Vedtak om tillatelse til produksjonsboring på Dvalin-feltet

Transkript

1 RWE Dea Norge AS Oslo, Deres ref.: PL435-DEA-MIL-0193 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2017/4086 Saksbehandler: Gro D. Øfjord Vedtak om tillatelse til produksjonsboring på Dvalin-feltet Vi viser til søknad datert 4. april 2019 og e-poster datert 24. juni Vedtak Miljødirektoratet gir tillatelse til boring av produksjonsbrønner på Dvalin. Tillatelsen med krav og vilkår ligger vedlagt. Vedtaket omfatter: tillatelse til nødvendig forbruk og utslipp av kjemikalier som omsøkt tillatelse til utslipp til luft i forbindelse med kraftgenerering og brønnopprenskning over rigg som omsøkt krav til beredskap mot akutt forurensning tillatelse til utslipp av borekaks og krav om bruk av teknologi for å lede kaks vekk fra sårbare arter og naturtyper på sjøbunnen krav til at ankeroperasjoner skal utføres mest mulig nøyaktig med blant annet aktiv bruk av posisjonene til koraller som skal beskyttes og bruk av visuelle hjelpemidler (ROV) krav til kartlegging av eventuelle effekter på koraller som følge av aktivitetene og rapportere resultatene fra kartleggingene i årsrapporten Tillatelsen gis etter forurensningsloven 11 jf. 16, jf. HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Krav til beredskap mot akutt forurensning er gitt etter forurensningsloven 40, jf. HMSforskriftene for petroleumsvirksomheten. DEA Norge AS skal betale et gebyr for Miljødirektoratets saksbehandling. Gebyret fastsettes til kroner. Vedtaket om gebyr fastsettes med hjemmel i forurensningsforskriften Postadresse: Postboks 5672, Torgarden, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se 1

2 Dersom DEA Norge AS ikke tar i bruk tillatelsen eller deler av tillatelsen innen fire år, må operatøren informere Miljødirektoratet om dette. Vi vil da vurdere om tillatelsen fortsatt skal gjelde, eller om den skal endres eller trekkes tilbake. 2 Kort om bakgrunnen for saken DEA Norge AS (heretter DEA) planlegger å bore 4 brønner på Dvalinfeltet på Haltenbanken. Dvalin er et gassfelt med små mengder kondensat/lettolje, og skal bygges ut med en brønnramme med fire brønnslisser. Brønnene skal knyttes opp mot Heidrun plattformen med en 14 km lang preinstallert rørledning. Brønnrammen ble installert på havbunnen i april Tidligste forventede oppstart for boringen er 1. august Boreoperasjonen vil ta ca. 352 dager og gjennomføres med Transocean Arctic. 2.1 Operatørens søknad DEA har søkt om utslipp av ca tonn med kjemikalier der mesteparten er vann, barytt, bentonitt og sement. Hoveddelen (99,7%) av utslippet vil være vann eller PLONOR kjemikalier. DEA søker om utslipp av ca. 48 tonn med kjemikalier i gul kategori. Under operasjonene på Dvalin vil det være utslipp til luft som følge av forbrenning av diesel for kraftgenerering under normal drift ved boring. I tillegg planlegges det for brønnopprensking/testing av de fire brønnene. DEA har gjennomført havbunnskartlegging av området. Visuelle undersøkelser med ROV identifiserte forekomster av steinkoraller (Desmophyllum pertusum), hornkorallen (Paragorgia arborea) og spredte enkeltforekomster av svamp. Ankere og kjettinger skal forhåndslegges i juli og traseen for noen av disse vil være i konflikt med enkelte korallstrukturer. DEA har utført kaksspredningsanalyser med både gammelt og nytt utslippspunkt som viser at en korallforekomst i «Excellent» forfatning potensielt vil kunne bli utsatt for mer enn 3 mm partikkelsedimentasjon. DEA har utført en helårlig miljørisiko- og beredskapsanalyse for boringene. Vektet rate for utblåsning er 390 Sm3/d. Den samlede miljørisikoen på Dvalin feltet er, ifølge DEA, lav for alle modellerte scenarier og ligger godt innenfor DEAs feltspesifikke akseptkriterier For ytterligere opplysninger viser vi til operatørens søknad. 2.2 Rettslig utgangspunkt Overordnede rammer for petroleumsvirksomheten er gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. I denne saken har vi lagt til grunn rammene som er gitt i forvaltningsplanen for Norskehavet. 2

3 I vår behandling av søknaden er prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 lagt til grunn. Forvaltningsmålene i naturmangfoldloven 4 og 5 legger rammer for å sikre at naturmangfoldet blir ivaretatt. Plan for utbygging og drift av feltet (PUD), som ble godkjent av regjeringen i vedtak av 21. mars 2017 fastsetter krav til utbyggingsløsning. Tillatelsen gjelder i tillegg til kravene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten, med de presiseringene og spesifikke kravene som følger av tillatelsen. 3 Miljødirektoratets vurdering Vedtaket om tillatelse er gitt ut fra rammer i stortingsmeldinger (forvaltningsplaner) og lisenstildelingen med arbeidsforpliktelser. Ifølge DEA foreligger det ingen særskilte krav knyttet til miljø eller fiskeri i lisensen. For å sikre at virksomheten er miljømessig forsvarlig, fastsetter vi vilkår og krav til bruk og utslipp av kjemikalier, utslipp til luft og beredskap mot akutt forurensning og bruk av teknologi for å lede kaks vekk fra korallforekomster og bruk av visuelle hjelpemidler ved legging og fjerning av anker. Øvrige krav er gitt i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 3.1 Begrunnelse for vedtaket Miljødirektoratet vurderer kunnskapsgrunnlaget om naturverdier i området rundt Dvalin som tilstrekkelig. Dette bygger vi på god kjennskap til området gjennom blant annet forvaltningsplanene og havbunnsundersøkelser i området. Miljødirektoratet anser at aktiviteten er planlagt gjennomført med bruk av beste tilgjengelige teknikker. Miljødirektoratet legger til grunn at flere korallforekomster kan påvirkes ved ankerlegging og opptrekk og ved sedimentering av borekaks. En beskrivelse av korallfunn i området er gitt i kapitel 4 Faktagrunnlag, mens mulige effekter på koraller knyttet til utslipp av borekaks og ankring er diskutert i henholdsvis punkt og Miljødirektoratet vurderer at aktiviteten vil kunne medføre skade på marine arter og naturtyper som anses som truede eller sårbare. Dette strider mot målene i forvaltningsplanen for Norskehavet knyttet til forvaltning av særlig verdifulle og sårbare områder og naturtyper (boks 2.2 i Meld. St. 35 ( ).). Det er imidlertid knyttet usikkerhet til betydningen av en eventuell skade samlet sett, og for oppnåelsen av forvaltningsmålet i naturmangfoldloven 4. I vår vurdering har vi lagt vekt på at utbyggingen av Dvalin har blitt godkjent av Regjeringen (Olje- og energidepartementet), som, på tidspunktet for godkjenningen, var kjent med korallforekomstene i området. Med beslutning om aktivitet i et område med mye koraller, må det forventes noen påvirkning på disse. Vi har også lagt vekt på at operatøren har gjennomført tiltak for å redusere skade på koraller ved å benytte ankerfiber, flytting av ankertrase for å unngå enkelte 3

4 korallforekomster og at de vil benytte teknologi for å flytte utslippspunktet for kaks for å redusere sedimentering på koraller. Grunnet usikkerheten om virkningene på naturmiljøet og potensialet for skade på koraller, har føre-var-prinsippet ( 9 i naturmangfoldloven) blitt anvendt når vi har satt vilkår for aktiviteten. Innkomne høringsuttalelser og DEA sine kommentarer er gitt i kapittel 5. Det er satt vilkår og krav for bruk og utslipp av kjemikalier, utslipp av borekaks, krav til ankeroperasjoner, utslipp til luft og beredskap mot akutt forurensning. Øvrige krav er gitt i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 3.2 Begrunnelse for utvalgte vilkår og krav Nedenfor begrunner vi vilkår og krav i tillatelsen som trenger en spesifikk begrunnelse Bruk og utslipp av kjemikalier (punkt 4 i tillatelsen) Stoff i svart kategori Miljødirektoratet gir tillatelse til bruk av stoff i svart kategori. DEA har søkt om tillatelse til bruk av oljesporstoff i svart kategori. De omsøkte sporstoffene er klassifisert som svarte på grunn av persistente egenskaper og lav bionedbrytbarhet. Sporstoffene er designet for å være oljeløselig da de ikke må løses ut i vannfasen. De har relativt høyt bioakkumuleringspotensial og er moderat giftige. De er også laget for å være stabile og robuste mot termisk og mekanisk nedbryting og er målbare i lave konsentrasjoner. Oljesporstoffene benyttes i svært små mengder og det vil ikke være noe utslipp i forbindelse med bruk av oljesporstoffene. DEA planlegger for bruk av maksimalt 1 kg sporstoff totalt for alle brønnene. Miljødirektoratet gir tillatelse til bruk av stoff i svart kategori i lukkede system. Bruken av hydraulikkvæsker er nødvendig for å ivareta systemenes tekniske funksjoner. Stoff i svart kategori skal ikke gå til utslipp. Stoff i rød kategori Miljødirektoratet gir tillatelse til bruk av stoff i rød kategori i oljebasert borevæske og i lukkede system. DEA har søkt om bruk av oljebasert borevæske med innhold av stoff i rød kategori. Oljebasert borevæske har bedre egenskaper i forhold til viskositet, væsketapskontroll og krevende nedihulls forhold. DEA har søkt om stigerørsspenningsvæske og borestrengskompensatorvæske i rød kategori i lukkede system. Bruken av disse kjemikaliene er nødvendig for å stabilisere boreutstyret. Stoff i rød kategori skal ikke gå til utslipp. 4

5 Stoff i gul kategori Miljødirektoratet gir tillatelse til bruk og utslipp av stoff i gul underkategori 2. DEA har søkt om utslipp av 690 kg kjemikalier med stoff i gul underkategori 2 i forbindelse med sementering. Dette er stoff som brytes sakte ned i marint miljø, men som ikke er giftige eller har potensiale for bioakkumulering. Kjemikalieleverandøren forventer at stoffene brytes ned til stoff som ikke er miljøfarlige. DEA søker også om bruk og utslipp av 3,1 tonn BOP væske og subsea hydraulikkolje i gul underkategori 2. Disse væskene inneholder en liten andel fargestoff som ikke er giftig eller bioakkumulerbart, men er lite nedbrytbart i marint miljø, og derfor er i gul underkategori 2. Vi forventer at tillatt utslipp av disse stoffene ikke gir effekter av betydning i resipienten. Miljødirektoratet gir tillatelse til utslipp av stoff i gul kategori og gul underkategori 1. Dette er stoffer som er biologisk nedbrytbare, har lav sannsynlighet for bioakkumulering og moderat til lav toksisitet for marine organismer, jf. aktivitetsforskriften 63. Vi forventer at tillatt utslipp av disse stoffene ikke gir effekter av betydning i resipienten. Stoff i grønn kategori Miljødirektoratet gir tillatelse til utslipp av stoff i grønn kategori. Dette er stoff som utgjør liten eller ingen miljøfare i marint miljø, jf. aktivitetsforskriften 63. Vi forventer at det omsøkte utslippet av stoffer i grønn kategori ikke gir effekter av betydning i resipienten og fastsetter ikke spesifikke utslippsbegrensninger for stoffene Utslipp av borekaks (punkt 5.2 i tillatelsen) Miljødirektoratet gir tillatelse til utslipp av borekaks som omsøkt. Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften 68. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter, hovedsakelig i grønn kategori. Disse kjemikaliene gir liten påvirkning på det marine miljøet, jf. beskrivelsen over. Vi stiller vilkår om at DEA skal undersøke eventuelle effekter som følge av borekaksutslipp på korallene i etterkant av aktiviteten. For å analysere påvirkningen av kaksutslipp på de kartlagte korallstrukturene, har DEA gjennomført en kaksspredningsanalyse som viste sedimentering på over 3 mm på to av forekomstene som ligger henholdsvis 200 m og 183 m fra brønnrammen. Begge disse er av "excellent"-kvalitet. DEA planlegger derfor for bruk av en 150 m lang slange (cuttings transport system, CTS) for å transportere kakset i nordøstlig retning og dermed redusere påvirkningen på noen av disse forekomstene. Spredning av utslippet fra ny lokasjon er også modellert. 5

6 Korallområdet i "Excellent" kategori som ligger nærmest brønnlokasjonen og utslippspunktet vil i henhold til spredningsanalysene potensielt bli utsatt for mer enn 3 mm partikkelsedimentasjon. Operatøren har besluttet å bore 17 ½" seksjonen med oljebasert borevæske. Dette medfører at mengde kaks som blir sluppet ut blir redusert fra 5500 tonn til 4400 tonn i forhold til modellert sedimentering. Ifølge DEA vil partikkelsedimentasjon i dette området ha lav til moderat påvirkning, og de vurderer dette som akseptabelt. Det er fortsatt mangelfull kunnskap om effekter av partikulære utslipp på koraller. Miljødirektoratet mener derfor at det er viktig å unngå eksponering av koraller i størst mulig grad. Vi stiller ikke krav om å flytte utslippspunktet ytterligere fordi tilstedeværelsen av korallforekomster i området gjør det vanskelig å unngå enhver eksponering på koraller ved petroleumsaktivitet i dette området. Vi kan ikke utelukke at forekomstene nærmeste borelokasjonen kan bli påvirket av kaksutslippet, men det er lite sannsynlig at eksponering og eventuell skade på disse forekomstene vil få konsekvenser på populasjonsnivå. Etter en vurdering av mulige miljøulemper forbundet med utslippet opp mot kostnader og potensiell miljøgevinst knyttet til alternativ kaksbehandling, gir vi tillatelse til utslipp av borekaks som omsøkt. Vi legger vekt på at operatøren har gjennomført tiltak for å redusere eventuelle negative effekter på koraller ved å flytte utslippspunktet for kaks slik at færre korallområder blir eksponert for kaks. Basert på dette finner vi å kunne gi tillatelse til utslipp av borekaks som omsøkt, men vi stiller vilkår om at DEA skal undersøke eventuelle effekter som følge av borekaksutslipp på korallene i etterkant av aktiviteten, og rapportere til Miljødirektoratet i årsrapporten Ankeroperasjoner (punkt 6 i tillatelsen) Vi stiller vilkår om at ankeroperasjoner skal utføres mest mulig nøyaktig med blant annet aktiv bruk av posisjonene til koraller som skal beskyttes og bruk av visuelle hjelpemidler. DEA skal dokumentere visuelt eventuelle skader på koraller som følge av ankring og rapportere resultatene fra kartleggingene i årsrapporten. Transocean Arctic skal ligge på lokasjon i nærmere ett år. DEA ønsker derfor å bruke riggens egne ankere og ankerkjettinger. Det planlegges for bruk av ankerfiber for å krympe influensområdet fra ankerkjettingene slik at fotavtrykket på havbunnen og påvirkning på korallforekomster reduseres. Det er behov for mellom 900 og 1500 m med ankerkjetting for hvert anker. Det er ikke ønskelig med kortere ankerkjettinger da lange kjettinger sikrer stabiliteten og sikkerheten til riggen. Den planlagte ankerkonfigurasjonen er ifølge DEA optimalisert med tanke på å unngå skade på kjente sårbare habitat. Ankertrase for anker 4 vil ifølge søknaden komme i konflikt med strukturer som er av "excellent" kvalitet. Ifølge DEA er det en utfordring å flytte ankere innenfor toleransegrensen til riggen uten å komme i konflikt med andre koraller. I dialog med Miljødirektoratet har imidlertid DEA økt lengden på ankerfiberne fra 450 m til 800 m og besluttet å flytte ankerkjettingen for anker 4 sørover for å redusere påvirkningen til et 6

7 minimum (e-post datert ). Korallstrukturene som kan bli påvirket i ny trase vil være av "good"-kvalitet. Ved flytting har DEA også måttet ta hensyn til en kontrollkabel (umbilical) som ligger like sør for ankertraséen. Kontrollkabelen kobler sammen Heidrunplattformen med brønnrammen på Dvalinfeltet. Det ble avdekket levende koraller i god forfatning i korridoren for anker 5. Traseen ble derfor flyttet sørover og ny ankertrase ble inspirert visuelt i april i år. I traseen ble det funnet én «God» korallskog. Denne består av en død Desmophyllum-struktur på ca. 6m2 med flere Paragorgia koraller. Det kan ikke utelukkes at denne kan bli skadet av ankerkjettingen. Vi stiller vilkår om at DEA skal bruke visuelle hjelpemidler ved ankeroperasjoner. De skal også vurdere og implementere tiltak for å ta hensyn til korallene ved eventuell forhaling av riggen Utslipp til luft (punkt 7 i tillatelsen) Miljødirektoratet gir tillatelse til utslipp til luft som omsøkt. Kraftgenerering DEA søker om utslipp til luft i forbindelse med kraftgenering. Dieselforbruket er beregnet til ca. 20 tonn per døgn ved boring, 7040 tonn for hele operasjonen. Total tid for omsøkte bore- og brønnoperasjoner er 352 døgn. Utslipp til luft fra kraftgenerering for hele perioden er beregnet til 299 tonn NOx, 35 tonn NMVOC og 7 tonn SOx. Miljødirektoratet gir tillatelse til utslipp til luft som omsøkt, men forutsetter at DEA har et høyt fokus på energieffektivisering og miljømessige gode løsninger i forbindelse med boringen. Utslipp av CO 2 fra energianlegg og fakkelsystem omfattes av kvoteplikten og reguleres gjennom en særskilt tillatelse til kvotepliktige utslipp. Disse utslippene omtales derfor ikke nærmere her. Brønnopprenskning Det er planlagt brønnopprensking og testing av fire brønner på Dvalin med kortvarig avbrenning av brønnstrøm over brennerbom etter at produksjonsrøret er installert. Ved brønnopprenskning vil det fakles 8 millioner Sm 3 gass og 150 tonn kondensat. Alle brønnvæsker vil gå gjennom separator og videre til stabiliseringstanker. Slop, kompletteringsvæske (80 m 3 ) og væske som har vært i kontakt med olje eller reservoaret, og som er vanskelig eller uønsket å brenne, vil bli renset med slop-renseanlegg eller samles opp for transport til land for behandling eller destruering. Separate vannvolumer hvor oljei-vann innhold møter krav på <30 ppm vil vurderes for utslipp til sjø. Miljødirektoratet vurderer avbrenning av brønnstrøm i forbindelse med planlagte brønnopprenskninger og -tester som lite ønskelig. Ifølge DEA inneholder avtalen med Heidrun krav om at opprenskning skal gjennomføres før brønnene blir satt i produksjon. Bakgrunnen for dette er at prosessanlegget på Heidrun er designet for å håndtere gass, og 7

8 væske fra brønnopprenskning kan derfor forstyrre prosessen på Heidrun. Dette medfører at opprenskning må gjennomføres på rigg. Vi gir på denne bakgrunn tillatelse til avbrenning av brønnstrøm over brennerbom i forbindelse med planlagt brønnopprenskning som omsøkt. Operatøren skal minimere utslippene til luft og sjø og brønnopprenskningen skal styres på en slik måte at mengden av olje og gass som avbrennes over brennerbom reduseres. Brennerhodene som benyttes skal ha høy forbrenningseffektivitet og lav risiko for nedfall på sjø Beredskap mot akutt forurensning (punkt 10 i tillatelsen) Miljødirektoratet vurderer at den planlagte beredskapen, inkludert systemer for deteksjon og kartlegging, er tilstrekkelig og har ikke satt krav utover operatørens foreslåtte løsning. DEA har ikke utført forvitringsstudie av kondensatet på Dvalin, men komposisjonen er kjent og Kristin lettolje er ansett å være den beste referanseoljen. Kristinoljen viser potensiale for dispergering både i sommer- og vintersesongen. DEA skal planlegge for og ta i bruk dispergeringsmidler dersom oljen er dispergerbar og dersom dette totalt sett gir minst miljøskade. Det er lav sannsynlighet for at et eventuelt oljeutslipp vil nå kysten. Korteste drivtid til land er 12,8 døgn og 95-persentil strandingsmengde er 45 tonn langs kysten i høstsesongen. DEA har planlagt for en beredskap med 2 havgående systemer i barrieren på åpent hav, det første systemet innen 9 timer og fullt utbygd barriere innen 12 timer. 4 Faktagrunnlag 4.1 De viktigste naturverdiene i området I området rundt Dvalin er det identifisert mange forekomster av koraller og svamper. Den første visuelle kartlegging ble gjennomført i 2009 i forbindelse med leteboring. I 2013 ble det gjennomført detaljert kartlegging av havbunnen med Side Scan Sonar og Multi-Beam Echosounder omkring planlagt lokasjon for havbunnsrammen og rørledninger på feltet, og i 2018 ble det gjennomført en grunnlagsundersøkelse på Dvalin som del av den regionale miljøovervåkingen i region 6. I forbindelse med denne ble ankertraseene undersøkt visuelt med ROV for å kartlegge alle korallforekomster som potensielt kunne bli påvirket av ankrene og ankerkjettingene. De visuelle undersøkelsene med ROV har identifisert forekomster av steinkoraller (Desmophyllum pertusum), hornkorallen (Paragorgia arborea) og spredte enkeltforekomster av svamp. Korallområdet nærmest brønnrammen er området som i størst grad kan bli påvirket av kakssedimentering. Der ble det avdekket én ca. 10 m 2 stor Desmophyllum-struktur i «Excellent» forfatning. (Excellent betyr at korallforekomsten er mellom m 2 og har mer enn 60 % levende polypper). I dette området ble det også funnet flere 8

9 enkeltforekomster av Paragorgia koraller som danner korallskog kategorisert som «Poor» eller «Fair». Et stort antall levende koraller i god forfatning ble også funnet andre steder i undersøkelsesområdet, samt langs flere av de undersøkte ankerkorridorene. Den revdannende korallen Desmophyllum pertusum og korallarten Paragorgia arborea, som vokser i området er begge rødlistet. Norge er et kjerneområde for arten D. pertusum. Koraller er viktige økosystemkomponenter, som danner leveområder for andre arter. Skade på korallene kan derfor gi effekter også på andre arter i økosystemet. Man kan også vente å finne rødlistede arter, slik som uer og lange, i tilknytning til revene. De samlede forekomstene og videre den samlede belastningen på disse miljøverdiene er ukjent. Fiskeri med redskap på bunnen anses som den viktigste belastningen på korallrev i Norskehavet (Forvaltningsplanen for Norskehavet, Meld. St. 35 ( )). 4.2 Miljørisikoanalyse Det er utført en helårlig skadebasert analyse for Dvalinfeltet. Miljørisiko knyttet til aktivitet på Dvalinfeltet er beregnet for pelagisk og kystnær sjøfugl, marine pattedyr, strandhabitat og fisk. Dimensjonerende DFU for oljevernberedskap er en utblåsning under boring eller produksjon på feltet. Den maksimale utstrømningsraten ved en ukontrollert utblåsning (overflateutslipp) under boring eller produksjon ved brønnene er beregnet til 390 Sm3/d. Beredskapsbehovet er beregnet til to NOFO-system i barriere nær kilden/åpent hav i alle fire sesonger. Responstid er beregnet til 9 timer for første system, og fullt utbygd barriere innen 12 timer. Korteste drivtid til eksempelområdet Træna er 13,7 døgn (sommer og høst), som også vil få størst strandingsmengde, med 4 tonn emulsjon (95 persentil) i vintersesongen, uten effekt av beredskapstiltak. Det er pelagiske sjøfugl som har det høyeste skadepotensialet og er dimensjonerende for risikonivået. Krykkje er arten med høyest sannsynlighet for bestandstap om våren og sommeren, lomvi er arten med høyest sannsynlighet om høsten, mens alke har høyest sannsynlighet for bestandstap om vinteren. Risikonivået for pelagiske sjøfugl er betydelig lavere i vår- og sommersesongen. I denne perioden trekker en stor andel av de pelagiske sjøfuglartene inn mot kysten for å hekke, og er således mindre utsatt i åpent hav. Analysene viste ingen sannsynlighet for tapsandeler av torsk eller sild over 0,5 %. Den samlede miljørisikoen på Dvalinfeltet er lav. Resultatene i analysen viser at miljørisikoen for alle modellerte scenarier på Dvalinfeltet ligger godt innenfor DEAs feltspesifikke akseptkriterier. Miljørisikoen er maksimalt ca. 2 % av DEAs feltspesifikke akseptkriterier i moderat skadekategori. 5 Saksgang Miljødirektoratet har behandlet søknaden i samsvar med forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. 9

10 5.1 Forhåndsvarsel og uttalelser Saken er forhåndsvarslet i samsvar med forurensningsforskriften 36-5 og Frist for å gi uttalelse var 23. mai Nedenfor følger en kort oppsummering av uttalelsen fra Fiskeridirektoratet, som var de eneste som har avgitt uttalelse. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsen ved behandlingen av søknaden. Uttalelser og kommentarer Fiskeridirektoratet uttalelse 14. mai 2019 Fiskeridirektoratet uttaler at det kan forventes sporadisk fiskeriaktivitet med fartøy som fisker med konvensjonelt redskap etter hyse, sei, torsk, brosme og lange i de nærliggende områder i undersøkelsesperioden. I perioden februar til april kan det forventes fiske etter vassild med trål i de nærliggende områder i undersøkelsesperioden. Fiskeridirektoratet kan ikke se at den omsøkte tillatelsen vil medføre store konsekvenser for utøvelsen av fiskeriene i området. Fiskeridirektoratet mener prinsipielt at utslipp til sjø ikke bør forekomme, særlig utslipp av kjemikalier. Når det gjelder merknader om hvilke konsekvenser utslipp kan ha for de biologiske ressursene, forventes dette å bli ivaretatt av Havforskningsinstituttet. Fiskeridirektoratet har ingen øvrige merknader til saken. 6 Klagerett DEA og andre med rettslig klageinteresse kan klage på vedtaket, inkludert gebyrsatsen, jf. forvaltningsloven kapittel VI. En eventuell klage skal begrunnes, og andre opplysninger som kan ha betydning for saken bør komme fram. Klagen sendes til Miljødirektoratet innen tre uker fra dette brevet ble mottatt. Miljødirektoratet sender kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent Ingvild Marthinsen seksjonsleder Gro Øfjord sjefingeniør Tenk miljø - velg digital postkasse fra e-boks eller Digipost på 10

11 Kopi til: Petroleumstilsynet Postboks 599 Sentrum 4003 Stavanger Oljedirektoratet Postboks Stavanger Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen 11