Høringssvar fra Helsedirektoratet Forslag til ny forskrift om råd for eldre, for personer med funksjonsnedsettelse og for ungdom.

Transkript

1 v Returadresse: Helsedirektoratet, Postboks 220 Skøyen, 0213 Oslo, Norge HDIR Innland Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 19/ Saksbehandler: Sturle Nes Dato: Høringssvar fra Helsedirektoratet Forslag til ny forskrift om råd for eldre, for personer med funksjonsnedsettelse og for ungdom. Helsedirektoratet viser til høring om forslag til ny forskrift for eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom. Under følger direktoratets innspill. I tillegg er innspill fra tidligere Statens seniorråd vedlagt. Helsedirektoratet har hatt sekretariatfunksjon for Statens seniorråd og har således ikke behandlet og vurdert dette. Vedlegget fra Statens seniorråd er et selvstendig innspill til høringen Ungdomsråd 2 Oppgaver "Rådene kan heller ikke få delegert vedtaksmyndighet" Helsedirektoratet er kjent med at det er vanlig praksis i mange kommuner at ungdomsrådene kan fordele egne midler og således har delegert vedtaksmyndighet. Direktoratet mener det sender uheldige signaler til ungdomsrådene hvis dagens praksis endres og at prosessene for vedtak om mindre budsjettdisponeringer kompliseres. Veileder og veiledning Direktoratet mener det er viktig at forskriften følges opp med en veileder og at en offentlig instans får et faglig oppfølgingsansvar og veiledningsfunksjon overfor kommunene. Forøvrig viser vi til Innst. 154 S ( ) hvor daværende barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne skriver følgende i sitt svar til Stortinget: Ved implementering av nytt lovverk for medvirkningsordninger etter kommuneloven, vil det være hensiktsmessig at Bufdir, som allerede har ansvaret for medvirkningsordningen for mennesker med nedsatt funksjonsevne, og som jeg har redegjort for ovenfor arbeider med deltakelse og medvirkning for Helsedirektoratet Avdeling barne- og ungdomshelse Sturle Nes, tlf.: Postboks 220 Skøyen, 0213 OSLO Besøksadresse: Vitaminveien 4, Oslo Tlf.: (+47) Faks: Org.nr.: postmottak@helsedir.no

2 barn og unge på en rekke områder, får ansvaret for å implementere og følge og følge opp ordningen for ungdomsmedvirkning. [ ] Direktoratet [Barne-, ungdoms og familiedirektoratet]er etter min vurdering, gjennom sine oppgaver et kompetent fagmiljø som i større grad enn i dag kan utvikles til å ha faglige koordineringsfunksjoner og spisskompetanse på det barne- og ungdomspolitiske området. Det bør vurderes om Bufdir i større grad enn i dag kan utvikle strukturer der erfaringsutveksling og nettverkslæring kan styrke arbeidet som gjøres i den enkelte kommune. Innsatsområder og økte ressursbehov må vurderes i de årlige budsjettprosessene og i departementets tildelingsbrev til direktoratet". Råd for personer med nedsatt funksjonsevne I tilbakemeldingen om ungdomsråd refereres det bare til folkehelseloven og kravene til medbestemmelse der. Medbestemmelse er også et tydelig krav i helse- og omsorgstjenesteloven 3-10, om kommunens ansvar for å sørge for at "representanter for pasienter og brukere blir hørt ved utformingen av kommunens helse- og omsorgstjeneste." I første avsnitt bør det derfor balanseres med at medvirkning er grunnleggende prinsipper både i folkehelseloven og i helse- og omsorgstjenesteloven. Når det gjelder ungdommer er medvirkning ved utforming av helse- og omsorgstjenester et særlig kritisk område. Eksempler på velkjente utfordringsområder er unge med behov for opphold i institusjon og som tilbys plass i sykehjem. Andre eksempler er yngre med demens som tilbys dagsenter for eldre, samt barn og unge med behov for rehabilitering som tilbys trening sammen med eldre. Råd for eldre Direktoratet understreker viktigheten av at rådene blir tidlig involvert og at det forutsettes at epost benyttes. Hvis rådene har medlemmer som ikke er på nett, bør kommunene sørge for at opplæring og tilgang til verktøy blir gitt. Det er også viktig at rådsmedlemmer får nødvendig opplæring som kommunens tillitsvalgte representanter og at det utarbeides veiledningsmateriell, samt gis nødvendig tilgang til sekretærhjelp

3 Vedlegg Innspill til forslaget knyttet til eldreråd. Innspillet er basert på det tidligere Statens seniorråd sin behandling av saksområdet. Innspillet har, av tidsmessige hensyn ikke vært behandlet i det nyoppnevnte rådet for et aldersvennlig Norge. Helsedirektoratet er sekretariat for rådet. Pkt. 3.4 Veiledere Departementet foreslår at det bør lages veiledere for hvert av de tre rådene. I NIBR-rapporten Råd, regler og representasjon eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne fra 2014 pekes det på at behovet for opplæring og veiledning har vært stort. Sekretariatet for tidligere Statens seniorråd fikk også fra tid til annen henvendelser om behov for kurs og opplæring i lokalt eldrerådsarbeid. Veilederen i eldrerådsarbeid fra 2011 har ikke vært oppdatert og det støttes derfor at det nå utarbeides nytt veiledningsmateriell. I 2017 kunne Budstikka fortelle at fylkesrådmannen i Akershus da foreslo at det skulle startes planlegging av en felles folkevalgtopplæring for de nyvalgte eldrerådene i Akershus i Formålet er at felles opplæring skal bidra til økt rolleforståelse og å sette nye medlemmer raskere inn i arbeidet. Regjeringen skriver også på sine egen nettside at de fleste rådene får tilbud om opplæring og at fylkeskommunen har en viktig funksjon i dette. Når medlemmene i medvirkningsorganene etter de nye bestemmelsene i kommuneloven inngår i definisjonen av folkevalgte, forutsettes det at de gis tilsvarende opplæring som øvrige folkevalgte gis. Regjeringen peker selv på at fylkeskommunene har en viktig funksjon her, og at det må gis tilstrekkelig opplæring både med hensyn til sakskompetanse og til prosesskompetanse. Rådene må få tilbud om å delta i folkevalgtopplæringen til KS. Det går ikke tydelig fram av høringsnotatet hvem som skal forestå arbeidet med å lage veiledningsmateriell. Det er viktig at oppdraget med å lage veileder ikke gis direkte til en interessepolitisk organisasjon, men at departementet nedsetter arbeidsgrupper med bred representasjon fra de respektive områdene. Rådet for et aldersvennlig Norge som ble utnevnt i januar og som avløser Statens seniorråd bør være sentrale i dette arbeidet. Rådet er sammensatt av syv representanter som er utpekt av sentrale organisasjoner og virksomheter som har sluttet seg til visjonen om et aldersvennlig Norge. Pkt. 3.6 Tidlig involvering Departementet foreslår at rådene skal sikres involvering på et tidlig tidspunkt i den kommunale saksbehandlingen, slik at rådenes uttalelse kan ha mulighet til å påvirke utfallet av saken. Kommunalog moderniseringdepartementet skriver selv på sine nettsider om eldreråd og råd for personer med nedsatt funksjonsevne. Der listes det opp forutsetninger for at rådene fungerer: Rådene kommer tidlig inn i kommunens arbeid med en sak

4 Rådsmedlemmene inngår i kommunens arbeidsgrupper i saker som er viktige for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. Representanter fra administrasjon deltar i rådsmøter for å drøfte saker og lytte til innspill tidlig i saksgangen. Uttalelser fra rådene følger saken og inngår i saksdokumentene ved politisk behandling. Det kan synes som om dette står i kontrast til det mange eldreråd opplever ute i kommunene. Det tidligere Statens seniorråd ønsket at departementet skulle minnes på disse forutsetningene og etterlyse hvordan departementet vil følge opp at eldrerådene blir involvert tidlig i saker som angår eldrebefolkningen. Det synes også uklart hvor eldreråd som ikke blir involvert og hørt i sin kommune skal henvende seg med sin klage. En tydeliggjøring og avklaring kan være påkrevet. Slik informasjon må formidles i den opplæringen rådsmedlemmene gis. Pkt. 3.8 Valg av medlemmer til rådene Bestemmelsene i ny kommunelov fastsetter at flertallet av medlemmene i eldrerådet skal på valgtidspunktet ha fylt 60 år. Tidligere Statens seniorråd har gitt uttrykk for at alderssammensetningen i eldrerådene må være vid. Selv om ordlyden nå sier at flertallet av medlemmene i eldrerådet på valgtidspunktet skal ha fylt 60 år, er det ikke til hinder for at flere medlemmer kan være under 60 år. Det kan være positivt for eldrerådene at de har medlemmer som er betydelig yngre enn 60 år. Yngre medlemmer kan gi inspirasjon og bidra med nytenking til hva kommende eldre vil mene om saker som angår dem når de blir eldre. Det kan også signalisere at eldrerådene også arbeider for kommende eldres situasjon i kommunen/fylkeskommunen og ikke bare for sin egen situasjon. Dette perspektivet bør presiseres i veilederen som skal utarbeides. «Eldrerådet bør høres i en rekke saker fordi det sittende eldrerådet kan være med på å påvirke situasjonen til framtidas eldre i kommunen.» (Bernt Søraa, sekretær for eldrerådet i Kongsberg kommune). Departementet skriver videre på nettsiden at omtrent en tredjedel av eldrerådenes medlemmer er politikere, og mange av pensjonistene som oppnevnes til eldrerådene har erfaring fra politisk virksomhet. Det kan være en fordel med kompetanse om lokalpolitikk, beslutningsprosesser og saksgang, men også andre erfaringer enn politisk virksomhet bør være representert i eldrerådene. Dette støttes på det sterkeste. Sett opp mot regjeringens ønske om å skape et aldersvennlig Norge, er det viktig å involvere alle sektorer som har virkemidler for å fremme et aldersvennlig samfunn. Med kvalitetsreformen Leve hele livet konkretiserer regjeringen dette arbeidet i et Nasjonalt program for et aldersvennlig Norge. Et av hovedtiltaksområdene i programmet er «Eldrestyrt planlegging». Der er det lagt til grunn at kommunale og fylkeskommunale eldreråd sammen med kommuner og fylkeskommuner skal være hovedansvarlige for arbeidet med å kartlegge egne lokalsamfunn og legge konkrete planer for å gjøre fysiske og sosiale omgivelser, transport, service og tjenestetilbud mer aldersvennlige. En slik involvering lykkes best dersom rådsmedlemmene har ulik erfaring og kompetanse og et vidt aldersspenn. Bestemmelsene om valg til medlemmer i rådene må ses opp mot formålet med rådene der det legges vekt på bred, åpen og tilgjengelig medvirkning

5 Pkt. 3.9 Nærmere om forslag til formål Det legges opp til en bred medvirkning og at det med bred medvirkning menes at rådene har rett til å gi rådgivende uttalelse i et bredt spekter av saker. Med bred medvirkning vises det også til at de som velges som medlemmer bør ha ulike erfaringer, jf. bemerkninger til pkt. 3.8 ovenfor. I Meld. St. 15 Leve hele livet uttrykker regjeringen som en forutsetning at de kommunale eldrerådene og eldre innbyggere skal få en mer aktiv rolle i kommunenes planarbeid for å oppnå et mer aldersvennlig samfunn. Kommunene må ta i bruk nye medvirkningsmetoder for å involvere kommunens eldre innbyggere. Eldrerådene blir således en av flere medvirkningsmuligheter. Departementet viser på sine nettsider til rapporten «Lytt til seniorene» fra NIBR og Arbeidsforskningsinstituttet der ulike måter å drive innbyggerinvolvering på blir beskrevet. Vi minner departementet på sin egen ordlyd der det understrekes at involveringsarbeidet bør skje i nært samarbeid med eldrerådene for å sikre en aktiv oppfølging av de forslåtte tiltakene. Pkt Mulighet for felles råd for eldre og personer med funksjonsnedsettelse Departementet foreslår at det unntaksvis kan opprettes felles råd for eldre og personer med funksjonsnedsettelse i de tilfeller det kan være vanskelig å få tilstrekkelig mange medlemmer til to separate råd. Vi er glade for at den klare hovedregelen er at det skal opprettes separate råd. I NIBR-Notat 2014:101 1 vises det til spørreundersøkelser som tyder på at fellesrådene oppleves å ha mindre innflytelse enn de rene rådene, og at det dessuten ser ut som om fellesrådene prioriterer saker som er viktig for eldre. Dette kan tyde på at mennesker med nedsatt funksjonsevne blir dårligere representert i fellesråd enn de blir i rene råd, mens forskjellen ikke er så stor for eldre. Det tidligere Statens seniorråd har gitt uttrykk for at felles råd for personer med nedsatt funksjonsevne ikke er ønsket. Det gir et feil signal ut i samfunnet om at eldre og funksjonshemmede har sammenfallende interesse- og virksomhetsområder. Flertallet av de eldre er ikke funksjonshemmede. Det er lettere funksjonssvikt og sunn og aktiv aldring som er vesentlig for eldrerådene, herunder også muligheten for å jobbe lenger og hindre diskriminering på grunn av alder. Råd for funksjonshemmede skal også representere unge funksjonshemmede over 18 år. Interesser og livsfase for personer over 18 år vil være svært ulikt sammenlignet med eldre, og fokus på innhold i tjenester kan derfor også være svært forskjellig. 1 dreraad-nedsattfunksjonsevne.pdf - 5 -

6 Vennlig hilsen Ellen Margrethe Carlsen e.f. Avdelingsdirektør Sturle Nes Seniorrådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk - 6 -