Innhold Innhold side 3-4 Sammendrag side 7-8 Forkortelser og begrepsforklaringer side 11 Kapittel 1: Legemiddelmarkedet i Norge side 12-13 1.01 Antall markedsførte legemidler i Norge side 14 1.02 Nye preparater og virkestoffer på det norske markedet side 15 1.03 De 25 største legemiddelfirmaene i Norge side 16-17 1.04 De 25 legemidlene med høyest omsetning i Norge side 18-19 1.05 De 20 mest solgte legemidlene i Norge i antall pakninger side 20-21 1.06 Omsetning av legemidler fordelt på terapeutiske grupper side 22-23 1.07 Apotekenes totale omsetning fordelt på varegrupper side 24 1.08 Omsetningen av legemidler i Norge side 25 Kapittel 2: Legemiddelkostnader - hvem betaler? side 26-27 2.01 Offentlige utgifter til helsevesen og legemidler side 28 2.02 Finansiering av legemiddelforbruket side 29-30 2.03 Folketrygdens utgifter til ulike formål side 31 2.04 Offentlige helseutgifter per innbygger side 32 2.05 Sammensetning av driftsutgiftene ved Norges største sykehus side 33 2.06 Legemiddelutgifter i privat og offentlig sektor side 34-35 2.07 Netto offentlige utgifter til legemidler side 36 2.08 Prisendring på legemidler og generell prisvekst side 37 2.09 Vekst fordelt på volum, pris og overgang til ny terapi side 38 2.10 Evaluering av referanseprissystemet side 39 2.11 Innovative legemidlers andel av totalt legemiddelsalg side 40 2.12 Innovative legemiddelgruppers omsetning side 41 2.13 Vekst i offentlige utgifter til legemidler og sykehusbehandling side 42 2.14 Forbrukerens utgifter til legemidler og andre utgifter side 43 Kapittel 3: Reseptfrie legemidler side 44-45 3.01 Innkjøpspris og utsalgspris på apotek, 1997-1999 side 46 3.02 Priser på reseptfrie legemidler, fordeling på omsetningsleddene side 47 3.03 De 20 reseptfrie legemidlene med høyest omsetning side 48-49 3.04 Reseptfrie legemidlers andel av totalmarkedet side 50 3.05 Befolkningens valg ved behandling av hverdagslidelser side 51 Kapittel 4: Veterinærmarkedet side 52-53 4.01 De 10 veterinærlegemidlene med høyest omsetning side 54 4.02 De 5 største firmaene på veterinærmarkedet side 55
4.03 Veterinærmarkedet etter terapeutisk gruppe side 56 4.04 Salg av antibakterielle midler til fiskeoppdrettsnæringen side 57 Kapittel 5: Legemiddelindustrien i Norge side 58-59 5.01 Antall ansatte i legemiddelindustrien i Norge side 60 5.02 Antall ansatte i omsetningsleddene side 61 5.03 Antall ansatte i farmasøytiske produksjonsbedrifter side 62 5.04 Antall innmeldte kliniske studier side 63 5.05 Legemiddelindustriens investeringer i forskning og utvikling side 64 5.06 Investeringer i forskning og utvikling i prosent av omsetningen side 65 5.07 Kostnadene ved å bringe et nytt virkestoff til markedet side 66 5.08 Omsetning av parallellimporterte legemidler i Norge side 67 5.09 Antall markedsførte legemidler produsert i Norge og i utlandet side 68 5.10 Norges import og eksport av farmasøytiske produkter side 69 5.11 Import etter leverandørland side 70 5.12 Eksport etter mottakerland side 71 Kapittel 6: Internasjonale sammenligninger side 72-73 6.01 Ledende farmasøytiske selskap på verdensmarkedet side 74 6.02 Fusjoner side 75 6.03 Ledende farmasøytiske produkter på verdensmarkedet side 76 6.04 Legemiddelpriser og generelt prisnivå i noen europeiske land side 77 6.05 Legemiddelforbruket per innbygger i OECD side 78 6.06 Helse- og legemiddelutgifter i OECD-land side 79 6.07 Offentlige legemiddelutgifter i prosent av offentlige helseutgifter side 80 6.08 Merverdiavgift på legemidler og andre varer og tjenester i Europa side 81 6.09 Legemiddelindustriens investeringer i FoU i Europa side 82 6.10 Antall innbyggere per apotek i Europa side 83 Kapittel 7: Befolkning og helse side 84-85 7.01 De 25 mest brukte legemidlene i definerte døgndoser side 86-87 7.02 Sykemeldinger etter diagnose side 88 7.03 Uførepensjonister etter diagnose side 89 7.04 Reseptstatistikk side 90 7.05 Antall innbyggere per lege side 91 7.06 Gjennomsnittlig liggetid på sykehus side 92 7.07 Aldersfordelingen i befolkningen side 93 7.08 Utviklingen i gjennomsnittlig levealder side 94 7.09 De vanligste dødsårsakene side 95 Om Legemiddelindustriforeningen (LMI) side 96 LMIs medlemsbedrifter side 98-99
Contents Contents pages 5-6 Summary pages 9-10 Abbreviations page 11 Chapter 1: The medicine market in Norway pages 12-13 1.01 Number of medicines marketed in Norway page 14 1.02 New medicines and chemical entities page 15 1.03 The top 25 pharmaceutical companies on the Norwegian market pages 16-17 1.04 The top 25 medicines on the Norwegian market in terms of sales value pages 18-19 1.05 The top 20 medicines in Norway in terms of packaging units pages 20-21 1.06 Medicine sales by therapeutic group (ATC) pages 22-23 1.07 Private pharmacies` sales composition page 24 1.08 Pharmaceutical sales in Norway page 25 Chapter 2: Medicine costs - who bears them? pages 26-27 2.01 Public spending on health care and medicines pages 28-29 2.02 Payment for pharmaceutical consumption page 30 2.03 National Insurance expenditure page 31 2.04 Public health care expenditure, NOK per capita page 32 2.05 Cost structure at Norway`s largest hospital page 33 2.06 Expenditure on medicines in the private and public sectors pages 34-35 2.07 Net public sector spending on medicines page 36 2.08 Changes in medicine prices and the general rate of inflation page 37 2.09 Growth determined by volume, price and transition to new therapies page 38 2.10 Evaluation of the reference pricing system page 39 2.11 Innovative medicines, share of total medicine sales page 40 2.12 Sales of innovative medicines by medicine group page 41 2.13 Cost structure in health institutions page 42 2.14 The consumer`s medicine expenses compared to other expenses page 43 Chapter 3: Non-prescription medicines pages 44-45 3.01 Pharmacy purchase and retail prices, non-prescription medicines 1997-1999 page 46 3.02 Non-prescription medicine prices and the distribution chain page 47 3.03 The top 20 non-prescription medicines on the in terms of sales value pages 48-49 3.04 Non-prescritpion medicines, share of total market value (PPP) page 50 3.05 The population`s choice of treatment of common sufferings page 51 Chapter 4: The veterinary market pages 52-53 4.01 The top 10 veterinary medicines in terms of sales value page 54 4.02 The 5 largest companies on the veterinary market page 55
4.03 The veterinary market by therapeutic group page 56 4.04 Sales of antibacterial substances to the fish farming industry page 57 Chapter 5: The pharmaceutical industry in Norway pages 58-59 5.01 Number of employees in the Norwegian pharmaceutical industry page 60 5.02 Number of employees in the distribution chain page 61 5.03 Employees in pharmaceutical production companies page 62 5.04 Number of reported clinical trials page 63 5.05 The pharmaceutical industry`s investments in research and development page 64 5.06 Investments in research and development, percentage of sales page 65 5.07 Costs associated with bringing a new chemical entity to the market page 66 5.08 Sales of parallel imported medicines in Norway page 67 5.09 Number of marketed medicines manufactured in Norway and abroad page 68 5.10 Norway`s imports and exports of pharmaceutical products page 69 5.11 Imports by country of origin page 70 5.12 Exports by country of destination page 71 Chapter 6: International comparisons pages 72-73 6.01 Leading pharmaceutical corporations on the global market page 74 6.02 Mergers page 75 6.03 Leading pharmaceutical products on the global market page 76 6.04 Medicine prices and the general price level in some European countries page 77 6.05 Pharmaceutical consumption per capita in the OECD page 78 6.06 Expenditure on health care and medicines in the OECD page 79 6.07 Public spending on medicines as a percentage of public health care expenditure page 80 6.08 VAT on medicines and other goods and services in Europe page 81 6.09 The pharmaceutical industry`s investments in R&D in Europe page 82 6.10 Number of inhabitants per pharmacy in Europe page 83 Chapter 7: Population and health pages 84-85 7.01 The 25 most commonly used medicines in terms of defined daily doses (DDD) pages 86-87 7.02 Sick leave by diagnosis page 88 7.03 Diability pensions by diagnosis page 89 7.04 Prescription figures page 90 7.05 Number of inhabitants per physician page 91 7.06 Average number of hospitalisation days page 92 7.07 Age distribution in the population page 93 7.08 The incremental change in life expectancy at birth page 94 7.09 The most common causes of death page 95 The Norwegian Association of Pharmaceutical Manufacturers page 97 LMI`s member companies page 98-99
Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 Sammendrag og kommentarer Lavere omsetningsvekst Omsetningen av legemidler fra legemiddelgrossister til apotek og sykehus (AIP) økte i 2000 med 9,7 prosent, og var på totalt 7,5 milliarder kroner. Dette er lavere enn fra 1998 til 1999, da veksten var på 13,5 prosent. Omsetningen fra apotek til forbruker (AUP) var i 2000 11,7 milliarder kroner, mot 10,7 milliarder kroner i 1999. Totalt finnes det cirka 3070 legemidler på det norske markedet i dag når man inkluderer alle styrker og doseringsformer. Lavere vekst i forbruket Forbruket målt i antall døgndoser (DDD) viste i 2000 en vekst på 5,2 prosent i forhold til 1999. Dette er lavere enn fra 1998 til 1999, da veksten var på 7,1 prosent. Nye og mer effektive legemidler Man registrerer fortsatt en økning i bruk av legemidler, selv om veksten er lavere enn foregående år. En viktig årsak til økningene, er overgang til nye, mer effektive, og ofte dyrere, legemidler. Med en befolkning som blir stadig eldre, øker også behovet for legemidler. En annen årsak til økningen er at nye legemidler har gjort det mulig å behandle pasienter som tidligere ikke har fått tilstrekkelig medikamentell behandling. Dernest er det grunn til å anta at nasjonale satsningsplaner, som kreftplanen og psykiatriplanen, har hatt innvirkning på legemiddelforbruket. Legemidlene med høyest omsetning Legemidler mot hjerte-kar-sykdommer, astma og psykiske lidelser dominerer oversikten over legemidler med høyest omsetning i Norge i 2000. Listen gjenspeiler således de store folkesykdommene. Fordi reseptpliktige legemidler oftest er dyrere enn reseptfrie, er det også de reseptpliktige som dominerer listen. To av de 25 legemidlene med høyest omsetning er tilgjengelig i reseptfrie pakninger. Målt i antall solgte pakninger, er bildet annerledes. Her domineres oversikten av reseptfrie legemidler, med midler mot smerter og tett nese som de største. Nedgang i priser på reseptpliktige legemidler Prisene på reseptpliktige legemidler fra grossist til apotek har gått ned også i 2000. I gjennomsnitt var prisreduksjonen på 2,3 prosent. Fra 1995 til 1999 har prisreduksjonen på legemidler vært i gjennomsnitt en kvart prosent hvert år. Til sammenligning har konsumprisindeksen, som er Statistisk Sentralbyrås offisielle tall på prisstigningen, hatt en gjennomsnittlig økning på 2,28 prosent i samme periode. I 2000 gikk prisene på legemidler ned med 2,3 prosent, mens konsumprisindeksen steg med 3,1 prosent. Reseptpliktige legemidler utgjorde 91,2 prosent av den totale omsetningen av legemidler, og 56 prosent målt i antall pakninger. Økte priser på reseptfrie legemidler Reseptfrie legemidler har hatt en prisøkning på 2,4 prosent. I motsetning til reseptpliktige legemidler, står apotekene fritt til å fastsette både pris og avanse på 7
Tall og fakta 2001 reseptfrie legemidler. Reseptfrie legemidler utgjorde 8,8 prosent av den totale legemiddelomsetningen i Norge, og 44 prosent målt i antall pakninger. Refusjonspraksis i Norge I 2000 ble det for første gang foretatt en systematisk gjennomgang av norske myndigheters praksis for refusjon på legemidler. Undersøkelsen, som ble gjort av Legemiddelindustriforeningen, viser at myndighetene i under halvparten av tilfellene, 45 prosent, klarte å behandle refusjonssøknader for nye, innovative legemidler innenfor 90-dagersfristen som er satt i EØS-avtalen (transparensdirektivet). Hele undersøkelsen er tilgjengelig på www.lmi.no, under legemiddelpolitikk. Lave kostnader og lavt forbruk Sammenlignet med de fleste land i Europa og med OECD-landene, er legemiddelkostnadene i Norge generelt lavere enn gjennomsnittet. De siste tallene fra Rikstrygdeverket og Statistisk Sentralbyrå (1999) viser at legemiddelutgiftene utgjorde drøyt 7,8 prosent av de samlede helseutgiftene i Norge. OECDs siste beregninger, som er fra 1998, viser at legemiddelutgiftene utgjorde 9 prosent av de samlede helseutgiftene i Norge. Årsaken til forskjellen er blant annet at OECD legger andre faktorer til grunn ved beregning av helseutgifter. Norge har også det laveste legemiddelforbruket blant OECDlandene. Målt i relative tall, er det norske legemiddelforbruket per innbygger for eksempel 65 prosent av det svenske. Legemiddelindustriforeningen det øvrige Europa har legemidler som refunderes av det offentlige gjennomgående lavere merverdiavgift enn matvarer og andre varer. Gjennomsnittlig ordinær merverdiavgift i Europa er 19,2 prosent, mens avgiften på legemidler i gjennomsnitt er 7,2 prosent. Nytt prisberegningssystem Den maksimale prisen på et reseptpliktig legemiddel blir bestemt av Statens legemiddelverk. Myndighetene innførte 1. juli 2000 et nytt prisberegningssystem. Et reseptpliktig legemiddel får nå fastsatt sin pris basert på gjennomsnittsprisen i de tre europeiske landene som har lavest pris blant en sammenligningsgruppe på ni land. Tall og fakta i ny drakt Årets Tall og fakta har fått ny form, og er utvidet og forbedret med flere figurer og tabeller som alle er fyldig kommentert. Tall og fakta er et referanseverk om legemidler i Norge. Alle tabeller vil bli oppdatert på internett der det kommer nytt tallgrunnlag. Oppdateringene finnes på www.lmi.no Høy merverdiavgift på legemidler Norge er et av tre europeiske land som krever full merverdiavgift på legemidler. I 8
Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 Summary and comments Lower rate of growth in sales The sales of medicines from wholesalers to pharmacies and hospitals (PPP) increased by 9.7 percent in 2000 to a total of NOK 7.5 billion. This is a lower rate of growth compared to the 1998-1999 rate, which was 13.5 percent. The sales from pharmacies to consumers (PRP) amounted to NOK 11.7 billion in 2000, compared to NOK 10.7 billion in 1999. The number of medicines on the Norwegian market is at present approx. 3070, including all strengths and dosage forms. Lower rate of growth in consumption Consumption, measured in daily doses (DDD), showed a 5.2 percent growth rate in 2000 relative to 1999. This is lower than the rate of growth from 1998 to 1999, which was 7.1 percent. New and more effective medicines One may still note an increase in the use of medicines, even though the growth is lower than in the preceding year. A significant reason for this growth is the transition to new, more effective, and often more expensive medicines. In an ageing population, the need for medicines tends to increase. Another reason for the growth is that new medicines have made it feasible to treat patients who previously could not be given an adequate treatment with medicines. Furthermore, there is reason to believe that national plans of action such as the cancer plan and the psychiatry plan, have exerted an influence on medicines consumption. The medicines with the highest turnover Medicines for cardiovascular diseases, asthma and mental illnesses dominate the list of medicines with the highest turnover in Norway in 2000. The list hence reflects the major common diseases. Since prescription medicines tend to be more expensive than non-prescription medicines, it is the former group that dominates the list. Two of the 25 medicines with the highest turnover are available in non-prescription package versions. Measured in terms of the number of packaging units sold, the picture is different. Here, the list is dominated by non-prescription medicines, with remedies against pain and nasal congestion being the most popular. Price reduction on prescription medicines Prescription medicine prices from wholesalers to pharmacies have continued to go down in 2000. On average, the price reduction was 2.3 percent. In the period 1995 through 1999, the average annual price reduction has been 0.25 percent. In comparison, the consumer price index, which is Statistics Norway s official inflation indicator, exhibited an average annual growth of 2.28 percent in the same period. Medicine prices fell by 2.3 percent in 2000, whereas the consumer price index rose by 3.1 percent. Prescription medicines represented 91.2 percent of total medicine sales in terms of value, and 56 percent in terms of packaging units. Increase in non-prescription medicine prices The prices of non-prescription medicines increased by 2.4 percent. As opposed to prescription medicines, pharmacies are free to determine both prices and profit margins on non-prescription medicines. Non-prescription medicines accounted for 8.8 percent of total medicine sales in Norway in terms of value, and 44 percent in 9
Tall og fakta 2001 Reimbursement practice in Norway In 2000, a systematic review of the Norwegian authorities practice regarding the reimbursement of medicine expenses was carried out for the first time. The survey, which was conducted by the Norwegian Association of Pharmaceutical Manufacturers, shows that the authorities in less than half of the cases managed to process reimbursement applications for new and innovative medicines within the 90-day limit fixed in the EEA-Agreement (the Transparency Directive). The survey is available (in Norwegian) at www.lmi.no. Low costs and low consumption Compared to most European countries and the OECD countries, medicine costs in Norway are in general lower than the average. The latest figures from the National Insurance Administration and Statistics Norway (1999) show that medicine costs accounted for approx. 7.8 percent of the aggregate expenditure on health in Norway. The OECD s most recent calculations, which are from 1998, show that medicine expenses represented 9 percent of total Norwegian health expenditure. The reason for the discrepancy is that the OECD uses other parameters in the estimation of health expenditure. Moreover, Norway has the lowest level consumption of medicines among the OECD countries. Measured in relative figures, the consumption of medicines per capita is, for example, 65 percent of the Swedish level. Legemiddelindustriforeningen New system of price determination The maximum price on a prescption medicine is determined by the Norwegian Medicines Agency. The authorities introduced a new system of price determination on July 1, 2000. The price of a given prescription medicine is now set equal to the average of the prices in the three countries, among a total reference group of nine, in which the prices are lowest. Facts and Figures in a new wrapping This years Facts and Figures comes in a new extended and improved format, including new charts and tables which are all extensively commented upon. Facts and Figures is a reference booklet about medicines in Norway. All charts and tables will be updated as and when new statistical material becomes available, and may be found at www.lmi.no High value-added tax rate on medicines Norway is one of three European countries which charge the full rate of value-added tax on medicines. In the rest of Europe, reimbursable medicines have a lower value-added tax rate than food and other goods. The average ordinary rate of value-added tax in Europe is 19.2 percent, whilst the average tax on medicines is 7.2 percent. 10
Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 AESGP AIP AUP ATC BNP DDD EFPIA GIP LIS OECD OTC USD AESGP ATC DDD EFPIA LIS NOK OECD OTC PPP PRP USD Forkortelser Association of the European Self-Medication Industry, europeisk organisasjon for produsenter av reseptfrie legemidler Apotek innkjøpspris, pris på legemiddel fra grossist til apotek Apotek utsalgspris, pris på legemiddel fra apotek til forbruker Anatomical Therapeutic Chemical, medisinsk klassifisering av legemidler Brutto nasjonalprodukt Definert døgndose, gjennomsnittsverdi som indikerer normert inntak av et gitt legemiddel over et døgn European Federation of Pharmaceutical Industries and Associations, den europeiske paraplyorganisasjonen for legemiddelindustrien Grossist innkjøpspris, pris på legemiddel fra produsent/importør til grossist Legemiddelinnkjøpssamarbeidet, organisert samarbeid mellom fylkessykehus om innkjøp av legemidler Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling Over-the-counter, reseptfrie legemidler Amerikanske dollar Abbreviations Association of the European Self-Medication Industry Anatomical Therapeutic Chemical, medical classification of medicines Defined daily dose, average value indicating the standard intake of a given medicine in 24 hours. European Federation of Pharmaceutical Industries and Associations Norwegian Drug Procurement Co-operation, co-ordinates hospital medicine procurement Norwegian kroner Organisation for Economic Co-operation and Development Over-the-counter, non-prescription medicines Pharmacy purchase price, price paid by pharmacy to wholesaler Pharmacy retail price, price paid by consumer to pharmacy American dollars 11
Legemiddelmarkedet i Norge Omsetningen av legemidler var på 7,5 milliarder kroner (AIP) i 2000. Økningen i omsetningen på 9,7 prosent fra 1999 til 2000 skyldes i hovedsak overgang til nye legemidler med bedre effekt og færre bivirkninger. Det er blant annet nyere legemidler innenfor behandling av revmatiske lidelser, astma og hjerte-kar-sykdommer som står for denne økningen. Det er også grunn til å anta at nasjonale satsningsplaner, blant annet for psykiatri, bidrar til denne økningen. En tiltakende andel eldre i befolkningen og en generell befolkningsvekst er også med på å øke forbruket. Prisene på reseptbelagte legemidler viser en nedgang på 2,3 prosent. I 2000 steg konsumprisindeksen med 3,1 prosent. Det kom totalt 56 nye virkestoff på markedet i 2000. Totalt markedsføres det nå 3070 legemidler i Norge, alle styrker og formuleringer inkludert. Legemiddelbransjen er en internasjonal bransje som blant annet kjennetegnes av fusjoner også på tvers av landegrensene. Men fusjonene til tross: Legemiddelmarkedet er preget av sterk konkurranse der ingen har høyere markedsandel enn 9,9 prosent. Statistikken over de mest solgte legemidlene i Norge domineres naturlig nok av legemidler rettet mot de store sykdomsgruppene. Reseptbelagte legemidler omsettes for klart mer enn reseptfrie. Måler man i antall solgte pakninger, er salget noenlunde likt fordelt. The medicine market in Norway The sale of medicines amounted to NOK 7.5 billion in 2000 (PPP). The sales increase of 9.7 percent from 1999 to 2000 is mainly due to the transition to new and more effective medicines with fewer side-effects. Among these are newer medicines aimed at treating rheumatic conditions, asthma and cardiovascular diseases. There is also reason to belive that national action plans, e.g. within psychiatry, contribute to this increase. A growing proportion of elderly people in the population, as well as growth in the overall population, also lead to higher medicine consumption. The prices on prescription medicines decreased on average by 2.3 percent. In 2000, the average rate of inflation was 3.1 percent. A total of 56 new chemical entities were introduced on the market in 2000. The number of medicines on the Norwegian market is at present 3070, all strengths and dosage forms included. The pharmaceutical industry is an international industry which, inter alia, is characterised by mergers which also extend across national borders. Despite these mergers, the pharmaceutical market is also strongly competitive, where no-one has a higher market share than 9.9 percent. The statistics showing the top 25 medicines on the Norwegian market in terms of sales value is, naturally, dominated by medicines directed at the large disease groups. Prescription medicines exhibit a higher turnover than non-prescription medicines. However, measured in the number of packaging units sold, the respective sales figures are more evenly distributed.
Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 13
Tall og fakta 2001 Legemiddelindustriforeningen 1.01 Antall markedsførte legemidler i Norge Number of medicines marketed in Norway legemidler medicines 3500 3000 2500 2000 3070 2843 2706 2630 2492 2038 2108 2180 2209 2223 2244 2303 2355 2418 1986 1500 1000 500 0 1970 1980 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 år/year Kilde: Statens legemiddelverk Source: The Norwegian Medicines Agency Denne figuren viser hvor mange legemidler som til enhver tid har vært på det norske markedet siden 1970. I tallene er alle styrker og doseringsformer inkludert. Det eksakte tallet for 2000 er foreløpig ikke klart, men Legemiddelverket har anslått dette til 3070. Figuren viser at antallet legemidler var relativt stabilt frem til 1994. Da ble den såkalte behovsparagrafen opphevet, og legemiddelfirmaene kunne få godkjent legemidler uavhengig av om det fantes lignende legemidler på markedet fra før. I åtteårsperioden 1988 til 1994 økte antallet legemidler med cirka 11 prosent, eller 247 legemidler. De neste seks årene, 1994 til 2000, økte antallet med drøyt 30 prosent, eller 715 legemidler - nesten tre ganger så mange. This chart shows how many medicines have been available on the Norwegian market at any given time since 1970. The figures include all strengths and dosage forms. The exact figure for 2000 is at present not available, but the Norwegian Medicines Agency has estimated it to be 3070. The chart shows that the number of medicines was relatively stable until 1994. At that time, a legal constraint on the introduction of medicines was removed, allowing pharmaceutical companies to introduce medicines similar to those already on the market. In the eight-year period from 1988 to 1994, the number of medicines increased by approx. 11 percent, or 247 medicines. In the following six years, 1994 to 2000, the number of medicines increased by approx. 30 percent, or 715 medicines - almost three times as many. 14
Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 1.02 Nye preparater og virkestoff New medicines and chemical entities År Nye preparater Utgåtte preparater Nye virkestoff Year New medicines Withdrawn medicines New chemical entities 1970 113 145 1980 62 92 1990 109 80 19 1991 97 83 10 1992 113 92 22 1993 121 62 16 1994 128 78 30 1995 141 78 15 1996 172 93 31 1997 253 170 46 1998 215 124 36 1999 244 107 34 2000 295 64 56 Kilde: Statens legemiddelverk Source: Norwegian Medicines Agency Tabellen viser hvor mange nye preparater, eller legemiddelnavn, som har kommet inn på det norske markedet de angjeldende årene. Alle tall for 2000 er basert på anslag fra Legemiddelverket. Likevel synes det som om det aldri har vært introdusert så mange nye preparater på det norske markedet som i fjor. I dette tallet ligger også 56 nye virkestoffer som ikke har vært på markedet tidligere. (Ett virkestoff kan ha flere legemiddelnavn, avhengig av styrke og formulering.) Samtidig utgikk 64 preparater fra markedet. The table shows how many new preparations, or product names, which have been introduced on the Norwegian market in the respective years. All figures for 2000 are based on the Norwegian Medicines Agency s estimates. Nevertheless, it seems as if there have never been introduced so many new medicines on the Norwegian market as in last year. This figure also includes 56 new chemical entities, which have never been on the market before. (A chemical entity may be associated with several product names, depending on strength and dosage form.) Meanwhile, 64 preparations were withdrawn from the market. 15
Tall og fakta 2001 Legemiddelindustriforeningen 1.03 De 25 største legemiddelfirmaene på det norske markedet The top 25 pharmaceutical companies on the Norwegian market Firma Omsetning 2000 Plassering AIP, millioner kr 1999 Company Total sales 2000 PPP, NOK million Rank 1999 1 AstraZeneca AS 739,5 1 2 Glaxo Wellcome AS 617,3 3 3 Pfizer A/S 616,6 4 4 MSD (Norge) A/S 604,5 2 5 Pharmacia 452,4 5 6 Nycomed Pharma AS 302,5 6 7 Paranova A/S 283,2 8 8 Aventis AS 226,3 9 9 Novartis Norge A/S 212,5 10 10 Novo Nordisk Pharma AS 203,1 7 11 Roche Norge A/S 200,4 14 12 Weifa AS 197,4 11 13 Alpharma AS 186,3 12 14 Eli Lilly Norge AS 183,7 13 15 Bristol-Myers Squibb Norway Ltd. 172,3 15 16 Wyeth Lederle AS 171,1 20 17 Janssen-Cilag AS 159,7 16 18 H. Lundbeck A/S 153,6 17 19 SmithKline Beecham AS 126.3 18 20 Schering-Plough AS 120,3 21 21 Farmagon AS 120,1 19 22 Bayer AS 95,9 22 23 Schering AG 94,0 23 24 Organon AS 93,3 24 25 Euromedica A/S 76,5 25 Tall fra 2000 Figures from 2000 Kilde: Farmastat Source: Farmastat 16
Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 De 25 største legemiddelfirmaene i Norge omsatte for tilsammen drøyt 6,4 milliarder kroner i 2000. Som det fremgår av tabellen, har det vært flere endringer i rangeringen av firmaene etter omsetning. Norges største firma var AstraZeneca, med en omsetning på nesten trekvart milliarder kroner. Den 27. desember 2000 fusjonerte de to selskapene Glaxo Wellcome og SmithKline Beecham til GlaxoSmithKline (GSK). De to opprinnelige selskapene omsatte for tilsammen 744 millioner kroner i Norge i 2000. Blant de 25 største firmaene finner man tre parallellimportører, Paranova, Farmagon og Euromedica. De omsatte samlet for oppunder 480 millioner kroner i 2000. Parallellimportørene kjøper originalprodusentens legemidler billig fra et lavkostland. Parallellimportørene har, i motsetning til direkteimportørene, ingen kostnader forbundet med forskning på og utvikling av legemidler. De har heller ingen medisinskfaglig oppfølging av legemidlene. The aggregate sales of the top 25 pharmaceutical companies in Norway amounted to NOK 6.4 billion in 2000. As the table shows, several companies have repositioned themselves on the list ranked according to their total sales. Norway s largest pharmaceutical company was AstraZeneca, with a turnover of almost three quarters of a billion Norwegian kroner. On December 27 last year, the two companies Glaxo Wellcome and SmithKline Beecham merged to form GlaxoSmithKline (GSK). The combined sales of the two original companies was NOK 744 million in Norway in 2000. Three parallel importers are found among the 25 companies with the highest turnover; Paranova, Farmagon and Euromedica. Their combined sales value was approx. NOK 480 billion in 2000. Parallel importers purchase medicines from the original producer for a low price in a low-cost country. Parallel importers have, as opposed to direct importers, no costs associated with the research on and development of medicines, neither do they conduct any clinical monitoring of the medicines. 17
Tall og fakta 2001 Legemiddelindustriforeningen 1.04 De 25 legemidlene på det norske markedet med høyest omsetning The top 25 medicines on the Norwegian market in terms of sales value Produkt Product Omsetning 2000 AIP, millioner kr Total sales 2000 PPP, NOK million Hovedindikasjon Main indication Plassering 1999 Rank 1999 1 Zocor 328,9 Høyt kolesterol/high cholesterol 1 2 Lipitor 194,2 Høyt kolesterol/high cholesterol 3 3 Losec MUPS 193,6 Magesår/Gastric ulcer 2 4 Norvasc 147,4 Høyt blodtrykk/high blood pressure 4 5 Cipramil 144,3 Depresjon/Depression 5 6 Seretide 137,0 Astma/Asthma 53 7 Imigran 107,9 Migrene/Migraine 7 8 Zyprexa 102,1 Schizofreni/Schizophrenia 11 9 Seroxat 86,5 Depresjon/Depression 12 10 Selo-Zok 86,3 Høyt blodtrykk/high blood pressure 10 11 Renitec 84,3 Høyt blodtrykk/high blood pressure 8 12 Zoloft 78,2 Depresjon/Depression 21 13 Pulmicort 78,0 Astma/Asthma 9 14 Insulin Insulatard 75,7 Sukkersyke/Diabetes 13 15 Flutide 73,4 Astma/Asthma 6 16 Carduran CR 69,1 Høyt blodtrykk/high blood pressure 15 17 Lanzo 68,4 Magesår/Gastric ulcer 20 18 Zyrtec 68,4 Allergi/Allergy 19 19 Enbrel 68,2 Revmatisme/Rheumatism 261 20 Paracet 66,5 Smerter/Pain 18 21 Cozaar 66,1 Høyt blodtrykk/high blood pressure 17 22 Sandimmun Neoral 64,6 Transplantasjon/Transplantation 16 23 Pravachol 63,6 Høyt kolesterol/high cholesterol 24 24 Cozaar Comp 56,0 Høyt blodtrykk/high blood pressure 26 25 Serevent 48,8 Astma/Asthma 14 Kilde: Farmastat Source: Farmastat 18
Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 Oversikten over legemidlene med høyest omsetning i Norge inkluderer også parallellimport (tilsvarende tabell i 2000-utgaven av Tall og fakta inkluderte ikke parallellimport). Tilsammen omsatte disse 25 legemidlene for 2,6 milliarder kroner AIP, noe som tilsvarer cirka en tredel av totalomsetningen i 2000. Oversikten domineres av legemidler mot hjerte-karsykdommer, astma og psykiske lidelser. Den gjenspeiler således de store folkesykdommene i landet. Et nytt middel mot astma, Seretide, har gått opp fra 53. til 6. plass på oversikten. Årsaken er at dette legemiddelet delvis erstatter astmapreparatene Serevent og Flutide, som faller tilsvarende på listen. Enbrel, som ligger på 19. plass, har også hatt en kraftig omsetningsøkning. Enbrel og det konkurrerende preparatet Remicade baserer seg på et nytt behandlingsprinsipp for revmatiske lidelser. Både Enbrel og Remicade fikk markedsføringstillatelse i Norge i 2000. Et av de nyere legemidlene mot schizofreni, Zyprexa, har også en vekst i omsetningen. To av de 25 legemidlene på denne oversikten, Paracet og Zyrtec, fåes også i reseptfrie pakninger. The table showing the medicines with the highest turnover in Norway also includes parallel imports (the corresponding table in the 2000-edition of Facts and Figures did not include parallel imports). Altogether, these medicines sold for NOK 2.6 million PPP, which represents about a third of total sales in 2000. The table is dominated by medicines against cardiovascular diseases, asthma and mental illnesses. Hence, it reflects the major common diseases in this country. A new medicine against asthma, Seretide, has advanced from 53rd to 6th place on the list. The reason is that this medicine partially replaces the asthma medicines Serevent and Flutide, which in turn experience a corresponding move down on the list. The rheumatism medicine Enbrel, at 19th place, has also had a significant increase in sales. Enbrel and the competing preparation Remicade are based on a new treatment principle, and were both given Marketing Authorisation in Norway in 2000. One of the newer medicines against schizophrenia, Zyprexa, also experiences a growth in sales. Two of the 25 medicines on this list, Paracet and Zyrtec, are also available in non-prescription packages. 19
Tall og fakta 2001 Legemiddelindustriforeningen 1.05 De 20 mest solgte legemidlene i Norge i antall pakninger og definerte døgndoser (DDD) The top 20 medicines in Norway in terms of packaging units and defined daily doses (DDD) Produkt Product Antall pakninger solgt x 1000 Number of units sold x 1000 I DDD x 1000 In terms of DDD x 1000 1 Paracet 6 916 25 735 Smerter/Pain 2 Ibux 2 339 11 340 Smerter/Pain Hovedindikasjon Main indication 3 Otrivin 1 810 20 562 Tett nese/nasal congestion 4 Paralgin Forte 1 001 14 642 Smerter/Pain 5 Albyl-E 935 77 609 Blodfortynnende/Anticoagulant 6 Rhinox 798 7 107 Tett nese/nasal congestion 7 Pinex 790 3 017 Smerter/Pain 8 Panodil 767 3 163 Smerter/Pain 9 Imovane 693 27 379 Søvnløshet/Insomnia 10 Zyrtec 590 26 726 Allergi/Allergy 11 Tuxi 518 1 726 Hoste/Coughs 12 Canesten 511 1 696 Soppinfeksjoner/Fungal infections 13 Ventoline 503 12 453 Astma/Asthma 14 Apocillin 500 5 074 Infeksjoner/Infections 15 Zymelin 493 5 840 Tett nese/nasal congestion 16 Somadril 487 3 654 Ryggsmerter/Back pain 17 Fenazon-Koffein 480 3 278 Smerter/Pain 18 Marevan 471 14 087 Blodfortynnende/Anticoagulant 19 Nicorette 471 3 190 Røykeavvenning/Smoking cessation 20 Thyroxin-Natrium 470 27 558 Lavt stoffskifte/hypothyreosis 20 Kilde: Farmastat Source: Farmastat
Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 Oversikten over de mest solgte legemidlene målt i antall pakninger domineres av legemidler som hovedsaklig selges i reseptfrie pakninger, særlig midler mot lette smerter/feber og tett nese. Paracet fra den norske legemiddelprodusenten Weifa er det mest solgte legemiddelet i Norge, fulgt av Ibux og Otrivin. Det totale salget var i 2000 på 68,3 millioner pakninger. De 20 største legemidlene solgte tilsammen 21,5 millioner pakninger, og representerte således drøyt 31 prosent av totalsalget. Dersom man ser på salget i antall definerte døgndoser (DDD), er det blodfortynnende legemiddelet Albyl-E det klart største, med 77,6 millioner doser i 2000. Legemiddelet brukes først og fremst forebyggende mot infarkt og slag. De 20 største legemidlene solgte tilsammen 295,8 millioner doser av totalt 1,8 milliarder doser hele legemiddelmarkedet sett under ett. Forbruksveksten for hele markedet, målt i DDD, var på 5,2 prosent fra 1999 til 2000. Det er lavere enn året før, da veksten var på 7,1 prosent. The table showing the medicines with the highest sales in terms of packaging units is dominated by medicines which are mainly sold in non-prescription packages, particularly remedies against minor pains and nasal congestion. Paracet, from the Norwegian producer Weifa, is the best-selling medicine in Norway, followed by Ibux and Otrivin. The total sales in 2000 amounted to 68.3 million packaging units, of which the top 20 medicines sold 21.5 million, or 31 percent of total sales. Considering the sales in terms of the number of defined daily doses (DDD), the anticoagulant Albyl-E is clearly at the top, with 77.6 million doses in 2000. This medicine is mainly employed against angina and stroke. The top 20 medicines altogether sold 295.8 million doses out of a total of 1.8 billion in the overall medicine market. Consumption growth, measured in DDD, was 5.2 percent from 1999 to 2000, which is lower than the previous year s growth of 7.1 percent. 21
Tall og fakta 2001 Legemiddelindustriforeningen 1.06 Omsetning av legemidler fordelt på terapeutiske grupper (ATC) Medicine sales by therapeutic group (ATC) 22 C N A R L J G M B D H S P V ATC gruppe ATC grroup Hjerte og kretsløp Cardiovascular system Sentralnervesystemet Central nervous system Fordøyelsesorganer og stoffskifte Alimentary and metabolism Respirasjonsorganer Respiratory system Antineoplastiske og immunmodulerende organer Antineoplastic and immunomodulating agents Systemiske anti-infektiva Systemic antiinfectives Urogenitalsystemet og kjønnshormoner Urogenitals and sex hormones Muskler og skjelett Musculo-skeletal system Blod og bloddannende organer Blood and bloodforming organs Dermatologiske midler Dermatologicals Hormoner til systemisk bruk ekskl. kjønnshormoner Systemic hormones excl. sex hormones Sanseorganer (øye- og øremidler) Sensory organs Antiparasitære midler Antiparasitic products Varia (kontrastmidler, allergenekstrakter etc.) Various Salg AIP 1999 millioner kr Sales PPP 1999 NOK million Vekst 1999-2000 prosent Growth 1999-2000 percent Salg AIP 2000 millioner kr Sales PPP 2000 NOKmillion Andel 2000 prosent Share 2000 percent 1 579 6,0 1 674 22,3 1 235 15,1 1 421 19,0 858 6,5 913 12,2 859 2,6 881 11,8 396 36,5 540 7,2 366 4,8 383 5,1 357 11,9 400 5,3 266 15,8 308 4,1 313 7,7 337 4,5 184 4,4 192 2,6 174 6,5 185 2,5 149 7,3 160 2,1 14 11,8 16 0,2 82 2,7 84 1,1 Total 6 832 9,7 7 495 100,0 Kilde: LMI/Farmastat Source: LMI/Farmastat
Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 Denne oversikten tar for seg legemidler til mennesker fordelt på samtlige terapeutiske grupper. Terapeutisk gruppe Q, som omfatter veterinærpreparater, er ikke tatt med i oversikten. Alle beløp er oppgitt i AIP. Legemidler mot lidelser i hjerte og kretsløp representerer en drøy femdel av den totale legemiddelomsetningen i Norge. Legemidler mot lidelser i sentralnervesystemet, det vil først og fremst si ulike psykiske lidelser, representerer også opp mot en femdel av den totale omsetningen. Veksten innen de store terapigruppene er imidlertid jevnt fordelt. Unntaket er terapigruppe L. Denne gruppen omfatter legemidler som brukes i behandling av kreft. Men også immunsuppressive legemidler, som brukes ved organtransplantasjoner, er i denne gruppen. This table shows medicines for humans classified according to therapeutic group. Therapeutic group Q, veterinary medicines, is not included in the list. All figures are given in PPP. Medicines against cardiovascular diseases account for approx. one fitth of total medicine sales in Norway. Medicines against diseases in the central nervous system, i.e. mainly different kinds of mental illnesses, also represent almost a fifth of total sales. The growth within the major therapeutic groups is, however, evenly distributed. The exception is therapeutic group L, which comprises medicines for cancer treatment, but also immunosuppressants utilised in organ transplantation. 23
Tall og fakta 2001 Legemiddelindustriforeningen 1.07 Apotekenes totale omsetning, fordeling på varegrupper Private pharmacies' sales composition prosent percent Reseptfrie legemidler Non-prescription medicines 12% Reseptpliktige legemidler Prescription medicines 72,3% Handelsvarer Non-pharmaceuticals 15,7% Tall fra 1998 Figures from 1998 Kilde: Norges Apotekerforening Source: Norwegian Society of Proprietor Pharmacists Nesten tre firedeler av apotekenes totale omsetning kommer fra reseptpliktige legemidler. Omsetningen av reseptpliktige legemidler er strengt regulert. Myndighetene fastsetter blant annet hvilken avanse apotekene får lov til å ta. Når det gjelder reseptfrie legemidler, kan imidlertid apotekene fritt velge hvilken pris og avanse de ønsker å ta. 1998- tallene fra Norges Apotekerforening viser at reseptfrie legemidler utgjorde 12 prosent av apotekenes totale omsetning, og er således den minste varegruppen. Ikkefarmasøytiske produkter, eksempelvis naturmidler og bandagistprodukter, utgjør 15,7 prosent av totalomsetningen. Almost three quarters of total pharmacy sales derive from the sale of prescription medicines. The sale of prescription medicines is strictly regulated. For example, the authorities determine the maximum profit margin on these medicines. However, as far as non-prescription medicines are concerned, the prices and profit margins are not subject to restrictions and are set by the pharmacies themselves. The 1998-figures from the Norwegian Society of Proprietor Pharmacists show that non-prescription medicines accounted for 12% of total pharmacy sales, thus being the smallest product group. Non-pharmaceutical products, e.g. herbal medicines and bandaging products, represent 15.7 percent of total sales. 24
Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 1.08 Omsetningen av legemidler i Norge Pharmaceutical sales in Norway År Year Legemiddelsalg millioner kr AUP i 2000-kroner Medicine sales, NOK million PRP 2000-currency Legemiddelsalg AUP per innbygger i 2000-kroner Medicine sales PRP per capita 2000-currency 1980 4 034 985 1985 4 670 1 022 1990 6 345 1 494 1995 8 606 1 969 1996 9 161 2 086 1997 9 692 2 194 1998 10 253 2 304 1999 11 042 2 477 2000 11 700 2 627 Kilde: LMI, Farmastat og Statistisk sentralbyrå Source: LMI, Farmastat and Statistics Norway Alle kronebeløp i denne tabellen er oppgitt i 2000-verdi. Omsetning for 2000 er et estimat fordi man, i motsetning til de reseptpliktige legemidlene, ikke kjenner til de eksakte omsetningstallene på reseptfrie legemidler ut fra apotek (AUP). Prisen på disse fastsettes fritt av det enkelte apotek. I beregningen er det derfor tatt hensyn til veksten i AIP fra 1999 til 2000 på 9,7 prosent. Ut fra dette viser beregningen at det totale legemiddelsalget var 11,7 milliarder kroner i 2000. Ut i fra de samme usikkerhetsmomentene er det vanskelig å fastslå hvor stor andel av totalomsetningen fra apotek til forbruker (AUP) som var reseptpliktig, og hvor mye som var reseptfritt. Fra grossist til apotek (AIP) er 91,2 prosent av omsetningen reseptpliktige og 8,8 prosent reseptfrie legemidler. All monetary values in this table are given in 2000 currency terms. Total sales for 2000 is an estimate as - as opposed to prescription medicines - one does not know the exact total pharmacy retail sales value of non-prescription medicines (PRP). These prices are freely set by the individual pharmacy. The estimate therefore takes into account the PPP-growth from 1999 to 2000 of 9.7 percent. Hence, the total pharmacy retail sales value should be NOK 11.7 billion in 2000. Based on the same uncertain factors, it is difficult to determine the exact breakdown of PRP-sales into prescription and non-prescription medicines. In terms of PPPsales, the figures were 91.2 percent and 8.8 percent respectively. 25
Legemiddelkostnader - hvem betaler? Legemiddelbransjen er en av de mest - hvis ikke den mest - regulerte bransje i Norge. Her i landet er det myndighetene som fastsetter prisene på reseptpliktige legemidler. Prisene på reseptfrie legemidler har derimot blitt bestemt av markedet siden 1995. Maksimal innkjøpspris (AIP) fastsettes av Legemiddelverket. Stortinget fastsetter apotekenes maksimale avanse ved salg av reseptpliktige legemidler. Norske legemiddelpriser inn til apotek lå våren 2000 på et europeisk gjennomsnitt. Fra 1. juli 2000 ble et nytt prissettingssystem iverksatt. Dette systemet kan ha bragt norske legemiddelpriser på et lavere nivå. Den største delen av legemiddelforbruket er finansiert ved at folketrygden dekker utgifter til legemidler forskrevet på blå resept. Det offentlige finansierte 64,5 prosent av de totale legemiddelutgiftene i 2000. Den private andelen av finansieringen omfatter pasientens utgifter til reseptfrie legemidler, reseptpliktige legemidler på hvit resept (inkludert veterinærpreparater), og egenandeler av legemidler på blå resept. Egenandelstaket, det vil si pasientens utgifter til legebesøk og medisiner på blå resept i løpet av et kalenderår, var 1370 kroner i 2000. Den private andelen av de totale legemiddelutgiftene utgjør cirka 35,5 prosent. Medicine costs - who bears them? The pharmaceutical industry is one of the most - if not the most - regulated industries in Norway. In this country, it is the authorities who set the price on prescription medicines. The prices on non-prescription medicines have, however, been determined by the market since 1995. The maximum purchase price (PPP) is fixed by the Norwegian Medicines Agency. Parliament determines the pharmacies maximum profit margin on the sale of prescription medicines. Norwegian pharmacy purchase prices were, in the spring of 2000, on a European average level. A new price determination system was implemented on July 1, 2000, which may have brought Norwegian medicine prices down to a lower level. The largest part of medicine consumption is financed through National Insurance Administration reimbursement of most prescription medicines (so-called blue prescription system ). The government funded 64.5 percent of the total medicine costs in 2000. The private share comprises the patients expenditure on non-prescription medicines, non-reimbursable ( white ) prescription medicines (including veterinary medicines) and co-payment for reimbursable prescription medicines. The maximum level of co-payment, i.e. the patient s expenses associated with consulting a physician and purchasing reimbursable medicines, was NOK 1370 in 2000. The private share of total medicine costs represents approx. 35.5 percent.
Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 27
Tall og fakta 2001 Legemiddelindustriforeningen 2.01 Offentlige utgifter til helsevesen og legemidler Public spending on health care and medicines År Year BNP millioner kr GDP NOK million Offentlige utgifter til helsevesen Public spending on health care millioner kr NOK million % av BNP % of GDP Offentlige utgifter til legemidler Public spending on medicines millioner kr NOK million % av BNP % of GDP Off.utgifter til legemidler per innbygger Public spending on medicines per capita 1989 867 945 54 830 6,3 3 569 0,4 843 1990 882 371 55 815 6,3 3 899 0,4 918 1991 900 836 59 466 6,6 4 230 0,5 990 1992 905 862 60 695 6,7 4 566 0,5 1 061 1993 929 550 61 007 6,6 4 829 0,5 1 117 1994 968 023 62 489 6,5 5 103 0,5 1 173 1995 1 005 490 65 584 6,5 5 488 0,5 1 255 1996 1 092 093 70 657 6,5 5 852 0,5 1 333 1997 1 134 688 75 296 6,6 6 291 0,6 1 447 1998 1 132 545 81 679 7,2 6 869 0,6 1 555 1999 1 192 826 87 500 7,3 6 863 0,6 1 541 Alle kroneverdier i faste priser, 1999-kroner All monetary values in fixed prices, 1999-currency Kilde: Fra 1989-1998: Statens helsetilsyn og Statistisk sentralbyrå 1999: Rikstrygdeverket, Legemiddelinnkjøpssamarbeidet (LIS) og Statistisk sentralbyrå Source: 1989-1998: The Norwegian Board of Health and Statistics Norway 1999: National Insurance Administration, Norwegian Drug Procurement Cooperation and Statistics Norway 28
Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 Denne tabellen inkluderer både reseptfrie og reseptpliktige legemidler, samt legemidler til dyr. Det er foretatt noen estimater i beregningen av de offentlige utgiftene til helsevesen og legemidler. Blant annet kjenner man ikke de eksakte tallene for omsetning av legemidler fra apotek til forbruker (AUP-tall). Dette gjelder for alle tre legemiddelgrupper. Statens helsetilsyn har ikke utarbeidet noen statistikk over offentlige utgifter til legemidler for 1999. Derfor er det brukt tall fra Legemiddelinnkjøpssamarbeidet (LIS) og Rikstrygdeverket. LIS har blant annet et gjennomgående lavere anslag på sykehusenes utgifter til legemidler enn Statens helsetilsyn har hatt. Tallene i 1999 er derfor ikke direkte sammenlignbare med tidligere år. Imidlertid kan man ut fra tabellen se at det de offentlige utgiftene til helsevesenet målt i andel av brutto nasjonalprodukt har økt med cirka 1 prosent de siste ti årene. Samtidig har de offentlige utgiftene til legemidler bare hatt en svak økning i andel av brutto nasjonalprodukt. Andelen har også vært stabil over lange perioder. I hele femårsperioden fra 1991 til 1996 var de offentlige legemiddelutgiftene på en halv prosent av brutto nasjonalproduktet. This table includes both prescription and nonprescription medicines, as well as medicines for animals. Some estimates have been made in the calculation of public spending on health care and medicines. It has not been feasible to ascertain the exact figures regarding the sales value of medicines sold by the pharmacies to consumers (PRP). This applies to all three medicine groups. The Norwegian Board of Health has not compiled statistics on public spending on medicines for 1999. Therefore, figures from the Norwegian Drug Purchasing Cooperation (LIS) and the National Insurance Administration are used instead. The LIS estimates regarding medicine expendture in hospitals have been consistently lower than the corresponding Norwegian Board of Health s figures. Therefore, the 2000-figures are not directly comparable to those of previous years. Nevertheless, the table suggests that public spending on health care measured as a percentage of gross domestic product has risen by about 1 percent in the last decade. Meanwhile, public spending on medicines expressed as a percentage of gross domestic product has only experienced a slight increase. It has also been stable over long periods of time. In the 5-year period from 1991 to 1996, public spending on medicines accounted for half a percent of gross domestic product. 29