Magasinet for hele jus-norge www.juristkontakt.no NR 2 2009 43. ÅRGANG JURISTkontakt Tor Langbach elsker blues og gode debatter Norges yngste kemner i Orkdal Arkeologiske lover stopper gravemaskiner Jurist samarbeid mot korrupsjon Rapport slakter kriminalteknikk Lucy Smith Evig universitetsromantiker
Nyhet fra Gyldendal Rettsdata: Totalpakke og ny plattform! Gyldendal Rettsdata Totalpakke Inneholder: Vi tilbyr nå en total pakkeløsning med alle våre nettbaserte rettskildeverktøy. Med Gyldendal Rettsdata Totalpakke, får du full tilgang til alle våre produkter samlet, til en betydelig rabattert pris. NORSK LOVKOMMENTAR (nå komplett på alle publiserte dommer) Opptil 60 % rabatt på ordinær pris Ønsker du å se nærmere på vår Total pakke, gir vi deg et gratis prøve abonnement. For mer informasjon eller tilbud kontakt oss på telefon 22 99 04 20. PRAKTISK JUSS SPESIALFAG OG EMNER Gyldendal Rettsdatas produkter lanseres snart i ny og forbedret plattform Alle produkter i samme plattform Enklere navigering i søk Ny design Raskere oppslag Praktisk Juss med forbedret brukergrensesnitt Funksjoner som viser hvor du er i produktene Mer brukervennlig Gyldendal Rettsdata Postboks 6730 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Sehesteds gate 4
Innhold 5 6 Leder Lucy Smith 6 Lucy Smith Norges første kvinnelige dr.juris med egen lesesal. 10 Legger om jusstudiet 12 Siden sist 14 16 22 Fortsetter tariffarbeid Gravejus Skandinaviske advokater i Russland 10 Legger om studiet Dekan Hans Petter Graver i Oslo får færre studenter og nytt studieopplegg. 26 Juristsamarbeid mot korrupsjon 28 32 Tor Langbach Norsk-pakistansk studentforening 16 Gravejus Arkeologene på Oslo S har jussen i ryggen. 38 Min arbeidsplass: Kemner i Orkdal 40 Bokanmeldelser 45 46 54 59 Stein Morten Lier Fag / Meninger / Debatt Bernhard Halvorsen Curt A. Lier Adeline-Maler Berger Merethe Sunde Jan M. Wesenberg Thor Arne Angelsen Stilling ledig Nytt om navn 28 32 Tor Langbach Domstolsadministrasjonens sjef spiller på mange strenger. Norsk-pakistanere Har egen jusstudentforening og vil utvide. John Det presiseres at det med å arbeide for sakens riktige opplysning ikke ligger det samme som det gjør for politiet eller en dommer. Med dette menes den riktige opplysning sett fra den anklagedes ståsted Christian Eldens bokanmeldelse på side 40
Når man må ta stilling Juristkontakt Redaktør: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Journalist: Henrik Pryser Libell hpl@jus.no Design/layout: Inge Martinsen, inge.martinsen@07.no Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Abonnement: Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 16. mars 2009. Teknisk produksjon: Redaksjonen avsluttet 24. februar 2009 Bevisbedømmelse i straffesaker var tema på et seminar ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi der medisinprofessor Per Brandtzæg og jusprofessor Hans Petter Graver var blant deltakerne. Hva skjer i møtet mellom juridisk tenkning og empirisk vitenskap? De to var enige om mye. Men på ett punkt var det klar uenighet. Brandtzæg mente at et enkeltbevis ikke kan brukes hvis det ikke har en sannsynlighetsovervekt på over femti ville ikke angripe juristenes oppgave med å foreta en helhetsvurdering, men mente man måtte ha en vitenskapelig tilnærming til hvert enkeltbevis. Hans Petter Graver mente det ikke kunne ses på den måten at enkeltbevis helhetsvurderingen. Han mente det i stedet måtte diskuteres hvordan et slikt enkeltbevis eventuelt skal inn i saken. Men at også dette bør trekkes inn. «Nei, her klarer vi ikke å Brandtzæg fremholdt også at en likhet mellom to funn ofte vurderes til å vise en sammenheng uten å vurdere om en slik likhet kan tilskrives en tilfeldighet. Graver sa på sin side at sannsynlighet brukes forskjellig. Som vitenskapelig teori om frekvenser osv, men også mer metaforisk fra juristene om konklusjonen i en sak. Han mente at den metaforiske bruken av begrepet kunne stenge for erkjennelse og hindre en i å identifisere kriteriene for grunner til å tro på bevisene. Han mente en mer rasjonalisert helhetsvurdering er bedre. Men minnet om at juristenes arbeid i retten ofte vil være på kanten av fatteevne nettopp fordi det som kan tallfestes eksakt ikke er noe problem. Det er bortenfor dette at bevisbedømmelsen starter og der det kan skje feil. Men domstolen må ta stilling. Man kan ikke si: Dette blir for vanskelig. Men Graver mente det er behov for et paradigmeskifte i bevisteori for å komme bort fra magefølelse og intuisjon. Og at bevisvurdering burde inn som fag i jusstudiet. Diskusjonene om bevisbedømmelse følges av mange ikke minst forsvarsadvokatene. I USA har en rapport fra National Academy of Sciences vakt oppsikt i det juridiske miljøet. Vi omtaler den lenger ut i denne utgaven av Juristkontakt. «Denne rapporten har ter amerikanske New York Times har snakket med. Rapporten slakter store deler av metodene som brukes i tradisjonell kriminaltek- analyse som er betryggende vitenskapelig dokumentert. Til og med fingeravtrykksanalyser stilles det spørsmål ved i rapporten. Rapporten sier ikke at metodene skal legges bort, men det anbefales sterkt oppgradering og standardisering på området. «Fordi juridiske vurderinger alene ikke kan løse svakhetene innen kriminalteknikk, er det et stort behov for sier dommer Harry T. Edwards, som har deltatt i utvalget bak rapporten. Man kan se for seg mer krig om bevisene mellom partene i rettssalene framover også i Norge. Les advokat John Christian Eldens anmeldelse av den svenske boken «Ad- «Boken har omfattende omtale av forsvarerens rett og plikt til å drive egen etterforskning og foreta egne samtaler med mulige vitner. Dette regnes som en sentral del av hva forsvareren må vurdere innenfor sine plikter for sin «Boken er tankevekkende og går rett inn i blir nok flere seminarer om bevisbedømmelse framover. Forsidefoto: Stig M. Weston Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Utgiver: Tips redaksjonen: omg@jus.no For annonser: dhamme@online.no Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no 5
Hun står på pidestall og hun henger i tung ramme. Dessuten har hun fått en lesesal oppkalt etter seg. Ved det juridiske fakultet i sentrum av Oslo har man gjort hva som kan gjøres innenfor anstendighetens rammer for ikke å glemme Lucy Smith, og det til tross for at hun fortsatt er aktiv fra sitt lille kontor oppe på loftet i midtbygningen. Tekst: Morten E. Mathiesen Foto: Stig M. Weston 6
Det er i år 50 år siden Lucy Smith ble uteksaminert som cand.jur ved Universitetet i Oslo. Hun var den eneste kvinnen i kullet, men langt fra den første kvinnen med juridikum. Likevel skulle det gå 22 år innen Norge fikk sin første kvinnelige dr.juris. Da var Lucy Smith 46 år gammel. Om jeg tidlig hadde siktet meg inn på en akademisk karriere? Nei, snarere tvert om. Jeg ville imidlertid fryktelig gjerne arbeide som jurist, noe som ikke var selvsagt på den tiden, særlig med små barn. Så du kunne like gjerne blitt advokat? I og for seg, men det var få advokater som ville ansette kvinner. Det ble gitt mange merkelige forklaringer på det, men det vanligste var at de ikke drev med familierett. Lucy Smith rister lettere oppgitt på hodet over den tross alt nære fortidens kvinnesyn. Men arbeid ble det. Først i rettsavdelingen i Utenriksdepartementet, deretter som forskningsassistent på Universitetet før den obligatoriske «turnustiden» som dommerfullmektig i Asker og Bærum. I 1965 var Smith igjen tilbake ved Universitetet, først som universitetslektor, og seinere som Førsteamanuensis. Avtale- og kjøpsrett Som universitetslektor gjennom mange år underviste jeg hovedsakelig i avtalerett og kjøpsrett, forteller Smith, og bedyrer at hun slett ikke hadde noen planer om doktorgrad. Jeg begynte med børsrett og verdipapirer, og det ble senere en bok om kampen på aksjemarkedet. Men jeg gikk etter hvert over til å fordype meg i barns rettigheter. Når man leser barnefordelingsdommer fra denne tiden handler det om fars rett, og om mors rett, men ikke noe om barnets rettigheter. Det var også på denne tiden at journalist Gerd Benneche skrev en bok om rettssikkerheten i barnevernet. Dette var viktig nok, men det gikk altså på foreldrenes rettssikkerhet, og ikke på barnas. Etter mange års arbeid med barns rettigheter, har vel dette blitt noe av et kall for meg, sier Smith. Det gikk 22 år fra du var cand.jur til du ble dr.juris. Det er ikke så mange i dag som har et slikt tidsperspektiv på en doktorgrad? Jeg arbeidet med den lenge, men ikke 22 år. Jeg valgte å ikke søke stipendiatstilling, og med tre barn og undervisningsstilling ble det begrenset tid til skriving sier Smith. Hun legger til at barneretten forandret seg sterkt med den nye barneloven av 1981, som var radikal også i verdensmålestokk. Før -81 hadde vi en lov om barn født i ekteskap og en egen lov om barn født utenfor ekteskap. Den felles nye barneloven la opp til likestilling også mellom mor og far. Dessuten slo den fast barns rett til å bli hørt, og til selv å bestemme i ulike sammenhenger, sier Smith. Det var få advokater som ville ansette kvinner. Det ble gitt mange merkelige forklaringer på det Brøt flere barrierer Da Lucy Smith ble utnevnt til professor på institutt for privatrett i 1987, var hun også den første kvinnelige jusprofessoren i landet. Nok en barriere brøt hun seks år seinere da hun også ble landets første kvinnelige universitetsrektor. Enda en likestillingsråk åpnet hun i 2001 da hun ble valgt til visepresident i den europeiske universitetsorganisasjonen(eua). Tror du lovgivningen om barns rettigheter ville fått gjennomslag uten en aktiv kvinnebevegelse på 70- og 80-tallet der krav til likestilling og kvinners rettigheter stod sentralt? Det er klart at det ligger en langvarig kvinnekamp bak mine muligheter til i det hele tatt å få begynne på universitetet og arbeide med barns rettigheter. Der er jeg takk skyldig til flere generasjoner kvinner. Men enkelte deler av kvinnebevegelsen var veldig på mors side i rettighetsspørsmål, og i en viss grad gikk dette ut over barnas rettigheter, sier Smith Professor Lucy Smith er inne i sin andre periode som medlem av FNs barnekomité. Komiteen er etablert for å overvåke FNs Barnekonvensjon av 1989. Konvensjonen var nyskapende, og her blir barn betraktet som eget rettssubjekt med egne rettigheter, også i forhold til foreldre og myndigheter. Det er også den av FNs konvensjoner som flest land har sluttet seg til. Det er faktisk bare to land som ikke har ratifisert den, nemlig Somalia og USA. For Somalias del kan det til en viss grad forklares med at landet ikke har en sentralregjering som fungerer, mens det for USAs del blant annet strandet på konvensjonens forbud mot dødsstraff for barn. Norden i front Er det en felles forståelse i komiteen av hvordan Barnekonvensjonen skal tolkes? Ja, blant oss som sitter i komiteen vil jeg påstå at det er det. Vi er til sammen 18 medlemmer fra alle kanter av verden, med til dels forskjellig kulturell bakgrunn. Vi kan være uenige om detaljer, men oppgaven vår er å gå i kritisk dialog med stater, og alle vedtak er basert på konsensus. Også Norge er kritisert av komiteen på grunn av forskjeller i de kommunale hjelpetilbudene til barn. Når en ser bilder fra Kongo, Darfur, Gaza og andre steder i verden, skulle en tro det var andre og mer presserende forhold å ta fatt i? Nå var det vel ingen kraftig kritikk av Norge i denne sammenheng. At det er ulikheter i de forskjellige kommunene er i seg selv ikke i strid med konvensjonen. Det skjer først hvis tilbudene til barn kommer under minstestandarden. Hvis et tilbud er gratis i en kommune og kjempedyrt i en annen, bør staten gripe inn. Komiteen forholder seg bare til regjeringer selv om de kritikkverdige forholdene er resultat av lokalt selvstyre. Er Norge så barnevennlig som vi ynder å framstille det? De nordiske landene, sammen med Nederland og enkelte andre nasjoner, ligger helt klart i front på dette området, men det betyr ikke at alle barn i Norge har det godt. Hvor er det at det først og fremst svikter? Barnevernet har ikke nok penger til å drive godt forebyggende arbeid. Det er alt for mange barn av foreldre som ruser seg, eller som av andre grunner ikke evner å gi barna sine omsorg. Jeg vil også trekke inn behandlingen av mindreårige asylsøkere, sier Smith. Kriminell lavalder syv år Lucy Smith trekker fram krig og fattigdom som de to største truslene mot barns vel- 7
ferd på verdensbasis. I de rike landene er det kanskje særlig livsstilssykdommer som stress og fedme som forekommer hyppigst, selv om det finnes fattigdom også i de rike landene. Dessuten at noen barn neglisjeres av foreldrene, at de mobbes og at de generelt har for lite kontakt med trygge voksne som kan hjelpe og veilede. Det aller verste er likevel det som skjer i land med forskjellige krigsherrer som slåss bare for egen makt. Om disse krigsherrene skulle ha fått med seg at det eksisterer en barnekonvensjon som landet deres har ratifisert, så bryr de seg i hvert fall ikke om den. Er det noen vesentlig forskjell i tenkning når det gjelder barns rettigheter innenfor Vest-Europa? Ikke når det gjelder synet på barn som selvstendig individ. Men i for eksempel UK er det ikke mulig å få til et absolutt forbud mot å slå barn. I England er den kriminelle lavalder 10 år, mens den i Nord-Irland er sju år. Dette innebærer at lovbrudd begått av 10-12-åringer kan møtes med tiltale, rettssak og straff. Noen påstår at det å ansvarliggjøre barn faktisk er å ta dem på alvor Jeg synes ikke det har noe med ansvarliggjøring av barn at man setter dem i fengsel. Barnekonvensjonen sier ikke noe om den kriminelle lavalder, men barnekomiteen har gitt en anbefaling om ikke å gå under 12 år, og helst betydelig høyere. Å ta en 12-åring fra foreldrene og plassere ham eller henne i en institusjon, er å gjøre barn til kriminelle. Nå sier konvensjonen at barn ikke skal sitte i fengsel sammen med voksne, men selv det å sitte fengslet sammen med jevnaldrende, skaper rekruttering til kriminelle miljøer. Mange stater vil mye Hvordan er ditt inntrykk av holdningene til barns rettigheter utenfor Europa? Flere land i Afrika viser en genuin interesse for disse spørsmålene, og flere ministere forsøker virkelig å bedre forholdene for deres eget lands barn. Problemet er at barns vilkår og rettigheter gjerne ligger under den svakeste statsråden. Det er dessverre ikke finansministrene dette sorterer under, så på tross av god vilje, mangler man penger til å drive gjennom reformer. Har det vært noen merkbar utvikling på dette feltet i de årene du har sittet i FNs barnekomité? Jeg synes det skjer mye. Flere stater har innført forbud mot å slå barn, og det er også flere land som har innført ordningen med barneombud. I enkelte land har 16-åringer fått stemmerett, og deres stemme blir hørt ved at de deltar i utvalg og komiteer som har med for eksempel byplanlegging å gjøre. Barn har i det hele på en ganske annen måte enn tidligere, kommet på dagsordenen. Har barnerett noen status innenfor det juridiske miljøet i Norge? Nei, de kan jeg ikke tenke meg. Mange kollegaer synes nok dette arbeidet er kjempedumt. Det er jo ikke penger i det, så sammenlignet med forretningsjus, havner barnerett lang ned på lista over de mest populære grenspesialitetene, sier Smith. Enkelte deler av kvinnebevegelsen var veldig på mors side i rettighetsspørsmål Langvarige tvister Når ekteskap ryker og partene møtes i retten for å fordele hus, innbo og barn, har mor og far hver sin advokat. Burde barnet også ha en egen prosessfullmektig i slike saker? Nå krever loven at foreldrene må mekle ved samlivsbrudd, og da må man prøve å komme til enighet. Men av og til oppnår de ikke enighet, og da må det en rettssak til. I disse tilfellene skal både dommeren og sakkyndige ivareta barnets interesser, så hvis dommeren gjør det han eller hun skal, mener jeg at det ikke er et stort behov for at også barnet skal representeres av en advokat. Mange rettsoppgjør etter samlivsbrudd virker både bitre og uforsonlige, og det virker ikke akkurat som om hensynet til barna står i sentrum? Nei, og jeg vil si at rettssaker som strekker se over flere år nærmer seg barnemishandling. Men loven kan ikke sikre at foreldrene alltid legger barnets beste til grunn, og her dreier det seg ofte mer om følelser enn om jus, sier Smith. FNs barnekonvensjon ble inkorporert i norsk lov i 2003. Norsk rett var da allerede stort sett i overensstemmelse med konvensjonen, men inkorporasjonen har likevel betydd mye for å øke oppmerksomheten omkring barns rettigheter. Jeg vil si at loven stort sett er god nok, men at det i dag står på viljen til å bruke penger til forebyggende arbeid blant barn. Å investere i barn er noe av det mest fornuftige vi kan gjøre. Hijab I en artikkel med tittelen barnerett og foreldrerett har Lucy Smith tatt for seg barns rettigheter i religiøse spørsmål etter norsk lov. Fra de er 15 år har barn full selvbestemmelsesrett på det religiøse området. Det innebærer at de selv kan melde seg inn eller ut av et trossamfunn. Fra de er syv år gamle plikter foreldrene å la barna få si sin mening om religiøse anliggender, og deres meninger skal tillegges stor vekt fra de er 12 år gamle. Og da kommer vi inn på den debatten som gikk for et par år siden om bruk av hijab i arbeidsliv og skole? Ja, og ingen kan tvinge noen over 15 år til å bære hijab. Hva med å forby hijab i skolen slik Fremskrittspartiet tok til orde for? Det er jeg helt klart motstander av. I verste fall kan det føre til at muslimer bytter til religiøse skoler hvor barna ikke lærer om andre religioner enn sin egen. Har FNs barnekomité behandlet spørsmålet? Jada, vi har diskutert barn og hijab både i forhold til Tyskland og Frankrike. Vi har imidlertid ikke klart å komme fram til noe klart svar på om forbud mot hijab i offentlige skoler er i strid med FNs barnekonvensjon. Komiteen har altså ikke tatt stilling til spørsmålet. Min personlige mening er at barn som ønsker å gå med hijab på grunn av sin tro, skal få lov til det. Å nekte muslimske barn dette, kan ses som en krenkelse av barnets religionsfrihet, mener Smith. På spørsmål om barns religionsfrihet også har konsensus i FNs barnekomité, sier Smith at det er nedfelt i barnekonvensjonen at barn selv skal bestemme over livssyn og tro. Siden det er adgang til å reservere seg mot enkelte punkter i konvensjonen, er det forholdsvis mange stater, særlig blant de arabiske, som ikke har gitt sin tilslutning dette. 8
F Kommunenes etikkutvalg FNs barnekomité møtes tre ganger i året, og sitter samlet fire uker hver gang. Men når hun ikke er i utlandet, er professor Smith også på møter i styret for Nasjonalteateret, Kreftforeningen, Hjelpestikkfondet og i Kommunenes Sentralforbunds etikkutvalg. Det siste høres morsomt ut? Jeg har i hvert fall lært mye om kommunene i den forholdsvis korte tiden jeg har vært med i utvalget. Hva gjør dere i dette utvalget? Det er selvfølgelig viktig at kommunene opptrer på en etisk forsvarlig måte. Vårt arbeid sikter mot å skape en større bevissthet om etiske spørsmål i kommunal saksbehandling. Hittil har vi stort sett gitt råd til kommuner som har spurt om dette i gitte situasjoner. Det er som sagt et ungt utvalg, men det later til å være habilitetsspørsmål som utgjør hovedtyngden av sakene. Hvor langt kan for eksempel en kommune gå i å motta gaver? Er det greit at en utbygger gir kommunen en barnehage som motytelse for å få utvikle et bestemt område? Det er gjerne den type problemstillinger vi blir presentert for. Universitetsromantiker Som rektor prøvde Lucy Smith seg også på et etikkutspill. Hun ville ha de vitenskapelig ansatte til å undertegne en bekreftelse på at de kjente til innholdet i et nytt etikkhefte. Et formål med heftet var å hindre seksuell trakassering av studenter på hovedfags- og doktorgradsnivå. Sterke reaksjoner fra enkelte professorer, som offentlig uttalte at tiltaket fikk dem til kjenne seg som seksualforbrytere og gamle griser som forførte kvinnelige Jeg mener at man i min rektor periode kom inn i en mindre konfliktfylt og mer konstruktiv periode studenter, fikk rektoren til å trekke forslaget om signering. At man føler seg som en gammel gris er vel en subjektiv oppfatning, så hvorfor trekke forslaget hvis du mente det var behov for det i utgangspunktet? Det viktigste var at vi fikk disse etiske retningslinjene på plass. Universitetet hadde vært gjennom en vanskelig tid med til dels store konflikter, og jeg mente vel at miljøet hadde best av at jeg ikke stod steilt på akkurat det med signeringen. Hva er du i ettertid mest fornøyd med å ha fått gjennomført som rektor? Mer enn enkeltsaker husker jeg den løpende innsats for å skape gode arbeids- forhold og studieforhold. Jeg mener at man i min rektorperiode kom inn i en mindre konfliktfylt og mer konstruktiv periode. For meg personlig var vervet som rektor ved Universitetet i Oslo det yrkesmessige høydepunktet i livet. Jeg er en gammel universitetsromantiker. Mitt store håp på mine eldre dager er at statsmyndighetene snart vil foreta en satsning på universitetene som virkelig viser at samfunnet har visjoner. Det er min klare mening at samfunnet må bruke enda mer på barn, på undervisning og på forskning. Det skaper fremtid for Norge og for verden, sier professor Lucy Smith. Advisor - et ledende kontorsystem Advokater som ønsker å levere tjenester av høy kvalitet til konkurransedyktige priser, og samtidig opprettholde god inntjening, trenger profesjonelle verktøy! I et kontorsystem er saks- og dokumentbehandling sentralt. Advisor løser dette på en rasjonell og oversiktlig måte, nå med utvidede funksjoner for dokumentsøk. Samtidig med saksgjennomføring registreres timer og utlegg på en effektiv måte. Til tross for strengere krav fra myndighetene, har Advisor opprettholdt stor fl eksibilitet når det gjelder timeregistrering og fakturering. Våre medarbeidere har bakgrunn fra revisjon, regnskap og IT. Dette er en gunstig kombinasjon for utvikling og implementering av verktøy til advokatbransjen. I dag er det 470 advokatkontorer som benytter Advisor. Dette utgjør over 40% av markedet. telefon: 33 48 43 00 advisor@advisor.no www.advisor.no 9 L R G
Jusstudiet under omlegging 10
Juridisk fakultet på Universitetet i Oslo er nå inne i en prosess for å legge om jusstudiet. Det skal bli færre studenter og tettere oppfølging. Dessuten skal studiet ta mer innover seg internasjonalisering av faget. Av Ole-Martin Gangnes På slutten av fjoråret ble det kjent at antall jusstudenter skal ned med 200 personer hvert år i løpet av en femårsperiode. Opptaksrammen kuttes fra 600 til 400 i året de neste fem årene, det innebærer at det i løpet av denne perioden vil bli 1000 færre jusstudenter i Oslo. Antall jusstudenter i Oslo blir da 2000 mot dagens 3000. Samtidig skal fakultetet beholde ressursene sine. Forutsetningen er imidlertid at det settes i gang tiltak som kan fornye studiet. Denne prosessen er nå i gang, forteller dekan ved juridisk fakultet, Hans Petter Graver. Han mener jussutdanningen står overfor store utfordringer for å levere den kvaliteten som vil kreves av utdanningen framover. Internasjonalisering Det er faglige grunner til at det er nødvendig å legge om studiet. Ikke minst internasjonalisering av jussen. Det kommer for fullt og påvirker allerede mer enn mange er klar over, sier han. For de siste femten års utvikling har satt sitt preg på norsk rett. Dette må reflekteres i studiet, sier han. Graver nevner som et eksempel den såkalte Finanger-saken. Victoria Finanger ble skadet i en trafikkulykke, men fikk avkortet erstatning etter bilansvarsloven - fordi sjåføren var påvirket av alkohol. Høyesterett i plenum kom imidlertid til at den norske bilansvarsloven på dette punktet var i strid med EØS-avtalen Det var en tilfeldighet at den saken kom inn på EØS-sporet. Hvem vet hvor mange andre slike saker som finnes? Hva med saker som gjelder rett til helsebehandling i utlandet. Eller avslag i NAV. Ser man på antall sivile saker i Høyesterett om menneskerettighetene, er over 30 prosent av dem skatte- og reguleringssaker. Der det er ressurser til det er man oppdatert på internasjonaliseringen, men det er nok dårligere stilt ellers, sier han. De juristene som utdannes nå, må håndtere internasjonaliseringen. Ved ikke å endre jussutdanningen overfører vi vår kunnskapsløshet til kommende juristgenerasjoner. Nytt pedagogisk opplegg Spørsmålet er hvordan man skal klare det i løpet av et studium på fem år. Vi må nok trene studentene til å bruke flere kilder. Det er behov for spesialisering, men det er også behov for å utvikle evnen til å tilpasse seg nye situasjoner og sette seg inn i nytt stoff. Det skjer stadige endringer både nasjonalt og internasjonalt. Rettsliggjøring får stor betydning og vi får et mer dynamisk samfunn. Kultur og religion får betydning. Alt dette må juristene klare å forholde seg til, sier Graver. Vil du bli mekler? Ta en videreutdanning i: Konflikthåndtering - ulike meklingsmetoder Ved ikke å endre jussutdanningen overfører vi vår kunnskapsløshet til kommende juristgenerasjoner Det jobbes med å utvikle et pedagogisk opplegg som gir en tettere oppfølging av studentene. Selv om det blir færre studenter kommer det til å bli behov for flere lærere. Dessuten vurderes nye evalueringsformer. Vi ønsker å beholde de tradisjonelle avdelingseksamenene, men kanskje redusere betydningen. Alt dette er under diskusjon nå. I løpet av året skal fakultet komme fram til en modell for «det nye» jusstudiet. Kanskje ikke en ferdig modell, men en modell for hvordan endringer vil skje gradvis over tid. Vi skal bestemme oss for hvordan veien bør gå videre. Konflikter kan oppstå i arbeidslivet, såvel som i familie og nærmiljø. Studiet gir en grunnleggende innføring i teori om konfliktforståelse og konflikthåndtering; herunder ulike meklingstradisjoner. Gruppeveiledning er en viktig del av studiet. Advokatforeningen har godkjent utdanningen som fullført meklerutdanning. Mer info og påmelding: www.diakonhjemmet.no/videreutdanning Faglig ansvarlig: Psykolog og advokat Grethe Nordhelle Studieavgift: Kr 13.500 pr. semester Varighet: Deltidsutdanning over 2 semester / 30 studiepoeng. Søknadsfrist: 15. april 11
Siden sist Amerikansk vitenskapsakademi peker på uvitenskapelig kriminalteknikk kun DNA som er sikkert nok Kriminaltekniske «bevis», som har fått dømt tusener av mennesker i USA, er ofte resultat av slurvete og tvilsom vitenskaplig praksis, konkluderer anerkjente National Academy of Sciences i en rapport. Oppgradering og standardisering etterlyses på området. Av Ole-Martin Gangnes Det er National Research Council, som er en del av National Academy of Sciences (NAS), som har laget rapporten med mandat fra den amerikanske kongressen. Det er ikke hvem som helst som står bak rapporten. NAS ble etablert i 1863 og består av 2100 medlemmer hvorav 200 er Nobelprisvinnere. En av akademiets viktigste oppgaver er å gi råd til nasjonens ledere om vitenskap og forskning. Derfor vekker det oppsikt i USA når NAS nå tar til orde for at området kriminalteknikk trenger så omfattende reformer som rapporten peker på. Rapporten, som ble publiser 18. februar, er resultat av to års arbeid. Med unntak av DNA-analyse, er det ingen av dagens kriminaltekniske metoder som gjennom rigorøse forsøk har vist høy grad av sikkerhet for at de kan bevise en sammenheng mellom beviset og et spesielt individ eller kilde, heter det i rapporten. Kriminaltekniske bevis brukes nettopp ofte for å konkludere med at en kan «matche» et bevis til en bestemt person enten det er et våpen eller en annen kilde. Kriminalteknikk som ikke dreier seg om DNA spiller fortsatt en viktig rolle, men trenger grunnleggende forskning for å vurdere premisset for metoden, finne ut hvilke begrensninger som ligger i metoden og hvor omfattende feilkildene er. Samtidig anbefales det ikke å legge de gamle metodene bort. Selv metoder som er for upresise til å identifisere en bestemt person kan gi verdifull informasjon og bidra til å snevre inn søket etter mistenkte. Fordi juridiske vurderinger alene ikke kan løse svakhetene innen kriminalteknikk, er det et stort behov for at det kriminaltekniske miljøet forbedres, sier dommer Harry T. Edwards, som har deltatt i utvalget bak rapporten. Dette er blant tiltakene som anbefales i rapporten: Hver eneste forsvarsadvokat i landet har ventet på denne rapporten Etablere et nytt uavhengig nasjonalt institutt for kriminalteknikk og -vitenskap Offentlige kriminallaboratorier bør være uavhengige enheter i forhold til politiet Streng obligatorisk sertifisering og akreditering av personell og laboratorier Det trengs mer kunnskap om alle metoder utenom DNA-analyse, selv om det er variasjoner innen feltene. Man må finne ut mer om hvor sikre metodene egentlig er. Også f. eks. fingeravtrykk. Sakkyndiguttalelser i retten må funderes mer vitenskapelig, eventuelle usikkerhetsmomenter må erkjennes. Utrykk og terminologi fra sakkyndige må standardiseres mer. Ifølge kilder avisen New York Times har snakket med, skal National Institute of Justice, en forskningsavdeling i det amerikanske justisdepartementet, ha forsøkt å stoppe rapporten ved å nekte finansiering og ved å kreve å få gå gjennom den før publisering. Arbeidet kom likevel i gang etter at Kongressen bevilget 1,5 millioner dollar til prosjektet. En av dem avisen har snakket sier: Hver eneste forsvarsadvokat i landet har ventet på denne rapporten. Den utfordrer fingeravtrykk og skytevåpen som bevis og den generelle mangelen på empiri. Dette er store saker, sier han. VI OV ERSETTER JURIDISKE DOKUMENTER FOR JUSTISDEPARTEMENTET, OV ER 100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. Tlf: 22 47 44 00, E-post: translations@amesto.com, www.amesto.no 12
Skattejurister får tilbud om masterstudie i skatterett Til høsten åpner Handelshøyskolen BI i samarbeid tidligere vært et så omfattende og videregåen- juris Ole Gjems-Onstad ved BI. Det har ikke med Skatteetaten et deltids, erfaringsbasert mas- Lie. Ifølge Skatteetaten har man tatt initiativ til de studietilbud i skatte- og avgiftsrett, sier Tuft terstudium i skatte- og avgiftsrett. Skatteetatens for oppdatert spisskompetanse på området. det helt nye studiet fordi man ser økende behov Juristforening har vært Skatteetaten legger heller ikke skjul på at man med å utvikle studiet - sammen med Skattedirektoratet, BI og revisorene i Skatteetaten, fortere medarbeidere. For den enkelte student håper tilbudet vil bidra til å beholde og rekrutteller leder for skattejuristene Anne Therese vil mastergraden være et solid grunnlag for å sikre seg faglig spennende oppgaver og et springbrett for videre karriere i og utenfor etaten, sier skattedirektør Svein Kristensen i stu- sier hun til Juristkontakt. Masterstudiet går over tre år på deltid, og ledes av professor dr. diekatalogen fra BI. Lagretten visste ikke hva Høyesterett gjorde Det amerikanske justisdepartementet har i eventuell utlevering ville ta tid. Noen dager mer enn et halvt år forsøkt å få en gresk-amerikansk mann, som ble pågrepet i Oslo i juli i til amerikanske myndigheter at mannen har etter løslatelsen opplyste justisdepartementet fjor, utlevert fra Norge. «Denne saken er svært forlatt Norge. «Vi beklager på det sterkeste viktig for oss, og vi ville blitt ekstremt bekymret i e-posten fra norske myndigheter. Da mannen e-post fra det amerikanske justisdepartementet, ifølge Aftenposten. Men kort tid etter ble ble løslatt, visste ikke retten at Høyesterett mannen løslatt av Borgarting lagmannsrett. utleveres til USA. De tre lagdommerne skrev, Dommerne mente det var fare for at mannen feilaktig, at utleveringssaken ennå ikke var ville bli sittende for lenge i varetekt, fordi en behandlet, skriver Aftenposten. Forbryteralbum blir digitalt Norsk Rettsmuseum er posten som vil fortelle om denne muligheten glad for responsen de har til å finne forfedre for norsk-amerikanske fått etter sin første store miljøer, sier konservator Johan Helberg. De utstilling «Maktens bil- bildene som vises på utstillingen er tatt rundt terfotografier fra politiet i døde unge. Jeg fant igjen bare to stykker i fol- Oslo og Trondheim fra ristkontakt. Vi hatt mange forespørsler fra gen da den i fjor var utstilt i Oslo. Rettsmuseet folk som vet om en forfar som skal ha sittet i i Trondheim har nå satt i gang et prosjekt der fengsel men som de aldri har sett bilde av, bildene legges i en søkbar database. Vi har sier han. Museet har samarbeidet med Datatilsynet for å hindre brudd på personvernlov- nå satt i gang et større registreringsprosjekt. Alle bildene blir liggende i en database og blir givingen. Men alle registrerte personopplyssøkbare på navn, klengenavn, fødselsår, dom osv. Vi har innledet et samarbeid med Aften- Vitnestøtte utvides Det er planer om å utvide ordningen med vitnestøtte til ni nye domstoler i løpet av året. En hus-regionen, Østfold og på Sør-Vestlandet. blant annet arbeides med domstoler i Akers- vitnestøtte er en frivillig som forklarer vitnet Sorenskriver Bernt Bahr ved Nedre Romerrike tingrett er koordinator for arbeidet med hva som skal skje i rettssalen, samt tilbyr praktisk informasjon og medmenneskelig vitnestøtte. Han bekrefter at de fire tingrettene i Akershus er blant dem som er i gang med støtte mens rettssaken pågår. Ordningen er ment å gi tryggere vitner og dermed bedre vitneforklaringer. Det er i dag ni domstoler som som vi tror gir en rettssikkerhetsgevinst. Der planleggingen. Dette er et veldig bra tiltak har vitnestøtteordning. I løpet av året er planen at ni nye skal omfattes av ordningen tilbakemeldinger, sier han til Juristkontakt. I man allerede har ordningen har man fått gode Domstolsadministrasjonen har ikke alle detaljene på plass, men avdelingsdirektør Kersti gen, opplyser Domstoleadministrasjonen i - Fjørstad i enhet for service opplyser at det forbindelse med sin årsrapport. Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 10 år siden «De synes bevisst å gi avkall på enkeltindividets rettssikkerhet fordi mediaomtaler etter deres oppfatning virker (Else Bugge Fougner spør «hvor er Økokrims etiske perspektiv?») Juristkontakt for 20 år siden «Justisdepartementet har sendt ut et høringsnotat om endringer i straffesakslovgivningen. Notatet tar opp spørsmål som gjelder juryordningen, hurtigdomstoler, forhørsrettens kompetanse, forsvarervalg, påtalekompetanse, saksomkostninger, forskjellige spørsmål under rettens forhandlinger og adgangen til fornyet behandling. Dette vil man ha (Mange forslag og, ifølge Juristforbundet, altfor kort høringsfrist) Juristkontakt for 30 år siden «Det blad vår kjære leser holder i hånden er endelig på toppen. Selv redaktøren av Lov og Rett har erkjent seg slått. Han har til og med sendt oss sine gratulasjoner! Det er nesten så vi skammer oss over vårt nærmest (Juristkontakt jubler på lederplass over et uanstendig høyt opplag) Juristkontakt for 40 år siden «Han hadde alltid ment at dommerne skulle holde seg utenfor Norges Juristforbund, fordi de står i en særskilt stilling. De må alltid passe godt på sin habilitet og sin selvstendige og uavhengige stilling. Han mente det var naturlig for Dommerforeningen organisasjonsmessig å samarbeide med advokatene. Disse og (Høyesterettsjustitiarius Terje Wolds syn fra debatt i Dommerforeningen) 13
Tariffprosess fortsetter Fullmektiger og tilsyn hovedstyrebehandlet i Juristforbundet Leder av Juristforbundet, Kari Østerud, og resten av hovedstyret, har bestemt seg for at tariffarbeidet i privat sektor skal fortsette. Saken om advokatfullmektiger og Arbeidstilsynets tilsyn av advokatbransjen ble nylig behandlet i Juristforbundets hovedstyre. Konklusjon: Juristforbundet fortsetter arbeidet med et rammeverk for tariffavtaler i privat sektor. Av Ole-Martin Gangnes Advokatfullmektigsaken var oppe som en sak for Juristforbundets hovedstyre 23. februar. Saken gjaldt Arbeidstilsynets varslede tilsyn av advokatbransjen, der Arbeidstilsynet sier man spesielt ønsker å se på organiseringen av arbeidstid for advokatfullmektigene. I et brev til både Juristforbundet og Advokatforeningen fra Arbeidstilsynet i Oslo, skriver tilsynet at: Informasjon og innspill fra aktører som kjenner bransjen godt vil være viktig for tilsynets gjennomføring og for resultatet. Vi ønsker derfor å invitere dere til å komme med informasjon, innspill og kommentarer. Det var hvordan Juristforbundet skulle forholde seg til videre prosess rundt Arbeidstilsynets tilsyn som var opp i Juristforbundets hovedstyre. Konklusjonen er at tilsynet går sin gang, og at man fortsetter den pågående prosessen med å tilby et rammeverk for tariffavtaler i privat sektor. Dersom advokater og advokatfullmektiger danner lokale bedriftsgrupper under Juristforbundet, kan disse i neste omgang velge å forsøke å få i stand tariffavtaler. Den første lokale bedriftsgruppen er allerede dannet i advokatfirmaet Wiersholm i Oslo. 14
Dialog med Advokatforeningen Advokatforeningens leder Berit Reiss- Andersen har tidligere sagt at Advokatforeningen vil starte en dialog med Norges Juristforbund. Advokatforeningen vil starte en dialog med Norges Juristforbund med tanke på å finne løsninger som ivaretar både bransjens og advokatfullmektigenes behov, skriver Reiss-Andersen i en kommentar i Advokatbladet. Hovedstyret i Juristforbundet sier de gjerne kommer Advokatforeningen i møte om samarbeid. Det var i forkant av hovedstyremøtet i Juristforbundet en livlig debatt på Juristkontakt.no om advokatfullmektiger og arbeidstid etter at hovedstyret i Advokatforeningen konkluderte med at en advokatfullmektig ofte vil ha det som etter arbeidsmiljøloven er å betrakte som en «særlig uavhengig stilling». Det innebærer at man kan unntas de generelle arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Juristkontakt.no har tidligere meldt at Juristforbundets privatgruppe (NJ-P) gjorde det klart at de var uenig i den konklusjonen. Lokal bedriftsgruppe av Juristforbundet etablert i Wiersholm For første gang har Juristforbundet fått en lokal bedriftsgruppe i privat sektor. Det er i advokatfirmaet Wiersholm i Oslo at etableringen har skjedd. Det er en stor milepæl for arbeidet i privat sektor at den første bedriftsgruppen underlagt Jurist forbundet nå er etablert, sier Henry Tengelsen, leder av Juristforbundets privatgruppe. På spørsmål om hvorfor han mener det er viktig med lokale bedriftsgrupper, svarer Tengelsen: Etableringen av bedriftsgrupper gjør oss bedre i stand til å ivareta våre medlemmers interesser i denne sektoren. Han vil ikke koble etableringen av denne bedriftsgruppen opp mot diskusjonen om mulige tariffavtaler i sektoren. Men det er ikke tvil om at det er et bakteppe ved etablering av lokale bedriftsgrupper. I forrige utgave av Juristkontakt omtalte vi at Juristforbundet meldte om henvendelser fra advokater om mulighetene for å få tariffavtaler. Og i følge Aftenposten har Juristforbundet jobbet med å få i stand en tariffavtale med advokatfirmaer ved å utarbeide en rammeavtale som utgangspunkt for en tarifforhandling. Men lokale bedriftsgrupper handler ikke bare om etablering av tariffavtaler, selv om dette har fått et stort fokus i forbindelse med arbeidstilsynets fokus på advokatbransjen. For eksempel vil Juristforbundet sentralt kunne bidra til utarbeidelse av lokal lønnsstatistikk og være diskusjonspartner i spørsmål om hvordan man skal sørge for at det også er rom for en familievennlig advokathverdag, sier Tengelsen til Juristkontakt. Tror flere er på vei Fra Juristforbundet sentralt, sier man at man tror flere lokale grupper kan være på vei. Juristforbundet antar at flere nå vil vurdere en slik tilknytningsform og vil fortsette sitt arbeid med bedriftsbesøk for å orientere om fordelene ved lokal organisering og hva Juristforbundet kan bidra med lokalt, opplyser advokatfullmektig Magnus Buflod i Juristforbundet. Heller ikke han vil koble etableringen av bedriftsgruppen i Wiersholm mot tariffavtale. I Aftenpostens sak om mulige tariffavtaler i sektoren, skriver avisen at: De ansatte i det enkelte firma vil selv ha en sentral rolle i å definere sine behov Leder av Juristforbundets privatgruppe (NJ-P), kaller etableringen av den lokale bedriftsgruppen en milepel. ved en tarifforhandling, slik at avtalen gjenspeiler de ansattes ønsker». Arbeidsgiversiden i advokatfirmaene avisen har snakket med sier de ikke har tatt stilling til dette enda. I en kommentar i Advokatbladet, skriver Berit Reiss-Andersen at spørsmålet er vanskelig også for Advokatforeningen. Som forening både for advokater som arbeidsgivere og advokatfullmektiger som arbeidstakere, er de potensielle interessemotsetningene åpenbare, skriver Advokatforeningens leder. 15
Fortiden kommer først 16
Regjeringen har erklært 2009 som det første «kulturminneåret». Men hvert kulturminne som skal bevares betyr mye jus. Grunneiere stiller med gode advokater og staten ruster opp med større juridiske avdelinger, blant annet hos Riksantikvaren. Der er det opprettet en «hotline» for kommuner og fylker som må spørre hvor fredningsgrensene går. I Oslo har fjorten skipsvrak fordyret og komplisert milliardutbyggingen av et næringsbygg. Av Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen 17
Så gamle båter har man aldri funnet i slike mengder. Funnet av fjorten middelalderbåter ved siden av togspor 19 på Oslo Sentralbanestasjon er et arkeologisk funn som har vakt internasjonal oppsikt. De femten arkeologene som graver er oppglødd over det de finner, og det graves i vinter for fulle krefter på byggetomta på Oslo S. Men det er to svært forskjellige gravere her den dagen Juristkontakt kommer på besøk. Sammen med arkeologenes «teskjeer» holder også fire gravemaskiner på å grave ned fundamentene for kontorbygget som i fremtiden blant annet skal huse DNB Nors nye hovedkontor. Men kulturminneloven sørger for at fortiden kommer først. På Oslo S er det Sjøfartsmuseet som graver ut båtene. Men den som i siste instans sørger for å rydde plass for arkeologen - på kulturminner av nasjonal verdi - er Riksantikvaren, som har fredningsansvar for nasjonale kulturminner. Sjef for juridisk seksjon hos Riksantikvaren, Sindre Fjell, bekrefter at Riksantikvaren har vært inne i bildet når det gjelder middelalderbåtene. Fjell har vært leder for juridisk seksjon hos Riksantikvaren siden 1999. Her sitter syv jurister av antikvarens til sammen 135 ansatte. Deres viktigste lov er kulturminneloven av 1978. Riksantikvaren er et direktorat under Miljøverndepartementet, med overordnet ansvar for landets kulturminner. Her menes faste kulturminner, ikke løse gjenstander, som hører inn under museene, forklarer Fjell. Noen ganger er slike utgravinger gjort på noen uker. I verste fall kan det ta årevis Middelalderbåter Båter regnes også som et fast kulturminne. Dermed faller funnet på Oslo S, som ble gjort i april i fjor under forundersøkelsen av tomten, under Norsk Sjøfartsmuseum. På 1500-tallet gikk havstanden langt inn på det som i dag er Oslo S. Imidlertid har havet langsomt trukket seg tilbake. Leiren som båtene, antakelig båtvrak, ble liggende i har bevart båtene godt til tross for saltvannet. Den store mengden ferskvann fra elvene har gjort saltinnholdet i havvannet og leiren lav. Det er en enorm mengde gjørme som skal graves ut og spyles vekk. Midtvinters er det en kald jobb for arkeologene som jobber ute. Nesten en time hver morgen og ettermiddag går med til å ta av presen- ninger og isolasjon som legges på om natten for å beskyte båtene. Allerede er over ti tusen arbeidstimer nedlagt her. De fjorten båtene er fra 15- og 1600-tallet. Så gamle båter har man få av i norsk sjøfartshistorie. Dette er blant de ytterst få gangene det internasjonale fagbladet Archeology har skrevet om noe fra Norge. Gull og skatter, som er det folk forbinder med utgravninger, er kjedelig for oss arkeologer. Vi er på jakt etter alt det andre. Skatter hører det spesielle til, vi ønsker å finne ting som sier noe om det vanlige og generelle, sier Jostein Gundersen, forsker ved Norsk Sjøfartsmuseum og sjefsarkeolog på utgravingen. Pilspiss-jus Men før gravingen kom «pilspiss-jusen». Det måtte utredes hvor mye det skulle graves. Når det skal graves i grunnen er det en mengde lover som slår inn, sier Gundersen Han peker på at kulturminneloven er en særlov som går foran andre lover, for eksempel plan- og bygningsloven. Alle kulturminner fra før 1537 er automatisk fredet, mens båter trenger «bare» å være eldre enn hundre år. Det er Riksantikvaren som freder kulturminner som ikke automatisk fredes. Et nylig eksempel på et kulturminne som ikke ble automatisk fredet ved lov, men som ved vedtak av kongen i statsråd fikk status av nasjonal verdi, var Anders 18
Opprinelig skulle utgravingen av middelalderbåter ved Oslo S være ferdig til jul, men nå regner man med at det minst varer til våren. Utbygger må pent vente. Jahres villa Midtåsen i Sandefjord, forteller Sindre Fjell i Riksantikvaren. I år vil blant annet Frognerparken i Oslo fredes - og et leskur i Bjørnevatn i Sør-Varanger. Båtene på Oslo S er allerede automatisk fredet. Juristenes oppgave i fredningsarbeidet hos Riksantikvaren er bl.a. å drive legalitetskontroll og å kvalitetssikre vedtak i forhold til lovverk. Riksantikvaren må som regel avveie kulturvernhensynet mot andre samfunnsinteresser. Som behovet for veier, skoler og idrettsanlegg. Det er også veldig viktig at eiernes rettssikkerhet ivaretas, sier Fjell. Juristene kommer tidlig inn, særlig hvis det er en konfliktfylt sak. Det kunne skje i Oslo S-båtutgravingen. Opprinelig skulle utgravingen bare vare til jul, men nå regner man i det minste med at det varer til våren. Noen ganger er slike utgravinger gjort på noen uker. I verste fall kan det ta årevis, sier sjefsarkeolog Jostein Gundersen. Jus-telefon Det er byggherren som må bære utgiftene, som vanligvis ligger på mellom 0,5 og 2 % av den totale byggkostnaden. Men i praksis blir utgiftene et samfunnsansvar. 90 % av disse entreprenørene er enten statlig eide eller delvis statlige eide. De rent private kan søke kompensasjon i et fond, sier Gundersen. I år vil blant annet Frognerparken i Oslo fredes - og et leskur i Bjørnevatn i Sør-Varanger På grunn av det juridiske aspektet ved konflikter med grunneier har juristene fått en stadig viktigere rolle hos Riksantikvaren. Da jeg begynte her i 1994 var vi bare tre, nå er vi syv, sier Sindre Fjell til Juristkontakt. I 1999 ble vi egen seksjon. Vi ser behovet for jurister. Et utfordrende felt som kulturminneretten stiller krav til juridisk kompetanse i møte med eiere, brukere og involverte kommuner. Kulturminneretten er et rettsområde som få jurister arbeider med. Det er lite rettspraksis på området. For å bøte på manglende rettspraksis ga Økokrim i 2001 ut en kommentarutgave til kulturminneloven i samarbeid med Miljøverndepartementet og Riksantikvaren. «Kulturminnevern - lov, forvaltning, håndhevelse» med Jørn Holme som redaktør, ble revidert i 2005. Den boken betyr mye for oss. Den leses av forvaltningen som jobber med feltet. For dem som har spørsmål, holder vi en åpen «jus-telefon». Det er til dels kompliserte spørsmål som ringes inn. Det går nesten ikke en dag uten at det dukker opp nye juridiske problemstillinger. En typisk problemstilling kan være hva som skjer med fredningen når det fredede objektet flyttes. Man skulle tro at en så liten lov som kulturminneloven, på 29 paragrafer, ikke ga så mange spørsmål. Men det gjør den. 19
Kulturvandalisme straffes I det nye forslaget til strafflov skjerpes straffene for å skade kulturminner. Økokrim kan komme inn som etterforsker når brudd på kulturminneloven politianmeldes. De fleste sakene etterforskes likevel av det lokale politikammeret. Hvis det påføres betydelig skade på kulturminner eller kulturmiljøer av særlig nasjonal eller internasjonal betydning, er strafferammen i dag ti år. Den kan bli økt, ifølge forslag til ny straffelov der miljøkriminalitet foreslås straffes hardere. Kulturminnekriminalitet blir tatt svært alvorlig, sier sjef ved juridisk seksjon hos Riksantikvaren, Sindre Fjell. Fra tid til annen må vi anmelde lovovertredere, sier Fjell. Nylig skjedde det på Svalbard, der en eier av en fredet bolig ble dømt i lagmannsretten til 21 dagers betinget fengsel og 50.000 kroner i bot for ulovlig å ha oppført et tilbygg til boligen og utført diverse arbeider på den fredete grunnen. Sindre Fjell leder juridisk avdeling hos Riksantikvaren. Vi ser behovet for jurister. Et utfordrende felt som kulturminneretten stiller krav til juridisk kompetanse i møte med eiere, brukere og involverte kommuner, sier han. Donasjoner og gaver blir advokatmat Mange museer har donerte gjenstander og samlinger med strenge klausuler fra giveren. Et eksempel er Langaardsamlingen på Nasjonalmuseet. Den ble donert av familien Langaard med krav om at de 78 verkene skulle stå samlet og i «hensiktmæsige overlyssale med til sammen mindst 50 løpende meter vægflate» og at «dette rum bærer mitt navn». Da Nasjonalgalleriet forsøkte å gjøre om på plasseringen, forlangte Langgaards barnebarn at om ikke samlingen kom tilbake til det rommet som ble laget for den, så krevde de, slik testamentet sa, å få samlingen tilbake. Tilsvarende har mange lokale museer og bymuseer blitt stiftet med regler om at samlingen «aldri skal forlate bygrensen», og dermed forhindret moderne vandreutstillinger og utlån. Museene har sagt altfor mye ja. I fremtiden vil de trenge jurister til å lage kontrakter som sikrer dem kunstnerisk frihet uten å måtte avvise generøse gaver, sier Tron Wigeland Nilsen, generalsekretær i Museumsforbundet til Juristkontakt. Personvern Museene får også andre juridiske problemstillinger i fanget. Etter hvert som mange historiemuseer har ambisjoner om å gå inn i nær fortid og til og med samtid, blir det også flere problemstillinger knyttet til opphavs- Mange lokale museer har blitt stiftet med regler om at samlingen aldri skal forlate bygrensen rett og personvern, sier Wigeland Nilsen. Som ved Rettsmuseets utstilling av politiets forbryteralbum. Før utstillingen var det mye jus som måtte utredes både av hensyn til fotografen og de avbildedes etterkommere. Også sammenslåinger av museer har blitt jus. I dag er en stor bølge av sammenslåinger fra 1990-tallet over, men kulturminister Trond Giske har i år varslet en ytterligere konsentrering til rundt 60 museer totalt. 20