KRISTIN. Økt oljeutvinning Q havbunnsramme. Konsekvenser for miljø-, naturressurser og samfunn

Transkript

1 KRISTIN Økt oljeutvinning Q havbunnsramme Konsekvenser for miljø-, naturressurser og samfunn Utarbeidet av Statoil Mai

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING FORMÅL MED DOKUMENTET BAKGRUNN FOR UTBYGGINGSPLANENE LOVVERKETS KRAV TIL KONSEKVENSUTREDNING TIDLIGERE KONSEKVENSUTREDNINGER SOM OMHANDLER KRISTIN PROSJEKTBESKRIVELSE UTBYGGINGSLØSNING EIERFORHOLD ENDRING AV ANTALL BRØNNER PÅ KRISTIN RESERVEUTVIKLINGEN FOR KRISTIN TIDSPLAN INVESTERINGSOMFANG MILJØMESSIGE KONSEKVENSER KONSEKVENSER AV PLANLAGTE UTSLIPP TIL LUFT KONSEKVENSER AV PLANLAGTE UTSLIPP TIL SJØ KONSEKVENSER VED AREALBESLAG OG FYSISKE INNGREP KONSEKVENSER FOR FISKERIENE KONSEKVENSER FOR KORALLER SAMFUNNSØKONOMISKE KONSEKVENSER OPPSUMMERING REFERANSER

3 1 Innledning 1.1 Formål med dokumentet Formålet med dette dokumentet er å avklare om at konsekvensene av å installere en ny havbunnsramme på Kristin er tilstrekkelig utredet gjennom tidligere konsekvensutredninger. 1.2 Bakgrunn for utbyggingsplanene Kristin feltet har 4 havbunnsrammer plassert i de sentrale og nordlige områdene på Kristinstrukturen. Hver havbunnsramme har 4 slisser og for de to sørlige rammene er alle slissene benyttet. Den sørligste del av Kristin ble evaluert for utbygging i PUD fasen, men av økonomiske årsaker ble utvinning fra dette området ikke inkludert. Ny tolkning av dybden til toppen reservoaret og bedre kunnskap om reservoaregenskapene på Kristin samt nye oljeprisforutsetninger, gjør at potensialet i den sørlige del av Kristin evalueres som mer økonomisk nå enn tidligere. Det er identifisert mulige reserver i både Garn og Ile reservoarene. Det er ikke mulig å nå de aktuelle borelokasjonene fra eksisterende havbunnsrammer. Utførte Improved Oil Recovery (IOR) studier viser at inntil 3 nye produsenter vil øke utvinningsgraden på Kristin, og dette er hydrokarboner som ellers ikke ville blitt produsert innenfor feltets levetid. 1.3 Lovverkets krav til konsekvensutredning Utbyggingen av Kristin-feltet er omfattet av petroleumslovens bestemmelser om utvinning av petroleum, og prosjektet er behandlet og gitt tillatelse etter bestemmelsene i den loven. Petroleumsloven med tilhørende forskrift gir bestemmelser om at utbygginger av denne typen krever godkjenning av myndighetene gjennom behandling av en plan for utbygging og drift (PUD). PUD skal bestå av en utbyggingsdel og en konsekvensutredningsdel, og det er i Petroleumsloven gitt egne bestemmelser for innhold og behandling av konsekvensutredningen. Den feltspesifikke konsekvensutredningen som i 2001 ble utarbeidet som en del av PUD dekket kravet om konsekvensutredninger i både petroleumsloven og forurensingsloven. Forskrift til petroleumsloven inneholder bestemmelser om at departementet under bestemte forutsetninger kan gi fritak fra utarbeidelse av PUD og/eller konsekvensutredning, eller at konsekvensutredningsplikten kan anses oppfylt gjennom allerede eksisterende konsekvensutredning. Dette er nærmere utdypet i Veileder for PUD/PAD, utarbeidet av Olje- og energidepartementet. 1.4 Tidligere konsekvensutredninger som omhandler Kristin Følgende konsekvensutredninger dokumenterer miljøkonsekvenser ved utbygging på Kristin: Plan for utbygging, anlegg og drift av Kristin Del 2 Konsekvensutredning, utarbeidet av Statoil mai 2001 RKU-Norskehavet. Regional konsekvensutredning for petroleumsvirksomheten i Norskehavet, utarbeidet av Statoil på vegne av Oljeindustriens Landsforening februar 2003 Som grunnlag for konsekvensutredningene foreligger det en rekke fagrapporter som dokumenterer naturtilstand og konsekvenser. 3

4 2 Prosjektbeskrivelse 2.1 Utbyggingsløsning Den nye Q-rammen vil bli plassert ca 9 km sør for R-rammen og 16 km sør for Kristin SEMI. En slik posisjon muliggjør boring av brønner både sørover mot den sydligste delen av Kristin, men også nordover mot eksisterende produsenter. Det vil først bli boret en undersøkelsesbrønn (pilot) fra Q-2 slissen i Om denne pilotbrønnen bekrefter antagelsene om reservoaret, så vil Q-prosjektet gå igjennom en ordinær prosjektfase i Statoil før endelig utbygningsløsning og framdriftsplaner besluttes. Kristin er et Høyt Trykk Høy Temperatur (HPHT) felt og for å kunne gjenbruke pilotbrønnen som produsent, må havbunnsrammen legges ut før borestart. Beslutningen om utbygging inndeles i to faser: Fase 1: Utlegging av havbunnsramme og boring av pilot brønn i 2007/2008 Fase 2: Boring av produksjonsbrønner og påfølgende ferdigstillelse for produksjon i 2010/2011 Forløpige boreplaner er vist i tabell 2-1 nedenfor. Tabell 2-1 Boreplaner. Brønn Lokalitet Type Tidsplan Fase Q Havbunnsramme 1. juli 2007 Fase 1, Utlegging av ramme Q-2H Garn + Ile Pilot brønn 1. februar 2008 Fase 1, Pilot brønn Q-2H Garn/Ile Produsent Borestart 1. juni 2010 Produksjon 1. oktober 2011 Fase 2, Sydlig brønn Q-1H Garn/Ile Produsent Borestart 1. februar 2011 Produksjon 1. oktober 2011 Fase 2, Nordlig brønn Produksjonen vil føres til Kristin SEMI via et rørsystem som består av ett 9 km langt rør av samme type og kvalitet som er installert på Kristin, det vil si 9 ID (13 % Cr) brønnstrømsrør koblet opp i en sløyfe via manifolden på den nye Q-rammen. Adgangen til Kristin eksisterende infrastruktur blir via en kobling ved R-rammen hvor det nye Q-røret kobles til R-101 og brønnstrømmen ledes til ordinært Kristin produksjonssystem. Produksjonen fra R-rammen er så lav på dette tidspunkt at det er tilstrekkelig med ett av de eksisterende rørene for å ta ordinær brønnstrøm fra R. De nødvendige kontrollfunksjoner for Q-rammen er tenkt som en forlengelse av dagens system til R. Det er ikke nødvendig å stoppe produksjonen eller å foreta noen endringer i prosessanlegget på Kristin for Q-tilkoblingen, kun minimale modifikasjoner i kontrollsystemet mot havbunnsanlegget vil være nødvendig. Figur 2-1 nedenfor viser en layoutskisse over Kristin-feltet og plassering av den nye havbunnsrammen. 4

5 Figur 2-1 Layoutskisse over Kristin. Den nye havbunnsrammen Q er inntegnet rett sør for havbunnsramme R. P N-102/N- 201 N Kristin - Subsea & export N-101 Grid North P-211 Oil export Åsgard C / Kristin Storage To Åsgard FOC-1/B- 401 FORE P-101 Fibre optical cable Template and well slot ID s: AFT S3 S4 STB S2 S1 FORE S PORT S-103/S- 201 S-101 P-102/P- 201 Kristin A P-212 N P-212 S P-212 Gas export loop 16 check valve with 1 by pass line (ROV op.) 1 6 Åsgar d Trans port P-121 Kristin Tee R-103/R- 201 R FORE S-102 R- 101 R km from R to Q, 16 km fra Q til Kristin A Q Valg av teknologi for undervannsutbyggingen blir nær 100 % kopi av det undervannsanlegget som er installert, slik at verktøypakker og reservemoduler som er anskaffet kan anvendes. Teknisk usikkerhet for utbyggingen er derfor lav på systemsiden. Installasjon og marine aktiviteter er ikke beheftet med større usikkerhet for Q-prosjektet enn tilsvarende aktiviteter i Kristin-sammenheng, og forventes ikke å gi problemer. Q-rammen vil muliggjøre en senere forlengelse av undervannsystemet mot Erlend-strukturen og/eller mot Lavrans. 2.2 Eierforhold Prosjektet gjennomføres av Statoil på vegne av Haltenbanken West (HWU)-lisensen. HWU-lisensen har eierfordeling som vist i tabell 2-2. Tabell 2-2 Eierforhold Haltenbanken West Unit og underliggende lisenser; PL199 og PL 134B. PL 134B PL 199 Haltenbanken West Unit (HWU) Statoil Total Norsk Hydro ENI ExxonMobil Petoro

6 2.3 Endring av antall brønner på Kristin Boring av brønner på Kristin er på det nærmeste avsluttet. Av det opprinnelige programmet på 12 brønner, gjenstår nå bare en 8.5 seksjon. Det gjenstår å ferdigstille 3 kompletteringer. Det er i ettertid funnet at de opprinnelige 12 brønnene ikke drenerer deler av reservoaret fullt ut og brønn nr. 13 er vedtatt boret for å øke utvinningen. Q-rammen representerer en ytterligere økning i antall brønner, med opp til 3 nye produsenter, avhengig av resultat fra pilotbrønnen. 2.4 Reserveutviklingen for Kristin I tabellen nedenfor er det vist en oversikt over reserveutviklingen for Kristin. Det er vist mengder oppgitt i PUD, mengder oppgitt i RNB 2007 og status per i dag, gitt at Q-prosjektet realiseres som forutsatt. Tabell 2-4 Utvinnbare ressurser på Kristin. PUD RNB 2007 Forventet økning fra Q i forhold til RNB 2007 Olje Salgsgass [GSm 3 ] NGL Olje Salgsgass [GSm 3 ] NGL Olje Salgsgass [GSm 3 ] NGL 34,6 34,9 8,5 33,6 29,2 6,4 3,6 2,9 0,6 Ved å installere og produsere fra Q-rammen vil de totale utvinnbare mengdene olje fra feltet øke noe i forhold til det som er oppgitt i PUD. Gassmengdene og mengdene NGL vil være noe redusert i forhold til det som er oppgitt i PUD. 2.5 Tidsplan Q-rammen planlegges installert i juni/juli 2007 forutsatt at alle godkjenninger er på plass. Lisensen har godkjent utplassering av bunnramme og boring av piloten. Borestart for pilotbrønnen er planlagt til 1. kvartal 2008, mens borestart for 1. produsent er sommeren Produksjonsstart fra Q-rammen er planlagt til 1. oktober Investeringsomfang Kostnadsestimatet for undervannsanlegget på Q-rammen er på millioner norske kroner (uten bore og kompletteringskostnader). Brønnkostnadene for brønnene på Q-rammen er estimert til 950 millioner norske kroner per brønn. 3 Miljømessige konsekvenser Konsekvensene av utbyggingen og driften av Kristin er dokumentert gjennom tidligere konsekvensutredning Plan for utbygging, anlegg og drift av Kristin Del 2 Konsekvensutredning datert mai 2001 (Heretter omtalt som KU 2001) samt gjennom oppdatert regional konsekvensutredning for Norskehavet datert februar 2003 (Heretter omtalt som RKU Norskehavet 2003). Utvinnbare ressurser og forventet produksjon for Kristin er tidligere angitt i KU 2001 og RKU Norskehavet. Tabell 3-1 viser tall som tidligere har inngått i konsekvensvurderingene sammen med beregninger gjort i forbindelse med en utbygging av havbunnsramme Q. 6

7 Tabell 3-1 Produksjonsdata og utslippsdata for Kristin med og uten ny havbunnsramme Q. Produksjon og KU 2001 (1) RKU 2003 (2) Økning Q RNB 2007 utslipp Ift RNB 2007 Våtgassproduksjon [GSm 3 ] 42,2 40, Salgsgass [GSm 3 ] 34, ,2 2,9 Oljeproduksjon 34,6 34,5 33,6 3,6 Produksjon NGL 8, ,4 0,6 Maks utslipp CO 2 [Tonn] Overstiger ikke Overstiger ikke Maks utslipp NO X [Tonn] Overstiger ikke Overstiger ikke Maks utslipp CH 4 [Tonn] Overstiger ikke Overstiger ikke Maks utslipp nmvoc [Tonn] Overstiger ikke Overstiger ikke Maks utslipp produsert vann Overstiger ikke [m 3 ] (1) Tall basert på maksimalt oppgitt årlig utslipp i normalt driftsår, det vil si uten boring. (2) Tall oppgitt i RKU 2003 er basert på prognoser RNB Overstiger ikke = Maksimale utslipp oppgitt i KU 2001 eller RKU Norskehavet 2003 overstiges ikke som følge av produksjon fra Q. De forventede totale produserte mengder for Kristin inklusive produksjon fra havbunnsramme Q avviker marginalt fra de produserte mengder som er oppgitt i PUD og KU Produksjon fra Q vil komme sent i produksjonsforløpet når produksjonen ligger under platå. Utslippsnivået vil ikke overstige de maksimale mengder som er angitt i KU 2001 eller RKU Norskehavet 2003 og som videre har vært grunnlag for de konsekvensvurderinger som er blitt gjort. 3.1 Konsekvenser av planlagte utslipp til luft Utslippene til luft vil ikke overstige de maksimale mengder som er angitt i tidligere konsekvensutredninger. De oppdaterte produksjonsprofilene er marginalt forskjellige fra de profiler som er lagt til grunn for KU 2001 og RKU Norskehavet Det er gassproduksjonen som styrer energiforbruket på feltet. Den totale gassproduksjonen er lavere enn tidligere antatt og det konkluderes med at energiforbruket oppgitt i PUD og KU 2001 ikke vil overstiges og derav vil heller ikke utslippene overstige det som tidligere er oppgitt. Konsekvensbeskrivelsene for utslipp til luft i de nevnte utredningene anses å være dekkende også for Kristin inklusive en utbygging av havbunnsramme Q. 3.2 Konsekvenser av planlagte utslipp til sjø Det er ikke forventet store mengder vann i de planlagte brønnene og utslippene til sjø vil ikke overstige de mengder som er angitt i tidligere konsekvensutredninger. De oppdaterte produksjonsprofilene viser en nedgang i maksimale utslipp av produsert vann sammenliknet med de profiler som er lagt til grunn for KU 2001 og RKU Norskehavet Konsekvensbeskrivelsene for utslipp til sjø i de nevnte utredningene anses å være dekkende også for Kristin inklusive en utbygging av havbunnsramme Q. 7

8 4 Konsekvenser ved arealbeslag og fysiske inngrep 4.1 Konsekvenser for fiskeriene I KU 2001 er det gitt en fyldig beskrivelse av fiskeriene i området ved Kristin, med hovedfokus på de arealene som direkte berøres av installasjonene. Fisket i området ved Kristin er i KU 2001 omtalt på følgende måte: Haltenbanken er generelt et miljøsensitivt område med betydelig drift av fiskeegg og larver, og med viktige forekomster av sjøfugl. Fisk og sjøfugl regnes som de mest sårbare ressursene i området. Sør og nord for Kristin er det viktige gyteområder for bl.a. norsk vårgytende sild, sei, torsk og hyse. Gytefeltene berøres ikke direkte av installasjoner eller rørledninger, men fiskelarver fra disse områdene vil kunne bli påvirket ved en eventuell utblåsning. Området omkring Kristin er viktig for linefiske. Dette gjelder i særlig grad områdene fra omlag 350 m og dypere i Eggakanten, som regnes som meget viktige for linefiske. Disse områdene er også relativt viktige for konsumtrålfiske. Områdene i Eggakanten er også generelt viktige for garnfiske, men det foregår ikke noe slikt fiske av omfang i det området som berøres direkte av utbyggingen. Aktiviteter i anleggsfasen antas å kunne medføre noe større ulemper for fisket enn selve driftsfasen. Trålfiske har begrenset omfang i området, og det forventes liten ulempe eller fangstreduksjon for trålerflåten. For linefiske er det anslått at midlertidige arealbeslag i anleggsperioden kan medføre et samlet fangsttap, fordelt på fartøyene som fisker i området, tilsvarende fangstene for ett linefartøy i hovedsesongene. Basisalternativet for plassering av produksjonsplattform og traséer for eksportrørledninger berører ikke områder som er viktige for trålfiske. Det forventes derfor ikke negative effekter av betydning for fiskeriene. En alternativ plassering av plattformen ca 10 km lenger vest vil berøre områder som karakteriseres som meget viktige for linefiske. I praksis vil dette kunne medføre et samlet fangsttap tilsvarende fangstene for ett linefartøy i hovedsesongene. Mulige ulemper for fiskeriene og i forhold til koraller vil bli søkt redusert mest mulig gjennom havbunnskartlegginger og optimaliseringer av rørledningstraséer, slik at steindumping kan reduseres mest mulig. I RKU Norskehavet 2003 er det utarbeidet kart som på lokasjonsnivå viser hvilke områder som er viktige for de ulike fiskeriene. Figur 4-1 viser en oversikt over viktighet basert på total førstehåndsverdi av fangst i de ulike lokasjonene. Rundt Kristin er det ikke registrert noen fiskeriaktivitet av betydning. 8

9 Kilometer Tromsø Harstad Narvik S S Bodø 66 S S Sandnessjøen 66 S S S S S S Måløy Florø Ålesund S TjeldbergoddenTrondheim Kristiansund Steinkjer Utslippspunkt (tekst) Utslippspunkt S Eksisterende/vedtatte S Fiktive felt S Under planlegging Grense Rørledninger gass glykol Byer Land Total verdi 0,1-1 mill kr 1,1-10 mill kr 10,1-50 mill kr 50,1-100 mill kr Over 100 mill kr Dybdekontur Sjø Figur 4-1 Total førstehåndsverdi av fangster i de ulike lokasjonene i Norskehavet. Verdisetting basert på gjennomsnittspriser for 2000 fra henholdsvis Norges Råfisklag og Møre og Romsdal Fiskesalslag. Tabell 4-1 er hentet fra RKU Norskehavet 2003, og oppsummerer betydning av de ulike fiskeriene i nærheten av eksisterende, planlagte og fiktive felt i Norskehavet. Tabellen vil ikke gi nøyaktig det samme bilde som i Figur 4-1. Dette har sammenheng med at områder kan være viktige for enkelte typer fiske selv om den samlede verdien av fangsten ikke er betydelig. 9

10 Tabell 4-1 Vurdering av fiskeriaktivitet i nærområdet til aktuelle lokasjoner for olje-/gassaktivitet. Gradert etter viktighet (IV=ikke viktig, LV=lite viktig, V=viktig, MV=meget viktig). Felt Line/garn Not Trål IV LV V MV IV LV V MV IV LV V MV Norne X X 1 X X Heidrun X X X X 2 Åsgard X X X Draugen X X 1 X X X 2 Njord X X 1 X X X 2 Kristin X X 1 X X Mikkel X X Svale X X X Ormen X X X 2 Lange Skarv X X X Lavrans X X 1 X X Tyrihans X X X Fiktivfelt 1 X X X Fiktivfelt 2 X X X Fiktivfelt 3 X X X 1: Gjelder kun for autoline fiske. 2: Gjelder bare tråling etter vassild Som det framgår av tabellen er de fiskeriene som foregår i området rundt Kristin karakterisert som ikke viktige og lite viktige. På denne bakgrunn må en konkludere med at havbunnsinstallasjoner og rørledninger i Kristin-området ikke representerer noe potensial for konflikt med fiskeriinteresser. Havbunnsramme Q vil bli gjort overtrålbar. Rørledningstrasé fra havbunnsramme Q til havbunnsramme R vil gå i nordlig retning og deretter vil de produserte mengdene fra Q gå inn i eksisterende infrastruktur ved at Q-røret koples til R-101 og brønnstrømmen ledes til ordinært Kristin produksjonsanlegg. Det vil ikke bli noen kryssinger som følge av den nye rørledningen. Rørledningen til havbunnsramme Q vil være av samme størrelse og type som de rørledningene som allerede ligger på feltet. Installasjonen av den nye rørledningen vil ikke medføre noen endringer i situasjonen for fiskeriene i området utover en kort periode under selve installasjonen og klargjøringsarbeidet. Konsekvensene for fiskeriene vurderes å være ubetydelige og anses å være tilstrekkelig dekket av tidligere nevnte konsekvensutredninger. 4.2 Konsekvenser for koraller I KU 2001 er det gitt beskrivelse av koraller i området ved Kristin, med hovedfokus på de arealene som direkte berøres av installasjonene. Koraller er i KU 2001 omtalt på følgende måte: I de østlige delene av Haltenbanken er det påvist betydelige forekomster av kaldtvannskoraller. Foreløpige kartlegginger har ikke påvist tilsvarende korallforekomster i Kristin-området. Eventuelle større forekomster vil bli avdekket av de planlagte havbunnsundersøkelsene. Det er gjennomført kartlegginger i områdene rundt Kristin hvor det ble avdekket korallforekomster, se figur 4-2 nedenfor. Korallene på Kristin ligger konsentrert på skulderen av skråningen ned mot dypet. Det er produksjonsplattformen Kristin A som har flest korallrev rundt og under seg. Produksjonsrammene på Kristin ligger på dypere vann enn plattformen hvor det er større spredning av forekomstene. 10

11 Figur 4-2 Korallforekomster i området rundt Kristin. Det er gjennomført kartlegging på lokasjon for havbunnsrammen, og her er det ikke kartlagt forekomster av koraller. Det er videre gjennomført en foreløpig kartlegging i området for ny rørledning. Trasé vil bli nærmere kartlagt i så stor bredde at det kan tas høyde for eventuelle korallrev, det vil si at trasé for rørledning ved et eventuelt funn vil rutes rundt korallrev slik det er gjort for rørledningene lenger nord i området. 5 Samfunnsøkonomiske konsekvenser Kostnadsestimatet for undervannsanlegget er på 1572 millioner norske kroner. Utbyggingen forventes å ha marginal positiv betydning med hensyn til samfunnsmessige virkninger. 6 Oppsummering Utslippene til luft og sjø som følge av en økt oljeutvinning på Kristin vil ikke overstige de maksimale mengder som er angitt i tidligere konsekvensutredninger og konsekvensbeskrivelsene i nevnte utredninger anses å være dekkende også for en utbygging av havbunnsramme Q. Konsekvensene for fiskeriene vurderes å være ubetydelige og anses også å være tilstrekkelig dekket av tidligere nevnte konsekvensutredninger. 7 Referanser [1] Plan for utbygging, anlegg og drift av Kristin Del 2 Konsekvensutredning, mai 2001 [2] RKU-Norskehavet. Regional konsekvensutredning for petroleumsvirksomheten i Norskehavet, utarbeidet av Statoil på vegne av Oljeindustriens Landsforening, februar 2003 [3] Produksjonsdata Kristin RNB 2007 og Kristin IOR, Statoil v/ Olav R. Hansen 11