HØRINGSUTTALELSE TIL HØRING PÅ FORBUD MOT OPPDYRKING AV MYR

Arkivsak-dok. 17/00108-1 Saksbehandler Rune Hedegart Saksgang Arbeidsutvalget for Fellesnemnda for Trøndelag fylke Møtedato 03.10.2017 HØRINGSUTTALELSE TIL HØRING PÅ FORBUD MOT OPPDYRKING AV MYR Forslag til vedtak: Innholdet i høringen er for snever og saken er ikke godt nok faglig utredet. Vi mener derfor ikke det er tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til å kunne gi uttalelse. Vi vil likevel gi disse konkrete kommentarer: Det er positivt at det åpnes for at klima blir et vurderingskriterium ved oppdyrking. Men: - Konsekvensene av et forbud mot oppdyrking av myr er for snevert og svakt vurdert. - Klimavurderingene som er gjort i forbindelse med utarbeidelse av høringsdokumentet tar ikke med avvirkningen av skog før oppdyrking. - Høringen burde også berørt omdisponering av skog og andre arealer til beite. - Høringen omhandler ikke hvilken effekt et forbud vil ha med tanke på klimagasseffekten ved oppdyrking av alternative arealer. - Et forbud vil ha spesielt stor effekt i Trøndelag, ettersom en stor andel av landets dyrkbare myrarealer finnes her. Det bør jobbes videre med dispensasjonsmulighet ut disse to kriteriene: 1) Der oppdyrking av myr gir store arronderingsmessige fordeler i forbindelse med eksisterende jordbruksareal eller oppdyrking av fastmark. 2) Der oppdyrking av myr er viktig for å styrke eiendommens ressursgrunnlag, og der andre alternativer for oppdyrking ikke eksisterer. Vedlegg: Høringsbrev og andre dokumenter fra Landbruks- og matdepartementet finnes her. 1

2 Saksframstilling Bakgrunn Landbruks- og matdepartementet har lagt et forslag om endring i lov om jord ut på høring. Departementet foreslår også endringer i forskrift om nydyrking. Endringene som foreslås er en oppfølging av klimaforliket i Stortinget fra 2012, Stortingets budsjettvedtak nr. 108 pkt. 17 for 2017 og Stortingets behandling av Innst. 251 S (2016 2017) fra næringskomiteen. Endringen i jordlova innebærer at hjemmelsgrunnlaget for å kunne gi forskrift om nydyrking utvides fra kun å "unngå skade på natur- og kulturlandskap" til også å omfatte hensyn til klima. Endringene i nydyrkingsforskriften går i hovedsak ut på at det innføres et forbud mot nydyrking av myr av klimahensyn. Det foreslås også adgang til å kunne dispensere fra forbudet i særlige tilfeller. I tillegg foreslås det enkelte forskriftsendringer av mer redaksjonell karakter, samt oppdatering av henvisninger til relevant regelverk, som ikke vil bli behandlet i dette saksframlegget. Sammendrag Landbruks- og matdepartementet har sendt på høring et forslag om endring i jordlova og i nydyrkingsforskriften. Endringene som foreslås er en oppfølging av klimaforliket i Stortinget fra 2012, Stortingets budsjettvedtak for 2017 og Stortingets behandling av Innst. 251 S (2016 2017) fra næringskomiteen. Endringen i jordlova innebærer at hjemmelsgrunnlaget for å kunne gi forskrift om nydyrking utvides fra kun å "unngå skade på natur- og kulturlandskap" til også å omfatte hensyn til klima. Endringene i nydyrkingsforskriften går i hovedsak ut på at det innføres et forbud mot nydyrking av myr av klimahensyn. Det foreslås også adgang til å kunne dispensere fra forbudet i særlige tilfeller. All nydyrking frigjør klimagasser som følge av at vegetasjon fjerne og brenner eller råtner og dypereliggende jordmasser med organisk innhold eksponeres for luft, noe som fører til at omdanningen av organisk materiale øker. Omfanget av utslippet av klimagasser avhenger imidlertid av hva slags areal som nydyrkes. Særlig fører dyrking av myrarealer til relativt store utslipp av klimagasser sammenlignet med arealer bestående av mineraljord, fordi det er så mye organisk materiale lagret i myr og det er lite omdanning i den oksygenfattige myra. Nibio-rapporten viser at det i Norge er omlag 12 millioner dekar dyrkbar jord som i dag ikke er oppdyrket. Dette tilsvarer ca. 3,7 % av Norges landareal. Omkring 35 % av dette arealet består av myr, og rundt 73 % er i klimasoner som ikke er egnet for kornproduksjon. Høringen omfatter i liten grad utslipp som følger av at det avvirkes skog på arealene uten at det bindes CO2 i ny skog. Det er ikke gjort noen vurdering av utslippene som

3 vil komme ved alternativ oppdyrking av andre arealer enn myr. Det vil typisk kunne være arealer med relativt ung skog på gode boniteter, der opptaket av karbon i dag er høyt. Videre er ikke omdisponering av skog til ekstensivt beite behandlet, noe som må anses som en mangel i forslaget. Referanse for saken Landbruks- og matdepartementet hører på forslag om endring i lov om jord 11 andre ledd og endringer i forskrift om nydyrking. Høringsfrist er 11.10.2017. Problemstillinger All nydyrking frigjør klimagasser som følge av at dypereliggende jordmasser eksponeres for luft, noe som fører til at omdanningen av organisk materiale øker. Omfanget av utslippet av klimagasser avhenger imidlertid av hva slags areal som nydyrkes og nydyrkingsmetoden som brukes. Dyrking av myrarealer innebærer relativt store utslipp av klimagasser sammenlignet med arealer bestående av mineraljord. Redusert vannstand ved drenering av myrarealer øker tilgangen til oksygen, noe som gjør at torven raskere brytes ned og karbonet i torven frigjøres som CO2 til atmosfæren. Omsetningen av torv gir også utslipp av lystgass, men økt tilgang til oksygen kan føre til en viss reduksjon i utslippet av metan. Noen definisjoner det kan være greit å kjenne til knytta til torvmark og myr (fra AR5 Nibio): Myr: areal med myrvegetasjon og minst 30 cm tjukt torvlag. Djup myr har en torvtykkelse på minst en meter. Dyrka myr: jordbruksareal med minst 20 cm tjukt mold- eller torvlag. Torvmark: skogareal med minst 30 cm tjukt torvlag, men som på overflata ikke har preg av myr. Klimagassutslipp som følge av nydyrking har fått økt oppmerksomhet de senere årene, og Stortinget har lagt føringer for hvordan reglene bør endres for å bidra til reduksjon i utslipp av klimagasser. I februar 2010 sendte Landbruks- og matdepartementet et forslag om endring av nydyrkingsforskriften på høring. Forslaget gikk ut på at klimahensyn skulle tillegges særlig vekt i søknader om nydyrking, samt at det ble foreslått at det skulle innføres et generelt forbud mot nydyrking av myr. Forslaget ble kritisert av en rekke høringsinstanser for ikke å belyse konsekvensene av å innføre et forbud mot nydyrking av myr i tilstrekkelig grad. Det ble i etterkant av høringen besluttet ikke å gå videre med forslaget. Nå er det forsøkt gjort noen slike vurderinger av konsekvensene, og forslaget fremmes derfor på nytt. Interessekonflikter Det finnes nasjonale planer og målsettinger som delvis går i motsatt retning av det foreliggende høringsforslaget. For eksempel ble Regjeringens nasjonale jordvernstrategi behandlet i Stortinget 8. desember 2015. Stortinget vedtok blant annet da å be regjeringen "komme med forslag i løpet av 2016 for å øke nydyrkingen". Det er også målsettinger og planer om økt jordbruksproduksjon, som i noe grad vil stimulere til nydyrking. Myr vil være en type areal som vil bli vurdert ved

4 nydyrking. Jordbruket i Nord-Trøndelag har spesielt store ambisjoner om å øke produksjonen. Mangler vurdering av utslipp ved fjerning av vegetasjon På nesten all fastmark som er aktuell å dyrke opp i Norge vokser det i dag skog, mens myrarealene oftest har lav bestokning og kan være så godt som snaue. Ved ordinært skogbruk vil man tilstrebe å forynge de avvirkede arealene. Det er naturlig nok ikke tilfellet ved oppdyrking. Dette fører til et utslipp av CO2 fra den avvirkede skogen (inkludert greiner, topp og rot), uten at det bindes CO2 i ny skog. Dette er knapt omtalt i LMDs høringsdokumenter, og denne mangelen på fangst av CO2 i ny skog er ikke tatt med i beregningene Nibio har gjort. Dette mener vi er en klar mangel. Bør man tenke annerledes rundt oppdyrking av myr i Trøndelag? Tilgang til egnet nydyrkingsareal er begrenset. I Norge er det omlag 12 millioner dekar dyrkbar jord som i dag ikke er oppdyrket. Dette tilsvarer ca. 3,7 % av Norges landareal. Det tar lang tid å omdanne dyrkbar jord til produktivt jordbruksareal. Omkring 35 % av det samlede potensielle oppdyrkingsarealet består av myr, og rundt 73 % av dette er i klimasoner som ikke er egnet for kornproduksjon. Oppdyrking av myr er derfor stort sett ensbetydende med grasproduksjon. I Norge utgjør myr 9 % av landarealet. Det er stor variasjon i forekomst mellom fylkene. Trøndelag er myrregion nr. 1, der rundt 17-18 % av arealet er myr. Hensynet til landbrukets behov for å bruke myr som oppdyrkingsareal vil ha sterk korrelasjon til myrarealet. Trøndelag har et svært aktivt landbruk, som delvis er i vekst. Behovet for å kunne utnytte myr til jordbruksareal er derfor større i Trøndelag enn i andre regioner. Forskjellige typer nydyrking beite er ikke med i høringsforslaget Med nydyrking menes fulldyrking og overflatedyrking av arealer som er av en annen kategori i dag. Gjenoppdyrking av jordbruksareal som har ligget unyttet i over 30 år regnes også som nydyrking. Nydyrking kan bare skje etter en plan som er godkjent av kommunen. Dersom nydyrkingstiltaket utgjør 15 dekar eller mer, over en periode på fem år, blir det regnet som et større privat tiltak, og omfattes da av undersøkingsplikten i kulturminneloven 9. Forskrift om nydyrking omhandler kun full- og overflatedyrking. Arealer som ryddes til mer ekstensivt beite er ikke omfattet. Slik omdisponering dekkes av skogbruksloven og forskrift om bærekraftig skogbruk. Den sier at alle skogeiere plikter å gjennomføre tiltak for å sikre tilfredsstillende foryngelse innen tre år etter hogst. Hvis skogeier planlegger å ta i bruk skogarealet til innmarksbeite, faller imidlertid foryngelsesplikten bort. Omdisponering av skogareal til beite er ikke søknadspliktig etter skogbruksloven, slik at det er mer eller mindre fritt fram for grunneier å foreta en slik omdisponering. Det forutsetter at det ikke gjøres noen inngrep i marka i form av grøfting, planering eller fjerning av stein. Det er etter det vi kjenner til betydelige arealer som omdisponeres fra skogareal til relativt ekstensivt beite. Slik endring i arealbruken registreres imidlertid i liten grad og kommer ikke fram i statistikkene, ettersom det verken er melde- eller søknadspliktig.

5 Denne bruksendringen fører til at det frigjøres betydelig mengder klimagass. Denne formen for omdisponering og arealbruk er ikke nevnt i høringsdokumentene. Vi mener dette er et viktig punkt innenfor det fagområdet høringen omhandler, og bør tas opp i de lov- og forskriftsendringene som gjøres med tanke på klima. Nydyrking Nibio har nylig beregnet at det i perioden 2007 2015 i gjennomsnitt ble nydyrket ca. 16 000 dekar årlig. Beregningene viser også at arealet med organisk jord (altså myr og annen torvmark) som er blitt nydyrket årlig er omlag 2 600 dekar, noe som tilsvarer 16 % av det totale nydyrkingsarealet i denne perioden. Nydyrking bidrar til å kompensere for at jordbruksarealer omdisponeres til andre formål eller går ut av drift. Dette kan aldri rettferdiggjøre nedbygging av dyrkamark, men kan bidra til å holde jordbruksproduksjonen oppe. Utslipp ved nydyrking av myr I forbindelse med oppfølging av klimaforliket har Nibio utarbeidet en rapport om nydyrking av myr. De ble på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet og Klimaog miljødepartementet i 2015 bedt om å foreta en sammenstilling av det eksisterende kunnskapsgrunnlaget knyttet til nydyrking av myr, og belyse ulike konsekvenser ved å legge restriksjoner på nydyrking - både de økonomiske konsekvensene og virkningen på klimagassutslipp. Dette svarer de imidlertid alt for dårlig på, noe som er et hovedankepunkt mot høringen. Konsekvensen for gårdbrukeren Et forbud griper inn i grunneiers råderett over eiendommen, og det bør foreligge klar hjemmel for å innføre et forbud. Departementet mener derfor forbudet bør inneholde en dispensasjonsadgang, og foreslår at det skal kunne tillates å dyrke myr i særskilte tilfeller. Departementet ber om tilbakemelding fra høringsinstansene når det gjelder hvilke kriterier som bør ligge til grunn i forbindelse med en slik vurdering. Vi mener helt klart det bør være mulig å dispensere fra et evt. forbudet mot oppdyrking av myr, dersom et slikt forbud innføres. Det er to kriterier som peker seg ut: 1) Der oppdyrking av myr gir store arronderingsmessige fordeler i forbindelse med eksisterende jordbruksareal eller oppdyrking av fastmark eller tidligere dyrkamark. 2) Der oppdyrking av myr er viktig for å styrke eiendommens ressursgrunnlag og det ikke finnes nok annet egnet areal. Vi mener imidlertid rapporten er for svak på konsekvensene av et forbud for landbruket generelt og den enkelte gårdbruker spesielt. Den nye rapporten Nibio har laget svarer ikke godt på oppdraget på dette punktet, som var en helt sentral grunn til at det ikke ble innført forbud allerede i 2010. Det er heller ikke gjort noen som helst vurderinger av hvilke arealer som vil bli dyrket opp i stedet for myr, hvis man forutsetter at det vil være en viss mengde nydyrking. Hva er effekten med tanke på klimagassutslipp hvis man for eksempel dyrker opp

6 skog i hogstklasse tre eller fire (yngre og eldre produksjonsskog) på rik bonitet i stedet for myr? Konsekvenser for naturmiljø og samfunn Myr bidrar med flere økosystemtjenester, som er definert som goder mennesker kan få av naturen. Forsynende økosystemtjenester fra myr er først og fremst bruk at torv til brensel, vekstmedium og strømateriale i husdyrrom. De viktigste regulerende økosystemtjenester fra myr er regulering av CO2-innholdet i atmosfæren som følge av karbonlagring, og flomdemping som følge av vannlagring i nedbørfelt. Myr bidrar med et stort biologisk mangfold som kan betraktes som en støttende økosystemtjeneste. Andre økosystemtjenester fra myr er den kulturelle betydningen som historisk arkiv for fortidslevninger og gjenstander. Arealene myr som dyrkes opp i Norge i dag er relativt små i forhold til de myrarealene som finnes. Men ettersom det er de rikeste myrtypene i lavlandet som er mest aktuelle å dyrke, vil det være presset på denne typen myr man må vurdere spesielt. Forbud mot dyrking av myr kan være viktig for å bevare slike myrtyper, men dette er lite fokusert i høringsmaterialet. Konklusjon Det er positivt at det åpnes for at klima blir et vurderingskriterium ved oppdyrking. Men: - Konsekvensene av et forbud mot oppdyrking av myr for enkeltgårdbrukere er i alt for liten grad vurdert, slik at det det er et svakt grunnlag å gi uttalelse på. - Klimavurderingene som er gjort i forbindelse med arbeidet det høres på tar i alt for liten grad med avvirkningen av skog før oppdyrking. - Når det fokuseres på klimagassutslipp ved oppdyrking burde man også ha berørt omdisponering av skog og andre arealer til ekstensivt beite. Dette fører til forholdvis store utslipp i forhold til nytten. Det er behov for bedre regulering og innrapportering til statistisk bruk. - Høringsdokumentene tar ikke opp hvilken effekt et forbud vil ha med tanke på klimagasseffekten ved oppdyrking av alternative arealer. - Et forbud vil ha spesielt stor effekt i Trøndelag, ettersom en forholdsmessig stor andel av landets (dyrkbare) myrarealer befinner seg her. - Naturverdiene på de mest aktuelle myrtypene er for dårlig vurdert. - Forbud mot oppdyrking av djup myr kan støttes, med muligheten til særskilt dispensasjon etter disse to kriteriene: 1) Der oppdyrking av myr gir store arronderingsmessige fordeler i forbindelse med eksisterende jordbruksareal eller oppdyrking av fastmark. 2) Der oppdyrking av myr er viktig for å styrke eiendommens ressursgrunnlag, og der andre alternativer for oppdyrking ikke eksisterer.