Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstua 0301 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 201001316-14 RevSK01 1/6-2016 Sira-Kvina reguleringen uttalelse til høring av revisjonsdokument Uttalelse fra Dirdalselvas Fellesforvaltning (DF) vedr. vilkårsrevisjon for følgende konsesjon: Kgl. Res. av 01.08.1980 Tillatelse til overføring av Hunnedalsfeltet (Dirdalsvassdraget) til Siravassdraget. 1. Livsvilkår for fisk i Dirdalselva: Regulant bør pålegges økt slipp av minstevannføring, differensiert på vinter- og sommervannføring målt ved Øvstabøstøl, 1 m3 vinter og 2 m3 sommer, minimum Q95. Det bør legges opp til en miljøtilpasset minstevannføring ved at vannføringen tilpasses de ulike stadier av fiskens livssyklus. I Mandalselva ble det i konsesjonsvilkårene for Laudal kraftverk (1977), lagt inn et hensyn til villaks i 1 f, der det står at dersom laksen kommer tilbake skal vilkårene endres og forholdene legges tilrette for laksen. Dette viser at det var tatt høyde for hensynet til villaksen på Sørvestlandet, som var nærmest utryddet på 70, 80 og 90-tallet. Denne premissen for vassdragsreguleringen må også legges til grunn for regulanten i Dirdalselva, hvor det i all hovedsak var sjøørreten som ble vektlagt når konsesjonsvilkårene ble fastlagt i sin tid. De nye konsesjonsvilkårene må derfor ta innover seg at laksen nå er tilbake i Dirdalselva, og at vi har et internasjonalt ansvar i å forvalte villaksen. Til dette arbeidet har Regjerningen vedtatt en kongelig resolusjon om kvalitetsnorm for villaks, hjemlet i Naturmangfoldloven. Denne må danne grunnlaget for ambisjonsgrunnlaget for de nye konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina, inkl. overføringene fra Dirdalselva. Det må derfor gjennomføres en grundig kartlegging av det naturlige potensialet for lakseproduksjon i Dirdalselva (uten overføring). Videre må de gjøres analyser og simuleringer som kan finne fram til årstidsspesifikke minstevannføringsnivåer som gir de beste livsbetingelsene for villaksen i vassdraget. Her har CEDREN utviklet et utmerket analyseverktøy som grunnlag for flaskehalsanalyse og miljødesign i laksevassdrag med kraftutbygging. (Vedlegg 3) Vi vil derfor at NVE ber regulanten Sira-Kvina bekoste og gjennomføre en slik analyse også for overføring av Dirdalselva. Dette vil være et nødvendig grunnlag for videre saksbehandling av revisjonsprosessen for Sira-Kvina samlet sett. Økt minstevannføring bør innføres nå, som en midlertidig løsning inntil revisjon er ferdigbehandlet. Elva har hatt 2 store negative påvirkninger de senere år, unormal lang frostperiode i 2013 med omtrent tørrlagt elv, og storflommen i desember 2015 som kan ha utradert store deler av 2 generasjoner laks. Sira-Kvina reguleringen - uttalelse til høring av revisjonsdokument Side 1 av 11
2. Utvidelse av produksjonsareal fase 1: DF slutter seg til regulantens forslag om biotopforbedrende tiltak for å gjenåpne anadrom strekning Giljajuvet Ryggjafoss som omtalt i revisjonsdokumentet. Regulant bør i tillegg ha ansvar for fremtidig vedlikehold av gjennomførte biotoptiltak. 3. Utvidelse av produksjonsareal fase 2: Regulant bør delta aktivt i planer for ytterligere utvidelse av anadrom strekning oppstrøms Ryggjafoss. 4. Sjøørret: Sjøørretbestanden er i tilbakegang og er nå fredet, og dersom gjeldende utsettingspålegg av sjøørret skal fases ut, bør regulanten som kompensasjon for dette, pålegges å restaurere gytebekker der det trengs. 5. Overvåkning Ph er fortsatt lav i Dirdalselva. Regulanten bør derfor pålegges kontinuerlig vann- og fiskebiologisk overvåkning etter et nærmere fastsatt program Det må opprettes minst en målestasjon til for vannføringen i elva. Målepunktet for denne bør plasseres ved utløp Hunnevatn. 6. Kultivering: Dersom det oppstår behov for kultiveringstiltak må regulanten bekoste dette 7. Tilskudd til opphjelp av fisket i kommunen. Årlig tilskudd til Gjesdal kommune bør økes betydelig. Kommentarer til høringsprosessen DF ser seg ikke tilfreds med at hverken Gjesdal Kommune, Dirdalselvas Fellesforvaltning, eller andre interesseorganisasjoner i Rogaland har blitt forelagt denne høringen direkte. Vi ble ved en tilfeldighet gjort oppmerksom på høringen den 12/4-2016, og tok da kontakt med Eilif Brodtkorp som da inviterte oss, Gjesdal kommune og Fylkesmannen i Rogaland til å uttale oss med utvidet svarfrist til 2/6. (Se vedlegg 1). Opprinnelig ble høringsbrev sendt ut til andre parter 19/1 med svarfrist 18/4 altså 3 måneder. Vi fikk utvidet frist fra 12/4 til 2/6 1,5 måneder Vi vil derfor påberope oss retten til å komme med tilleggskrav senere i prosessen dersom det avdekkes forhold underveis som tilsier dette. Vi stiller oss også undrende til hvorfor Dirdalsvasdraget ikke er medtatt i NVE- og Miljødirektoratets fellesrapport om nasjonal prioritering av konsesjoner til revisjon, og hvorfor vassdragsavsnittet 026.Z Sira-Kvina, Tonstadoverføringen er plassert i kategori 1.2-Lavere prioritet? Vi kan heller ikke se at Mal for revisjonsdokument er fulgt for Dirdalsvassdragets vedkommende i revisjonsdokumentet. Bakgrunn: Ved forrige konsesjonsbehandling var Dirdalselva et av mange vassdrag som hadde en nær utdødd laksestamme. I dag er Dirdalselva nr 3 i Rogaland av storlakselvene og har rundt 20. plassen på landsbasis alt etter hvordan en regner. I tillegg er det kommet nye krav til miljø og friluftsliv og nye forskrifter som gjør at situasjonen er totalt forandret fra den tiden konsesjonen ble gitt. Status for gjeldende konsesjonsvilkår vedr. fisk. i Dirdalselva Sira-Kvina reguleringen - uttalelse til høring av revisjonsdokument Side 2 av 11
1. Årlig utsetting av 2000 sjøauresmolt: Utsetting av sjøørret stoppet opp i 1995, da DN ikke lenger ville godkjenne at fisk til utsetting i naturen ble produsert i kommersielle oppdrettsanlegg. Fylkesmennene skulle vurdere alle utsettingspåleggene på nytt i 1995 og det kunne derfor bli endring på pålegget for Dirdalselva. Dette skjedde ikke og derfor har utsettingspålegget ikke blitt effektuert etter siste utsetting i 1995. 2. Bekoste vilt- og fiskeribiologiske undersøkelser, herav også langtidsundersøkelser. Sira Kvina har etter forespørsel fra DF bekostet 2 stk gytefisktellinger og 1 stk habitatkartlegging i vassdraget. Fra 2014 har gytefisktellinger blitt finansiert og utført av DF. 3. Innbetale årlig tilskudd på kr 5000.- til opphjelp av fisket i kommunen. Beløp til opphjelp av fisket i kommunen innbetales og settes i et felles fiskefond som administreres av Gjesdal Kommune. DF har etter søknad mottatt kr 50 000.- i støtte til utarbeidelse av driftsplan fra dette fondet. 4. Helt eller delvis bekoste overvåkningsundersøkelser i berørte vassdrag. Vannkjemiske- og fiskeundersøkelser (el-fiske) har i mange år blitt utført og finansiert av Fylkesmannen i Rogaland. Vi kjenner ikke til om regulanten har bekostet eller utført andre undersøkelser i vassdraget. Laksebestandens utvikling i Dirdalselva: Det finnes fangststatistikk tilbake til 1884 for elva. Denne viser lav fangst (50-200kg) frem til slutten av 1990-tallet. I perioden 1979-1983, da konsesjon ble gitt var det rapportert fanget totalt 14 laks. I de siste 5 årene er det gjennomsnittlig tatt ca 950 laks. I 2015 ble det solgt i underkant av 2000 fiskekort, fordelt på ca 500 forskjellige fiskere fra 6 forskjellige nasjoner. Dette skaper merverdi og ringvirkninger i bygda, og er i tillegg god Norgesreklame.. Laksebestanden ble sterkt redusert på 1960-1970 tallet som følge av forsuring. Sannsynligvis var elva også påvirket av forurensing fra landbruk og inngrep i form av flomforebygginger, brubygginger m.m. Frem til 2000-tallet var det sporadiske fangster av laks i vassdraget. Etter 2000-tallet begynte bestanden å ta seg opp, og i perioden 2005-2014 er det gjennomsnittlig fanget og avlivet 2931 kg laks årlig i vassdraget (dersom 2015 regnes med blir gj-snittfangsten 3210 kg avlivet laks) Den høyeste fangsten var i 2015 da ble det rapportert fanget og avlivet 6014 kg laks. Det har vært en økende andel gjenutsetting, høyeste andel var i 2014, da ble 17 % av totalfangsten rapportert gjenutsatt. TABELL 1. SAMLET RESULTATER FRA FANGST, GYTEFISKTELLING, BEREGNET INNSIG ANTALL KG HUNNFISK, FANGSTANDEL I ÅRENE 2011-2015. År Fangst laks antall: Gytebestand laks Innsig laks Antall kg hunnlaks Fangstandel Gytebestand sjøaure* 2011 1130 1128 2258 3218 50 % 354 2012 1005 788 1793 1973 56 % 313 2013 678 615 1293 1292 52 % 141 2014 763 619 1382 1563 55 % 392 2015 1166 659 1825 1546 64 % 127 Sett i et nasjonalt perspektiv har vi her i Rogaland et spesielt ansvar for å bevare Villaksen. Sira-Kvina reguleringen - uttalelse til høring av revisjonsdokument Side 3 av 11
Her er vi så heldige å ha de største forekomstene av elver som er klassifisert som God eller Svært god i " TEMARAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 4 Klassifisering av 104 laksebestander etter kvalitetsnorm for villaks ". Når bare 22% av elvene i landet er i denne kategorien har vi et spesielt stort ansvar. (Se vedlegg 2 og 2a) Minstevannsføring: Selv om Dirdalselva scorer høyt på kvalitetsnorm for Villaksen med tanke på gytebestandsmål og høstbart overskudd er elva veldig sårbar for lave vannstander spesielt vinterstid. Under er et bilde fra vinter 2013 da elva ble omtrent tørrlagt og en hel årsklasse av rogn/yngel kan være utradert. Effekten av dette ser vi ikke før i perioden 2016-2018. Januar 2013 I NVE sin Veileder for Slipp og dokumentasjon av minstevannføring for små vassdragsanlegg med konsesjon nevnes følgende i innledningen: Krav om slipp av minstevannføring er blant de viktigste vilkårene i en vassdragskonsesjon både for økonomi og miljø. Vilkåret om slipp av minstevannføring er absolutt, og den pålagte vannføring skal ikke underskrides. Tiltakshaver skal dokumentere og protokollere at dette overholdes, jamfør Forskrift om internkontroll etter vassdragslovgivningen (FOR 2011-10-28-1058, IK-vassdrag). For å sikre at riktig vannføring slippes, er det også innført krav om kontinuerlig dokumentasjon av minstevannføringen i nye vassdragskonsesjoner fra medio 2009. For Sira-Kvina reguleringen - uttalelse til høring av revisjonsdokument Side 4 av 11
tiltakshavere med eldre vassdragskonsesjoner med krav om minstevannføring, ble det i brev av 11.9.2008 gitt pålegg om dokumentasjon av minstevannføring fra 1.1.2010. Fra Fiskeundersøkelser i Rogaland summarisk rapport over undersøkelsene i 2013, Miljønotat Nr. 1 2014, Espen Enge: Vinteren 2013 var det meget lave vannføringer i Dirdalsvassdraget. 12. april var vannføringene ved Byrkjedal Bro og i Giljabekken henholdsvis 0.18 m³/s og 0.11 m³/s. Hvis det antas at vassdragets restfeltet tilsvarer en vannføring på 3/4 av vannføringen ved Byrkjedal bro, gir dette en vannføring nede i Dirdal på omlag 0.43 m³/s, tilsvarende omlag 5% av middelvannføringen. Som vist på bildet (under) betyr dette at mye av elvearealet blir liggende tørt. Gjøres tilsvarende beregninger på absolutt minimumsvannføring (30. mars: Byrkjedal 0.01 m³/s, Giljabekken 0.10 m³/s) gir dette en total vannføring på 0.12 m³/s, tilsvarende omlag 1% av middelvannføringen. Disse lave vannføringene tatt i betraktning, kan det synes overraskende at det ble funnet såpass høye tettheter sommeren 2013 (tab. 16). En mulig forklaring på dette kan være at fisken trekker ut i større høler på de laveste vannføringene. Dirdalselva v/steinskog 12.04.2013 (foro: Harald Lura) Kildal 1982-83: Sett fra fiskerbiologisk synspunkt er det reduksjonen om sommeren som er mest uheldig. Dette gjeld spesielt i juni og juli når oppvandringen fra sjøen finner sted og i gjennomsnitt blir vannføringen i disse månedene redusert med 30-35%. I avhandlingen til den hydrologisk sakkyndige er det vist at en kan få så lave vannføringer som 0,5m3/s medregnet minstevannføring målt ved utløpet i sjøen. Vi har forespurt NVE om historiske data fra målestasjonen på Øvstabøstøl, men har ikke Sira-Kvina reguleringen - uttalelse til høring av revisjonsdokument Side 5 av 11
mottatt disse enda. En annen konsekvens av lav vannstand er at elva er lite fiskbar. Dette medfører inntektstap for grunneiere og tap av merverdien laksefisket gir for bygda og for friluftsinteresser. I Rapport "Undersøkelse av Dirdalsvassdraget i Rogaland 1976 1977, 0-144/7" Utgitt av Norsk institutt for vannforskning, Blindern uttales følgende : Sweco 2010, konsesjonsøknad Giljajuvet: Den øvre delen av det naturlige nedbørsfeltet til Giljajuvet er fraført til Sira-Kvina reguleringen. Vannføringen i Dirdalsåna er således redusert ca. 1,6 m3/s i forhold til den opprinnelige vannføringen. Utvidelse av produksjonsareal: Regulanten må bekoste fiskebiologske undersøkelser for å få avdekket hva økt minstevannsføring har å si for produksjonsareal og overlevelse i nåværende lakseførende strekning. Der smoltproduksjonen kan økes gjennom biotopforbedrende tiltak og/eller økt vanndekt areal (minstevannføring), bør dette selvfølgelig tilstrebes. Elnan og Lura 2007, Kartlegging av vandringshinder i Dirdalselva 1.4 Potensiell produksjon av laksefisk. Dersom alle stengsler og vandringshinder (fra Giljajuvet til Øvstabø) blir utbedret, vil det kunne gi et betydelig tillegg til dagens smolt- produksjon i Dirdalselva. Basert på erfaringstall fra andre vassdrag, er produksjonspotensialet for smolt av laks og sjøaure anslått til minst 28 000 ovenfor Giljajuvet. På elvestrekningene fra Lona og oppover til Øvstebø er det anslått en totalproduksjon på 27 000 smolt (Tabell 1). I Dirdalselva mellom punkt nr. 1 og til og med Lona er totalproduksjonen anslått til ca. 1000. Gitt en lakseandel på 80 %, tilsvarer dette en produksjonsøkning på 22 000 laksesmolt. Mulig smoltproduksjon nedenfor Giljajuvet er til sammenlikning anslått til 31 000 laks og sjøaure, laksen utgjør 25000 av disse. Full utnyttelse av strekningen opp til Øvstabø som gyte- og oppvekstareal for laks og aure vil derfor potensielt gi nær en dobling i produksjonen av smolt i vassdraget. Siden tilbakevandringen av laks og sjøaure til et vassdrag er direkte avhengig av mengden smolt som går ut, vil økningen smoltproduksjonen på sikt gi en tilsvarende økning i fangsten av laks og sjøaure i elva. På bakgrunn av ovennevnte bør det gjennom revidering av vilkår legges grunnlag for å kunne pålegge regulanten et øket ansvar for å bidra til å bedre produksjongrunnlaget Sira-Kvina reguleringen - uttalelse til høring av revisjonsdokument Side 6 av 11
og det langsiktige livsgrunnlaget for lakse- og ørretbestanden i Dirdalselva. Det bør lages en handlingsplan over realistiske tiltak som tenkes gjennomført i vassdraget. Denne uttalelse er utarbeidet med støtte fra NJFF avd. Rogaland, Naturvernforbundet og Norske Lakseelver. Med vennlig hilsen Dirdalselvas Fellesforvaltning Terje Gilja Styreleder Vedlegg 1, 2a, 2b, 3: Vedlegg 1: eposter om saken: From: Brodtkorb Eilif <emb@nve.no> Sent: tirsdag, april 12, 2016 3:24 pm Subject: SV: Revisjon av konsesjonsvilkår for Dirdalsvassdraget? To: Terje Gilja <post@dirdalselva.no>, <postmottak@gjesdal.kommune.no> Vi viser til vårt brev av 18 jan. i år vedrørende høring av revisjonsdokumentet for Sira-Kvinareguleringen. Sira-Kvina reguleringen - uttalelse til høring av revisjonsdokument Side 7 av 11
Høringen ble kunngjort to ganger i avisene Fedrelandsvennen og Avisen Agder og høringsbrevet sendt på e- post til berørte parter. Revisjonsdokument og andre opplysninger om saken finnes på våre nettsider. I etterkant av høringsutsendelsen har vi mottatt forslag til flere mottakere som vi ser burde vært informert direkte, blant andre Gjesdal kommune og Dirdalselva elveierlag. Vi beklager at så ikke var tilfelle. Vi mottar gjerne innspill fra dere i denne saken. Høringsbrevet av 18 jan og annen informasjon om saken finnes her: https://www.nve.no/konsesjonssaker/konsesjonssak?id=6021&type=v-1 Dere får utsatt frist til 2. juni 2016. Håper det er tilfredsstillende Mvh Eilif Brodtkorb Fra: Terje Gilja [mailto:post@dirdalselva.no] Sendt: 12. april 2016 09:34 Til: Brodtkorb Eilif <emb@nve.no> Kopi: post <post@dirdalselva.no> Emne: Revisjon av konsesjonsvilkår for Dirdalsvassdraget? Hei Vi oppdager «tilfeldigvis» at revisjonsdokumentet fra Sira Kvina Kraftselskap nå er lagt ut på høring med en frist for høringsuttalelse 18.04.2016. Vi er forundret over at elveeierlaget ikke har mottatt noe informasjon om dette hverken fra NVE, Sira Kvina eller Gjesdal Kommune. Det er en rekke problemstillinger knyttet til miljøtilstanden i Dirdalsvassdraget som vi ønsker å belyse i forbindelse med krav om revisjon. Nå ser dette ut som det kun er Sirdal og Kvinesdal kommune som stiller krav om revisjon, men Sira Kvina reguleringen omfatter også Dirdalsvassdraget i Gjesdal Kommune, (vassdraget nevnes også i revisjonsdokumentet). Vil det være anledning for Gjesdal Kommune på et senere tidspunkt å «henge seg på» med sine krav? Eller er det nå «toget går» for en «samlet vurdering" av hele Sira Kvina konsesjonen?? Vi har tidligere vært i kontakt med regulanten og diskutert ulike "frivillige" tiltak som kan være aktuelle å gjennomføre i Dirdalsvassdraget. En beskrivelse av tiltakene er tatt med i "Driftsplan for Dirdalselva". Denne er tilgjengelig på vår hjemmeside dirdalselva.no. Link til Driftsplan: http://www.dirdalselva.no/#!driftsplan-2016-2021/ost0m Vi setter pris på tilbakemelding og en oppklaring på hvilke prosedyrer som gjelder i denne saken. Med vennlig hilsen Dirdalselvas Fellesforvaltning sa v/ Terje Gilja Vedlegg 2a: Sira-Kvina reguleringen - uttalelse til høring av revisjonsdokument Side 8 av 11
TEMARAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 4 Klassifisering av 104 laksebestander etter kvalitetsnorm for villaks Sira-Kvina reguleringen - uttalelse til høring av revisjonsdokument Side 9 av 11
Vedlegg 2b, Kvalitetsvurdering 104 elver: Sira-Kvina reguleringen - uttalelse til høring av revisjonsdokument Side 10 av 11
Vedlegg 3: fra håndbok i Miljødesign, CEDREN Sira-Kvina reguleringen - uttalelse til høring av revisjonsdokument Side 11 av 11