Etablering av skadested Farlige stoffer



Like dokumenter
Sjåføren før og under uhell

HVA ER MEST SANNSYNLIG?

Dekontaminering. Dekontaminering. Dekontaminering. Når skal man rense? Når skal man rense? (II)

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO)

CBRNe CBRNe og og helsevesenet

-Status Vest Politidistrikt/opplæring - Forventninger fra politiet

Fakta INNSATS VED KJEMIKALIEUHELL

Farlig godsaktuelt beredskapsrelatert. Erik Bleken, senioringeniør, DSB

Informasjon om IUA-region 2 Fagtreff hos fylkesmannen 30 oktober

RFA206 - Tiltak for avfall som det ikke er tillatt å ta imot

VEILEDER. Samleplass skadde

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss november Foredraget til Beredskapskoordinator Georg Ordemann Helse Bergen

5 Regelverk som omfatter utforming og bruk av verneutstyr

SKADESTEDSHÅNDTERING. Nødetatenes rollefordeling på et skadested

Stillingsinstruks innsatsleder i strandsonen

SKRIFTLIGE INSTRUKSJONER I HENHOLD TIL ADR. Tiltak ved ulykker eller nødssituasjoner

GENERELLE DOKUMENTER Miljø - beredsskapsplan for akutt forurensing. Om beredskapsplanen

BEREDSKAPSPLAN FOR AKUTT FORURENSING PROSJEKTNAVN: NADDERUDHALLEN

Retninglinjer og arbeidsrutiner ved UiT Universitetet i Tromsø

ROGALAND SIVILFORSVARSDISTRIKT

Nye operative veiledere - PLIVO og helsetjenestens organisering av skadested

Harbour Ex 15. Øvelse april Jan-Erik Andersen Brigadesjef / «Fagleder Brann» Oslo Brann og redningsetat

5.4 Beskyttelse for røykdykker

TILTAKSPLAN TIL KYSTVERKET VAKTHAVENDE. e-post: Telefon: Faks:

Sanering ved gass og kjemikalieulykker. Hva trenger du? En praktisk sjekkliste

Scenario 1: Grunnstøting av Cargo skip

Retninglinjer og arbeidsrutiner ved UiT Universitetet i Tromsø

MODULBASERT TRENING FOR SØK OG REDNINGSPERSONELL

Det er enkelt å lage beredskapsplan, og den skal jo være enkel. Av Ole Bjørn Kaasa Seniorrådgiver, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO)

Beredskapsplan Generelt

Farlig gods Utfordringer? LTL Torgeir Bjørkestøl Bring Cargo Harold Misund Tollpost Globe

Handlingsmønster ved farlig gods-uhell

110-SENTRALER I NORGE:

Balsfjord kommune for framtida

Rapport: IUA øvelse, kveldroveien 5 - Vinterbro (REMA 1000 lager)

Atomberedskap: Hvorfor?

Farlige stoffer - industriulykker

Nord-Trøndelag politidistrikt. Tverrfaglig samvirke på skadested

HMS-DATABLAD HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Sist endret: Internt nr: 4-U-VI Erstatter dato: Rengjøringsmiddel for sykkel

Ledelse på skadested ved masseskade - sentrale prinsipper for helsetjenestens organisering på skadested. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet

Stillingsinstruks skadestedsleder land/kyst/sjø

Farlig gods. Håndbok

Oppgavehefte til. Grunnkurs i innsatsledelse 2010

Tunnelberedskap veitunneler OBRE. Trond H. Hansen Brannmester, beredskap

Behandlingsanlegg for farlig avfall

SIKKERHETSDATABLAD ULTRASEAL

Samarbeid med lokalt brannvesen

BEREDSKAPSPLAN MILJØRETTET HELSEVERN. for Svelvik kommune JULI 2016

Farlig gods. Håndbok

Førstehjelp Laboratorium Einar Stikbakke

HMS - DATABLAD MICROBACT REAGENT SET D, MB1082

Følgemaske ansiktsmaske som via trykkslange påkoples dykkernes pressluftapparat under redning av personer i røykfylte og/eller giftige omgivelser.

Beredskapsplan for Øvre Romerike Avfallsselskap

SIKKERHETSDATABLAD Fugger Stixall

Samvirkeområdet farlige stoffer og 110 sentralenes spesialisering innenfor farlig gods hendelser v/torill F Tandberg avdelingsdirektør DSB

Kartlegging av transport av farlig gods i Norge. Avslutningsmøte hos DSB 23. sept 2013 Anne Madslien og Inger Beate Hovi, TØI

HMS-DATABLAD HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen

Sikkerheten rundt storulykkevirksomheter

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5

ABC-BEREDSKAP I HELSEVESENET ET PROSJEKT I STEINKJER. Eivind Steen, medisinsk ansvarlig Steinkjer legevakt

6. Ansvarsområde og instruks for innsatsgruppene

SIKKERHETSDATABLAD Fugger Industri Proff

7 KJEMIKALIER OG FARLIGE STOFFER

Informasjon til naboene fra Equinor Mongstad

HMS - DATABLAD SOFTY MODELLMASSE. Norsk Kontorservice Molde as Fabrikkveien Molde Telefon: Fax:

Lover og forskrifter. Merking av kjemikalier Christian Dons, Statens forurensningstilsyn

Beredskapsplan Ytre Miljø. Oslo Lufthavn Gardermoen. Administrativ del

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012

Plan for strandsanering etter utslipp av olje fra hendelse:

AdBlue Sikkerhetsdatablad

SIKKERHETSDATABLAD Värmesvällande skiva

Forventninger til beredskapsarbeid i primærhelsetjenesten og kommunen

Helse, miljø og sikkerhet i aksjoner

Beredskapshendelser Helse Sør-Øst. Siri Bjørnson, Beredskapsrådgiver, SiV

Atomberedskap organisering, forventninger, kommunal planmal og totalforsvar

SIKKERHETSDATABLAD STROVELS BIO SANER. 1.2 Relevante identifiserte bruksområder for stoffet eller blandingen og bruksområder som frarådes

Kap. 6. Utrustning av beredskapen

SIKKERHETSDATABLAD Centurio Möbelpolish

MIDLERTIDIG SAMBANDSREGLEMENT DEL III REGIONALT NIVÅ TELEMARK

HMS-DATABLAD HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Sist endret: Internt nr: 4-U-IV Erstatter dato: Oljesanerer

Erfaring fra øvelse. Sør-Vestlandet IUA Vest Agder

SIKKERHETSDATABLAD POLARSÅPE STANDARD GRØNN

HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Scotte Patentfärg

Øksnes kommune. Dokumentasjon av brannordning April Skansen Consult AS

ØVINGDSDIREKTIV. Stor øvelse. Øvelse XX

SIKKERHETSDATABLAD FIRESTOP 100 VIT

HMS DATABLAD. [Ref. nr: ] handelsnavn: Coop Änglamark Miljø Maskinoppvask Tabletter Dato:

Plan for kommunal atomberedskap

OPPLÆRINGSBOK. Internopplæring for alarmsentraloperatør NAVN: KOMMUNE /VIRKSOMHET: NORGES BRANNSKOLE 9441 FJELLDAL

Farlige stoffer CBRNe

HMS - DATABLAD LISTA SILIKONSTIFT. BIL-GUSS AS Postboks Slemmestad Telefon: Fax:

Til Vedlegg 1. Farlig stoff. Kriterier for klassifisering

Beredskapsplan for ytre miljø

Transkript:

Etablering av skadested Farlige stoffer

Fareklasser og bekledning 8. Etsende 9. Andre 1. Eksplosiver 6.2 Infeksjon 6.1 Giftig 7. Radioaktiv 5.2 organiske peroksider 6. Helseskadelig 5. Brannfrem mende 5.1 Oksiderende 4. Faste stoffer 2. Gass 3. Brennbare væsker 4.1 Br. Fast stoff 4.2 Selvantennelse 4.3 Br. Gass ved kontakt med vann

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar 3

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar 4

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar 5

Forventninger!! Alle mannskapsbiler i Oppland, bemannet med minimum 4 mannskaper, skal kunne gjøre en livreddende innsats, sikre skadestedet og utføre sanering. Kommuner med nivå 0! Egen ROS? IUA bilen, bemannet med minimum 4 godkjente kjemikaliedykkere skal være en kompetanse- og innsatsenhet for hele IUA Oppland, ved uhell med kjemikalier, samt ved hendelser med biologiske og kjemiske stridsmidler. L 0.1, vakthavende Lillehammer kan følge IUA bilen og bidra med administrativ/operativ støtte for fagleder brann i hele IUA - Oppland. Depot kommuner skal være støttestyrke med sitt materiell og mannskap i hele regionen. Ved hendelser vil øvrig innkalt mannskap ved brannstasjonen i Lillehammer disponeres etter behov, også ved hendelser utenfor egen region.

Stort lite skadested Vi skiller mellom stort og lite skadested. Når det er kun 1 skadd person og/eller begrenset utslipp kan skadestedet betegnes som et lite skadested. Hendelsen vil da kunne avvikles med xx 0.1 og xx 1.1. Når det er flere enn 1 skadd person, og/eller utslippet utgjør en akutt trussel for mennesker og/eller miljø skal skadestedet betegnes som et stort skadested. Hendelsen vil da kreve minimum xx 0.1, xx 1.1 og IUA - bilen. Helse skal i løpet av første halvdel av 2013 ha utstyr og kompetanse for å delta i sanering/førstehjelp sammen med brannvesenet.

På vei til skadestedet Søk informasjon om skadestedet, hva er observert? Skadde personer? Merking? Blir vi møtt på skadestedet? Kjentmann? Stort eller lite skadested? Sannsynlighet for mannskapsbehov?

Beslutningsstøtte - 110- sentralen - Farlig gods perm - ADR- boka - Kjøretøyskilt - Faresedler - RIB (Redningsverkets informasjonsbank) - Sjåføren - Transportdokumenter - Eksperthjelp (kjemisk industri) - RVK (Rådgivning ved kjemikalieuhell) - Kartverk (type jord- drikkevann- bergarter) - Meteorologisk institutt (vindretning - værendring) - Giftinformasjonssentralen - Akuttmedisinsk vakt Ullevål Sykehus - Statens strålevern - Kystverket - DSB - Forsvaret - Mottaker/ avsender - Produktdatablad - Innsatsplaner - App på tlf./ nettbrett?

Fremkomst til skadestedet Er det ingen informasjon, stopper vi på avstand og bruker kikkert. Mål: Danne seg et bilde av situasjonen Observere bedømme beslutte gi ordre Ordre: Mål med innsatsen Farer og sikkerhetstiltak Angrepsvei og basepunkt Arbeidsfordeling

Arbeid på skadestedet: Farlig gods innsats deles inn i 3 faser Fase 1: Livreddende innsats Fase 2: Stabilisering av situasjonen Fase 3: Pumping, sanering og opprydding

FASE 1: Sperre av minste avstand 50 meter (første brannbil markerer warm- cold zone) Normalutlegg med trykk satt brannslange (ved behov) Dykkere inn med måleinstrumenter? for å orientere seg og søke informasjon, samt en eventuell livreddende innsats Opprette sanering. Rigging av farlige stoffer skadested

FASE 2: Samlingsplass for skadede personer, telt, sikker bygning, buss, bil, etc. Opprette KO med medisinsk personell, politi og brannvesen Vis mulig; forsegle det som er å betrakte som HOT ZONE. Det er avgjørende å få på plass nok kjem. dykkere etter akuttfasen

FASE 3: Rens og opprydding av forurenset område: Dekontaminering av forurenset område 1. Avspyling 2. Vasking 3. Skylling Som nøytraliseringsmiddel mot nerve- og hudgasser i væskeform kan følgende kjemikalier benyttes: Organiske væsker (bensin, sprit, parafin o.l.) Klorkalk Lesket kalk Kaustisk soda (natronlut) Kloressens Såpe eller soda

Skadestedets ulike soner: HOT ZONE: Område med direkte kontakt Dette er et område som krever nødvendig kompetanse og verneutstyr. Fare for brann/ eksplosjon eller høykonsentrasjon av forurensning. Pasienter evakueres til saneringsområde. WARM ZONE: Skadested I ytterkant ved saneringsplass blir pasienten avkledd vasket og skylt. Forurensede klær blir lagt i sekker også utrykningstøy Ved stort skadested vil ambulansepersonell i forenklet vernebekledning assistere brannmannskapene med pasientbehandling og rens. COLD ZONE: Innsatsområde Dette er et område som ikke krever spesielt verneutstyr. Her blir pasienten klargjort for transport. Området er avsperret for presse og publikum

Avsperring Avsperring/ markering av HOTZONE (vis mulig) og WARMZONE utføres av brannvesenet med eget sperrebånd (ikke 1 st pri). Politiet kan være behjelpelige med avsperring av WARMZONE etter anvisning fra fagleder brann/ utrykningsleder. Avsperring av COLDZONE utføres av politiet med eget sperrebånd.

Behov for rens Pasienter med fuktig klær/hud / hår er rene når de har blitt avkledd, klippet bort langt hår/ skjegg og vasket med såpe og vann. Dette omtales som standard rens. Symptomatiske pasienter eksponert for gass uten fuktige klær/ hud / hår er rene når de er avkledd og evt. fått langt hår/ skjegg klippet Ikke symptomatiske personer med tørre klær/ hud/ hår trenger ikke rensing. Symptomatiske pasienter defineres som pasienter som viser symptomer på å ha blitt påvirket av forurensninger fra skadestedet.

Bistand fra helse? I løpet av første halvdel av 2013 skal ambulansepersonell være operative med tilstrekkelig verneutstyr (heldekkende drakt og filtermaske) for å kunne delta i saneringsarbeidet på saneringsplass like innenfor avsperring warm zone. Er svært forskjellig prioritert pr. d.d. Ref. vedlagt skadestedsskisse

Div! Hjemmeside LRBV(nyttige linker): http://www.lrbv.no/vis_dynamisk.asp?id=73 Revidert Veiledning for håndtering av kjemikalieulykker http://www.dsb.no/no/ansvarsomrader/bran nvern/aktuelt/revidert-veiledning-forhandtering-av-kjemikalieulykker-/ Ny beredskapsplan IUA- Oppland 2014