Svartdalstjerna (utvidelse) ** Referanse:

Transkript

1 Svartdalstjerna (utvidelse) ** Referanse: taark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2013 Kartblad: 1041 Dato feltreg.: , H.o.h.: moh Vegetasjonsone: nordboreal 100% Areal: 313 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag ne. Den mest interessante delen av undersøkelsesområdet er avgrenset som naturtypelokaliteten Fiskelauspompa V som er gammel granskog med utforming høyereliggende granskog, A verdi. Lokaliteten er dominert av blåbærskog - blåbær-utforming (A4a) med en del bergsprekk og bergvegg (F2) og bergknaus også spredte løvtrær (om enn sparsomt) som rogn, selje, osp og bjørk. Skogen varierer en del i tilstand og struktur innenfor verneverdig areal. Innenfor kjerneområdet er skogen relativt gammel og i sen optimalfase til aldersfase og oppløsningsfase. Noe skog lenger sør har også et aldersfasepreg, men er ikke en del av kjerneområdet. Aldersspredningen er forholdsvis god og trær av gran på inntill cm dbh forekommer. Ellers er ensaldret og ganske ung. En del av skogen innenfor verneforslaget er i h.kl. 2 og 3. Det er spredt innslag av løvtrær som selje, rogn, bjørk og osp av middels diameter i lokaliteten. vevilkår for fuktighetskrevende lav knyttet til gammelskog, og bl.a. forekommer huldrestry (Usnea longissima) (EN) her. I tillegg ble det registrert gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) (NT), duftskinn (Cystostereum murrayi), svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus) (NT), rynkeskinn (Phlebia centrifuga) (NT), gammelgranslav (Lecanactis abietina), sprikeskjegg (Bryoria nadvornikiana) (NT) og kort trollskjegg (Bryoria bicolor) (NT). Det avgrensede området vil tilføre noe økt variasjon til Svartdalstjerna NR, men først og fremst en ytterligere forsterkning av verdier knyttet til eldre skog med huldrestry. Arealet er forholdsvis lite, men inneholder klare verdier og arronderingen er god. Lokaliteten har gode forutsetninger for å kunne ivareta eksisterende biologisk mangfold på lang sikt, i allefall sett i sammenhang med Svartdalstjerna NR. Områdets største naturverdier er knyttet til fuktig, gammel granskog med død ved i forskjellige nedbrytningsstadier og en ganske god populasjon av den truete lavarten huldrestry. Området scorer middels I forhold til mangelanalyser for skogvern (Framstad et al. 2002, 2003) fanger området i noen grad opp forekomster av rødlistearter og behovet for vern av skog med overveiende naturlig dynamikk, og ikke minst skog med et naturlig fuktig mikroklima, i dette tilfellet såkalte huldrestryskoger. Feltarbeid Tidspunkt og værets betydning vedboende sopp og lav var forholdene gode. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår som et frivillig vern objekt. Oppdragsgiver er Miljødirektoratet. Kart over undersøkelsesområdet ble mottatt av Fylkesmannen i Oppland. Undersøkelsen gjelder et skogområdet vest for det eksisterende verneområdet Svartdalstjerna (VV ) - sørøst for vannet Fiskelausen. Tidligere undersøkelser Deler av området er tidligere registrert i Naturbase (BN ) som et område med gammel barsog med A-verdi. De vestlige delene av dette området er i dag avvirket Det er også registrert en MiS-biotop (trær med hengelav) i et dalsøk området i Artskart.

2 Beliggenhet mune. Naturgrunnlag Området består av en skogkledd kolle som heller ned mot Fiskelausen mot nord og vest og bratt hellende ned i dalsøkk og Geologi bart fjell og noe torv og myrdekke. Bergartene er gjennomført harde og fattige som gir opphav til en nøysom vegetasjon uten innslag av basekrevende arter. Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: nordboreal 100%. Moen (1998) angir bare mellomboreal sone for åsene på sørvestsiden av Mjøsa, men ut fra artsmangfold og skogtyper virker det mest korrekt å føre det aller meste av undersøkelsesområdet til nordboreal sone. Totalt fravær av lågurtskog og varmekjære arter, samt markert fjellskogspreg (lavvokst skog med mye toppbrekk og gulrotformede grantrær) er argumenter for dette. Derimot er det klart at Moen (2001) sin vurdering av området som tilhørende svakt oseanisk vegetasjonsseksjon er mest naturlig. Klima De høyestliggende delene av Totenåsen utmerker seg med noe mer nedbør enn lavereliggende skogområder i sør, øst og nord, og mottar over 1000 mm i året. Det er all grunn til å anta at dette også gjelder undersøkelsesområdet i sin helhet. Terrenget skaper ellers noe variasjon i fuktighetsforholdene, men ikke vesentlige. Beskyttede nord- og dels østvendte lisider og små daler vil gjennomgående motta mindre solinnstråling og uttørkende vinder, enn eksponerte topp-partier og sørvendte lisider. Et viktig klimatisk fenomen for området er at lavt skydekke ( tåke ) og kortvarige regnbyger er forholdsvis utbredt i sommerhalvåret i disse åspartiene, og er med på å skape gunstige forhold for arter avhengig av høy luftfuktighet, mens det på den andre siden trolig ikke er vanlig med spesielt varme og tørre vinder. Vegetasjon og treslagsfordeling Lokaliteten er dominert av blåbærskog - blåbær-utforming (A4a) med en del bergsprekk og bergvegg (F2) og berg- er typisk utformet med arter som bl.a. blåbær (Vaccinium myrtillus), fugletelg (Gymnocarpium robertianum), grantorvmose (Sphagnum girgensohnii), gullris (Solidago virgaurea), hengeving (Phegopteris connectilis), krekling (Empetrum nigrum), maiblom (Maianthemum bifolium), multe (Rubus chamaemorus), skinntryte (Vaccinium uliginosum), skogstjerne (Trientalis europaea) og skrubbær (Cornus suecica). Skogstruktur og påvirkning Skogen varierer en del i tilstand og struktur innenfor verneverdig areal. Innenfor kjerneområdet er skogen relativt gammel og i sen optimalfase til aldersfase og oppløsningsfase. Noe skog lenger sør har også et aldersfasepreg, men er ikke en del av kjerneområdet da kvlitetene står mer spredt. Aldersspredningen er forholdsvis god og trær av gran på inntill cm til ensjiktet, mer eller mindre ensaldret og ganske ung. En del av skogen innenfor verneforslaget er i h.kl. 2 og 3 og deler Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Svartdalstjerna (utvidelse). Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Fiskelauspompa V Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereliggende granskog BMVERDI: A det avgrensede arealet. området omfatter en nord- og østvendt kolle og liside ned mot vannet Fiskelausen. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen består av gammel granskog (F18) med utformingen gammel høyereliggende granskog (F1802). Lokaliteten ligger i sterkt hellende terreng ned mot vannet Fiskelausen. Trærne er til dels kraftig bevokst med ulike lav

3 sjonen er for det meste dominert av blåbærgranskog med innslag av rasmark-, berg- og kantvegetasjon og fattigmyrvegetasjon. I felt- og bunnsjiktet dominerte arter som: blåbær (Vaccinium myrtillus), fugletelg (Gymnocarpium robertianum), grantorvmose (Sphagnum girgensohnii), gullris (Solidago virgaurea), hengeving (Phegopteris connectilis), krekling (Empetrum nigrum), maiblom (Maianthemum bifolium), multe (Rubus chamaemorus), skinntryte (Vaccinium uliginosum), skogstjerne (Trientalis europaea) og skrubbær (Cornus suecica). Artsmangfold: Området gir gode levevilkår for fuktighetskrevende lav knyttet til gammelskog, og bl.a. forekommer det huldrestry (Usnea longissima) (EN) her. I tillegg ble det registrert gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) (NT), duftskinn (Cystostereum murrayi), svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus) (NT), rynkeskinn (Phlebia centrifuga) (NT), gammelgranslav (Lecanactis abietina), sprikeskjegg (Bryoria nadvornikiana) (NT) og kort trollskjegg (Bryoria bicolor) (NT). Bruk, tilstand og påvirkning: Denne skogen, bestående først og fremst av gran, har få spor etter skogbruksdrift og har et velutviklet gam- Del av helhetlig landskap: Området bør sees i sammenheng med det eksisterende Svartdalstjerna NR som ligger rett øst for omrdået. ningsstadier. Lokaliteten gis derfor verdi som svært viktig (A-verdi). Skjøtsel og hensyn: Det biologiske mangfoldet ivaretas best ved å la lokaliteten utvikle seg fritt og ved at hogst og annen påvirking unngås. Artsmangfold innslag av arter med preferanse for stabile gammelskogsmiljø som huldrestry (Usnea longissima) (EN), gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) (NT), gammelgranslav (Lecanactis abietina), sprikeskjegg (Bryoria nadvornikiana) (NT) og kort at området har spesielt store verdier knyttet til disse gruppene. Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT 1 Bryoria bicolor Kort trollskjegg NT 1 Bryoria nadvornikiana Sprikeskjegg NT 1 Usnea longissima Huldrestry EN 1 Sopp vedboende Cystostereum murrayi Duftskinn 1 Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT 1 Phlebia centrifuga Rynkeskinn NT 1 Avgrensing og arrondering Store deler av undersøkelsesområdet er vurdert å være verneverdig, men noen arealer er også utelatt fra verneforslaget. Dette gjelder i all hovedsak de avskogede områdene i vest og sør. Disse områdene er betydelig påvirket av skogsdrift og vil ikke kunne tilføre området nevneverdige naturverider. Yttergrensene for verneverdig areal er trukket slik at kjerneområdet får en god buffer mot sør og vest. Området får således nokså god arrondering, særlig sett i sammenheng med resten av verneområdet. Andre inngrep denne vegen er det stedvis hugget ut en del skog. Vurdering og verdisetting Gjeldende område vil tilføre noe økt variasjon til Svartdalstjerna NR og vil tilføre produktivt skogareal. Arealet er forholdsvis lite, men inneholder klare verdier og arronderingen er tilstrekkelig god for å ivareta huldrestrypopulasjonen på sikt. liteter. Områdets største naturverdier er knyttet til et verdifult habitat gunstig for den truete arten huldrestry, samt fuktig, men verdien for treslagssammensetning, gamle løvtrær og vegetasjonsvariasjon er lav (*). Lokaliteten skårer tre stjerner på parameteren arter da området har en viktig funksjon den truete arten huldrestry. Lokaliteten skårer kun en stjerne på størrelse isolert sett, men for hele området samlet skårer det to stjerner.

4 Verdien vurderes samlet å være lik som for eksisterende reservat, regionalt verdifullt (**) da mye av kvalitetene ser ut til å være meget overlappende. I verdivurderingen for eksisterende reservat står det at området vil kunne får tre stjerner dersom områdene på sør og vestsiden av Fiskelausen blir inkludert. Med denne utvidelsen bli noen av disse arealene inkludert og verdien samlet øker og vurderes i dag som mellom regionalt og nasjonalt verdifult. I forhold til mangelanalyser for skogvern (Framstad et al. 2002, 2003) fanger området i noen grad opp forekomster av rødlistearter og behovet for vern av skog med overveiende naturlig dynamikk, og ikke minst skog med et naturlig fuktig mikroklima, i dette tilfellet såkalte huldrestryskoger. Kjerneområde 1 Fiskelauspompa V Samlet vurdering kapittelet. Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Topo- variasjon Vegetasjonsvariasjon Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Rikhet Størrelse Arrondering *** ** ** ** * * ** * 0 *** - ** ** ** ** ** * * ** * 0 *** * ** ** Samlet verdi Referanser - NINA oppdragsmelding pp. 54, NINA. 146 s. NGU Berggrunnskart på nett, Norges Geologiske Undersøkelse.

5 Svartdalstjerna (utvidelse) (Østre Toten, Oppland) Areal 313 daa, verdi ** mN Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2013 ± Verneverdig område Tidligere registreringer Målestokk 1: Kartgrunnlag N50 Ekvidistanse 20m Produsert Alternativ grense Omr. for vurdering (DN/FM 2013) Rutenett 1km Kjerneområder Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte mE mE

6 Bilder fra området Svartdalstjerna (utvidelse) Eldre grantrær med huldrestry. Øivind Gammelmo Det finnes en del berg dagen lokaliteten. Øivind Gammelmo Det finnes godt med død ved forskjellige nedbrytningsstadier lokaliteten. Øivind Gammelmo Kort trollskjegg ble funnet på bergvegg kjerneområdet. Øivind Gammelmo