FREMTIDIG AVLØPSBEHANDLING I MOVAR HVA GJØR VI? Siv.ing. Kaj-Werner Grimen Sektorsjef VA
MOsseregionen Vann, Avløp, og Renovasjon. Interkommunalt selskap i Mosseregionen, etablert i 1989 Eies av Moss (46%), Rygge (21%), Vestby (20%), Råde (9%) og Våler (4%) Leverer tjenester til ca 70.000 mennesker i disse kommunene 115 heltidsansatte og ca. 35 deltidsansatte Selskapet er delt inn i følgende sektorer/virksomhetsområder: Vann og Avløp (Produksjon av drikkevann + rensing av avløpsvann) Renovasjon (Avfallsinnsamling, gjenbruksstasjoner og avfallsbehandling) Brann- og redning (Beredskap, forebyggende tilsyn, feiervesen) Felles administrasjon
Kambo RA Belastning Kambo RA: Personer som sokner til Kambo RA: Ca 20.000 personer (Moss Nord, Vestby sør + Vestre Våler) Fuglevik RA Belastning Fuglevik RA: Personer som sokner til Fuglevik RA: Ca 40.000 personer (Hele Rygge + størsteparten av Moss) Hestevold RA Belastning Hestevold RA: Personer som sokner til Hestevold RA: Ca 5.000 personer (Kun Råde kommune) Pe-belastning Kambo RA (beregnet etter NS 9426 (faktor 2): 25.000 30.000 pe Pe-belastning Fuglevik RA (beregnet etter NS 9426 (faktor 2): 70.000 90.000 pe Pe-belastning Hestevold RA (beregnet etter NS 9426 (faktor 1,5): 7.000 8.000 pe
Dagens rensekrav og anleggenes renseresultater
BAKGRUNN Tilbake i 2008 fikk Kambo og Fuglevik «Nye» utslippstillatelser Utslippstillatelsene er basert på krav i Forurensningsforskriftens del 4 «Avløp» for anlegg omfattet av kap. 14. I utslippstillatelsene gis det frist til 2020 Fuglevik RA med implementering av sekundærrensekrav. For Kambo RA gis det ikke konkret frist, men man forutsetter at slike krav kan implementeres rundt 2025. Videre forutsetter Fylkesmannen at Kambo RAs fremtid kan avgjøres rundt 2017 (evt. overføring til Fuglevik RA).
Vi har altså vært klar over de nye rensekravene og behov for å oppgradere Fuglevik og Kambo RA siden 2008. Hva har vi så gjort av vurderinger på veien?
I 2014 engasjerte vi konsulentselskapet Pöyry hvor vi ba om bistand til å: a) Vurdere muligheter omkring oppgradering av Fuglevik og Kambo RA til å kunne innfri sekundærrensekravet, samt grove kostnadsestimater for dette. b) Vurdere fordeler/ulemper ved å legge ned Kambo RA og overføre dette til Fuglevik RA og kun oppgradere et anlegg.
Store enheter/renseanlegg = Lavere enhetskostnader, mer robuste renseanlegg som takler variasjoner bedre, større fagmiljø/ekspertise MOVAR har «fridd» til Søndre Follo RA (eies av Ås og Vestby) om et samarbeid om å overføre avløpet herfra til et enda større Fuglevik RA. Et slikt samarbeid ser det dessverre ikke ut til å bli noe av.
Ifm at sekundærrensekravet skal innfris vil det for MOVAR dreie seg om den største investeringen i selskapets historie (sannsynligvis over ½ milliard kroner). Vi i MOVAR har vært usikre på mye med tanke på hva som skal ligge til grunn for vårt av løsninger og teknologi. Det er trygt, enkelt og lite risikofylt å velge det kjente og velutprøvde, men skal vi bare uten videre gjøre det og reinvestere i gårsdagens teknologi? MOVAR nei!
Samarbeid mellom MOVAR og FREVAR Anskaffelse av bistand til å få vurdert ulike teknologivalg for anleggene våre. Vi ønsket blant annet å - vurdere løsninger og teknologier i lys av bærekraftsvurderinger - legge til rette for at konsulentene kan tillate seg å «være» mer innovative og mindre tradisjonelle.
- Vi fikk inn 5 tilbud to av dem skulle velges - fastpris - De skulle besvare oppgaven uavhengig og hver for seg - 5 meget gode tilbud - svært kompetente team Utdrag fra «oppgavebeskrivelsen» Kontrakter med
Konklusjon/anbefaling: Sintef => Hirate prosessen (høybelastet MBBR med forfiltrering og flotasjon), dersom man kun forholder seg til sekundærrensekravet. MBR (Membran bioreaktor) dersom man også ønsker å redusere mikropartikler, miljøgifter og patogener ytterligere. Envidan => MBR (Membran biorektor med forfilter), da den er kompakt (lite arealkrevende), reduserer kjemikaliebruket til ca. 1/10, og vil trolig kunne tilfredsstille kommende miljøkrav. Det har vært krevende å si noe om slam, da det er stor usikkerhet knyttet til rammebetingelser Uavhengig av valg av prosess, gir biologisk behandling en kraftig økning i energiforbruket, og en potensiell reduksjon av biogassproduksjonen. - Felles arbeidsmøter - Styrket samarbeid med FREVAR - Meget interessant og lærerikt / økt kompetanse - Vekting av kriterier som legges til grunn - EnviDan og Sintef har hatt noe ulik arbeidsmetodikk.
Parallelt med dette har MOVAR også hatt et prosjektsamarbeid med HIAS Miljøpartner og Krüger Kaldnes.
Parallelt med dette har MOVAR også hatt et prosjektsamarbeid med HIAS Miljøpartner og Krüger Kaldnes. Det er gjort vurderinger og sammenligninger av - Aktivslam med bio-p (EBPR) og kjemisk felling - MBBR med kjemisk felling - «HIAS-prosessen» (Bio-P MBBR) For å se hvordan disse kommer ut mot hverandre med tanke på ombygging av Fuglevik RA (inkludert overføring av Kambo RA) Studien er hovedsakelig basert på kjente dimensjoneringskriterier og regneøvelser, men også på labtester med avløpsvann fra Fuglevik RA.
Konklusjoner HIAS/Krüger-prosjektet: «Etter en vurdering av prestasjoner, økonomi og miljø (LCA) for de tre prosessene anbefaler HIAS Miljøpartner og KrügerKaldnes AS å gå videre med bio-p MMBR (HIASprosessen). Det bør i første omgang kjøres pilotforsøk over tid med det aktuelle avløpet på MOVAR. Det vil kartlegge hvor god en bio-p prosess som har fått det aktuelle avløpet kan bli, gi et bedre grunnlag for endelig dimensjonering og nyttig driftserfaring.» «Analysen har vist at MBBR BIOP er å foretrekke miljømessig sammenlignet med aktiv slamprosess og «tradisjonell» MBBR.» MOVAR har til hensikt å gå videre med anbefalte pilotforsøk. Muligens velger vi å parallelt kjøre pilotforsøk av andre teknologier, for eksempel MBR.
Det er ikke lenge til år 2020 og frist for sekundærrensekrav for FRA Hva gjør vi / hvilken teknologi velger vi? - Teknologiusikkerheten er stor - ref ulike anbefalinger - Det skjer heldigvis mye på dette området om dagen ref bla. a HIAS - Usikkerhet om hvilke rammebetingelser vi må forholde oss til (Revisjon av både «avløpsforskiften» og «gjødselvareforskriften») - Anleggene våre er i teknisk god stand og «leverer» relativt gode renseresultater - Utslippsresipienten for Fuglevik RA anses som svært god/robust. - Sekundærrensekravet for Kambo RA er antydet til 2025. Anlegget er besluttet nedlagt og overført til Fuglevik RA MOVAR kommer på bakgrunn av dette til å søke om en utsettelse av sekundærrensekravet for nye Fuglevik RA fra 2020 til 2025.
Spørsmål?