Av Senioringeniør Halsten Aastebøl, Institutt for elkraftteknikk - NTNU Sammendrag I denne artikkelen gis en oversikt over utviklingen i rekrutteringen til elkraftstudier ved NTNU de siste tiårene. I tillegg beskrives hvordan gjennomføringsprosenten har endret seg. Det dokumenteres at antallet uteksaminerte kandidater i perioder har vært svært lav, men også at situasjonen i dag er vesentlig bedre. En viktig konklusjon er at feilen fra 1990-tallet ikke må gjentas. Rekruttering til elkraftbransjen har vært en bekymring mer eller mindre kontinuerlig de siste 20 årene. Hvordan ser den historiske utviklingen ut, hva er status i dag, og hvordan er utsiktene fremover? Denne artikkelen er basert på mine observasjoner som studieveileder for studentene på Energi og miljø, og som sekretær for programrådet gjennom mesteparten av programmets eksistens. Intensjonen er at denne artikkelen kan bearbeides videre etter hvert som mer kunnskap kommer til. Alt tallmateriale er basert på informasjon hentet ut av Felles studentdatabase (FS). Utgangspunktet er listen over hvilke studenter som har møtt til studiestart hvert år. Ut fra disse listene er det gjort rede for studieprogresjon og valg for hver enkelt student, og benyttet dette til å lage statistikker med svært høy nøyaktighet. I dette arbeidet har jeg også hatt hjelp av førstekonsulent Randi Elvedal ved Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk. 131
På starten av 1980-tallet ble studentene tatt opp til Linje for elektroog datateknikk. Etter studiets første felles del, valgte studentene spesialisering innenfor elektronikk, datateknikk eller elkraftteknikk. På denne tiden var både elektronikk og datateknikk populære fagområder, mens elkraftteknikk ble sett på som gammeldags og ferdig utviklet. Elkraft kom derfor dårlig ut i konkurranse med de to andre spesialiseringene. For å styrke rekrutteringen til elkraftteknikk ble Linje for elektro- og datateknikk delt opp i tre linjer med separate opptak: Datateknikk, Elektronikk og Elkraftteknikk. Samtidig inngikk flere aktører i bransjen et samarbeid med Institutt for elkraftteknikk ved NTH, der bransjeaktørene finansierte ekstra studieplasser på Linje for elkraftteknikk i en periode på andre halvdel av 80-tallet og starten av 90-tallet. Tiltaket må sies å ha vært vellykket, i og med at antallet studenter ved Linje for elkraftteknikk økte, og det ble utdannet store kull fra denne linjen fra slutten av 80-tallet frem til midt på 90-tallet. Det var god tilstrømming av studenter både til 1. årskurs og et meget stort antall ingeniører fra ingeniørhøgskolene som startet i 3. årskurs. Imidlertid var timingen på denne bølgetoppen noe uheldig. Norsk økonomi var inne i en vanskelig periode, og Energiloven som trådte i kraft fra 1991 medførte store omstruktureringer i energibransjen med blant annet lavere investeringer og større fokus på effektivisering enn nyrekruttering. Som et resultat av dette ble det i denne perioden utdannet et overskudd av sivilingeniører i elkraftteknikk, og flere slet lenge med å finne relevant arbeid. I tillegg led elkraft som fagområde fortsatt med et bilde av en moden bransje uten nye utviklingsmuligheter. Svikten i rekrutteringen fra midt på 90-tallet og utover ble da også betydelig, mange vil nok hevde katastrofal. Studenttilstrømmingen sviktet både til Linje for elkraftteknikk ved NTNU (som erstattet NTH fra 1996) og til elkraftutdanningene ved ingeniørhøgskolene. For de sistnevnte ble konsekvensen at mange av dem ble nedlagt. Derfor ble også antallet ingeniører som tok påbygning ved NTNU kraftig redusert. 132
Denne svikten i studenttilstrømming var av avgjørende betydning for at NTNU begynte å tenke i nye baner med hensyn på organiseringen av elkraftstudiet. I samfunnet for øvrig ble det fokusert mer på energi generelt enn elektrisk kraft spesielt, og miljøaspektet var også sentralt. Elektrisitetsverkene ble til energiverk, oljeselskapene la vekt på å profilere seg som energibedrifter og begynte å interessere seg for kraftproduksjon. Energiforsyningens Forskningsinstitutt (EFI) og SINTEF Energi ble slått sammen til SINTEF Energiforskning AS. Det var derfor ikke unaturlig at de energifaglige miljøene ved elkraftteknikk og maskinteknikk begynte å planlegge et tilsvarende samarbeid om et felles, bredt energifaglig studium. 20. november 1997 fattet NTNUs styre beslutningen om å etablere studieprogrammet Energi og miljø, med første opptak høsten 1998. Etableringen av det nye programmet resulterte umiddelbart i en kraftig økning i søkertallene, men det skulle vise seg at denne effekten ikke varte lenge, og var dette løsningen for rekruttering til elkraftteknikk spesielt? Dette er spørsmål som vil berøres i dette innlegget. I forkant av det første opptaket til Energi og miljø, ble det lagt ned et betydelig arbeid med markedsføring av studiet. Det ble produsert egen brosjyre, laget annonser og produsert en kinoreklame. Studiet hadde nyhetens interesse, og søkertallene ble gode. Sammenlignet med søkertallet for Linje for elkraftteknikk ved opptaket 1997, var det en radikal forbedring. 133
184 søkere hadde Energi og miljø som førstevalg, mot 49 som hadde Linje for elkraftteknikk som førstevalg i 1997. Søkertallet holdt seg på samme nivå i 1999, men deretter fulgte en periode på syv år der det bare var like i overkant av 120 primærsøkere. Med utgangspunkt i 100 studieplasser, hadde vi altså kun 1,2 primærsøkere pr studieplass. Fra og med opptaket i 2007 begynte søkertallene å ta seg markert opp, og nådde en foreløpig topp i 2009. I de etterfølgende opptakene har søkertallet holdt seg på et nivå i overkant av 250 primærsøkere, med unntak av 2012 da vi opplevde en markert nedgang til 211 primærsøkere. Hvilke årsaker kan ligge til grunn for denne utviklingen? I perioden fra 2006 og fremover ble det et økt fokus på energi- og klimaspørsmål. Ambisjonene for klimamålsettingene økte, og diskusjonene rundt dette og satsning på fornybar energi var langt fremme i samfunnsdebatten. Dette har nok hatt stor betydning for veksten i søkertallene. I tillegg kommer en annen effekt som vi skal se på i neste avsnitt, nemlig opptaksgrensen og mulig selvforsterkende effekter. Når det gjelder svikten i 2012, er det verdt å merke seg at denne kommer samme år som man igjen gjorde store nye oljefunn i norsk sektor. Det var mye fokus på dette, og studiet i Petroleumsteknologi opplevde en økning i sine søkertall på over 300%. Det er rimelig å anta at dette gikk ut over blant andre Energi og miljø. I figur 2 vises antall studenter som har startet på Energi og miljø i perioden 1998 til 2013 [1]. 134
Fra 1998 til 2007 tok man ved opptaket utgangspunkt i 100 studieplasser. I 1999 og 2000 startet ca 120 studenter, mens i 2001 kun 89. I de øvrige årene lå det rundt 100. Imidlertid ga de forholdsvis lave søkertallene seg det utslag at opptaksgrensen begynte å gå nedover. Se figur 3a og 3b [3]. Opptaksgrensen nådde en bunn i 2004. Dette året lå grensen så lavt at en snittkarakter fra videregående skole på 3,65 ville holdt til opptak. Med full uttelling på tilleggspoeng ville det teoretisk være mulig å komme inn med et snitt på 2,35. Nå skal det sies at det er nær umulig å få samtlige tilleggspoeng. Denne utviklingen bekymret programrådet for Energi og miljø sterkt. Ved opptaket for 2005 ble det derfor besluttet å begrense inntaket av studenter for å sikre en bedre opptaksgrense. Følgelig startet bare 90 studenter på studiet dette året. Samtidig ble målet om å bedre opptaksgrensen nådd: Grensen på ordinær kvote hoppet fra 45,5 til 51,0 fra 2004 til 2005. Det er svært interessant å merke seg at dette trekket synes å ha en positiv og selvforsterkende effekt i mange år etter at tiltaket ble 135
gjennomført. Søkertallet gikk litt ned fra 2005 til 2006, men andelen søkere med gode karakterer gikk opp, slik at det var mulig både å ta opp flere studenter (107), samt å oppnå en fortsatt økning av opptaksgrensen til 53,1 i 2006. Deretter begynte søkertallene å gå i været. De økte så mye at vi fra 2008 kunne øke måltallet på antallet studieplasser fra 100 til 150 uten at dette gikk ut over opptaksgrensen. Situasjonen med mange søkere med gode karakterer fra videregående skole har holdt seg helt til i dag. Omregnet til sannsynlig snittkarakter fra videregående skole, har opptaksgrensen aldri vært høyere enn i 2013. Dette året måtte en søker ha 5,11 i snitt for å komme inn om en ser bort fra tilleggspoeng. Selv med maksimal uttelling på tilleggspoeng, ville kravet være et snitt på 3,91. Dette bekrefter at søkere med høyt snitt fra videregående skole kaster ikke bort dette på et studium der «alle» kommer inn. I tillegg til rekruttering generelt, har rekruttering av kvinner til energiog elkraftbransjen har også vært viktig tema de siste tiårene. Ved Linje for elkraftteknikk var kvinneandelen aldri særlig høy. Riktignok var det et ganske høyt antall kvinnelige studenter i de store elkraftkullene på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet, men siden kullene var så store, kom prosentandelen aldri over ca 20. Ved etableringen av Energi og miljø i 1998, så dette umiddelbart ut til å endre seg radikalt. Hele 41,1% av studentene som møtte til studiestart til det første kullet på Energi og miljø var kvinner. Dette viser tydelig at dreiningen mot helhetlig fokus på energi og vektlegging av miljøsiden appellerte til kvinnelige søkere på en helt annen måte. Allikevel skulle ikke denne situasjonen holde seg. Som det fremgår av figur 4, sank andelen igjen ned til 19,2% ved opptaket i 2000. Deretter svingte andelen voldsomt, men var i perioden 2002 til 2005 aldri over 30%. 136
I 2005 var den nok en gang nede i 20%. Gjennom EnergiKontakten ble det satt fokus på rekruttering av kvinner. I 2005 og de påfølgende årene ble det arrangert en egen Jentedag for de jentene som hadde fått tilbud om studieplass for å sikre at de takket ja til plassen. I evalueringen av dette tiltaket svarte deltakerne at de allerede på forhånd hadde bestemt seg for å takke ja. Dette indikerer at tiltaket skulle ha begrenset betydning. Det faktum at andelen doblet seg fra 20% i 2005 til 40% i 2006, og deretter har holdt seg over 40% de fleste årene (med 47,2% i 2008 som høyeste og 33,8% i 2011 som laveste), tyder imidlertid på at det å synliggjøre bevissthet omkring dette spørsmålet gjennom å arrangere en Jentedag hadde større betydning enn kun blant de som deltok. Med en kvinneandel midt på 40-tallet, plasserer Energi og miljø seg som en et av de beste sivilingeniørstudiene med hensyn på kjønnsbalanse. Frem til midt på 1990-tallet var frafallet fra sivilingeniørstudiet svært lite. Studiets høye status var nok en sterkt medvirkende årsak til at hadde man først kommet inn, fullførte man. Fra midt på 90-tallet begynte dette å endre seg. For Linje for elkraftteknikk sin del kan dette forklares med de synkende søkertallene, og at studiet på slutten nesten var et åpent studium (alle 137
med bestått videregående skole med riktig fagkrets kommer inn). Når søkere med for dårlige kunnskaper i matematikk og fysikk tas opp til sivilingeniørstudiet, vil de nødvendigvis få det meget tungt i mange av fagene. Sammenlignet med de siste kullene ved Linje for elkraftteknikk, bedret situasjonen seg ved innføringen av Energi og miljø. Allikevel var frafallet langt høyere enn ønskelig. Blant studentene tatt opp i 1998, sluttet 21,1%. Med sluttet, menes at studenten sluttet som student ved NTNU. Studenter som bytter til andre program ved NTNU kommer altså i tillegg. Årene etter var frafallet enda høyere, med en topp på 26,1% i 1999. Dette høye frafallet i starten tror jeg nok skyldes at vi fikk inn en del studenter som ikke egentlig ønsket å ta en sivilingeniørutdanning, og som trodde at Energi og miljø var annerledes. Frafallet fikk en ny topp for studentene tatt opp i 2004 og 2005. Dette sammenfaller til en viss grad med bunnen i opptakskravet, men ikke helt. Opptakskravet nådde bunnen i 2004, og økte ganske mye til 2005. Allikevel gikk frafallsandelen opp fra 2004 til 2005. Deretter har frafallet sunket i takt med stadig økende opptaksgrense. For studentene som går i 3. årskurs studieåret 2013/14, ligger frafallet på 6,0%. Det er svært lite frafall etter at studentene har startet i 3. årskurs, og det er derfor grunn til å tro at denne andelen ikke vil øke mye. Det er neppe realistisk å komme under et nivå på 5-6% frafall. Det ser foreløpig også bra ut for studentene som ble tatt opp i 2012 og 138
2013, men her vil det fortsatt komme frafall, spesielt selvfølgelig blant studentene som startet i 2013. Når en skal se på antall studenter som bytter fra Energi og miljø til andre program ved NTNU, må en også ta i betraktning at studenter bytter til Energi og miljø fra andre program. Figur 6 viser en sammenligning av antall studenter har byttet til og fra Energi og miljø i perioden 1998-2013. Studenter kan bytte program enten ved å søke intern overgang ved NTNU i henhold til NTNUs bestemmelser, eller de kan velge å konkurrere med de nye søkerne ved å søke på nytt gjennom Samordna opptak. Dette siste er ikke noe NTNU har noen mulighet til å regulere. Bakgrunnstallene for grafen som viser utviklingen i antall studenter som bytter fra Energi og miljø inneholder nøyaktig antall, inkludert de som bytter ved å søke på nytt gjennom Samordna opptak. For grafen som viser antall studenter som bytter til Energi og miljø, har vi nøyaktig antall på de som bytter internt ved NTNU, mens det kun er gjort et konservativt anslag over hvor mange som har kommet gjennom Samordna opptak (disse vil være inkludert på møttlistene ved studiestart). Figuren viser tydelig at Energi og miljø er en netto eksportør av studenter til andre programmer. De fleste av de som bytter fra Energi og miljø, bytter til andre sivilingeniørstudier, og de fordeler seg på mange studieprogram. Allikevel skiller studiet i Industriell økonomi med Energi og miljø som teknisk retning seg ut som det mest populære. Dette henger nært sammen med at en god del av studentene som starter på Energi og miljø, egentlig hadde dette programmet som førstevalg, og ønsker seg over dit. Det kan se ut til at det økte 139
opptakskravet på Energi og miljø har gjort terskelen for overgang til Industriell økonomi lavere. Tabell 1 gir en oversikt over hvor mange studenter som har byttet fra Energi og miljø til andre program ved NTNU fra starten i 1998 til i dag. At hele 80 studenter har byttet til Industriell økonomi og teknologiledelse viser at dette er en utfordring for Energi og miljø. Tabell 2 viser antall studenter som har byttet til Energi og miljø. Her ser vi at kun 4 studenter har byttet fra Industriell økonomi og teknologiledelse til Energi og miljø. Antall Industriell økonomi og teknologiledelse Energi og 80 miljø Bygg og miljøteknikk 23 199 Produktutvikling og produksjon 17 (75%) Fysikk og matematikk 11 Datateknikk 10 Øvrige sivilingeniørstudier 58 Realfagstudier 5 Lærerutdanning i realfag 5 Arkitekt 9 64 Annet (Dragvoll og medisin) 45 SUM 263 263 Antall Elektronikk 21 Teknisk kybernetikk 15 Double degree* 9 Fysikk og matematikk 5 Kjemi 5 Ingeniørvitenskap og IKT 5 Industriell økonomi og teknologiledelse 4 Kommunikasjonsteknologi 4 Øvrige sivilingeniørstudier 15 Realfag 1 SUM 85 * Double degree omfatter utvekslingsstudenter som tar grad ved NTNU i tillegg til ved hjemmeuniversitetet. 140
Figur 7 viser antall uteksaminerte fra Energi og miljø pr år i perioden 2003-2013. Basert på opplysningene om opptak, frafall og progresjon, er det også beregnet en prognose for perioden 2014-2018. Optimistisk prognose tar utgangspunkt i at samtlige av studentene som er aktive på Energi og miljø i dag fullfører på normert tid. Den realistiske prognosen tar hensyn til et forventet nivå på frafall (ca 10%), bytte til andre linjer(ca 15%) og forsinkelser i studieprogresjonen (ca 15%), i tillegg til at det er lagt inn en forventning om at antall studenter som bytter fra andre programmer til 2013-kullet, vil nå opp i 10.. Som figuren viser, vil antall uteksaminerte være betydelig høyere i årene som kommer, enn hva det har vært frem til nå. Hovedårsaken er det økte opptaket fra 2008 som skulle uteksamineres fra 2013. At spranget er ett år forsinket og toppen kommer i 2014 skyldes dels at uvanlig mange av de som etter normert tid skulle vært uteksaminert i 2013 er ett år forsinket. I tillegg var det et stort antall studenter som byttet til andre program både i 2008 og 2010-kullet (se figur 6). Disse uteksamineres i 2013 og 2015. Noe av samme problematikk ligger til grunn for at antall uteksaminerte i 2003 er så lavt. Dette tallet inkluderer nemlig ikke forsinkede studenter fra det foregående kullet, siden disse gikk på Linje for elkraftteknikk eller Linje for maskinteknikk. 141
Etter 2 år velger studentene på Energi og miljø studieretning. Valget står mellom disse tre retningene: 1) Elektrisk energiteknikk og smarte nett (før 2012: Elektrisk energiteknikk) 2) Energiplanlegging og miljøanalyse (før 2012: Energibruk og energiplanlegging) 3) Energi- og prosessteknikk (før 2012: Varme- og energiprosesser) Som det fremgår av tittelen på de forskjellige studieretningene, handler 1) hovedsakelig om elkraftteknikk, mens 3) handler om prosessteknikk, termisk energi og strømningsteknikk. De delene av fagområdet elkraftteknikk som omhandler energiplanlegging, analyse av energisystemer, kraftmarkeder, energibruk i bygg etc. ligger under studieretning 2). Det har vært store endringer over tid med hensyn på hvilken studieretning som er mest og minst populær blant studentene. De første årene etter etableringen av Energi og miljø, kom studieretning Elektrisk energiteknikk dårlig ut, mens de to andre vekslet på å være den meste populære. Som vist i figur 8, har dette endret seg slik at for de tre siste kullene som har valgt studieretning, er Elektrisk energiteknikk og smarte nett klart størst. Det faktum at andelen studenter som velger Elektrisk energiteknikk har økt kraftig, samtidig som antall studenter pr kull har gått opp, betyr at det fra 2014 blir en solid økning i antall uteksaminerte kandidater med elkraftspesialisering fra Energi og miljø. 142
To 2-årige masterprogrammer er tilknyttet studieprogrammet Energi og miljø: Master of Science in Electric Power Engineering (internasjonalt program) Master of Science i Energibruk og energiplanlegging (norsk program) Det første er et rent elkraftteknisk program, og det kreves bachelorgrad i elkraftteknikk fra høgskole/universitet i Norge eller utlandet for opptak. Dette programmet ble etablert i 2006 som erstatning for det tidligere norske 2-årige programmet i elkraftteknikk. Målsettingen er å ta opp 10 internasjonale og 10 norske kandidater pr år. Det andre programmet ble etablert i 2010 for å gi et tilbud til kandidater med bakgrunn fra forskjellige energirelaterte bachelorutdanninger i Norge, der noen av disse ikke hadde noe tilbud på NTNU før dette. Kandidater med bachelor i elkraftteknikk kan også søke på dette programmet. Programmet har tre hovedprofiler: Energibruk i bygninger Energiforsyning Energi og samfunn Den første omfatter i hovedsak VVS-området, men i noen grad også elektriske installasjoner i bygg. Den andre er i praksis rent elkraftteknisk, hovedsakelig rettet mot kraftsystemet. Den tredje tilsvarer til en viss grad hovedprofil Energi- og miljøanalyse i Energi og miljøstudiet. 143
Figur 9 viser tydelig hvordan opptaket av ingeniører til NTNU har variert kraftig over tid. På starten av 90-tallet ble det tatt opp over 30 ingeniør hvert år, mens det i de første årene etter 2000 ble tatt opp rundt, eller under, 10 pr år. Senere har det tatt seg opp igjen. Fra 2006 inneholder opptakstallet fra 7 til 10 internasjonale kandidater pr år. Det store opptaket i 2000, skyldes overgangen fra 4,5-års til 5-års studium ved NTNU. Både de som ble tatt opp i 1999, og de som ble tatt opp i 2000 ble uteksaminert i 2002. Altså bør disse to årene sees under ett. Siden det internasjonale programmet ble etablert i 2006, har det vært et høyt antall internasjonale søkere til dette programmet. Søkerne kommer hovedsakelig fra land i Asia og Afrika. Fra 2006 til 2009 tok vi i tillegg opp alle norske søkere som var kvalifisert. Fra 2010 og fremover, har antallet norske søkere vært høyere, samtidig som antallet studenter i det 5-årige programmet økte. Etter 2010 har det derfor ikke har vært mulig for NTNU å tilby alle kvalifiserte søkere plass. Kvinneandelen er svært lav i det internasjonale programmet, Vi tar normalt opp mellom 1 og 3 kvinner pr år. Så langt har de fleste av disse vært internasjonale. Dette henger selvfølgelig nøye sammen med den svært lave kvinneandelen blant studentene på bachelorprogrammene i elkraftteknikk i Norge. Til gjengjeld er kvinneandelen vesentlig bedre i programmet Energibruk og energiplanlegging, men også her har andelen kvinner vært 0 i ett av de fire opptakene som har vært gjennomført så langt. I de 2-årige programmene er frafallet lavt blant de studetene som starter på studiene. Inkludert noen tilfeller der studentene aldri egentlig begynner på studiet, er frafallet allikevel under 10%. Figur 10 viser hvordan antall kandidater på det internasjonale programmet er fordelt på norske, internasjonale med stipend fra norske bistandsmidler, og internasjonale med egen finansiering. 144
Figur 11 viser hvordan kandidatene på Energibruk og energiplanlegging fordeler seg på de tre hovedprofilene. Som figuren viser, har over halvparten valgt hovedprofil Energiforsyning, det vil si elkraftteknisk hovedprofil. Basert på opplysninger om opptak, frafall, studieprogresjon og studieretningsvalg er det mulig å lage en prognose for hvor mange studenter en kan forvente kommer til å bli uteksaminert fra Institutt for elkraftteknikk ved NTNU de kommende årene [1]. I figur 12 er dette vist sammen med historikken for perioden 2003 2013 [4][5]. Hvert uteksamineringsår er definert som 1. april år n til 31. mars år n+1. På denne måten kommer alle uteksaminerte som er et halvt år ute av fase, med i tallene for sitt eget kull. Typisk innleveringstidspunkt for disse er fra desember til februar. Som figur 12 viser, var antall uteksaminerte svært lavt i 2003 2008, i hovedsak fordi en lav andel av studentene på Energi og miljø valgte elkraftteknisk spesialisering. Fra 2008 begynte antallet å øke. Introduksjonen av det internasjonale masterprogrammet, og dermed et høyere antall studenter på 2-årig masterprogram, er en viktig årsak til 145
dette. Samtidig var antallet studenter som valgte Elektrisk energiteknikk på Energi og miljø stabilt, men ikke så høyt som en kunne ønske. Fra 2014 ser vi imidlertid at prognosen gjør et markert sprang oppover sammenlignet med historikken. Dette skyldes at studieretning Elektrisk energiteknikk har trukket flest studenter ved studieretningsvalgene fra og med 2011, samtidig som antall studenter på Energi og miljø har gått opp. Prognosen viser en utflating på rundt 75 kandidater pr år fra 2017, men her er det svært mange usikkerhetsmomenter: Frafall, bytting til og fra, studieprogresjon, studieretningsvalg, opptak til 2-årige programmer. Etter en lang periode med svak rekruttering til studier i elkraftteknikk, har vi de siste årene kommet i en situasjon der tilstrømmingen av studenter er langt bedre. Dette skyldes både større søkertall til Energi og miljø, som igjen muliggjør et høyere opptak samtidig som opptaksgrensen er høy, lavere frafall og at en større andel av studentene velger elkraftteknisk spesialisering. I tillegg har vi gode søkertall på de 2-årige programmene, slik at opptakskvotene fylles på disse programmene også. Vil denne situasjonen vedvare? Antall mulige søkere til høyere realfaglig utdanning i Norge er begrenset. Denne artikkelen har ikke berørt utviklingen i antall elever med full fordypning i realfag i den videregående skolen. Dette er en viktig parameter. Samtidig vil de aktuelle utdanningsområdene og studieprogrammene konkurrere hardt om søkerne, spesielt de beste. Arbeidet med å gjøre våre studier attraktive for ungdom må derfor fortsette med uforminsket styrke. Det viktigste tiltaket er allikevel dette: Kandidatene fra Energi og miljø og de 2-årige programmene må være attraktive på arbeidsmarkedet, og de må få jobb. Det er uhyre viktig at energibransjen ansetter de mange nyutdannede som vil komme ut på arbeidsmarkedet i år og de neste årene! Hvis ikke vil hele rekrutteringsarbeidet bli skadelidende. I tillegg må det tilbys et større antall sommerjobber, spesielt for studenter i lavere årskurs. 146
[1] Felles studieadministrativt system for universiteter og høgskoler (FS). [2] Samordna opptak, søkertall og statistikk, http://www.samordnaopptak.no/info/om/sokertall/ [3] Samordna opptak, tidligere poenggrenser, http://www.samordnaopptak.no/info/opptak/poenggrenser/poeng grenser-tidligere-ar/ [4] Digital Arkivering og Innlevering av Masteroppgaver (DAIM), NTNU, http://daim.idi.ntnu.no/ [5] Sammendrag av alle masteroppgaver ved Institutt for elkraftteknikk 2003, 2004, 2005 og 2006. 147