Selbu kommune. Saksframlegg. Hovedplan for skogsbilveger i Selbu Utvalg Utvalgssak Møtedato

Like dokumenter
Vedtak - Søknad om bygging av landbruksveg - gbnr 67/1 - Halvor Bonesvoll

Verdivurdering skogeiendom

Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite for Miljø og Landbruk Midtre Namdal samkommunestyre

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Utvikling i avvirkning

Hovudplanlegging skogsveger Effektiv datainnsamling m.m. Virkesterminaler.

TILTAKSSTRATEGI Skogmidlene

Skogressursene i Norge øker kraftig

Regionalt skog- og klimaprogram for Oslo og Akershus

Hovedplan for skogsveger i Melhus kommune

Skogbruk. Møte i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf

MILJØREGISTRERING I SKOG

Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050

Næringsutvikling i de trebasserte verdikjedene

Søknad om bygging av skogsbilveg fra Strumen til Helåtjønna i Fosnes.

INFRSTRUKTUR. Skognæringsforum Nordland. Fagdag om. Kurt Jessen Johansson, Bodø 17. mars 2016

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Retningslinjer for Nærings og miljøtiltak. Lyngen, Kåfjord, Skjervøy og Nordreisa

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN

"OPPDALPROSJEKTET"

Veileder III Hovedplan skogsveger

Nord-Trøndelags relative andel av landbruksproduksjonen i landet i 2000 og 2008

TØMMERSALG for dummies

Hovudplan skogsbilveg

Utvalg Utvalgssak Møtedato. 2.gangs behandling - detaljregulering Kjølseth hyttefelt - gbnr 97/4

Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Litt om 2016

Bestillingsfrist 8. desember.

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

LOGO. Satsningssamarbeid mellom kystfylkeskommunene fra Rogaland til Finnmark

Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Presentasjon av utkastet. Grunnlag for innspill på målsettinger og tiltak.

Skog og verdiskaping i Sogn og Fjordane. Ingunn Kjelstad, dagleg leiar

Skogsbilveibehovet i kystskogbruket Hovedplaner

Vika skogsveg i Åkra, bygd i 1999 Foto: Anbjørn Høivik. Hovedplan skogsveier Kvinnherad kommune

UTFORDRINGENE I VEIPLANLEGGING OG DRIFTSTEKNIKK.

RESSURSGRUNNLAGET OG POTENSIALET FOR AKTIVITET I SKOGBRUKET I BUSKERUD

Skogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017.

Tiltaksstrategi for nærings- og miljøtiltak i skogbruket Strand kommune

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.

Verditakst skogteig på gnr.: 44, del av bnr. 6 og 9

Fylkesmannen i Vest-Agder Landbruksavdelingen

Forvaltning av skogens ressursar

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Hovedplan veg. Åsmund Asper. Fylkesskogmester

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen

Overordna retningslinjer for tilskudd til vegbygging, vanskelig terreng o.a. og skogbruksplanlegging Fastsatt av Fylkesmannen den

Har du verneverdig skog på eiendommen din? Da kan frivillig vern være aktuelt for deg!

Fylkesmannen i Vestfold og Telemark Veitilskuddet til kommunene! Hva nå?

Miljøenheten. Hovedplan for skogsveger i Trondheim

Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne

Teig 1, sør for Nea. Verditakst av eiendom. Tydal kommune. Gnr/bnr: 174/4 Ås Østre. Henneset 7590 Tydal. Eier: Tydal kommune Org nr:

Kolmilbrua - søknad om medfinansiering og overtakelse

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I VESTNES

Lønnsomme investeringer i skogsveibygging

TILTAK 2009 I SKOGEN I BJUGN & ØRLAND. Vedtatt i landbruksnemnda

VERRAN KOMMUNE Enhet Samfunnsutvikling

Status skogsveier i Nordland Veilista betydning for skogbruket i Nordland

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS

Retningslinjer for prioritering av søknader om NMSK-midler i 1756 Inderøy.

Fylkesskogsamling Ålesund Februar

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.

Strategiplan. for skogbruket i Oslo og Akershus

Teig 4, Våttån. Verditakst av eiendom. Tydal kommune. Gnr/bnr: 174/4 Ås Østre. Våttan, Ås 7590 Tydal. Eier: Tydal kommune Org nr:

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Detaljregulering av Lia - Leiråsen - Sæteråsen, sluttbehandling. Trondheim kommune

Landbruksveger i ØKS og FKB. FDV årsmøter mars 2018 Gaute Arnekleiv fylkesskogmester

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

Strategiplan for jord- og skogbruket i Nore og Uvdal

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram.

Retningslinjer for Nærings og miljøtiltak i

5. OM EIENDOMMER OG SKOGRESSURSENE PÅ KYSTEN

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 131/ Kommunestyret 69/

Kystskogbrukets konferanse 2014

Reguleringsendring Ryåndsjøen - Utbedring av setervei. 1.gangsbehandling

Ny Ressursoversikt / Skogbruksplan

Retningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Retningslinjer for næringsog miljøtiltak i skogbruket i Aure kommune

RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND

HOVEDPLAN SKOGBRUKSPLANLEGGING MED MILJØREGISTRERINGER I TRØNDELAG

TILTAKSSTRATEGI Skogmidlene

Arkivnr. 142 Saksnr. 2014/340-8 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Håvard Kvernmo

HOVEDPLAN SKOGBRUKSPLANLEGGING MED MILJØREGISTRERINGER I NORD-TRØNDELAG

Reguleringsplan Innvordvika - Revidering av plan - 2. gangs behandling. Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Hovedutvalg for næring, miljø og teknisk

Gjennomføring av infrastrukturprogrammet

Skogstrategi i Buskerud

(Klage)saksbehandling. FAKTA: Hogst 2014: 4800 m 3 Areal: 240 daa Avsatt til skogfond: 17 %

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 88/ PlanID Reguleringsplan for Tømmeråsegga grustak. Forslag til offentlig høring.

Ressursoversikt Miljøsertifisering. Bindal Brønnøy Sømna Leka

Årsmøte Gjerstad og Søndeled skogeierlag. Lyngrillen 14. mars 2019

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV TILSKUDDSMIDLER TIL SKOGBRUKSTILTAK I STEINKJER KOMMUNE 2015.

Søknad om bygging av landbruksveg - Bonesvollvegen - gbnr 67/1- Halvor Bonesvoll

REGIONALT SKOG OG KLIMAPROGRAM FOR SKOGBRUKET I OSLO OG VIKEN

Dinskog.no - skogbruksplan på nett

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I BINDAL

INNKALLING TIL ANDELSEIER-/ÅRSMØTE I SKOGEIERLAGET

Veileder II Hovedplan skogsveier

Regionalt skog og klimaprogram

VEDLEGG 3 - REGIONALT SKOG- OG KLIMAPROGRAM FOR SKOGBRUKET I BUSKERUD

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Søknader næringsfondet 2017 Navn prosjekt omsøkt kr Forslag til tildeling kr

Tilbud på skogbruksplan i Melhus

Skogbrukskonferansen Bodø august

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I LEKA

Transkript:

Selbu kommune Arkivkode: V83 Arkivsaksnr: 2016/42-7 Saksbehandler: Jan Erik Marstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling Hovedplan for skogsbilveger i Selbu 2015-2025 Vedlegg: Hovedplan tekstdel Tabellvedlegg Hovedplan Kart Hovedplan skogsbilveger Rådmannens innstilling I tråd med Kystskogmeldingen (2008) vedtas Hovedplan for skogsbilveger i Selbu 2015-2025 som vedlagt.

Bakgrunn Kystskogmeldingen (2008) som alle fylkesting mellom Finnmark og Rogaland har sluttet seg til legger opp til en dobling av verdiskaping i skognæringen fra ca 17 milliarder kroner til ca 40 milliarder kroner i perioden 2010 2020. Utarbeiding av et skogsbilvegprogram blir sett på det viktigste tiltaket for å oppnå dette målet. Hovedplan skogsveier for Selbu kommune er en oversiktsplan, en analyse som trekker opp hovedlinjene for skogbrukets behov for nye veier. Hovedplan skogsveier er en sektorplan (temaplan) og vil være knyttet til landbruksplanen i Selbu kommune. Planen omfatter 30 veianlegg med 67 km vei. Planlagte veier utløser 49 000 da med hogstmoden skog der det står 400 000 m3 tømmer i dag. Kostnadene med veibyggingen er anslått til 41 mill kr. Førstehåndsverdien av tømmeret er 120 mill kr. Nasjonalt regner en med at tømmerstokken kan utgjøre en verdiskapning som er 12 ganger førstehåndsverdien (ringvirkninger). Legger en til grunn skogen som disse veiene i Selbu kommune vil løse ut, er den nasjonale verdiskapningen omtrent 1 440 mill kr. I denne sammenhengen er 24,5 mill kr (60% av 41 mill kr) som er det statlige tilskuddet til skogsveier ei god investering for staten. Det samme gjelder for Selbu kommune som med 8 mill kr i kommunalt tilskudd (20 % av 41 mill kr) er et viktig bidrag til skogbruket og den lokale verdiskapningen. Skogbruket i kommunen i dag (faktatall) Skogareal Produktivt skogareal 346 000 da Kubikkmasse fordelt på Hogstklasse 4 og 5 (eldre og gammel skog) 1 741 000 m 3 Hogstklasse 3 (yngre produksjonsskog) 283 000 m 3 Kubikkmasse i h.kl 4 og 5 fordelt på Høy bonitet (17 20) 202 000 m 3 Middels bonitet (11 14) 1 332 000 m 3 Lav bonitet (6 8) 505 000 m 3 Gjennomsnitt avvirkning siste 10 år 40 700 m 3 Tilvekst 66 000 m 3 Antall meter skogsbilveg bygd siste 10 år 29 300 m Vegdekning i dag i meter pr hektar - skogsbilveger 11,0 m/haa Vegdekning i meter pr hektar ved gjennomført plan 13,0 m/haa

Hovedplanarbeidet i kommunen Prosessen frem til resultatene i hovedplanene Selbu Skogeierlag, Thomas Angells Stiftelser, Allskog BA og skogkontoret i Selbu kommune har bidratt med utarbeidelse av tiltak i hovedplanen. I møtene gruppa hadde ble hele bygda vurdert og det ble sett på behovet for nybygging og opprusting av eksisterende veger. Resultatet av dette dannet grunnlaget for det videre arbeidet med hovedplanen. Bidragsytere til utarbeidelsen av planen Fylkesmannens miljøvernavdeling har gått igjennom de foreslåtte tiltakene i forhold til eksisterende miljøregistre Statens kartverk har brukt manuskart til oppgradering av Vbase og FKB-Veg Norsk institutt for skog og landskap har levert ressursdata Nord-Trøndelag Fylkeskommune har digitalisert manuskart Datanøyaktigheten Norsk institutt for skog og landskap har levert ressursdataene som er hentet fra egne registreringer sammenstilt med dataene fra kommunens skogbruksplan. Det er ikke tatt høyde for de siste års avvirkninger, men sumtallene er gode nok for bruk i denne planen. Arbeidet med planen Selbu har i dag et skogsbilvegnett på 380 km. Vegene er av varierende beskaffenhet men mange er i bra stand. Flere av de eldste vegene derimot holder ikke kravene som stilles gjennom vegnormalene og det er nødvendig med en opprusting av disse. Skogarealenene som står i nærheten av det eksisterende vegnettet er i hovedsak avvirket. Selbu har fortsatt igjen mye hogstmoden naturskog, men denne står mer perifert til i terrenget slik av bygging av veger er nødvendig for å få tak i denne. For skogbruket er det et skille etter ca 1950 med hvordan hogstene ble utført. Det ble fra da laget hogstflater og en måtte plante for å forynge flatene. Dette er hva vi kaller kulturskog og denne har en mye større kubikkmasse pr dekar enn naturskogen som vi avvirker i dag. Om noen få år er den eldste kulturskogen hogstmoden og klar for avvirkning. Da blir det igjen behov for de eldre skogsbilvegene. Flere av disse vegene vil derfor ha behov for en opprusting slik at de holder kravene som stilles for tømmertransport. Opprusting av eldre skogsbilveger vil etter hvert bli den største utfordringen til skogbruket i Selbu for at vi i framtida skal få tak i den hogstmodne skogen. Informasjon til sektorinteressene om hovedplanarbeidet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sametinget og Sør-Trøndelag Fylkeskommune er informert om arbeidet med hovedplanarbeidet. Det ble understreket at dette ikke var en gjennomføringsplan men en oversiktsplan der framtidsbehovet for vegbygging er kartlagt. Fylkesmannen har sendt svar på vegene av reindrift og miljø. Reindrift viser til at ved realisering av de enkelte veganleggene skal også reinbeitedistriktene gis anledning til å uttale seg i saker som berører innen distriktet.

Fylkesmannens miljøavdeling bemerket at i områdene rundt verneområder og reservater måtte hensyntas til slik at vegene ikke berørte eller påvirket disse negativt. Det måtte videre tas hensyn til stier og turveger slik at friluftslivet ikke blir hemmet på grunn av skogsbilvegbyggingen. Resultatene av hovedplanarbeidet Planområder Det er valgt å ikke dele opp kommunen i planområder, men se på hele kommunen under ett. Dette er den største forskjellen fra forrige hovedplan som ble utarbeidet i 1992. Veier 30 veier er tatt med i hovedplanen der det er foreslått tiltak. For flere av vegene er det foreslått både opprusting og nybygging i form av forlengelse av eksisterende veg. De foreslåtte tiltakene er vist på vedlagt kart og beskrevet i hovedplanens tekstdel. Meter vei I planen er det foreslått tiltak på til sammen 67 600 meter med veg som fordeler seg på følgende vis: Nybygging: 23 523 meter Ombygging / opprusting: 44 126 meter Kostnad Realisering av alle tiltakene i planen vil koste utbyggerne følgende: Nybygging: (23 523 m * 800 kr/m) 18 818 400 kr Ombygging / opprusting: (44 126 m * 500 kr/m) 22 063 000 kr 40 881 400 kr Tilskudd Alle tiltakene som er beskrevet i planen er tilskuddsberettiget fra både stat og kommune. For alle vegene vil dette bety: Statlig tilskudd (40 881 400 kr * 60%) 24 528 840 kr Kommunalt tilskudd (40 881 400 kr * 20%) 8 176 280 kr Hovedplanperioden er for 10 år, fra 2015 til 2025. At alle tiltakene vil bli gjennomført innen den tid vet vi av erfaring kan være for optimistisk. Det har ingenting med prioritering mellom tiltakene å gjøre eller at veger blir mindre viktige over tid, men mer om når skogeierne velger å gjennomføre byggingen. Realistisk kan det derfor ta både 15 og 20 år. For det kommunale tilskuddet vil dette omgjort i årlige utbetalinger bety: Gjennomføringstid Gj.snittlig årlig utbet. 10 år (8 176 280 kr / 10 år) 800 000 kr/år 15 år (8 176 280 kr / 15 år) 545 000 kr/år 20 år (8 176 280 kr / 20 år) 400 000 kr/år

Videre arbeid med hovedplanen Hovedplanen peker på lønnsomme vegprosjekter der skognæringen har markert at det er behov for å gjennomføre tiltak. Veganleggene er ikke rangert da det er opp til skogeierne å sette planene ut i livet. Planen viser likevel at behovet for nybygging og opprusting av eksisterende skogsbilveger i framtida er stor. For skogbruket er en god vegdekning det viktigste tiltaket for å sikre at skogen og dens enorme ressurser blir godt utnyttet. Skognæring og forvaltning vel derfor også i framtida ha stort fokus på vegbygging. Hovedplanen blir da et viktig verktøy som viser en oversikt og opplysninger om hvert enkelt anlegg.