Norsk Vannforening Sigevann fra avfallsdeponier -Avskjæring av vann, fordrøying og måling av vannmengde Tønsberg fyllplass
Tønsberg fyllplass - Historikk Etablert av Tønsberg og Sem kommuner i 1971 (Nå Tønsberg kommune) på Taranrød/Rygg Anlagt i en dal med stor mektighet av marine sedimenter i den nedre delen, men mye fjell i dagen for øvrig Rundt 1990 var kommunen fødselshjelp til å få etablert Vestfold Gjenvinning (Nå Norsk Gjenvinning) for å få i gang økt gjenvinning av avfall Omtrent samtidig ble pukkverksdrift startet i området først og fremst for å øke deponikapasiteten. Til nå deponert ca. 1,5 mill tonn I 1997 ble Mat- og Emballasjegjenvinning (MEG) etablert for å gjenvinne matavfall fra næring og husholdning I starten deponeres slam fra TAU, men senere mellomlagring, før utkjøring til landbruket. Nå opplasting i bigbag og direkte utkjøring til landbruket I 2010 leier Tønsberg kommune bort deponiet til Lindum AS Nytt biogassanlegg er under oppføring med planlagt start i 2015
Planl. biogassanlegg Virksomheter Rygg NG NGM NBS GS Lindum Deponi Pukkverk Deponi
Avskjæring av vann og håndtering av fremmedvann Rundt 1980 ble det første avskjærende system for overvann og oppsamling av sigevann anlagt. Utfordringer i ettertid: Ved utvidelse av deponiet ble ikke alltid de anlagte systemenes opprinnelige funksjon tilstrekkelig ivaretatt og/eller oppgradert, noe som i verste fall kunne bidra til økt inntregning av fremmedvann eller utlekking av sigevann Når nye virksomheter ble anlagt, tillot kommunen at de kunne lede sitt avløp til deponiet og overvann til bekken: Ordinært avløpsvann bidro til økt utvasking av forurensningselementer i avfallet Avløpene ble anlagt på gammel deponidel med dårlig/manglende bunntetting Overvann kom i kontakt med avfall som ble mellomlagret ute og bidro til forurensing av bekken Fordrøyningsmagasinet for sigevann gikk for hyppig i overløp. I gammel utslippstillatelse var grensen 1 overløp hvert 3 år. I ny tillatelse er det satt 0-toleranse
Oppgradering av avskjærende systemer Rundt 2000 startet man med å oppdatere ledningskartverket over deponiet. Alt av kummer ble målt inn og registrert. En rekke avskjærende tiltak ble iverksatt både med tanke på å forhindre inntrengning av fremmedvann og utlekking av sigevann. Bedring av rutinene for tildekking av deponiområder Betongrør på deler av bekkelukkingen for Taranrødbekken ble erstattet med PE-rør
Eksempler - Gjennomførte avskjærende tiltak
Oljerampe Tønsberg fyllplass
Planlagte avskjærende tiltak
Planlagt: Område mulig for avskjæring fremmedvann, 25 da, utgjør ca 13000 m3 50 m
Håndtering av vann fra nabobedriftene I 2009 tok Tønsberg kommune sammen med nabobedriftene og fylkesmannen initiativ til et samarbeidsprosjekt for å bedre vannkvaliteten i Taranrødbekken Fylkesmannen var i ferd med å gi bedriftene nye utslippstillatelser og så behovet for å få en bedre oversikt om den enkelte bedrifts og deponiets mulige utslipp til bekken Et prøvetakingsprogram ble etablert og prøvetakingsparametere for den enkelte bedrift ble utvalgt basert på en risikovurdering for de avfallsfraksjonene som bedriften håndterte. Parameterne for deponiet baserte seg på det allerede etablerte prøvetakingsprogrammet
Utvalgte prøvetakingsparametere
Eks. prøvetakingspunkter. Nordre del.
Resultater fra prosjektet så langt: Det ble gjennomført en serie med prøvetaking og analyser i 2010 Resultatet fra runden ble sammenstilt i en rapport og presentert for fylkesmannen Det ble påvist forhøyede verdier av suspendert stoff, organisk stoff, næringsstoffer, tungmetaller og olje Bedriftene og deponiet har gjennomført tiltak som et resultat av funnene. Bl.a. endring av rutinene for avfallslagring utendørs. En ny prøvetakingsrunde ble gjennomført høsten 2013. Den viste bedre resultater enn i 2010, men grunnlaget er for tynt foreløpig til å konkludere. Prosjektet har bidratt til økt forståelse for at det bør etableres en kloakkledning opp til Rygg næringsområde. Pågående prosjekt for bygging av biogassanlegg bidrar nå til at kloakkledningen sannsynligvis blir etablert
Eksempel: Tiltak avskjæring av overvann ved bygging av ny omlastingsstasjon - Lindum Tønsberg Ikke et resultat av pågående undersøkelser av Taranrødbekken, men som en del av nødvendige tiltak for å holde seg innenfor gjeldende utslippstillatelse Under planlegging av bygget: Definere hvilke tette flater som er tilstrekkelig rene til at overvann kan ledes til bekken og hvilke som ikke er det
Eks. Lindum: Vannhåndtering Etablere grøft som plastres med leire Gammelt omlastingsbygg Urent område Sandfang som påkobles bekkelukking Etablere langsgående asfaltkant Nytt omlastingsbygg
Eksempel Lindum: Øvre plan omlasting
Eksempel Lindum Binge matavfall
Eksempel: Nytt biogassanlegg Gamle deponiflater asfalteres og overvann skal ledes til bekk Vann fra innvendig spyling, dusj og vask ledes inn i prosessen Toalettavløp til tett tank Ønske om å lede skum fra råtnetanker til sigevannsystem
Avskjæring av rent vann og håndtering av fremmedvann Oppsummering Gamle deponiområder er en ressurs mht. ny avfallsaktivitet Ved planlegging og tillatelse til nye aktiviteter er det viktig å ta hensyn til de aktuelle forhold som råder mht. avskjærende systemer og sigevannshåndtering Selv om det etableres gode systemer for vannhåndtering er det veldig viktig at det etableres rutiner for oppfølging og vedlikehold av disse
Fordrøying av sigevann og måling av vannmengder Opprinnelig sigevannsdam hadde et fordrøyningsvolum på 5000 m 3 For å unngå overløp, med dagens og fremtidige deponietapper, er det beregnet at det må etableres en dam i størrelsesorden 15-20 000 m 3 Det ble bygget en så stor dam som mulig innenfor kommunens eiendom på 13 500 m 3. Dammen stod ferdig våren 2013. Ikke vært overløp hittil. Ved ytterligere utvidelse er økt kapasitet på avløpsledning mest aktuelt Etablert strupet utløp (hvirvelkammer) med maks 10 l/s for å unngå overbelastning av avløpsledning til TAU Ny dam er utformet for å holde tilbake bunnfelt slam. Redusere problemene med tilslamming på ledningsnettet Installasjon av vannmåler utløp sigevann (til TAU) med varsling om overløp og online måling døgnvolum sigevann.
Bilde: Gammel sigevannsdam
Prinsippskisse Dam og utløpsarrangement
Ny måler Gammel måler: Venturikanal med ekkolodd Måleren ble dykket når det var mye vann i dammen. Mistanke om tilbakestuving ved utløp fra renne til rør. Gav svært variende og upålitelige måleresultat Ny måler: Måling i fylt rør Usikkerhet på 2 % ved en 1 liter/sek. Gjennomsnitt over året er 3,8 liter/sek ved en estimert sigevannsmengde på 120 000 m3/år Tørroppstilt utstyr forenkler vedlikehold Fordrer gode rutiner for spyling og vedlikehold
Møte FM, nov. 2013
Avgjørelse av klage på fylkesmannens vedtak om videre drift på Tønsberg fyllplass Deponiet fikk tillatelse til videre drift i 2009 Naboene påklaget vedtaket og klagen ble sendt til Miljødirektoratet for endelig avgjørelse Avgjørelse forelå i nov 2013. Miljødirektoratet har tatt klagen delvis til følge og inneholder bl.a. følgende krav: Den eldste deponietappen (Etappe 1) pålegges avsluttet innen 1 april 2014 Pålegg om en helhetlig vurdering av eksisterende og mulige nye tiltak for å begrense fremmedvann og sikre oppsamling av sigevann