ESPEN ENGE (org. nr. 8 9 9 MVA) _8 Prøvefiske i Nilsebuvatnet.. august Espen Enge, okt. Gråfolåna v/nilsebu Adr.: husvikv., RENNESØY Email: espen.enge@lyse.net
ESPEN ENGE (org. nr. 8 9 9 MVA) Tittel: Prøvefiske i Nilsebuvatnet.. august Forfatter: Espen Enge Oppdragsgiver: Lyse Produksjon AS Kontaktperson(er) hos oppdragsgiver: Trond Erik Børresen Rapportformat: Antall sider: PDF Tilgjengelighet: Dato: Åpen 8.. Sammendrag: Det ble prøvefisket på to lokaliteter i Nilsebuvatnet; damområdet og i Nilsebuområdet. Innsatsen var utvidet Jensenserie på er lokalitet, dvs. i sum garnnetter. Det ble fanget aurer i damområdet og 9 ved Nilsebu, tilsvarende en CPUE for hele magasinet på 9.9 ind/ m² (tilstand "svært god"). Bestanden vurderes som litt for tett. Det ble også fanget bekkerøyer, som trolig er nedvandret fra Storådalen. Vannkvaliteten i Nilsebuvatnet var noe surere enn forventet utfra tidligere målinger, men dette kan skyldes både de eksepsjonelt store snømengdene i fjellet i ("fortynning"), i tillegg til en "hale" av den kraftige sjøsaltepisoden i vinter. Dagens vannkvalitet er tilstrekkelig for aure. phverdiene var. i alle dyp, og LAlverdiene var svært lave ( µg/l). Vannkjemiske beregninger antydet at Nilsebuvatnet i dag nærmest er uforsuret, og at vannkvaliteten trolig tilsvarer en antatt naturtilstand. Det er ikke satt ut fisk siden. Dagens tette bestand må derfor ha sin opprinnelse i naturlig rekruttering. Det er derfor ikke nødvendig å sette ut fisk. Refereres som: Enge, E. : Prøvefiske i Nilsebuvatnet.. august (Oppdragsgiver: Lyse Produksjon AS) Adr.: husvikv., RENNESØY Email: espen.enge@lyse.net
ESPEN ENGE (org. nr. 8 9 9 MVA) INNHOLD INNHOLD FORORD INNLEDNING METODER. Prøvefiske med garn. Kjemiske og fysiske målinger RESULTATER. Vannkvalitet. Fisk SAMLET VURDERING REFERANSER Vedlegg a: Rådata fra aure med full prøvetaking Vedlegg b: Rådata fra aure med full prøvetaking (fortsettelse) Vedlegg : Rådata fra aure (lengde og vekt) Vedlegg : Rådata fra bekkerøye (lengde og vekt) Vedlegg : Eldre prøvefiskedata fra Nilsebuvatnet (rådata) Adr.: husvikv., RENNESØY Email: espen.enge@lyse.net
ESPEN ENGE (org. nr. 8 9 9 MVA) FORORD Lyse har formelt pålegg om utsettinger av aure i Nilsebuvatnet. I takt med avtagende forsuring og påfølgende økt naturlig reproduksjon har imidlertid utsettingene gradvis blitt trappet ned. Etter avtale med Fylkesmannen er det ikke blitt satt ut fisk etter. Ved prøvefisket i ble det fisket på en "blandingsbestand" av utsatt og naturlig reprodusert fisk, mens prøvefisket i er første undersøkelse siden 9årene som kun har fisket på en naturlig bestand. Problemstillingen er om den naturlige bestanden nå er tilstrekkelig til at utsettingspålegget formelt kan oppheves. I arkivene til "Fiskerikonsulenten for VestNorge" er det funnet rådata fra undersøkelsene i 9 og 98. For å gjøre disse gamle rådata lettere tilgjengelige for ettertiden, er de tatt med i vedlegg. Feltarbeidet ble gjort av Marius Samuelsen og Espen Enge. Sistnevnte har bearbeidet materialet og skrevet rapporten. Adr.: husvikv., RENNESØY Email: espen.enge@lyse.net
ESPEN ENGE (org. nr. 8 9 9 MVA) INNLEDNING Nilsebuvatnet (NVEnr. 8) er et relativt stort magasin (. km² Mm²) som ligger øverst i Nesgreinen i Årdalsvassdraget (fig. ) Vannet ble regulert i 9/8, og reguleringsgrensene er m o.h. Øvre deler av Nilsebufeltet (ÅrdalsKrymlevatnet) er overført til Blåsjø, og dette har redusert vannføringen i hovedtilløpet Storåna til 9, målt ved utløpet av Kromsåkvelven og til, målt ved utløpet av "lone k. 8". For Nilsebuvatnet totalt er av vannet regulert bort. Imidlertid er det overført til Nilsebuvatn et par mindre felt i, via Stakkavatn/Storhillervatn, men dette utgjør bare en mindre del av vannmengden som er fraført lenger oppe (NVEatlas). Figur : Oversiktskart (kartgrunnlag: Lyse). Adr.: husvikv., RENNESØY Email: espen.enge@lyse.net
ESPEN ENGE (org. nr. 8 9 9 MVA) I 9årene ble omlag / av innsjøene i Hjelmeland og Forsand registrert som fiskeme som følge av forsuring, mens en tilsvarende stor andel hadde tynne forsuringsskadde bestander (Sevaldrud og Muniz 98). Også Nilsebuvatnet og innsjøene lenger oppe i nedslagsfeltet (Storådalen) ble hardt rammet, og i 9årene hadde disse tynne restbestander av aure. Mens innsjøene for Nilsebu ble sterkt rammet av forsuring, var det små effekter på innsjøene for Nilsebu (Storhillervatnet m.fl.). Her ble aurebestandene registrert med status "god" på 9tallet (Sevaldrud og Muniz 98). En relativt stor andel av de mer perifere innsjøene for Nilsebu har imidlertid "aldri" hatt fiskebestand (Sevaldrud og Muniz 98, Enge 8). Dette gjelder i første rekke innsjøer i Gråfolåna, som er det nest største tilløpet til Nilsebuvatnet (etter Storåna). Her skal det ikke ha vært fiskebestander lenger opp enn til Sandvatnet. Det ble antatt at det var reguleringen som var hovedårsaken til tilbakegangen av fiskebestanden i Nilsebuvatnet på 9tallet, så Lyse ble pålagt utsettinger. Pålegget var opprinnelig (98) på villfisk av aure i året, og utsettingene medførte tilsynelatende en kraftig økning i fiskebestanden de påfølgende år (tab. ). På bakgrunn av fangst av finneklippet fisk, antydet imidlertid Nilsen (98) at nær / fisken som ble fanget ved prøvefisket i 98, stammet fra naturlig rekruttering. Økningen i fiskebestanden disse årene skyldtes derfor i vel så stor grad økt naturlig rekruttering som utsettinger. De seinere år er utsettingene trappet ned, men uten at bestandstettheten synes å ha har blitt redusert som følge av dette. Dette viser at den naturlige rekrutteringen har økt gradvis helt fra slutten av 9tallet og frem til i dag. Tabell : Resultat av tidligere undersøkelser i Nilsebuvatnet (rådata 998: vedlegg ). År Antall garn Mavekt Garnserie Antall aure CPUE Vekt Kondisjon Gytefisk Rød kjøttfarge Referanse n/ m² g g 9 Jensen,, 8 Waatevik (9) 98 8 *, () (9), Steine (98) 98 Jensen,, Nilsen (98) 99 99 ** Jensen+ Nordic,, 8 8,, (***) 9 Johansen et al. (99) Nørstebø (99) 999 8 Nordic, 9, 8 Nordland (999) Nordic,8,99 8 Lura og Ledje () Nordic 8, 8,9 8 Elnan () *:,, 8,,,, 8 og omfar; **:,,, 8,,,, (8) og omfar, ***: inkl. også lys rød kjøttfarge Adr.: husvikv., RENNESØY Email: espen.enge@lyse.net
ESPEN ENGE (org. nr. 8 9 9 MVA) Vannkvaliteten i Nilsebuvatnet har bedret seg vesentlig siden 9årene. phverdiene har økt fra omlag. til. (fig. ), tilsvarende en gjennomsnittlig årlig økning på +.9 ph/år (p<.), dvs. omtrent som registrert for Lyngsvatnet (+. ph/år).,, ph,, jan jan8 jan9 jan jan jan Rsquare =. # pts = y =. +.e Figur : Tidligere målinger av ph i Nilsebuvatnet (9). Dagens vannkvalitet i området er ikke spesielt sur, men ekstremt ionefattig (tab. ). For alle prøvene i tabellen, uavhengig av tid og sted, var median ph, konduktivitet (H + korrigert) og Ca h.., 9. µs/cm og. mg/l (n=). Lav ionestyrke kan i seg selv være begrensende for aure (Enge og Kroglund ). Det har nå ikke blitt satt ut fisk siden. Mens undersøkelsen i fisket på en "blandingsbestand" av utsatt og naturlig reprodusert fisk, må det antas at all fisk i Nilsebuvatnet i er naturlig rekruttert. Prøvefisket i år vil derfor kunne gi svar på om auren klarer å reprodusere tilstrekkelig til å opprettholde en passelig tett bestand av aure, slik at det "sovende" utsettingspålegget som i dag eksisterer, formelt kan oppheves. Adr.: husvikv., RENNESØY Email: espen.enge@lyse.net
ESPEN ENGE 8 (org. nr. 8 9 9 MVA) Tabell : Vannkjemiske data fra Nilsebuområdet (hentet fra Fylkesmannens "phkart"). Område Lokalitet Prøve ph Kond Kond* Farge Al NON Ca Cl Na ALKe dato µs/cm µs/cm mg Pt/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l µekv/l Storhiller Stakkav. sep okt,9,8,,,8, <,, Storhillertj. okt,, 9, 8, Storhillerv. sep okt okt,9,9,9 9,, 9, 9,,9 8, 9,,,8,, Storå Kromså kvelven aug aug,8,89,,9,, < <,,,, 8 bekk Verhil ler sør aug jul aug,,8, 9, 9,, 9, 8,, < 8 <,9,,, lone k. 8 aug jul aug,,8,,,,,,, 8,,,9,,8 Nilsebu lokalfelt Heievatnet sep jul aug,,,,, 9,8 9,, 9, 8,,8,9,8, Nilsebu Nilsebuv. aug aug okt jun,,,, 8,8 8,9 9,9,,,8 9,, < 8 8 9 <,,,,,,9, Kond* er konduktivitet justert for H + bidraget. Adr.: husvikv., RENNESØY Email: espen.enge@lyse.net
ESPEN ENGE 9 (org. nr. 8 9 9 MVA) METODER. Prøvefiske med garn Nilsebuvatnet ble fisket med to "utvidede" Jensenserier. Hver av disse bestod av "standard" Jensen (,,, 8,, og omfar) og i tillegg stk. 8 omf. ( mm) og stk. omf. (. mm) garn. Garnene var m lange, og. m dype (unntak:. og mm garnene var m dype). Èn serie ble satt på sør siden av vannet i damområdet, og en serie ble satt i enden av vannet (Nilsebu), fordelt både på nord og sørsiden av vannet (fig. ). Det ble kun fisket med bunngarn. Alle garn ble satt fra land og utover. Dyp ved ytterste garnende varierte fra til noe over m. På et utvalg av auren (+ stk.) ble det gjort "full" prøvetaking. Et antatt representativt utvalg ble gjort ved å legge fisken på rekke etter stigende størrelse, og så ta ut er. () eller er. fisk (). Fisken ble veid til nærmeste hele gram og lengdemålt til nærmeste halve cm. Kjønn, stadium og kjøttfarge (rød, lysrød eller it) ble bestemt i felt. Det ble tatt skjellprøver for aldersbestemmelse og tilbakeberegning av lengde/vekst. I felt ble også "dominerende" mageinnhold bestemt. Det er ikke andel mageinnhold som registreres, men andelen av fisk som hadde de forskjellige næringsemnene som dominerende mageinnhold. Med dominerende menes at volumandelen skjønnsmessig er >. Hvis to næringsemner tilsynelatende dominerte, ble ert av disse vektet / i videre beregninger og grafiske fremstillinger. Forekomster av synlige makroparasitter ble registrert. Resten av auren, og de få bekkerøyene som ble fanget, ble kun veiet og målt.. Kjemiske og fysiske målinger Temperaturen i innsjøprøvene ble målt med termometeret i vannhenteren til nærmeste. C. ph ble bestemt med et ColeParmer phmeter med Radiometer elektrode (PHC), kalibrert med standard buffere (ph=.8.). Konduktivitet ble bestemt med konduktivimeter Amber Science mod., kalibrert med NaClløsninger (ref.temp. C). Fargetall ble bestemt foetrisk ved nm (ufiltrert). Alkalitet ble bestemt ved titrering til ph=. med H SO, og omregning til ekvivalensalkalitet, ALK E, etter Henriksen (98). Kalsium, natrium og klorid ble bestemt med Radiometer ioneselektive elektroder. Aluminium ble målt foetrisk med Eriochrome Cyanine R (Eaton et al. 99). Labilt aluminium (LAl) ble bestemt som differansen mellom Al målt direkte, og Al målt på en ionebyttet prøve. Sulfat ble bestemt turbidimetrisk som BaSO etter Eaton et al. (99). Nitrat be bestemt foetrisk etter Znreduksjon (tidl. "Standard Methods"). Adr.: husvikv., RENNESØY Email: espen.enge@lyse.net
ESPEN ENGE (org. nr. 8 9 9 MVA) RESULTATER. Vannkvalitet Forskjellene i vannkvalitet i dypet (tab. ) var så små at de eventuelt kan skyldes analyseusikkerhet, kanskje med unntak av m prøven, som tilsynelatende hadde litt høyere ioneinnhold enn de andre prøvene. Vanntemperaturene var 8, 8, 8,, og C på h.,,, og m. Med phverdier på. var vannkvaliteten i selve Nilsebuvatnet relativt sur (tab. ), og også litt surere enn tidligere år (tab. ). Vannkvaliteten var dessuten svært ionesvak (median Ca=. mg/l Kond*=. µs/cm). Så tynn vannkvalitet kan være stressende for aure (Enge og Kroglund ). Imidlertid var Alverdiene svært lave; nesten "smoltvannkvalitet" (median LAl= µg/l). Tabell : Resultater av vannprøver hentet under prøvefisket. Lokalitet Dato ph Kond Kond* Farge ALKe Ca Cl Na NO N SO Al LAl (og dyp) µs/cm µs/cm mg Pt/l µekv/l mg/l mg/l mg/l µg/l mg/l µg/l µg/l Nilsebuv. m Nilsebuv. m Nilsebuv. m Nilsebuv. m Nilsebuv. m.8.8.8.8.8,,,,,,,,,9, 9,8, 9,9,,,,,,,8,9,9,9,,,,,,, < < < < < Median,,,,,9, < Storhillerv. ut Storådalen Gråfolåna.8.8.8,9,, 8,, 9,8,,9 8,,,,,,,9,, 8 Musdalsvatn Kråkeholsvatn.8.8,,,,, 9, 8,8, Kond* er konduktivitet justert for H + bidraget. Med samme beregningsmetodikk som beskrevet i Enge (a) er forsuringen ("alkalitetstapet") estimert til ± µekv/l (n=8), så til tross for tilsynelatende lave phverdier (Nilsebuvatnet) kan innsjøene i området neppe betraktes som forsuret lenger. Dette støttes også av relativt lave verdier for sulfat og nitrat. Det ble sluppet noe minstevannføring fra Breiava, så vannkvaliteten i Kråkeholsvatnet var omtrent som i Nilsebuvatnet. Adr.: husvikv., RENNESØY Email: espen.enge@lyse.net
ESPEN ENGE (org. nr. 8 9 9 MVA). Fisk Fangst: Det ble prøvefisket med to utvidede Jensenserier ( garnnetter) og fanget i alt 9 aurer (tab. ) tilsvarende en samlet CPUE for hele Nilsebuvatnet på 9.9 ind/ m². I hh.t. gjeldende klassifiseringsveileder (:) tilsvarer dette tilstand "svært god". Det syntes som om garnene som ble satt dypt fanget mest fisk. I de to stk. omf. garna som ble satt dypt, ble det fanget til sammen fisk, mot omlag stk. i de to som ble satt grunt. Prøvefiske i Nilsebuvatnet Adr.: husvikv., RENNESØY Email: espen.enge@lyse.net
ESPEN ENGE (org. nr. 8 9 9 MVA) I tillegg til fangsten av aure ble det også fanget bekkerøyer, i og i. Dette materialet er ikke videre bearbeidet, men rådata er oppgitt i vedlegg. Størrelse og kondisjon: For magasinet under ett ble det fanget aure i alle lengdegruppene fra 9 cm (fig. ). Fisken var imidlertid klart mindre av størrelse i enden av vannet. Her var også middelvekten bare halvparten av i. Det ble ikke fanget "stor" fisk, og største aure var kun 8 g (). Kondisjonen var gjennomsnittlig bra, men avtok med økende fiskelengde for begge områdene (p<.). Med en kondisjon på rundt.8 var flere av de større eksemplarene relativt magre. Alderssammensetning og reproduksjon: Alle årsklasser fra + til + var representert (fig. ). Det ble ikke registrert noen svake årsklasser, så reproduksjonen var tilsynelatende jevn. Det var imidlertid tydelige forskjeller i alderssammensetning i ulike deler av magasinet. I var auren + til +, mot + til + i, noe som gav en "aldersforskjell" på.9 år i snitt. Kjønnsfordeling og kjønnsmodning: For magasinet under ett var av auren gytemoden (tab. ), men også for kjønnsmodning var det tydelig forskjeller innen magasinet (tab. ). Ikke uventet var andelen kjønnsmoden fisk lavere i, or også fisken var gjennomgående yngre. Hannfisken begynte å kjønnsmodne som +, mens hunnene begynte modningen ett år seinere. Tilsynelatende var det lav andel av eldre fisk som var gytemoden, men her må det påpekes at materialet for eldre fisk er for begrenset til å trekke sikre konklusjoner. Vekst: Veksten var god, og det var ingen tegn på begynnende utflating (fig. ). Det var imidlertid dårlig vekst første året (+:.8±. cm), men dette syntes å bli innhentet seinere. Tabell : Prøvefiskeresultater fra Nilsebuvatnet. august (rådata vedlegg ). Vest Vest utvalg/all fisk utvalg/all fisk utvalg/all fisk utvalg/all fisk Antall garn Garntype Jensen utvidet Antall fisk (aure) / /9 CPUE (n/m²) * * Kondisjon middel,9/,9 /,9 Vekt (g) middel 9/ / min.,8,9 min. ma.,,9 ma. 8 Hanner / / Parasitter / / Gytefisk hanner / / Kjøttfarge HV / / hunner / / LR / / total / / R / / *: Basert på Jensenserie: Tilstand = "svært god" Adr.: husvikv., RENNESØY Email: espen.enge@lyse.net
ESPEN ENGE (org. nr. 8 9 9 MVA) Lengdefordeling Alderssammensetning Antall resten (n=9) utvalg (n=) Antall 9 9 8 8 9 9 Lengdeklasser (cm) + + + + + + + + Alder Kondisjon og lengde Vekstkurve, Kondisjon,,, Lengde (cm), Lengde (mm) Alder (år) Figur a: Prøvefiskeresultater fra Nilsebuvatnet (ØST). Lengdefordeling Alderssammensetning Antall resten (n=) utvalg (n=) Antall 9 9 8 8 9 9 Lengdeklasser (cm) + + + + + + + + Alder Kondisjon og lengde Vekstkurve, Kondisjon,,, Lengde (cm), Lengde (mm) Alder Figur b: Prøvefiskeresultater fra Nilsebuvatnet (VEST). Adr.: husvikv., RENNESØY Email: espen.enge@lyse.net
ESPEN ENGE (org. nr. 8 9 9 MVA) Tabell : Alder og kjønnsmodning for hann og hunnfisk (antall). Alder gytefisk Hann Σ gytefisk Hunn Σ gytefisk SUM Σ + + + + + + + 9 9 8 SUM Mageinnhold: Vanninsekter og fjærmygglarver var dominerende mageinnhold for auren i Nilsebuvatnet (fig. ). Samtidig var også en relativt stor del av magene me. Det ble noe overraskende verken funnet plankton eller luftinsekter i fiskemagene. vannins. luftins. plankton linsekreps mygglarver ubestemt 9 Figur : Mageinnhold for aure fra Nilsebuvatnet august. Parasitter: Det ble funnet parasitter (Eubotrium og Diphyllobotrium) i av prøvetatt fisk fra og i av fisken fra enden, totalt for begge områdene samlet (ikke veiet mhp. totalfangst). Adr.: husvikv., RENNESØY Email: espen.enge@lyse.net
ESPEN ENGE (org. nr. 8 9 9 MVA) SAMLET VURDERING Vannprøvene viste at forsuring trolig ikke lenger er begrensende for rekrutteringen til Nilsebuvatnet. Vannet var riktignok moderat surt, men dette kan nok tilskrives spesielle forhold dette året. Både "sjøsaltepisoden" i januar, og ekstreme snømengder ( fortynning ) har nok bidratt til spesielt surt vann. Til tross for dette viste beregninger at vannkvaliteten i liten grad var "forsuret"; uttrykt som alkalitetstap. Det kan likevel ikke utelukkes at lav ionestyrke i visse situasjoner kan ha uheldige effekter for auren i Nilsebuvatnet. Ved en phverdi på. bør konduktiviteten (H + korrigert) være > µs/cm (Enge og Kroglund ). Dette tilsvarer akkurat den vannkvaliteten som ble målt i Nilsebuvatnet i, og som illustrerer at vannkvaliteten periodevis kan være marginal. Imidlertid er vannkjemiske variasjoner naturlige, og styres i stor grad av meteorologiske/ hydrologiske forhold. Trolig ligger vannkvaliteten i Nilsebuvatnet i utgangspunktet nær grensen for aure a angår ionestyrke. Lav ionestyrke er også en mulig forklaring på at det tilsynelatende ikke har vært aurebestander i sørre deler av nedslagsfeltet. Lokalt har auren i Nilsebuvatnet dårlige gytemuligheter. På grunn av vandringshindre er det bare relativt korte strekninger i de større tilløpselvene som er tilgjengelige for fisk fra selve Nilsebuvatnet, og disse strekningene har grovt substrat som er lite egnet for gyting. Samtidig er de lokale tilløpsbekkene små og bratte. Det må derfor antas at Nilsebuvatnet i all hovedsak rekrutteres ved innvandring. "Lone k. 8" nederst i Storådalen. Her var det tett bestand av aure og bekkerøye i. Adr.: husvikv., RENNESØY Email: espen.enge@lyse.net
ESPEN ENGE (org. nr. 8 9 9 MVA) Nilsebuvatnet har tre store tilløp, Storåna, Gråfolåna og elven fra Storhillervatnet. Av disse er Gråfolåna trolig uten fiskebestander og er derfor uten betydning i rekrutteringssammenheng. Storådalen derimot, har tette aurebestander (Enge b) og eksepsjonelt gode gyte og oppvekstmuligheter for aure. Dalen er km lang (opp til Kromsåkvelven) med en stigning på snaut m. Substratet i Storåna består av sand og grussletter, og innimellom er det er loner og kulper av varierende størrelse. Nederst i dalen er det en større lone på kote 8 ("lone k. 8") som hadde tett aurebestand ved prøvefisket i (Enge b). Det så ut som om auren dominerte i nedre deler av dalen, mens bekkerøyen dominerte oppover. Det antas at det er nedvandring fra Storådalen som er hovedrekrutteringskilden til Nilsebuvatnet, og at Storhillervatnet, som er det andre store tilløpet som har aurebestander, er av mindre betydning. I tillegg til at produksjonspotensialet i Storåna er uendelig mye større enn i Storhillervatnet (m.fl.), er nok også elvebestandene i Storådalen trolig mer mobile enn innsjøbestanden i Storhillervatnet. På tross av forsuringen har det alltid vært en viss naturlig reproduksjon i Nilsebuvatnet. Basert på antall finneklippet fisk antydet Nilsen (98) at en betydelig del av fisken som ble fanget ved prøvefisket i Nilsebuvatnet i 98, måtte være naturlig reprodusert. Den betydelige naturlige reproduksjonen illustreres også ved neste prøvefisket (99), or fangsten ble mer enn doblet i forhold til 98, til tross for at utsettingene ble betydelig redusert i denne perioden (fig. ). En multippel statistisk analyse av fisketetthet (CPUE) i Nilsebuvatnet mot både tid og utsettingsmengde (sum siste år før prøvefiske), viste at tidsparameteren, som indirekte representerte forbedret vannkvalitet over tid, gav signifikant utslag (p<.) mens det ikke ble funnet effekt av utsettingsmengde (p>.). Disse to momentene er begge sterke indikasjoner på at det i det store og hele er naturlig reproduksjon som har rekruttert Nilsebuvatnet de siste trefire år, og at utsettingene har hatt begrenset betydning. Viktige årsaker til dette er nok både at utsettingsantallet har vært relativt lavt (.8.8 fisk/ha), samtidig som det er kjent at det kan være dødelighet på settefisken når den overflyttes fra gode vannkvaliteter til ekstremt ionefattig miljø (Staurnes 99). Årlig utsetting (antall) CPUE (n/m²) utsetting CPUE (regresjon) 9 98 99 Figur : Utsettingsmengde og fisketetthet (CPUE) i Nilsebuvatnet 9. Adr.: husvikv., RENNESØY Email: espen.enge@lyse.net
ESPEN ENGE (org. nr. 8 9 9 MVA) Antakelsen om at Nilsebuvatnet rekrutteres fra Storåna støttes også indirekte av resultater fra prøvefisket i. Sammenliknet ned enden av vannet, var auren i enden klart yngre (og mindre), noe som vil være naturlig å forvente i den delen av vannet som mottar det meste av rekruttene. Prøvefisket i viste at aurebestanden i Nilsebuvatnet trolig er litt for tett. Dette gav seg i første rekke utslag i høy fangst, lav middelvekt og avtagende kondisjon med økende fiskelengde. Veksten var imidlertid god, uten tegn på stagnasjon, og andelen gytefisk i bestanden var moderat. Selv om bestanden trolig fortsatt er i økning, så synes det ikke å være umiddelbar fare for overbefolkning. Med hensyn til parametre som f.eks. næringsvalg og kjønnsmodning kan representativiteten av årets prøvefiske diskuteres. Pga. ekstreme snømengder i var snøsmeltingen ikke ferdig når prøvefisket ble gjennomført (se omslagsbildet). Vanntemperaturen i Nilsebuvatnet var 8 C (overflaten) under prøvefisket midt i august, en temperatur som det normalt skulle forventes ble overskredet allerede på forsommeren. Det kan ikke utelukkes at aure, tilsynelatende i stadium II (gjellfisk), ved tidligere start på vekstsesongen, hadde nådd stadium III i august, og følgelig blitt klassifisert som gytefisk. Også mangelen på plankton i fiskemagene, som var noe uventet, kan skyldes disse effektene. Lave temperaturer og sein start på vekstsesongen kan vært begrensende for utviklingen av planktonsamfunnene. Overløp på Nilsebuvatnet under prøvefiske i august. Adr.: husvikv., RENNESØY Email: espen.enge@lyse.net
ESPEN ENGE 8 (org. nr. 8 9 9 MVA) Som ved tidligere undersøkelser i Nilsebuvatnet syntes fjærmygglarver også denne gang å være et av de viktigste næringsemne for auren. Mangelen på luftinsekter i fiskemagene kan skyldes at det var kaldt natten garnene stod ute, og at det derfor var lite insekter ute på vannflaten. Samtidig viste garnfangsten at mye av fisken stod relativt dypt. Parasitteringsgraden for auren i Nilsebuvatnet var foruroligende høy (). Til sammenlikning var parasitteringen bare 8 i Lyngsvatnet i og 9 i Storådalen i. Med unntak av prøvefisket i 99 orfra det rapporteres om funn av rundmark "... i et mindre antall fisk" er ikke parasitter nevnt i de andre prøvefiskerapportene fra Nilsebuvatnet. Dette antyder at den kraftige parasitteringen kan være av nyere dato. Parasitter i aure fra Nilsebuvatn Også i flere av de større magasinene lenger (SiraKvina) er det registrert tiltagende parasittering de siste år. I Kvivatn ble det ikke funnet parasitter i auren i, men i av auren i (Enge ). I Øyarvatn økte parasitteringen fra i til 9 i (Enge ). I Ousdalsvatn var parasitteringen i (Enge ), mot i (Enge ). Det ble også fanget bekkerøyer i Nilsebuvatnet. Dette er trolig fisk som har vandret ned fra Storådalen. Bekkerøyen er imidlertid konkurransesvak (Qvenild 98), og fortrenges normalt av livskraftige aurebestander, slik som tidligere er observert bl.a. i Sirdal. Totalt sett så fremstår Nilsebuvatnet som en innsjø med en litt for tett aurebestand. Kvaliteten på fisken var i utgangspunktet god, men ble i betydelig grad skjemmet av høy parasittering. Den naturlige reproduksjonen er mer enn tilstrekkelig til å opprettholde en tett aurebestand i Nilsebuvatnet, så utsettinger er ikke nødvendige. Det at bestanden har restituert seg de siste par år i takt med forbedret vannkvalitet, antyder at det ikke var reguleringen, men forsuringen som var begrensende for aurebestanden på 9 og 98tallet. At reguleringen tilsynelatende ikke har hatt effekter på reproduksjonen, skyldes at Nilsebuvatnet neppe rekrutteres "lokalt", men primært ved nedvandring av aure fra bestander oppstrøms, i første rekke fra Storådalen. Adr.: husvikv., RENNESØY Email: espen.enge@lyse.net
ESPEN ENGE 9 (org. nr. 8 9 9 MVA) REFERANSER Eaton, A.D., Clesceri, L.S. og Greenberg, A.E (red.) 99: Standard Methods for the Eamination of Water and Wastewater (9.edt.). American Public Health Association, American Water Works Association Water Environment Federation, Washington DC. Elnan, S. : Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn. AMBIO Miljørådgiving AS, rapport Enge, E. : Fiskeribiologiske undersøkelser i Sirdal sommeren. Prosjektrapport, oppdragsgiver SiraKvina. Enge, E. 8: Forsuringsstatus og vurdering av behov for kalking i fjellområdene i Agderfylkene og Rogaland. Prosjektrapport, oppdragsgiver Fylkesmannen i AustAgder. Enge, E. a: Water chemistry and acidification recovery in Rogaland County. VANN : 888. Enge, E. b: Fiskeundersøkelser i Rogaland i. Fylkesmannen i Rogaland, Miljønotat. Enge, E. : Fiskeundersøkelser i Sira, Kvina og DirdalHunnedalsvassdraget sommeren. Prosjektrapport, oppdragsgiver SiraKvina. Enge, E. og Kroglund, F. : Population density of brown trout (Salmo trutta) in etremely dilute water qualities in mountain lakes in South Western Norway. Water Air Soil Poll. 9: 8999 Henriksen, A. 98: Alkalinity and acid precipitation research. VATTEN 8: 88 Johansen, O., Lillehammer, A. og Pethon, P. 99: Fiskeundersøkelser i Lyngsvatn, Nilsebuvatn og Strandavatn september 99. Rapport Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo. Lura, H. og Ledje, U.P. : Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn og Strandvatn. AMBIO Miljørådgiving AS, rapport Nilsen, M. 98: Lyse kraftverk. Fiskeribiologiske etterundersøkelser i Årdals og Lyseheiane. Fiskerikonsulenten i VestNorge, Bergen. Nordland, J. 999: Fiskebiologiske undersøkingar i Nilsebuvatn september 999. RC Consultants, rapport Nørstebø, J. 99: Prøvefiske av Nilsebuvatnet august 99. Hjelmeland Innlandsfiskenemd. Qvenild, T. 98: Utsettinger av bekkerøye i Norge. DN's småskrifter nr. 9, 98. Sevaldrud, I. og Muniz, I. P. 98: Sure vatn og innlandsfiske i Norge. Resultater fra intervjuundersøkelsene 999. IR /8, SNSF. Staurnes, M. 99: Fysiologisk stress ved utsetting i ionefattig vann. I: Borgstrøm, R., Jonsson, B. og L'Abée Lund, J.H. 99: Ferskvannsfisk, økologi, kultivering og utnytting. Norges Forskningsråd. Steine, I. 98: UllaFørre verka. Fiskeribiologiske granskingar 998. Innlandsfisket. Del. Bergen Lærarhøgskole Waatevik, E. 9: Lyse kraftverk. Fiskeribiologiske granskningar 9. Nilsebuvatn, Breiava, Lyngsvatn, Strandavatn. Fiskerikonsulenten i VestNorge, Bergen. Adr.: husvikv., RENNESØY Email: espen.enge@lyse.net
Vedlegg a: Rådata fra aure med full prøvetaking fjærmygglarver,9 9 fjærmygglarver,9 fjærmygglarver,9 9, 9, 9 9, 8 8,9 9 fjærmygglarver,9 9 f.myggl.,88,8,9,, f.myggl.,9 fjærmygglarver, 9 9 f.myggl., 8 r,9 fjærmygglarver, ubest. 8 fjærmygglarver,9 8,9 8 fjærmygglarver r, 8 r, 8,9 99, 8 linsekreps, 9, 8 9, 9 8, 9, 8,9 8,8 fjærmygglarver,9,9 9,9, 8 9 fjærmygglarver,9 9,9 8 linsekreps,9 9, r,9 9 linsekreps r,9 88 r,9 ubest. r,9 9 r,9 8 sitter innhold farge sjon g mm Para Mage Kjøtt Stadium Kjønn Kondi Vekt Lengde nr Sted ESPEN ENGE (org. nr. 8 9 9 MVA) Adr.: husvikv., RENNESØY Email: espen.enge@lyse.net
Vedlegg b: Rådata fra aure med full prøvetaking (fortsettelse), 9,,,,,, 9,,,9,9 9,,8 9,, 9, 8,8, 8 9,,, 9,,, 8,,8,,,,8,,,8,,, 9,, 9,8,, 8,, 9 8,, 8,9, 8 9,,8,8,, 8,,,,,,8,, 9,,,,,,, 9,, 9,,,, 8,8,, 8,,, 8,,, 9,, 9,,,8, 8, 9,,,,8,,, 9,,,9 8,,,,, 9,,,,8,8 9,,,,,,,, 9,, 9,,,, 9 9,,9 8,8, 8 8,,,,8,, 9,,,,,,, 8,,,,8,,, 8,,,9 9,9,,8,,,,, år år år år år år Lengde, tilbakeberegnet (cm) Alder nr Sted ESPEN ENGE (org. nr. 8 9 9 MVA) Adr.: husvikv., RENNESØY Email: espen.enge@lyse.net
Vedlegg : Rådata fra aure (lengde og vekt),9 9,8 8,9 9 8,9,9,8 8,9 9 9,9, 8, 8,9, 9,9, 9,,9,9,9 9 8,9,9 8 9,9 9, 8,9 99,88,9,9, 9,9, 8,9,,,9 8 8,9 8 8,9 9 9 8, 9 8,9 9 8 9,9 8 8,9 8, 9,9, 8 9,8 9, 9,,9 8,8,,9 9 9,8 9,99 8,9 9 9,9 9,9 9 9 8,9, 9 8,9 9,89,8, 8,9,8,8,8 8,9, 9,9,8 9 8,9 9, 99,9 8 8 9, 8,9,9 9,9,8 8, 8,99,9 8,8, 8,9 9,9 8,9 9,9 8 9 8, 8 8, 9,9 8, 8,9,, 8,9 88 9,9 9 9,9 8,9 8, 9 8,9,8 sjon g mm sjon g mm Kondi Vekt Lengde nr Sted Kondi Vekt Lengde nr Sted ESPEN ENGE (org. nr. 8 9 9 MVA) Adr.: husvikv., RENNESØY Email: espen.enge@lyse.net
ESPEN ENGE (org. nr. 8 9 9 MVA) Vedlegg : Rådata fra bekkerøye (lengde og vekt) Sted nr Lengde mm Vekt g Kondisjon 89 9,,9,,9,, 8 9 9 9 8 8,,,9,9,,8,9,, Gjennomsnitt (n=): Vekt= g, Kond=. Vedlegg : Eldre prøvefiskedata fra Nilsebuvatnet (rådata) nr. Lengde (cm) Vekt (g) Kondi sjon Kjønn Stad. Farge år Lengde, tilbakeberegnet (cm) år år år år år..9 8,,9 8, 9,,,,8,,,,8,8 LR HV R R R R,9,,,,, 8,,, 8, 8,9,,,,,,,,, 9,,,,,,,,,, 9,..98,,,8, 9,,, 8,,9,,,9, LR LR LR LR LR LR R,,,,,8,,,9,8,,,, 8,,, 9,9,,8,,,,, 8,,, 9,,9,, Adr.: husvikv., RENNESØY Email: espen.enge@lyse.net