Svein Erik Hagen Entreprenørskap og næringsutvikling i Hedmark Røros 22.11.2011
Innlandet sett fra Oslo. Dagens Næringsliv Dette er Innlands-Norge: De eneste fylkene uten kystlinje i Norge. Her kan knappe åtte prosent av landets befolkning boltre seg på over 16 prosent av Norges areal. Hedmark og Oppland har med sine 2,6 gaseller per innbygger bunnplassering på landsrangeringen. Befolkningen står for knappe seks prosent av landets verdiskapning. Næringslivet er preget av høsting av naturressurser. Jord- og skogbruk og trelast- og trevareindustri. Eksportrettet industri er lite representert, og fire av ti hedmarkinger er ansatt i offentlig forvaltning. En lite konjunkturfølsom næringsstruktur kan ta brodden av de største nedturene, men den tar også luven av oppturene, som nå. Innlendingene er dessuten vesentlig mindre «oljesmurte» enn landet forøvrig.
Hva er entreprenørskap? 45 minutter om Hvordan kan vi finne ut noe om entreprenørskap i Norge? Hva vet vi om entreprenørskap? Forskjeller mellom næringer Forskjeller mellom regioner og regiontyper Kulturelle forskjeller? Kjønnsforskjeller? Er det noen sammenheng mellom entreprenørskap og vekst i antall arbeidsplasser? Entreprenørskap = etablering av foretak? Hvordan skape entreprenørskapskultur?
Schumpeter Entreprenørene gis ofte en sentral plass i forståelsen av hva som er sentrale drivkrefter i økonomisk utvikling. Utgangspunktet for vår forståelse av entreprenørskap er Schumpeters klassiske verk, The theory of economic development (Schumpeter 1934). I denne teorien er entreprenøren den sentrale endringsagenten, og entreprenørskap er den sentrale utviklingsmekanismen. Entreprenørens rolle er å introdusere innovasjoner i økonomien, i hovedsak ved å starte nye foretak. Et sentralt begrep i Schumpeters teori er nye kombinasjoner, det vil si at kjente produksjonsressurser blir kombinert på nye måter og gjennom dette gir opphav til nye produkter og prosesser, som så legger grunnlag for utvikling av ny forretningsmessig virksomhet.
Entreprenørskap - Schumpeter Entreprenørskap: å skape utvikling i næringslivet gjennom nye kombinasjoner, som kan skje ved: 1. Introduksjon av et nytt produkt eller ny kvalitet av et produkt 2. introduksjon av en ny produksjonsmetode 3. å gå inn i et nytt marked 4. utnytting av en nye typer av innstasvarer/ressurser 5. ny organisering Entreprenørskap dreier seg om utvikling av ny forretningsmessig virksomhet.
Hvordan kan entreprenørskap måles? Mest vanlig, og enklest: Etablering av nye foretak (SSB) Alternativ: Spørre folk om de er involvert i, eller har planer om, tidlig-fase entreprenøriell aktivitet. (Global Entrepreneurship Monitor) SSB publiserer tall for etablering og nedlegging av foretak. Etableringsrate: Antall nye foretak per 100 eksisterende foretak
SSB Begreper: Etablereren kan være en person, et foretak eller en kombinasjon av ulike typer aksjonærer. Et aksjeselskap/allment aksjeselskap kan ha en eller flere aksjonærer. Etablereren kan være den eller de som har hatt ideen foretaket er grunnlagt på, som har en viss andel av aksjekapitalen, eller har kompetansen til å drive foretaket. Metoden for å identifisere etablereren går ut på å identifisere aksjonærene i foretaket som enten er daglig leder eller styrerepresentant, eller som har en viss andel av aksjekapitalen i foretaket. Dersom et nyetablert foretak er eid av andre foretak og disse eierforetakene er direkte eid av bare personer, er etablereren identifisert blant disse personene. Dersom de andre foretakene ikke bare har personer som aksjonærer, vil etablereren være blant foretakene som er aksjonærer i det nyetablerte foretaket. Eiere i flere ledd enn det første blir ikke undersøkt. Etablereren i personlig eide foretak: enkeltpersonforetak (ENK), ansvarlig selskap (ANS) og selskap med delt ansvar (DA) defineres som innehavaren i ENK og deltakere i ANS og DA. Her stilles det ikke krav til eierandeler. Foretak med kun juridiske personer (foretak) som deltakere holdes utenfor denne statistikken.
Store variasjoner i etableringsrater Store variasjoner i etablerings- og nedleggingsrater mellom næringer og størrelsesgrupper. De høyeste ratene finnes i næringer som varehandel, hotell og restaurant, forretningstjenester og sosial og privat tjenesteyting. De laveste ratene i kraft- og vannforsyning og i primærnæringene. Næringer med høy etableringsrate har også høy nedleggingsrate, og motsatt. Klar sammenheng mellom foretaksstørrelse og rater for etablering og nedlegging. Nyetablerte foretak domineres av de helt små foretakene. Rundt ett år etteretableringstidspunktet har nærmere 90 prosent av foretakene to eller færre sysselsatte. Tilsvarende domineres nedleggelsene av små virksomheter, hele 95 prosent av de foretakene som legges ned har to sysselsatte eller færre året før de nedlegges
Etableringer 2010. Tall fra SSB 31 669 personer etablerte om lag 29 600 personlig eide foretak i 2010. De fleste som etablerte foretak i 2010 var menn. 65,7 prosent av etablererne av personlig eide foretak i 2010 var menn. Det har vært en gradvis nedgang i andel mannlige etablerere siden 2002, da over 71 prosent av etablererne var menn. Om vi ser på etablerere av aksjeselskap (AS) og allment aksjeselskap (ASA), utgjorde menn 82 prosent av disse i 2010. Denne andelen har holdt seg forholdsvis stabil på rundt 82-83 prosent siden 2004. Andelen innvandrere som etablerer eget foretak har økt gradvis de siste 10 årene. Nærmere 19 prosent av de som starter opp et personlig eid foretak er innvandrere eller norskfødte av innvandrerforeldre.
Næring, kjønn, alder og utdanning Mannlige etablerere dominerer i de fleste næringer. I bergverksdrift og utvinning og finansierings- og forsikringsvirksomhet er over 9 av 10 etablerere av personlig eide foretak menn. 93 prosent av etablerere av aksjeselskaper innenfor disse næringene var menn. Den største kvinnenæringen er annen tjenesteyting, som hovedsakelig er frisering og annen skjønnhetspleie, virksomhet knyttet til kroppspleie og fysisk velvære og annen personlig tjenesteyting. 68 prosent av etablererne av personlig eide foretak, og 53,7 prosent av etablererne i aksjeselskaper, var en kvinne. Rundt 33 prosent av etablererne av personlig eide foretak, og 36 prosent av etablererne av AS og ASA, har utdanning på universitet eller høgskole. Tilsvarende har knapt 28 prosent av hele befolkningen over 16 år høyere utdanning i 2010. 76 prosent av etablererne av personlig eide foretak, og 56 prosent av etablererne av aksjeselskaper, var under 45 år.
Flere innvandrere etablerer foretak Fra 2002 til 2010 har andelen innvandrere blant etablererne av personlig eide foretak økt fra 11 prosent til 18,7 prosent. Innenfor overnattings- og serveringsvirksomhet har 56 prosent av etablererne en annen landbakgrunn enn Norge. En tredel av etablererne innenfor bygg- og anlegg er innvandrere. En annen næring med høy andel innvandrere (24 prosent) blant etablererne er transport og lagring.
Etableringsrater. Snitt 2008-2010 Fylke Etableringsrate Oslo 15,2 Sør-Trøndelag 14,3 Akershus 13,8 Hordaland 13,5 Vest-Agder 13,5 Rogaland 13,1 Troms 12,5 Østfold 12,3 Vestfold 12,2 Buskerud 12,2 Telemark 11,3 Nordland 11,1 Nord-Trøndelag 11,1 Aust-Agder 11,1 Møre og Romsdal 10,6 Hedmark 10,2 Finmark 10,1 Oppland 9,7 Sogn og Fjordane 9,2
Etableringsrater. Nye foretak per 100 foretak. Snitt 2008-2010. Regiontype Senterstørrelse Etabl. Rate Rene landsbygdregioner <2000 9,3 Rene landsbygdregioner <2000 9,5 Små bygdebyregioner 2000-5000 9,6 Små bygdebyregioner 2000-5000 9,8 Bygdebyregioner 5000-15 000 10,2 Bygdebyregioner 5000-15 000 10,3 Byregioner 15 000-50 000 11,2 Byregioner 15 000-50 000 12,8 Byregioner 15 000-50 000 12,6 Storbyregioner >50 000 14,6 Storbyregioner >50 000 14,7
Etableringsrater 2008-2010 Kommune Etabl.rate 0417 Stange 13,4 0415 Løten 12,4 0403 Hamar 11,4 0429 Åmot 11,1 0402 Kongsvinger 10,9 0419 Sør-Odal 10,8 0427 Elverum 10,6 0438 Alvdal 10,6 0412 Ringsaker 10,4 0420 Eidskog 9,7 0425 Åsnes 9,5 0426 Våler 9,0 0428 Trysil 9,0 0418 Nord-Odal 7,8 0437 Tynset 7,7 0430 Stor-Elvdal 7,3 0434 Engerdal 7,0 0432 Rendalen 6,8 0439 Folldal 6,6 0423 Grue 6,5 0436 Tolga 6,3 0441 Os 4,9
Sunnmøre Kommune Etableringsrate 1504 Ålesund 11,7 1515 Herøy 11,1 1516 Ulstein 11,3 1517 Hareid 12,1 1519 Volda 10,4 1520 Ørsta 8,1 1525 Stranda 9,9 1528 Sykkylven 9,1 1531 Sula 10,7 1532 Giske 12,9 1534 Haram 10,4
Nye foretak 2008-2009. Andel kvinner. 2008-2009 Andel kvinner 0437 Tynset 46 0423 Grue 44 0425 Åsnes 42 0419 Sør-Odal 42 0426 Våler 41 0439 Folldal 40 0412 Ringsaker 38 0438 Alvdal 38 0430 Stor-Elvdal 33 0434 Engerdal 33 0402 Kongsvinger 33 0420 Eidskog 31 0415 Løten 31 0417 Stange 30 0403 Hamar 30 0427 Elverum 29 0428 Trysil 28 0418 Nord-Odal 27 0429 Åmot 25 0441 Os 25 0432 Rendalen 20 0436 Tolga 20
Kvinneandel i ulike næringer. Næringer med > 10 etableringer. Næring I alt Kvinner Kvinneandel 96 Annen personlig tjenesteyting 48 35 74 86 Helsetjenester 82 47 57 47 Detaljhandel, unntatt salg av motorvogner 64 33 51 74 Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet 32 15 48 85 Undervisning 50 22 43 90 Kunstnerisk virksomhet og underholdningsvirksomhet 91 35 38 93 Sports- og fritidsaktiviteter og drift av fornøyelsesetablissementer 10 4 37 46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner 20 7 35 70 Hovedkontortjenester, administrativ rådgivning 33 11 34 01-99 Total 890 295 33 68 Omsetning og drift av fast eiendom 32 10 32 56 Serveringsvirksomhet 28 8 29 81 Tjenester tilknyttet eiendomsdrift 39 10 26 62 Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi 30 4 14 71 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet, og teknisk prøving og analyse 20 3 13 49 Landtransport og rørtransport 26 3 10 45 Handel med og reparasjon av motorvogner 27 2 8 43 Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet 86 4 5 59 Film-, video- og fjernsynsprogramproduksjon, utgivelse av musikk- og lydopptak 12 1 4 41 Oppføring av bygninger 57 1 1
Grunnskole Videregående skole Univ. Høgsk. Kort Univ. høgsk. Lang Sum Grunnskole Videregående skole Univ. Høgsk. Kort Univ. høgsk. Lang Sum Sysselsatte (arbeidsplasser) Fjellregionen 2009. Kjønn og utdanning Fagfelt Menn Kvinner Allmenne fag 23 8 0 0 31 20 12 0 0 32 Humanistiske og estetiske fag 0 0 1 1 2 0 4 2 1 6 Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk 0 0 4 0 4 0 0 10 0 10 Samfunnsfag og juridiske fag 0 0 0 0 1 0 0 1 0 1 Økonomiske og administrative fag 0 4 2 0 6 0 9 3 0 12 Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag 0 32 3 2 36 0 3 1 1 5 Helse-, sosial- og idrettsfag 0 2 1 1 5 0 17 11 1 30 Primærnæringsfag 0 9 1 1 10 0 2 0 0 2 Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag 0 4 0 0 4 0 2 0 0 2 SUM 23 59 13 5 100 20 48 29 3 100
Etableringsrater. Nye foretak per 100 foretak. 2008-10 Regiontype Senterstørrelse Etabl. rate Sysselsetendring Rene landsbygdregioner <2000 9,3-0,4 % Rene landsbygdregioner <2000 9,5 1,5 % Små bygdebyregioner 2000-5000 9,6-0,5 % Små bygdebyregioner 2000-5000 9,8-1,3 % Bygdebyregioner 5000-15 000 10,2 0,1 % Bygdebyregioner 5000-15 000 10,3-1,0 % Byregioner 15 000-50 000 11,2-0,7 % Byregioner 15 000-50 000 12,8-0,3 % Byregioner 15 000-50 000 12,6-2,4 % Storbyregioner >50 000 14,6 0,7 % Storbyregioner >50 000 14,7 0,0 %
Etableringsrater og vekst Ingen helt klare sammenhenger mellom etableringsrater og vekst i antall arbeidsplasser. Samvariasjon mellom vekst i folketall og antall etableringer. Uklart hva som er årsak og virkning. Antall etableringer ikke god nok indikator på entreprenørskap? Type entreprenører og etableringer viktigere enn antallet? Hva slags entreprenører har Hedmark? Hvilke etableringer støttes?
Gasellebedrifter Gasellebedrifter må ha: * Levert godkjente regnskaper. * Minst doblet omsetningen over fire år. * Omsetning på over én million kroner første år. * Positivt samlet driftsresultat. * Unngått negativ vekst. * Vært aksjeselskap.
Gasellebedrifter Hedmark Kommune Gaseller Folketall 1.1.2011 Gaseller per 10 000 innbyggere Tolga 1 1.684 5,9 Våler 2 3.882 5,2 Rendalen 1 1.974 5,1 Trysil 3 6.754 4,4 Hamar 11 28.662 3,8 Stange 6 19.154 3,1 Kongsvinger 5 17.436 2,9 Ringsaker 9 32.842 2,7 Løten 2 7.353 2,7 Elverum 5 19.979 2,5 Hedmark 2,6 Norge 4,0
Entreprenørskap - endogen vekst? Endogen vekst: Veksten kommer innenfra. Myndighetsbestemte og markedsbestemte rammebetingelser viktig, men eksterne aktører representerer ikke noen primær drivkraft i forhold til entreprenørskap. Akkvisisjonsstrategier: Fokusert på folk, tilflytting, bolyst Akkvisisjon av arbeidsplasser ny trend? Tilbake til 1960-åra? Er dette en viktigere form for entreprenørskap? Nasjonalt 0-sum spill, eller spill som resulterer i færre arbeidsplasser.
Mange former for entreprenørskap Hvor kommer inntektene fra? Lokalt Omfordeling av lokal kjøpekraft? Eksternt Eksportinntekter til regionen Privat Offentlig Privat Offentlig Varehandel? Personretta tjenesteyting Bioenergi Synnøve Finden? Private barnehager, skoler, omsorg Helsearkiv Entreprenør Avfallshåndtering Sentralmagasin
Typer av entreprenører De som planlegger å etablere en bedrift (entreprenørspirer) De som etablerer/har etablert en bedrift for første gang De som har etablert flere bedrifter, men driver bare en om gangen (serieentreprenører) De som etablerer nye bedrifter, samtidig som de driver andre bedrifter (porteføljeentreprenører) Hvor er vekstentreprenørene?
Hvordan skape entreprenørskapskultur i Hedmark? Mange historier om regioner med sterk entreprenørskapskultur. To hovedfortellinger: Lange (hundreårige) håndverkstradisjoner. Nordlige Italia, Sunnmøre. Topp universiteter. Silicon Valley. Konklusjon: Det tar lang tid å endre kultur. Vanskelig, om ikke noe spesielt skjer. (Stavanger?) Skal en heller tenke i retning av noe som er lettere å påvirke?
Ressurser av betydning for entreprenørskap Personressurser - personer med entreprenørielle holdinger - personer med forretningskompetanse - personer med faglig kompetanse som kan anvendes i forretningsmessig virksomhet Personlige nettverksressurser - familie, venner, bekjentskap - kollegiale relasjoner Motivasjonsfaktorer - bestående næringsstruktur (gir modeller for hvordan næringsvirksomhet kan organiseres) - personlige rollemodeller for entreprenørskap (gir modeller for personlig adferd) - kultur (gir normer, verdier, adferdsmønstre) Forretningsmessige basisressurser - kapital - arbeidskraft/kompetanse - lokaler/tomter - infrastruktur/kommunikasjoner Forretningsmessige nettverksressurser - forretningsforbindelser (kunder, leverandører, strategiske allianser) - veilednings- og kunnskapsnettverk - informasjonsnettverk Kilde: Entreprenørskap på norsk (Spilling)
Langsiktig satsing - entreprenørskap i utdanningen Utdanning om entreprenørskap innebærer at man lærer om entreprenørskap som et samfunnsmessig fenomen, det vil si hvilken rolle og betydning entreprenørskap har for utviklingen i samfunnet. Utdanning for entreprenørskap gjelder opplæring og trening for å utvikle kunnskaper og ferdigheter som gir grunnlag for å starte og drive en virksomhet. Utdanning gjennom entreprenørskap innebærer at man benytter entreprenørielle prosesser som et virkemiddel for å oppnå bestemte læringsmål, det vil si at man bruker entreprenørskap som en pedagogisk metode.
Hva slags arbeidsplasser er det viktig å skape for å sikre framtidig verdiskaping i distriktene? Arbeidsplasser i næringer som vokser Arbeidsplasser med høyt lønnsnivå Arbeidsplasser som eksporterer ut av regionen (viktig for den lokale/regionale handelsbalansen) Arbeidsplasser i private bedrifter? Arbeidsplasser for folk med høyere utdanning?
Motorer i den regionale økonomien? Arbeidsplasser som betjener lokale og regionale markeder kommer av seg selv (?) Hva finnes av eksportmotorer i regionen? Hvem skal etablere og utvikle de vanskelige bedriftene, de som kan dra de andre med seg?
Hva kan gjøres på kort sikt? Bevissthet om hvilke entreprenører en vil støtte Hvordan identifisere vekstentreprenører? Tør en satse bare på vekstentreprenører? Tør en bare satse på eksportforetak? Hvilke næringer kan skaffe eksportinntekter til regionen? Tør en prioritere vekst og eksport, selv om dette kan gjøre det vanskelig for kvinner som vil etablere foretak? Råd til entreprenører i Silicon Valley: Tenk globalt fra dag 1 Skaff deg en forretningsadvokat fra dag 1