Rekordstor leteaktivitet Metallprisene har gått "til himmels" de siste årene, og det er større interesse for å lete etter nye malmforekomster enn på flere tiår. Kari Moen og Halfdan Carstens En reise gjennom landet forteller om små og store selskaper som er engasjert i å kartlegge gamle så vel som nye forekomster. Det er igjen gode tider i mineralbaransjen. Det er større aktivitet enn på lenge i de norske fjellene. Mer enn 3000 mutesøknader er registrert, og Bergvesenet har tildelt norske og utenlandske selskaper mer enn 2300 mutingsbrev (en bekreftelse fra Bergmesteren på at et område er mutet). I dag er det bare to metallgruver i drift her i landet: Titania utenfor Hauge i Rogaland og Rana Gruber nord for Mo i Nordland. Begge bedriftene opplever gode tider og investerer for fremtiden. Bildet er fra Titania som nå også tar tak i gråberget for å se om også dette kan utnyttes en gang i fremtiden. Foto: Halfdan Carstens. - Dette er en stor økning fra i fjor, da vi fikk inn 1675 søknader, og en dramatisk økning siden 2005, da det var i underkant av 500 søknader. Årsaken er selvsagt økningen i metallprisene de senere årene. Dette har ført til at det er rift om alt fra fagfolk til borerigger. Noen kjøper til og med egne borerigger for å kunne gjennomføre leteplanene sine, opplyser bergmester Per Zakken Brekke. - Det er vanskelig å ha full oversikt over alle selskaper som til enhver tid leter etter metaller. De fleste melder fra, men det er full rett til å skjerpe (malmleting med prøvetaking) uten å gi beskjed til Bergvesenet. Mange muter også områder uten umiddelbart å sette i gang ytterligere undersøkelser, sier Brekke. Statistikken sier likevel at det brukes over ti ganger mer på leting etter metaller i våre naboland. - Vi ligger langt etter både Sverige, Finland og Grønland når vi måler aktivitet etter kroner investert i prospektering. Den svenske og finske satsingen viser nå også resultater i form av nye gruver som settes i drift, sa Are Korneliussen i et foredrag på årets Høstmøte i regi av Norsk Bergforening. Korneliussen er lagleder ved avdeling for mineralressurser ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). - Sammenlignet med Australia, Canada og Vest-Afrika i investerte kroner per kvadratkilometer er vi håpløst langt etter, hevder Korneliussen. Selskapene ser nå ut til å ha stor tro på sine prosjekter, og flere er i gang med prøvedrift. Vi har foretatt en reise fra nord mot sør for å se hvilke aktører vi møter langs kysten. For statistikken fra NGU og Bergvesenet (GEO 05/2007) viser at de aller fleste av bergverkene våre ligger mindre enn fem km fra kysten og en god havn. Lengst mot nord ligger Svalbard, og for to år siden feiret Store Norske 100-årsjubileum for gruvedriften på kull. Men det har aldri vært gruvedrift på metaller på dette øyriket, og forsøket på å lete etter gull på Svansen strandet av politiske årsaker. Overmakten med miljøvernbevegelsen i spissen ble for stor (GEO 01/2004). - Miljøvernminister Børge Brende stoppet prosjektet, kommenterer Jørgen Stenvold tørt, daglig leder i Store Norske Gull. Men nå er det ambisiøse selskapet i gang både i Finnmark og på Senja. Også her dreier det seg om edle metaller.
Vil finne gull og edle metaller Siden tidlig i sommer har Store Norske Gull hatt til sammen tolv personer i arbeid på Finnmarksvidda, inkludert tre geologer, seks hovedfagsstudenter fra Finland og Norge (Trondheim, Tromsø), samt lokale sesongarbeidere. Mange vil huske at det var usikkerhet rundt selskapet da de først begynte å arbeide med prosjekter på fastlandet. Men dette er det nå ordnet opp i. - Vedtektene til Store Norske er endret, slik at selskapet nå også kan operere i Finnmark og Troms. I sammenheng med vedtektsendringene har Store Norske Gull derfor nå fått mer forutsigbare arbeidsvilkår og vil derfor lettere kunne legge en strategi for selskapet, sier Stenvold. Stenvold legger ikke skjul på at det er en viss risiko ved å prospektere i Finnmark. Mange skygger unna pga. av politiske årsaker, til tross for at dette er en av våre mest prospektive landsdeler. - Vi mener at Store Norske Gull er det selskapet som kan klare å håndtere dette best mulig. Vi har 100 års erfaring i å leve i skjæringspunktet mellom politikk og gruvedrift, vi har kjennskap til den samiske kulturen, og vi har knyttet til oss den beste geologiske kompetansen. - Vi har av flere blitt omtalt som den foretrukne aktøren på Finnmarksvidda, legger han til. På Finnmarksvidda leter selskapet etter gull, nikkel og platinametaller. Geologene har utført tungmineralprøvetaking og kartlegging, og en ny prøvetakingsmetode har blitt tatt i bruk. Denne kalles mobile metallioner (MMI). I tillegg er også ny geofysikk med høyere oppløsning blitt samlet inn av Finnlands geologiske undersøkelse (GTK). - Det er stor faglig avstand mellom kull- og gullprospektering. Derfor har det vært helt nødvendig å styrke kompetansen, og denne har vi langt på vei hentet i Finland, sier Stenvold. Selskapet har allerede flere feltsesonger i Karasjok Grønnsteinsbelte bak seg, og tre tydelige gullanomalier har blitt funnet. Potensielt nikkelførende bergarter har også blitt lokalisert. - Vi vil evaluere alle data når sesongen er over og planlegge videre arbeid ut fra dette, men jeg føler meg sikker på det blir kjerneboring neste sesong. Det er nå på tide å sette hull for å kunne se mer av geologien. - Vi har tro på dette prosjektet, men som fagpersoner vet vi at vi må ha et langsiktig tidsperspektiv. Vi må legge ned mye innsats over lang tid for å utvikle forekomster som dette. Dette er en skikkelig skattejakt med masse spenning og masse seriøst arbeid, sier Stenvold begeistret. I tillegg til aktiviteten på Finnmarksvidda har selskapet hatt to erfarne nikkelspesialister til å kartlegge og prøveta en gabbrointrusjon i Hamn i Berg kommune nordvest på Senja. Hele intrusjonen ble mutet i mai, og dette er det første året med feltarbeid. Neste år planlegges det full feltsesong. På Norsk Bergforenings Høstmøte i Trondheim i oktober fortalte Stenvold at det fra tidligere er kjent at malmen inneholder ca. 0,9 % nikkel og 0,5 % kobber. Gruvedrift gjennom 14 år ga mer enn 1000 tonn nikkel fram til 1886. Feltarbeid på Finnmarksvidda i sommer. Foto: Store Norske Gull. Jern - nye febertokter
For tredje gang siden nedleggelsen av A/S Sydvaranger i 1996 er det snakk om å gjenåpne jerngruvene i Sør-Varanger. Ved avslutningen på gruvedriften hadde det blitt tatt ut jernmalm i mer enn 85 år, men en fattig malm og lave priser på verdensmarkedet knekket bedriften etter en lang dødskamp. I juni 2006 kjøpte Tschudi Shipping Company A/S Sydvaranger fra Sør-Varanger kommune og Varanger Kraft. Siden overtakelsen har det blitt arbeidet aktivt med forretningsutvikling, inkludert vurdering av gjenåpning av gruvedriften, og senest i mai skilte Sydvaranger ut all gruverelatert aktivitet i det nyetablerte selskapet Sydvaranger Gruve AS. Råvareprisene er på et historisk høyt nivå, og dette gjør det nå mulig å reise risikovillig kapital til et slikt prosjekt. Gruvegeolog og prosjektdirektør Per Helge Høgaas sier at det er nå eller aldri. - Dette prosjektet skal vi få til, fremholder Høgaas. - I sommer har vi boret ca 2750 meter fordelt på de tre utvalgte forekomstene Kjellmannsåsen, Fisketind og Blixmalmen. Alle forekomstene er undersøkt tidligere, men vi ville verifisere den geologiske informasjonen. Vi har nå kategorisert forekomstene etter JORC standard, arbeider med å skaffe australske investorer og vil bli introdusert på den australske børsen ASX. Selskapet vil likevel forbli norsk med Tschudi Shipping Company som hovedaksjonærer. Sydvaranger AS mener at den tilgjengelige malmmengden er minimum 110 millioner tonn og at årlig produksjon vil kunne ligge på 5-7 millioner tonn malm. Minimum levetid for anlegget skulle dermed bli 20-25 år. Økt etterspørsel og økte priser vil kunne gjøre det lønnsomt å utvinne tilleggsressurser og derved øke anleggets levetid. Ved full drift vil anlegget sysselsette ca. 250 personer. Til sammenligning var Sveriges totale produksjon av jernmalm 24 millioner tonn i 2006. Rana Gruber produserer ca 1,6 millioner tonn malm per år, og investerer nå i et nytt gruvenivå som gir malm for nye 15 års drift med dagens produksjon. I ettertid er det interessant å konstatere at Staten over en 20-års periode før nedleggelsen tilførte virksomheten i Sør-Varanger fire milliarder kroner, og at det i denne perioden ble tatt ut ca. 100 mill. tonn malm, samme volum som det nå er snakk om kan være lønnsomt. Lenger sør, i Finland, er befolkningen også angrepet av jernfeber. Canadiske Northland Resources, notert på børsen i Oslo, mener de har påvist mellom 100 og 200 millioner tonn jernmalm. Selskapet leter også etter gull, kobber og jern i Nord-Sverige, og etter mange positive meldinger har selskapet vært en av vinnerne på børsen. Kobber - et pust fra fortiden - Det er nesten umulig å se denne forekomsten når du går i fjellet ovenfor Repparfjord, det er lite som skiller den fra gråberget rundt, sier dr.ing. Magne Martinsen i Nussir AS. Men så er da heller ikke forekomsten veldig dominerende. Bare tre meter mektig i snitt. Til gjengjeld er den kartlagt til å være minimum 7 km lang, og mektigheten ser ut til å øke mot dypet. Vi snakker om en kobbermineralisert dolomitt i en 1500 m tykk sekvens av sedimentære bergarter som er mer enn to milliarder år gamle. Alt taler for at dette er Norges største kobberforekomst. - Vi snakker om en helt ny type forekomst her hjemme. Den er dannet i et gammelt riftbasseng og har fellestrekk med Copperbelt i Afrika og Kupferschifer i Tyskland-Polen, forteller Martinsen. Forekomstene ved Repparfjord ble påvist allerede i 1979 under kartleggingsarbeider for Folldal Verk. Allerede på 1980- og 90-tallet ble det boret 52 brønner i regi av Sydvaranger AS. I fjor ble det boret ytterligere 7 borehull med en total lengde på 2800 m. Konklusjonen fra nye og tidligere boringer er at et 2,5 km langt og 2,5-4,5 meter bredt dolomittlag med 1,5-1,7 % kobber skjærer dypeste borehull på 520 meters dyp og indikerer en forekomst på minst 20 millioner tonn. Selskapet har også fått utmål på forekomsten i år. Forekomsten opereres av Nussir AS. Wega Mining, et norsk gruveselskap som fokuserer på å prospektere, utvikle og drive gull-, kobber- og sinkforekomster over store deler av verden (GEO 04/2007), eier en minoritetsandel i Nussir. - Vi har lagt en plan for de neste fire årene. Vi vil bore 15.000 meter fram til våren 2008, samt gjøre en privat, rettet emisjon. Neste år blir det børsnotering av selskapet, og målsettingen er at kobberforekomsten er i drift i 2011, sier Magne Martinsen. Wega Mining er også engasjert i det gamle kobberområdet i Repparfjord i Kvalsund kommune. Folldal Verk A/S drev gruvedrift på kobber i Repparfjord i ni år fra 1971 til 1979. I denne perioden ble 3,1 millioner tonn kobbermalm med gjennomsnittsgehalt på 0,66 % drevet ut. Selskapet ser muligheter for forekomsten forutsatt at det besluttes å utvikle Nussir-forekomsten.
Mer gull i Finnmark International Gold Exploration (IGE) er et svensk lete- og gruveselskap som er registrert på Oslo børs. IGE er for tiden, gjennom sitt datterselskap IGE Nordic AS, aktive med to prosjekter i Norge. Geologene Boye Flood og Ingolf Rui, begge med lang fartstid i bransjen, er konsulenter gjennom Floods selskap Geologiske Tjenester. Hovedprosjektet er i Biddjovagge nord for Kautokeino der det letes etter gull og kobber i området rundt de nedlagte gull- og kobberbruddene. Det har ikke vært boret i Bidjovagge siden 1996 da Flood hadde et samarbeide med canadiske juniorselskaper. Det ble i fjor utført diverse arbeider i området for IGE, samt boret ca. 1000 m (GEO 06/2006). Denne sommeren er det boret ca. 1800 m. Kjernene er nå splittet og sendt til analyse. Neste års feltsesong vil bli planlagt når resultatene foreligger. For øvrig rapporteres det i en fersk pressemelding fra 18. oktober 2007 at et nytt gull/kobberfunn på 260 meters dyp er oppdaget på bakgrunn av kjerneboringene fra 2006/7. Gruven i Biddjovagge var i sin tid Norges første og eneste gullgruve. På 70-tallet ble den drevet av AS Sydvaranger, og det ble produsert 380.000 tonn malm med gehalter på 1,8 % kobber og ca 1 g/tonn gull. Fra 1985-1991 ble gruven gjenåpnet av finske Outokumpu. Nå ble nesten to millioner tonn malm med gehalter på 1,33 % kobber og 4 g/tonn gull drevet ut. Ved nedleggelsen gjensto det vel 1 million tonn med 1,1 % kobber og 3,7 g/t gull i dagbrudd, under jord og som "stock piles". Det eksisterer mye tilgjengelig informasjon fra området siden det er diamantboret ca. 130.000 m fordelt på mer enn 1500 hull. I tillegg er det utført geofysiske målinger både fra luften og på bakken, foretatt geologisk kartlegging og innsamlet geokjemiske prøver. På Løkken ligger det arkivert 32.000 meter med borekjerner fra Bidjovagge. Dette materiale nyttiggjøres nå i forbindelse med de nye undersøkelsene. - Vi holder også på med å gå igjennom tekniske data fra driften av Joma i Nord-Trøndelag. Til dette arbeidet har vi ansatt en av veteranene fra Grong.feltet, ingeniør Ola Eriksen. Gruva som var drevet av A/S Grong Gruver ble nedlagt i 1998, da prisene på kobber og sink var lave. Nå er håpet å finne grunnlag for drift med dagens metallpriser. I tillegg til Joma har vi også på vegne av IGE Nordic AB mutet fire andre kobber-sink forekomster i Grong-feltet, forteller Boye Flood. Blackstone Ventures har i flere år lett aktivt etter nikkel på sju forskjellige steder i Sør-Norge, og i høst har selskapet fire rigger gående samtidig. Espedalen ser nå ut til å stå frem som spesielt interessant (GEO 03/2005). Foto: Halfdan Carstens. Investerer mer - Vi er en del av Europas bilproduksjon, sier adm. direktør Arve Lein i Rana Gruber (GEO 03/2004).
Det har han belegg for. Jernmalmen selges til utlandet og smeltes om til stål som har fått bred anvendelse på kontinentet. Jernmalmforekomstene i Dunderlandsdalen har vært kjent siden 1700-tallet. På første halvdel av 1900- tallet ble det gjort flere forsøk på å få i gang drift, men det var ikke før staten tok føringen etter andre verdenskrig at virksomheten kom inn i ordnede former. Rana Gruber ble etter hvert innlemmet i Norsk Jernverk hvor dette var gruvedivisjonen frem til avviklingen i 1989. I 1991 overtok de ansatte selskapet, og siden da har det vært permanent drift. I 1999 ble det besluttet å gå under jord. - Jernprisene har fordoblet seg på bare fire år, og vi har tro på et høyt prisnivå fremover. Derfor har vi besluttet å etablere enda en etasje som har malmreserver på 22 millioner tonn. Investeringen er ca. 165 millioner kroner. Dette gjør det mulig å doble produksjonen, sier Lein. Nytt forsøk Utgangspunktet for MoMins prospektering i Rana-området er de gamle Mofjellet Gruver. Mofjellet Gruver var i drift mellom 1950 og 1987. Det ble brutt totalt 4,3 millioner tonn malm med gehalter på 3,61 % sink, 0,71 % bly og 0,31 % kobber. I 2005 ble det startet et boreprogram for å kartlegge og avgrense gjenstående mineralisering i forekomsten. Dette boreprogrammet er videreført i 2007 og pågår fortsatt med 2 maskiner. Totalt vil det bli boret mer enn 3500 m i år. Seniorgeolog Lasse Telstø forteller at det i 2007 også er utført geofysiske målinger fra helikopter i Rana med tanke på å etablere nye interessante anomalier. Totalt antall linjekilometer som er fløyet med Transient EM (TEM) og Magnetometriske målinger utgjør i overkant av 4000 linjekilometer, noe som tilsvarer avstanden mellom Mo og Nord-Afrika. Avhengig av bergartenes elektriske egenskaper kan TEMmålingene ha en teoretisk dybdeinntrengning ned mot 350 m. - Selskapets prospektering er i første rekke rettet mot basemetallene zink, kobber og bly samt sølv og gull, men det er også utført noe arbeid med tanke på nikkel med potensielt medfølgende edelmetaller. Selskapets samlede prospektering i Rana gjennomføres med tanke på potensielle satellitt forekomster som kan bli et supplement til en eventuell gruvedrift på Mofjellet, forteller Telstø. I 2007 har selskapet også bygd opp et eget kjernelager. I tilknytning til dette er det etablert rom for saging/splitting av kjerner, og rom med rullebord for geologisk logging av kjerner fra all diamantboring i Gexco regi. Bindal gruver Bindal Gruver har også denne sommeren hatt stor aktivitet i Kolsvik i Bindal lengst sør i Nordland. De har nå en stoll på ca 100 meter. Fra denne er det i år boret flere korte hull på til sammen 950 meter. I tillegg er det planlagt fire dyphull på til sammen 1700 meter i høst/vinter. Hensikten med disse hullene å forstå mer av malmsonenes utstrekning og strukturelle relasjoner langs strøket og mot dypet. I tillegg gjør de prøvetakningsdrift. Dette er selektiv drifting langs de gull-førende strukturene og uttak av "malm" fra gruven parallelt med intens prøvetaking. "Malmen" skal prosesseres gjennom et lite pilotanlegg (oppredningsanlegg). Dette gjøres for å lære å kjøre oppredningsanlegget og for å utvinne salgbart gull. - Ved å kjøre store tonnasjer gjennom oppredningsanlegget vil det også gi oss verdifull informasjon om gjennomsnittlig gehalter i de individuelle salvene. En slik informasjon får vi ikke fra boringene alene, sier seniorgeolog Lasse Telstø. - Kort sagt vil dette si at vi borer for å finne de gullførende strukturene og drifter og kjører "malmen" gjennom oppredningsverket for å få informasjon om gullgehalter i forekomsten. Gexco satser på å holde egne borerigger for å kunne gjennomføre det planlagte boreprogrammet i dagens hete marked. Ledelsen i Gexco legger ikke skjul på at gullprosjektet i Kolsvik er et risikoprosjekt. I tillegg til Kolsvik undersøker selskapet forekomstene i Reppen og Finnlifjellet i Bindal.
Blackstone Ventures har et aktivt boreprogram gående i høst på sin jakt etter nye nikkelforekomster. Foto: Blacstone Ventures Inc. Fornyet interesse for nikkel Blackstone Ventures er et Vancouver-basert prospekteringsfirma som fokuserer på leting etter nikkel i Norge og Sverige. For 2007 har selskapet et budsjett på 40-50 millioner kroner for å bore 20-25.000 meter. Sjefen for selskapets aktiviteter i Norge, Robert Foy, forteller at Norge ble valgt fordi det er store likheter med geologien i østlige deler av Canada. Tidlig på 1990-tallet ble det her gjort et gigantisk nikkelfunn som nå er i drift (Voisey's Bay, GEO 03/2005). - Det er svært mange områder med nedlagte nikkelgruver her i landet, men derfor er det også vanskelig å bestemme hvilke områder som har størst potensial, sier han. Selskapet har for tiden sju ulike prosjekter, hvorav tre er boret eller skal bores i 2007. Disse er Espedalen (GEO 06/2007), Bamble og Ertelien (sørvest for Hønefoss). I Espedalen er det fulgt opp med kompletterende boringer etter boreprogrammet som ble utført i 2006. - I Espedalen har vi gjort et funn på Stormyra, og jeg vet ikke om noen rikere malm som ikke allerede er satt i drift, fortalte Foy deltakerne på årets Høstmøte i Norsk Bergforening. - De neste årene vil vi velge ut et par prosjekter som vi har god tro på og fokusere arbeidet omkring disse. Seks geologer og to andre jobber fortiden i de norske prosjektene i tillegg til to innleide borefirma. Aktiviteten vil fortsette året ut med boring og analysering av kjerner og prøver. I tillegg har det også blitt utført geofysiske undersøkelser, forteller Foy. Robert Foy understreker at Blackstone er et juniorselskap som tar mål av seg til å ha en tilnærming til prosjekter likt et stort selskap med seriøsitet i alle ledd. En oversikt over de nedlagte nikkelgruvene i Norge er gitt i... bygger i berge (Tapir forlag, 2000). Håp for molybden Det norske selskapet Crew Minerals ASA ble børsnotert i desember 2006 og har i år både påbegynt og fortsatt en rekke feltaktiviteter i Norge, i tillegg til sine utenlandsprosjekter. - I Norge er det viktigste utviklingsprosjekt i øyeblikket Hurdal Molybdenum Project (GEO 01/2006). Forekomsten ble kjerneboret i 2006, og i år har resultatene blitt nøye gjennomgått med henblikk på en lønnsomhetsstudie som gjennomføres av Aker Kvaerner-UK og ScottWilson Mining, opplyser Senior Vice President Exploration Jon Steen Petersen. - Resultatene av disse undersøkelsene forventes i løpet av høsten, og de vil gi et bidrag til kommende diskusjoner med de lokale myndighetene i Hurdal. Det kan nemlig være aktuelt å igangsette større utviklingsarbeide med hensyn på full lønnsomhetsstudie og start av systematiske resursboringer i Hurdal vinteren 2007-2008. I mai 2007, uttrykte SRK Consulting (UK) Ltd at Hurdal-forekomsten er en betydelig molybdenforekomst med et meget akseptabelt prospekt for økonomisk utnyttelse. SRK estimerte en antatt mineralressurs på 210 million tonn med en gehalt på 0,13 % MoS 2 med en "cutoff" på 0.07% MoS 2. Crew har også engasjert canadiske SGS Lakefield for å gjennomføre oppredningsforsøk av malmen. Arbeidet vil bestå
av knusing, maling, flotasjon og prosessmineralogiske studier. Dette vil danne grunnlag for å designe flytdiagrammet til en fremtidig prosess og grunnlagsdata for gruveplanlegging og økonomisk modellering. Petersen forteller videre at de også har boret fem hull i en molybenmineralisering i Ramnes nær Tønsberg i år. Resultatene er under bearbeidning. I Ramnes er mineraliseringen langs tynne sprekker som de ikke vet hvordan henger sammen i dypet. Det er derfor ennå ikke mulig at si noe om det kommersielle potensial i Ramnes. Satser på titan - Vi skal utvikle Nordic Mining (GEO 04/2007) som et langsiktig mineralselskap, påpekte adm. direktør Ivar S. Fossum på Norsk Bergforenings Høstmøte i oktober. Som en del av denne strategien har selskapet har hatt betydelig leteaktivitet denne sommeren. Geologer fra NGU har bl.a. gjort flere studier. Prøvetaking og analyser på thorium og sjeldne jordartselementer på en karbonatittforekomst på Stjernøy i Altafjorden i Finnmark har stått sentralt, men det er også utført innledende undersøkelser på en wolframforekomst i Målvika i Tosenfjorden. Videre er det gjennomført befaring etter wolfram og molybden ved Laksådalen i Gildeskål hvor det nå skal utføres prøvetaking og videre undersøkelser. - Vi har også begynt å se på de gamle gullfeltene rundt Eidsvoll, sier Fossum. Nordic Mining arbeider også intensivt med å utvikle rutilforekomsten i Engebøfjellet i Naustdal kommune som har vært kjent siden 1970-tallet. Rutil inneholder titan og kan være råstoff for produksjon av både titan metall og titandioksid (pigment). - I denne fasen fokuserer vi mest på prosess og prosessmineralogi, og i sommer har vi sprengt ut nye prøver til oppredningsforsøk. Planene videre er bl.a. å etablere en oppdatert geologisk modell samt å utarbeide et utfyllende boreprogram. Et forslag til planprogram for konsekvensutredning for Engebø har vært på høring i høst. Utredningen vil innebære omfattende miljøundersøkelser. Fossum opplyser videre at selskapet har som mål å etablere en endelig reguleringsplan innen første kvartal 2009. Han presiserer at dette prosjektet står svært sentralt i Nordic Minings portefølje. Knaben Molybden AS Knaben Molybden (GEO 04/2007) er i ferd med å etablere ny gruvedrift på molybdenforekomsten Knaben II. Oppredningsverket skal stå i det gamle anlegget på Knaben hvor det nå også er et museum. Bergingeniør Andresas Sigersvold, som driver prosjektet sammen med industrigründer Einar Øgrey, forteller at en ny kulemølle og flotasjonsmaskiner arvet fra Titania er montert og testet. Nå venter de på knuseren før de kan sette i gang produksjonen av molybden. Forekomsten var i produksjon gjennom en periode på 55 år fra 1918 til 1973. Den leverte da åtte millioner tonn malm med en gjennomsnittsgehalt på 0,2 %. - Vi regner med at det kan være bortimot seks millioner tonn malm igjen. I prøvedriftperioden vil vi produsere ca 50.000 tonn/år med en gehalt på 0,2 % molybdenglans. Etter hvert kan det bli muligheter for å øke produksjonen, sier Sigersvold. I sommer har selskapet også kartlagt og studert det gamle materialet fra Knaben III som ble oppdaget og diamantboret på 1980-tallet. Denne forekomsten ser også lovende ut, og Sigersvold anslår reservene til ca én million tonn god malm. - Folk skal kunne komme og kikke og slå av en prat når det er produksjon ved Knaben Molybden AS. I tillegg er det mulighet til å besøke og Knaben museum og Besøksgruven Lengst i sør Titanias ilmenittjernmalmforekomst (GEO 05/1999; Titania i 100!, jubileumsbok til 100-årsjubileet) er allerede kjent som verdens nest største. Det er visstnok bare i Kina at det finnes en som er større. Men Tellnes-malmen er større enn det som tidligere var antatt. Den strekker seg enda lenger østover, og i 2004 ble det igangsatt et prosjekt for å finne ut hvor mye malm den kan inneholde. Hensikten er å lage en langsiktig plan for gruvedriften. Fra før av var det samlet mye kunnskap gjennom boringer tilbake til 1955, og tyske, danske og belgiske geologer har gjort mye kartlegging for å forstå dannelsen av malmen bedre. Siden 2004 er det imidlertid gått mer systematisk til verks, og i de tre årene etterpå har det vært stor aktivitet under ledelse av nå avdøde Brian Ballou. - I 2007 har vi gjennomført det mest omfattende boreprogrammet i Titanias historie, vi har bl.a. kjerneboret 8000 m og begynt et omfattende analysearbeid, sier geolog Sissel Molund.
- Målet med boringene har vært å avgrense Tellnesforekomsten mot øst og få en mer detaljert modell av malmen slik at den kan settes i drift. Vi vil fortsette boringene fram mot jul og håper å sette noen dype hull før vi avslutter for sesongen, sier hun. Så langt er det avdekket ca. 200 millioner tonn malm som kan være en ressurs frem til 2070. Fra gråberg til ressurs Men Titania tenker ikke bare malm. Det tenkes også gråberg. For de enorme dagbruddene betyr også at enorme mengder anortositt må deponeres. Det er knyttet store kostnader til uttak og deponi, og store arealer blir beslaglagt. Derfor er det interessant å finne en alternativ anvendelse. - Kan dette være en ressurs, spurte prosjektgeolog Mona Schanche i Titania på Norsk Bergforenings Høstmøte i oktober. Det er i alle fall nok å ta av. Siden 1960-tallet har det blitt deponert 90 millioner tonn, og de neste 70 årene vil det bli tatt ut hele 300 millioner tonn som det foreløpig ikke finnes anvendelse for. Schanche ramset opp mange mulige bruksområder: Naturstein, pukk til vei og betong, keramiske produkter, mineralull, og som råstoff for produksjon av aluminium. Anortositt er en monomineralsk bergart bestående av feltspat, og formelen forteller oss at det kan være en aluminiumsressurs, slik det også har blitt diskutert for anortosittmassivet i Sogn og Fjordane (GEO 06/1999). - Så langt konsentrerer vi oss om å finne ut hvor store volumer det dreier seg om, samt å finne ut mer om bergartens egenskaper, sier Schanche. Historien gjentar seg En oversikt i jubileumsboken... bygger i berge (Tapir forlag, 2000) viser at det etter 1945 har vært mer enn 30 metallgruver i drift i Norge, og ser vi 1900-tallet under ett, har nesten 50 forskjellige gruver vært i virksomhet. Oversikten viser også at det har vært drevet på gull, sølv, jern, kobber, bly, sink, nikkel, molybden, vanadium, og niob. I dag er det bare to metallgruver igjen, Rana Gruber i Nordland (jern) og Titania i Rogaland (titandioksid). Forfallet har altså vært betydelig. Men nå er det altså håp. Mange er villige til å satse kapital, og skal vi tro optimistene er landet vårt underprospektert. Det kan altså være mye mer å finne. Kanskje vil vi se at historien gjentar seg. På begynnelsen av 1900-tallet, da Norge for alvor tok steget inn i "den 2. industrielle revolusjon", slik historiker Anne Kristine Børresen beskrev i sitt foredrag under 250-årsfeiringen av Bergseminaret på NTNU i oktober, førte fremskrittene innen kommunikasjon, teknologi og organisering til at nye gruver og gamle forekomster ble åpnet. Vi krysser fingrene. Oppdatert: 19.11.2007 21:18 av Alf Halfdan Carstens, ansvarlig redaktør GeoPublishing AS, Postboks 6315 Sluppen, 7491 Trondheim - Tlf: 73 90 40 90 / 73 90 40 89