegasjon av myndighet til å avgi høringsuttalelser på kommunens vegne. Byråden for eldre, helse og sosiale tjenester innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: Byrådet avgir i henhold til delegert fullmakt følgende høringsuttalelse til Kommunal- og modemiseringsdepartementets forslag om råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse: Oslo kommune støtter departementets forslag om å oppheve særlovene og fastsette en generell bestemmelse i kommuneloven med tilhørende forskrift, men har følgende merknader: Til forslaget om ny bestemmelse i kommuneloven Departementet foreslår å oppheve lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd og råd eller armen representasjonsordning for personer med nedsatt funksjonsevne. Det foreslås at disse erstattes av en ny generell bestemmelse i kommuneloven (ny 10 b) om råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse. Det foreslås samtidig at etablering av ungdomsråd ikke lovfestes som fast ordning, men at det skal være en frivillig ordning. Oslo kommune støtter forslaget om å oppheve særlovene og fastsette en generell bestemmelse i kommuneloven. Det er Oslo kommunens vurdering at også ungdom skal ha en lovfestet rett til medvirkning. Oslo kommune er positiv til en lovfesting av ungdomsråd og viser til at Oslo kommune alt har organisert medbestemmelse for bam og ungdom i et prosjekt som heter «Ung medbestemmelse», forankret i barn og unges egne organisasjoner. I arbeid med medvirkning i Oslo brukes begrepet «medbestemmelse» for å vise til intensjonen om at unge i stor grad skal både påvirke og selv beslutte hvordan slikt arbeid skal drives. Generelt til forslaget om å utforme forskriftene Departementet presiserer i notatet at: «Rettane som eldre og personar med nedsett funksjonsevne har etter dei lovene vi har i dag, blir førte vidare, og ingen av desse gruppene lçjem dårlegare ut». Oslo kommune er enig i dette, men mener at dette bare til en viss grad fanges opp i innholdet i nye forskriftene. Rettighetene rådene har etter særlovene blir etter kommunens oppfatning svekket av innholdet i forslaget. Videre mener Oslo kommune at det er ønskelig at forskrift for sentralt ungdomsråd utformes slik at det ikke fører til en offentlig overstyring av rådet. Det bør etter kommunes oppfatning være stor fleksibilitet i lokal organiseringsform. I kommunelovens kapittel 6 gis det bestemmelser for saksbehandling i folkevalgte organ, se vedlegg. Ved å lovfeste ungdomsråd som et folkevalgt organ vil rådet måtte forholde seg til disse bestemmelsene. Bestemmelsene er omfattende og skal sikre forsvarlig drift av organene, men de er ikke tilpasset et ungdomsråd som skal drives av og for ungdom. Av denne grunn er det i høringsuttalelsen foreslått unntak fra disse bestemmelsene for ungdomsråd. For funksjonshemmetråd og eldreråd med voksne og myndige medlemmer vil det kunne være hensiktsmessig. For bam og unge ned i 12-13 års alder i ungdomsråd vil slike krav imidlertid kunne virke som en uønsket terskel for deltakelse. Det er spørsmål om det er rimelig å forvente at alle unge vil være i stand til å vurdere hva kravene som settes i kommuneloven faktisk vil innebære. Dermed kan det ende med at det blir voksne, dvs. foreldrene, som i
Side 5 realiteten avgjør og i stedet aksepterer oppnevnelse for de umyndige ungdommene. For å unngå at det settes urimelig krav og forventninger til representanter for ungdomsråd, anbefales det at det gjøres egnede unntak fra kommunelovens krav for folkevalgte organ. Dermed kan det oppnås at vilkårene for ung medbestemmelse i slike råd ikke får en ekskluderende effekt for ungdom. Til forslaget om ny forskrift om eldreråd F øremål I forslag til formålsparagraf fremgår det at formålet med rådet er å legge til rette for at eldre blir sikret en bred, åpen og tilgjengelig brukermedvirkning i saker som betyr særlig mye for levevilkårene til eldre. Oslo kommune mener at den foreslåtte formålsparagrafen begrenser eldrerådets oppgaver sammenliknet med de oppgavene rådet har i henhold til gjeldende lov. Fra å skulle behandle alle saker som omhandler eldre skal oppgaven nå innsnevres til saker som betyr særlig mye. Oslo kommune ber departementet om forskriften kan utformes slik at ordlyden blir lik det som er i eldreloven. Oslo kommune påpeker videre at begrepet «brukermedvirkning» kan oppfattes som om retten til å uttale seg kun skal gjelde i saker der eldre er «brukere» i den vanlige betydningen av begrepet i eldreomsorgen, som for eksempel brukere av hjemmetjenesten. Oslo kommune ber departementet vurdere om å endre formålsparagraf til: «Formålet til rådet er å legge til rette for at eldre blir sikret en bred, åpen og tilgjengelig medvirkning i saker som har betydning for levekårene for eldre». Oppretting I ny forskrift er det foreslått at kommunestyret og fylkestinget skal vedta funksjonsperiode for rådet. Oslo kommune mener det er uheldig dersom eldrerådet har en annen funksjonsperiode enn andre kommunale råd og utvalg. Rådets medlemmer bør som nå oppnevnes for valgperioden. Felles råd I NIBR notat 2014:101 fremgår det at fellesrådene oppleves å ha mindre innflytelse enn de rene rådene og at det kan være verdt å vurdere adgangen til å etablere fellesråd. Oslo kommune mener at adgangen til å opprette felles råd bør bortfalle. Til forslaget om ny forskrift om råd for personer med funksjonsnedsettelse F øremål I utkastet er siste setning i dagens l Lovens formål tatt ut og en har gått over fra begrepet «medvirkning» til begrepet «brukermedvirkning» Oslo kommune vil påpeke at funksjonshemmede først og fremst skal defineres som innbyggere eller borgere, ikke bare som brukere. Kommunale råd er en medvirkningsarena og begrepet medvirkning er dermed riktig uttrykk. Videre er begrepet sørge for endret til legge til rette for. Oslo kommune mener disse endringer kan få negative konsekvenser for rådets arbeid og anbefaler departementet om å utforme teksten i formålet slik det fremkommer i gjeldende lovformål. Oppretting Under dette avsnittet står det at kommunestyret skal vedta funksjonsperiode for rådet. Oslo kommune mener det vil være svært uheldig hvis det blir en annen funksjonsperiode for rådet enn for andre kommunale råd og utvalg. Videre står det at rådet selv utnevner leder og nestleder. I Oslo er det en lang og god praksis med at leder og nestleder oppnevnes av bystyret blant politikeme i rådet. Dette fungerer utmerket, og det har aldri vært uttalt misnøye med dette. Oslo kommune ber departementet om å vurdere en endring i avsnittet om oppretting. Val og samansetnad Av forslaget fremgår at kommunestyret eller fylkestinget vedtar hvor mange medlemmer og varamedlemmer rådet skal ha, samt at rådet selv oppnevner leder og nestleder. Oslo kommune vil
Side 6 vise til at dagens sammensetning, som er fem personer med funksjonsnedsettelser, fem politikere og to fagfolk har fungert utmerket og bidrar til et større og bredere engasjement. Oslo kommune anbefaler at sammensetning bør være slikt det går frem av gjeldende lov slik at retten rådet har i dag blir videreført. Til forslaget om ny forskrift om ungdomsråd eller anna form for medverknadsordning for ungdom Oslo kommune mener det er viktig at det ikke utformes en forskrift som i realiteten forhindrer at unge blir oppnevnt av unge selv. I Oslo oppnevnes rådet representativt ved valg i de lokale ungdomsrådene. Dersom rett til å fremme forslag om representanter skal omtales i forskrift, bør retten ikke avgrenses til noen spesifiserte instanser, men gis alle unge. Utkastets avsnitt om at også kommunens folkevalgte og administrasjon skal ha forslagsrett synes ellers å bryte med ordningens intensjon. Representantene må være reelle representantene for bam og ungdom. Oslo kommune peker på at grunnen til at dette kalles «medbestemmelse» i Oslo er at det- i samsvar med intensjonen - bygger på at unge i stor grad skal både påvirke og selv beslutte hvordan slikt arbeid skal drives. Ulik form og praksis i kommunene trenger ikke være negativt, og kan gi bredere erfaringer på sikt. Det foreslås derfor at forskriften utformes slik at det blir et stort rom for lokal tilpasning, valgfrihet for organisering og at forskriften bidrar til faktisk ung medbestemmelse også i utformingen av premissene for rådsarbeidet. Videre bør det ikke være formuleringer som gir inntrykk av at det er fylke/kommune som må (men kan) utføre de administrative funksjonene, men at ansvaret primært er knyttet til kommunal finansiering. Det er i høringsnotatet drøftet ungdomsrådenes status som folkevalgte organer, med en gjennomgang av saksbehandlingsregler, valgbarhet og oppnevning av kommunestyre, samt plikter og krav til representantene med mer. I Oslo oppnevnes rådet representativt som nevnt ved valg i de lokale ungdomsrådene. For andre råd med voksne medlemmer kan kommunelovens bestemmelser for medlemmer være hensiktsmessig. For bam og unge i ungdomsråd vil imidlertid dette kunne virke som en helt uønsket terskel for deltagelse, og sette urimelig krav til de unge representantene. Oslo kommune anbefaler at det gjøres egnede unntak fra kommunelovens krav for folkevalgte organ, slik at vilkår for medbestemmelse ikke får en ekskluderende effekt for unge. Når det gjelder valgperiode vises det til at det er viktig med kontinuitet i et ungdomsråd. Når det gjelder KMD forslag med en valgperioden på inntil to år mener Oslo kommune at det må være mulig å ha en valgordning som gjør at man ikke må «begynne på nytt» hver gang det velges medlemmer til rådet. En ordning hvor halvparten av medlemmene stiller til valg hver gang kan være en god løsning. Oslo kommune anbefaler derfor departementet om å vurdere en utforming av forskriften som kan ivareta kontinuiteten. Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester, den 1 9MAl 2016 écc \ \0wJ\ '\\ Inga Marte Thorkildsen Byrådet tiltrådte innstillingen fra byråden for eldre. helse og sosiale tjenester. Byrådet, den 1 QMAI Z015
Side 7 fi hansen Vedlegg tilgjengelig på Intemett: 1. Høringsbrev av 15.02.2016 fra Kommunal- og modemiseringsdepartement 2. Uttalelse fra rådet for funksjonshemmede 3. Uttalelse fra Det sentrale eldreråd 4. Oppsummering av høringsuttalelsene Vedlegg ikke tilgjengelig på lntemett: Ingen