Årsrapport til Statens forurensningstilsyn

Årsrapport til Statens forurensningstilsyn 2003 HYDRO TUNE

Side 2 Innhold 1 FELTETS STATUS... 4 1.1 GENERELT... 4 1.2 EIERANDELER... 4 1.3 PRODUKSJON AV OLJE/GASS... 4 1.4 KORT OPPSUMMERING AV UTSLIPPSSTATUS... 6 1.5 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSER... 7 1.6 OVERSKRIDELSER AV UTSLIPPSTILLATELSER / AVVIK... 7 1.7 KJEMIKALIER SOM OMFATTES AV UTSLIPPSTILLATELSEN... 7 1.8 KJEMIKALIER PRIORITERT FOR SUBSTITUSJON... 9 1.9 STATUS FOR NULLUTSLIPPSARBEIDET... 9 1.10 MILJØPROSJEKTER / FORSKNING OG UTVIKLING... 11 1.10.1 Forskning og utvikling...error! Bookmark not defined. 1.11 AKTIVITETSOVERSIKT FOR FELTET... 11 2 BORING... 13 2.1 BOREAKTIVITETER... 13 2.2 BORING MED VANNBASERTE BOREVÆSKER... 13 2.3 BORING MED OLJEBASERTE BOREVÆSKER... 14 2.4 BORING MED SYNTETISKE BOREVÆSKER... 14 2.5 DISPONERING AV BOREKAKS OG BRUKTE BOREVÆSKER... 15 3 UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN INKL OLJEHOLDIGE KOMPONENTER OG TUNGMETALLER... 16 3.1 OLJE-/VANNSTRØMMER OG RENSEANLEGG... 16 3.1.1 Utslippsstrømmer og vannbehandling... 16 3.1.2 Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann... 16 3.2 UTSLIPP AV OLJE... 17 3.3 UTSLIPP AV TUNGMETALLER... 18 3.4 UTSLIPP AV LØSTE KOMPONENTER I PRODUSERT VANN... 18 3.5 UTSLIPP AV RADIOAKTIVE KOMPONENTER... 19 4 BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER... 20 4.1 SAMLET FORBRUK OG UTSLIPP... 20 4.2 BORE- OG BRØNNKJEMIKALIER... 20 4.3 PRODUKSJONSKJEMIKALIER... 21 4.4 INJEKSJONSVANNKJEMIKALIER... 21 4.5 RØRLEDNINGSKJEMIKALIER... 21 4.6 GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER... 22 4.7 HJELPEKJEMIKALIER... 22 4.8 KJEMIKALIER SOM GÅR MED EKSPORTSTRØMMEN... 22 4.9 KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER... 22 4.10 RESERVOARSTYRING... 22 4.11 VANNSPORSTOFFER... 22 5 EVALUERING AV KJEMIKALIER... 23 5.1 OPPSUMMERING AV KJEMIKALIENE... 23 5.2 BORE- OG BRØNNKJEMIKALIER... 24 5.3 PRODUKSJONSKJEMIKALIER... 25 5.4 INJEKSJONSVANNKJEMIKALIER... 25 5.5 RØRLEDNINGSKJEMIKALIER... 26 5.6 GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER... 26 5.7 HJELPEKJEMIKALIER... 26 5.8 KJEMIKALIER SOM GÅR MED EKSPORTSTRØMMEN... 27 5.9 KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER... 27 5.10 RESERVOARSTYRING... 28 6 BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE FORBINDELSER... 29 Innhold

Side 3 6.1 KJEMIKALIER SOM INNEHOLDER MILJØFARLIGE FORBINDELSER... 29 6.2 MILJØFARLIGE FORBINDELSER SOM TILSETNINGER OG FORURENSNINGER I PRODUKTER... 29 7 UTSLIPP TIL LUFT... 31 7.1 FORBRENNNINGSPROSESSER... 31 7.2 UTSLIPP VED LAGRING OG LASTING AV OLJE... 32 7.3 DIFFUSE UTSLIPP OG KALDVENTILERING... 32 7.4 BRUK OG UTSLIPP AV GASSPORSTOFFER... 32 8 AKUTT FORURENSNING... 33 8.1 AKUTT OLJEFORURENSNING... 34 8.2 AKUTT FORURENSNING AV BOREVÆSKER OG KJEMIKALIER... 34 8.3 AKUTT FORURENSNING TIL LUFT... 35 9 AVFALL... 36 9.1 FARLIG AVFALL... 36 9.2 NÆRINGSAVFALL... 38 10 VEDLEGG... 39 10.1 UTSLIPP I FORBINDELSE MED BORING... 39 10.2 MÅNEDSOVERSIKT AV OLJEINNHOLD FOR HVER VANNTYPE... 40 10.3 MASSEBALANSE FOR KJEMIKALIER PR FUNKSJONSGRUPPE... 43 10.4 UTSLIPP TIL LUFT... 45 10.5 ALYSER... 45 10.6 TABELLER... 46 10.7 FIGURER... 48 Årsrapporten er utarbeidet av Novatech a.s. på oppdrag av HMS&Tilsyn/Ytre miljø, Hydro. Innhold

Side 4 1 Feltets status 1.1 Generelt 1 Tunefeltet er lokalisert rett vest for Oseberg og omfattes av produksjonslisens 034 og 190. PUD for Tunefeltet ble godkjent 17.12.1999 og produksjonen startet 28.11.2002. Tune er primært et gass/kondensatfelt med et tynt underliggende oljelag. Feltet er bygd ut med en havbunnsinnretning sentralt på feltet med fire produksjonsbrønner tilknyttet. Havbunnsinstallasjonen på Tune er knyttet opp til Oseberg D-plattformen med to rørledninger og en servicelinje. På Oseberg D er det en egen Tune mottaksmodul. Tunekondensatet stabiliseres på Oseberg feltsenter og transporteres til Stura gjennom Oseberg Transport System (OTS). Tunegassen injiseres i Osebergfeltet, mens feltets rettighetshavere får tilbakelevert salgsgass fra Oseberg Unit ved innløpet til Oseberg Gasstransport (OGT). Reservoaret består av sandstein av mellomjura alder og er oppdelt i flere skråstilte forkastningsblokker. Utvinningen foregår ved trykkavlasting. Figur 1.1 Oversiktskart, Tunefeltet Denne årsrapporten gjelder produksjon på Tunefeltet, og omfatter ikke utslipp fra noen installasjoner.tune har ikke egne utslippsbidrag (utslippsbidrag fra prosessering og håndtering rapporteres under Oseberg, se Oseberg Feltsenter. 1.2 Eierandeler Tabell 1.1 gir en oversikt over eierandeler i feltet. Tabell 1.1 Eierandeler i Tune 1 Operatør/partner Eierandel Total E&P Norge AS 20,0 % Petoro 40,0 % Norsk Hydro Produksjon AS 40,0 % 1.3 Produksjon av olje/gass Tabell 1.2 gir status forbruk av gass/diesel og injeksjon av gass/sjøvann for Tunefeltet. Tabell 1.3 gir status for produksjonen på Tune. 1 Kilde: OD sine interaktive faktasider Status

Side 5 Data i begge tabellene er gitt av OD basert på tall rapportert løpende fra Hydro i forbindelse med produksjonsrapportering og rapportering relatert til CO2-avgift. Tabell 1.2 Status forbruk (EW Tabell nr 1.0a) Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember SUM Tabell 1.3 Status produksjon (EW Tabell nr 1.0b) Brutto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Netto gass (m3) Diesel (l) Netto NGL (m3) Netto olje Brutto gass Vann Måned (m3) (m3) (m3) Januar 0 76 457 83 487 1 218 202 929 425 0 2 018 1 542 Februar 0 57 426 76 557 1 169 204 254 016 0 2 469 2 054 Mars 0 83 967 91 969 1 231 240 464 771 0 4 382 674 April 0 107 131 121 354 2 086 321 660 098 0 4 558 2 099 Mai 0 106 295 127 657 2 162 351 814 871 0 4 384 3 102 Juni 0 69 535 90 913 134 244 064 571 0 3 783 1 491 Juli 0 82 811 83 004 899 225 563 677 0 5 056 458 August 0 64 468 71 947 1 073 202 044 296 0 5 614 966 September 0 174 238 66 303 2 698 205 570 569 0 1 790 2 997 Oktober 0 91 320 94 619 2 039 297 764 789 0 5 613 2 863 November 0 89 622 99 408 1 928 329 878 154 0 3 971 2 387 Desember 0 136 013 108 817 1 978 378 049 293 0 4 342 2 705 0 1 139 283 1 116 035 18 615 3 204 058 530 0 47 980 23 338 * Brutto Olje er definert som eksportert olje fra plattformene uten vann ** Netto Olje er definert som salgbar olje *** Brutto gass er definert som Total gass produsert fra brønnene. **** Netto gass er definert som salgbar gass Figur 1.2 gir en historisk oversikt over produksjon av olje og gass fra feltet.. Status

Side 6 140 000 3500 120 000 3000 100 000 2500 Sm3 olje 80 000 60 000 40 000 2000 1500 1000 Mill Sm3 gass Sm3 olje Mill Sm3 gass 20 000 500 0 2002 2003 0 Figur 1.2 Historisk produksjon fra feltet 1.4 Kort oppsummering av utslippsstatus Utslippsdata relatert til prosessering er ført under Oseberg Feltsenter i rapporten Oseberg 2003. Det kommer imidlertid bidrag fra bruk av flyttbare innretninger på Tune i 2003. Tabell 1.4 gir en kort oppsummering av utslippsstatus. Tabell 1.4 Sentrale utslippstall Tune Utslippstype 2003 Oljeholdig vann til sjø Olje med vann til sjø CO 2 1604 tonn NO X 35,1 tonn Akutte utslipp av olje inkl oljebasert slam Farlig avfall Forventet utvikling fremover vil fremgå av rapporten for Oseberg der utslippene skjer. Status

Side 7 160 000 1 600 140 000 1 400 120 000 1 200 Tonn CO 2 100 000 80 000 60 000 1 000 800 600 Tonn NO X 40 000 400 20 000 200 0 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Prognose CO2, tonn Prognose NOX, tonn Figur 1.3 Prognoser for utslipp av CO 2 og NOx (data fra RNB2004) 1.5 Gjeldende utslippstillatelser Tabell 1.5 Følgende utslippstillatelser er gjeldende på Tune Utslippstillatelse Dato NH Referanse Boring og produksjon på Osebergfeltet. Oversendelse av vedtak. Bruk og utslipp av kjemikalier 30.06.2003 NH-00161668 Tune - Tillatelse til utslipp i forbindelse med oppstart av rørledninger 02.09.2002 NH-00079579 1.6 Overskridelser av utslippstillatelser / Avvik Tabell 1.6 oppsummerer eventuelle avvik i forhold til myndighetenes miljøkrav og utslippstillatelsenes vilkår Tabell 1.6 Overskridelser av utslippstillatelser/avvik Ref. Myndighetskrav Avvik Kommentar 1.7 Kjemikalier som omfattes av utslippstillatelsen Norsk Hydro har i alle sine årsrapporter for 2003 valgt ikke å rapportere tillatt forbruk og utslipp av svarte, røde, gule og grønne stoff for bruksområdene Bore- og brønnkjemikalier, Driftskjemikalier og Rørkjemikalier. Bakgrunn for dette valget er at det generelt er gjort endringer i HMS-regelverket og spesielt i krav til rapportering; Kjemikaliebruk og utslipp er nå begrenset til mengde stoff for røde og svarte produkter (inkl. røde stoff i svarte produkt), samt anslag for gule og grønne stoff i produkter av alle fargekategorier Kjemikaliebruk og utslipp er i alle gjeldende utslippstillatelser begrenset til mengde røde stoff i røde produkt og svarte produkter, samt anslag av gule produkter og fri bruk av grønne produkter Videre; Rapportering skal nå skje i henhold til Olje Direktoratets definisjon/inndeling av felt Gjeldende utslippstillatelser (og tidligere årsrapporter levert for Hydros aktiviteter) inkluderer flere felt. Kjemikalier som ble lagt til grunn ved søknad om utslippstillatelser er ikke nødvendigvis i bruk lenger. Status

Side 8 Dette medfører at vi måtte beregne tillatelsens begrensninger på nytt i henhold til nye/endrede krav, basert på søknader om utslippstillatelse og endret rapportinndeling. Vi mener dette vil være et arbeid der nytten ikke vil stå i forhold til innsatsen. Norsk Hydro mener at en gradvis må gjennomføre en overgang til nytt regime ved Statens Forurensningstilsyns oppdatering av utslippstillatelser og endring av operatørenes interne kontrollrutiner. Norsk Hydros interne kontrollrutiner for kjemikaliebruk og utslipp i henhold til gjeldende regelverk i 2003 viser at det for Tune ikke var overskridelser for røde og svarte stoff i 2003. Vi har også valgt ikke å oppgi anslag for utslipp av grønne stoff for 2004, da Hydros interne rutiner for prognosering av kjemikaliebruk kun omfatter svarte, røde og gule stoff i henhold til regelverk i 2003. Rutiner vil i 2004 bli endret i henhold til endrede krav. Tabell 1.7 viser oversikt over utslipp av svarte kjemikalier (stoffer) i rapporteringsåret. Eventuelle bidrag på Oseberg fra håndtering av brønnstrømmen fra Tune er oppført under Oseberg Feltsenter i rapporten for Oseberg 2003. Tabell 1.7 Utslipp av svarte kjemikalier (stoffer) (EW Tabell nr 1.1a) Bruksområde Tillatt utslipp Utslipp Bore- og brønnkjemikalier - 0,000391 Driftskjemikalier 2-0 Rørkjemikalier 3-0 Tabell 1.8 viser oversikt over forbruk av svarte kjemikalier (stoffer) som ikke går til utslipp. Eventuelle bidrag på Oseberg fra håndtering av brønnstrømmen fra Tune er oppført under Oseberg Feltsenter i rapporten for Oseberg 2003. Tabell 1.8 Forbruk av svarte kjemikalier (stoffer) som ikke går til utslipp (EW Tabell nr 1.1b) Bruksområde Tillatt forbruk Forbruk Bore- og brønnkjemikalier - 0 Driftskjemikalier 2-0 Rørkjemikalier 3-0 Tabell 1.9 viser oversikt over utslipp av røde stoffer i rapporteringsåret. Eventuelle bidrag på Oseberg fra håndtering av brønnstrømmen fra Tune er oppført under Oseberg Feltsenter i rapporten for Oseberg 2003. Tabell 1.9 Totalt utslipp av røde stoffer (EW Tabell nr 1.2a) Bruksområde Tillatt utslipp Utslipp Bore- og brønnkjemikalier - 0,00385 Driftskjemikalier 2-0 Rørkjemikalier 3-0 Tabell 1.10 viser oversikt over forbruk av røde stoffer som ikke går til utslipp. Eventuelle bidrag på Oseberg fra håndtering av brønnstrømmen fra Tune er oppført under Oseberg Feltsenter i rapporten for Oseberg 2003. Tabell 1.10 Forbruk av røde stoffer som ikke går til utslipp (EW Tabell nr 1.2b) Bruksområde Tillatt forbruk Forbruk Bore- og brønnkjemikalier - 0 Driftskjemikalier 2-0,0125 Rørkjemikalier 3-0 2 Kategori B-K (unntatt D); se kapittel 4 for klassifisering 3 Ved oppstart av rørledninger, f eks fargestoffer og inhibert vann Status

Side 9 Tabell 1.11 viser en oversikt over utslipp av gule stoffer i rapporteringsåret. Eventuelle bidrag på Oseberg fra håndtering av brønnstrømmen fra Tune er oppført under Oseberg Feltsenter i rapporten for Oseberg 2003. Tabell 1.11 Totalt utslipp av gule kjemikalier (stoffer) (EW Tabell nr 1.3a) Bruksområde Anslått utslipp Utslipp Anslått utslipp neste rapporteringsår Bore- og brønnkjemikalier - 0 0 Driftskjemikalier 2-0 0 Rørkjemikalier 3-0 0 Tabell 1.12 viser en oversikt over utslipp av kjemikalier i grønn kategori i rapporteringsåret. Eventuelle bidrag på Oseberg fra håndtering av brønnstrømmen fra Tune er oppført under Oseberg Feltsenter i rapporten for Oseberg 2003. Tabell 1.12 Utslipp av kjemikalier i grønn kategori (EW Tabell nr 1.3b) Bruksområde Anslått utslipp Utslipp Anslått utslipp neste rapporteringsår Bore- og brønnkjemikalier - 0 0 Driftskjemikalier 2-0 0 Rørkjemikalier 3-0 0 1.8 Kjemikalier prioritert for substitusjon For oversikt over kjemikalier som er prioritert for substitusjon vises det til slik oversikt for Oseberg feltsenter i årsrapport for Oseberg feltet 2003. 1.9 Status for nullutslippsarbeidet Status for nullutslippsarbeid tilknyttet produksjonen fra Tune er oppført under Oseberg Feltsenter i rapporten for Oseberg 2003. Når det gjelder tiltak knyttet til Norsk Hydros boreaktiviteter, er dette listet opp Tabell 1.13. Tiltaksplanen er felles for boreoperasjoner på alle Hydros felt og oversikten er lik i alle årsrapporter. Tabell 1.13 Tiltak knyttet til Norsk Hydros boreaktiviteter Bruksområde Tiltak Nivå av forpliktelse Miljøskadelige kjemikalier Sementering Utfasing av røde Besluttet kjemikalier som i dag går til utslipp Bore- og kompleteringsvæske Brønn-behandling Utfasing av svarte og røde til utslipp er i praksis gjennomført Oppsamling av retur og utfasing av røde kjemikalier Besluttet Besluttet Status Har faset ut flere røde kjemikalier som er miljømessig mer gunstig. Flere produkter er under evaluering. Kontinuerlig oppdatering av utfasingsplan mot samtlige leverandører. Nullutslipp 2005: Svarte bore- og kompletteringsvæskeadditiver (Versamod) utfaset. Hydro skal ikke lengre søke om utslipp av P-OBM. Gjenstår: Noen få røde kjemikalier i oljebasert borevæske. Nullutslipp 2005: Brønnbehandling: reinjisering, M-I PC har utviklet bionedbrytbare avleiringshemmere og asfalten oppløsere for scale squeese applikasjoner. Disse vil testes ut i Q1 2004. Dersom vellykket vil Tros 94-33B (Svart) og Basol 2000(rød) bli utfaset i 2004. For trykktesting er trietylen glykol (gul) faset ut, erstattet av monoetylen glykol (grønn). Status

Side 10 Bruksområde Tiltak Nivå av forpliktelse Gjengefett Utfasing av svarte, Gjennomføre forsøk, Redusere forbruk rapportere erfaring Rigg-operasjoner Generell reduksjon av utslipp Injisere overskudd av sement når installasjon har dedikert injektor Avslutte utslipp av pseudooljebasert borevæske Bruke tilgjengelig kapasitet for injeksjon av kaks fuktet med vannbasert borevæske Alternative vektmaterialer Partikkelfri vannbasert borevæske Nye teknikker, ny teknologi Reinjeksjon fra flyterigger OSS J- template Riserless mud Recovery (RMR) Gjenbruk av restkjemikalier i ledesement TFM (Total Fluid Management) Brønntesting uten olje til overflaten Fase ut rød BOP væske Reduksjon i utslipp av røde/gule sementkjemikalier Nullutslipp røde borekjemikalier. Reduksjon i utslipp av gule/grønne kjemikalier Redusere utslipp av tungmetaller. Redusere fotavtrykk ved borelokasjon. Hindre formasjonsskade i reservoarseksjon. (Redusere fotavtrykk ved borelokasjon.) Økte sikkerhet ifm. Transport, redusert risiko for søl. Kost: Nøytral / positiv Kvalifisere teknologi som muliggjør boreoperasjoner med fysisk nullutslipp Redusere utslipp rest kjemikalier (RURK) i forbindelse med sementering Maksimal gjenbruk av oljebasert borevæske, og konvertering av restavfall til produkter og energi Redusere risiko for oljesøl til sjø, samt Besluttet Besluttet Besluttet Gjennomføre forsøk, rapportere erfaringer Gjennomføre forsøk, rapportere erfaringer Gjennomføre forsøk, rapportere erfaringer Besluttet Utvikle konsept videre, aktivt søke tilslutning til løsningen blant aktuelle partnere Gjennomføre laboratorieforsøk, felt-test om dette resultatet gir grunnlag for dette Implementere krav om TFM tilnærming i ny borevæskekontrakt Mulighetsstudie, resultat Q1 2004 Status Drillpipe: Alle Pb-holdige er utfaset. Anbefalt produkt Bestolife 3000 (rødt). Casing: Svarte er utfaset mht. standard portefølge. NEW MULTIMAKE WHITE (rød, Mercasol) anbefalt (utfasingsplan oppfylt). Gule/grønne gjengefett finnes ikke. For riggene er utfasing til gule hydraulikkvæsker utført (Pelagic 50). Dette er krav ved rigginntak. Utførers kontinuerlig, bla. OSB og Brage. Ref.: Borevæskestrategi og nullutslipprapporter; POBM ikke lengre aktuelt i bruk. "Gamle tilatelser" blir ikke søkt videre. Ikke igangsatt Det pågår arbeid med å kvalifisere Hematitt. Rapport foreligger. Gjenstår: uttesting mht. eroderende effekt på overflateutstyr, studie mht. egenskaper ved bruk av nedihull-tools (retningsboring/logging) og felttest. Formeatslam benyttes bla. for å øke produktivitet/levetid. Formeatslam er brukt ved boring av reservoarseksjon Tune og vurderes for Vale, Njord TTRD og Tune fase II. Implementert i prosjektet. Vil også bli benyttet på Vestflanken og Tune fase II: kaksknuser, slurryfisering, injeksjon/ilandføring (L&M utreder). Bygging og uttesting av en fullskala modell. Testes på WVe ~okt. 2004. Felttest Ikke ennå igangsatt Studie MI: helhetlig tilnærming for valg av borevæsker (bruk, deponering, transport, sikkerhet). Studie utført vår- 03 på DsD/Fram Vest (borevæske, to seksjoner, fokus på prod. avfall land og gjenbruk) med gode resultater, brukes i søknad til ULB-område. Ønsker fullstendig gjenbrukskonsept i nye kontrakter (borevæskelevernadør ansvarlig for gjenbruk): anbud januar, svar i juni, implementering. Prosjektet SILD er i en uttestingstadie. Oppdatert plan er ferdig prøvet i Status

Side 11 Bruksområde Tiltak Nivå av forpliktelse utslipp til sjø Kvalifisere løsninger Dokumentere samsvar Besluttet for håndtering av med krav, redusere forurenset vann fra utslipp av oljerester flyterigger Anvende "Kick Risk" modell for dokumentasjon og styring av risiko knyttet til tap Evaluere nye teknikker som kan bidra til reduksjon av tilfeller med utilsiktet søl av miljøskadelige kjemikalier Redusere risiko for brønnspark (kick), med tilhørende risiko for eskalering til tap av brønnkontroll Redusere frekvens av søl, spesielt i forbindelse med håndtering av oljebaserte borevæsker og styring av undervanssystemer. Besluttet Besluttet Status testbrønn, i virkelig brønn innen juli-04. Forurenset slop (> 40 mg olje / liter vann) sendes til land. Slop bør inngå i TFM, implementeres i nye kontrakter. Utvikling delfinansieres av Hydro (Rogalands-forskning). Ferdig Q1 2004. Etablert Hydro slangespesifikasjon. Slangetromler innført på faste installasjoner. Tabell 1.14 viser status for EIF (Environmental Impact Factor). Tabell 1.14 EIF informasjon 2002 2003 2005 EIF N/a N/a N/a Tune produseres over Oseberg feltsenter og inngår i grunnlaget for EIF-beregning for Oseberg feltsenter. 1.10 Miljøprosjekter / Forskning og utvikling Prosjektene innen forskning og utvikling (FoU) har i 2003 i stor grad vært knyttet opp til nullutslippsarbeidet. Det har bl.a. vært jobbet med prosjekter knyttet til utvikling og testing av renseteknologi og vanninjeksjon, utvikling av grønne kjemikalier, samt studier for å øke kunnskapene om effekter av ulike utslippskomponenter. En oversikt over de enkelte prosjektene er gitt nedenfor: Videre utvikling av ERMS (Environmental Risk Management System) Utvikling av analytisk kjemisk målemetode for polare forbindelser i produsert vann Økt kunnskap om skadelige komponenter i produsert vann Kvantifisering og økotoksikologisk vurdering av Karbazol forbindelser i produsert vann Toksisitet av glutaraldehyd i akvatisk miljø grunnlag for EIF-beregninger Fordeling av overflateaktive komponenter i olje og vann Effektive grønne korrosjonsinhibitorer Renseteknologi for produsert vann fra gass/kondensatfelt Oppstrøms tiltak for å redusere øke separasjon olje/vann i vannrenseanlegget Gjennomgang av aktuelle rensemetode for produsert vann for felt i drift Online olje i vann måler Reinjeksjon; Bakteriell vekst og korrosjon 1.11 Aktivitetsoversikt for feltet Tabell 1.15 gir en oversikt over brønnstatus pr 31.12.03. Status

Side 12 Tabell 1.15 Brønnstatus 2003 antall brønner i aktivitet Innretning Gassprodusent Oljeprodusent Vanninjektor Gassinjektor VAG 4 -injektor Tune 4 - - - - Det er ikke boret brønner på feltet i løpet av 2003. Tabell 1.16 gir en oversikt over brønnbehandlings-/intervensjonsoperasjoner, inkludert tracerinjeksjon. Tabell 1.16 Oversikt over brønnoperasjoner Innretning Brønn Dato Operasjon Kommentar 4 Vann, Alternerende Gass Status

Side 13 2 Boring 2.1 Boreaktiviteter Boreaktiviteter som er gjennomført på feltet er vist i Tabell 2.1. Det er utført to operasjoner av boreriggen Deepsea Delta i 2003. Tabell 2.1 Boreaktiviteter Brønn Plattform Type Vannbasert Oljebasert Syntetisk 30/8-A-13H Deepsea Delta Workover 30/8-A-14H Deepsea Delta Workover 2.2 Boring med vannbaserte borevæsker Det er ikke benyttet vannbasert borevæske på Tune i 2003. Tabell 2.2 Boring med vannbaserte borevæsker (EW Tabell nr 2.1) Brønn Utboret masse Forbruk borevæske (m 3 ) Utslipp av borevæske Volum (m 3 ) Masse m 3 /m hull Figur 2.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker. Boring

Side 14 9 000 8 000 7 000 6 000 m 3 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 Forbruk Utslipp 0 2002 2003 Figur 2.1 Forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker 2.3 Boring med oljebaserte borevæsker Det er ikke benyttet oljebasert borevæske på Tune i 2003. Tabell 2.3 Boring med oljebaserte borevæsker (EW Tabell nr 2.2) Brønn Teoretisk hullvolum (m3) Forbruk av borevæske (m3) Generert borevæske Generert kaksmengde Total mengde generert kaks/borevæske Figur 2.2 gir en oversikt over historisk forbruk av oljebaserte borevæsker i tilknytning til Tune. 3 000 2 500 2 000 m 3 1 500 1 000 Forbruk 500 0 2002 2003 Figur 2.2 Forbruk av oljebaserte borevæsker 2.4 Boring med syntetiske borevæsker Det er ikke benyttet syntetisk borevæske på Tune i 2003. Boring

Side 15 Tabell 2.4 Boring med syntetiske borevæsker (EW Tabell nr 2.3) Brønn Teoretisk hullvolum (m3) Forbruk av borevæske (m3) Generert borevæske Generert kaksmengde Total mengde generert kaks/borevæske 2.5 Disponering av borekaks og brukte borevæsker Tabell 2.5 gir en oversikt over hvordan brukt borekaks og borevæsker (oljebaserte og syntetiske) er disponert. Tabell 2.5 Disponering av borekaks og brukte borevæsker (EW Tabell nr 2.4) Borevæsketype Inngående masse til deponering Importert fra annet felt Generert slam og kaksmengde Total slam- /kaksmengde til disponering Utslipp til sjø Utgående masse Eksportert Masse til annet injisert felt Sendt til land Kommentar Oljebasert Syntetisk Totalt Figur 2.3 gir en historisk oversikt over disponering av oljebasert og syntetisk slam. 7 000 6 000 5 000 Tonn 4 000 3 000 2 000 1 000 0 2002 2003 Total kaks/slam mengde Til annet felt Utslipp til sjø Reinjisert Til land Figur 2.3 Disponering av oljebasert og syntetisk slam Tabell 2.6 gir en oversikt over utslipp og injeksjon av borevæsker som vedheng på kaks. Tabell 2.6 Utslipp og injeksjon av borevæsker som vedheng på kaks (EW Tabell nr 2.5) Borevæsketype Total mengde brukt Antall brønner Utslipp av kaks Vedheng olje i Total oljemengde kaks (g/kg) Antall brønner Injeksjon av kaks Total mengde kaks Boring

Side 16 3 Utslipp av oljeholdig vann inkl oljeholdige komponenter og tungmetaller Utslipp i form av akutte utslipp er rapportert i kapittel 8 og disse er ikke inntatt i kapittel 3. 3.1 Olje-/vannstrømmer og renseanlegg 3.1.1 Utslippsstrømmer og vannbehandling Oljeholdig vann fra Tune kommer fra følgende hovedkilde: Produsertvann Det er ingen direkte utslipp av produsertvann på Tune. Produsertvannet sendes i brønnstrømmen til Oseberg Feltsenter der vannet separeres fra oljen, renses og slippes til sjø. Se rapporten for Oseberg for nærmere beskrivelse av renseanleggene på Oseberg Feltsenter. 3.1.2 Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann Generell beskrivelse/krav, Hydro; Måleprogram for produsert vann - olje i vann analyser; Kontroll av hydrokarbonholdig avløpsvann gjennomføres daglig og analyse av vannprøver utføres i hht standard GC-analyse, NS-EN ISO9377-2. Andre målemetoder kan benyttes dersom det dokumenteres at alternative metodikk gir verdier som korrelerer mot ISO metoden over tid og ved ulike driftsbetingelser. Denne dokumentasjonen skal være feltspesifikk. Hydros konsernforskningssenter kan vurdere, evaluere, og teste alternativ metodikk, og foreslå tilpasning til offshorebruk før implementering offshore. Det skal tas prøve av hver avløpsstrøm separat. Prøvetakingspunktene skal plasseres slik at prøver er representative for det reelle utslippet. Total mengde produsert vann sluppet ut skal bestemmes ved kontinuerlige målinger, og registreres hvert døgn. Døgnblandprøver bestående av 4 representative prøver analyseres. Dersom analysen viser høyere enn 40 mg/l tas ytterligere kontroll prøver for umiddelbar analyse. Det beregnes et månedsgjennomsnitt for hydrokarboninnhold i produsert vann. Månedsgjennomsnittet skal være veiet, det vil si at hydrokarbonkonsentrasjonen beregnes på grunnlag av totalt utslipp av hydrokarboner og totalt utslipp av produsert vann over en kalendermåned. Det veide månedsgjennomsnittet av hydrokarbonkonsentrasjonen skal kontrolleres opp mot utslippskravet, 40 mg/l, for olje i vann. Ved reinjeksjon av produsert vann skal oljeinnholdet rapporteres ved å måle, estimere eller beregne oljeinnholdet i det injisert vannet. Måleprogram for drenasjevann; Den enkelte installasjon skal etablere og vedlikeholde egne rutiner for kontroll av drenasjevann fra områder der det kan forekomme olje Både vannmengde og oljekonsentrasjon Utslipp av oljeholdig vann

Side 17 kan estimeres på basis av regelmessig prøvetaking og analyser. Prøvetaking og analyse skal skje i henhold til lab.håndbok. Prøvetaking skal skje nedstrøms renseenhet. Årlig karakterisering av produsert vann Årlig gjennomføres en full karakterisering av produsert vann i henhold til OLFs veiledning. Dette gjelder aromatiske hydrokarboner, alkylfenoler, organiske syrer, samt metaller. Disse analysene koordineres fra HMS og Tilsyn v/ Ytre Miljø slik at alle feltene benytter samme laboratorium. Analyseresultatene fra denne årlige karakteriseringen blir lagt inn i Miljøregnskapsdatabasen (TEAMS) som grunnlag for beregning av utslipp av komponenter i produsert vann. Analyseprosedyre for jetteoperasjoner; Ved første gangs sandrensing eller jetspyling skal det, i samråd med HMS og Tilsyn v/ Ytre Miljø, utarbeides program for prøvetaking av vann/sand i perioden arbeidsoperasjonen pågår. Ved senere jetteoperasjoner skal program for prøvtaking baseres på erfaring fra tidligere operasjoner og gjennomføres slik at de beskriver utslippsforholdene så representativt som mulig. Prøvetaking og analyser skal foretas i henhold til lab.håndbok. Vannvolum og mengde sand sluppet til sjø skal måles (eventuelt estimeres dersom måling ikke er mulig). Analyseresultatene skal innrapporteres til Miljøregnskapsdatabasen (TEAMS) i etterkant av hver jetteoperasjon. Kontroll av analysemetode; Kontroll vil forgå i tre trinn: 1. Ferdig n-pentan ekstrakt med kjent innhold av oljekomponenter (C10 - C40) sendes ut til plattformene for analyse. Dette vil gi kontroll med opprensingstrinnet for å fjerne polare forbindelser og med selve analyseinstrumentet. Frekvensen vil være 1gang pr. måned. Dette vil over tid gi et statistisk grunnlag for å kontrollere variasjoner i metoden. 2. Vannprøve med kjent tilsetning av olje (C10 - C40) skal ekstraheres og analyseres offshore. Dette vil gi kontroll med rutinene for hele metoden bortsett fra prøvetakingstrinnet. Frekvensen vil være 1gang pr. måned. Dette vil gi et statistisk grunnlag for å kontrollere metoden. Resultatene fra det enkelte laboratorium vil bli sammenstilt med "sann" verdi på kontrollprøvene, og tiltak vil bli satt iverk for å korrigere for eventuelle avvik fra "sann" verdi. Kontrollprøvene (1&2) sendes fra Hydros konsern Forskningssenter.. 3. Kvaliteteskontrollbesøk på plattformene Det vil bli et årlig besøk på plattformene for å kontrollere instrument, rutiner og prosedyrer. Dise tre aktivitetene vil bli utført av Hydros konsern Forskningssenter. 3.2 Utslipp av olje Det er ikke utslipp av produsertvann på Tune, følgelig heller ikke utslipp av olje med produsertvannet. Produsertvannet fra Tune slippes ut på Oseberg Feltsenter og inngår i rapporten for Oseberg 2003. Utslipp av oljeholdig vann

Side 18 Tabell 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann Felt Sum produsert vann Sum fortrengningsvann Sum drenasjevann Sum jetting Sum Totalt vannvolum [m3] Midlere oljeinnhold [mg/l] Oljeindeks Dispergert olje Olje til sjø Oljeindeks Dispergert olje Injisert vann [m3] Vann til sjø [m3] Eksportert prod vann [m3] Importert prod vann [m3] Vann i olje eksportert [m3] 3.3 Utslipp av tungmetaller Det er ikke utslipp av produsertvann på Tune, følgelig heller ikke utslipp av tungmetaller med produsertvannet. Produsertvannet fra Tune slippes ut på Oseberg Feltsenter og inngår i rapporten for Oseberg 2003. Tabell 3.2 Utslipp av tungmetaller med produsert vann (EW Tabell nr 3.2.11) Tungmetaller Arsen Barium Bly Jern Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink Sum tungmetaller Utslipp [kg] 3.4 Utslipp av løste komponenter i produsert vann Det er ikke utslipp av produsertvann på Tune, følgelig heller ikke utslipp av løste komponenter i produsertvannet. Produsertvannet fra Tune slippes ut på Oseberg Feltsenter og inngår i rapporten for Oseberg 2003. Tabell 3.3 Utslipp av løste komponenter i produsert vann (EW Tabell nr 3.1.1 EW Tabell nr 3.2.10) Forbindelser Utslipp [kg] BTEX Benzen Toluen Etylbenzen Xylen Sum BTEX PAH Naftalen* C1-naftalen C2-naftalen C3-naftalen Fenantren* Antrasen* C1-Fenantren C2-Fenantren Utslipp av oljeholdig vann

Side 19 Forbindelser Utslipp [kg] C3-Fenantren Dibenzotiofen C1-dibenzotiofen C2-dibenzotiofen C3-dibenzotiofen Sum NPD Acenaftylen* Acenaften* Fluoren* Fluoranten* Pyren* Krysen* Benzo(a)antrasen* Benzo(a)pyren* Benzo(g,h,i)perylen* Benzo(b)fluoranten* Benzo(k)fluoranten* Indeno(1,2,3-c,d)pyren* Dibenz(a,h)antrasen* Sum 16 EPA-PAH (med stjerne) Fenoler Fenol C1-Alkylfenoler C2-Alkylfenoler C3-Alkylfenoler C4-Alkylfenoler C5-Alkylfenoler C6-Alkylfenoler C7-Alkylfenoler C8-Alkylfenoler C9-Alkylfenoler Organiske syrer Maursyre Sum Organiske syrer Eddiksyre Propionsyre Butansyre Pentansyre Naftensyrer (når relevant) 3.5 Utslipp av radioaktive komponenter Det er ikke utslipp av produsertvann på Tune, følgelig heller ikke utslipp av radioaktive komponenter med produsertvannet. Produsertvannet fra Tune slippes ut på Oseberg Feltsenter og inngår i rapporten for Oseberg 2003. Tabell 3.4 Utslipp av radioaktive komponenter i produsert vann (EW Tabell nr 3.2.12) Gruppe Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) Utslipp av oljeholdig vann

Side 20 4 Bruk og utslipp av kjemikalier Kjemikalier benyttet til de ulike bruksområder er registrert i D&U Norges miljøregnskap. Data herfra sammen med opplysninger fra HOCNF 5 -rapportene, er benyttet til å beregne utslipp. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fra feltet. Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier (EW Tabell nr 4.1) Gruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore- og brønnkjemikalier 1 106 207 0 B Produksjonskjemikalier C Injeksjonskjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier 4 4 0 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H Kjemikalier fra andre produksjonssteder K Reservoarstyring SUM 1 110 211 0 Figur 4.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp de siste årene. 6 000 5 000 4 000 Tonn 3 000 2 000 Forbruk Utslipp Reinjeksjon 1 000 0 2002 2003 Figur 4.1 Samlet forbruk, utslipp og reinjeksjon av kjemikalier 4.2 Bore- og brønnkjemikalier Tabell 4.2 gir en oversikt over forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.2 gir en historisk oversikt. Tabell 4.2 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier IDnr Funksjonsgruppe Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid 1,01 0,14 0 5 Oksygenfjerner 0,26 0,06 0 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 1 103,00 207 0 5 Harmonised Offshore Chemical Notification Format Bruk og utslipp av kjemikalier

Side 21 IDnr Funksjonsgruppe Forbruk Utslipp Injisert 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink, Lignosulfat, 0,38 0,13 0 lignitt) 23 Gjengefett 0,07 0,01 0 26 Kompletteringskjemikalier 0,61 0,23 0 29 Oljebasert basevæske 0,08 0 0 37 Andre 0,49 0 0 SUM 1 106,00 207 0 6 000 5 000 4 000 Tonn 3 000 2 000 Forbruk Utslipp Reinjisert 1 000 0 2002 2003 Figur 4.2 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier 4.3 Produksjonskjemikalier Som det framgår av Tabell 4.3 er forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier i tilknytning til Tunefeltet inkludert under Oseberg Feltsenter i rapporten for Oseberg 2003. Tabell 4.3 Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier (EW Tabell nr 4.2.1.) ID nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 4.4 Injeksjonsvannkjemikalier Som det framgår av Tabell 4.4 brukes det ikke injeksjonsvannkjemikalier i tilknytning til Tunefeltet. Tabell 4.4 Forbruk og utslipp av injeksjonsvannkjemikalier (EW Tabell nr 4.2.2.) ID nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 4.5 Rørledningskjemikalier Som det framgår av Tabell 4.5 er eventuelt forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier inkludert under Oseberg Feltsenter i rapporten for Oseberg 2003. Tabell 4.5 Forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier (EW Tabell nr 4.2.3.) ID nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert Bruk og utslipp av kjemikalier

Side 22 4.6 Gassbehandlingskjemikalier Som det framgår av Tabell 4.6 brukes det ikke gassbehandlingskjemikalier i tilknytning til Tunefeltet. Tabell 4.6 Forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier (EW Tabell nr 4.2.4.) ID nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 4.7 Hjelpekjemikalier Tabell 4.7 gir en oversikt over forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier i rapporteringsåret. Tabell 4.7 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier (EW Tabell nr 4.2.5.) ID nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 10 Hydraulikkvæske (inkl, BOP væske) 0,39 0,33 0 27 Vaske- og rensemidler 0,98 0,98 0 37 Andre 2,67 2,67 0 SUM 4,04 3,99 0 4.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen Kjemikalier som går med eksportstrømmen er ikke relevant for Tune (se tabell 4.8). Tabell 4.8 Forbruk og utslipp av kjemikalier som går med eksportstrømmen (EW Tabell nr 4.2.6.) ID nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Kjemikalier fra andre produksjonssteder er ikke relevant for Tunefeltet (se Tabell 4.9). Tabell 4.9 Forbruk og utslipp av kjemikalier fra andre produksjonssteder (EW Tabell nr 4.2.7.) ID nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 4.10 Reservoarstyring Tabell 4.10 gir en oversikt over forbruk og utslipp av reservoarstyringskjemikalier i rapporteringsåret. Tabell 4.10 Forbruk og utslipp av reservoarstyringskjemikalier (EW Tabell nr 4.2.8.) ID nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert SUM 4.11 Vannsporstoffer Som det framgår av Tabell 4.11 er det ikke brukt vannsporstoffer i tilknytning til Tunefeltet i 2003. Tabell 4.11 Forbruk, utslipp og injeksjon av vannsporstoffer (EW Tabell nr 4.2) Handelsnavn Forbruk (kg) Utslipp (kg) Injisert (kg) Bruk og utslipp av kjemikalier

Side 23 5 Evaluering av kjemikalier I Chems 6 -databasen er det laget en rutine for klassifisering av kjemikalier ut fra stoffenes: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper, er disse gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe5-8) Gule: Kjemikalier som akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier) Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert mht mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriftens vedlegg). Datagrunnlag for beregninger er utslippsmengdene rapportert i kapittel 4 i årsrapporten. 5.1 Oppsummering av kjemikaliene Tabell 5.1 gir en samlet miljøevaluering av stoffer fordelt på SFTs utfasingskriterier. Tabell 5.1 Samlet miljøevaluering fordelt på utfasingskriterier (EW Tabell nr 5.1) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT fargeklasse brukt sluppet ut Vann 200 Grønn 696 161 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 172 42,1 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld. nr. 25 (2002 2003) 2 Svart Bionedbrytbarhet< 20% og log Pow>=5 3 Svart 0,004 0,0004 Bionedbrytbarhet <20% og giftighet EC 50 eller LC 50 4 Svart <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs tainting liste 5 Rød To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet <60%, 6 Rød logpow >= 3, EC 50 eller LC 50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC 50 eller LC 50<= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet <20% 8 Rød 0,033 0,0038 Andre kjemikalier 100 Gul 242 7,88 Sum 1 110,00 211 Figur 5.1 gir en oversikt over fordelingen av utfasingskategoriene. Figur 5.2 viser historisk utvikling av utslipp av grønn, gul, rød og svart kategori fra 1999 til 2003. 6 Oljeindustriens nasjonale database med økotoksikologisk informasjon om kjemikalier/stoffer (KPD-senteret). Evaluering av kjemikalier

Side 24 Forbruk Utslipp 22 % 3,7 % 0,003 % 0,0018 % 0,0002 % 0,0004 % 78 % Grønne Gule Røde Svarte 96 % Grønne Gule Røde Svarte Figur 5.1 Fordeling på utfasingsgrupper 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 2002 2003 Grønne stoff [Tonn] 500 400 300 200 100 0 2002 2003 Gule stoff [Tonn] 6,00 0,0030 5,00 0,0025 4,00 3,00 2,00 Røde stoff 0,0020 0,0015 0,0010 Svarte stoff [Tonn] 1,00 0,0005 0,00 2002 2003 0,0000 2002 2003 Figur 5.2 Historisk utvikling av utslipp av grønn, gul, rød og svart kategori 5.2 Bore- og brønnkjemikalier Tabell 5.2 gir en miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.2 Miljøevaluering av bore- og brønnkjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.2) SFT klasse beskrivelse Evaluering av kjemikalier SFT klasse SFT fargeklasse brukt sluppet ut Vann 200 Grønn 695 160 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 169 39,8 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld. nr. 25 (2002 2003) 2 Svart Bionedbrytbarhet< 20% og log Pow>=5 3 Svart 0,004 0,0004 Bionedbrytbarhet <20% og giftighet EC 50 eller LC 50 4 Svart <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs tainting liste 5 Rød

Side 25 SFT klasse beskrivelse Evaluering av kjemikalier SFT klasse SFT fargeklasse brukt sluppet ut To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet <60%, 6 Rød logpow >= 3, EC 50 eller LC 50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC 50 eller LC 50<= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet <20% 8 Rød 0,02 0,0038 Andre kjemikalier 100 Gul 242 7,17 Sum 1 106,00 207 5.3 Produksjonskjemikalier Som det framgår av Tabell 4.3 er forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier i tilknytning til Tunefeltet inkludert under Oseberg Feltsenter (OSF) i rapporten for Oseberg 2003. Det samme gjelder miljøevalueringen fordelt på de ulike utfasingsgruppene (se Tabell 5.3). Tabell 5.3 Miljøevaluering av produksjonskjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.3) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT fargeklasse brukt sluppet ut Vann 200 Grønn Se OSF Se OSF Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Se OSF Se OSF Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Se OSF Se OSF Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld. nr. 25 (2002 2003) 2 Svart Se OSF Se OSF Bionedbrytbarhet< 20% og log Pow>=5 3 Svart Se OSF Se OSF Bionedbrytbarhet <20% og giftighet EC 50 eller LC 50 4 Svart Se OSF Se OSF <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs tainting liste 5 Rød Se OSF Se OSF To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet <60%, 6 Rød Se OSF Se OSF logpow >= 3, EC 50 eller LC 50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC 50 eller LC 50<= 1 mg/l 7 Rød Se OSF Se OSF Bionedbrytbarhet <20% 8 Rød Se OSF Se OSF Andre kjemikalier 100 Gul Se OSF Se OSF Sum Se OSF Se OSF 5.4 Injeksjonsvannkjemikalier Som det framgår av Tabell 4.4 brukes det ikke injeksjonsvannkjemikalier i tilknytning til Tunefeltet. En miljøevaluering i forhold til de ulike utfasingsgruppene er derfor ikke relevant (se Tabell 5.4). Tabell 5.4 Miljøevaluering av injeksjonsvannkjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.4) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT fargeklasse brukt sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld. nr. 25 (2002 2003) 2 Svart Bionedbrytbarhet< 20% og log Pow>=5 3 Svart Bionedbrytbarhet <20% og giftighet EC 50 eller LC 50 4 Svart <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs tainting liste 5 Rød To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet <60%, 6 Rød logpow >= 3, EC 50 eller LC 50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC 50 eller LC 50<= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet <20% 8 Rød Andre kjemikalier 100 Gul Sum

Side 26 5.5 Rørledningskjemikalier Som det framgår av Tabell 4.5 på side 21 er eventuelt forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier inkludert under Oseberg Feltsenter (OSF) i rapporten for Oseberg 2003. Det samme gjelder miljøevalueringen fordelt på de ulike utfasingsgruppene (se Tabell 5.5). Tabell 5.5 Miljøevaluering av rørledningskjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.5) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT fargeklasse brukt sluppet ut Vann 200 Grønn Se OSF Se OSF Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Se OSF Se OSF Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Se OSF Se OSF Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld. nr. 25 (2002 2003) 2 Svart Se OSF Se OSF Bionedbrytbarhet< 20% og log Pow>=5 3 Svart Se OSF Se OSF Bionedbrytbarhet <20% og giftighet EC 50 eller LC 50 <= 10 4 Svart Se OSF Se OSF mg/l Kjemikalier på OSPARs tainting liste 5 Rød Se OSF Se OSF To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet <60%, logpow >= 6 Rød Se OSF Se OSF 3, EC 50 eller LC 50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC 50 eller LC 50<= 1 mg/l 7 Rød Se OSF Se OSF Bionedbrytbarhet <20% 8 Rød Se OSF Se OSF Andre kjemikalier 100 Gul Se OSF Se OSF Sum Se OSF Se OSF 5.6 Gassbehandlingskjemikalier Som det framgår av Tabell 4.6 brukes det ikke gassbehandlingskjemikalier i tilknytning til Tunefeltet. En miljøevaluering i forhold til de ulike utfasingsgruppene er derfor ikke relevant (se Tabell 5.6). Tabell 5.6 Miljøevaluering av gassbehandlingskjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.6) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT fargeklasse brukt sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld. nr. 25 (2002 2003) 2 Svart Bionedbrytbarhet< 20% og log Pow>=5 3 Svart Bionedbrytbarhet <20% og giftighet EC 50 eller LC 50 4 Svart <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs tainting liste 5 Rød To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet <60%, 6 Rød logpow >= 3, EC 50 eller LC 50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC 50 eller LC 50<= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet <20% 8 Rød Andre kjemikalier 100 Gul Sum 5.7 Hjelpekjemikalier Tabell 5.7 gir en miljøevaluering av stoffer i hjelpekjemikalier som er anvendt på den flyttbare innretningen i 2003, fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Evaluering av kjemikalier

Side 27 Tabell 5.7 Miljøevaluering av hjelpekjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.7) SFT klasse beskrivelse Evaluering av kjemikalier SFT klasse SFT fargeklasse brukt sluppet ut Vann 200 Grønn 1 0,98 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 2,31 2,29 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld. nr. 25 (2002 2003) 2 Svart Bionedbrytbarhet< 20% og log Pow>=5 3 Svart Bionedbrytbarhet <20% og giftighet EC 50 eller LC 50 4 Svart <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs tainting liste 5 Rød To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet <60%, 6 Rød logpow >= 3, EC 50 eller LC 50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC 50 eller LC 50<= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet <20% 8 Rød 0,01 0 Andre kjemikalier 100 Gul 0,71 0,71 Sum 4,04 3,99 5.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen er ikke relevant for Tune. En miljøevaluering i forhold til de ulike utfasingsgruppene er derfor heller ikke relevant (se tabell 5.8). Tabell 5.8 Miljøevaluering av kjemikalier som går med eksportstrømmen fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.8) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT fargeklasse brukt Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld. nr. 25 (2002 2003) 2 Svart Bionedbrytbarhet< 20% og log Pow>=5 3 Svart Bionedbrytbarhet <20% og giftighet EC 50 eller LC 50 4 Svart <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs tainting liste 5 Rød To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet <60%, 6 Rød logpow >= 3, EC 50 eller LC 50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC 50 eller LC 50<= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet <20% 8 Rød Andre kjemikalier 100 Gul Sum sluppet ut 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Jamfør Tabell 4.9 på side 22 er det ikke relevant med kjemikalier fra andre produksjonssteder på Tune. En miljøevaluering i forhold til de ulike utfasingsgruppene er derfor heller ikke relevant (se Tabell 5.9). Tabell 5.9 Miljøevaluering av kjemikalier fra andre produksjonssteder fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.9) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT fargeklasse brukt sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av 2 Svart

Side 28 SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT fargeklasse brukt sluppet ut resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld. nr. 25 (2002 2003) Bionedbrytbarhet< 20% og log Pow>=5 3 Svart Bionedbrytbarhet <20% og giftighet EC 50 eller LC 50 <= 10 4 Svart mg/l Kjemikalier på OSPARs tainting liste 5 Rød To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet <60%, logpow >= 6 Rød 3, EC 50 eller LC 50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC 50 eller LC 50<= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet <20% 8 Rød Andre kjemikalier 100 Gul Sum 5.10 Reservoarstyring Tabell 5.10 gir en oversikt over miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.10 Miljøevaluering av reservoarstyringskjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.10) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT fargeklasse brukt Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld. nr. 25 (2002 2003) 2 Svart Bionedbrytbarhet< 20% og log Pow>=5 3 Svart Bionedbrytbarhet <20% og giftighet EC 50 eller LC 50 4 Svart <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs tainting liste 5 Rød To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet <60%, 6 Rød logpow >= 3, EC 50 eller LC 50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC 50 eller LC 50<= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet <20% 8 Rød Andre kjemikalier 100 Gul Sum sluppet ut Evaluering av kjemikalier

Side 29 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir opplysninger om kjemikalier som inneholder forbindelser som i henhold til miljøegenskapene faller under betegnelsen svarte eller røde kjemikalier (se kategori 1-8 i Tabell 5.1. 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Data vedrørende kapittel 6.1 er unntatt offentlighet og inkluderes derfor ikke denne rapporten. Dette er i hht Offentlighetslovens 5a, jmf Forvaltningslovens 13, 1. Ledd nr 2. Tabell 6.1 Miljøfarlige forbindelser i produkter (EW Tabell nr 6.1 Ikke inkludert i rapporten - se EW. I Tabell 6.1 er alle kjemikalier det er gitt utslippstillatelse for og som inneholder miljøfarlige forbindelser som nevnt over ført opp. Kjemikalier som bare er brukt, og ikke sluppet ut, er også ført i Tabell 6.1. 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter Tilsetninger til kjemiske produkter er listet i Tabell 6.2. Tabell 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter (kg) Stoff/komponent A B C D E F G H K Sum (kg) Kvikksølv 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Kadmium 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Sink 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Bly 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Krom 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Nikkel 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Kobber 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Arsen 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Tinnorganiske forbindelser 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Organohalogener (3) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Alkylfenolforbindelser 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 PAH 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Sum 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Forurensninger til kjemiske produkter er listet i Tabell 6.3. Tabell 6.3 Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter (kg) Stoff/komponent A B C D E F G H K Sum (kg) Kvikksølv 0,000003 0,000003 Kadmium 0,000025 0,000025 Arsen 0,000315 0,000315 Bly 0,000092 0,000092 Krom 0,00332 0,00332 Kobber 0,000934 0,000934 Tributylforbindelser PAH Alkylfenolforbindelser Organohalogener Andre Rapportering til OSPAR

Side 30 Stoff/komponent A B C D E F G H K Sum (kg) 0,00469 0 0 0 0 0 0 0 0 0,00469 Rapportering til OSPAR

Side 31 7 Utslipp til luft Faktorer benyttet ved beregning av utslipp til luft er konsistente med faktorer benyttet i rapportering til revidert nasjonalbudsjett (RNB). Det er også benyttet OLFs standard omregningsfaktorer. 7.1 Forbrennningsprosesser Tabell 7.1 med oversikt over utslipp fra forbrenningsprosesser er ikke aktuell for Tune, siden kraftgenerering skjer på Oseberg Feltsenter. Det vises til Osebergs utslippsrapport for 2003. Tabell 7.1 Utslipp fra forbrenningsprosesser (EW Tabell nr 7.1a) Kilde flytende brennstoff brenngass [Sm3] CO 2 NO X nmvoc Utslipp luft CH 4 SO X Fakkel Turbiner Motorer Fyrte kjeler PCB PAH Dioksiner Utslipp sjø Fallout olje ved brønntest Brønntest/ opprensking Andre kilder Sum alle kilder Tabell 7.2 gir en oversikt over utslipp til luft fra den flyttbare innretningen Deepsea Delta som har vært i aktivitet på feltet for boring av utvinningsbrønner. Det er benyttet OLFs standard omregningsfaktorer for forbrenning av diesel. Tabell 7.2 Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger (EW Tabell nr 7.1b) Kilde Fakkel Turbin brennstoff brennstoff [Sm3] CO2 NOx nmvoc Utslipp til luft CH4 SOx PCB PAH Dioksiner Utslipp sjø Fallout olje ved brønntest Motor 501 0 1 604 35,1 2,51 0 2,01 0 0 0 0 Kjel Brønntest Andre kilder 501 0 1 604 35,1 2,51 0 2,01 Utslipp til luft