Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger



Like dokumenter
KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

Lavenergibygg og termisk masse Hva og hvorfor

Passiv klimatisering

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Resultater av evalueringen

SIMIEN Evaluering TEK 10

jrg SIM IEN dap,"1. Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

(3) Småhus i dette kapittelet omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus.

SIMIEN Evaluering TEK 10

Resultater av evalueringen

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav Generelle krav om energi

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer

Resultater av evalueringen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Forskriftskrav til energieffektivitet og energiforsyning i TEK10

Bodø Brannstasjon ENERGIBEREGNING. Eirik Skogvold Sletten AS

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR DE PROSJEKTERENDE?

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.

Energivurdering av Marienlyst skole

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

SIMIEN Evaluering passivhus

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE

HVORDAN PROSJEKTERE BYGG SLIK AT DE OPPNÅR DE NYE KRAVENE

SIMIEN Evaluering passivhus

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november Marit Thyholt.

NYE ENERGIKRAV FERRY SMITS, M.SC. MRIF

SIMIEN Evaluering passivhus

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

SIMIEN Evaluering passivhus

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Resultater av evalueringen

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering lavenergihus

Termisk masse. tunge byggematerialer kan redusere energibehov til kjøling. teknikk

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

SIMIEN Evaluering passivhus

Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv. TEKNA & NTNU, 7. januar, Kursdagene Krav og muligheter i regelverket

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

RAPPORT KALVEDALSVEGEN 49A ENERGITILTAK HECTOR EIENDOM AS SWECO NORGE AS ENDELIG VERSJON GEIR BRUUN. Sweco. repo002.

5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet

FORSKRIFT OM ENDRINGER I FORSKRIFT NR. 33 TIL PLAN- OG BYGNINGSLOVEN OM KRAV TIL BYGGVERK OG PRODUKTER TIL BYGGVERK (TEK)

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk

Hvilke krav til gode løsninger?

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen

SIMIEN Evaluering passivhus

PASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER PREMISSNOTAT INNHOLD. 1 Innledning.

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

ØSTRE HAGEBY. Passivhusvurderinger 1 (9) Eivind Iden Telefon Mobil

SIMIEN Evaluering lavenergihus

Klimaskall og energitekniske løsninger i svømmehaller

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Hva kommer rundt neste sving?

TEK Energikrav og tilsyn. Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat

1. Generelt Boligblokk BB1-BB4 på Skadberg Felt A er evaluert mot TEK 10 og kriterier for lavenergistandard klasse 1.

Forhåndskonferansen med Energi som tema

ENERGI passiv / aktiv design

Miljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. « passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013

Nye energikrav i tekniske byggeforskrifter

Sandnes brannstasjon RAPPORT. Sandnes Eiendomsselskap KF. Energiberegning TEK10 med vurdering mot lavenergistandard OPPDRAGSGIVER EMNE

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Anbefalinger fra Statens bygningstekniske etat NYE ENERGIKRAV 1) Kort oppsummering

Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere?

SIMIEN Resultater årssimulering

Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen

PASSIVHUS OG ENERGIKLASSE A

ENERGIBEREGNING AV SANDFJÆRA BARNEHAGE INNHOLD. 1 Innledning Bygget generelt Forutsetninger 2

Hva betyr TEK 15, TEK 10/rev 2017

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK2010

SIMIEN Resultater årssimulering

(1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles.

SIMIEN Resultater årssimulering

Revisjon av energikrav i TEK Konsekvenser for maxit Leca

Miljøhuset GK. «Hva sa vi, hva gjorde vi og hva har vi lært?!» ITB Brukerforum Oslo 6.mars 2014

Det ble <ikke> avdekket forhold i strid med tillatelser, gjeldende forskrifter <og / eller> plan- og bygningsloven.

SIMIEN Resultater årssimulering

Informasjon starter i tegning/blokk BIM-koder

UV-stråling. Energibruk. UV-stråling

14-2. Krav til energieffektivitet

Ny teknisk forskrift 2010 nye byggesaksregler

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Miljøhuset GK - Norges beste hus? Torfinn Lysfjord, Direktør eksisterende bygninger, GK Norge AS

LECO Rehabilitering av kontorbygg til faktor 2 og 4

Byggenæringen er en del av klimaløsningen!

NOTAT 1. PASSIVHUS KONGSGÅRDMOEN SKOLE. Inndata i energiberegningen. Bygningsfysikk

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Status TEK Vindu og andre glassfelt. Kapittel 14. Energi Glass og Fasadeforeningen 1

Transkript:

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger for utnyttelse av termisk masse Et par eksempel Termisk masse og nye TEK 1

Hvorfor utnytte termisk masse? MILJØ For å redusere bygningers energiforbruk til kjøling og ventilasjon og derigjennom redusere utslipp av klimagasser (CO2) Hvorfor utnytte termisk masse? HELSE Forskning viser at det er lavere forekomst av SBS i bygninger som klimatiseres passivt enn i bygninger med lokal kjøling og aircondition 2

Hvorfor utnytte termisk masse? ØKONOMI Redusert behov for kjøling og ventilasjon gir lavere investerings- og driftskostnader til tekniske installasjoner Termisk masse som energireservoar En termisk tung konstruksjon virker som et energireservoar i forhold til de rom konstruksjonen er eksponert mot. Energireservoarets egenskaper i forhold til rommet avhenger av: Evnen det har til å holde på varme (varmekapasitet) Evnen det har til å lede varme (konduktivitet) Hvordan dets varmekapasitet og konduktivitet harmonerer med døgnsyklusen til ytre påvirkninger av rommet 3

Noen illustrerende eksempler Mineralull leder varmen dårlig, og har dårlig varmekapasitet. Dette betyr at materialet ikke utgjør noe reelt reservoar. Stål har god varmekapasitet men leder samtidig varmen for godt. Dette betyr at energireservoaret lades og tømmes for raskt i forhold til døgnsyklus. Tre har også relativt god varmekapasitet, men leder varmen dårlig. Den dårlige ledningsevnen gjør at energireservoaret lades og tømmes for langsomt i forhold til døgnsyklus. Betong og murverk har god varmekapasitet og moderat ledningsevne. Denne kombinasjonen gjør at energireservoaret kan lades og tømmes i samsvar med døgnsyklus. B&O (1998) Struer, Danmark 4

Forutsetninger Bygningsfunksjon med kjølebehov (næringsbygg) Den termiske massen må være eksponert mot rom som skal klimatiseres Den termiske massen som skal utnyttes som et termisk reservoar over døgnsyklusen må ligge innenfor isolasjonssjiktet For nattkjøling må den termiske massen kunne settes i termisk kontakt med kjølig natteluft Forutsetninger Anvendelse av termisk masse må sees i sammenheng med naturlig eller mekanisk ventilasjon for nattkjøling utvendig solavskjerming dagslysutnyttelse og styring av effektiv el. belysning 5

GSW Headquarters (1999) Berlin, Tyskland GSW Headquarters (1999) Berlin, Tyskland 6

Simuleringseksempel Sydvendt kontor på 10 m² 2.24 m² vindu m. 2-lags energiglass og innvendige persienner Internlast: 12 W/m² belysning, 1 pc, 1 person (8 timer pr. dag) Ventilasjon: 10 m³/h m² med innblåsningstemperatur på 18 C Lette trevegger i skillevegger og fasade Lette etasjeskillere i tre, panel i himling og 22 mm sponplate Etasjeskillere i betong med eksponert betong Temperaturforløp dim. sommerdøgn Lett kontor Tungt kontor 7

Så innføres: Nattkjøling initieres når romtemperaturen på dagtid er over 25 C slåes av når romtemperaturen når 18 C Luftmengden økes til 20m³/h m² Utvendige solavskjerming Det er ingen lokal eller sentral kjøling i simuleringseksempelet Kontorbygg med nattkjøling Lett kontor Tungt kontor 8

Utfordringer Harde overflater gir akustiske utfordringer (lang etterklangstid) Bygningsdetaljering som eliminerer/minimerer kuldebroer Samkjøring av aktive og passive strategier (prosjektering, bygging/installasjon og drift) en tverrfaglig prosjekteringsoppgave God håndverksmessig utførelse finish og presisjon! Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven revisjon av TEK 97 9

Nye forskriftskrav, rev. TEK 97 8-2. Energikrav Byggverk skal utføres slik at det fremmer lavt energibehov. Byggverk skal lokaliseres, plasseres og/eller utformes med hensyn til energieffektivitet, avhengig av lokale forhold. 8-21. Krav til energieffektivitet Bygning skal være så energieffektiv at den enten tilfredsstiller de krav som er angitt til energitiltak under bokstav a eller kravene til samlet netto energibehov (rammekrav) som angitt under bokstav b. Minstekrav i bokstav c skal uansett ikke overskrides. Energitiltak a) Samlet vindus- og dørareal < 20% av bygningens oppvarmede bruksareal U-verdi yttervegg: 0,18 W/m²K U-verdi tak: 0,13 W/m²K U-verdi gulv på grunn og mot det fri: 0,15 W/m²K U-verdi glass/vinduer/dører: 1,2 W/m²K inkl. karm/ramme Normalisert kuldebroverdi < 0,03 W/m²K for småhus og 0,06 W/m²K for andre Lufttetthet: 1,5 luftvekslinger pr. time ved P 50Pa (2,5 for småhus) Årsmidlere temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner: 70 %. Spesifikk vifteeffekt (SFP) næringsbygg: 2,0/1,0 kw/m3s (dag/natt) Spesifikk vifteeffekt (SFP) bolig: 2,5 kw/m3s (hele døgnet) Automatisk utvendig solskjermingsutstyr eller andre tiltak for å oppfylle krav til termisk komfort uten bruk av lokalkjøling Natt- og helgesenking av innetemperatur til 19 C (17 C for iddrettsbygg) Det er tillatt å fravike et eller flere av energitiltakene, dersom kompenserende tiltak gjør at bygningens energibehov ikke økes. 10

Nye forskriftskrav, rev. TEK 97 8-2. Energikrav Byggverk skal utføres slik at det fremmer lavt energibehov. Byggverk skal lokaliseres, plasseres og/eller utformes med hensyn til energieffektivitet, avhengig av lokale forhold. 8-21. Krav til energieffektivitet Bygning skal være så energieffektiv at den enten tilfredsstiller de krav som er angitt til energitiltak under bokstav a eller kravene til samlet netto energibehov (rammekrav) som angitt under bokstav b. Minstekrav i bokstav c skal uansett ikke overskrides. 8-22. Energiforsyning Bygning skal prosjekteres og utføres slik at en vesentlig del av varmebehovet kan dekkes med annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler hos sluttbruker. mindre miljøbelastning lavere energibruk høyere komfort lavere byggekostnader Termisk masse og klimatisering av bygninger 11

datablad byggherre datablad arkitekt datablad RIB datablad RIV datablad entreprenør Inger Andresen M.Sc. PhD Seniorforsker SINTEF Arkitektur og byggteknikk Tommy Kleiven M.Arch. PhD Forsker SINTEF Arkitektur og byggteknikk Bjørn J. Wachenfeldt M.Sc. PhD Forsker SINTEF Arkitektur og byggteknikk Takk for oppmerksomheten! 12