Ledsageren utv. ** Referanse: (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=1893) Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2010 Kommune: Stor-Elvdal Inventør: OGA, TBL Kartblad: Dato feltreg.: 23.09.2008 H.o.h.: 720-1085moh Vegetasjonsone: mellomboreal 40% nordboreal 40% alpin 20% Areal: 5280 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Ledsagern utv. ligger nordvest i Stor-Elvdal kommune i Hedmark, helt på grensen til Oppland fylke. Området er en ut- granskog og noe furuskog. Det meste av skogen har moderate biologisk mangfold kvaliteter med lite død ved og grove gamle og seintvoksende grantrær og gamle seljer. Utvidelsesforslaget vil på sikt kunne hus svært mange av de registrerte rødlisteartene som er registrert innenfor det eksisterende verneområdet og har derfor en viktig funksjon for disse. Den totale størrelsen for det samlede verneområdet øker også betydelig noe som er viktig for langsiktig overlevelse av arter. Verdien av området vurderes isolert sett å har fra lokalt viktig til svak regional verdi, men ut fra områdets funksjon som storområdet og forsterkningsareal for det eksisterende verneområdet gis det regional verdi (**). Utvidelsesforslaget og det eksisterende verneområdets har samlet sett klar nasjonal verdi (***). Feltarbeid Feltarbeidet ble utført av terje Blindheim og Øivind Gammelmo (begge BioFokus) i løpet av en lang feltdag den 23.09.2008. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området ble undersøkt i frivillig vern sammenheng med tanke på å utvide det foreslåtte Ledsagern naturreservat i nord. Et forholdsvis vidt område fra Gråvola til Ledagern ble undersøkt. Tidligere undersøkelser Det er gjordt spredte artsinventeringer i deler av området tidligere. Artsfunn som med rimelig sikkerhet er funnet innenfor området er inkludert i artslisten. Beliggenhet Området ligger i Atnadalen ca. 10 km vest for Atnosen, sør for Atna, i østre ende av fjelltangen som strekker seg utover mot Østerdalen fra fjellviddene sør for Rondane. Det aller meste av det skogkledde arealet ligger i den vide dalen mellom Ledsagern og Gråvola. Naturgrunnlag - Geologi Berggrunnen er stort sett ganske fattig, og består av kvartsitt, sandstein og konglomerat (Sigmond et al. 1984). Imidlertid per nord på Grvola. Forekomst av enkelte rikere kildesig tyder på at grunnvann som presses opp i dagen har kontakt med rikere bergarter og løsmasser. Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: mellomboreal 40% nordboreal 40% alpin 20%. Området ligger i overgangen mellom svakt kontinental seksjon og overgangsseksjonen. Vegetasjon og treslagsfordeling Fattige vegetasjonstyper dominerer det alle meste av området med en blanding av bærlyngskog og fattig blåbærskog. Grana går helt opp til fjellet, men med en del bjørk innblandet. I enkelte områder langs Gråvola og i tilknytning til bekken i
partier på østsiden av Gråvola. Øst for Ledsagern er det lågurtpartier og småbregneskog i tillegg til fattigere utforminger. Skogstruktur og påvirkning død ved og virkelig gamle trær tyder på dette. Skogen er forholdsvis godt sjiktet, men domineres av aldrende gran i optimalfase. I hoveddalføret er det utført forholdsvis nylige hogster. Bortsett fra i deler av kjerneområdene er det lav kontinuitet i død ved, mens kontinuiteten i tresjikt og gamle grantrær er noe høyere. Gammelskogskvalitetene i området ligner nok i Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Ledsageren utv.. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Gråvola V Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: B Innledning: Området ble kartlagt i forbindelse med forslag til utvidelse av Ledsagern NR mot sør. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i slakt vestlig hellende terreng vest for Gråvola rett nordvest for Skardsetra. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Kvalitetene i området som lokaliteten er avgrenset med utgangspunkt i er knyttet til gamle grantrær som står som små øyer i et mosaikk landskap med bjørkeskog. Øyene med grantrær er trolig kloner og inneholder har en kontinuitet fra unge trær til gamle trær, gadd og læger i ulike nedbrytningsstadier. Bjørkeskogen rundt er forholdsvis ensformig og virker ikke spesielt gammel. Vegetasjonen er stedvis noe rik og delvis kildepåvirket. Artsmangfold: Potensial for vedboende sopp og knappenålslav knyttet til død ved og gamle grantrær. Ingen spesielle arter ble registrert i forbindelse med feltarbeidet. Bruk, tilstand og påvirkning: Området er trolig beitepåvirket fra tidligere og området har trolig vært helt åpent med unntak av øyene med gran. Verdivurdering: Forekomst av gammel granskog med kontinuitet er viktig for en rekke arter. Forekomsten vurderes som noe spesiell og kan ha arter som skiller seg ut i forhold til mer typiske sluttede granbestand. Skjøtsel og hensyn: Området bør overlates til fri utvikling. Evt. beite som tidligere er uproblematisk så lenge øyene med gran for utvikle seg som de har gjort frem til nå. 2 Gråvola Ø Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: B Innledning: Lokaliteten er registrert i 2008 av Øivind Gammelmo, BioFokus i forbindelse med frivillig vern. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i lisida øst for Gråvola og ned mot Skarbekken ved Ledsageren i Stor-Elvdal kommune. Avgrensinga gjelder et område med gammel granskog. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det meste av lokaliteten er dominert av blåbærgranskog som stedvis har mye død ved i forskjellige nedbrytningsstadier. Flere steder er det innslag av gamle løvtrær med gode populasjoner av lungenever og skrubbenever, de og fattigmyrvegetasjon. Artsmangfold: Det er registrert en rekke signalarter i lokaliteten;; lungenever, skrubbenever, granstokkjuke, rimnål (NT), svartsonekjuke Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten fremstår med et visst urskogpreg, og det er langt mellom tegn på tidligere tiders hogster. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten henger sammen med verneområdet Ledsageren og er en utvidelse av det området. mel granskog. Ettersom lokaliteten henger sammen med verneområdet Ledsageren øker det også verdien på området totalt sett. Gråvola Ø er regionalt viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør settes av til fri utvikling, uten hogstinngrep. 3 Ledsagaren Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: A Innledning: De nordre delene av denne naturtypelokaliteten er kartlagt i forbindelse med frivillig vern undersøkelsene i 2004. Søndre del av lokaliteten ble undersøkt i september 2008 i forbindelse med utvidelsesforslag mot sør. Skogkvalitetene skiller seg lite mellom de sørlige og nordlige delene av lokaliteten og teksten under er derfor i sin helhet sakset fra tidligere naturtypebeskrivelse. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Et av de største gjenværende områdene med virkelig gammel granskog i midt-østerdal. Mange rødlistede og krevende arter er påvist. Forslag til skjøtsel og hensyn: Fri utvikling. Området ble feltundersøkt 28. og 29.08.2003 av Tom H. Hofton i forbindelse med registrering av Ledsagaren-området i pilotprosjektet for frivillig vern (Hofton et al. (2004)) og 23. september 2008 av Terje Blindheim i forbindelse med utvidelsesforslag mot sør. Nordøst- og østvendt, tung granli liggende under selve Ledsagaren. Jevn, bratt skråning, i sørlige del til dels svært bratt med innslag av bergvegger, rasmark, bergrøtter og ustabil mark. Flere mindre steinrøyser. Blåbærgranskog er vanligste vegetasjonstype, med størst dominans i øvre deler og på litt grunnlendt mark ellers, men det er også store arealer rikere typer. Småbregneskog (frodig utforming) har stor
utbredelse, særlig på litt brattere mark. Oppunder bergrøtter i sørlige del er det meget rikt og frodig, betinget dels av rik berggrunn og sigevann fra dette, dels av lokalklimatisk gunstig beliggenhet. Flere steder her inngår frodige, struttende høgstaudeenger. Spesielt i et belte ca. 900 moh nord-sør gjennom lia, samt et meget bratt parti med steinblokker, rasmark og løst berg er vegetasjonen rik, og har karakteristikk av sørberg. Det er mye løvtrær (selje, bjørk, rogn, osp) slike steder. Mange varme- og næringskrevende arter, med blanding av fjellplanter nederst og betinget av sigevann fra liene, kommer det inn større arealer frodig og rik høgstaudegranskog og sumpskog. Dette utgjør for øvrig sørlige del av et større rikområde med sumpskog og høgstaudeskog som strekker seg nordvestover under Syrkletten. Skogen i lia er generelt gammel, ganske beskjedent påvirket naturskog. Stort sett dominerer aldersfase, men det er også innslag av oppløsningsfase og bledningsfase i partier, kanskje særlig i høgstaudeskogen lengst nord. Grana oppnår store dimensjoner, og det er stor tetthet av tydelig gamle trær. Skogbildet er generelt temmelig kompakt og virkesrikt, men oppover i liene får skogen et stadig sterkere fjellskogspreg med nedbrytningsstadier. Likevel er sterkt nedbrutte læger underrepresentert, noe som må skyldes gamle plukkhogster for lenge siden. Det er også noe lavere tetthet av de helt gamle og grove trærne enn forventet ut fra en urskogstilstand. Ekte urskog forekommer således ikke, men det meste av lia er gammel naturskog der påvirkningsgraden har vært såpass beskjeden at mye av urskogskvalitetene er bevart. Høgstaudeskogen i nord har spesielt mye dødved, trolig pga. høy bonitet og ganske raskt omløp, slik at effekten av tidligere plukkhog- kompakte granskogen. Spesielt må nevnes brukbart innslag av store og gamle seljer, og muligens har området kontinuitet i slike trær. store naturkvaliteter, verdier er særlig knyttet til: Relativt stor økologisk variasjon. Rik sumpskog/høgstaudeskog i nord, biologisk rik og sjelden vegetasjonstype i så urørt tilstand. Rik bergrot-/sørbergvegetasjon med mange nærings- og varmekrevende arter. Godt innslag gammel, lite påvirket granskog med store mengder dødved. Rik funga av vedboende sopp på gran. I negativ retning trekker visse plukkhogstinngrep i tidligere tider, som har redusert kontinuiteten i gamle trær og død ved noe. Inngrepene har likevel vært relativt beskjedne. Artsmangfold Mangfoldet av arter knyttet til gammel granskog er trolig mye likt det som er dokumentert for verneområdet i nord. Det skogsartene ble påvist i 2008 og mengden død ved er trolig en del lavere enn lenger nord. Forholdsvis store områder har kildesig som kommer ned fra Gråvola, men moseundersøkelser midt på 90-tallet avslårte hvertfall ikke rødlistede arter av moser. Tabell: Artsfunn i Ledsageren utv.. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er områder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Bryoria nadvornikiana Sprikeskjegg NT 2 Lobaria pulmonaria Lungenever 2 Lobaria scrobiculata Skrubbenever 2 Skorpelav Chaenothecopsis viridialba Rimnål NT 2 Sopp vedboende Antrodiella citrinella Gul snyltekjuke VU 2 3 2 Phellinus chrysoloma Granstokkjuke 2 Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT 2 Avgrensing og arrondering Avgrensningen som er gjort har forsøkt inkludert all gammelskog fra eksisterende reservatgrense og sørover til områdene hvor svært hogstpåvirket skog dominerer. I områdene langs den nye veien inn i området er grensene satt skjønnsmessig det her er små kvaliteter igjen. Andre inngrep Det er ingen nyere inngrep ut over den forholdsvis nyanlagte veien inn i området. Vurdering og verdisetting Isolert sett er kvalitetene i dette utvidelsesforslaget svakere enn de lenger nord. Kjerneområdene i tilknytning til Gråvola har ikke veldig høye kvaliteter sammenlignet med annen fjellskog i regionen, mens kvalitetene i kjerneområdet på Ledsagern er de samme som de som er registrert lenger nord. Hoveddalføret har inngrep med ny vei og en del nyere hogster langs denne. Totalt sett er derfor ikke verdien høyere enn lokal eller svakt regionalt viktig. Sett i sammenheng med kvalite-
tene lenger nord, samt økningen i areal på de to områdene til sammen og en bedret arrongdering av hele området vurderes området som regionalt viktig (**). Området isolert sett oppfyller få av manglene i henhold til verneevalueringa (Framstad 2002,2003), men det totale arealet sammen med det allerede vernede området gjør at området får storområdekvaliteter. Kjerneområdet øst for Ledsagern oppfyller behovet for gammel skog med viktige rødlisteartforekomster. All skogen i utvidelsesforslaget vil på sikt utgjøre habitat for en rekke av de sjeldne artene som er funnet i det eksisterende reservatet og utvidelsen er i så måte en viktig forsterkning på lang sikt. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Ledsageren utv.. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Topo- variasjon Arter Vegetasjonsvariasjon Rikhet Størrelse Arrondering 1 Gråvola V ** * ** *** * * 0 * * * - ** 2 Gråvola Ø * * * ** * * ** * * ** - * 3 Ledsagaren *** *** *** *** *** ** ** ** ** *** - *** Samlet verdi Samlet vurdering * * ** ** * * ** ** ** ** ** ** ** Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E. 2003. Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding 769. 9pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Hofton, T.H., Brandrud, T.E. & Bendiksen, E. 2004. Biologiske registreringer av 11 skogområder på Østlandet i forbindelse med pilotprosjektet Frivillig vern av skog. NINA Oppdragsmelding 816: 94pp.
Ledsagern Utv. (Stor-Elvdal, Hedmark) Areal 5.280 daa, verdi ** 765 49 Syrbekktjørna Nysæter- Stormyra 1054 687 950 Ledsagaren Oddmyra åsen 901 Nysæterskardet 1040 3 48 Gråbeinmyra 964 47 2 tkletten Svaresberget 1036 2 Gråvola 1 Hirbuvollen Lemyrene 46 976 966 Storkletten Skardsætra 1050 1159 45 662 Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2010 Verneverdig område Alternativ grense Kjerneområder Tidligere registreringer Omr. for vurdering (DN/FM 2010) Eksisterende verneområder Skjerdingfjellet Skardbekken Målestokk 1:30 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 Produsert 01.04.2011 582000mE 83 84 85 86 87 88 589000mE Stor-hira Høyvang Hølbekken 6844000mN
%LOGHU IUD RPUnGHW /HGVDJHUHQ XWY *XEEHVNMHJJ ILQQHV VSUHGW L GH IXNWLJH RPUnGHQH ODQJV EHNNHQ YHG *UnEHLQP\UD )RWR 7HUMH %OLQGKHLP 8WVLNW IUD *UnROD PRW /HGVDJHUQ )RWR 7HUMH %OLQGKHLP )OHUH VWHGHU L NMHUQHRPUnGH *UnYROD ILQQHV GHW VSRU HWWHU WLGOLJHUH EUDQQHU )RWR LYLQG *DPPHOPR *DPPHO JDGG L NMHUQH )RWR 7HUMH %OLQGKHLP