Miljødirektoratet Postboks 5672 Torgarden 7485 Trondheim Din ref: Vår ref: Dato: 14.09.2017 Attn.: Michaela Ersvik Søknad om tillatelse til installasjon av undervannsinnretninger, rørledninger og kontrollkabel på Dvalin feltet 1 Innledning DEA Norge viser til forurensningsloven 11 og 16 og søker med dette om tillatelse til installasjon av undervannsinnretninger i forbindelse med utbyggingen av Dvalin-feltet. Utbyggingen av Dvalin-feltet vil være med en undervannsbrønnramme som knyttes opp til Heidrun-plattformen. Gass-eksporten vil bli sendt i rørledning fra Heidrun til Polarled for videre prosessering på Nyhamna. Feltet planlegges med oppstart i 3.kvartal 2020. Figur 1 Dvalin feltutbygging med tilknytning til Heidrun plattform
2 Dvalin feltutbygging Dvalin vil bygges ut med en brønnramme med fire brønner. Brønnrammen knyttes opp mot Heidrun-plattformen med en 14,9 km lang rør-i-rør produksjonsrørledning (12 /16 ). Gasseksportrørledningen (12") fra Heidrun er 7,4 km lang og knyttes opp mot Polarled gassrørledningen for transport av gass til Nyhamna. Figur 2 Oversikt over Dvalin feltutbygging Rørledningene er utformet og vil bli installert i henhold til gjeldende regelverk og standarder. Traséen er optimalisert for å redusere antall og lengden på frispenn. Sjøbunnen mellom Dvalin feltet, Heidrun og Polarled gassrørledningen er ujevn på grunn av pløyespor fra isfjell. Det planlegges med noe frie spenn men det vil bli installert steinfyllinger før og etter rørinstallasjon for å redusere disse, låse inn røret og bygge krysninger over flere eksisterende rørledninger i området. Prosjektet har som mål å begrense steinvolum, og samtidig tilfredsstille krav om stabilisering og beskyttelse. Traséen er optimalisert for å unngå korall-forekomstene i området der rør og kontrollkabel skal plasseres på sjøbunnen og langs rørlednings-traséene. Brønnrammen er lokalisert i et relativt flatt område uten store korallforekomster, og de nærmeste korallene er i god avstand til utstyret. De andre strukturene som 2
vil bli installert vil være en del av rørledningstraséene, og lokaliseringen i forhold til sårbare bunnhabitater vil således bli vurdert som en del av valg av rørledningstraséene. Figur 3 Dvalin rørledningstrasé Tabell 1 viser koordinatene til hovedutstyret på havbunnen som skal knyttes sammen med rørledninger og kontrollkabel. Koordinatene er relativ til Sentral Meridian 9 Øst, Sone 32, ED 50 3
Struktur Øst (m) Nord (m) Retning WD (MSL) Meter Brønnramme 413 712 7 257 772 90 381+/-1 Heidrun TLP 421 637 7 245 990 346 344 Produksjons stigerør base Eksport stigerør base Polarled Tee (midtpunktet for t- gren tilkobling) Kontrollkabel koblingsboks 422 095 7 245 930 173 1) 346 422 055 7 245 960 165 1) ~346 415 442 (som installert) 7 246 975 (som installert) 185 347+/- 1 422 129 7 245 932 352 345 PLEM 415 487 7 246 983 257 346 Tabell 1 Koordinater til hovedutstyret på havbunnen 2.1 Tidsplan Tidsplansom viser når aktivitetene er planlagt i 2018, 2019 og 2020. Aktivitet Tidsvindu 2018-sesongen Installering av stein før rørinstallasjon Mai-juni 2018 Undersøkelse før rørinstallasjon Mai-juni 2018 Installasjon av undervannsbrønnramme Juni 2018 Installasjon av gasseksport rørledning Juni 2018 Undersøkelse etter rørinstallasjon Juni-juli 2018 2019-sesongen Undersøkelse før rørinstallasjon April-mai 2019 Installering av stein før rørinstallasjon April-mai 2019 Installasjon av produksjonsrørledning April-mai 2019 Installasjon av kontrollkabel Mai-juni 2019 Installering av stein etter rør- og Juni-juli 2019 kontrollkabelinstallasjon Installering av manifold Mai-juni 2019 Installering av PLEM April-mai 2019 Installering av stigerør baser Juli-august 2019 Installasjon av ekspansjonssløyfer Mai-juni 2019 4
Oppkobling av rørledning Juli-august 2019 Installasjon av beskyttelsesdeksler Juli-august 2019 Installasjon av stein for beskyttelse August 2019 Installasjon av brønnhoder September-desember 2019 Installasjon av ventiltrær Desember 2019 2020-sesongen Installasjon av brønnhoder Januar-mai 2020 Installasjon av ventiltrær Januar-august 2020 Installasjon av stigerør April-mai 2020 Tabell 2 Foreløpig tidsplan for installering av utstyr og rørledning 2.2 Forberedelse til installasjon Med bakgrunn i at området for installasjon av utstyr og rørledning er ujevnt og har flere eksisterende rørledninger, vil det bli behov for steininstallasjon, både før og etter legging av rørledning. Det vil bli installert stein i områder: til støtte for rørledning ved kryssing av eksisterende rørledninger for å redusere lange frispenn for tildekking av rørledning ved kryssing av eksisterende rørledninger for å redusere ekspansjon av rørlednings-endestykker til kontroll av utbøying/knekking for trålbeskyttelse av kontrollkabel for underlag for strukturer på sjøbunnen Mengden av stein som vil bli installert er ikke endelig bestemt, men et foreløpig anslag er 18 000 m 3 stein før legging og 55 000 m 3 stein etter legging. Man jobber kontinuerlig med å redusere mengden av stein både av hensyn til koraller og for å redusere kostnader. 2.3 Installasjon på sjøbunnen Installasjon av rørledningene blir gjort med DP fartøy slik at man unngår oppankring av fartøy. Installeringsruten har blitt bestemt basert på flere forhold: unngå kryssing av isberg-skjæringer og fordypninger unngå å komme nær eller skade koraller redusere stein-volumer på sjøbunnen unngå store steiner det er ikke planlagt noe mekanisk grøfting eller fjerning av masse 5
Det vil i praksis være vanskelig å ikke påvirke noen koraller, og man vil kunne komme i nærheten av noen koraller under legging av rørledning. Dette vil delvis kunne avbøtes ved at leggingen kan kontrolleres til ± 2,5 meter for korallområder, og man vil under hele rørleggingen observere visuelt med bruk av ROV. I tillegg vil man gjennomføre undersøkelser (visuell undersøkelse langs hele ruten) før legging som blir brukt for sammenligning av korridoren etter installering. Se Figur 4 for eksempel på vurdering og planlegging av frispennkorrigering (rute optimalisering i forhold til frispenn og koraller). Figur 4 Eksempel på vurdering og planlegging av frispennkorrigering for rørledning og kontrollkabel 3 Konsekvenser Konsekvenser ved Dvalin feltutbyggingen er beskrevet i Konsekvensutredningen som ble godkjent sammen med Plan for utbygging og drift (PUD) høsten 2016. Kort oppsummert vil feltutbyggingen medføre forstyrrelser av sjøbunnen og bunnfauna. For selve produksjonsboringen gjelder det oppankring og tilstedeværelse av borerigg, samt utslipp av borekaks fra boring av brønner på feltet. For brønnramme installasjon og rørleggingsaktivitetene vil det være fysisk påvirkning som følge av selve rørleggingsarbeidet, samt steininstallasjon for å understøtte eller beskytte de undersjøiske rør og strukturene. Potensielt kan også et omkringliggende belte bli påvirket på grunn av leggeoperasjonen eller som følge av oppvirvling og resedimentering av bunnsedimenter. I hovedsak vil dette være midlertidige 6
konsekvenser i anleggsfasen. Det er et begrenset fiske med konvensjonelle redskaper som garn og line i området som berøres av feltutbyggingen. Det fiskes ikke med bunntrål i området, og det er begrenset med annet fiske. Figur 5 viser typiske sporingskart fra området. Figur 5 Typiske sporingskart for fiske med bunntrål og annet fiske 3.kvartal 2015 3.1 DEA Norge korall beskyttelse strategi Som beskrevet i konsekvensutredningen vil man så langt som mulig unngå skade på koraller og sårbar bunnhabitat. Dvalin-feltet er i et område med kjente forekomster av koraller. Det er et område med mange pløyespor fra isfjell og korallene er gjerne lokalisert på kanten av skjæringene. Det er i tillegg ikke fiske med bunntråling i området, noe som også har gitt gode forhold for koraller på sjøbunnen. Figur 6 Eksempel på koraller i området 7
DEA Norge har etablert en korall beskyttelse strategi for å identifisere og klassifisere koraller i området ved bruk av Norsk Olje og Gass sin veiledning: Monitoring of Drilling Activities in Areas with Presence of Cold Water Corals. Strategien er i tillegg basert på kjent beste praksis og erfaring med spredning av kaks, installasjon av steinfyllinger og leggetoleranser. For å identifisere koraller og potensielle koraller har det blitt gjennomført fire kartlegginger av sjøbunnen i området. De identifiserte og potensielle korallene ble siden klassifisert i henhold til Tabell 3. Tilstanden til Lophelia koraller Korallhage Område med levende Lophelia koraller Dekning (% av levende koraller) Eksemplarer per 25m 2 Dårlig (Poor) <15 m 2 0 20 % <5 Brukbar (Fair) 15-50 m 2 20 40 % 5-10 God (Good) 50-100 m 2 40 60 % 10-15 Veldig god (Excellent) >100 m 2 >60 % >15 Tabell 3 Klassifisering av koraller i henhold til Norsk Olje og Gass sin veiledning Etter identifisering og klassifisering har alle lokasjoner med bekreftede og potensielle korallforekomster blitt tatt hensyn til og vurdert videre. Akseptkriterier for vurderingen av koraller er gitt i Tabell 4. Akseptert avstand Moderat risiko Høy risiko Neglisjerbar påvirkning forventet. Ingen avbøtende tiltak nødvendig Potensiale for påvirkning av koraller. Føre var prinsipper gjelder og avbøtende tiltak må vurderes i henhold til ALARP Risikoen for negative påvirkning på korall strukturer er høy og omlegging av rute eller andre avbøtende tiltak skal gjennomføres om mulig (ALARP) Tabell 4 Akseptkriterier for vurdering av koraller Som underlag til kontraktør for legging av rørledning og installasjon av utstyr, har DEA Norge etablert en veiledning for avstand mellom koraller og rørledning. Veiledende avstander er gitt i Tabell 5 og Tabell 6. Kontraktør for installasjonsarbeidet har basert på dette, grunnforholdene og andre kriterier gitt i 8
kapittel 2.3, etablert en optimal trasé for rørledningene og kontroll-kabel og plassering av sjøbunnsutstyr. Se Figur 7 for eksempel på kart laget for å finne optimale traséer for rørledning (grønn) og kontroll-kabel (blå). Akseptabel risiko Moderat risiko Høy risiko Akseptabel risiko Moderat risiko Høy risiko 20m 5-20 m <5m Tabell 5 Avstand mellom rørledning og koraller 30m 15-30 m < 15 m Tabell 6 Avstand mellom rørledning og koraller der det utføres steininstallasjon Figur 7 Eksempel på kart for etablering av traséer 4 Oppsummering Prosjektet har gjennomført flere aktiviteter og tiltak for å minimere påvirkningen av sjøbunnen. Det er gjennomført fire visuelle kartlegginger av sjøbunnsfauna innenfor lisensen for å bestemme rørledningstraséen og plassering av utstyr. Informasjonen fra undersøkelsene har blitt vurdert opp mot DEA Norges korall beskyttelse strategi og er lagt til grunn for planlegging av traséene for rørledninger og kontrollkabel. Med de foreslåtte rørledningstraséene vil man unngå å krysse eller komme for nær kjente korallstrukturer. Installasjonsprosedyrer og rørinstallasjonstegninger vil ivareta områder med mindre avstander til koraller og leggehastigheten vil reduseres i slike tilfeller for å oppnå høyere nøyaktighet på hvor røret legges. Det har blitt gjort en større omlegging av traséen for gasseksportrørledningen fra konsept til detalj design fasen for å unngå lange frispenn og koraller, med det til 9
følge at det ikke er noen koraller med god tilstand langs rørledningen. Den nærmeste korallen (som er klassifisert som dårlig kvalitet) er 35 meter unna legge-korridoren. For produksjonsrørledningen vil man ha en korall klassifisert som god kvalitet 15 meter fra legge-korridoren, og denne avstanden vil øke til 22.5 m ved bruk av mer nøyaktig legge-toleranse (± 2,5 m). For kontrollkabel vil man også ha koraller som kan ligge i nærheten, og man vil fortløpende vurdere hvor nøyaktig leggetoleranse som er nødvendig for å unngå koraller så langt det er mulig. Se Figur 8 for skisse over rørledningstrasé og koraller i nær avstand til traséen. Figur 8 Koraller i nærheten av rørledningstrasé DEA Norge vil utføre en visuell undersøkelse av rørledningstraseén rett før installasjonen starter. Denne vil bli brukt til å bekrefte at traséen er fri for koraller og steiner osv. og da eventuelt justere rørlegging toleranser innenfor korridoren basert på observerte funn. Endelig plassering av rørledning og utstyr vil bli dokumentert etter installasjon. Visuell inspeksjon vil bli gjort kort tid etter installasjonen. Videre visuelle inspeksjoner i driftsfasen vil bli gjort basert på risikovurderinger som inngår i etablering av vedlikeholdsprogrammene for rørledningene. 10