Miljønotat nr

Transkript

1 Fiskeundersøkelser i Rogaland i Miljønotat nr. Forsuringsovervåkning og biologisk effektkontroll av kalking Av Espen Enge

2 Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelinga Miljønotat nr. Fiskeundersøkelser i Rogaland i Forfattar(e): Espen Enge Prosjektansvarleg(e): Per Kristian Austbø, Espen Enge Finansieringskjelde(r): D/FMR Emneord: Kalking, forsuring&recovery, restbestander, laks Samandrag: otatnr.: (Internettversjon, pdfformat) Dato: 8.. Faggruppe: Fisk Geografisk område: Rogaland Arkivnummer: Tal sider: 8 ISS: ISS87 Tetthetene av laks i Jærelvene (Fuglestad/Kvassheim/Figgjo) var høye til meget høye, og omtrent som for tidligere år. Tetthetene av aure var lave. I Ryfylkeelvene (Dirdal/Ulla/Håland) var tetthetene av laks også høye, men likevel noe lavere enn i Jærelvene. Auretetthetene var lave. I Dirdalselva, oppstrøms naturlig lakseførende strekning, ble det funnet stk. + av laks. Her ble det satt ut gytefisk av laks i 8, og vellykket gyting gav i ettertid akseptable tettheter av lakseunger, og som disse + ene må stamme fra. I Hengjandevatn og Svortingsvatn var det enda rester av kalkingseffekt, selv om innsjøene ikke har vært kalket siden 9. Begge innsjøene hadde tette aurebestander. I Ø.Buksetjørn var vannkvaliteten litt surere enn i de to førstnevnte innsjøene. Aurebestanden var passelig tett, men det var tilsynelatende relativt høy andel av gammel fisk i bestanden (/ av fisken m år). I Storådalen (ilsebu) ble det funnet en tett aurebestand i de store lonene nederst i dalen, i tillegg til noe bekkerøye (% av fangsten). Bekkerøyen reproduserer naturlig i Storådalen, og ble funnet helt opp til Kromsåkvelven. I Lysedalen ble det funnet lave tettheter av aure, og en ekstremt tynn vannkvalitet. Vannkjemisk overvåkning i Dirdalselva gav en årsmiddel for ph på.9 ved skolen og.9 i Giljabekken. Laveste verdier var. (skolen) og. (Giljabekken). I Storåna i var middelverdi for ph.9 og laveste verdi.8 (februar). Et påfallende trekk var at minimumph (begge elver) ikke syntes å inntreffe i hovedsnøsmeltingen (april/mai), men tidligere på vinteren. phkartet viste klar forbedring sammenliknet med 98årene, men relativt små forskjeller sammenliknet med og 7. De andre vannkvalitetskartene viste i hovedtrekk at ioneinnholdet avtok mot øst i fylket. Postadresse: Postboks 9 Sentrum, Stavanger, oreg Besøksadresse: Statens Hus, Lagårdsveien, Stavanger Tlf : Faks: Epost: [email protected]

3 IHOLD IHOLD English summary. FORORD 9. ILEDIG. ELVER. Fuglestadåna. Kvassheimsåna. Figgjo. Dirdalselva. Ulla. Hålandselva. ISJØER. Vannkvalitet i innsjøene. Hengjandevatn. Svortingsvatn. Ø.Buksetjørn. ADRE UDERSØKELSER. Storådalen (ilsebu). Lysedalen. VAKJEMISK OVERVÅKIG AV ELVER. Dirdalselva. Storåna (). Styring av prosjektert kalkdoserer i Storåna (). FORSURIGSSTATUS, phkart 7 7. REFERASER VEDLEGG Vedlegg a: Rådata aure, Storådalen (ilsebu) Vedlegg b: Rådata bekkerøye, Storådalen (ilsebu) Vedlegg : Rådata aure, Hengjandevatn, Svortingsvatn og Ø.Buksetjørn Vedlegg : Oversikt over miljørapporter Oversikt over miljønotater side The survival of a small isolated brown trout population (Salmo trutta) in a harsh environment in the remote Lysedalen. VA,

4 English summary: Fish surveys in Rogaland in. &.: Fuglestadåna and Kvassheimsåna (River Fuglestad and River Kvassheim): These two neighboring rivers drain the lowland areas on the west coast of Rogaland, at southern Jæren. The Kvassheim area is mostly comprised of farming land, but the river Fuglestad also drains some low mountain areas. Water quality is ideal for salmon (tab., tab. ) and, with the eception of mountain areas in Fuglestad, these rivers have not eperienced problems due to acidification. The densities of salmon in the river Fuglestad (tab., tab. ) were (+) &.8 ind./ m² (+ & +) in (: &.9 ind./ m²). In river Kvassheim the densities of salmon (tab., tab. ) were 9. & ind./ m² (: 8. &. ind./ m²). All these densities are considered as high. The densities of trout were generally very low in both rivers (tab., tab. )..: Figgjo (River Figgjo): The River Figgjo drains both farming land and mountain areas. The maimum altitude is about m. Water from the upper part of the area is low in calcium, but downstream Ålgård the Calevels were generally > mg/l (tab. 8). The water quality is ideal for salmon. High densities of salmon fry (+) were registered in (average: 99. ind./ m², maimum ind./ m²), while the density of older salmon (+ & +) was moderate (. ind/m²). The densities of trout were low (tab. 7, tab. 9).

5 .: Dirdalselva (River Dirdal): The River Dirdal drains mountain areas in Gjesdal and Sirdal. The maimum altitude in this area is m. The river was affected by acidification and fish deaths as early as the 9 s (HuitfeldtKaas 9). The population of salmon declined throughout the 9s, and in the 97s the population was considered etinct (Sevaldrud and Muniz 98). Due to reduced acidification, the salmon population has recovered considerably since. The water quality is acceptable for salmon (tab. ), but due to low Calevels (..7 mg/l), the river is sensitive to acidification. The densities (tab., tab. ) of salmon fry (+) were 7. ind./ m² and older salmon. ind./ m² (:.9 ind./ m² and. ind./ m²). Ecept for the densities of fry (+), the desities for salmon are very high, considering that Dirdalselv is an oligotrophic mountain river. The densities of trout were low..: Ulla (River Ulla): Due to hydro electric power production, the water flow is permanently reduced to below / of the original water flow. Prior to regulation, river Ulla drained high mountain areas up to a maimum altitude of m and as far east as Bykle in AustAgder County. Due to the regulations, all rivers above m were transferred to power stations in Suldal. After regulation, the river drains coastal areas up to an altitude of appro. m. The water quality is ecellent for salmon (tab. ). The regulations have enhanced the water quality in the river by removing dilute mountain water from the river (tab. ). The densities (tab., tab. ) of salmon fry (+) were low,. ind./ m² but moderate densities of older salmon were found 8. ind./ m² (: 97. ind./ m² and. ind./ m²). While the densities of older salmon has been fairly constant over the last

6 years (tab. ), considerable variations in the densities of salmon fry were observed. The densities of trout were very low..: Hålandsåna (River Håland): The River Hålandsåna drains mountain areas in western Suldal, up to an altitude of 9 m. The water quality is ecellent for salmon (tab. 8). The densities (tab. 7, tab. 9) of salmon fry (+) were. ind./ m² and older salmon. ind./ m² (:.8 ind./ m² and.9 ind./ m²). This was the lowest density of older salmon registered in. As in Ulla, the densities of salmon fry showed considerable variations throughout the last three years (tab. 7). The densities of trout in the River Håland are generally somewhat higher than in many other salmon rivers in this area. The densities of older trout (m+) are generally in the range of ind./m.. &.: Water quality in test fished lakes & Testfishing of Lake Hengjandevatn, Lake Svortingsvatn and Lake Ø.Buksetjørn: To improve the water chemistry in the River Jørpelandselva (downstream), Lake Hengjandevatn and Lake Svortingsvatn have earlier been limed. Due to changes in the liming strategy, the lake liming has been abandoned (last liming: 9), but there are still () some remaining liming effect in the lakes. The current calcium levels (tab. 9) were about. mg/l (unlimed,.. mg/l). The test fishing revealed two dense populations of relatively small trout; average weight about g (tab. ). Parasites (Diphyllobothrium sp.) were found in about / of the trout. Lake Ø.Buksetjørn has not been limed. The water quality was slightly more acidic than the water quality of the two other lakes. The brown

7 trout population was not as dense, and the fish were somewhat larger (average weight about g) and older. 7.: Storådalen (ilsebu): Storådalen is a mountain valley at an altitude of 788m. The upper parts of the catchment (representing 9% of the water), is transferred to the reservoir Blåsjø and used for hydroelectric power production. At large flow episodes, brook trout (Salvelinus fontinalis) stocked in the Blåsjøarea, has escaped downstream to Storådalen, and formed a stationary population, in competition with the original acidification damaged brown trout population. The water quality was etremely dilute, but not particularly acidic (tab. ). In the lakes in the lower part of the valley a dense population of rather small trout (average weight about g, tab. ) were found. % of the catch in these lakes was brook trout, also relatively small (average weight about g). In the upper part of the area, only brook trout were found..: Lysedalen: Electro fishing in upper parts of Lysedalen revealed only low densities of trout (about ind./m²). The water quality was etremely dilute (tab. ); conductivity about µs/cm and Ca.. mg/l. This is in accordance to earlier findings (Enge et al. ).. &.: Water chemistry Dirdalselva (River Dirdal) and River Storåna (River Storåna): (Description of River Dirdalselva:.). At the location Dirdal skole the annual mean ph for was.9 and the minimum was. (tab., fig. 7). Giljabekken were considerably more acidic (ph minimum.). Despite the apparently unsuitable water quality, the salmon densities were relatively high (.).

8 Storåna drains mountain areas as far east as Skreåheia and Øyestølheia i Sirdal (VestAgder County). The maimum altitude in this area is 98 m. In the River Storåna the salmon population became etinct prior to 9, probably due to emerging acidification problems. In 7, an annual liming project started in lakes in the Storåna catchment. Recent years sporadic observations of salmon in the River Storåna have been made. Monitoring throughout revealed that the water quality generally was to acidic for salmon (tab. 8, fig. 8). 8 An important observation in both these rivers was that the most acidic water did not occur during snowmelt, but earlier in the winter. : Acidification status, phmap : The current study compiles data from water samples from three large regional water chemical surveys, performed in, 7 and (fig. ). Three different models suggested that the acidification of the mountain lakes in Rogaland (> m) has declined to a minimum, and subsequently that the water chemistry is close to "preacidification" conditions. The conductivity (fig. ) of the water in the mountain areas is etremely low, and is possibly restricting the distribution of brown trout. Brief glossary orwegian English orwegian English alder age antall number aure trout bekk brook/stream bekkerøye brook trout el.fiske electro fishing elv river fangst catch farge colour garn net/nets gytefisk mature/spawner kondisjon condition factor laks salmon lengdefordeling length distribution middel average tetthet density vannføring waterflow vatn/innsjø lake vekt weight vekst growth

9 9. FORORD Fylkesmannen gjennomfører rutinemessig undersøkelser i vann og vassdrag i Rogaland for å følge effektene av forsuring og kalking (se vedlagt liste over miljønotater). I tillegg følges også enkelte andre lokaliteter som verken er forsuret eller kalket, og disse fungerer som referanser. av oppføringer i tabellen under er direkte koblet til kalking, forsuring & recovery: Prosjekt Forsuring & recovery Referanser Kalkingsrelatert Landbruksforurensning Laks Lange tidsserier Restbestander Fremmede arter Fuglestadåna Kvassheimsåna Figgjo Dirdalselva Ulla Hålandselva Hengjandevatn Svortingsvatn Ø.Buksetjørn Storådalen (ilsebu) Lysedalen Storåna () Dirdalselv "phkart " phkartet for Rogaland ble første gang utarbeidet i nåværende form i, og inkluderte nær prøver fra hele fylket, innsamlet i og analysert mhp. ph, konduktivitet, kalsium og farge. Kartet ble oppdatert i 7, og nå også i. I forhold til tidligere år ble parameterutvalget i utvidet med alkalitet, a og Cl. Til tross for inkludering av stadig flere parametre, er likevel det innarbeidede navnet phkart beholdt, selv om dette ikke lenger er helt dekkende. Et par ekstraprøver er lånt fra andre prosjekter. 7 vannprøver kommer fra SiraKvina s overvåkningsprosjekt i øvre Sira, og prøver fra Emilie Lima & Elin E. Mehus sin BScoppgave ved UiS. Fylkesmannen har i et par år fulgt opp noen lokaliteter i Lysedalen mhp. fisk og vannkvalitet sammen med UiSstudentene Helge Vatsvåg og Mikal Bredal, og dette arbeidet har resultert i en artikkel publisert i VA som er vedlagt (vedlegg ). Feltarbeid, analyse av vannprøver, bearbeidelse og rapportering er utført av Fylkesmannen i Rogaland. Felt og labassistenter i har vært: Daniel Egenes, Espen Jacobsen, Tobias Lima, Barry Moe og Amund Ugelstad.

10 . ILEDIG Rogaland er et av fylkene i orge som ble hardest rammet av forsuring. I 9 og 7årene var fiskedøden særlig omfattende, og vi regner at omlag / av aurebestandene i fylket og mange av laksebestandene døde ut som følge av forsuring. Kalkingen i Rogaland startet så smått tidlig på 98tallet, men ekspanderte kraftig de påfølgende år, og i 99 passerte kalkingen i fylket innsjøer (fig. ). På det meste ble det kalket 7 innsjøer i fylket. I tillegg til innsjøkalkingen, kalkes lakseelver i fylket, de fleste med doserer. For å evaluere effektene av kalkingen drives omfattende biologisk og kjemisk oppfølgning av kalkingen. Selv om det er en viss overlapping, kan en litt forenklet si at Direktoratet for aturforvaltning har ansvaret for oppfølgningen av elvekalkingen ( nasjonale prosjekter), mens Fylkesmannen står for oppfølgningen av innsjøkalkingen ( lokale prosjekter). De siste par år har forsuringen blitt vesentlig redusert, og fisken har kommet tilbake i en rekke fisketomme innsjøer, selv uten kalking. Dette har forsterket behovet for fortløpende evaluering av behovet for videre kalking: Vannkjemisk overvåkning benyttes til å følge utviklingen i forsuringstilstanden, og i forvaltningsmessig sammenheng benyttes resultatene til bl.a.: fortløpende evaluering av kalkingsstrategi på bakgrunn av aktuell forsuringssituasjon årlige beregninger av kalkmengder og kalkdosering for igangværende prosjekter, basert på dagens vannkvalitet og forsuringssituasjon prioriteringer av kalkingsmidler, avslutning av prosjekter, evt. oppstart av nye Dette gjøres ved rutinemessig vannkjemisk oppfølgning av de fleste innsjøkalkingslokalitetene (ikke rapportert her), omfattende vannkjemiske prøvetaking i tilknytning til den biologiske overvåkningen og kontinuerlig vannkjemisk overvåkning av utvalgte lokaliteter. phkartet som prøvetas/utarbeides ert. år, tjener også som nyttig referanse for forsuringssituasjonen i Rogaland. Av viktige direkte forvaltningsmessige anvendelser av den biologiske overvåkningen kan nevnes: dokumentere effekt av kalkingen, dvs. at fisken faktisk klarer seg, evt. vurdere andre strategier skaffe data/dokumentasjon for å vurdere evt. oppstart av nye omsøkte prosjekter, eller avslutning av eksisterende overvåkning/dokumentasjon av restbestander, og ordan disse klarer seg dokumentere evt. uheldige effekter ved avslutning av kalking

11 Disse resultatene brukes. Med utgangspunkt i disse overvåkningsdata er kalkmengdene vesentlig redusert, både ved elvekalkingsprosjektene og i innsjøene. Dessuten er også en rekke prosjekter avsluttet som følge av dokumentert forbedret vannkvalitet (redusert forsuring). Av til sammen oppstartede prosjekter er omlag avsluttet (fig. ). KALKIGSPROJSKETER I ROGALAD: OPPSTART OG AVSLUTIG KALKIGSPROSJEKTER I ROGALAD: SUM IGAGVÆREDE PROSJEKTER ATALL PROSJEKTER SLUTT START ATALL (9) Figur : Oppstart og avslutning av innsjøkalkingsprosjekter i Rogaland (oppdatert t.o.m. 9) Som følge av dette er kalkingen i Rogaland i dag, både innsjøkalkingen og elvekalkingen, i hovedsak knyttet til de fortsatt relativt sure områdene i sørøstre deler av fylket, eller til vannet som drenerer herfra, men or selve kalkingen skjer lenger nede i vassdragene. Å følge utviklingen i lakestetthetene i elvene har ikke bare forsuring&recovery aspekter, men er også viktig i sammenhenger som klima, lakselus, landbruksforurensning, vannkraft m.m. Lange tidsserier er i seg selv verdifulle. I Rogaland finnes serier som har gått mer eller mindre kontinuerlig helt siden slutten 98tallet, og disse er særlig verdifulle.

12 . ELVER El.fiske i lakseelver inngår i denne undersøkelsen, orav ligger på Jæren og i Ryfylke. El.fiske: Det ble, med enkelte unntak, gjennomført gangers overfiske. Fangsten ble sortert i laks/aure og yngel/eldre fisk (+/m+), og tetthetene ble beregnet etter Zippin (98). Arealet på stasjonene er beregnet som lengde middelbredde. Ved liten fangst, og/eller lav fangbarhet ble tilnærmingsmetoder benyttet. Vannkjemi: ph og konduktivitet ble målt i hh.t. "Standard Methods of the Eamination of Water and Wastewater" (Eaton et al. 99). Alkalitet ble titrert med H SO til ph=., og ekvivalensalkalitet (ALKe) ble beregnet etter Henriksen (98). Farge ble bestemt fotometrisk etter "gamle" S 7 (her: ufiltrert, nm). Rent empirisk er fargetall etter nyere standarder ( nm) omlag 8% av dette (Enge, upubl. data). Ca, a og Cl ble målt med ioneselektive elektroder, og Al fotometrisk i hh.t. "Standard Methods" (ECRmetode). Det ble registrert avvik mellom forventede kjemiske sammenhenger mellom parametre for en del av prøvene fra lavereliggende lokaliteter. Disse lokalitetene lå i områder sterkt påvirket av landbruk, industri, bebyggelse (m.m.), noe som trolig både påvirker selve vannkvaliteten, i tillegg til at forurensninger direkte kan forstyrre de kjemiske målingene ( interferens ). Registreringer av vannføring: Ved er el.fiske dato, er vannføring fra et (eller flere) nærliggende vannmerker avlest (tab. ). Merk at ved bruk av referansefelter mye større enn det aktuelle feltet, blir nedskalert vannkvalitet noe for stor på synkende vannføring og tilsvarende for lav på økende vannføring. Dette skyldes at de store feltene reagerer tregere de enn småfeltene. Tabell : Avlest vannføring samtidig med el.fiske Elv Dato (el.fiske) Samtidig vannføring ved nærmeste VEvannmerke (m³/s): Haugland Bjordal Kaltveit (Q m=.9m³/s) (Q m m³/s) (Q m m³/s) Kvassheim Figgjo (st. ) Figgjo (st. & ) Fuglestad Dirdal Ulla Håland

13 . FUGLESTADÅA Innledning: Fuglestadåna drenerer sørlige deler av HøgJæren og renner ut i sjøen ved Brusand (fig. ). Vassdraget er varig vernet. Elva regnes av mange som lakseførende opp til fossen ved Åsane (.8 km). Det kan likevel se ut som om laksen klarer å passere fossen på visse vannføringer, da det enkelte år registreres laks på stasjonen oppstrøms fossen (st. : Matningsdal). Vassdraget er noe påvirket av kraftutbygging (Hagavatn er overført til Ogna). Generelt er laksetetthetene høye. Det er noe mer aure i elva enn i andre av lakseelvene i fylket (tab. ). Tabell : Tettheter av aure og laks f.o.m. 9 (ind./ m²) Elv ar Aure + Aure >+ Laks + Laks >+ Fuglestadåna 9,,,, 9, 9,,8,, 9,,,9,8 Resultater vannkjemi: Vannkvaliteten var meget god, både for aure og laks; høye phverdier og generelt høyt ioneinnhold (tab. ). Den høye konduktiviteten skyldes i hovedsak ioner av marin opprinnelse. Tabell : Resultater av vannprøver hentet under el.fisket Lokalitet Prøvedato Temp. C ph Kond µs/cm Farge mg Pt/l ALKe µekv/l Ca mg/l a mg/l Cl mg/l Al µg/l Fuglestad st. Fuglestad st. Fuglestad st , 9, 7, 7, 7, 7,,7, 7, ,,,,7,, Resultater fisk: Tetthetene av yngel (+) varierer tilsynelatende en del mellom år (tab. ). Det må imidlertid påpekes at fangbarheten av yngel ofte er ganske lav i Fuglestadåna, slik at disse estimatene er forbundet med stor usikkerhet. Til forskjell fra i fjor ble det dette året () funnet laks (+) oppstrøms Åsane (tab. ). For eldre ungfisk, både for aure og laks, er det mindre variasjoner mellom år. Lengden til yngelen (fig. ) var for laks.±.9 mm (n=) og for aure.±. mm (n=).

14 Figur : Fuglestadåna

15 Tabell : Resultater av el.fiske i Fuglestadåna 8.. Stasjon m² Sted Areal Sortering Fangst Σ p Tetthet n/ m² oppstr. Bjårvatn 8 Aure + Aure >+ Laks + Laks > , (,),,, (9) 9, Åsane Aure + Aure >+ Laks + Laks >+ 9 9 (,) (,),8, (,) () 8, Matningsdal 7 Aure + Aure >+ Laks + Laks > ,,,8 8,, 7,8, TOTAL 9 Aure + Aure >+ Laks + 7 Laks >+ 7 Merknad: p=. er fangbarhet for all yngel, aure og laks ,8, (,),,, (),8 Fuglestadåna 7 Antall laks aure 7 Lengdeklasser (mm) (lengdeklasser=intervallmidtpunkt) Figur : Lengdefordeling for el.fiskefangst i Fuglestadåna. stk. aure > mm er ikke med på figuren.

16 . KVASSHEIMSÅA Innledning: Kvassheimsåna drenerer områder fra Kvassheim på Jæren og innover Anisdalsheia (fig. ). Fisketetthetene (laks) er generelt svært høye i Kvassheimsåna (tab. ). Tabell : Tettheter av aure og laks f.o.m. 9 (ind./ m²) Elv år Aure + Aure >+ Laks + Laks >+ Kvassheimsåna " " " 9,,,7,,9,9,, 8 9, 8, 9, 7,,, Resultater vannkjemi: Vannkvaliteten er ideell for både laks og aure (tab. ). Både phverdiene og ioneinnholdet var svært høyt sammenliknet med de andre undersøkte elvene. Høye verdier for kalsium viser at geologien har en betydelig effekt på vannkvaliteten, samtidig som også høye kloridverdier indikerer en betydelig marin påvirkning. Vannkvaliteten er også påvirket av den intensive landbruksvirksomheten i nedslagsfeltet (Bergheim og Hesthagen 987). Tabell : Resultater av vannprøver hentet under el.fisket Lokalitet Prøvedato Temp. C ph Kond µs/cm Farge mg Pt/l ALKe µekv/l Ca mg/l a mg/l Cl mg/l Al µg/l Kvassheim st. Kvassheim st. Kvassheim st ,9,,7 7, 8, 8, , 8 Resultater fisk: Som for naboelva, Fuglestadåna, varierer tetthetene av yngel (+) betydelig mellom år, særlig for auren, mens tetthetene av eldre ungfisk er mer stabile (tab. ). For sistnevnte er variasjonene trolig bare naturlige årtilår variasjoner. I Kvassheimsåna var tetthetene på nederste stasjon vesentlig lavere enn lenger oppe i vassdraget (tab. ). Denne stasjonen er ofte sterkt algebegrodd, noe som kan være en medvirkende årsak til dette. På denne stasjonen ble det også fanget flyndre, stingsild og ål, men uten at disse ble systematisk registrert. Lengden til lakseyngelen (fig. ) var 7.7±. mm (n=). Det ble ikke fanget yngel av aure.

17 Figur : Kvassheimsåna 7

18 8 Tabell : Resultater av el.fiske i Kvassheimsåna.. Stasjon m² Sted Areal Sortering Fangst Σ p Tetthet n/ m² v/bro til Kvassheim Fyr 99 Aure + Aure >+ Laks + Laks >+ 7 8,,7,,,,, v/vei til Stokkelandsmarka 9 Aure + Aure >+ Laks + Laks > ,8,,, 9, Anisdal 8 Aure + Aure >+ Laks + Laks >+ 7, (,),9,, (7,7) 7 ALLE 8 Aure + Aure >+ Laks + Laks > ,78,,,, 9, Kvassheimsåna 7 Antall laks aure 7 Lengdeklasser (mm) (lengdeklasser=intervallmidtpunkt) Figur : Lengdefordeling for el.fiskefangst i Kvassheimsåna. stk. aure og stk. laks > mm er ikke med på figuren.

19 9. FIGGJOELVA Innledning: Vassdraget har sitt utspring i fjellområdene sørøst i Gjesdal. Områdene nedstrøms Ålgård (fig. ) er lavland med betydelig landbruksvirksomhet. Figgjo er varig vernet, og dessuten nasjonalt laksevassdrag. De seinere år har elva ikke blitt undersøkt årlig (tab. 7). Data fra 99 (n=) viste en tetthet av eldre laks (>+) på.±. ind/ m² (moderat/høy tetthet) og eldre aure.±. ind/ m² (lav tetthet). Tabell 7: Tettheter av aure og laks f.o.m. 9 (ind./ m²) Elv år Aure + Aure >+ Laks + Laks >+ Figgjo 9 "(*),7, 8, " ",,9 99,, Merknad: * Bare øverste av i alt stasjoner fisket i. Tallene er derfor ikke direkte sammenliknbare Resultater vannkjemi: Vannkvaliteten er ideell for både laks og aure (tab. 8). Ioneinnholdet, målt som konduktivitet, avtok tilsynelatende oppover i vassdraget. Tabell 8: Resultater av vannprøver hentet under el.fisket Lokalitet Prøvedato Temp. C ph Kond µs/cm Farge mg Pt/l ALKe µekv/l Ca mg/l a mg/l Cl mg/l Al µg/l Figgjo st. Figgjo st. Figgjo st. Figgjo st. Figgjo st ,,,,, 7, 7, 7, 7, 7, 87, 7,7 7, 7,9, 7 7,7,,7,,7 7,,8, 7,, Resultater fisk: Det mangler sammenlikningsgrunnlag for de seinere år (tab. 7). Sammenliknet med tidligere år så syntes tetthetene i å være i samme størrelsesorden. Det var klart høyest tetthet av lakseyngel på de to øverste stasjonene (tab. 9), noe som skyldes gode gytemuligheter og velegnet substrat. Lengden til årsyngelen (fig. ) var 7.±. mm (aure, n=) og 8.±. mm (laks, n=).

20 Figur : Figgjoelva

21 Tabell 9: Resultater av el.fiske i Figgjoelva.. (st. ) og.. (st. &) Stasjon m² Σ n/ Sted Areal Sortering Fangst p Tetthet m² f. Øksna Bruk 98 Aure + Aure >+ Laks + Laks > (,) (,78),, (,) (,) 9,,8 Foss Eikeland 97 Aure + Aure >+ Laks + Laks >+ 7,7,,9,7,,,8 9, Bråstein 8 Aure + Aure >+ Laks + Laks >+,7, (,),7,7, (,),9 Figgjo (sentrum) 8 Aure + Aure >+ Laks + Laks > ,7 (,78),9,9, (,) 7,9 Ålgård Statoil 88 Aure + Aure >+ Laks + Laks > ,,7,,, 8,9 ALLE Aure + Aure >+ Laks + Laks > ,,78,,,,9 99,, Figgjoelva Antall laks aure 7 Lengdeklasser (mm) (lengdeklasser:intervallmidtpunkt) Figur : Lengdefordeling for el.fiskefangst i Figgjoelva. Merk: Skalering på Yaksen er forskjellig fra de andre elvene.

22 . DIRDALSELVA Innledning: Vassdraget har sitt utspring i fjellområder i Gjesdal og Sirdal. Allerede i 9 årene ble det registrert massedød av laks i Dirdal, trolig pga. forsuring (HuitfeldtKaas 9). Den opprinnelige laksebestanden døde ut i 97 årene (Sevaldrud og Muniz 98). Dirdalselva er påvirket av kraftutbygging. I tillegg til en rekke mindre kraftverk i sidebekkene, er den øverste og "sureste" fjerdeparten av nedslagsfeltet overført til SiraKvina (i 98). Dette har bedret vannkvaliteten noe i selve Dirdalselva, men uten at dette var tilstrekkelig til at laksen kunne reetablere seg. Først de siste årene har laksestammen bygget seg opp igjen, og de seinere år har elva hatt høye tettheter av laks (tab. ). Det er ikke gjort noen tiltak, verken av vannkjemisk art (kalking) eller kultivering som kan forklare reetableringen, så dette må trolig tilskrives den reduserte forsuringen de siste par år. Tabell : Tettheter av aure og laks f.o.m. 9 (ind./ m²) Elv År Aure + Aure >+ Laks + Laks >+ Dirdalselva " " " 9,, 9, (,),7,,8, (,),,9 (7,) 7, 7,7,, Resultater vannkjemi: Vannkvaliteten på stasjonene i selve hovedelvestrengen (st., og ) var meget god (tab. ), men vannet kan være surere på andre årstider (Kap..). Vannkvaliteten på st. "Giljabekken" var noe surere, men likevel akseptabel for laks i en sommersituasjon. Generelt var Ca og alkalitetsverdiene lave, noe som viser at vannkvaliteten er sensitiv ovenfor forsuring. (Se også Kap..). Tabell : Resultater av vannprøver hentet under el.fisket Lokalitet Prøvedato Temp. C ph Kond µs/cm Farge mg Pt/l ALKe µekv/l Ca mg/l a mg/l Cl mg/l Al µg/l Dirdal st. Dirdal st. Dirdal st. Dirdal st ,,7,,,,,9,,,,,8 7,7,7,8,,,,7,9,,8,, Resultater fisk: De seinere årene har laksetetthetene, målt som "eldre" lakseunger, vært meget høye (tab. &), gjennomsnittlig ind./ m². Dette er samme middelverdi som for den produktive Fuglestadåna på Jæren. Auretetthetene var gjennomgående lave, men varierte en del fra år til år. Lengden til årsyngelen av laks (fig. 8) var.7±.9 mm (n=).

23 Figur 7: Dirdalselva

24 I forbindelse med en BScoppgave i biologisk kjemi ved UiS, ble det i august samlet inn aureunger nedstrøms Motland (oppstrøms st. ). Her ble det samtidig funnet stk. laks (ca. cm), som trolig er hanner (+) klekket i 9 (flytting av gytefisk høsten 8, se også Enge ). Tabell : Resultater av el.fiske i Dirdalselva.7. Stasjon m² Sted Areal Sortering Fangst Σ p Tetthet n/ m² oppstr. EWOS 78 Aure + Aure >+ Laks + Laks > (,),7 (,), (,), (,) 7, ødland 8 Aure + Aure >+ Laks + Laks >+,7,7,,,9,,7 Giljabekken 88 Aure + Aure >+ Laks + Laks > (,) (,),, (,) (8,),8 Byrkjedal bro Aure + Aure >+ Laks + Laks >+ ALLE Aure + untatt st. Aure >+ Laks + Laks >+ (p=. er samlet fangbarhet for all fisk) 8 (,), (,), (,), (7,), Dirdalselva 7 Antall laks aure 7 Lengdeklasser (mm) (lengdeklasser=intervallmidtpunkt) Figur 8: Lengdefordeling for el.fiskefangst i Dirdalselva. stk. aure > mm er ikke med på figuren.

25 . ULLA Innledning: Vassdraget har sitt utspring i fjellområder i Hjelmeland, Suldal og Bykle. De øvre feltene (> m) er i dag regulert bort (UllaFørre), og restvannføringen nede i selve Ulla er i dag ca. m³/s, noe som er under / av opprinnelig vannføring. Til tross for reguleringen har laksebestanden overlevd, og tetthetene av eldre lakseunger har gjennomgående vært moderate til høye (tab. ). Tetthetene av lakseyngel har tilsynelatende variert mye (tab. ). De lave tetthetene skyldes trolig skadelige effekter av strenge vintre, da lav vannføring kombinert med lange kuldeperioder kan medføre innfrysing av rogn. Vinteren var spesielt tørr og kald, noe som kan ha bidratt til de svært lave tetthetene av lakseyngel dette året. Tetthetene av aure er gjennomgående meget lave. Høsten 8 ble det gjennomført omfattende arbeider i elva. Gamle terskler ble reparert, og det ble også anlagt en rekke nye terskler og kulper. Tabell : Tettheter av aure og laks f.o.m. 9 (ind./ m²) Elv År Aure + Aure >+ Laks + Laks >+ Ulla " " " 9,,9,9,,8,7, 97,,,8, 8, Resultater vannkjemi: Vannkvaliteten er helt ideell for laks (tab. ). Alverdiene kan synes noe høye for laks (smolt), men andelen av den skadelige fraksjonen (LAl) er trolig lav pga. de høye phverdiene. Tabell : Resultater av vannprøver hentet under el.fisket Lokalitet Prøvedato Temp. C ph Kond µs/cm Farge mg Pt/l ALKe µekv/l Ca mg/l a mg/l Cl mg/l Al µg/l Ulla st. Ulla st. Ulla st. Ulla st. Ulla st ,9,8,,,9,8,8,8 7,,9,,,,7 8, ,,,,,9,9,9,9,8,8,,,,9, Reguleringens effekt på vannkvaliteten: Ved UllaFørre reguleringen ble store mengder ionesvakt vann fraført Ullavassdraget. Kvantifisering av denne effekten kan gjøres ved rent kjemisk/matematisk å "blande" dagens restfeltvannkvalitet med vannkvaliteten fra lokalitetene oppe på fjellet, med utgangspunkt i volumforholdene før regulering (Enge og Hemmingsen ). Ved beregninger av ph i slike blandinger må det tas hensyn til at ph ikke er en konservativ parameter (Enge og Hemmingsen ).

26 Med utgangspunkt i all el.fiske kjemi fra Ulla () og dataene fra "phkartene" i Rogaland med data fra Ullavassdraget (, 7 & ) ble det funnet: ph = *log{Ca}.*Konduktivitet (r²=.87, p<., n=7) Med et antatt gjennomsnittlig blandingsforhold mellom restfelt og bortregulert vann på % 8% viste beregningene (tab. ) at reguleringen har økt verdiene for ph, konduktivitet og Ca vesentlig. phverdiene ville trolig vært. enheter lavere uten regulering. Det må understrekes at dette er data fra en sommersituasjon. Vannkvaliteten kan være surere på andre tider av året. Tabell : Dagens vannkvaliteter og estimert uregulert vannkvalitet i Ulla Middelverdier n (prøver) ph Kond. µs/cm Ca mg/l Ulla (dagens restfelt) innsjøer oppe på fjellet,9,,,,7, Estimert ureglulert (restfelt=%),,7, Det må dessuten påpekes at beregningene er gjort på et gjennomsnittlig blandingsforhold. I et stort vassdrag som Ulla (uregulert), og med ulik hydrologi i de forskjellige delfelt, vil dette variere betydelig over året. Samtidig må det også understrekes at disse beregningene er gjort med dagens forsuringsnivå. I 98årene har nok reguleringseffektene vært enda større mhp. vannkvaliteten i hovedelva. Liknende effekter er også påvist i Sira (Enge og Hemmingsen ). Resultater fisk: Som tidligere år var tetthetene av eldre laks generelt høye, mens tetthetene av aure var lave (tab. ). Lengden til årsyngelen av laks (fig. ) var.±.8 mm (n=). Lengdefordelingen (fig. ) antydet at noe av de eldre lakseungene var +, og disse representerer trolig en smoltalder på år. Det aller meste av smolten går nok likevel ut ved alder år. Effekt av tiltakene i nedre del av Ulla: Opprinnelig ble tiltakene gjennomført for å reparere gamle terskler. Arbeidene har imidlertid blitt langt mer omfattende enn Fylkesmannen anbefalte, og i dag bærer nedre del av elva preg av nærmest å være "parkanlegg", særlig på lave vannføringer: Store rolige vannspeil med en liten foss inn/ut (bildet sider frem). Dette har gått på bekostning av grunnere partier med hurtigstrømmende vann. Dette har tilsynelatende hatt negative effekter på produksjonen av lakseunger i nedre del av elva. Fylkesmannen har overvåket fisketetthetene i Ulla siden 99tallet. På stasjon, som er nederste stasjon, og den eneste stasjonen som er direkte påvirket av arbeidene, var tetthetene av eldre lakseunger halvert i forhold til tidligere. Ser en på fordelingsprofilen for fisketetthetene i Ulla (fig. ), som viser laksetetthetene på de forskjellige stasjonene oppover elva, er det også tydelig at stasjon skiller seg ut i perioden etter at tiltakene ble gjennomført.

27 Figur 9: Ulla 7

28 8 Tabell : Resultater av el.fiske i Ulla.8. Stasjon m² Sted Areal Sortering Fangst Σ p Tetthet n/ m² nedstr.. hus 7 Aure + Aure >+ Laks + Laks >+,,,,,,9 Hauge bro 9 Aure + Aure >+ Laks + Laks > ,,7,7,9,,, 7, Moen, gml. sandtak Aure + Aure >+ Laks + Laks >+ 7,8,,,,, Kromshagen 7 Aure + Aure >+ Laks + Laks >+, (,),9,, (,), m oppstrøms Hjortelandsåna Aure + Aure >+ Laks + Laks >+ (,) (,8) (,) (,) (,) (,) (,9) (,) ALLE untatt st. Aure + Aure >+ Laks + Laks >+ 88,,8,,,9,7, 8, Ulla 7 Antall laks aure 7 Lengdeklasser (mm) (lengdeklasser=intervallmidtpunkt) Figur : Lengdefordeling for el.fiskefangst i Ulla. stk. aure og stk. laks > mm er ikke med på figuren.

29 9 Før (99, n=) Etter (, n=) 7 7 Tettnet (n/m²) Tetthet (n/m²) stasjon stasjon Figur : Fisketettheter (eldre lakseunger) på stasjoner i Ulla (m/standardavvik) i perioden 99. De to figurene viser tetthetsprofilen for vassdraget før og etter tiltakene. Store vannspeil i nedre deler av Ulla. Særlig fremtredende på lave vannføringer (foto: Espen Enge)

30 . HÅLADSELVA Innledning: Vassdraget har sitt utspring i fjellområdene vest for Gullingen i Suldal. Hålandselva er en relativt liten elv (fig. ), og middelvannføringen ved fjorden er kun. m³/s. Tetthetene av laks har vært relativt høye i elva. Auretetthetene er gjennomgående noe høyere enn i andre lakseelver i Ryfylke (tab. 7). Vassdraget er varig vernet. Tabell 7: Tettheter av aure og laks f.o.m. 9 (ind./ m²) Elv År Aure + Aure >+ Laks + Laks >+ Hålandselva " " " 9,, 8,,,8,7,7,8, 9,,9, Resultater vannkjemi: Vannkvaliteten er ideell for laks (tab. 8). Relativt lave verdier for Ca indikerer at vannkvaliteten tidligere kan ha vært utsatt for forsuringsepisoder. Tabell 8: Resultater av vannprøver hentet under el.fisket Lokalitet Prøvedato Temp. C ph Kond µs/cm Farge mg Pt/l ALKe µekv/l Ca mg/l a mg/l Cl mg/l Al µg/l Håland st. Håland st. Håland st. Håland st ,,,,,,,,, 9,7 8,8 8, ,9,,98,98,9,8,7,7,,,, Resultater fisk: Tetthetene av eldre lakseunger var i tilsynelatende noe lavere enn for de seinere år (tab. 7&9), men trolig innenfor vanlige årtilår variasjoner. Tetthetene av eldre aureunger var relativt høye sammenliknet med de andre lakseelvene, og synes dessuten å være ganske stabile fra år til år. Lengden til årsyngelen (fig. ) var.8±7. mm (aure, n=) og 8.±. mm (laks, n=). En relativt stor andel av de eldre lakseungene kan ha vært + (/?), og disse vil nok i hovedsak gå ut som årig smolt. Flertallet av smolten er nok likevel årig. Èn fisk, registrert som "laks" ( mm), kan ha vært en hybrid.

31 Figur : Hålandselva

32 Tabell 9: Resultater av el.fiske i Hålandselva.8. Stasjon m² Sted Areal Sortering Fangst Σ p Tetthet n/ m² Hålandsosen 9 Aure + Aure >+ Laks + Laks > ,87,, 7,,,,8 nedstr. SRJF hytte 8 Aure + Aure >+ Laks + Laks >+ 7 7,,,7,8,, 78,, m oppstr. Tveitåna 8 Aure + Aure >+ Laks + Laks >+,7, (,), 7,,7 (9,) 7, Åbø 8 Aure + Aure >+ Laks + Laks >+ 9 8 (,),,7,7 (,7),,, ALLE 9 Aure + Aure >+ Laks + Laks >+ 7 7,,9,,7 8,,7,, Hålandselva 7 Antall laks aure 7 Lengdeklasser (mm) (lengdeklasser=intervallmidtpunkt) Figur : Lengdefordeling for el.fiskefangst i Hålandselva. stk. aure og stk. laks > mm er ikke med på figuren.

33 . ISJØER I ble det prioritert å undersøke innsjøer som tidligere har vært kalket. Både Hengjandevatn og Svortingsvatn (fig. ) ble kalket årlig i perioden 999, som en del av kalkingen av Jørpelandsvassdraget. Som følge av reguleringen av Jørpelandsvassdraget, ble strategien lagt om til dosererkalking, og siste innsjøkalking var i 9. Som en helt ukalket referanse ble det prøvefisket i Øvre ( Indre ) Buksetjørn (fig. ) som ligger ½ km sørvest for Hengjandevatn (men drenerer til Jøssangvassdraget). Jørpeland Ungdomsskole v/jarle everdahl og elever deltok på undersøkelsene. Elevene ble delt i grupper, og foretok både prøvefiske og kjemiske analyser (ph, konduktivitet, farge og alkalitet).. VAKVALITET I ISJØEE Simuleringer på siste kalking (9) gav følgende vannkvalitet sommeren (forutsatt normalnedbør): Svortingsvatn: Hengjandevatn: ph=.8 og Ca=.7 mg/l ph=. og Ca=.7 mg/l Dette stemte bra overens med observert vannkvalitet (tab. ). Før kalking var Caverdiene.. mg/l, så både simuleringer og observasjoner viste at det fortsatt var en viss kalkingseffekt igjen. Utfra empiriske sammenhenger mellom ph og Ca kan det antydes phverdier på omlag. ved en Caverdi på. mg/l, som tilsvarer en ukalket vannkvalitet. Dette er samme phverdi som det ukalkede nabovannet Ø.Buksetjørn. Vannkvaliteten syntes fullstendig å være styrt av de marine ionebidrag (fig. ). Det ble funnet klar sammenheng mellom klorid og konduktivitet (r²=.99), men sammenhengen mellom kalsium og konduktivitet var mye dårligere (r²=.8). Beregninger med utgangspunkt i klorid, viste at 8% av konduktiviteten stammer fra marine ionebidrag. Alverdiene var moderate, men økte med økende fargetall (fig. ). Sammenhengen var signifikant (p<.) også uten de to ekstremverdiene med Al på omlag µg/l. Humus ( farge ) kompleksbinder Al og avgifter dette. Kompleksbindingen bidrar samtidig også til å holde Al et oppløst. Al avtok med økende ph, og dette skyldes at løseligheten av Al er phavhengig. Det ble funnet tydelige temperaturgradienter i innsjøene (fig. 7). De vannkjemiske dybde gradientene begrenset seg til noe økende ioneinnhold og litt avtagende ph nedover i vannsøylen. Totalt sett så hadde alle lokaliteten en vannkvalitet som er fullt brukbar for aure.

34 Figur : Lokaliteter i Jørpelandsvassdraget

35 Tabell : Resultater av vannprøver tatt under prøvefisket i Hengjandevatn, Svortingsvatn og Ø.Buksetjørn Prøvedato Lokalitet Dyp m Temp C ph Kond Farge µs/cm mg Pt/l ALKe µekv/l Ca mg/l a mg/l Cl Al mg/l µg/l.9. Hengjandev. ut,7,,,, Hengjandev. Hengjandev. Hengjandev. Hengjandev. Hengjandev. median,, 7 7,,7,7,7,7,,7,,,,,, ,,,7,,8,8,,,8,8,8,8,,,9,9,9, bekk Ørnabu bekk Djupedal,,,, 7 8,,7,8,,9, Svortingsv. Svortingsv. Svortingsv. Svortingsv. median,,8,8,8,8,8,,,,7, 9,,,9,,,,7,7,8,7,,,,9, Ø.Buksetj. Ø.Buksetj. Ø.Buksetj. Ø.Buksetj. median 9,,,,,,,,,,9, ,7,7,,,,,,9,9,7,,,,,8 9 8 Kond. og klorid Kond. og kalsium Kond. (µs/cm) Kond. (µs/cm),,,, Cl (mg/l),,,,,8, Ca (mg/l) Rsquare =.99 # pts = 8 y = Rsquare =.8 # pts = 8 y =. +. Figur : Konduktivitet mot klorid og kalsium

36 Al og farge Al og ph Al (µg/l) Al (µg/l) Farge (mg Pt/l),,,,,8, ph Figur : Al og fargetall Temperatur ph Dyp (m) Buks. Dyp (m) Buks. Temp. ( C) Konduktivitet,,, ph Ca Dyp (m) Buks. Dyp (m) Buks. Kond. (µs/cm),,,,,8 Ca (mg/l) Figur 7: Dybdegradienter for kjemiske parametre

37 7. Prøvefiske i HEGJADEVAT, SVORTIGSVAT og Ø.BUKSETJØR Det ble prøvefisket med garn av type ordic og Jensenserie, sistnevnte utvidet med garn av maskestørrelsene og mm. Garnene i Jensenserien var. m lange, og således halv lengde av a som vanligvis benyttes. Det ble til sammen fanget 9 aurer (tab. &). Hengjandevatn ble fisket med begge garntypene, men uten at det ble registrert forskjeller utover a som normalt kan forventes fra dag til dag. Tabell : Resultat av prøvefisket september Sted Kondisjon Garntype Dato Ant. garn Ant. fisk CPUE n/m² Lengde mm Vekt g Alder Hengjande vatn "ordic" Jensen.9.9 / 7, 9, ± ±9 7±89 ±77,±,,±,,±,,±, Svortingsvatn "ordic" "ordic".9.9,9 7, ± ±8 9± ±,97±,8,97±,,±,,±, Ø.Buksetj. Jensen.9 /, 79± ±,±,8,9±, Tabell : Prøvefiskeresultater, de enkelte innsjøer, alle prøvefiskeomganger samlet Parameter Hengjandev. Svortingsv. Ø.Buksetj. Ant. garn +/ 8 */ Antall fisk CPUE n/m²,,, Vekt (g) middel min ma 77 7 Kondisjon middel min ma,,8,,97,7,,,87, Kjøttfarge rød lysrød it 7% % 7% % % % % % % Kjønn hanner % % % Gytefisk total hanner hunner 9% 78% % % % % 8% 8% 8% Parasitter (måkemark) % 8% %

38 Hengjandevatn og Svortingsvatn: Fisken i Hengjandevatn og Svortingsvatn var noe småfallen (tab., fig. 8&9), men ellers i relativt bra kondisjon. Auren i Svortingsvatn hadde litt lavere vekt og kondisjon enn auren i Hengjandevatn, noe som indikerer at bestanden kan være noe tettere. For Svortingsvatn ble det dessuten funnet avtagende kondisjon med økende fiskelengde (p<.) noe som er typisk for bestander som er for tette. Stor fisk manglet i begge innsjøene, og største fisk i begge innsjøene var < g. Veksten var omtrent normal for auren i Hengjandevatn ( cm/år), og det ble ikke funnet tegn på vekststagnasjon. Veksten til auren i Svortingsvatn derimot, var dårligere, og det var også tegn på utflating for alder > år. Dårlig vekst indikerer bestand som er for tett. Gytemulighetene er relativt dårlige i begge innsjøene. I Hengjandevatn er det stort sett bare i utløpsbekken at det finnes gyteplasser. Alderssammensetningen tydet imidlertid på jevn rekruttering, og det ble ikke funnet noen svake årsklasser. Ved el.fiske ble det fanget i alt aurer i utløpsbekken fra Hengjandevatn (innløpsbekk til Svortingsvatn), orav de fleste var + (fig. ). På grunn av stor flom ble det ikke målt areal eller gjort noe tetthetsestimater. I Djupedalsbekken ble det ikke funnet fisk. I Svortingsvatn har auren gyteplasser i innløpselven (utløpselven fra Hengjandevatn), men det kan heller ikke utelukkes noe gyting i småbekker langs vannet. I Svortingsvatn tydet alderssammensetningen til auren på at rekrutteringen var ujevn. Det ble funnet parasitter i omlag / av fisken i begge vann (måkemark). Konklusjon: Svortingsvatn og Hengjandevatn har aurebestander som er litt for tette, særlig Svortingsvatn. Hardere fiske, fortrinnsvis med finmaskede garn er ønskelig. 8 Lengdefordeling Alderssammensetning Antall Lengdeklasser (cm) ordic Jensen* Antall >+ Årsklasse ordic Jensen* Kondisjon og lengde Vekst, Kondisjon,,,7 Lengde (cm), Lengde (mm) 7 8 Alder (år) Figur 8: Resultater av prøvefiske med garn i Hengjandevatn

39 9 Lengdefordeling Alderssammensetning Antall Lengdeklasser (cm) Antall* Årsklasse >+ Kondisjon og lengde Vekst, Kondisjon,,,7 Lengde (cm), Lengde (mm) 7 8 Alder (år) Figur 9: Resultater av prøvefiske med garn i Svortingsvatn Bekk mellom Hengjandevatn og Svortingsvatn Antall 7 7 Lengdeklasser (mm) Lengdeklasser=intervallmidtpunkt Figur : Lengdefordeling for el.fiskefangst ( >mm ikke med på figur) Øvre Buksetjørn: Fangsten (CPUE) var omlag halvparten av i Hengjandevatn og omlag / av i Svortingsvatn (tab. &), så bestanden var tydelig tynnere. Dette gav seg utslag i større fisk, og bedre vekst enn i de to førstnevnte (fig. ). Gytemulighetene er tilsynelatende dårlige. Materialet er for lite til å vurdere evt. forskjeller i årsklassestyrke. Alderssammensetningen viste likevel at fisken var klart eldre enn for de to andre innsjøene. Det ble funnet parasitter i % av fisken (tab. ). Imidlertid var fangsten såpass liten at dette tallet er forbundet med usikkerhet. Konklusjon: Ø. Buksetjørn har en tynn aurebestand med fisk av relativt god kvalitet. Litt hardere fiske i en kort periode for å ta ut noe av den gamle fisken er ønskelig.

40 Lengdefordeling Alderssammensetning Antall Lengdeklasser (cm) Antall Årsklasse >+ Kondisjon og lengde Vekst, Kondisjon,,,7 Lengde (cm), Lengde (mm) 7 8 Alder (år) Figur : Resultater av prøvefiske med garn i Øvre Buksetjørn Det ble funnet måkemark i fisk fra alle tre innsjøene (Foto: Espen Enge)

41 . ADRE UDERSØKELSER Dette omfatter både undersøkelser av forsuring, restbestander og fremmede arter (bekkerøye).. STORÅDALE (ILSEBU) Storådalen er en fjelldal som starter rett øst for ilsebuvatn og stekker seg helt inn til Kromsåkvelven omlag 7 km lenger øst (fig. ). Dalen er nesten helt flat, og det er bare 7 m stigning fra nederste lone (k.78) til Kromsåkvelven (k.8). Ved Kromsåkvelven smalner dalen av og skifter navn til Kvilldal, og fortsetter ytterligere km østover, nesten helt inn til Storsteinsvatn (Bykle). Hovedtilløpet kommer oppe fra Blåfjellplatået, og drenerer til Kromsåkvelven via ÅrdalsKrymlevatn. Opprinnelig var det aure helt inn til Kromsåkvelven. Vannene oppe på selve Blåfjellplatået derimot (Krymlevatn m.fl.) har aldri hatt fiskebestander. Her ble det imidlertid gjort noen spredte forsøk på utsettinger i 9årene, men som åpenbart ikke har gitt tilslag. Fiskebestandene i området avtok som følge av forsuring på 97tallet (Sevaldrud og Muniz 98). I juli 978, i forkant av UllaFørre reguleringene, ble det prøvefisket både i nederste lone i Storådalen (k.78) og i Kromsåkvelven (Steine 978). I lone k.78 ble det fanget aurer på 9 garn. Kondisjonen var meget god (.), og største fisk var 9 g. I Kromsåkvelven ble det kun fanget store aurer (.. kg) på 9 garn. Det ble konkludert med rekrutteringssvikt, mulig som følge av kombinasjonen forsuring og ionesvakt vann. Ved UllaFørre reguleringene, ble øverste del av Storådalen (ÅrdalKrymlevatn) overført til Blåsjø. Opprinnelig var nedslagsfeltet ut av lone k.78. km², tilsvarende en vannføring på. m³/s. Oppe ved Kromsåkvelven var de tilsvarende tallene 8. km² og. m³/s. ÅrdalKrymlevatn feltet, som ble regulert bort, tilsvarte. km² og. m³/s. Dagens restvannføringer blir da.9 m³/s (%) og. m³/s (9%) ved henholdsvis utløpet av lone 78 (nederst i Storådalen) og Kromsåkvelven. Helt oppe i tjernene på Kromsåkvelven blir restvannføringen kun 9%. På slutten av 98tallet, ble det sluppet ut bekkerøye i Eidavatn, oppe på Blåfjellplatået. Dette drenerer til ÅrdalKrymlevatn, men som etter UllaFørre reguleringene er overført videre til Blåsjø. Ved overløp har imidlertid bekkerøye kommet ned i Storådalen og har dannet stasjonær bestand. Det er ikke gjennomført undersøkelser her siden 978. Undersøkelsene i ble utført både for å få en oppdatert status både for aure og bekkerøyebestandene.

42 Figur : Storådalen

43 Resultater vannkjemi: Vannkvaliteten var ekstremt ionesvak, og trolig helt på grensen til at fisk kan leve; i ert fall aure. Justert for H + bidraget, ble konduktivitetsverdiene omlag µs/cm for av de lokalitetene. Caverdiene var også svært lave (..9 mg/l). Tabell : Resultater av vannprøver hentet under prøvefisket i august Lokalitet Prøvedato ph Kond µs/cm Farge mg Pt/l ALKe µekv/l Ca mg/l a mg/l Cl mg/l Al µg/l "Verhiller sør" (bk. sør for lone) vann k.78 (nederste lone) Kromsåkvelven Kvilldal ,7,,9,9, 7,7,9,8 < < 8 8,,9,,9,7,8,,,98,,77,77 Under prøvefisket ble vanntemperaturen målt til C. Resultater fisk: Det ble fisket med garn av type "ordic" i lone k. 78 nederst i Storådalen 7.8. og fanget aurer og bekkerøyer (tab. ). Bekkerøyene ble bare veiet og målt (ikke åpnet). En av bekkerøyene "gulpet opp" en halvfordøyd småfisk (ca. cm). De minste aurene 79 mm ble også kun veiet og målt. Alderen på disse ble antatt å være +. Tabell : Resultater av prøvefiske med garn i lone k. 78 nederst i Storådalen. Parameter Aure Bekkerøye Ant. garn Antall fisk CPUE n/m² 8,9, Vekt (g) middel min ma 7 9 Kondisjon middel min ma,9,77,,9,8,7 Kjøttfarge rød lys rød it % % 9% Kjønn hanner % Gytefisk total hanner hunner % % 8% Parasitter 9%

44 Lengdefordeling Alderssammensetning Antall Antall Lengdeklasser (cm) Årsklasse, Kondisjon og lengde Vekst, Kondisjon, Lengde (cm),7, 7 8 Lengde (mm) Alder (år) Figur : Aure fanget ved prøvefisket i nederst lone (k.78) i Storådalen Lengdeklasser Kondisjon og lengde,, Antall Kondisjon,, Lengdeklasser (cm), Lengde (mm) Figur : Bekkerøye fanget ved prøvefisket i nederst lone (k.78) i Storådalen

45 Auren var gjennomgående småfallen (fig. ). Kondisjonen var relativt god, og det ble ikke funnet avtagende kondisjon med økende fiskelengde (p>.). For auren var det sterke årsklasser av ungfisk i bestanden, så rekrutteringen er i dag åpenbart tilstrekkelig, til tross for tilsynelatende marginal vannkvalitet. Det må imidlertid påpekes at aldersbestemmelsen kan være usikker. oen av aurene hadde stagnasjonskant på skjellene, og kan derfor være eldre enn aldersbestemmelsen antyder. For 9% av auren var vanninsekter dominerende mageinnhold. Imidlertid var så mye som % av fiskemagene tomme. Hvit kjøttfarge dominerte fullstendig (9%), noe som tyder på at næringsemner som gir rød kjøttfarge enten manglet eller var nedbeitet på grunn av tette fiske bestander. Bekkerøyen var også relativt småfallen, og hadde meget lav kondisjon (fig. ). For bekkerøye på cm bør kondisjonen være.. (Qvenild 98). Her ble det funnet kondisjon=. (±.8, n=7) for denne lengdeklassen. Det ble også el.fisket på to stasjoner øverst i Storådalen, nesten helt oppe ved Kromsåkvelven. I alt ble det overfisket omlag m² og funnet 7 bekkerøyer, tilsvarende en tetthet på omlag fisk/ m² ( overfiske). Dette var overraskende lavt, særlig tatt i betraktning at det visuelt ble observert yngel av bekkerøye "overalt" oppover langs elva. Elveløpet i denne delen av Storådalen utgjøres av store "sterile" sand og grussletter, og or skjul for fisk er nesten fraværende på lange strekninger. Dette er nok også grunnen til at det nesten bare ble fanget yngel. De få større fisk (fig. ) som ble fanget, hadde funnet skjul bak mindre steiner helt inne langs den ene elvebredden. Storådalen Antall 7 7 Lengdeklasser (mm) (lengdeklasser=intervallmidtpunkt) Figur : Bekkerøye fanget på el.fiske rett nedstrøms Kromsåkvelven aug. Ellers antydet lengdefordelingen dårlig vekst hos bekkerøyen (fig. ). Årsyngelen (n=) var ± mm og +'en (n=) 8±8 mm. Dette er mye dårligere enn a som er vanlig for bekkerøye i passelig tette bestander (Qvenild 98). Samlet vurdering: På slutten av 99tallet var Storådalen kjent for meget stor fisk, og aure på flere kilo ble jevnlig tatt på stang og garn. Etter dette skal imidlertid bestandstettheten ha

46 I de store lonene nederst i Storådalen dominerte auren (7% av fangsten). Lonene er grunne, den nærmeste omlag. m på det dypeste, mens den nederste lonen (i bakgrunnen) er noe dypere. (Foto: Espen Enge)

47 7 Rett oppstrøms de store lonene blir Storåna smalere og grunnere. I øvre kant av bildet og videre innover dalen er elven stort sett grunnere enn m, og her inne "overrisler" elven store sand og grussletter. Enkelte terskler, som den til venstre på bildet, lager enkelte vannspeil innover dalen. (Foto: Espen Enge) økt, og fisken er blitt mindre av størrelse (Jostein ørstebø, pers.medd.). Dette bekreftes av prøvefisket i. Det ble funnet tette bestander av småfallen aure og bekkerøye. Mens auren i de store lonene var av akseptabel kvalitet, var bekkerøyen svært mager. Dette kan være et resultat av konkurranseforholdet mellom disse to artene (Qvenild 98), om både næring og habitat. Det er også vist flere steder, bl.a. i Sirdal, at når auren kommer tilbake forsvinner/fortrenges bekkerøya. I øvre deler at Storådalen er habitatet ikke optimalt for fisk, særlig ikke for større fisk. Her domineres elveløpet av sand og grussletter, og or gode skjuleplasser for fisk på lange strekninger er nesten fraværende. Her oppe ble det bare funnet bekkerøye. Det kan ikke utelukkes at bekkerøyen er "fortrengt" opp her av auren, som synes å dominere i de store lonene nederst i dalen.

48 8 Storådalen og Storåna rett nedstrøms Kromsåkvelven. Tilløpet er overført til Blåsjø (se tørrlagt foss øverst til venstre i bildet), slik at vannføringen er sterkt redusert. Bildet viser et nesten tørrlagt sideløp ("flomløp"), mens hovedløpet går langs fjellknausene til venstre i bildet. Her oppe er Storåna grunn og klar, med få skjulesteder for fisk. Substratet er grus og småstein. Det ble bare registrert bekkerøye i denne delen av dalen. (Foto: Espen Enge)

49 9. LYSEDALE I forbindelse med innsamling av fisk til et BScprosjekt ved UiS, ble det gjort et forenklet el.fiske på stasjoner øverst i Lysedalen Dette området er grundig undersøkt tidligere (Enge et al., vedlegg ), men el.fiske er ikke tidligere gjennomført. Vannkvaliteten var ekstremt ionesvak (tab. ). Caverdiene var..9 mg/l, og konduktiviteten, korrigert for H + bidraget, var.. µs/cm. Tidligere år har Enge et al. () funnet omlag ganger så høye verdier for Ca i Langetjørn sammenliknet med bekkeprøvene. Denne gang ble det funnet bare relativt små vannkvalitetsforskjeller mellom lokalitetene. Tabell : Resultater av vannprøver tatt i Lysedalen i Lokalitet Prøve ph Kond Farge ALKe Ca a Cl Al dato µs/cm mg Pt/l µekv/l mg/l mg/l mg/l µg/l Langetjørn utløpsbekk.8,,,7,,8 bk. fra Krokev. v/langetj.8,8,,,, 7 m ndstr. bk. Langetj.8,9,7,9,,7 På to undersøkte stasjoner, med et samlet areal på ca. m², ble det på ètt overfiske fanget i alt 9 aure (fig. ) orav stk. årsyngel (+). Total tetthet kan estimeres til omlag ind/ m², noe som er ganske lavt, selv om det tas i betraktning at estimatet kun er basert på overfiske. Dette er i tråd med tidligere undersøkelser som fant lave/moderate tettheter av fisk i de tilhørende innsjøene (Enge et al. ). Lysedalen 9.8. Antall 7 7 Lengdeklasser (mm) (lengdeklasser=intervallmidtpunkt) Figur : Lengdefordeling for aure fanget ved et forenklet el.fiske øverst i Lysedalen Ved et raskt el.fiske "sveip" over tilløpsbekken til Langetjørn (fra Krokevatn) ble det overraskende funnet stk. eldre aure (ikke lengdemålt), orav den ene var i særdeles dårlig forfatning. Tidligere er det ikke observert fisk i denne bekken i det hele tatt (Enge et al. ), noe som ble begrunnet med ekstremt ionesvakt vann (Ca ned til.8 mg/l). Det er kjent at fisk i stor grad er i stand til å unnvike dårlig vannkvalitet og søke "god" vannkvalitet (Peterson et al. 988). Under dette prøvefisket var imidlertid vannkvaliteten i området relativt homogen, og vannkvaliteten i Krokevatnbekken var som for annet vann i området.

50 . VAKJEMISK OVERVÅKIG AV ELVER Fylkesmannen driver egen vannkjemisk overvåkning på stasjoner i Dirdalselva og stasjon i Storåna (). På sistnevnte skjer også offisiell overvåkning, med en frekvens på prøve pr. mnd. Fylkesmannens overvåkning har et mer begrenset parameterutvalg, men frekvensen er høyere ( gang pr. uke).. DIRDALSELVA Dirdalselva ble tidlig rammet av forsuring (se også Kap..). En prøveserie fra 97 (n=) viste en årsmiddel på. ( elveserien ). Laksen ble regnet som utdødd som følge av forsuring allerede i 97 årene (Sevaldrud og Muniz 98), selv om det sporadisk ble funnet lakseunger i elva etter dette. I Dirdalselva har laksen kommet tilbake som følge av redusert forsuring, uten at det har vært gjennomført noen tiltak. Trolig skjedde dette i siste halvdel av 99tallet. Ved Fylkesmannens tetthetsregistreringer rundt 99 ble det knapt påvist laks i det hele tatt. I ble det funnet relativt høye tettheter av eldre laks på.8 ind./m² i elva. (Det ble ikke fisket årene i mellom). Omtrent på denne tiden la SFT (nå: KLIF) ned den vannkjemiske overvåkningen ( elveserien ). Siden laksen har kommet tilbake helt uten tiltak, er det ønskelig å få dokumentert vannkvaliteten. Fylkesmannen startet derfor fast overvåkning vinteren, i samarbeid med elveeigarlaget. Spredt prøvetaking de siste år har vist høyere konduktivitet i Giljabekken enn i hovedelven, men samtidig lavere phverdier. Dette bekreftes også av årets prøveserie (tab., fig. 7). Gjennom sommerhalvåret var konduktiviteten nær dobbelt så høy i Giljabekken sammenliknet med de to andre prøvestasjonene. Ellers var laksetetthetene i Giljabekken uventet høye (Kap..), sett på bakgrunn av de relativt lave phverdiene deler av året. Omlag halvparten av målingene i hadde ph<. (tab. ). Det kan ikke utelukkes at laksen tilsynelatende klarer seg pga. positive effekter av relativt høy konduktivitet. Hele vinteren igjennom var phverdiene omlag., mens konduktiviteten var omlag µs/cm. På stasjonene i selve Dirdalselva var phverdiene jevnt over høyere enn i Giljabekken, men likevel gjennomgående noe lavere enn a som normalt regnes som vannkvalitetskrav for laks. De laveste phverdiene ble ikke målt i hovedsnøsmeltingen (april/mai), men i mars.

51 , Dirdal : ph, ph, Kond. (µs/cm), feb mai 9aug 7nov Dirdal : Konduktivitet feb mai 9aug 7nov Figur 7: ph og konduktivitet på tre lokaliteter i Dirdalselva i. (rød/firkant: Dirdal Skole, blå/sirkler: era Gilja bru, grønn/stjerne: Giljabekken)

52 Tabell : Resultater av vannkjemisk overvåkning i Dirdalselva i Lokalitet Prøvedato ph Kond µs/cm Farge mg Pt/l ALKe µekv/l Dirdal Skole Dirdal Skole Dirdal Skole Dirdal Skole Dirdal Skole Dirdal Skole Dirdal Skole Dirdal Skole Dirdal Skole Dirdal Skole Dirdal Skole Dirdal Skole Dirdal Skole Dirdal Skole Middel SD,,9,,7,,9,7,,89,97,97,87,9,9,9,,7 8,,,7 9,,, 9,7, 9,, 8,,7 7,,9 8, Giljabekken Giljabekken Giljabekken Giljabekken Giljabekken Giljabekken Giljabekken Giljabekken Giljabekken Giljabekken Giljabekken Giljabekken Giljabekken Giljabekken Middel SD,,,,9,,,9,8,8,,,89,7,7,9,9,, 8,7 8,,9 8,,8,,,,,,8,,, era Gilja bru era Gilja bru era Gilja bru era Gilja bru era Gilja bru era Gilja bru era Gilja bru era Gilja bru era Gilja bru era Gilja bru era Gilja bru era Gilja bru era Gilja bru era Gilja bru Middel SD,,,,,9,87,7,,9,,,9,98,7,89,, 8,,, 7, 9, 8,,8, 7,,, 8,7,,7 8,

53 . STORÅA () Siden er det gjort en gradvis opptrapping av innsjøkalkingen i nedslagsfeltet til Storåna. Effektene av dette registreres på den "offisielle" vannkjemiske målestasjonen nede i selve. Her tas det prøve gang i måneden, for fullanalyse. På grunn av relativt lang prøvefrekvens, har Fylkesmannen startet en tettere overvåkning, men på et begrenset parameterutvalg (ph, konduktivitet, alkalitet og farge). Dette ble startet i snøsmeltingen med prøver ganger i uken, mens det i ettertid er benyttet en prøvefrekvens på gang i uken. Sporadisk analyseres også andre parametre (Ca, a og Cl). Resultatene fra (tab. 8) viste en vannkvalitet som vinter og vår trolig vil være for sur for laks (middelph janmai=.), mens vannkvaliteten resten av året var akseptabel (middelph jundes=.8). Heller ikke i Storåna inntraff de laveste phverdiene i snøsmeltingen, men tidligere på vinteren (fig. 8). Det var relativt små forskjeller sammenliknet med (tab. 7). Merk at Fylkesmannens phverdier er gjennomgående noe lavere enn IVA s, trolig pga. CO effekter/prøvehåndtering (se Enge )., Storåna : ph, ph,, Kond. (µs/cm), jan mar mai jul 8sep 7nov Storåna : Konduktivitet jan mar mai jul 8sep 7nov Figur 8: ph og konduktivitet i Storåna i Tabell 7: Årsmidler og År dato ph Kond µs/cm Farge mg Pt/l ALKe µekv/l Ca mg/l a mg/l Cl mg/l,,9 7,, 9 8 (,) (,) (,8) (,7) (,) (,) Tall i parentes: Parametre ikke målt på alle prøvene, middelverdier således ikke direkte sammenliknbare

54 Tabell 8: Resultater av vannkjemisk overvåkning i Storåna () (,) (,) (,) 9 7,, SD (,) (,7) (,) 8,,9 Middel 7,, ,,..,9,7.., 8,, 9..,8,9..,8,9..,,7..,,8,,9,8 9..,,7, 9,7,8..,7,7,7,,..,,7,,, 8..,,..,,,9,,.9.,7,8.9.,,7, 9,, ,,78.9.,,, 7,, 7.8.,,,,,8.8.,,, 7,,.8.,,, 8,9,89.8.,,8,,,98.7.,,7,,9,.. 8,8, 8..,,,9 9,,8..,7,7.. 7,7,7 8..,,8,7,,7.. 8,9,.. 8 8,, 7.. 9,, 8..,,, 8 9,,.. 9,,.. 9,,.. 9,, ,,7.. 7,,7..,7, ,,..,8,..,, 7.. 9,, ,,.. 7,,9.. 7,,.. 7,, ,,.. mg/l mg/l mg/l µekv/l mg Pt/l µs/cm dato Cl a Ca ALKe Farge Kond ph Prøve Lokalitet Tall i parentes: Parametre ikke målt på alle prøvene, middelverdier således ikke direkte sammenliknbare

55 . STYRIG AV PROSJEKTERT KALKDOSERER I STORÅA () Konduktiviteten (H + korrigert) ble fullstendig styrt av sjøsaltpåvirkningen, eksempelvis representert ved a (r²=.9, p<., n=8*). Den geologiske bidraget til konduktiviteten, representert ved Ca, var derimot begrenset (r²=., p<., n=8*). Følgelig vil parameteren konduktivitet i stor grad gjenspeile sjøsaltpåvirkningen. (*: &) Høy sjøsaltpåvirkning kan mobilisere H + (og evt også Al) via ionebytte med a +. I ekstreme situasjoner kan dette gi en sur Alholdig vannkvalitet som er akutt toksisk for fisk (Hindar et al. 99). Ved lav sjøsaltpåvirkning reverseres prosessen. I Frafjordelva, omlag mil lenger nord, ble det i (Enge ) funnet positiv verdi for ikkemarin natrium (a*) ved Cl < mg/l, og tilsvarende netto sluk av a ved Cl > mg/l (n=8). Denne dynamikken gjør at høye verdier for konduktivitet bidrar til lave phverdier, og motsatt. Det er tidligere vist på et stort materiale (n=) fra Sirdal at økende konduktivitet gav avtagende ph (Enge og Hemmingsen ). På materialet fra Storåna ( &, n=88) ble tilsvarende effekter observert (fig. 9a & 9b). Samtidig ble det også observert en sjøsalteffekt på verdiene for farge, (fig. 9c) noe som også er vist tidligere (Hindar og Enge ), men uten at det foreløpig er funnet noen fullgod forklaring på denne effekten. a) Kond. & ph b) Kond. & ALKe c) Kond. & farge, ph,,, ALKe (µekv/l) Farge (mg Pt/l), Kond. (µs/cm) Kond. (µs/cm) Kond. (µs/cm) Rsquare =.98 # pts = 88 y = 7.9^. Rsquare =. # pts = 88 y =. + 9.(ln) Rsquare =. # pts = 88 y = 9^.9 Figur 9: Effekter av konduktivitet ( sjøsalteffekt ) på ph, alkalitet og farge (&). Dosering: På grunn av de betydelige sjøsalteffektene på vannkvaliteten i Storåna, er kalkdosereren planlagt å være konduktivitetstyrt. Empirisk ble det funnet: ph =. +.ALKe (r²=.88, p<., n=8). En alkalitet ALKe= µekv/l gir en phverdi på., noe som normalt er tilfredsstillende for laks.

56 Kombinert med likningen i fig. 9b, finnes alkaliteten som "mangler" for å oppnå µekv/l, og dette konverteres til kalkdose (tab. 9). Tabell 9: Kalkdoser og konduktivitet, basert på data fra og (FORELØPIG) Konduktivitet µs/cm ALKe µekv/l µekv/l CaCO g/m² "SLURRY" g/m² 7 9,,9,,,8,,,,,8 Merknad: SLURRY er verdien for CaCO justert for løselighet (antatt 9%) og karbonatinnhold (forutsatt 8% CaCO ekv). På figuren (fig. 9b) er det betydelig spredning, særlig for de lave verdiene for konduktivitet. Siden det er regresjonslinjen som er benyttet i doseringstabellen kan kan dette medføre periodevis for lav dosering: Eksempel på en worst case situasjon: 9. Mai, konduktivitet =.9 µs/cm og ALKe = µekv/l. Etter regresjonslinjen (fig. 9 b) burde alkaliteten vært µekv/l, som med gitte doseringsforutsetninger gir en dosering på µekv/l. å var imidlertid ikke alkaliteten µekv/l, men µekv/l, slik at alkaliteten i elva etter dosering blir tilsvarende lavere, i dette tilfellet 9 µekv/l. Dette tilsvarer en phverdi på omlag. etter phalke regresjonslinjen. Dette indikerer at phverdiene sporadisk kan bli for lave, i ert fall for smolt. Det bør derfor vurderes å legge inn en sikkerhetsfaktor ( oppskalering ) av doseringen. ph og/eller alkalitetsmålet bør også diskuteres, evt. differensieres over året. Imidlertid er datagrunnlaget fortsatt noe spinkelt, så disse analysene og vurderingene bør gjøres på ny når mer vannkjemiske data foreligger.

57 7. FORSURIGSSTATUS, phkart Fylkesmannen laget på 98tallet et phkart for Rogaland basert på tilgjengelige målinger. I besluttet Fylkesmannen å lage et nytt phkart, siden tilgjengelige overvåkningsdata tydet på at forsuringssituasjonen var vesentlig forbedret siden 98årene. Dette ble på nytt oppdatert i 7, og nå sist i med et betydelig utvidet parameterutvalg. Ambisjonen var å prøveta de samme innsjøene alle år, men mindre endringer i utvalget gjennom årene har vært uunngåelig. I omfattet prøvetakingen i alt 7 lokaliteter. Prøvetagere har vært kommuner, kraftselskaper, turistforening, grunneiere/grunneierlag, kontaktpersoner for kalking og andre. I tillegg har Fylkesmannen selv hentet en del prøver. Resultatene fra viste små forskjeller i forhold til tilsvarende målinger i og 7 (tab. ). Sammenliknet med 98, hadde phverdiene økt betraktelig (fig. ). Mens / av fylket i 98 hadde phverdier på <, var det i kun små flekker igjen av dette tidligere "massive" forsuringsområdet. Forsuringen i fjellområdene (> m) er i dag liten/ubetydelig, mens det tilsynelatende fortsatt er forsuringsproblemer i en del lavereliggende strøk (fig. ). Her må det imidlertid påpekes at det er usikkerheter knyttet til størrelsen på den naturlige "bakgrunnsforsuringen", så sikre konklusjoner kan ikke trekkes. Ioneinnholdet i vannet avtok mot nordøst (fig. &), på grunn av geologi og økende avstand til kysten. Tabell : Median vannkvalitet,, 7 og År HOH m n Dato (median) ph Kond. µs/cm Kond* µs/cm Farge mg Pt/l Ca mg/l Cl mg/l a mg/l ALKe µeq/l ,,99, 8,, 9,9 7,, 8,,9,99,9 7,, 7 > > > ,,,7,8, 9,,9, 8,7 7,,7,,,9 7 7 (alle) (alle) (alle) ,9,79,, 9,,, 7,, 7,,,,8,8 9 (Kond* = konduktivitet korrigert for H + bidraget) (Materialet vil bli ytterligere bearbeidet på et seinere tidspunkt)

58 8 "98" ph < >7. ph < >7. 7 ph < >7. < >7. Figur : phverdier i Rogaland 98. Kartet fra "98" er omarbeidet etter Enge og Lura (). ph

59 9 Conductivity Calcium µs/cm < 8 >8 mg/l < >. Color Acidification mg Pt/l < 8 >8 µeq/l > < Figur : Konduktivitet, kalsium, farge og "forsuring" ("alkalitetstap")

60 Chloride Sodium Cl (mg/l) < 8 8 > a (mg/l) < 8 >8 Alkalinity ALKe (µeq/l) < 8 >8 Figur : atrium, klorid og alkalitet

61 7. REFERASER Bergheim, A. og Hesthagen, T. 987: Resipientforhold og fiskebestand i Kvassheimsåna et jordbrukspåvirket lakseførende vassdrag på Jæren. VA 87: Eaton, A.D. (editor), Clesceri, L.S. (editor) and Greenberg, A.E (editor) (99): Standard Methods for the Eamination of Water and Wastewater (9.edt.). American Public Health Association, American Water Works Association & Water Environment Federation, Washington DC Enge, E. (): Fiskeundersøkelser i Rogaland i. Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelingen. Miljønotat, ISS 87 Enge, E. (): Fiskeundersøkelser i Rogaland i. Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelingen. Miljønotat, ISS 87 Enge, E., Bredal, M., Vatsvåg, H. and Hemmingsen, T. : The survival of a small isolated brown trout population (Salmo trutta) in a harsh environment in the remote Lysedalen. VA, : 9 Enge, E. og Hemmingsen, T. : Modellberegning av vannkjemiske effekter av vassdragsreguleringer eksempel fra SiraKvina reguleringen. VA, : Henriksen, A. (98): Alkalinity and acid precipitation research. Vatten 8: 88 Hindar, A. og Enge, E. (): Sjøsaltepisoder under vinterstormene i påvirkning og effekter på vannkjemi i vassdrag. IVArapport LR Hindar, A., Henriksen, A., Tørseth, K. og Semb, A. (99): Acid water and fish death. ATURE, vol. 7, issue no. : 78 HuitfeldtKaas, H. (9): Om aarsaken til massedød av laks og ørret i Frafjordelven, Helleelven og Dirdalselven i Ryfylke høsten 9. orges Jæger og Fiskerforenings Tidsskrift : 7 Peterson, R.H., Coombs, K., Power, J. og Paim, U. (988): Responses of several fish species to ph gradients. J. Can. Zool. Vol. 7: 7 Qvenild, T. (98): Utsettinger av bekkerøye i orge. Direktoratet for aturforvaltning s småskrifter nr. 9, 98. Sevaldrud, I. og Muniz, I. P. (98): Sure vatn og innlandsfiske i orge. Resultater fra intervjuundersøkelsene SSF, IR 77/8 Steine, I. (978): UllaFørre verka. Fiskeribiologiske granskingar Innlandsfisket Del. Bergen lærarhøgskole Zippin, C. (98): The removal method of population estimation. Journal of Wildlife management : 89

62 Vedlegg a: Rådata aure, Storådalen (ilsebu), , 7 7.8, , ,,8 vins/pla,8 7.8,9 7,9, vins, ,8, tom,98 7.8,9, tom, ,, vins/pla, ,7,, tom, ,,7 tom,9 7.8,, tom, 7.8 8,,, tom, ,,9 9,, vins, 8 7.8,9 9,, lins/pla, ,, vins/lins, 7.8 9,9,9 pla,9 7.8,, lins, ,7, vins, ,, tom, ,,9 7,9, vins, ,, 8,, vins, ,9 8,9,,,7 tom,97 7.8,, 9,, 9,, vins, , 7,7,,7 7,9,,7 7 tom, 7.8 7,,,,, 7,9, 7 vins 7, år mark innhold sjon g mm LEGDE (CM) VED ALDER (år): Alder Måke Mage Stad Hann Farge Kondi Vekt Lengde Dato nr Vedlegg b: Rådata bekkerøye, Storådalen (ilsebu), ,89 7.8, ,89 7.8, 7 7.8, ,87 7.8, , småfisk, , innhold sjon g mm Mage Kondi Vekt Lengde Dato nr Forklaringer, vedlegg : Farge: =it, =lys rød, =rød Mageinnhold: vins=vanninsekter, pla=plankton Hann: = ja, = nei Stadium (LeaDahl): IVII Forklaringer, vedlegg : Garn: : ordic, J : Jensen, + : utvidet med og mm Farge: =it, lr =lys rød, r =rød Gytefisk: : ja, : nei

63 Vedlegg : Rådata aure, Hengjandevatn, Svortingsvatn og Ø.Buksetjørn 9,7, 8,9,9 9.9, 9,9,,, r 7.9,,9,8,9?? 9.9 8, 9,,7?? 89.9, 7,,, ,8, 8,, lr 9.9 9, 9,8,8 7,,8 lr?? ,,7, lr.9 7,8,9,8 lr 9.9,7,8 9.9,.9,,.9,,9.9 8,,9.9 7,,.9 8 J(+),,, J(+),,, J(+) 9,, 9.9 J(+),, J(+),,, 7.9 J(+),,9,7 7.9 J(+),7,,,, r 8.9 J(+),9 9,, J(+) 7,,, 7.9 J(+) 8,,,9 9.9 J(+),,9,8, J(+),,9 9,, 9.9 J(+),,,8,,9 lr 8.9 J(+),,8 8,,, lr 7.9 J(+),8,9 7, lr 9.9 J(+) 8,8, 8, 9,9,8 lr J(+) 9,, 7,,9 9.9, 7,8 7,8,9 lr 8.9 8,7, 8,, 9.9,7,7 lr 7.9,,,.9 7,,7, lr.9 9, 9,9 7,, 7,,9 lr.9 8,, 8, 9,, r ,,, ,8,9 7,, ,8,, 7,,8.9,7,,, 7.9 > ,,8, 9.9,, 7.9, 8,,,.9 9,8 7,, 8.9 8,, 8.9 7,, 8.9,, 7,,8 r 7.9 7,,8,9 8.9,7,.9,.9,, år mark fisk(j/n) g mm LEGDE (CM) VED ALDER (år): Alder måke Farge Gyte Hann Vekt Lengde dato nr garn Sted

64 (Vedlegg, fortsettelse) 8,9,9,.9 J(+) Ø.Buks. 9,7, lr 8.9 J(+) Ø.Buks.,,8,8 lr.9 J(+) Ø.Buks., 7, 8,, lr J(+) Ø.Buks., 9, 8,7, J(+) Ø.Buks. 9, 7,,9, 7,, lr J(+) Ø.Buks., 9,,, 7,9,.9 J(+) Ø.Buks.,8, 7, 8,,8 lr.9 J(+) Ø.Buks.,8,,.9 J(+) Ø.Buks. 9,7,,9 9.9 J(+) Ø.Buks. 8,,9,9, lr 8.9 J(+) Ø.Buks. > 7.9 J(+) Ø.Buks..9,.9,.9 9, 9.9 8,.9 7,.9,7.9,,.9 7,,7.9 7, 9,7, 87.9,8,.9 7,8,7.9 8,,.9 9,7 8,8,, 8,7, ,9 8,,,, lr.9 7 7,9,,, lr.9,,9,,8 lr.9,,, 8,,.9,9, 7,9,7 7,8,7 lr 9.9,, ,,.9,, 8,, 7.9,,9,9 9,9,7, lr , r.9 8 8,, 9,,9,,7 r.9 7 7,, 8,, r 8.9 7,,,,,,7 r.9, 9,,,,9 7,7, 7 r.9,8 7,,, 8,, r 7.9,9,,9, 7,,,, 8 r 7.9, 8,,,7 7,8,,, 8 lr.9,8??.9, 8, 9,,9.9 7,,,?? 9 9.9,, 7, 9,,, lr ,,7 7.9,.9,,.9 9,,,, lr.9 8 9,8, 9,, lr 8.9 7,9,,,.9,8,,9 7,7, r?? år mark fisk(j/n) g mm LEGDE (CM) VED ALDER (år): Alder måke Farge Gyte Hann Vekt Lengde dato nr garn Sted

65

66

67 7

68 8

69 9

70 7

71 7

72 7

73 7

74 7

75 7

76 7

77 77

78 78

79 79

80 8

81 8

82 8

83 8 OVERSIKT OVER MILJØRAPPORTER r. 989: Utkast til verneplan for våtmark i Rogaland. ISB8998. r. 989: Registrerings og kontrollarbeid i Orrevassdraget. Et evalueringsprosjekt. ISB899. r. 989: Kalkingsplan for Rogaland november 989. ISB899. r. 989: Vannkvalitet og fiskebestand i kalkede vann i Rogaland. ISB899. r. 989: Fiskeribiologiske undersøkelser. Stølsvann og Stemmevann i Lund kommune.. september 988. ISB8999. r. 99: Bly stål. Intervjuundersøkelse blant jegere på Jæren om bruken av stålhagl 988 og 989. ISB899. r. 99: Hjort på Karmøy. Bestandsforhold og forvaltningsspørsmål. ISB8997. r. 99: Overvåking av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Rogaland fylke 989. ISB8997. r. 99: Driftsplan for Skaulen og Seljestad villreinområde. Revidert 99. ISB8998. r. 99: Prøvefiske i Store Stokkavann juli 988. ISB8999. r. 99: Fiskeribiologiske undersøkelser i Jensavann. Juli 988. ISB899. ISS887. r. 7 99: Årsmelding 989. ISS887. r. 8 99: Fiskeribiologiske undersøkelser i Brekke og Holmavassdragene, Karmøy kommune, august 99.ISS887. r. 99: r. 99: r. 99: r. 99: r. 99: r. 99: r. 7 99: r. 8 99: r. 9 99: r. 99: r. 99: r. 99: r. 99: Hjorteregistreringer i MaldalKviå, Sauda kommune 99. ISS887. Vannkvalitet og fiskebestand i kalkede vann i Rogaland 99. ISS887. Avfallsplan Rogaland. Forprosjekt. ISS887. Fiskedød i Årdalselva i 99 i forbindelse med overløp fra reguleringsmagasiner. ISS887. Fiskeribiologiske undersøkelser i fem innsjøer på Jæren, 99. ISS887. Årsmelding 99. ISS887. Fiskeribiologiske undersøkelser i Blåsjømagasinet, Ulla/Førre, Suldal og Bykle kommuner, Rogaland og AustAgder fylke. ISS887. Miljødataprosjektet. "Målstyrt resipientorientert forvaltning" (MRF). Forprosjekt. ISS887. Helsekontroll og smitteforebyggende tiltak ved kultivering av vassdrag i Rogaland. Referat fra kurs arrangert i Stavanger. september 99. ISS887. Årsmelding 99. ISS887. Vannkvalitet og fiskebestand i kalkede vann i Rogaland 99. ISS887. Tetthetsregistreringer av laks og aure i Rogalandsvassdrag, 99. ISS887. Fiskeribiologiske undersøkelser i UllaFørrevassdraget, 99. ISS887. r. 99: Årsmelding 99. ISS887. r. 99: Tetthetsregistreringer av laks og aure i Rogalandsvassdrag, 99. ISS887. r. 99: Skogbruk og miljøvern på vestlandet. Referat frå seminar i Stavanger.. november 99. ISS887. r. 99: Kommunal vilt og fiskeforvaltning. Referat fra seminar i Stavanger 8.9. februar 99. ISS887 r. 99: r. 99: r. 99: r. 99: r. 99: r. 99: r. 7 99: r. 99: r. 99: r. 99: r. 99: r. 99: r. 99: r. 99: r. 997: r. 997: r. 997: r. 997: r. 997: r. 998: r. 998: r. 999: r. 999: r. : r. : Vannkvalitet og fiskebestand i kalkede vann i Rogaland 99. ISS887. Kultiveringsplan for anadrome laksefisk og innlandsfisk i Rogaland. ISS887 Verneinteresser i Fuglestadvassdraget. ISS887. Inngrep og forstyrringar i sentrale deler av SetesdalRyfylke villreinområde. ISS887. Årsmelding 99. ISS887. Verneinteresser i Håvassdraget. ISS887. Tilfeller av landbruksforureining og kontroll av silo og gjødselanlegg i Rogaland i 99 vurdert mot tidlegare år. ISS887. Årsmelding 99 for miljøvernavdelinga. ISS887. Slamplan for Rogaland Anbefalinger til fremtidige løsninger. ISS887. Vasspest Kartlegging av spredningsfare i Rogaland. ISS887. Revidert verneplan for Jærstrendene landskapsvernområde. ISS887. Sanitærutslipp i Rogaland Omfang pr. 99 og fremtidige krav til rensing. ISS887. Årsmelding 99 for miljøvernavdelinga. ISS887. Kraftledninger og fugledød på Jæren. ISS887. Oppdrett i Rogaland Fylkesmannens innspill til en bærekraftig utvikling. ISS887. Bruk av bly og stålhagl til andejakt på Jæren 99. ISS887. Årsmelding 99 for miljøvernavdelinga. ISS887. Vannkvaliteten i Rogaland Statusoversikt pr. 99. ISS887. Evaluering av kommunale avfallsplaner i Rogaland. ISS887. Årsmelding 997 for miljøvernavdelinga. ISS887. Jærstrendene landskapsvernområde Fugl og ferdsel. Del : Litteraturstudie. ISS887. Årsmelding 998. Miljøvernavdelinga. ISS887. Overvåking av lakselus på sjøaure i Rogaland sommeren 998. ISS887. Fiskedød i Håelva, Rogaland juli. Presentasjon av resultater fra fylkesmannens arbeid. ISS887. Tiltaksplan for opprydning av forurensede sedimenter i Stavanger Havn. ISS887.

84 8 r. : r. : r. : r. 7: r. 8: r. 8: r. 9: r. : r. : r. : r. : r. : r. : r. : Forvaltningsplan for freda rovdyr i Rogaland 8. ISS887. Evaluering av Forskrift for nydyrking. Effekter på miljøverdiene på Jæren, i Vindafjord og Bjerkreim i Rogaland. Forvaltingsplan for rovvilt i region. Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland og VestAgder. ISS887. Supplerande kartlegging av naturtypar i Rogaland i. (John Bjarne Jordal). ISS887. ISB EA: (Internettversjon pdfformat). Supplerande kartlegging av naturtypar i Rogaland i 7. (John Bjarne Jordal, John Inge Johnsen). ISS887. ISB EA: (Internettversjon pdfformat). Evaluering av aturbase for Rogaland. (John Bjarne Jordal) ISS887. ISB EA: (Internettversjon pdfformat). Supplerande kartlegging av naturtypar i Rogaland i 8. (John Bjarne Jordal, John Inge Johnsen). ISS887. ISB EA: (Internettversjon pdfformat). Forvaltningsplan for Harvalandsvatnet naturreservat, Sola kommune, Rogaland. ISS887. Forvaltningsplan for Søylandsvatnet naturreservat, Hå kommune, Rogaland. ISS887. Supplerande kartlegging av naturtypar i Rogaland i 9. (Geir Gaarder, John Bjarne Jordal, Helge Fjeldstad, John Inge Johnsen). ISS887. ISB EA: (Internettversjon pdfformat). aturtypar, biologisk mangfald og bevaringsmål i Jærstrendene landskapsvernområde. ISS887. Kulturlandskap og biologisk mangfald på Haugalandet. (Anders Lundberg). ISS887. Supplerande kartlegging av naturtypar i Rogaland i. (John Bjarne Jordal, John Inge Johnsen). ISS887. ISB EA: (Internettversjon pdfformat). Forvaltningsplan for Alvevatnet naturreservat, Klepp kommune, Rogaland. ISS887. r. : Handlingsplan mot framande og skadelege artar i Rogaland. ISS887. ISB EA: r. : Handlingsplan mot framande og skadelege artar i Rogaland. ISS887. (Internettversjon pdfformat). r. : r. : Supplerende kartlegging av naturtypar med vekt på klokkesøte i Sokndal i. ISS887. ISB EA: (Internettversjon pdfformat). Forvaltningsplan for Aksdal naturreservat. Edellauvskog. Tysvær kommune. Rogaland. ISS887. OVERSIKT OVER MILJØOTATER r. 99: r. 99: r. 99: r. 99: r. 99: r. 99: r. 99: r. 99: r. 99: r. 99: r. 99: r. 99: r. 997: r. 999 r. 999 r. 999 r. 999 Prøvefiske i Kollhomtjørn 7.juni 99. (Espen Enge). ISS87 Tetthetsregistreringer av laks og aure i Rogalandsvassdrag, 99. ISS87. Elfiske i tilløpsbekker/elver til Lundevatn. 99. ISS87. Prøvefiske i Hagavatn. juni 99. ISS87. Prøvefiske i Vostervatn 99. ISS87. Prøvefiske i Riskedalsvatn 99. ISS87 Ekspansjon av krypsiv (Juncus bulbosus L.) i kalkede vann i Rogaland. ISS87. Utprøving av Hellandkalkdoserer i Brådlandselva i Frafjord. ISS87. Overvåking av krypsiv i fire vann i Rogaland ISS87 Studietur til Skottland for miljøvernavdelinga, naturforvaltningsseksjonen 9. august. september99. ISS87. Tettleiksregistreringar av laks og aure i Rogalandsvassdrag 99. ISS87. Veileder for utfylling av SSBavløp spørreskjema. ISS87. Tetthetsregistreringer av laks og aure i Rogalandsvassdrag 99. ISS87. Tettleiksregistreringar av laks og aure i Rogalandsvassdrag 99. ISS87. Tettleiksregistreringar av laks og aure i Rogalandsvassdrag 99. ISS87. Fiskeundersøkelser i Rogalandsvassdrag 997. ISS87. Tettleiksregistreringar av laks og aure i Rogalandsvassdrag 998. ISS87.

85 8 r. r. r. r. r. r. r. r. Tettleiksregistreringar av laks og aure i Rogalandsvassdrag 999. ISS87. Fiskebestand i kalka vann i Rogaland 99. ISS87. Fiskebestand i kalka vatn i Rogaland 99. ISS87. Fiskebestand i kalka vatn i Rogaland 99. ISS87. Tettleiksregistreringar av laks og aure i Rogalandsvassdrag. ISS87. Tettleiksregistreringar av laks og aure i Rogalandsvassdrag. ISS87. Tettleiksregistreringar av laks og aure i Rogalandsvassdrag. ISS87. Fiskebestand i kalka vatn i Rogaland 999. ISS87. r. Fiskeundersøkelser i tilknytning til forsuring, restbestander og kalking i Rogaland i 9. ISS87. (Internettversjon pdfformat). r. Modellberegninger av vannkvalitet i Storåna ved ulike scenarier for slipping av minstevannføring. ISS87. (Internettversjon pdfformat). r. r. r. r. Forsuringsstatus for Rogaland 7. ISS87. (Internettversjon pdfformat). Fiskeundersøkelser i Rogaland i. ISS87. (Internettversjon pdfformat). Fiskeundersøkelser i Rogaland. ISS87. (Internettversjon pdfformat). Fiskeundersøkelser i Rogaland i. ISS87. (Internettversjon pdfformat).