Friluftsmeldinga Meld.St.18 (2015-2016) Friluftsliv. Naturen som kilde til helse og livskvalitet Morten Dåsnes daglig leder Friluftsrådenes Landsforbund morten@friluftsrad.no, tlf 41618459
Nasjonale mål 1. Friluftslivets posisjon skal ivaretas og videreutvikles gjennom ivaretakelse av allemannsretten, bevaring og tilrettelegging av viktige friluftslivsområder, og stimulering til økt friluftslivsaktivitet for alle. 2. Naturen skal i større grad brukes som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge.
Egenart og helseverdi Regjeringen vil: - Ivareta det norske friluftslivets historiske og tradisjonelle egenart og særpreg, samtidig som det åpnes for nye friluftsaktiviteter og nye måter å utøve friluftsliv på. - Ivareta friluftsliv som en levende og sentral av norsk kulturarv og identitet, og som en viktig kilde til høgare livskvalitet og bedre helse.
Viktige prinsipp beholdes Definisjonen av friluftsliv beholdes 1) Allemannsretten Ikke betalingsløsninger Motorisert ferdsel/aktivitet ikke en del av friluftslivet Fornying og utvikling Speilvending ferdselsrett all ikke-motorisert ferdsel tillatt om ikke annet er særskilt bestemt (verneområder) Sykling på stier og veier i nasjonalparker og landskapsvernområder. Vurdere reguleringene av bølgesurfing, brettseiling, kiting mv i enkelte verneområder Ingen solnedgang over friluftslivet 1) «Opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse.»
Tiltakskjeden Friluftslivets fire A er Arealer Allemannsrett Anlegg Aktivitet Vi gir råd om stien til framtidas friluftspolitikk. Målet er mer og bedre friluftslivsaktivitet for alle. Men alle virkemidler i tiltakskjeden trengs ingen lenke er sterkere enn sitt svakeste ledd
FRILUFTSMELDINGA MULIGHETENES MELDING Ubalanse mellom ønsker og virkemidler Alle trenger rotfeste Norsk friluftsliv, DNT og FL har 26 forslag til konkretiseringer, merknader og vedtak
Mulighetenes melding Meldinga preges av rosende omtale av en rekke prosjekter og ønsker om økt satsing på disse. Få virkemidler og få begrensinger. Gir åpninger og muligheter for alle aktører.
Mulighetenes melding Store muligheter for kommunene til å utforme egen friluftspolitikk - Ta utgangspunkt i egne kvaliteter og særpreg. - Se i sammenheng med folkehelsearbeidet, reiseliv, barn og unges oppvekstvilkår. - Betyr mye for alles trivsel. - Koster lite. - Lange tradisjoner og gode resultater av samarbeid i interkommunale friluftsråd.
Kystfriluftsliv omfang og utviklingstrekk Fotturer og bading utendørs er de mest utbredte friluftslivsaktivitetene. Utendørs bading 75 % av befolkningen i snitt 20 ganger. Ro-, padle- og seilturer har økt betydelig. Ro- og padleturer utøves av 26 % i snitt 8 ganger. Fiske i sjøen utøves av 34 %
Stier og turveger Fotturer er den mest utbredte friluftslivsaktivitetene 86 % av befolkningen i snitt 69 ganger i året. STIsatsing i FÅ 2015. Turskiltprosjektet Regjeringen vil følge opp og prioritere ferdselsårer i friluftslivsarbeidet.
Stier og turveger Lokalt engasjement frivillige organisasjoner og kommuner/friluftsråd. Spillemidler hovedfinansieringskilde videreføre økte satsing, stier, turveier og turløyper er prioriterte anlegg. Sti og løypeplaner. Differensiert tilrettelegging. Betydningen av kartbase. Styrke samarbeidet med landbruket. Kulturminner som opplevelsesressurs.
Fjellområder «Oppfordre fylkeskommuner med fjellområder med stort utbyggingspress om å utarbeide regionale planer som sikrer ivaretakelse av større, sammenhengende naturområder for friluftsliv i fjellområder». Styrke veiledning om helhetlig planlegging statlige planretningslinjer?
Arealer Verdikartlegging mål alle kommuner innen 2018. Markagrenser varig byggegrense mot viktige friluftsområder.
Arealer og infrastruktur Regjeringen vil: - og leie ut flere av kystverkets fyreiendommer til friluftslivsformål - Oppfordre kommunene til å kartlegge tilgjengeligheten og ulovlige stengsler i strandsonen, og videreføre ordningen der staten gir informasjon og juridisk hjelp til kommunenes oppfølging av ulovlige stengsler og arealbeslag i strandsonen. - Gå gjennom teltingsforbudet på de offentlige friluftslivsområdene - Revidere «Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen». - Videreføre tilskuddsordningen fra spillemidlene til anlegg for friluftsliv i fjellet, ved kysten og i lavlandet. - Utvikle nytt veiledningsmateriale for helhetlig planlegging og tilrettelegging av ferdselsårer. Jf Merkehandboka - Legge til rette for kulturminner som opplevelsesressurs og motivasjonsfaktor i friluftsliv, herunder gjennomgå kulturminneforvaltningens virkemidler for å vurdere synergieffekter med friluftsliv.
Friluftslivsaktivitet Vektlegging naturen som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge. Vektlegging folkehelseperspektiv nærfriluftsliv, grupper med særlig behov. Friluftsliv som del av behandlingen ved sjukehus mm Utstyrssentraler Oppfordrer kommunene til å inkludere friluftsliv i det kommunale frisklivstilbudet. Friluftsliv og verdiskaping Prioritere forskning om hvilken rolle kulturminner spiller for utøvelse av friluftsliv og hvilke helse- og opplevelsesverdier dette gir,
Friluftslivsaktivitet Mange gode eksempler på vellykka tiltak og prosjekter for å fremme friluftsliv (faktabokser i meldinga): - Friluftsskoler - Naturlos - Opptur - Aktiv i 100
Interkommunale friluftsråd Friluftsmeldinga s 112: «Regjeringen ønsker at flest mulig kommuner er med i et interkommunalt friluftsråd.» 27 friluftsråd 239 medlemskommuner 80 % av befolkningen
Hvorfor interkommunale friluftsråd? www.friluftsrad.no Interkommunale friluftsråd er forpliktende samarbeid mellom minst to kommuner for å fremme friluftsliv. Trivsel Folkehelse Reiseliv Bolyst Kultur Identitet Effektiv ressursutnytting Enhetlig forvaltning Tilgang til tilskuddsmidler Del av nasjonalt fellesskap
Samarbeid og rolledeling friluftsorganisasjoner, kommuner og friluftsråd www.friluftsrad.no Interkommunale Friluftsråd Friluftslivsorganisasjoner Kommunene Fylkeskommunene Staten
Hva gjør vi? www.friluftsrad.no Sikring, tilrettelegging og drift av friluftsområder, stier, turveger og skiløyper Informasjon om turmuligheter - nett, kart, brosjyrer Aktivitetstilbud, eks - Friluftsskoler - Naturlos - Læring i friluft
Friluftsliv og verdiskaping - Bedre tilrettelegging for allment friluftsliv og bærekraftig verdiskaping i nasjonalparkene. - Videreutvikle formidling av kunnskap om natur, kulturminner og verdensarv ved naturinformasjonsog verdensarvsentrene. - Mål om at alle nasjonalparksentrene har en besøksstrategi innen 2020. - Aktiv bruk av merkevare- og kommunikasjonsstrategi for å gjøre nasjonalparkene mer attraktive for reiseliv og friluftsliv.
Økonomiske og administrative konsekvenser «Tiltak og føringer i meldingen kan gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer.»????????????????????????????????????????????????
FRILUFTSLIVSPOLITIKKEN Fortsatt festtaler - eller bruker Stortinget nå muligheten til å fastsette forpliktende mål, konkretisering og styrking av virkemidler? Norsk Friluftsliv, Den Norske Turistforening og Friluftsrådenes Landsforbund har 26 forslag til merknader og vedtak. Tre av disse er av overordna karakter: Sett tydeligere nasjonale mål for friluftslivspolitikken Styrk økonomien til friluftslivets organisasjoner Legg fram en handlingsplan for opptrapping av friluftslivsarbeidet