Innhold Innhold side 3-4 Sammendrag side 7-8 Forkortelser og begrepsforklaringer side 11

Innhold Innhold side 3-4 Sammendrag side 7-8 Forkortelser og begrepsforklaringer side 11 Kapittel 1: Legemiddelmarkedet i Norge side 12-13 1.01 Antall markedsførte legemidler i Norge side 14 1.02 Nye preparater og virkestoffer på det norske markedet side 15 1.03 De 25 største legemiddelfirmaene i Norge side 16-17 1.04 De 25 legemidlene med høyest omsetning i Norge side 18-19 1.05 De 20 mest solgte legemidlene i Norge i antall pakninger side 20-21 1.06 Omsetning av legemidler fordelt på terapeutiske grupper side 22-23 1.07 Apotekenes totale omsetning fordelt på varegrupper side 24 1.08 Omsetningen av legemidler i Norge side 25 Kapittel 2: Legemiddelkostnader - hvem betaler? side 26-27 2.01 Offentlige utgifter til helsevesen og legemidler side 28 2.02 Finansiering av legemiddelforbruket side 29-30 2.03 Folketrygdens utgifter til ulike formål side 31 2.04 Offentlige helseutgifter per innbygger side 32 2.05 Sammensetning av driftsutgiftene ved Norges største sykehus side 33 2.06 Legemiddelutgifter i privat og offentlig sektor side 34-35 2.07 Netto offentlige utgifter til legemidler side 36 2.08 Prisendring på legemidler og generell prisvekst side 37 2.09 Vekst fordelt på volum, pris og overgang til ny terapi side 38 2.10 Evaluering av referanseprissystemet side 39 2.11 Innovative legemidlers andel av totalt legemiddelsalg side 40 2.12 Innovative legemiddelgruppers omsetning side 41 2.13 Vekst i offentlige utgifter til legemidler og sykehusbehandling side 42 2.14 Forbrukerens utgifter til legemidler og andre utgifter side 43 Kapittel 3: Reseptfrie legemidler side 44-45 3.01 Innkjøpspris og utsalgspris på apotek, 1997-1999 side 46 3.02 Priser på reseptfrie legemidler, fordeling på omsetningsleddene side 47 3.03 De 20 reseptfrie legemidlene med høyest omsetning side 48-49 3.04 Reseptfrie legemidlers andel av totalmarkedet side 50 3.05 Befolkningens valg ved behandling av hverdagslidelser side 51 Kapittel 4: Veterinærmarkedet side 52-53 4.01 De 10 veterinærlegemidlene med høyest omsetning side 54 4.02 De 5 største firmaene på veterinærmarkedet side 55

4.03 Veterinærmarkedet etter terapeutisk gruppe side 56 4.04 Salg av antibakterielle midler til fiskeoppdrettsnæringen side 57 Kapittel 5: Legemiddelindustrien i Norge side 58-59 5.01 Antall ansatte i legemiddelindustrien i Norge side 60 5.02 Antall ansatte i omsetningsleddene side 61 5.03 Antall ansatte i farmasøytiske produksjonsbedrifter side 62 5.04 Antall innmeldte kliniske studier side 63 5.05 Legemiddelindustriens investeringer i forskning og utvikling side 64 5.06 Investeringer i forskning og utvikling i prosent av omsetningen side 65 5.07 Kostnadene ved å bringe et nytt virkestoff til markedet side 66 5.08 Omsetning av parallellimporterte legemidler i Norge side 67 5.09 Antall markedsførte legemidler produsert i Norge og i utlandet side 68 5.10 Norges import og eksport av farmasøytiske produkter side 69 5.11 Import etter leverandørland side 70 5.12 Eksport etter mottakerland side 71 Kapittel 6: Internasjonale sammenligninger side 72-73 6.01 Ledende farmasøytiske selskap på verdensmarkedet side 74 6.02 Fusjoner side 75 6.03 Ledende farmasøytiske produkter på verdensmarkedet side 76 6.04 Legemiddelpriser og generelt prisnivå i noen europeiske land side 77 6.05 Legemiddelforbruket per innbygger i OECD side 78 6.06 Helse- og legemiddelutgifter i OECD-land side 79 6.07 Offentlige legemiddelutgifter i prosent av offentlige helseutgifter side 80 6.08 Merverdiavgift på legemidler og andre varer og tjenester i Europa side 81 6.09 Legemiddelindustriens investeringer i FoU i Europa side 82 6.10 Antall innbyggere per apotek i Europa side 83 Kapittel 7: Befolkning og helse side 84-85 7.01 De 25 mest brukte legemidlene i definerte døgndoser side 86-87 7.02 Sykemeldinger etter diagnose side 88 7.03 Uførepensjonister etter diagnose side 89 7.04 Reseptstatistikk side 90 7.05 Antall innbyggere per lege side 91 7.06 Gjennomsnittlig liggetid på sykehus side 92 7.07 Aldersfordelingen i befolkningen side 93 7.08 Utviklingen i gjennomsnittlig levealder side 94 7.09 De vanligste dødsårsakene side 95 Om Legemiddelindustriforeningen (LMI) side 96 LMIs medlemsbedrifter side 98-99

Contents Contents pages 5-6 Summary pages 9-10 Abbreviations page 11 Chapter 1: The medicine market in Norway pages 12-13 1.01 Number of medicines marketed in Norway page 14 1.02 New medicines and chemical entities page 15 1.03 The top 25 pharmaceutical companies on the Norwegian market pages 16-17 1.04 The top 25 medicines on the Norwegian market in terms of sales value pages 18-19 1.05 The top 20 medicines in Norway in terms of packaging units pages 20-21 1.06 Medicine sales by therapeutic group (ATC) pages 22-23 1.07 Private pharmacies` sales composition page 24 1.08 Pharmaceutical sales in Norway page 25 Chapter 2: Medicine costs - who bears them? pages 26-27 2.01 Public spending on health care and medicines pages 28-29 2.02 Payment for pharmaceutical consumption page 30 2.03 National Insurance expenditure page 31 2.04 Public health care expenditure, NOK per capita page 32 2.05 Cost structure at Norway`s largest hospital page 33 2.06 Expenditure on medicines in the private and public sectors pages 34-35 2.07 Net public sector spending on medicines page 36 2.08 Changes in medicine prices and the general rate of inflation page 37 2.09 Growth determined by volume, price and transition to new therapies page 38 2.10 Evaluation of the reference pricing system page 39 2.11 Innovative medicines, share of total medicine sales page 40 2.12 Sales of innovative medicines by medicine group page 41 2.13 Cost structure in health institutions page 42 2.14 The consumer`s medicine expenses compared to other expenses page 43 Chapter 3: Non-prescription medicines pages 44-45 3.01 Pharmacy purchase and retail prices, non-prescription medicines 1997-1999 page 46 3.02 Non-prescription medicine prices and the distribution chain page 47 3.03 The top 20 non-prescription medicines on the in terms of sales value pages 48-49 3.04 Non-prescritpion medicines, share of total market value (PPP) page 50 3.05 The population`s choice of treatment of common sufferings page 51 Chapter 4: The veterinary market pages 52-53 4.01 The top 10 veterinary medicines in terms of sales value page 54 4.02 The 5 largest companies on the veterinary market page 55

4.03 The veterinary market by therapeutic group page 56 4.04 Sales of antibacterial substances to the fish farming industry page 57 Chapter 5: The pharmaceutical industry in Norway pages 58-59 5.01 Number of employees in the Norwegian pharmaceutical industry page 60 5.02 Number of employees in the distribution chain page 61 5.03 Employees in pharmaceutical production companies page 62 5.04 Number of reported clinical trials page 63 5.05 The pharmaceutical industry`s investments in research and development page 64 5.06 Investments in research and development, percentage of sales page 65 5.07 Costs associated with bringing a new chemical entity to the market page 66 5.08 Sales of parallel imported medicines in Norway page 67 5.09 Number of marketed medicines manufactured in Norway and abroad page 68 5.10 Norway`s imports and exports of pharmaceutical products page 69 5.11 Imports by country of origin page 70 5.12 Exports by country of destination page 71 Chapter 6: International comparisons pages 72-73 6.01 Leading pharmaceutical corporations on the global market page 74 6.02 Mergers page 75 6.03 Leading pharmaceutical products on the global market page 76 6.04 Medicine prices and the general price level in some European countries page 77 6.05 Pharmaceutical consumption per capita in the OECD page 78 6.06 Expenditure on health care and medicines in the OECD page 79 6.07 Public spending on medicines as a percentage of public health care expenditure page 80 6.08 VAT on medicines and other goods and services in Europe page 81 6.09 The pharmaceutical industry`s investments in R&D in Europe page 82 6.10 Number of inhabitants per pharmacy in Europe page 83 Chapter 7: Population and health pages 84-85 7.01 The 25 most commonly used medicines in terms of defined daily doses (DDD) pages 86-87 7.02 Sick leave by diagnosis page 88 7.03 Diability pensions by diagnosis page 89 7.04 Prescription figures page 90 7.05 Number of inhabitants per physician page 91 7.06 Average number of hospitalisation days page 92 7.07 Age distribution in the population page 93 7.08 The incremental change in life expectancy at birth page 94 7.09 The most common causes of death page 95 The Norwegian Association of Pharmaceutical Manufacturers page 97 LMI`s member companies page 98-99

Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 Sammendrag og kommentarer Lavere omsetningsvekst Omsetningen av legemidler fra legemiddelgrossister til apotek og sykehus (AIP) økte i 2000 med 9,7 prosent, og var på totalt 7,5 milliarder kroner. Dette er lavere enn fra 1998 til 1999, da veksten var på 13,5 prosent. Omsetningen fra apotek til forbruker (AUP) var i 2000 11,7 milliarder kroner, mot 10,7 milliarder kroner i 1999. Totalt finnes det cirka 3070 legemidler på det norske markedet i dag når man inkluderer alle styrker og doseringsformer. Lavere vekst i forbruket Forbruket målt i antall døgndoser (DDD) viste i 2000 en vekst på 5,2 prosent i forhold til 1999. Dette er lavere enn fra 1998 til 1999, da veksten var på 7,1 prosent. Nye og mer effektive legemidler Man registrerer fortsatt en økning i bruk av legemidler, selv om veksten er lavere enn foregående år. En viktig årsak til økningene, er overgang til nye, mer effektive, og ofte dyrere, legemidler. Med en befolkning som blir stadig eldre, øker også behovet for legemidler. En annen årsak til økningen er at nye legemidler har gjort det mulig å behandle pasienter som tidligere ikke har fått tilstrekkelig medikamentell behandling. Dernest er det grunn til å anta at nasjonale satsningsplaner, som kreftplanen og psykiatriplanen, har hatt innvirkning på legemiddelforbruket. Legemidlene med høyest omsetning Legemidler mot hjerte-kar-sykdommer, astma og psykiske lidelser dominerer oversikten over legemidler med høyest omsetning i Norge i 2000. Listen gjenspeiler således de store folkesykdommene. Fordi reseptpliktige legemidler oftest er dyrere enn reseptfrie, er det også de reseptpliktige som dominerer listen. To av de 25 legemidlene med høyest omsetning er tilgjengelig i reseptfrie pakninger. Målt i antall solgte pakninger, er bildet annerledes. Her domineres oversikten av reseptfrie legemidler, med midler mot smerter og tett nese som de største. Nedgang i priser på reseptpliktige legemidler Prisene på reseptpliktige legemidler fra grossist til apotek har gått ned også i 2000. I gjennomsnitt var prisreduksjonen på 2,3 prosent. Fra 1995 til 1999 har prisreduksjonen på legemidler vært i gjennomsnitt en kvart prosent hvert år. Til sammenligning har konsumprisindeksen, som er Statistisk Sentralbyrås offisielle tall på prisstigningen, hatt en gjennomsnittlig økning på 2,28 prosent i samme periode. I 2000 gikk prisene på legemidler ned med 2,3 prosent, mens konsumprisindeksen steg med 3,1 prosent. Reseptpliktige legemidler utgjorde 91,2 prosent av den totale omsetningen av legemidler, og 56 prosent målt i antall pakninger. Økte priser på reseptfrie legemidler Reseptfrie legemidler har hatt en prisøkning på 2,4 prosent. I motsetning til reseptpliktige legemidler, står apotekene fritt til å fastsette både pris og avanse på 7

Tall og fakta 2001 reseptfrie legemidler. Reseptfrie legemidler utgjorde 8,8 prosent av den totale legemiddelomsetningen i Norge, og 44 prosent målt i antall pakninger. Refusjonspraksis i Norge I 2000 ble det for første gang foretatt en systematisk gjennomgang av norske myndigheters praksis for refusjon på legemidler. Undersøkelsen, som ble gjort av Legemiddelindustriforeningen, viser at myndighetene i under halvparten av tilfellene, 45 prosent, klarte å behandle refusjonssøknader for nye, innovative legemidler innenfor 90-dagersfristen som er satt i EØS-avtalen (transparensdirektivet). Hele undersøkelsen er tilgjengelig på www.lmi.no, under legemiddelpolitikk. Lave kostnader og lavt forbruk Sammenlignet med de fleste land i Europa og med OECD-landene, er legemiddelkostnadene i Norge generelt lavere enn gjennomsnittet. De siste tallene fra Rikstrygdeverket og Statistisk Sentralbyrå (1999) viser at legemiddelutgiftene utgjorde drøyt 7,8 prosent av de samlede helseutgiftene i Norge. OECDs siste beregninger, som er fra 1998, viser at legemiddelutgiftene utgjorde 9 prosent av de samlede helseutgiftene i Norge. Årsaken til forskjellen er blant annet at OECD legger andre faktorer til grunn ved beregning av helseutgifter. Norge har også det laveste legemiddelforbruket blant OECDlandene. Målt i relative tall, er det norske legemiddelforbruket per innbygger for eksempel 65 prosent av det svenske. Legemiddelindustriforeningen det øvrige Europa har legemidler som refunderes av det offentlige gjennomgående lavere merverdiavgift enn matvarer og andre varer. Gjennomsnittlig ordinær merverdiavgift i Europa er 19,2 prosent, mens avgiften på legemidler i gjennomsnitt er 7,2 prosent. Nytt prisberegningssystem Den maksimale prisen på et reseptpliktig legemiddel blir bestemt av Statens legemiddelverk. Myndighetene innførte 1. juli 2000 et nytt prisberegningssystem. Et reseptpliktig legemiddel får nå fastsatt sin pris basert på gjennomsnittsprisen i de tre europeiske landene som har lavest pris blant en sammenligningsgruppe på ni land. Tall og fakta i ny drakt Årets Tall og fakta har fått ny form, og er utvidet og forbedret med flere figurer og tabeller som alle er fyldig kommentert. Tall og fakta er et referanseverk om legemidler i Norge. Alle tabeller vil bli oppdatert på internett der det kommer nytt tallgrunnlag. Oppdateringene finnes på www.lmi.no Høy merverdiavgift på legemidler Norge er et av tre europeiske land som krever full merverdiavgift på legemidler. I 8

Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 Summary and comments Lower rate of growth in sales The sales of medicines from wholesalers to pharmacies and hospitals (PPP) increased by 9.7 percent in 2000 to a total of NOK 7.5 billion. This is a lower rate of growth compared to the 1998-1999 rate, which was 13.5 percent. The sales from pharmacies to consumers (PRP) amounted to NOK 11.7 billion in 2000, compared to NOK 10.7 billion in 1999. The number of medicines on the Norwegian market is at present approx. 3070, including all strengths and dosage forms. Lower rate of growth in consumption Consumption, measured in daily doses (DDD), showed a 5.2 percent growth rate in 2000 relative to 1999. This is lower than the rate of growth from 1998 to 1999, which was 7.1 percent. New and more effective medicines One may still note an increase in the use of medicines, even though the growth is lower than in the preceding year. A significant reason for this growth is the transition to new, more effective, and often more expensive medicines. In an ageing population, the need for medicines tends to increase. Another reason for the growth is that new medicines have made it feasible to treat patients who previously could not be given an adequate treatment with medicines. Furthermore, there is reason to believe that national plans of action such as the cancer plan and the psychiatry plan, have exerted an influence on medicines consumption. The medicines with the highest turnover Medicines for cardiovascular diseases, asthma and mental illnesses dominate the list of medicines with the highest turnover in Norway in 2000. The list hence reflects the major common diseases. Since prescription medicines tend to be more expensive than non-prescription medicines, it is the former group that dominates the list. Two of the 25 medicines with the highest turnover are available in non-prescription package versions. Measured in terms of the number of packaging units sold, the picture is different. Here, the list is dominated by non-prescription medicines, with remedies against pain and nasal congestion being the most popular. Price reduction on prescription medicines Prescription medicine prices from wholesalers to pharmacies have continued to go down in 2000. On average, the price reduction was 2.3 percent. In the period 1995 through 1999, the average annual price reduction has been 0.25 percent. In comparison, the consumer price index, which is Statistics Norway s official inflation indicator, exhibited an average annual growth of 2.28 percent in the same period. Medicine prices fell by 2.3 percent in 2000, whereas the consumer price index rose by 3.1 percent. Prescription medicines represented 91.2 percent of total medicine sales in terms of value, and 56 percent in terms of packaging units. Increase in non-prescription medicine prices The prices of non-prescription medicines increased by 2.4 percent. As opposed to prescription medicines, pharmacies are free to determine both prices and profit margins on non-prescription medicines. Non-prescription medicines accounted for 8.8 percent of total medicine sales in Norway in terms of value, and 44 percent in 9

Tall og fakta 2001 Reimbursement practice in Norway In 2000, a systematic review of the Norwegian authorities practice regarding the reimbursement of medicine expenses was carried out for the first time. The survey, which was conducted by the Norwegian Association of Pharmaceutical Manufacturers, shows that the authorities in less than half of the cases managed to process reimbursement applications for new and innovative medicines within the 90-day limit fixed in the EEA-Agreement (the Transparency Directive). The survey is available (in Norwegian) at www.lmi.no. Low costs and low consumption Compared to most European countries and the OECD countries, medicine costs in Norway are in general lower than the average. The latest figures from the National Insurance Administration and Statistics Norway (1999) show that medicine costs accounted for approx. 7.8 percent of the aggregate expenditure on health in Norway. The OECD s most recent calculations, which are from 1998, show that medicine expenses represented 9 percent of total Norwegian health expenditure. The reason for the discrepancy is that the OECD uses other parameters in the estimation of health expenditure. Moreover, Norway has the lowest level consumption of medicines among the OECD countries. Measured in relative figures, the consumption of medicines per capita is, for example, 65 percent of the Swedish level. Legemiddelindustriforeningen New system of price determination The maximum price on a prescption medicine is determined by the Norwegian Medicines Agency. The authorities introduced a new system of price determination on July 1, 2000. The price of a given prescription medicine is now set equal to the average of the prices in the three countries, among a total reference group of nine, in which the prices are lowest. Facts and Figures in a new wrapping This years Facts and Figures comes in a new extended and improved format, including new charts and tables which are all extensively commented upon. Facts and Figures is a reference booklet about medicines in Norway. All charts and tables will be updated as and when new statistical material becomes available, and may be found at www.lmi.no High value-added tax rate on medicines Norway is one of three European countries which charge the full rate of value-added tax on medicines. In the rest of Europe, reimbursable medicines have a lower value-added tax rate than food and other goods. The average ordinary rate of value-added tax in Europe is 19.2 percent, whilst the average tax on medicines is 7.2 percent. 10

Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 AESGP AIP AUP ATC BNP DDD EFPIA GIP LIS OECD OTC USD AESGP ATC DDD EFPIA LIS NOK OECD OTC PPP PRP USD Forkortelser Association of the European Self-Medication Industry, europeisk organisasjon for produsenter av reseptfrie legemidler Apotek innkjøpspris, pris på legemiddel fra grossist til apotek Apotek utsalgspris, pris på legemiddel fra apotek til forbruker Anatomical Therapeutic Chemical, medisinsk klassifisering av legemidler Brutto nasjonalprodukt Definert døgndose, gjennomsnittsverdi som indikerer normert inntak av et gitt legemiddel over et døgn European Federation of Pharmaceutical Industries and Associations, den europeiske paraplyorganisasjonen for legemiddelindustrien Grossist innkjøpspris, pris på legemiddel fra produsent/importør til grossist Legemiddelinnkjøpssamarbeidet, organisert samarbeid mellom fylkessykehus om innkjøp av legemidler Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling Over-the-counter, reseptfrie legemidler Amerikanske dollar Abbreviations Association of the European Self-Medication Industry Anatomical Therapeutic Chemical, medical classification of medicines Defined daily dose, average value indicating the standard intake of a given medicine in 24 hours. European Federation of Pharmaceutical Industries and Associations Norwegian Drug Procurement Co-operation, co-ordinates hospital medicine procurement Norwegian kroner Organisation for Economic Co-operation and Development Over-the-counter, non-prescription medicines Pharmacy purchase price, price paid by pharmacy to wholesaler Pharmacy retail price, price paid by consumer to pharmacy American dollars 11

Legemiddelmarkedet i Norge Omsetningen av legemidler var på 7,5 milliarder kroner (AIP) i 2000. Økningen i omsetningen på 9,7 prosent fra 1999 til 2000 skyldes i hovedsak overgang til nye legemidler med bedre effekt og færre bivirkninger. Det er blant annet nyere legemidler innenfor behandling av revmatiske lidelser, astma og hjerte-kar-sykdommer som står for denne økningen. Det er også grunn til å anta at nasjonale satsningsplaner, blant annet for psykiatri, bidrar til denne økningen. En tiltakende andel eldre i befolkningen og en generell befolkningsvekst er også med på å øke forbruket. Prisene på reseptbelagte legemidler viser en nedgang på 2,3 prosent. I 2000 steg konsumprisindeksen med 3,1 prosent. Det kom totalt 56 nye virkestoff på markedet i 2000. Totalt markedsføres det nå 3070 legemidler i Norge, alle styrker og formuleringer inkludert. Legemiddelbransjen er en internasjonal bransje som blant annet kjennetegnes av fusjoner også på tvers av landegrensene. Men fusjonene til tross: Legemiddelmarkedet er preget av sterk konkurranse der ingen har høyere markedsandel enn 9,9 prosent. Statistikken over de mest solgte legemidlene i Norge domineres naturlig nok av legemidler rettet mot de store sykdomsgruppene. Reseptbelagte legemidler omsettes for klart mer enn reseptfrie. Måler man i antall solgte pakninger, er salget noenlunde likt fordelt. The medicine market in Norway The sale of medicines amounted to NOK 7.5 billion in 2000 (PPP). The sales increase of 9.7 percent from 1999 to 2000 is mainly due to the transition to new and more effective medicines with fewer side-effects. Among these are newer medicines aimed at treating rheumatic conditions, asthma and cardiovascular diseases. There is also reason to belive that national action plans, e.g. within psychiatry, contribute to this increase. A growing proportion of elderly people in the population, as well as growth in the overall population, also lead to higher medicine consumption. The prices on prescription medicines decreased on average by 2.3 percent. In 2000, the average rate of inflation was 3.1 percent. A total of 56 new chemical entities were introduced on the market in 2000. The number of medicines on the Norwegian market is at present 3070, all strengths and dosage forms included. The pharmaceutical industry is an international industry which, inter alia, is characterised by mergers which also extend across national borders. Despite these mergers, the pharmaceutical market is also strongly competitive, where no-one has a higher market share than 9.9 percent. The statistics showing the top 25 medicines on the Norwegian market in terms of sales value is, naturally, dominated by medicines directed at the large disease groups. Prescription medicines exhibit a higher turnover than non-prescription medicines. However, measured in the number of packaging units sold, the respective sales figures are more evenly distributed.

Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 13

Tall og fakta 2001 Legemiddelindustriforeningen 1.01 Antall markedsførte legemidler i Norge Number of medicines marketed in Norway legemidler medicines 3500 3000 2500 2000 3070 2843 2706 2630 2492 2038 2108 2180 2209 2223 2244 2303 2355 2418 1986 1500 1000 500 0 1970 1980 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 år/year Kilde: Statens legemiddelverk Source: The Norwegian Medicines Agency Denne figuren viser hvor mange legemidler som til enhver tid har vært på det norske markedet siden 1970. I tallene er alle styrker og doseringsformer inkludert. Det eksakte tallet for 2000 er foreløpig ikke klart, men Legemiddelverket har anslått dette til 3070. Figuren viser at antallet legemidler var relativt stabilt frem til 1994. Da ble den såkalte behovsparagrafen opphevet, og legemiddelfirmaene kunne få godkjent legemidler uavhengig av om det fantes lignende legemidler på markedet fra før. I åtteårsperioden 1988 til 1994 økte antallet legemidler med cirka 11 prosent, eller 247 legemidler. De neste seks årene, 1994 til 2000, økte antallet med drøyt 30 prosent, eller 715 legemidler - nesten tre ganger så mange. This chart shows how many medicines have been available on the Norwegian market at any given time since 1970. The figures include all strengths and dosage forms. The exact figure for 2000 is at present not available, but the Norwegian Medicines Agency has estimated it to be 3070. The chart shows that the number of medicines was relatively stable until 1994. At that time, a legal constraint on the introduction of medicines was removed, allowing pharmaceutical companies to introduce medicines similar to those already on the market. In the eight-year period from 1988 to 1994, the number of medicines increased by approx. 11 percent, or 247 medicines. In the following six years, 1994 to 2000, the number of medicines increased by approx. 30 percent, or 715 medicines - almost three times as many. 14

Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 1.02 Nye preparater og virkestoff New medicines and chemical entities År Nye preparater Utgåtte preparater Nye virkestoff Year New medicines Withdrawn medicines New chemical entities 1970 113 145 1980 62 92 1990 109 80 19 1991 97 83 10 1992 113 92 22 1993 121 62 16 1994 128 78 30 1995 141 78 15 1996 172 93 31 1997 253 170 46 1998 215 124 36 1999 244 107 34 2000 295 64 56 Kilde: Statens legemiddelverk Source: Norwegian Medicines Agency Tabellen viser hvor mange nye preparater, eller legemiddelnavn, som har kommet inn på det norske markedet de angjeldende årene. Alle tall for 2000 er basert på anslag fra Legemiddelverket. Likevel synes det som om det aldri har vært introdusert så mange nye preparater på det norske markedet som i fjor. I dette tallet ligger også 56 nye virkestoffer som ikke har vært på markedet tidligere. (Ett virkestoff kan ha flere legemiddelnavn, avhengig av styrke og formulering.) Samtidig utgikk 64 preparater fra markedet. The table shows how many new preparations, or product names, which have been introduced on the Norwegian market in the respective years. All figures for 2000 are based on the Norwegian Medicines Agency s estimates. Nevertheless, it seems as if there have never been introduced so many new medicines on the Norwegian market as in last year. This figure also includes 56 new chemical entities, which have never been on the market before. (A chemical entity may be associated with several product names, depending on strength and dosage form.) Meanwhile, 64 preparations were withdrawn from the market. 15

Tall og fakta 2001 Legemiddelindustriforeningen 1.03 De 25 største legemiddelfirmaene på det norske markedet The top 25 pharmaceutical companies on the Norwegian market Firma Omsetning 2000 Plassering AIP, millioner kr 1999 Company Total sales 2000 PPP, NOK million Rank 1999 1 AstraZeneca AS 739,5 1 2 Glaxo Wellcome AS 617,3 3 3 Pfizer A/S 616,6 4 4 MSD (Norge) A/S 604,5 2 5 Pharmacia 452,4 5 6 Nycomed Pharma AS 302,5 6 7 Paranova A/S 283,2 8 8 Aventis AS 226,3 9 9 Novartis Norge A/S 212,5 10 10 Novo Nordisk Pharma AS 203,1 7 11 Roche Norge A/S 200,4 14 12 Weifa AS 197,4 11 13 Alpharma AS 186,3 12 14 Eli Lilly Norge AS 183,7 13 15 Bristol-Myers Squibb Norway Ltd. 172,3 15 16 Wyeth Lederle AS 171,1 20 17 Janssen-Cilag AS 159,7 16 18 H. Lundbeck A/S 153,6 17 19 SmithKline Beecham AS 126.3 18 20 Schering-Plough AS 120,3 21 21 Farmagon AS 120,1 19 22 Bayer AS 95,9 22 23 Schering AG 94,0 23 24 Organon AS 93,3 24 25 Euromedica A/S 76,5 25 Tall fra 2000 Figures from 2000 Kilde: Farmastat Source: Farmastat 16

Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 De 25 største legemiddelfirmaene i Norge omsatte for tilsammen drøyt 6,4 milliarder kroner i 2000. Som det fremgår av tabellen, har det vært flere endringer i rangeringen av firmaene etter omsetning. Norges største firma var AstraZeneca, med en omsetning på nesten trekvart milliarder kroner. Den 27. desember 2000 fusjonerte de to selskapene Glaxo Wellcome og SmithKline Beecham til GlaxoSmithKline (GSK). De to opprinnelige selskapene omsatte for tilsammen 744 millioner kroner i Norge i 2000. Blant de 25 største firmaene finner man tre parallellimportører, Paranova, Farmagon og Euromedica. De omsatte samlet for oppunder 480 millioner kroner i 2000. Parallellimportørene kjøper originalprodusentens legemidler billig fra et lavkostland. Parallellimportørene har, i motsetning til direkteimportørene, ingen kostnader forbundet med forskning på og utvikling av legemidler. De har heller ingen medisinskfaglig oppfølging av legemidlene. The aggregate sales of the top 25 pharmaceutical companies in Norway amounted to NOK 6.4 billion in 2000. As the table shows, several companies have repositioned themselves on the list ranked according to their total sales. Norway s largest pharmaceutical company was AstraZeneca, with a turnover of almost three quarters of a billion Norwegian kroner. On December 27 last year, the two companies Glaxo Wellcome and SmithKline Beecham merged to form GlaxoSmithKline (GSK). The combined sales of the two original companies was NOK 744 million in Norway in 2000. Three parallel importers are found among the 25 companies with the highest turnover; Paranova, Farmagon and Euromedica. Their combined sales value was approx. NOK 480 billion in 2000. Parallel importers purchase medicines from the original producer for a low price in a low-cost country. Parallel importers have, as opposed to direct importers, no costs associated with the research on and development of medicines, neither do they conduct any clinical monitoring of the medicines. 17

Tall og fakta 2001 Legemiddelindustriforeningen 1.04 De 25 legemidlene på det norske markedet med høyest omsetning The top 25 medicines on the Norwegian market in terms of sales value Produkt Product Omsetning 2000 AIP, millioner kr Total sales 2000 PPP, NOK million Hovedindikasjon Main indication Plassering 1999 Rank 1999 1 Zocor 328,9 Høyt kolesterol/high cholesterol 1 2 Lipitor 194,2 Høyt kolesterol/high cholesterol 3 3 Losec MUPS 193,6 Magesår/Gastric ulcer 2 4 Norvasc 147,4 Høyt blodtrykk/high blood pressure 4 5 Cipramil 144,3 Depresjon/Depression 5 6 Seretide 137,0 Astma/Asthma 53 7 Imigran 107,9 Migrene/Migraine 7 8 Zyprexa 102,1 Schizofreni/Schizophrenia 11 9 Seroxat 86,5 Depresjon/Depression 12 10 Selo-Zok 86,3 Høyt blodtrykk/high blood pressure 10 11 Renitec 84,3 Høyt blodtrykk/high blood pressure 8 12 Zoloft 78,2 Depresjon/Depression 21 13 Pulmicort 78,0 Astma/Asthma 9 14 Insulin Insulatard 75,7 Sukkersyke/Diabetes 13 15 Flutide 73,4 Astma/Asthma 6 16 Carduran CR 69,1 Høyt blodtrykk/high blood pressure 15 17 Lanzo 68,4 Magesår/Gastric ulcer 20 18 Zyrtec 68,4 Allergi/Allergy 19 19 Enbrel 68,2 Revmatisme/Rheumatism 261 20 Paracet 66,5 Smerter/Pain 18 21 Cozaar 66,1 Høyt blodtrykk/high blood pressure 17 22 Sandimmun Neoral 64,6 Transplantasjon/Transplantation 16 23 Pravachol 63,6 Høyt kolesterol/high cholesterol 24 24 Cozaar Comp 56,0 Høyt blodtrykk/high blood pressure 26 25 Serevent 48,8 Astma/Asthma 14 Kilde: Farmastat Source: Farmastat 18

Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 Oversikten over legemidlene med høyest omsetning i Norge inkluderer også parallellimport (tilsvarende tabell i 2000-utgaven av Tall og fakta inkluderte ikke parallellimport). Tilsammen omsatte disse 25 legemidlene for 2,6 milliarder kroner AIP, noe som tilsvarer cirka en tredel av totalomsetningen i 2000. Oversikten domineres av legemidler mot hjerte-karsykdommer, astma og psykiske lidelser. Den gjenspeiler således de store folkesykdommene i landet. Et nytt middel mot astma, Seretide, har gått opp fra 53. til 6. plass på oversikten. Årsaken er at dette legemiddelet delvis erstatter astmapreparatene Serevent og Flutide, som faller tilsvarende på listen. Enbrel, som ligger på 19. plass, har også hatt en kraftig omsetningsøkning. Enbrel og det konkurrerende preparatet Remicade baserer seg på et nytt behandlingsprinsipp for revmatiske lidelser. Både Enbrel og Remicade fikk markedsføringstillatelse i Norge i 2000. Et av de nyere legemidlene mot schizofreni, Zyprexa, har også en vekst i omsetningen. To av de 25 legemidlene på denne oversikten, Paracet og Zyrtec, fåes også i reseptfrie pakninger. The table showing the medicines with the highest turnover in Norway also includes parallel imports (the corresponding table in the 2000-edition of Facts and Figures did not include parallel imports). Altogether, these medicines sold for NOK 2.6 million PPP, which represents about a third of total sales in 2000. The table is dominated by medicines against cardiovascular diseases, asthma and mental illnesses. Hence, it reflects the major common diseases in this country. A new medicine against asthma, Seretide, has advanced from 53rd to 6th place on the list. The reason is that this medicine partially replaces the asthma medicines Serevent and Flutide, which in turn experience a corresponding move down on the list. The rheumatism medicine Enbrel, at 19th place, has also had a significant increase in sales. Enbrel and the competing preparation Remicade are based on a new treatment principle, and were both given Marketing Authorisation in Norway in 2000. One of the newer medicines against schizophrenia, Zyprexa, also experiences a growth in sales. Two of the 25 medicines on this list, Paracet and Zyrtec, are also available in non-prescription packages. 19

Tall og fakta 2001 Legemiddelindustriforeningen 1.05 De 20 mest solgte legemidlene i Norge i antall pakninger og definerte døgndoser (DDD) The top 20 medicines in Norway in terms of packaging units and defined daily doses (DDD) Produkt Product Antall pakninger solgt x 1000 Number of units sold x 1000 I DDD x 1000 In terms of DDD x 1000 1 Paracet 6 916 25 735 Smerter/Pain 2 Ibux 2 339 11 340 Smerter/Pain Hovedindikasjon Main indication 3 Otrivin 1 810 20 562 Tett nese/nasal congestion 4 Paralgin Forte 1 001 14 642 Smerter/Pain 5 Albyl-E 935 77 609 Blodfortynnende/Anticoagulant 6 Rhinox 798 7 107 Tett nese/nasal congestion 7 Pinex 790 3 017 Smerter/Pain 8 Panodil 767 3 163 Smerter/Pain 9 Imovane 693 27 379 Søvnløshet/Insomnia 10 Zyrtec 590 26 726 Allergi/Allergy 11 Tuxi 518 1 726 Hoste/Coughs 12 Canesten 511 1 696 Soppinfeksjoner/Fungal infections 13 Ventoline 503 12 453 Astma/Asthma 14 Apocillin 500 5 074 Infeksjoner/Infections 15 Zymelin 493 5 840 Tett nese/nasal congestion 16 Somadril 487 3 654 Ryggsmerter/Back pain 17 Fenazon-Koffein 480 3 278 Smerter/Pain 18 Marevan 471 14 087 Blodfortynnende/Anticoagulant 19 Nicorette 471 3 190 Røykeavvenning/Smoking cessation 20 Thyroxin-Natrium 470 27 558 Lavt stoffskifte/hypothyreosis 20 Kilde: Farmastat Source: Farmastat

Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 Oversikten over de mest solgte legemidlene målt i antall pakninger domineres av legemidler som hovedsaklig selges i reseptfrie pakninger, særlig midler mot lette smerter/feber og tett nese. Paracet fra den norske legemiddelprodusenten Weifa er det mest solgte legemiddelet i Norge, fulgt av Ibux og Otrivin. Det totale salget var i 2000 på 68,3 millioner pakninger. De 20 største legemidlene solgte tilsammen 21,5 millioner pakninger, og representerte således drøyt 31 prosent av totalsalget. Dersom man ser på salget i antall definerte døgndoser (DDD), er det blodfortynnende legemiddelet Albyl-E det klart største, med 77,6 millioner doser i 2000. Legemiddelet brukes først og fremst forebyggende mot infarkt og slag. De 20 største legemidlene solgte tilsammen 295,8 millioner doser av totalt 1,8 milliarder doser hele legemiddelmarkedet sett under ett. Forbruksveksten for hele markedet, målt i DDD, var på 5,2 prosent fra 1999 til 2000. Det er lavere enn året før, da veksten var på 7,1 prosent. The table showing the medicines with the highest sales in terms of packaging units is dominated by medicines which are mainly sold in non-prescription packages, particularly remedies against minor pains and nasal congestion. Paracet, from the Norwegian producer Weifa, is the best-selling medicine in Norway, followed by Ibux and Otrivin. The total sales in 2000 amounted to 68.3 million packaging units, of which the top 20 medicines sold 21.5 million, or 31 percent of total sales. Considering the sales in terms of the number of defined daily doses (DDD), the anticoagulant Albyl-E is clearly at the top, with 77.6 million doses in 2000. This medicine is mainly employed against angina and stroke. The top 20 medicines altogether sold 295.8 million doses out of a total of 1.8 billion in the overall medicine market. Consumption growth, measured in DDD, was 5.2 percent from 1999 to 2000, which is lower than the previous year s growth of 7.1 percent. 21

Tall og fakta 2001 Legemiddelindustriforeningen 1.06 Omsetning av legemidler fordelt på terapeutiske grupper (ATC) Medicine sales by therapeutic group (ATC) 22 C N A R L J G M B D H S P V ATC gruppe ATC grroup Hjerte og kretsløp Cardiovascular system Sentralnervesystemet Central nervous system Fordøyelsesorganer og stoffskifte Alimentary and metabolism Respirasjonsorganer Respiratory system Antineoplastiske og immunmodulerende organer Antineoplastic and immunomodulating agents Systemiske anti-infektiva Systemic antiinfectives Urogenitalsystemet og kjønnshormoner Urogenitals and sex hormones Muskler og skjelett Musculo-skeletal system Blod og bloddannende organer Blood and bloodforming organs Dermatologiske midler Dermatologicals Hormoner til systemisk bruk ekskl. kjønnshormoner Systemic hormones excl. sex hormones Sanseorganer (øye- og øremidler) Sensory organs Antiparasitære midler Antiparasitic products Varia (kontrastmidler, allergenekstrakter etc.) Various Salg AIP 1999 millioner kr Sales PPP 1999 NOK million Vekst 1999-2000 prosent Growth 1999-2000 percent Salg AIP 2000 millioner kr Sales PPP 2000 NOKmillion Andel 2000 prosent Share 2000 percent 1 579 6,0 1 674 22,3 1 235 15,1 1 421 19,0 858 6,5 913 12,2 859 2,6 881 11,8 396 36,5 540 7,2 366 4,8 383 5,1 357 11,9 400 5,3 266 15,8 308 4,1 313 7,7 337 4,5 184 4,4 192 2,6 174 6,5 185 2,5 149 7,3 160 2,1 14 11,8 16 0,2 82 2,7 84 1,1 Total 6 832 9,7 7 495 100,0 Kilde: LMI/Farmastat Source: LMI/Farmastat

Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 Denne oversikten tar for seg legemidler til mennesker fordelt på samtlige terapeutiske grupper. Terapeutisk gruppe Q, som omfatter veterinærpreparater, er ikke tatt med i oversikten. Alle beløp er oppgitt i AIP. Legemidler mot lidelser i hjerte og kretsløp representerer en drøy femdel av den totale legemiddelomsetningen i Norge. Legemidler mot lidelser i sentralnervesystemet, det vil først og fremst si ulike psykiske lidelser, representerer også opp mot en femdel av den totale omsetningen. Veksten innen de store terapigruppene er imidlertid jevnt fordelt. Unntaket er terapigruppe L. Denne gruppen omfatter legemidler som brukes i behandling av kreft. Men også immunsuppressive legemidler, som brukes ved organtransplantasjoner, er i denne gruppen. This table shows medicines for humans classified according to therapeutic group. Therapeutic group Q, veterinary medicines, is not included in the list. All figures are given in PPP. Medicines against cardiovascular diseases account for approx. one fitth of total medicine sales in Norway. Medicines against diseases in the central nervous system, i.e. mainly different kinds of mental illnesses, also represent almost a fifth of total sales. The growth within the major therapeutic groups is, however, evenly distributed. The exception is therapeutic group L, which comprises medicines for cancer treatment, but also immunosuppressants utilised in organ transplantation. 23

Tall og fakta 2001 Legemiddelindustriforeningen 1.07 Apotekenes totale omsetning, fordeling på varegrupper Private pharmacies' sales composition prosent percent Reseptfrie legemidler Non-prescription medicines 12% Reseptpliktige legemidler Prescription medicines 72,3% Handelsvarer Non-pharmaceuticals 15,7% Tall fra 1998 Figures from 1998 Kilde: Norges Apotekerforening Source: Norwegian Society of Proprietor Pharmacists Nesten tre firedeler av apotekenes totale omsetning kommer fra reseptpliktige legemidler. Omsetningen av reseptpliktige legemidler er strengt regulert. Myndighetene fastsetter blant annet hvilken avanse apotekene får lov til å ta. Når det gjelder reseptfrie legemidler, kan imidlertid apotekene fritt velge hvilken pris og avanse de ønsker å ta. 1998- tallene fra Norges Apotekerforening viser at reseptfrie legemidler utgjorde 12 prosent av apotekenes totale omsetning, og er således den minste varegruppen. Ikkefarmasøytiske produkter, eksempelvis naturmidler og bandagistprodukter, utgjør 15,7 prosent av totalomsetningen. Almost three quarters of total pharmacy sales derive from the sale of prescription medicines. The sale of prescription medicines is strictly regulated. For example, the authorities determine the maximum profit margin on these medicines. However, as far as non-prescription medicines are concerned, the prices and profit margins are not subject to restrictions and are set by the pharmacies themselves. The 1998-figures from the Norwegian Society of Proprietor Pharmacists show that non-prescription medicines accounted for 12% of total pharmacy sales, thus being the smallest product group. Non-pharmaceutical products, e.g. herbal medicines and bandaging products, represent 15.7 percent of total sales. 24

Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 1.08 Omsetningen av legemidler i Norge Pharmaceutical sales in Norway År Year Legemiddelsalg millioner kr AUP i 2000-kroner Medicine sales, NOK million PRP 2000-currency Legemiddelsalg AUP per innbygger i 2000-kroner Medicine sales PRP per capita 2000-currency 1980 4 034 985 1985 4 670 1 022 1990 6 345 1 494 1995 8 606 1 969 1996 9 161 2 086 1997 9 692 2 194 1998 10 253 2 304 1999 11 042 2 477 2000 11 700 2 627 Kilde: LMI, Farmastat og Statistisk sentralbyrå Source: LMI, Farmastat and Statistics Norway Alle kronebeløp i denne tabellen er oppgitt i 2000-verdi. Omsetning for 2000 er et estimat fordi man, i motsetning til de reseptpliktige legemidlene, ikke kjenner til de eksakte omsetningstallene på reseptfrie legemidler ut fra apotek (AUP). Prisen på disse fastsettes fritt av det enkelte apotek. I beregningen er det derfor tatt hensyn til veksten i AIP fra 1999 til 2000 på 9,7 prosent. Ut fra dette viser beregningen at det totale legemiddelsalget var 11,7 milliarder kroner i 2000. Ut i fra de samme usikkerhetsmomentene er det vanskelig å fastslå hvor stor andel av totalomsetningen fra apotek til forbruker (AUP) som var reseptpliktig, og hvor mye som var reseptfritt. Fra grossist til apotek (AIP) er 91,2 prosent av omsetningen reseptpliktige og 8,8 prosent reseptfrie legemidler. All monetary values in this table are given in 2000 currency terms. Total sales for 2000 is an estimate as - as opposed to prescription medicines - one does not know the exact total pharmacy retail sales value of non-prescription medicines (PRP). These prices are freely set by the individual pharmacy. The estimate therefore takes into account the PPP-growth from 1999 to 2000 of 9.7 percent. Hence, the total pharmacy retail sales value should be NOK 11.7 billion in 2000. Based on the same uncertain factors, it is difficult to determine the exact breakdown of PRP-sales into prescription and non-prescription medicines. In terms of PPPsales, the figures were 91.2 percent and 8.8 percent respectively. 25

Legemiddelkostnader - hvem betaler? Legemiddelbransjen er en av de mest - hvis ikke den mest - regulerte bransje i Norge. Her i landet er det myndighetene som fastsetter prisene på reseptpliktige legemidler. Prisene på reseptfrie legemidler har derimot blitt bestemt av markedet siden 1995. Maksimal innkjøpspris (AIP) fastsettes av Legemiddelverket. Stortinget fastsetter apotekenes maksimale avanse ved salg av reseptpliktige legemidler. Norske legemiddelpriser inn til apotek lå våren 2000 på et europeisk gjennomsnitt. Fra 1. juli 2000 ble et nytt prissettingssystem iverksatt. Dette systemet kan ha bragt norske legemiddelpriser på et lavere nivå. Den største delen av legemiddelforbruket er finansiert ved at folketrygden dekker utgifter til legemidler forskrevet på blå resept. Det offentlige finansierte 64,5 prosent av de totale legemiddelutgiftene i 2000. Den private andelen av finansieringen omfatter pasientens utgifter til reseptfrie legemidler, reseptpliktige legemidler på hvit resept (inkludert veterinærpreparater), og egenandeler av legemidler på blå resept. Egenandelstaket, det vil si pasientens utgifter til legebesøk og medisiner på blå resept i løpet av et kalenderår, var 1370 kroner i 2000. Den private andelen av de totale legemiddelutgiftene utgjør cirka 35,5 prosent. Medicine costs - who bears them? The pharmaceutical industry is one of the most - if not the most - regulated industries in Norway. In this country, it is the authorities who set the price on prescription medicines. The prices on non-prescription medicines have, however, been determined by the market since 1995. The maximum purchase price (PPP) is fixed by the Norwegian Medicines Agency. Parliament determines the pharmacies maximum profit margin on the sale of prescription medicines. Norwegian pharmacy purchase prices were, in the spring of 2000, on a European average level. A new price determination system was implemented on July 1, 2000, which may have brought Norwegian medicine prices down to a lower level. The largest part of medicine consumption is financed through National Insurance Administration reimbursement of most prescription medicines (so-called blue prescription system ). The government funded 64.5 percent of the total medicine costs in 2000. The private share comprises the patients expenditure on non-prescription medicines, non-reimbursable ( white ) prescription medicines (including veterinary medicines) and co-payment for reimbursable prescription medicines. The maximum level of co-payment, i.e. the patient s expenses associated with consulting a physician and purchasing reimbursable medicines, was NOK 1370 in 2000. The private share of total medicine costs represents approx. 35.5 percent.

Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 27

Tall og fakta 2001 Legemiddelindustriforeningen 2.01 Offentlige utgifter til helsevesen og legemidler Public spending on health care and medicines År Year BNP millioner kr GDP NOK million Offentlige utgifter til helsevesen Public spending on health care millioner kr NOK million % av BNP % of GDP Offentlige utgifter til legemidler Public spending on medicines millioner kr NOK million % av BNP % of GDP Off.utgifter til legemidler per innbygger Public spending on medicines per capita 1989 867 945 54 830 6,3 3 569 0,4 843 1990 882 371 55 815 6,3 3 899 0,4 918 1991 900 836 59 466 6,6 4 230 0,5 990 1992 905 862 60 695 6,7 4 566 0,5 1 061 1993 929 550 61 007 6,6 4 829 0,5 1 117 1994 968 023 62 489 6,5 5 103 0,5 1 173 1995 1 005 490 65 584 6,5 5 488 0,5 1 255 1996 1 092 093 70 657 6,5 5 852 0,5 1 333 1997 1 134 688 75 296 6,6 6 291 0,6 1 447 1998 1 132 545 81 679 7,2 6 869 0,6 1 555 1999 1 192 826 87 500 7,3 6 863 0,6 1 541 Alle kroneverdier i faste priser, 1999-kroner All monetary values in fixed prices, 1999-currency Kilde: Fra 1989-1998: Statens helsetilsyn og Statistisk sentralbyrå 1999: Rikstrygdeverket, Legemiddelinnkjøpssamarbeidet (LIS) og Statistisk sentralbyrå Source: 1989-1998: The Norwegian Board of Health and Statistics Norway 1999: National Insurance Administration, Norwegian Drug Procurement Cooperation and Statistics Norway 28

Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 Denne tabellen inkluderer både reseptfrie og reseptpliktige legemidler, samt legemidler til dyr. Det er foretatt noen estimater i beregningen av de offentlige utgiftene til helsevesen og legemidler. Blant annet kjenner man ikke de eksakte tallene for omsetning av legemidler fra apotek til forbruker (AUP-tall). Dette gjelder for alle tre legemiddelgrupper. Statens helsetilsyn har ikke utarbeidet noen statistikk over offentlige utgifter til legemidler for 1999. Derfor er det brukt tall fra Legemiddelinnkjøpssamarbeidet (LIS) og Rikstrygdeverket. LIS har blant annet et gjennomgående lavere anslag på sykehusenes utgifter til legemidler enn Statens helsetilsyn har hatt. Tallene i 1999 er derfor ikke direkte sammenlignbare med tidligere år. Imidlertid kan man ut fra tabellen se at det de offentlige utgiftene til helsevesenet målt i andel av brutto nasjonalprodukt har økt med cirka 1 prosent de siste ti årene. Samtidig har de offentlige utgiftene til legemidler bare hatt en svak økning i andel av brutto nasjonalprodukt. Andelen har også vært stabil over lange perioder. I hele femårsperioden fra 1991 til 1996 var de offentlige legemiddelutgiftene på en halv prosent av brutto nasjonalproduktet. This table includes both prescription and nonprescription medicines, as well as medicines for animals. Some estimates have been made in the calculation of public spending on health care and medicines. It has not been feasible to ascertain the exact figures regarding the sales value of medicines sold by the pharmacies to consumers (PRP). This applies to all three medicine groups. The Norwegian Board of Health has not compiled statistics on public spending on medicines for 1999. Therefore, figures from the Norwegian Drug Purchasing Cooperation (LIS) and the National Insurance Administration are used instead. The LIS estimates regarding medicine expendture in hospitals have been consistently lower than the corresponding Norwegian Board of Health s figures. Therefore, the 2000-figures are not directly comparable to those of previous years. Nevertheless, the table suggests that public spending on health care measured as a percentage of gross domestic product has risen by about 1 percent in the last decade. Meanwhile, public spending on medicines expressed as a percentage of gross domestic product has only experienced a slight increase. It has also been stable over long periods of time. In the 5-year period from 1991 to 1996, public spending on medicines accounted for half a percent of gross domestic product. 29

Tall og fakta 2001 Legemiddelindustriforeningen 2.02 Finansiering av legemiddelforbruket Payment for pharmaceutical consumption Reseptpliktig (hvit-resept) Non-reimbursable prescription medicines 14,1% Pasientegenandel Patient co-payment 8,3% Reseptfrie legemidler Non-prescription medicines 11,3% Rikstrygdeverket National Insurance 53,2% Veterinærpreparater. Veterinary medicines 1,9% Sykehus Hospitals 11,3% Tall fra 1999 Figures from 1999 Kilde: Rikstrygdeverket, LIS og LMI Source: National Insurace Administration, LIS and LMI Det offentlige finansierer tilsammen 64,5 prosent av legemiddelforbruket i Norge gjennom Rikstrygdeverket (53,2 prosent) og sykehusene (11,3 prosent), viser de siste tallene, som er fra 1999. Dette er en nedgang på 4 prosent fra året før, da den samlede offentlige andelen var på 68,5 prosent, fordelt på 54,5 prosent på Rikstrygdeverket og 14 prosent på sykehusene. Pasientegenandelen på blå resept-medikamenter har økt fra 6 prosent i 1998 til 8,3 prosent i 1999. Forbrukerne finansierer en stadig større andel av det totale legemiddelforbruket. 35,5 prosent av det totale legemiddelforbruket finansieres nå av pasientene. Dette er fordelt på hvit-resepter, reseptfrie legemidler, veterinærpreparater og egenandel for blå-resepter. Året før var andelen 31 prosent. The most recent figures available, which are from 1999, show that the government finances altogether 64.5 percent of the consumption of medicines in Norway, through the National Insurance Administration (53.2 percent) and hospitals (11.3 percent). This is a reduction of 4 percent with respect to the preceding year. The level of patient co-payment on reimbursable prescription medicines has increased from 6 percent in 1998 to 8.3 percent in 1999. Consumers are carrying an increasingly larger share of medicine expenses. 35.5 percent of total medicine consumption is now financed by patients. This is distributed across non-reimbursable ( white ) prescription medicines, non-prescription medicines, veterinary medicines and copayment for reimbursable ( blue ) prescription medicines. The figure was 31 percent in the preceding year. 30

Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 2.03 Folketrygdens utgifter til ulike formål National Insurance expenditure Alderspensjon Retirement pension Uførestønad Disability benefits Sykepenger Sickness benefits Helsevern Health care Sosiale ytelser Social benefits Arbeidsledighetstrygd Unemployment benefits Legemidler Medicines Yrkesrettet attføring Occupational rehabilitation Administrasjon Administration Andre kostnader Other costs 3,4 0,3 5,5 5,3 4,7 14,5 14,2 18,8 30,6 62,3 0 10 20 30 40 50 60 70 milliarder kr/nok billion Tall fra 1999 Figures from 1999 Kilde: Rikstrygdeverket Source: National Insurance Administration Statens refusjon til legemidler utgjør en relativt liten andel av Folketrygdens samlede utgifter. Sett bort i fra alderspensjon, som ikke er sykdomsrettet, er utgiftene til uførestønad den klart største posten med sine 30,6 milliarder kroner i 1999. Utgifter til legemidler var på 5,3 milliarder kroner, og plasserer utgiftsposten på fjerde siste plass. Norge har, i motsetning til eksempelvis Sverige, en refusjonsordning som ikke omfatter alle legemidler. Produsentene må søke om å få legemiddelet tatt opp i blå resept-ordningen. Norge har som en følge av EØS-avtalen forpliktet seg til å avgjøre slike søknader i løpet av 90 dager, slik Transparensdirektivet forutsetter. Drug reimbursement comprises a relatively small share of the National Insurance Administrations s total expenditure. Disregarding retirement pensions, which are not disease-centred, the expenditure on disability benefits of NOK 30.6 billion is clearly the largest item in the 1999 accounts. Medicine expenditure amounted to NOK 5.3 billion, i.e. the fourth smallest item on the list. Norway has, as opposed to, say, Sweden, a reimbursement policy which does not include all prescription medicines. The manufacturers are required to apply for inclusion on the list of reimbursable medicines, the so-called blue prescription system. Norway is, under the EEA Agreement of 1994, obliged to process such applications within a period of 90 days (following the requirements of the Transparency Directive). 31

Tall og fakta 2001 Legemiddelindustriforeningen 2.04 Offentlige helseutgifter, kroner per innbygger Public health care expenditure, NOK per capita kroner/nok 25000 20000 19 645 Tall fra 1999 Figures from 1999 15000 10000 6 985 5000 1 541 0 Totale helseutgifter/ Total health care expenditure Somatiske sykehus/hospitals Legemidler/Medicines Kilde: Rikstrygdeverket og Statistisk sentralbyrå Source: National Insurance Administration and Statistics Norway Denne figuren viser hvor mye penger det offentlige bruker på helse per innbygger i 1999. Legemiddelutgiftene utgjorde drøyt 7,8 prosent målt i forhold til de totale helseutgiftene. Til sammenligning tar driften av somatiske sykehus drøyt 35,5 prosent. Året før, i 1998, utgjorde legemiddelutgiftene cirka 8,4 prosent av de samlede helseutgiftene, mens utgiftene til de somatiske sykehusene lå på omtrent samme nivå, 35,8 prosent. De samlede offentlige helseutgiftene var i 1998 på 18 590 kroner per innbygger. This chart shows how much money the government spent on health per capita in 1999. Medicine expenditure accounted for approx. 7.8 percent of total health spending. In comparison, the costs of running somatic hospitals was 35.5 percent. In the preceding year, 1998, the medicine costs were approx. 8.4 percent of total health costs, whereas the somatic hospital costs were stable at 35.8 percent. The total government expenditure on health was NOK 18 590 per capita in 1998. 32

Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 2.05 Sammensetning av driftsutgiftene ved Norges største sykehus Cost structure at Norway's largest hospital prosent percent 100 90 3,2% 3,2% 3,2% 80 70 60 50 40 30 20 10 27,4% 24,6% 24,4% 69,4% 72,2% 72,4% Legemidler Medicines Øvrige driftsutgifter Other costs Lønn og sosiale kostnader Salaries and social costs 0 år/year 1997 1 1998 1999 3 Kilde: Ullevål sykehus Source: Ullevål hospital Denne tabellen viser sammensetningen av driftsutgiftene ved Norges største sykehus, Ullevål sykehus. Lønnsutgiftene nærmet seg i 1999 tre firedeler av de totale utgiftene. Legemiddelutgiftene har vært stabile i den treårsperioden som her vises, og utgjør bare 3,2 prosent av de totale utgiftene. Økningen i lønnsutgiftene har i det alt vesentlige vært tatt inn ved å redusere øvrige utgifter. (Se også tabell 2.13 - Kostnadsfordeling i helseinstitusjonene.) This chart shows the breakdown of the costs of running Norway s largest hospital, Ullevål Hospital. The cost of salaries were nearly three quarters of the total costs in 1999. The costs of medicines have been stable in the three-year period shown here, and represent a mere 3.2 percent of total costs. The increase in salaries has mainly been compensated by a reduction of other costs. (See also figure 2.13 - Cost structure in health institutions.) 33

Tall og fakta 2001 Legemiddelindustriforeningen 2.06 Legemiddelutgifter i privat og offentlig sektor Expenditure on medicines in the private and public sectors millioner kr/nok million 12 000 Privat andel/private share 10 000 Rikstrygdeverket/National Insurance Administration Sykehus/Hospitals 8 765 8 229 8 000 7 246 7 489 6 743 6 000 5 533 6 070 6 477 9 273 10 700 10 059 4 000 2 000 0 år/year 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 Alle kronverdier i faste priser, 1999-kroner All monetary values in fixed prices, 1999-currency Kilde: Fra 1989-1998: Statens helsetilsyn og Statistisk sentralbyrå 1999: Rikstrygdeverket, Legemiddelinnkjøpssamarbeidet (LIS) og Statistisk sentralbyrå Source: 1989-1998: The Norwegian Board of Health and Statistics Norway 1999: National Insurance Administration, Norwegian Drug Procurement Cooperation and Statistics Norway 34

Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 Det er foretatt noen estimater i tallgrunnlaget til denne figuren. Blant annet kjenner man ikke de eksakte tallene for omsetning av legemidler fra apotek til forbruker (AUP-tall). Dette gjelder for både reseptfrie, reseptpliktige og veterinære legemidler. Statens helsetilsyn har ikke utarbeidet noen statistikk over offentlige utgifter til legemidler for 1999. Derfor er det brukt tall fra Legemiddelinnkjøpssamarbeidet (LIS) og Rikstrygdeverket. LIS har blant annet et gjennomgående lavere anslag på sykehusenes utgifter til legemidler enn hva Statens helsetilsyn har hatt. Tallene i 1999 er derfor ikke direkte sammenlignbare med tidligere år. Figuren viser imidlertid at forbrukernes andel av de totale legemiddelutgiftene synes å ha økt. I 1999 var denne andelen på 35,5 prosent, eller drøyt 3,8 milliarder kroner. Dette er fordelt på hvit-resepter, reseptfrie legemidler, veterinærpreparater og egenandel for blå-resepter. Det offentlige finansierte tilsammen 64,5 prosent av legemiddelforbruket gjennom Rikstrygdeverket (53,2 prosent) og sykehusene (11,3 prosent). I 1998 finansierte forbrukerne 31,5 prosent av legemiddelforbruket, i 1997 31 prosent, mens tallet i 1996 var 33,5 prosent. Some estimates have been made in the calculations underlying this chart. It has not been possible to ascertain the exact figures regarding the total value of medicines sold by pharmacies to consumers (PRP). This applies to prescription, non-prescription as well as veterinary medicines. The Norwegian Board of Health has not compiled statistics on public spending on medicines for 1999. Therefore, figures from the Norwegian Drug Purchasing Cooperation (LIS) and the National Insurance Administration are used instead. The LIS estimates regarding medicine expendture in hospitals have been consistently lower than the corresponding Norwegian Board of Health s figures. Therefore, the 2000-figures are not directly comparable to those of previous years. The chart shows, however, that the consumers share of total medicine expenditure seems to have increased. In 1999, this share was 35.5 percent, or approx. NOK 3.8 billion. This is distributed across non-reimbursable ( white ) prescription medicines, non-prescription medicines, veterinary medicines and co-payment for reimbursable ( blue ) prescription medicines. The government financed altogether 64.5 percent of medicine consumption through the National Insurance Administration (53.2 percent) and hospitals (11.3 percent). Consumers financed 31.5 percent of medicine expenses in 1998, 31 percent in 1997 and 33.5 percent in 1996. 35

Tall og fakta 2001 Legemiddelindustriforeningen 2.07 Netto offentlige utgifter til legemidler Net public sector spending on medicines millioner kr NOK million 6000 5650 5580 5000 4000 3000 2420 2752 3089 3409 3628 3890 4252 4589 5061 ekskl. mva/excl. VAT mva/vat 2000 1000 484 550 618 682 798 856 978 1056 1164 1300 1283 0 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 Kilde: Statistisk sentralbyrå/statens helsetilsyn/rikstrygdeverket/lis Source: Statistics Norway/The Norwegian Board of Health/National Insurance Administration/LIS Figuren viser hvor mye det offentlige bruker på legemidler vist i 1999-priser. Merverdiavgiften er trukket ut fra tallene for å vise den virkelige utgiften. Fra 1998 til 1999 viser figuren en markert nedgang i de offentlige utgiftene. Årsaken til dette kan dels skyldes at Statens helsetilsyn for 1999 ikke utarbeidet noen oversikt over sykehusenes legemiddelutgifter. Derfor er det for 1999 brukt tall fra Legemiddelinnkjøpssamarbeidet (LIS) og Rikstrygdeverket. LIS har gjennomgående operert med et lavere anslag enn Statens helsetilsyn, noe som kan forklare hele eller deler av nedgangen. The chart shows how much the government spends on medicine in terms of 1999-prices. The valueadded tax has been subtracted from the figures to show the net cost. The chart shows a notable decrease in public spending on medicines from 1998 to 1998. This may be ascribed to the fact that such figures were not available from the Norwegian Board of Health for 1999. Therefore, figures from the Norwegian Drug Purchasing Cooperation (LIS) and the National Insurance Administration are used instead. The LIS estimates regarding medicine expendture in hospitals have been consistently lower than the corresponding Norwegian Board of Health s figures and may therefore explain the whole, or a part of, the reduction. 36

Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 2.08 Prisendring på legemidler og generell prisvekst Changes in medicine prices and the general rate of inflation prosent/percent 5 4 3 2 1 0-1 2,4 1,6 1,6 1,3 0,7-0,1 2,6 3,5 0,1 4,6 2,2 2,3-0,9 1,4-0,2 3,1 1,7 Konsumprisindeksen Consumer Price Index Matvarer/Food Legemidler/Medicines -2-3 -2,3 1995 1996 1997 1998 1999 2000 år/year Kilde: Statistisk sentralbyrå og LMI Source: Statistics Norway and LMI Denne figuren viser prisendringene på legemidler målt mot konsumprisindeksen, som er Statistisk Sentralbyrås offisielle mål på prisstigningen, og matvarer. I løpet av perioden 1995 til 1999 har legemidlene i gjennomsnitt hatt en prisreduksjon på en kvart prosent årlig. I samme periode har konsumprisindeksen steget med gjennomsnittlig 2,28 prosent årlig, og matvareprisene med 2,54 prosent. I 2000 var prisreduksjonen 2,3 prosent, mens konsumprisindeksen økte med 3,1 prosent. This chart shows the changes in medicine prices measured against the Consumer Price Index, which is Statistics Norway s official inflation indicator, as well as the price of food. In the period 1995 through 1999, medicines have experienced an average annual price reduction of a quarter of a percent. In the same period, the Consumer Price Index has risen by an average annual price increase of 2.28 percent, while the price of food by 2.54 percent. In 2000, the price reduction on medicines was 2.3 percent, whereas the Consumer Price Index rose by 3.1 percent. 37

Tall og fakta 2001 Legemiddelindustriforeningen 2.09 Vekst fordelt på volum, pris og overgang til ny terapi Growth determined by volume, price and transition to new therapies prosent percent 16 14 12 10 Endringer med hensyn til: Changes due to: Total omsetning/ Total sales Volum/Volume % -2 8 6 4 2 0-4 1989 1990 Denne figuren viser hvordan veksten i legemiddelomsetningen er fordelt. Med unntak av 1995, har prisutviklingen for legemidler vært negativ de siste åtte årene (gul kurve). Omsetningsveksten har frem til 1998 hovedsaklig vært forårsaket av ny terapi, det vil først og fremst si overgang til nye legemidler, nye styrker og nye doseringsformer (fiolett kurve). Fra 1999 er det først og fremst økt volum (rosa kurve) som bærer omsetningsveksten. Den totale omsetningen hadde en mindre vekst i 2000 enn året før (grønn kurve). 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 år/year Ny terapi/ New therapies Pris/Price Kilde: LMI Source: LMI This chart shows a breakdown of pharmaceutical sales. With 1995 being the exception, medicine prices have been falling in the last 8 years (yellow curve). The growth in sales has until 1998 primarily been caused by the transition to new therapies, i.e. the transition to new medicines, new strengths and new dosage forms (violet curve). From 1999, it is mainly an increase in volume (pink curve) that brings about the growth in total sales value. The total sales value grew by less in 2000 than in the preceding year (green curve). 38

Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 2.10 Evaluering av referanseprissystemet Evaluation of the reference pricing system millioner kr NOK million 250 Forventet besparelse= 215 millioner kr Expected savings= NOK 215 million 200 150 100 50 Betalt av pasienten= 30 millioner kr Paid by the patient= NOK 30 million Faktisk besparelse= 44 millioner kr Actual savings= NOK 44 million Økte administrasjonskostnader= 56 millioner kr Increased administration costs= NOK 56 million 0 Besparelser Savings Kostnader Costs Kilde: ECON Senter for økonomisk analyse Source: ECON Centre for economic analysis Norge innførte i 1993 et referanseprissystem for legemidler. Systemet skulle i prinsippet motivere leger og pasienter til å velge et billigere generisk legemiddel fremfor originalpreparatet. Myndighetene forventet relativt store innsparinger, og utvidet ordningen tre ganger. En undersøkelse utført av ECON på oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet viste imidlertid at referanseprissystemet ikke ga noen gevinst, snarere tvert om. Figuren over viser at staten sparte inn betydelig mindre enn forventet, og at pasientene måtte bære en relativt stor andel av innsparingene. En høy administrasjonskostnad for leger og apotek gjorde at systemet ga et samfunnsøkonomisk tap. Ordningen opphørte 1. januar 2001 etter vedtak i Stortinget. In 1993, Norway introduced a reference pricing system for medicines. The system was, in principle, intended to provide an incentive for physicians and patients to choose a cheaper, generic medicine rather than the original product. The government anticipated relatively large savings, and extended the system three times. An evaluation conducted by ECON Centre for economic analysis on behalf of the Ministry of Health and Social Affairs, concluded nevertheless that the system rendered few benefits in terms of savings, rather the opposite. The above chart shows that the government saved significantly less than expected, while the patients had to carry a larger part of the burden. High administration costs incurred by physicians and pharmacies meant that the system produced a net social economic loss. The system ceased to exist on January 1, 2001, following a decision by Parliament. 39

Tall og fakta 2001 Legemiddelindustriforeningen 2.11 Innovative legemidlers andel av total legemiddelomsetning Innovative medicines, share of total medicine sales millioner kr (2000-kroner) NOK million (2000-currency) 8000 7000 6000 5000 4000 3000 Innovative legemidler Innovative medicines Øvrige legemidler Non-innovative medicines 2000 1000 0 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 år/year Kilde: LMI Source: LMI Denne figuren viser hvor stor andel av det norske markedet som består av nye, innovative legemidler. Med innovativt menes i denne sammenhengen legemidler bestående av nye substanser eller nye sammensetninger av eksisterende substanser, introdusert på det norske markedet etter 1. januar 1993. Over en tredel av omsetningen er innovative legemidler. Flesteparten av innovasjonene har kommet innen de store sykdomsgruppene (se figur 2.12 på neste side). This chart shows the proportion of new and innovative medicines on the Norwegian market. Innovative is in this context defined as medicines containing new substances, or new combinations of older substances, which have been introduced on the Norwegian market after January 1, 1993. Innovative medicines represent over a third of total sales. Most of the innovations have been targeted at the major disease groups (see figure 2.12 on the following page). 40

Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 2.12 Innovative legemiddelgruppers omsetning Sales of innovative medicines by medicine group millioner kr (2000-kroner) NOK million (2000-currency) 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 Astma og allergi/asthma and allergy Kreft/Cancer Schizofreni/Schizophrenia Depresjon/Depression Migrene/Migraine Osteoporose/Osteoporosis Øvrige hjerte/kar/other cardiovascular Høyt kolesterol/high cholesterol Magesår/Gastric ulcer Andre/Others år/year Kilde: LMI Source: LMI Denne figuren viser utviklingen i andelen av omsetningen for nye, innovative legemidler brutt ned på de ulike sykdomsgruppene. Med innovative menes i denne sammenhengen legemidler bestående av nye substanser eller nye sammensetninger av eksisterende substanser introdusert på det norske markedet etter 1. januar 1993. Det er særlig innenfor de store folkesykdommene, som hjerte-karlidelser, psykiske lidelser og astma/allergi, at man har fått mange innovative legemidler. I gruppen andre ligger blant annet en rekke nye legemidler mot revmatiske lidelser og diabetes. This chart shows the development of the proportion of sales of new and innovative medicines subdivided into different disease groups. Innovative is in this context defined as medicines containing new substances, or new combinations of older substances, which have been introduced on the Norwegian market after January 1, 1993. It is particularly the major common diseases such as cardiovascular diseases, mental illnesses and asthma/allergy that have been targeted by innovative medicines. The group Others contains, inter alia, a number of new medicines for the treatment of rheumatism and diabetes. 41

Tall og fakta 2001 Legemiddelindustriforeningen 2.13 Kostnadsfordeling i helseinstitusjonene Cost structure in health institutions Andre driftsutgifter Other costs 10,9% Andre medisinske forbruksvarer Other medical non-durables 7,4% Legemidler/medicines 2,6% Annet utstyr og vedlikehold Other equipment and maintenance 1,7% Medisinsk utstyr Medical equipment 0,2% Overføringer/Transfer payments 4,0% Lønn inkl. sosiale utgifter Salaries incl. social benefits 73,2% Tall fra 1999 Figures from 1999 Kilde: Statistisk sentralbyrå Source: Statistics Norway Dette diagrammet viser kostnadsfordelingen ved somatiske og psykiatriske sykehus, spesialsykehjem, opptreningsinstitusjoner og enkelte andre institusjonstyper. Tallene viser at utgiftene til legemidler utgjør en relativt beskjeden andel av de totale utgiftene. Sammenlignet med året før, økte driftsutgiftene med nesten 9 prosent. I perioden 1990 til 1999 steg utgiftene med nesten 7 prosent i snitt per år. Totalt ble det brukt cirka 40 milliarder kroner på spesialisthelsetjenesten i 1999. Utgiftene fordelte seg med henholdsvis 80 prosent til somatiske og 20 prosent til psykiatriske institusjoner. Denne fordelingen har ikke endret seg vesentlig i løpet av 90-årene. (Se også tabell 2.05 - Sammensetning av driftsutgiftene ved Norges største sykehus.) This chart shows the breakdown of costs at somatic and psychiatric hospitals, specialist homes for sick elderly people, rehabilitation institutions and certain other types of institution. The figures show that medicine costs represent a relatively modest share of total costs. Compared to the preceding year, the costs of running health institutions increased by almost 9 percent. In the period 1990 to 1999 the average costs rose by approx. 7 percent per year. In total, almost NOK 40 billion was spent on the specialist health service in 1999. 80 percent of these derive from somatic hospitals and the remaing 20 percent from psychiatric hospitals. This composition has not changed much over the last decade. (See also figure 2.05 - Cost structure at Norway s largest hospital). 42

Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 2.14 Forbrukerens utgifter til legemidler i forhold til andre utgifter The consumer's medicine expenses compared to other expenses Bolig, lys og brensel Housing, lighting and fuel Matvarer og alkoholfrie drikkevarer Food and non-alcoholic beverages Klær og skotøy Clothing and footwear Transporttjenester Transport services Personlig pleie Personal care 2 514 4 034 6 923 14 799 31 800 Alkoholholdige drikkevarer Alcoholic beverages Tobakk Tobacco 1 909 1 560 Legemidler 813 Medicines 0 5000 10000 15000 20000 25000 30000 35000 Kroner per innbygger/nok per inhabitant Tall fra 1999/Figures from 1999 Kilde: Statistisk sentralbyrå Source: Statistics Norway Tallgrunnlaget for denne figuren baserer seg på en spesiell undersøkelse, Forbrukerundersøkelsen, som Statistisk Sentralbyrå gjennomførte i 1999. Figuren viser hvor mye en gjennomsnittsforbruker i Norge brukte på ulike varer og tjenester i løpet av 1999. De personlige legemiddelutgiftene er små sett i forhold til enkelte andre varer og tjenester. Det er videre verdt å merke seg at gjennomsnittsnordmannen brukte nesten dobbelt så mye penger på tobakk, og nesten to og en halv ganger så mye penger på alkohol, som hun gjør på legemidler. The statistical material on which this chart is based derives from a specific survey, the Consumer Survey, which Statistics Norway conducted in 1999. The chart shows how much the average Norwegian consumer spent on different goods and services in 1999. The personal medicine costs are small in comparison to the costs of certain other goods and services. It is also worth noting that the average Norwegian spent twice as much on tobacco and almost two-and-a-half times as much on alcohol, as she does on medicines. 43

Reseptfrie legemidler I Norge tilbys reseptfrie legemidler mot en rekke vanlige plager. De mest solgte reseptfrie legemidlene er paracetamoltabletter mot smerter. Røykeavvenning, forkjølelse, allergi og sure oppstøt/ halsbrann er også områder der mange bruker reseptfrie legemidler. Fra 1995 har det vært fri prissetting på reseptfrie legemidler i Norge. LMI gjennomførte i 2000 en undersøkelse om befolkningens valg ved behandling av hverdagsplager. Undersøkelsen baserte seg på data innsamlet av Feedback Research, og viste at i bare ett av tilfellene velger nordmenn naturmidler fremfor reseptfrie legemidler, nemlig når man føler seg trøtt og/eller slapp. Dette er et område der det heller ikke finnes reseptfrie legemidler. I tre av de undersøkte tilfellene er reseptfrie legemidler befolkningens førstevalg. Reseptfrie legemidler står altså meget sterkt i folks bevissthet ved behandling av hverdagslidelser. Naturmidler synes i mindre grad å være en konkurrent til reseptfrie legemidler for disse bruksområdene. Betydningen av reseptfrie legemidler for helsevesenet er også beskrevet i Ot. prp. nr. 29 (1998-1999), Om den nye apotekloven: Reseptfrie legemidler er legemidler som ved riktig bruk er trygge ved behandling av symptomer og tilstander som egner seg for egenomsorg. God egenomsorg betyr en reell avlastning for den øvrige helsetjenesten. Reseptfrie legemidler representerer 8,8 prosent av den totale legemiddelomsetningen (AIP). Non-prescription medicines In Norway, non-prescription medicines are available for a number of common ailments. The non-prescription medicine with the highest sales value is paracetamol tablets that alleviate minor pains. Smoking cessation, the common cold, allergy and dyspepsia/heartburn are also cases for which many people use non-prescription medicines. There has been free price determination in the non-prescription segment in Norway since 1995. In 2000, LMI conducted a survey on the population s choice of treatment with respect to minor everyday illnesses. The survey was based on data collected by Feedback Research, and shows that Norwegians in only one out of three cases prefer herbal medicines to non-prescription medicines, namely when they are tired and/or weary. This is an area not covered by non-prescription medicines. In three of the investigated cases, non-prescription medicines are the population s remedy of choice. Non-prescription medicines thus have a strong presence in people s consciousness when they purchase remedies for minor everyday illnesses. Herbal medicine seems to a lesser extent to be a competitor to non-prescription medicines in this field. The significance of non-prescription medicines to the health service at large is also described in Parliamentary Proposition no. 29 (1998-1999), On the New Pharmacy Act: Non-prescription medicines are medicines which, subject to proper use, are safe in the treatment of symptoms and conditions which are suitable for self-medication. Good self-medication involves a substantial alleviation the health service at large. Non-prescription medicines represent 8.8 percent of the total medicine sales value (PPP).

Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 45

Tall og fakta 2001 Legemiddelindustriforeningen 3.01 Innkjøpspris og utsalgspris på reseptfrie legemidler på apotek, 1997-1999 Pharmacy purchase and retail prices, non-prescription medicines 1997-1999 prosent percent 14,0 12,0 11,9 10,0 8,0 6,0 5,1 4,0 2,0 0,0 0,1 Prisøkning AIP Increase in PPP Prisøkning AUP Increase in PRP Konsumprisindeks Consumer price index Kilde: LMI Source: LMI Søylediagrammet viser prisutviklingen på reseptfrie legemidler fra grossist til apotek (AIP - apotekenes innkjøpspris) og fra apotek til pasient (AUP - apotekenes utsalgspris). Reseptfrie legemidler har fri prissetting, i motsetning til reseptbelagte legemidler, hvor maksimalpriser bestemmes av staten. I toårsperioden 1997-1999 har utsalgsprisen på reseptfrie legemidler fra apotek hatt en økning på det dobbelte av konsumprisindeksen, som er Statistisk sentralbyrås offisielle mål på prisstigning. Sammenlignet med prisstigningen på hva apotekene må betale ved innkjøp av de reseptfrie legemidlene, er økningen i utsalgsprisen mange ganger større. This bar chart shows the change in non-prescription medicines from wholesaler to pharmacy (PPP - pharmacy purchase price) and from pharmacy to consumer (PRP - pharmacy retail price). As opposed to prescription medicines, where the government determines the maximum profit margin, non-prescription medicine prices are freely set by the individual pharmacy. In the two-year period 1997-1999, the retail price of non-prescription medicines has increased by twice as much as the Consumer Price Index, which is Statistics Norway s official inflation indicator. Compared to the increase in the prices the pharmacies themselves have to pay for non-prescription medicines (PPP), the increase in PRP is several times larger. 46

Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 3.02 Priser på reseptfrie legemidler, fordeling på omsetningsledd Non-prescription medicine prices and the distribution chain Produsent/Manufacturer Grossist/Wholesaler Apotek/Pharmacy 18,7 % Merverdiavgift/Value-added tax 18,7 % 1997 50,0 % 1999 44,8 % 28,3 % 33,8 % 3,0 % 2,7 % Kilde: LMI Source: LMI Disse diagrammene viser hvor stor andel av prisene de enkelte omsetningsleddene får ved salg av reseptfrie legemidler i 1997 og 1999. Utviklingen viser at apotekene tar en stadig større andel av den samlede prisen på bekostning av produsent og grossist. Produsenten, som bærer alle kostnader forbundet med blant annet forskning, utvikling og produksjon av et legemiddel, har fått redusert sin andel fra 50 prosent i 1997 til knapt 45 prosent i 1999. Totalt ble det solgt reseptfrie legemidler for 575 millioner kroner AIP i 1997 og 625 millioner kroner AIP i 1999. These pie charts show the share of price of nonprescription medicines that accrued to the different parts of the distribution chain in 1997 and 1999. The pharmacies share of the price seems to have risen in the two-year period, at the expense of manufacturers and wholesalers. The manufacturers, which carry all the costs associated with the research on, development and production of medicines, have seen their share fall from 50 percent in 1997 to 45 percent in 1999. The total sales value of non-prescription medicines was NOK 575 million (PPP) in 1997 and NOK 625 million (PPP) in 1999. 47

Tall og fakta 2001 Legemiddelindustriforeningen 3.03 De 20 reseptfrie legemidlene med høyest omsetning The top 20 non-prescription medicines in terms of sales value Produkt Product Salg AIP i 2000 millioner kr Sales PPP in 2000 NOK million Plassering 1999 Rank 1999 1 Paracet 61,1 1 Smerter/Pain Hovedindikasjon Main indication 2 Nicorette 45,5 2 Røykeavvenning/Smoking cessation 3 Otrivin 36,8 3 Tett nese/nasal congestion 4 Ibux 36,1 4 Smerter/Pain 5 Canesten 19,6 5 Soppinfeksjoner/Fungal infections 6 Livostin 16,3 7 Allergi/Allergy 7 Rhinox 16,1 6 Tett nese/nasal congestion 8 Ovesterin 11,6 9 Underlivsplager/Gynaecological troubles 9 Ido-E 11,5 8 Vitaminmangel / Vitamin deficiency 10 Duphalac 9,7 11 Forstoppelse/Constipation 11 Pankreon 9,3 16 Dårlig fordøyelse /digestive problems 12 Zymelin 9,1 17 Tett nese / Nasal congestion 13 Afi-C 8,9 10 Vitaminmangel / Vitamin deficiency 14 Nicotinell 8,9 14 Røykeavvenning / Smoking cessation 15 Fungoral 8,0 13 Soppinfeksjoner / Fungal infections 16 Tuxi 8,0 22 Hoste / Coughs 17 Microlax 7,8 21 Forstoppelse/Constipation 18 Novaluzid 7,7 12 Syreoverskudd / Gastric acid surplus 19 Panodil 7,6 20 Smerter/Pain 20 Zantac 7,5 176 Sure oppstøt/acidic regurgitation Kilde: Farmastat Source: Farmastat 48

Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 Denne tabellen viser utelukkende omsetning av reseptfrie pakninger av de aktuelle legemidlene. Enkelte av disse legemidlene blir reseptbelagte i større pakninger, men denne omsetningen er ikke inkludert i tallene. Rekkefølgen for de ni første plassene i tabellen er så å si uforandret sammenlignet med 1999. Det mest omsatte reseptfrie legemiddelet i Norge er en paracetamoltablett mot lette smerter. Røykeavvenningsproduktet Nicorette har også en høy plassering, og var det nest-mest omsatte reseptfrie legemiddelet i 2000. De tyve største reseptfrie legemidlene målt i verdi solgte for til sammen 347,1 millioner kroner AIP, eller drøyt halvparten av totalmarkedet for reseptfrie legemidler. Det samlede salget av reseptfrie legemidler i 2000 er i overkant av 660 millioner kroner AIP. Reseptfrie legemidler har i gjennomsnitt hatt en prisøkning på 2,4 prosent (AIP) i 2000. Til sammenligning økte konsumprisindeksen med 3,1 prosent. I motsetning til reseptpliktige legemidler, står apotekene fritt til å fastsette både pris og avanse på reseptfrie legemidler. Reseptfrie legemidler utgjorde 8,8 prosent (AIP) av den totale legemiddelomsetningen i Norge. This table shows exclusively the sale of nonprescription packages of the medicines listed. Some of these medicines are sold on prescription in larger packages, but these sales are not included in this table. The order in which the first nine medicines are listed has more or less remained unchanged compared to 1999. The best-selling non-prescription medicine in Norway is paracetamol tablets against minor pains. The smoking cessation aid Nicorette retains its second position on the list. The top 20 non-prescription medicines in terms of value had an aggregate sales value of NOK 347.1 million, or approx. half of the total non-prescription market segment. The total sales value of this segment is approx. NOK 660 million in 2000. The prices of non-prescription medicines have on average increased by 2.4 percent (PPP) in 2000. In comparison, the Consumer Price Index increased by 3.1 percent. As opposed to the case of prescription medicines, pharmacies are free to determine the price and profit margins on non-prescription medicines. Nonprescription medicines accounted for 8.8 percent (PPP) of the total pharmaceutical market in Norway. 49

Tall og fakta 2001 Legemiddelindustriforeningen 3.04 Reseptfrie legemidlers andel av totalmarkedet (AIP) i omsetning Non-prescription medicines, share of total market value (PPP) prosent percent 12 10 10,7 10,2 9,8 9,1 8,8 8 6 4 2 0 1996 1997 1998 1999 2000 år/year Kilde: Farmastat Source: Farmastat Reseptfrie legemidler omsetter for klart mindre enn reseptbelagte i salg fra grossist til apotek (AIP). Andelen, som i 1996 var på over ti prosent, er i 2000 redusert til 8,8 prosent. Andelen ut fra apotek (AUP) kan imidlertid være annerledes. Samtidig er fordelingen i antall solgte pakninger fra grossist til apotek relativt jevn, cirka 45 prosent resepfrie legemidler, og 55 prosent reseptbelagte. Fra 1995 har norske apotek fritt kunne sette prisen på reseptfrie legemidler. Non-prescription medicines clearly sell less than prescription medicines in terms of pharmacy purchase (PPP) sales value. The share, which in 1996 was 10 percent, was reduced to 8.8 percent in 2000. The pharmacy retail (PRP) value share may, however, be different. Meanwhile, the distribution in terms of number of packaging units sold from wholesaler to pharmacy is more even; approx. 45 percent non-prescription and 55 percent prescription medicines. There has been free price determination on nonprescription medicines since 1995. 50

Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 3.05 Befolkningens valg ved behandling av hverdagslidelser The population`s choice of treatment of common sufferings Lidelse Suffering Hodepine Headache Muskelsmerter Muscular pains Hoste Coughs Tett nese Nasal congestion Diare Diarrhoea Halsbrann/Sure oppstøt Heartburn / Dyspepsia Trøtthet/Slapphet Tiredness/Weariness *OTC = Reseptfrie legemidler/ non-prescription medicines OTC* OTC* Naturmidler Herbal medicine Lege Physician Ingenting Nothing 61 11 13 58 24 15 34 35 40 20 17 41 48 16 9 45 28 16 21 42 40 16 13 39 14 25 15 49 Kilde: LMI/Feedback Research A/S Source: LMI/Feedback Research A/S Denne tabellen viser hva befolkningen i Norge foretrekker å gjøre når de er rammet av hverdagslidelser. Tallene er oppgitt i prosent. De spurte kunne krysse av for flere alternativer. I bare ett av tilfellene velger nordmenn naturmidler fremfor reseptfrie legemidler, nemlig ved trøtthet og/eller slapphet. Dette er for øvrig et område der det heller ikke finnes reseptfrie legemidler. I tre av tilfellene er reseptfrie legemidler befolkningens førstevalg. I ytterligere to tilfeller er resepfrie legemidler det nest-mest foretrukne alternativet. Naturmidler synes altså ikke å være en konkurrent til reseptfrie legemidler på de områdene som denne undersøkelsen tar for seg. This table shows what the Norwegian population chooses to do when struck by minor, everyday illnesses. The figures are given in percent. The respondents were able to tick several alternatives. Norwegians prefer herbal medicines to non-prescription medicines in only one of the cases listed, namely tiredness/weariness. This is however, a field not covered by non-prescription medicines. In three of the cases, non-prescription medicines constitute the population s remedy of first resort. In a further two cases, non-prescription medicines is the second most popular alternative. Hence, herbal medicines do not seem to constitute a competitor to non-prescription medicines in the cases covered by this survey. 51

Veterinærmarkedet Markedet for veterinære legemidler er svært lite sammenlignet med markedet for legemidler til mennesker. Totalt ble det omsatt veterinære legemidler (vaksiner ikke medregnet) for 116 millioner kroner (AIP) i 2000. Det er en liten økning på 1,6 prosent sammenlignet med året før. Fire av de fem største firmaene på veterinærmarkedet registrerer imidlertid en nedgang i omsetningen. Tallmaterialet som danner grunnlaget for dette kapittelet, er ikke fullstendig fordi det foreløpig ikke finnes fullverdige rutiner for tallrapportering. Blant annet rapporteres ikke vaksinesalg til varmblodige dyr. Like ens mangler det fullstendige opplysninger om omsetningen av fiskevaksine. Man anslår imidlertid at fiskevaksine-omsetningen alene er minst like stor som omsetningen av vaksiner og legemidler til varmblodige dyr. Bruk av fiskevaksine har ført til drastisk nedgang i bruk av antibiotika i fiskeoppdrettsnæringen. Trenden ble særlig merkbar etter at man i 1992 begynte med innførsel av oljebaserte vaksiner. Norske myndigheter går for øvrig inn for fri prisfastsettelse på veterinære legemidler for om mulig å gjøre det mer attraktivt å holde preparater på markedet, og å demme opp for en stadig reduksjon i antall preparater. The veterinary market The market for veterinary medicines is very small compared to the market for human medicines. The total sale of veterinary medicines (vaccines excluded) amounted to NOK 116 million in 2000. There has been a minor sales increase of 1.6 percent compared to the preceding year. Nevertheless, four out of the top five companies on the veterinary market experience a reduction in sales. The statistical material underlying this chapter is not complete, since adequate routines for statistical reporting are not yet in place. The sale of vaccines to warm-blooded animals are not reported for instance, neither are there complete figures on the sales of vaccines to the fish farming industry. However, estimates suggest that the sales of fish vaccines alone account for at least as much as the sale of vaccines and medicines to warm-blooded animals. The utilisation of fish vaccines has led to a drastic reduction in the use of antibiotics in the fish farming industry. The trend was particularly visible following the introduction of oil-based fish vaccines in 1992. Moreover, Norwegian authorities are in favour of free price determination on the veterinary market to provide an incentive to retain medicines on the market, and to pre-empt further reduction in the number of preparations available.

Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 53

Tall og fakta 2001 Legemiddelindustriforeningen 4.01 De 10 veterinærlegemidlene med høyest omsetning The top 10 veterinary medicines in terms of sales value Produkt Omsetning 2000 AIP, millioner kr Product Total sales 2000 PPP, NOK million Vekst 1999-2000, prosent Growth 1999-2000, percent Hovedindikasjon/Legemiddeltype Main indication/medicine type 1 Alphamax Vet 11,2-17,2 Parasitter (fisk)/parasites (fish) 2 Panacur Vet 7,3-3,6 Parasitter/Parasites 3 Betamax Vet 6,6 24,9 4 Rimadyl Vet 5,2 17,6 Inflammasjoner/Inflammations 5 Ivomec Vet 3,9-17,8 6 Banminth Vet 3,9-10,2 7 Baycox Vet 3,5 14,9 Koksidiose/Coccidiosis 8 Penovet Vet 3,3-1,9 Antibotikum/Antibiotic 9 Norvax Compact Vet 10 Paratect Flex Vet 2,7-21,0 Parasitter (fisk)/parasites (fish) Parasitter/Parasites Parasitter/Parasites 3,2 516,2 Fiskevaksine/Fish vaccine Parasitter/Parasites Kilde: LMI Source: LMI Denne tabellen er ikke fullstendig fordi en fullverdig statistikk for veterinærmarkedet foreløpig ikke er tilgjengelig. Særlig mangler det fullstendige opplysninger for fiskevaksine-omsetningen. Fiskevaksinemarkedet alene er omtrent like stort som markedet for vaksiner og legemidler til varmblodige dyr. Tabellen viser at omsetningen av veterinære legemidler er svært liten sammenlignet med omsetningen av legemidler til mennesker. Det største veterinære legemiddelet omsatte for drøyt 11 millioner kroner i 2000. Omsetningen for hele veterinærmarkedet under ett er omtrent uforandret fra året før. This table is not complete since exhaustive and adequate statistical material on the veterinary market is not yet available. In particular, one lacks complete information on the sale of fish vaccines. The fish vaccine market alone accounts for about as much as the market for vaccines and medicines for warm-blooded animals. The table shows nevertheless, that the sales value of veterinary medicines is very low compared to the sale of medicines for humans. The best-selling veterinary medicine sold for approx. NOK 11 million in 2000. The sales value of the overall veterinary market grew by 1.6 percent compared to the preceding year. 54

Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 4.02 De 5 største firmaene på veterinærmarkedet The 5 largest companies on the veterinary market Firma Omsetning 2000 AIP, millioner kr Company Total sales 2000 PPP, NOK million Vekst 1999-2000, prosent Growth 1999-2000, percent 1 Orion Pharma AS 26,5-1,5 2 Alpharma Aquatics AS 13,1-8,3 3 Boehringer-Ingelheim 11,5-6,8 4 Schering-Plough A/S 10,4 + 3,1 5 Intervet Norbio A.S. 9,2-8,2 Kilde: LMI Source: LMI Markedet for veterinære legemidler er preget av få og små aktører. De fem største firmaene på veterinærmarkedet representerte en omsetning på 61 prosent av totalen i 2000. Hele markedet var på 116 millioner kroner (AIP), noe som er en økning på 1,6 millioner kroner sammenlignet med året før. Fire av de fem største firmaene hadde imidlertid en tilbakegang i omsetningen. The veterinary medicines market is characterised by few and small participants. The top five companies on the veterinary market represented a sales value of 61 percent of the total in 2000. The entire market value was NOK 116 million in 2000, which implies and increase of 1.6 percent compared to the preceding year. Four out of the five top companies experienced nevertheless a reduction in sales. 55

Tall og fakta 2001 Legemiddelindustriforeningen 4.03 Veterinærmarkedet etter terapeutisk gruppe The veterinary market by therapeutic group A B C D G H I J M N P R S V AT gruppe AT group Fordøyelsesorganer og stoffskifte Alimentary and metabolism Blod og bloddannende organer Blood and bloodforming organs Hjerte og kretsløp Cardiovascular system Dermatologiske midler Dermatologicals Urogenitalsystemet Urogenitals Hormoner til systemisk bruk Systemic hormones Vaksiner til fisk Fish vaccines Systemiske anti-infektiva Systemic antiinfectives Muskler og skjelett Musculo-skeletal system Nervesystemet Nervous system Antiparasitære midler og insektmidler Antiparasitic products and insecticides Respirasjonsorganer Respiratory system Sanseorganer Sensory organs Varia Various Salg AIP i 2000 millioner kr Sales PPP in 2000, NOK million Vekst 1999-2000, prosent Growth 1999-2000, percent Andel 2000, prosent Share 2000, percent 3,9-5,1 3,2 0,9-7,5 0,7 1,0 4,5 0,9 0,7 31,1 0,7 5,7-7,0 4,9 1,9-10,1 1,6 4,4 202,7 3,8 22,7-1,9 19,6 9,9 13,0 8,6 8,0 10,5 6,9 53,7-3,8 46,4 0,3 4,2 0,2 2,1 6,4 1,8 0,7 16,9 0,6 Total 115,8 1,6 100,0 Kilde: LMI Source: LMI Tabellen er delt opp i såkalte AT-grupper, som er et markedsmessig klassifiseringssystem. Tabellen viser at fiskevaksiner sammen med antiparasitære midler har en betydelig andel av markedet. Det relativt høye forbruket av fiskevaksiner henger sammen med nedgangen i antibiotikabruken i fiskeoppdrettsnæringen. This table is divided into so-called AT-groups, which is a marketing classification system. The table shows that fish vaccines, along with antiparasitic medicines account for a large share of the veterinary market. The relatively high level of sales of fish vaccines is associated with the reduction in the use of antibiotics in the fish farming industry. 56

Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 4.04 Salg av antibakterielle midler til fiskeoppdrettsnæringen Sales of antibacterial substances to the fish farming industry kg aktiv substans kg active substance 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 Kilde: Norsk Medisinaldepot og Norges Veterinærhøgskole Source: Norwegian Medicines Depot and Norwegian Veterinary College år/year Omsetningen av antibakterielle legemidler i oppdrettsnæringen har gått markert ned de siste ti årene. Dette skyldes at næringen i stedet bruker vaksiner. Nedgangen ble særlig merkbar fra 1992, da man begynte innførsel av oljebaserte fiskevaksiner. Man mangler fullstendige opplysninger om omsetningen av fiskevaksine, men man anslår at fiskevaksineomsetningen alene er minst like stor som omsetningen av vaksiner og legemidler til varmblodige dyr. The sale of antibacterial medicines to the fish farming industry has gone sharply down in the last decade. The reason for this is that the industry has replaced the medicines with vaccines. The trend was particularly visible after 1992, when oil-based fish vaccines were introduced. Complete information on the sales of fish vaccines is lacking, but it is reasonable to assume that the value amounts to at least as much as the sales value of medicines and vaccines for warm-blooded animals. 57

Legemiddelindustrien i Norge Legemiddelindustriforeningen (LMI) har i dag 46 bedrifter som medlemmer. Medlemmene representerer over 90 prosent av legemiddelomsetningen i Norge, og sysselsetter over 4.400 mennesker. De ansatte arbeider innenfor områder som medisinsk forskning, produksjon, registrering og markedsføring. Utdanningsnivået i bransjen er høyt. De fleste legemiddelfirmaene som er etablert i Norge er utenlandske. De importerer, leverer og følger opp sine legemidler i Norge. Direkteimportørene og de norske produsentene står for nødvendig informasjon, opplæring og etterutdanning av leger og annet helsepersonell. Seks bedrifter har legemiddelproduksjon i Norge. Legemiddelindustrien bidrar betydelig til forskning innen medisin og helse. Cirka 11 prosent av legemiddelomsetningen blir investert i forskning og utvikling av nye produkter. Omlag 550 er sysselsatte innen forskning og utvikling. I 1999 brukte industrien over 700 millioner kroner til forskning og utvikling, og den er en vesentlig bidragsyter til medisinsk forskning her i landet. Forskning og utvikling er kostnadskrevende. Det tar mellom 7 og 12 år og koster mellom 4 og 5 milliarder kroner å utvikle et nytt legemiddel. Dette er kostnader som de norske parallellimportørene slipper å bære. Parallellimportørene har heller ingen medisinskfaglig oppfølging av produktene de selger. The Pharmaceutical industry in Norway The Norwegian Association of Pharmaceutical Manufacturers has presently 46 member companies. These members represent over 90 percent of the pharmaceutical sales in Norway and employ more than 4 400 people. The employees work in areas such as medical research, prduction, regulatory affairs and marketing. The educational level in the industry is high. Most of the companies operating on the Norwegian market are foreign. They import, deliver and monitor their medicines in Norway. The direct importers and the Norwegian-based manufacturers provide necessary information, training and further education for physicians and other health personnel. Six companies have manufacturing plants in Norway. The pharmaceutical industry makes a significant contribution to research within medicine and health. Approx. 11 percent of pharmaceutical sales is allocated to the research on and development of new products. About 550 people are employed in research and development. In 1999, the industry spent more than NOK 700 million on research and development, and is a major contributor to medical research in this country. The research and development process is costintensive. It takes between 7 and 12 years and costs between NOK 4 and 5 billion to develop a new medicine. These are costs that the Norwegian parallel importers do not have to bear, and which makes them competitive vis a vis the direct importers. The parallel importers neither conduct any medical monitoring of the products they sell.

Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 59

Tall og fakta 2001 Legemiddelindustriforeningen 5.01 Antall ansatte i legemiddelindustrien i Norge Number of employees in the Norwegian pharmaceutical industry ansatte employees 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 4344 4402 4152 3041 1993 1996 1999 2000 år/year Kilde: LMI Source: LMI Figuren viser at sysselsettingen i legemiddelindustrien har holdt seg relativt jevn de siste tre årene. Etter en økning på over 25 prosent i årene 1993 til 1996, synes sysselsettingen nå å ha stabilisert seg over 4000 ansatte. Cirka 550 av alle sysselsatte i industrien i Norge arbeider med forskning og utvikling. Av disse er over 200 personer heltidsengasjerte i klinisk legemiddelutprøvning. De øvrige sysselsatte er fordelt på gruppene produksjon, markedsføring/ salg, registrering og administrasjon. Utdanningsnivået i bransjen er høyt. Hovedvekten av de ansatte har bakgrunn i helsefag (særlig medisin og farmasi) eller i markedsføring. The chart shows that the level of employment in the pharmaceutical industry has been relatively stable in the last three years. Following an increase of 25 percent in the years 1993 to 1996, the level now seems to have stabilised just above the 4000 mark. Approx. 550 of all the employees in the industry work in the research and development field. Of these, 200 people are engaged on a fulltime basis in clinical trials. The remaining employees are distributed across the groups production, marketing/sales, regulatory affairs and administration. The educational level in the industry is high. The main body of the employees has a background in the health professions or in marketing. 60

Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 5.02 Antall ansatte i omsetningsleddene Number of employees in the distribution chain Industri/Industry 39% = 4 402 Apotek/Pharmacies 54% = 6 016 Grossister/Wholesalers 7% = 789 Total antall ansatte 2000 = 11 207 Total number of employees = 11 207 Kilde: LMI Source: LMI Antall ansatte i omsetningsleddene har økt fra 9 786 i 1999 til 11 207 i 2000. Det er i det alt vesentlige apotekleddet som står for den største økningen, fra 4994 i 1999 til 6016 i 2000. Industrien har bare en mindre økning, fra 4152 til 4402, mens man i grossistleddet ser en økning fra 640 til 789 ansatte totalt sett. The number of employees in the distribution chain has increased from 9 786 in 1999 to 11 207 in 2000. It is the pharmacies that account for the greatest part of the increase, from 4994 in 1996 to 6016 in 2000. The industry has only had a lesser increase, from 4152 to 4402, whereas the wholesalers had an increase from 640 to 789 employees. 61

Tall og fakta 2001 Legemiddelindustriforeningen 5.03 Antall ansatte i farmasøytiske produksjonsbedrifter Employees in pharmaceutical production companies ansatte employees 1000 950 900 800 700 750 600 500 539 400 300 200 100 300 120 192 0 Alpharma Fresenius Nycomed Amersham Nycomed Pharma Pronova Weifa Tall fra 2000 Figures from 2000 Kilde: LMI Source: LMI Det finnes i dag seks farmasøytiske selskaper med produksjon i Norge. Nycomed Amersham er det største. Nycomed Pharma, som ble skilt ut som eget selvstendig selskap da Nycomed og britiske Amersham fusjonerte i 1997, er det nest største. Samlet sett økte antallet ansatte i selskaper med produksjon her i landet fra 2674 i 1999 til 2851 i 2000. Nesten 65 prosent av alle ansatte i legemiddelindustrien i Norge arbeider i et selskap med produksjon her i landet. There are presently six pharmaceutical companies who have production plants in Norway. Nycomed Amersham is the largest. Nycomed Pharma, which was detached to form an independent company when Nycomed and the British company Amersham merged in 1997, is the second largest. Altogether, the number of employees in companies with production plants in this country increased from 2674 in 1999 to 2851 in 2000. Almost 65 percent of all the employees in the pharmaceutical industry in Norway work in a company which produces in this country. 62

Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 5.04 Antall innmeldte kliniske studier Number of reported clinical trials kliniske studier clinical trials 300 250 200 210 239 238 190 238 150 100 50 0 1996 1997 1998 1999 2000 år/year Kilde: Statens legemiddelverk Source: Norwegian Medicines Agency Figuren over viser at antallet kliniske studier som årlig meldes Statens legemiddelverk er noenlunde konstant. Norge har vært et attraktivt land å utføre medisinske studier i, fordi pasientpopulasjonen er oversiktlig og studiene holder høy medisinskfaglig kvalitet. Norge møter imidlertid stadig større konkurranse fra de tidligere Østblokk-landene, som nå kan tilby å utføre studier av høy kvalitet til lav kostnad. The above figure shows that the number of clinical trials annually reported to the Norwegian Medicines Agency is relatively constant. Norway has been an attractive country in which to conduct clinical trials, since the patient population structure is simple and the studies maintain a high medical-professional level. Norway is however, facing increased competition from the former Eastern Bloc countries who now offer high-quality studies at low costs. 63

Tall og fakta 2001 Legemiddelindustriforeningen 5.05 Legemiddelindustriens investeringer i forskning og utvikling The pharmaceutical industry's investments in research and millioner kr development NOK million 800 700 663,0 706,0 600 592,5 571,4 602,0 500 400 300 200 100 0 år/year 1995 1996 1997 1998 1999 Kilde: LMI Source: LMI Legemiddelindustrien er en betydelig bidragsyter til medisinsk forskning og utvikling i Norge. De siste fire årene har bidraget vokst med over 130 millioner kroner. Likevel ligger Norge vesentlig etter våre nordiske naboland Sverige og Danmark i samlet offentlig og privat bidrag til medisinsk forskning. Norge ligger også under gjennomsnittet for OECDland i totale forskningsmidler sett i forhold til antall innbyggere. The pharmaceutical industry is the largest contributor to medical research and development in Norway. In the last four years, the contribution has risen by over NOK 130 million. Nevertheless, Norway lags significantly behind our Nordic neighbouring countries Sweden and Denmark in terms of total public and private contributions to medical research. Norway is furthermore below the OECD-average with respect to total research funding per capita. 64

Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 5.06 Investeringer i forskning og utvikling i prosent av omsetningen Investments in research and development, percentage of sales prosent percent 12 10 10,8 11,2 10,8 11,6 10,3 11,1 8 % av omsetning med PI % of sales including PI 4 6 % av omsetning uten PI % of sales excluding PI PI=parallellimport/parallel imports 2 0 1997 1998 1999 år/year Kilde: LMI Source: LMI Mens legemiddelindustriens kronebidrag til forskningen har økt i årene 1996 til 1999, brukte industrien en mindre andel av sin samlede omsetning til forskning og utvikling (FoU) i 1999 enn i 1998. Samlet omsetning i legemiddelindustrien i Norge var i 1999 6,8 milliarder kroner (AIP), mens den i 1998 var 6 milliarder kroner (AIP). Tabellen viser også hvilke utslag parallellimport av legemidler gir på investeringsandelen til FoU. Parallellimportørene driver - i motsetning til direkteimportørene - verken forskning, utvikling eller oppfølging av legemidler, bare markedsføring og salg. While the pharmaceutical industry s contribution to research has risen in money terms in the years Kilde: LMI 1996 to 1999, the indusry spent a Source: smaller LMI share of its total sales on research and development in 1999 than in 1998. Total pharmaceutical sales value (pharmacy purchase prices) in Norway in 1999 and 1998 was NOK 6,8 billion and NOK 6 billion respectively. The chart also shows the impact of the sales of parallel import on the research and development investment fraction. The parallel imports - as opposed to the direct importers - neither conduct research and development nor do they medically monitor their medicines. They restrict themselves to marketing and sales. 65

Tall og fakta 2001 Legemiddelindustriforeningen 5.07 Kostnader ved å bringe et nytt virkestoff til markedet Costs associated with bringing a new chemical entity to the market millioner kr NOK million 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 1033 1169 1584 3219 3430 4743 0 år/year 1979 1987 1991 1993 1997 1999 Denne figuren viser utviklingen i kostnadene forbundet med å bringe et nytt, innovativt virkestoff til markedet. I løpet av de siste åtte årene har denne kostnaden hatt en eksplosiv økning, med rundt 300 prosent. I dag koster det i gjennomsnitt over 4,7 milliarder kroner å forske frem, utvikle og få godkjent et innovativt legemiddel. Denne prosessen tar mellom 7 og 12 år av en patenttid på 20 år. Patentrettighetene, og derigjennom enerett til salget, skal sikre at firmaet som har utviklet legemiddelet får dekket utviklingskostnadene. Disse rettighetene sikrer at det i fremtiden vil være økonomisk mulig å utvikle nye og mer effektive medisiner mot ulike sykdommer. Vernet om patentrettighetene er derfor høyt prioritert i legemiddelindustrien. Kilde: EFPIA Source: EFPIA This chart shows the change in costs associated with bringing a new and innovative chemical entity to the market. It is clear that such costs have risen dramatically, exhibiting a 300 percent rise in just the last 8 years. Today, it costs on average NOK 4.7 billion to find, develop, test approve and finally to acquire Marketing Authorisation for an innovative drug. This process takes between 7 and 12 years to complete. The resulting patent rights, and thereby the sole rights of sale, are to ensure that the company who has developed the drug recoups its costs associated with not only the successful drug, but also with future drugs in the pipeline and with the failures who never came to anything. Patent protection is high up on the pharmaceutical industry priority list, as they constitute a prerequisite for the future development of innovative and effective drugs to combat new diseases. 66

Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 5.08 Salg av parallellimporterte legemidler i Norge - andel av total omsetning Sales of parallel imported medicines in Norway - share of total sales prosent percent 9 8 7 7,0 6,6 7,7 6 5 4 3,4 3 2 1 0 0,2 1,4 1995 1996 1997 1998 1999 2000 år/year Kilde: Farmastat Source: Farmastat I 1994 ble det tillatt med parallellimport av legemidler i Norge. Parallellimport innebærer at et preparat som allerede har norsk markedsføringstillatelse importeres fra et EU/EØS-land hvor preparatet omsettes til en lavere pris. Parallellimportøren kan bare importere legemidler som allerede er markedsført av en direkteimportør. Parallellimportørene forestår bare legemiddelsalg, og driver ikke med medisinsk-faglig oppfølging av produktene de selger. De har oppnådd en total markedsandel på 7,7 prosent. Norges største parallellimportør, Paranova AS, var i fjor landets 7. største legemiddelfirma med en omsetning på over 283 millioner kroner (AIP). In 1994, parallell import of medicines was permitted in Norway. Parallel imports mean that a medicine that already has a Norwegian Marketing Authorisation is imported from a EU/EEA contry where it is sold at a lower price. Parallel importers may only import medicines that are already sold by a direct importer. The parallel importers only concentrate on the sales of medicines, and do not conduct any medical monitoring of the products they sell. They have achieved a total market share of 7.7 percent. Norway s biggest parallel importer, Paranova AS, was last year the 7th largest company on the medicines market with sales of more than NOK 283 million (PPP). 67

Tall og fakta 2001 Legemiddelindustriforeningen 5.09 Antall markedsførte legemidler produsert i Norge og i utlandet Number of marketed medicines manufactured in Norway and abroad Produsert i: Manufactured in: 21% Norge Norway Utlandet Abroad 12% 1992 2000 79% 88% Tall fra 2000 Figures from 2000 Kilde: LMI Source: LMI Blant alle legemiddelfirmaene i Norge er det bare seks som har produksjon her i landet. Den hjemmeproduserte andelen av antall legemidler som er på det norske markedet, har vist en sterkt fallende tendens det siste tiåret. I 1992 ble 21 prosent av alle legemidlene på det norske markedet produsert her. I 2000 hadde andelen falt til 12 prosent. Among all the pharmaceutical companies in Norway, there are only six that have production plants in this country. The remainder are country subdivisions for direct imported or sales offices for parallel imported medicines. In 1999, Norway imported medicines to a total of NOK 5.6 billion. The domestically manufactured share of medicines available on the Norwegian market has seen a sharp decline in the last decade. In 1992, 21 percent of all the medicines on the Norwegian market was produced here, whereas the share had fallen to 12 percent in 2000. 68

Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 5.10 Norges import og eksport av farmasøytiske produkter Norway's imports and exports of pharmaceutical products 6 000 millioner kr NOK million 5 000 4 000 Import/Imports Eksport/Exports 3 000 2 000 1 000 0 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 år/year Kilde: Statistisk sentralbyrå Source: Statistics Norway Med farmasøytiske produkter menes i figur 5.10 og figur 5.11 varer klassifisert under SITC 54 (hovedsakelig legemidler og infusjonsvæsker ). Norge er nettoimportør av farmasøytiske produkter. Figuren viser også at importveksten er betydelig større en eksportveksten. Norge importerte i 1999 farmasøytiske produkter til en verdi av cirka 5,6 milliarder kroner. Eksportverdien er cirka 1,7 milliarder kroner. Eksportunderskuddet er på 3,9 milliarder kroner. Pharmaceutical products are in figure 5.10 and figure 5.11, defined as goods in the industrial classification group SITC 54 (mainly drugs and infusion substances). Not surprisingly, Norway is a net importer of pharmaceutical products. The figure also shows that the growth in imports is significantly higher than the growth in exports. Norway imported in 1999 pharmaceutical products to a total value of approx. NOK 5.6 billion. The export value is approx. NOK 1.7 billion. The export deficit totals NOK 3,9 billion. 69

Tall og fakta 2001 Legemiddelindustriforeningen 5.11 Import etter leverandørland Imports by country of origin Danmark/Denmark 8% USA/USA 5% Sveits/Switzerland 5% Frankrike/France 6% Belgia/Belgium 7% Andre/Other 2% Sverige/Sweden 18% Nederland/ Netherlands 15% Europa for øvrig/ Other European 11% Storbritannia/UK Tyskland/Germany 12% Total import1999 = 5 644 millioner kr Total imports 1999 = NOK 5 644 million Kilde: Statistisk sentralbyrå Source: Statistics Norway Norge er nettoimportør av farmasøytiske produkter. Sverige er vårt største leverandørland. Danmark og Sverige er sammen leverandørland for 27 prosent av farmasøytiske produkter til Norge. Nederland og Tyskland er også to store leverandørland, og representer samlet 27 prosent. Norway is a net importer of pharmaceutical products. Sweden is our biggest individual supplier. Together with Denmark, our two Nordic neighbour countries supply 27 percent of pharmaceutical imports. The Netherlands and Germany are also two major suppliers, and together also represent 27 percent. 70

Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 5.12 Eksport etter mottakerland Exports by country of destination Østerrike/Austria 4% Tyskland/Germany 5% Frankrike/France 5% Japan/Japan 4% Nederland/ Netherlands 3% Sverige/Sweden 19% Irland/Ireland 6% Finland/Finland 6% Storbritannia/UK 6% USA/USA 7% Total eksport 1999 = 1 738 millioner kr Total exports 1999 = NOK 1 738 million Andre/Other 14% Danmark/Denmark 12% Europa for øvrig/ Other European 9% Kilde: Statistisk sentralbyrå Source: Statistics Norway På samme måte som Sverige og Danmark til sammen er de største leverandørland av importerte farmasøytiske produkter til Norge, går den største andelen, 31 prosent, av norsk eksport til disse to landene. For øvrig er eksporten fordelt på en lang rekke land. Sweden and Denmark are the biggest supplier countries on the Norwegian pharmaceutical market and concurrently also receive the largest share, 31%, of Norwegian pharmaceutical exports. The remainder of the exports are distributed across several countries. 71

Internasjonale sammenligninger I internasjonalt perspektiv har Norge et lavt legemiddelforbruk. Legemiddelutgiftene per innbygger er den laveste i Vest-Europa. Frankrike har det høyeste forbruket blant EU-landene, og er nummer tre i verden etter USA og Japan. Ulikhetene i forbruket mellom landene påvirkes av ulike terapitradisjoner, omfang og innretning av offentlige reguleringer og finansieringsordninger, og kulturelle og demografiske trekk. Andre faktorer som er av betydning, er landenes generelle pris- og kostnadsnivå. I de fleste EU/EØS-land er det fri prissetting på legemidler som ikke har statlig refusjonsordning mens det offentlige fastsetter refusjonsbeløpet for legemidler med offentlig medfinansiering. Et generelt trekk er at legemiddelprisene følger prisene på andre varer. På dette området avviker Norge fra de fleste land i Europa fordi vi er blant de landene med høyest kjøpekraft, samtidig som vi har legemiddelpriser under europeisk gjennomsnittsnivå. I de fleste EU/EØS-land blir legemidler sett på som en nødvendighet på linje med matvarer. Det vises blant annet ved at disse EU/EØS-landene har redusert eller ingen merverdiavgift på reseptpliktige legemidler. Norge setter 1. juli 2001 ned merverdiavgiften på matvarer til 12 prosent, men krever fortsatt full avgift for legemidler. Norge, Danmark og Tyskland er de eneste EU/EØS-land som følger slik merverdiavgiftspraksis. International comparisons Norwegian medicine consumption is low seen from an international perspective. The medicine consumption per capita is the lowest in Western Europe. France has the highest rate of consumption among the EU countries, and is number three in the world following the US and Japan. The differences in consumption levels between the countries is influenced by varying therapeutic traditions, the extent and character of government regulations as well as cultural and demographic features. Another significant factor is a country s general price level and hence the cost of living. Most EU/EEA countries practise free pricing on medicines which are not eligible for government reimbursement. Prices are more often determined by the government in the cases where reimbursement is granted. A general trend is that medicine prices follow the prices of other goods. Norway deviates from the European norm in this regard, since we are among the countries with the highest level of purchasing power, whilst our medicine prices are below the European average. In most EU/EEA countries, medicines are regarded as a necessity such as food. One may refer to the fact that these countries have a reduced or zero rate of value-added tax on prescription medicines. Norway lowers the value-added tax rate on food to 12 percent on July 1, 2001, but retains the full rate on medicines. Norway, Denmark and Germany are the only EU/EEA countries which pursue this kind of value-added tax policy.

Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 73

Tall og fakta 2001 Legemiddelindustriforeningen 6.01 Ledende farmasøytiske selskap på verdensmarkedet Leading pharmaceutical corporations on the global market Firma Company Omsetning mill. US$, 1999 Markedsandel 1999, % Sales US$ Market share million, 1999 1999, % 1 Merck & Co. 14 034 4,2 2 AstraZeneca 13 146 3,9 3 Pfizer 12 052 3,6 4 Glaxo Wellcome 12 030 3,6 5 Bristol-Myers Squibb 11 896 3,5 6 Novartis 11 536 3,4 7 Aventis 11 055 3,3 8 Johnson & Johnson 10 942 3,2 9 American Home Products 9 118 2,7 10 Eli Lilly 8 756 2,7 Kilde: IMS Health Source: IMS Health De mange fusjoner som legemiddelindustrien opplever for tiden, gjør at de enkelte selskapene sjelden ligger lenge på toppen som verdens største legemiddelselskap. Amerikanske Merck & Co., i Norge representert ved MSD, lå litt foran AstraZeneca, som avanserte oppover listene etter fusjonen mellom svenske Astra og britiske Zeneca i 1999. Også det amerikanske selskapet Pfizer avanserte da det i 1999 tok over Warner-Lambert, også amerikansk. Selv om de ti største selskapene i verden til sammen hadde en markedsandel på drøyt 34 prosent, var det ingen enkeltselskap som hadde store markedsandeler. Det største legemiddelfirmaet i verden hadde bare 4,2 prosents andel i 1999. Totalt ble det omsatt legemidler for 322 milliarder euro (GIP). Kilde: EFPIA Source: EFPIA The many mergers presently experienced by the pharmaceutical industry, imply that an individual company rarely retains the title of the world s largest pharmaceutical company for long. The US company Merck & Co., represented in Norway by MSD, was slightly ahead of AstraZeneca which advanced on the list following the merger between the Swedish company Astra and the British company Zeneca in 1999. The US company Pfizer, also advanced upt he list when it acquired Warner-Lambert, also American, in 1999. Even though the ten biggest companies in the world had an aggregate market share of 34 percent, there was no single company which had major market shares. The biggest pharmaceutical company in the world had only a 4.2 percent share in 1999. The total world sales amounted to Euro 322 billion in ex-factory prices. 74

Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 6.02 Fusjoner Mergers År Firmaer Nytt navn Year Companies New name 2000: Pfizer + Warner Lambert Pfizer 2000: Pharmacia & Upjohn + Searle Pharmacia 1999: Rhône-Poulenc Rorer + Hoechst Marion Roussel Aventis 1999: Astra + Zeneca AstraZeneca 1997: Nycomed + Amersham Nycomed Amersham 1996: Ciba Geigy + Sandoz Novartis 1995: Glaxo + Burroughs Wellcome Glaxo Wellcome 1995: Hoechst Roussel + Marion Merrell Dow Hoechst Marion Roussel 1995: Pharmacia + Upjohn Pharmacia & Upjohn 1994: Janssen + Cilag Janssen Cilag 1991: SmithKline + Beecham SmithKline Beecham 1990: Rhône-Poulenc + Rorer Rhõne-Poulenc Rorer Den internasjonale legemiddelindustrien er preget av mange fusjoner. Det innebærer blant annet at markedet blir preget av stadig færre, men langt større, selskaper. Bare i løpet av de siste fem årene er det gjennomført ni større fusjoner. Den foreløpig største av dem alle, fusjonen mellom de to britiske selskapene Glaxo Wellcome og SmithKline Beecham, ble fullendt helt på slutten av fjoråret, 27. desember. Det nye selskapet heter GlaxoSmithKline (GSK). Totalt omsatte den internasjonale legemiddelindustrien for 322 millarder euro (GIP). Kilde: LMI Source: LMI The international pharmaceutical industry is characterised by many mergers. This implies, inter alia, that the market is characterised by fewer, but larger companies. The last five years alone have seen nine major mergers. The biggest of them to date has been the meger of the two British companies Glaxo Wellcome and SmithKline Beecham, which was completed at the very end of last year, on December 27. The new company is called GlaxoSmithKline (GSK). The total world pharmaceutical sales in 1999 amounted to Euro 322 billion (ex-factory prices). 75

Tall og fakta 2001 Legemiddelindustriforeningen 6.03 Ledende farmasøytiske produkter på verdensmarkedet Leading pharmaceutical products on the global market Legemiddelnavn, Firma Hovedindikasjon Omsetning Plassering 1999 (1998) mill. US$ Medicine name Sales US$ Company Main indication Rank 1999 (1998) million 1 (1) Losec AstraZeneca Magesår/ Gastric ulcer 5 665 2 (2) Zocor MSD Høyt kolesterol/ High cholesterol 3 855 3 (5) Lipitor Warner-Lambert / Høyt kolesterol/ Pfizer High cholesterol 3 738 Høyt blodtrykk/ 4 (4) Norvasc Pfizer High blood 2 946 pressure 5 (3) Fontex (Prozac) Eli Lilly Depresjon/ Depression 2 939 6 (15) Lanzo Wyeth Lederle Magesår/ (Ogastro) (Abbott) Gastric ulcer 2 303 7 (8) Seroxat SmithKline Depresjon/ Beecham Depression 2 067 8 (7) Zoloft Pfizer Depresjon/ Depression 2 020 9 (10) Clarityn Schering-Plough Allergi/ Allergy 1 946 10 (13) Zyprexa Eli Lilly Schizofreni/ Schizophrenia 1 864 Kilde: IMS Health Source: IMS Health De ti mest solgte legemidlene på verdensbasis omsetter for til sammen 29,2 milliarder USD. Magesårsmedikamentet Losec (omeprazol), AstraZeneca, har i flere år vært verdens mest solgte legemiddel, målt i kroner. Den globale omsetningen var totalt 322 milliarder euro (GIP) i 1999. Salget økte med 10,7 prosent. De industrialiserte landene står for 75 prosent av medisinbruken i verden, hvor USA står for 41 prosent, Europa 26 prosent og Japan 16 prosent. The top ten medicines on the world market in terms of sales value had an aggregate sales value of USD 29.2 billion. The gastric ulcer medicine Losec (omeprazole), AstraZeneca, has for several years been the best-selling medicine in value terms. Global pharmaceutical sales amounted to Euro 322 billion (ex factory prices) in 1999. Sales increased by 10.7 percent. The industrialised countries account for 75 percent of world medicine consumption, where the US represents 41 percent, Europe 26 percent and Japan 16 percent. 76

Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 6.04 Legemiddelpriser og generelt prisnivå i noen europeiske land Medicine prices and the general price level in some European countries Portugal/Portugal 92 68 Legemidler/Medicines* Hellas/Greece 71 74 Spania/Spain 84 Generelt prisnivå 81 General price level** Italia/Italy 93 83 Nederland/Netherlands 91 108 Belgia/Belgium 93 93 Frankrike/France 94 97 Østerrike/Austria 98 98 Tyskland/Germany 114 98 Finland/Finland 95 112 Storbritannia/UK 114 126 Sverige/Sweden 103 115 Danmark/Denmark 101 119 Norge/Norway 94 126 133 Sveits/Switzerland 130 indeks 0 20 40 60 80 100 120 140 160 index Tall fra 2000 Figures from 2000 Kilde: *ECON Senter for økonomisk analyse, ** OECD Source: *ECON Centre for Economic Analysis, ** OECD Denne figuren viser priser på et utvalg legemidler og det generelle prisnivået i relative tall etter en beregningsmodell, hvor 100 er gjennomsnittet til dette utvalget av europeiske land. Legemiddelprisene i Norge ligger 6 prosent under gjennomsnittet. Samtidig har Norge det nest høyeste generelle prisnivået, med 26 prosent over gjennomsnittet. Sveits er det eneste landet som har et høyere generelt prisnivå. Sveits har samtidig det høyeste prisnivået på legemidler. Ingen andre land i denne gruppen har et så stort sprang mellom de relative prisnivåene på legemidler og generelle priser som Norge. Dette betyr altså at legemiddelprisene ligger betydelig under det som er vanlig for land med vår kjøpekraft. I Sverige og Danmark er disse nivåene mer jevne. This chart shows medicine prices and the general price level measured in relative indices, where 100 is the average for this group of European countries. Norwegian medicine prices lie 6 percent beneath the average. Meanwhile, Norway has the second highest general price level, 26 percent above the average. Switzerland is the only country with a higher general price level. At the same time, Switzerland has the highest medicine prices in the group. No other country in the group has such a large gap between medicine prices and the general price level as Norway. This implies medicine prices are significantly below the normal level for countries with our level of purchasing power. In Sweden and Denmark, these levels are more even. 77

Tall og fakta 2001 Legemiddelindustriforeningen 6.05 Legemiddelforbruket per innbygger i OECD Pharmaceutical consumption per capita in the OECD USA/USA Japan/Japan Frankrike/France Belgia/Belgium Italia/Italy Canada/Canada Tyskland/Germany Østerrike/Austria Finland/Finland Sverige/Sweden Storbritannia/UK Spania/Spain Nederland/Netherlands Sveits/Switzerland Danmark/Denmark Norge/Norway 65 79 101 100 99 98 94 90 167 157 145 140 133 130 119 183 Tall fra 1997 Figures from 1997 0 20 40 60 80 100 120 140 160 180 200 Indeks basert på definerte døgndoser (DDD) Index based on defined daily doses (DDD) Kilde: OECD Health Data Source: OECD Health Data Figuren er nok en bekreftelse på at Norge er det landet blant OECDlandene som har det laveste legemiddelforbruket per innbygger. Vårt forbruk er bare 65 prosent av for eksempel svenskenes, ifølge denne tabellens relative verdier. Frankrike har det høyeste legemiddelforbruket blant de europeiske OECDlandene. Gjennomsnittsnordmannen har et forbruk tilsvarende drøyt 40 prosent av gjennomsnittsfranskmannen. Frankrike ble av Verdens Helseorganisasjon (WHO) i 2000 utpekt til landet med verdens beste helsesystem. This chart provides yet another confirmation of the fact that Norway is among the OECD countries with the lowest level of medicine consumption per capita. Our consumption level is only 65 percent of, say, Sweden s, according to this chart s relative values. France has the highest rate of consumption among the European OECD countries. The average Norwegian maintains a consumption of medicines corresponding to 40 percent of the level of the average Frenchman. In 2000, the World Health Organisation (WHO) declared France as the country with the world s best health service. 78

Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 6.06 Helse- og legemiddelkostnader i OECD-land Expenditure on health care and medicines in the OECD Storbritannia/UK Finland/Finland Spania/Spain Japan/Japan Østerrike/Austria Danmark/Denmark Italia/Italy Sverige/Sweden Nederland/Netherlands Belgia/Belgium Norge/Norway Canada/Canada Frankrike/France Sveits/Switzerland Tyskland/Germany USA/USA Tall fra 1998 Figures from 1998 0,7 0,8 1,1 1 0,9 1,2 1,5 1,1 1,4 0,8 1,5 1,5 1,4 1,3 1,5 2,1 6,9 6,7 7,1 7,6 8,2 8,3 8,4 8,4 8,6 8,8 8,9 Legemiddelutgifter som andel av BNP Medicine costs, share of GDP Helseutgifter som andel av BNP Health care costs, share of GDP 9,5 9,6 10,4 10,6 0 2 4 6 8 10 12 14 13,6 Kilde: OECD Health Data 2000 Source: OECD Health Data 2000 prosent percent Norge har internasjonalt sett et lavt legemiddelforbruk. Målt i andel av brutto nasjonalproduktet (BNP), var det i 1998 bare Danmark som brukte en mindre andel enn Norge på legemidler. Samtidig er Norge på 6. plass av 16 land i samlede helsekostnader målt i andel av BNP. Ulikhetene i legemiddelforbruket påvirkes blant annet av terapitradisjoner, omfang og innretning av offentlige reguleringer, finansieringsordninger, og kulturelle og demografiske forhold. En annen årsak kan være de enkelte lands pris- og kostnadsnivå. Norway has, in an international context, a low level of medicine consumption. Measured as a share of gross domestic product (GDP), only Denmark spent less on medicines in 1998. Meanwhile, Norway is in sixth place out of 16 countries ranked according to the share of total health expenditure of GDP. The differences in consumption levels between the countries is influenced by varying therapeutic traditions, the extent and character of government regulations as well as cultural and demographic features. Another significant factor is a country s general price level. 79

Tall og fakta 2001 Legemiddelindustriforeningen 6.07 Offentlige legemiddelutgifter i prosent av offentlige helseutgifter i OECD Public spending on medicines as a percentage of public health care expenditure in the OECD Frankrike/France Spania/Spain Japan/Japan Italia/Italy Storbritannia/UK Belgia/Belgium Canada/Canada Østerrike/Austria Finland/Finland Sverige/Sweden Tyskland/Germany USA/USA Nederland/Netherlands Norge/Norway Danmark/Denmark Sveits/Switzerland 9,0 8,4 7,7 11,0 10,5 12,3 13,1 14,7 14,6 14,5 16,4 15,9 17,9 19,7 21,9 21,1 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 prosent/percent Tall fra 1998 Figures from 1998 Kilde: OECD Health Data 2000 Source: OECD Health Data 2000 Denne figuren bekrefter igjen Norges posisjon som et av de land i OECD som bruker minst offentlige penger på legemidler. Figuren viser hvor stor andel av de samlede helseutgiftene som går til legemidler. Blant våre nordiske naboland er det bare i Danmark at de offentlige legemiddelutgiftene er lavere enn i Norge. Rikstrygdeverket og Statistisk Sentralbyrå har på sin side tall som viser at de offentlige legemiddelutgiftenes andel av offentlige helseutgifter var 7,8 prosent i samme periode. Årsaken til denne forskjellen kan være at OECD har andre definisjoner på offentlige helseutgifter og legemiddelkostnader enn våre nasjonale instanser. This chart confirms yet again Norway s position as one of the countries in the OECD that spends the least government money on medicines. The chart shows the proportion of total health care expenditure allocated to medicines. Among our Nordic neighbours, it is only in Denmark where the government medicines expenditure is lower than in Norway. The National Insurance Administration and Statistics Norway, on the other hand, provide figures indicating that the government expenditure on medicines share of government health care expenditure was 7.8 percent in the same period. The cause of this discrepancy might be that the OECD and our national instutions use different definitions of public spending health expenditure and medicine costs. 80

Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 6.08 Mva på legemidler og andre varer og tjenester i Europa VAT on medicines and other goods and services in Europe Land/Country Tall fra 1999/Figures from 1999 Standard MVA % Standard VAT % MVA på legemidler % VAT on medicines % Reseptpliktige Prescription Reseptfrie Non-prescription (OTC) MVA på matvarer % VAT on food % Danmark/Denmark 25,0 25,0 25,0 25,0 Norge/Norway 23,0 23,0 23,0 23,0 Tyskland/Germany 16,0 16,0 16,0 7,0 Italia/Italy 20,0 10,0 10,0 4,0-10,0 Finland/Finland 22,0 8,0 8,0 17,0 Hellas/Greece 18,0 8,0 8,0 8,0 Belgia/Belgium 21,0 6,0 6,0 6,0 Nederland/Netherlands 17,5 6,0 6,9 6,0 Portugal/Portugal 17,0 5,0 5,0 5,0 Spania/Spain 16,0 4,0 4,0 3,0-7,0 Frankrike/France 20,6 2,1-5,5 2,1-5,5 5,5 Sveits/Switzerland 7,5 2,3 2,3 2,0 Irland/Ireland 21,0 0-21,0 0,21-0 0 Østerrike/Austria 20,0 0-20,0 0-20,0 10,0 Sverige/Sweden 25,0 0,0 25,0 12,0 Storbritannia/UK 17,6 0,0 17,5 0,0-17,5 Legemidler har gjennomgående lavere mva enn matvarer og andre varer. Gjennomsnittlig standard mva er 19,2% i Europa. For legemidler som refunderes av myndighetene er den gjennomsnittlige mva-satsen bare 7,2%. Ser man bare på de landene som differensierer mva, er gjennomsnittssatsen 4,0% for legemidler med offentlig refusjon. For viktige matvarer er mva i gjennomsnitt på 8,3% når alle land tas med, og 6,1% for de landene som differensierer mva. Mva for matvarer er fra 1. juli 2001 12 prosent i Norge, mens det fortsatt kreves full avgift for legemidler. Kilde: EFPIA og Norges Bondelag Source: EFPIA and the Norwegian Farmer's Union Medicines are consistently granted a lower VAT rate than food and other goods. The average standard VAT rate is 19.2 percent in Europe. For medicines reimbursed by the government, the rate is only 7.2 percent. If one considers only the countries which differentiate VAT, one finds that the average rate on reimbursable medicines is 4.0 percent. Food has an average VAT rate of 8.3 percent when all countries are taken into account, and 6.1 when only the differentiating countries are considered. VAT on food will be lowered to 12 percent in Norway on July 1, 2001, whereas the full rate will still be charged on medicines. 81

Tall og fakta 2001 Legemiddelindustriforeningen 6.09 Legemiddelindustriens investeringer i forskning og utvikling i Europa The pharmaceutical industry's investments in research and development in Europe Storbritannia/UK Tyskland/Germany Frankrike/France Sveits/Switzerland 1 726 2 424 2 758 3 696 Sverige/Sweden Italia/Italy Belgia/Belgium 759 617 1 022 Danmark/Denmark 473 Spania/Spain Nederland/Netherlands 296 225 Finland/Finland Norge/Norway 130 78 Irland/Ireland 25 Tall fra 1998 Figures from 1998 0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 4000 millioner euro/euro million Kilde: EFPIA Source: EFPIA Legemiddelindustrien i Norge bruker 78 millioner euro, eller drøyt 700 millioner kroner, til medisinsk forskning og utvikling. Industrien er dermed en av de største bidragsyterne til medisinsk forskning her i landet. Likevel ligger vi langt nede på listen i denne sammenligningen mellom 13 europeiske land. I gjennomsnitt bruker industrien nesten 1095 millioner euro til medisinsk forskning og utvikling. Det norske nivået er på bare 14 prosent av gjennomsnittet for våre nordiske naboer, Danmark, Sverige og Finland. Norges relativt lave investeringsnivå kan ha flere årsaker, men man har i internasjonale studier blant annet påvist sammenhenger mellom offentlige bevilgninger og private bidrag. Jo høyere offentlig bevilgning, dess høyere kan de private bidragene bli. The pharmaceutical industry in Norway spends Euro 78 million, or approx. NOK 700 million, on medical research and development. The industry is thus one of the largest contributors to medical research in this country. Nevertheless, we are far down the list comparing the research effort in 13 European countries. On average, the industry spends approx. Euro 1095 million on medical research and development. The Norwegian level is merely 14 percent of the average of our Nordic neighbouring countries, Denmark, Sweden and Finland. Norway s relatively low level of investment may be due to several factors. However, international studies suggest that there is a correlation between public spending on research and development and private contributions. The higher the former, the higher potential for the latter. 82

Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 6.10 Antall innbyggere per apotek i Europa Number of inhabitants per pharmacy in Europe Hellas/Greece* Belgia/Belgium* Spania/Spain* Frankrike/France* Irland/Ireland* Italia/Italy* Tyskland/Germany* Portugal/Portugal* Sveits/Switzerland Storbritannia/UK Finland/Finland Østerrike/Austria Nederland/Netherlands Sverige/Sweden Norge/Norway Danmark/Denmark 1 225 1 922 2 150 2 560 3 080 3 460 3 890 4 250 4 278 4 860 6 658 7 544 9 975 10 035 12 170 15 706 0 2 000 4 000 6 000 8 000 10 000 12 000 14 000 16 000 18 000 innbyggere/inhabitants Tall fra 1999, bortsett fra *= tall fra 1997 Figures from 1999, except *= figures from 1997 Kilde: AESGP Source: AESGP Denne sammenligningstabellen viser at Norge har den nest laveste apotekdekningen i EU/EFTA-området. Bare Danmark har lavere dekning. I gjennomsnitt har de 16 europeiske landene i tabellen knapt 6000 innbyggere per apotek, mens Norge har over 12 000 innbyggere per apotek. Stortinget vedtok i 2000 en ny apoteklov som er virksom fra 1. mars 2001. Loven åpner for en mer liberal etablering av apotek. This chart shows that Norway has the second lowest pharmacy coverage on the EU/EEA. Only Denmark has a lower coverage. The average number of inhabitants per pharmacy among the 16 countries mentioned is barely 6000, whereas Norway has twice as many. In 2000, Parliament passed a new Pharmacy Act which will be in force from March 1, 2001. The Act allows for a more liberal policy on the establishment of new pharmacies. 83

Befolkning og helse Som i alle industrialiserte land har bedre levekår, bedre helsevesen og bedre legemidler medført at levealderen har økt i Norge. En rekke sykdommer utgjør ikke lenger noen alvorlig trussel mot befolkningens helse. Et eksempel er infeksjonssykdommer, hvor effektive medisiner og vaksiner sammen med bedre levekår har redusert trusselbildet dramatisk. I vårt velstandssamfunn har andre sykdommer overtatt som viktige utfordringer for folkehelsen. Et eksempel er hjerte-kar-sykdommer. Imidlertid lar flere av disse sykdommene seg forebygge og behandle med livsstilsendringer og medikamenter. De mest brukte legemidlene i 2000 var midler for å redusere kolesterolnivået, og senke blodtrykket. En stor del av legemidlene brukes dermed for å forebygge hjerte-kar-sykdommene, som fortsatt er den største årsaken til dødsfall i Norge. Psykososiale problemer og belastningslidelser gir på sin side ikke store utslag på dødelighetsstatistikken, men gir økende utslag på trygdestatistikkene. Bedre forebygging og behandling av slike lidelser vil bedre livskvaliteten hos mange mennesker og medføre store samfunnsmessige besparelser. Antall sykmeldte og uføretrygdede er viktige mål på befolkningens helsetilstand, og oppdeling i diagnoser viser for eksempel at psykiske lidelser står for nær en tredel av alle tilfellene. En stadig eldre befolkning øker også kravet til medisinsk behandling. Utvikling av legemidler mot lidelser som først og fremst rammer eldre vil derfor være av stor betydning for vårt helsevesen. Population and health As in all industrialised countries, improved standards of living, better health care and better medicines have caused average life expectancy to rise in Norway. A number of diseases no longer constitute a serious threat towards the population s health. An example is infectious diseases, where effective medicines and vaccines together with improved living conditions have dramatically reduced the potential threat. In our affluent society, other diseases have taken over as important public health challenges, cardiovascular diseases being one example. However, several of these diseases may be prevented and treated through changes in lifestyle and the use of medicines. The medicines that were used the most in 2000 were remedies against high cholesterol and high blood pressure. A major part of the medicines are therefore utilised in the prevention of cardiovascular diseases, which are still the most frequent causes of death in Norway. Psychosocial problems and musculoskeletal illnesses do not have much of an impact on mortality statistics, but are on the other hand clearly visible on the National Insurance (social security) statistics. Improved prevention and treatment of such afflictions will increase the quality of life of many people and provide significant social benefits. The number of people reported sick and on disability pensions are vital public health indicators, and a breakdown of diagnoses shows that mental illnesses account for a third of the cases. An ageing population increases the demand for medical treament. Development of medicines that are mainly intended for elderly people will therefore be of great importance for our health care system.

Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 85

Tall og fakta 2001 Legemiddelindustriforeningen 7.01 De 25 mest brukte legemidlene i definerte døgndoser (DDD) The 25 most commonly used medicines in terms of defined daily doses (DDD) Produkt Product DDD per 1000 innbygger per døgn DDD per 1000 inhabitants per day Hovedindikasjon Main indication Plassering 1999, Rank 1999 1 Albyl-E 47,5 Blodpropp/Thrombosis 1 2 Flux 43,2 Karies/Caries 2 3 Zocor 29,8 Høyt kolesterol/high holesterol 4 4 Afi-C 27,3 Vitaminmangel/Vitamin deficiency 3 5 Norvasc 23,3 Høyt blodtrykk/high blood pressure 6 6 Lipitor 22,5 Høyt kolesterol/high cholesterol 12 7 Afi-B Total 21,4 Vitaminmangel/Vitamin deficiency 5 8 Renitec 21,1 Høyt blodtrykk/high blood pressure 7 9 Trionetta 17,0 Prevensjon/Contraception 10 10 Thyroxin-Natrium 16,9 Lavt stoffskifte/hypothyreosis 8 11 Imovane 16,7 Søvnproblemer/Insomnia 13 12 Zyrtec 16,3 Allergi/Allergy 11 13 Paracet 15,7 Smerter/Pain 9 14 Selo-Zok 13,8 Høyt blodtrykk/high blood pressure 16 15 Cipramil 12,9 Depresjon/Depression 20 16 Otrivin 12,6 Tett nese/nasal congestion 17 17 Ovesterin 12,0 Østrogenmangel/Oestrogen eficiency 18 18 Kliogest 11,8 Østrogenmangel/Oestrogen eficiency 14 19 Trinordiol 11,5 Prevensjon/Contraception 15 20 Diural 10,0 Nedsatt nyrefunksjon / renal dysfunct. 22 21 Zestril 9,8 Høyt blodtrykk/high blood pressure 21 22 Atrovent 9,7 Astma/Asthma 26 23 Prednisol 9,5 Hormonterapi/Hormone therapy 27 24 Pulmicort 9,3 Astma/Asthma 19 25 Losec MUPS 9,,0 Magesår/Gastrc ulcer 23 Kilde: LMI Source: LMI 86

Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 Det reseptbelagte legemiddelet Albyl-E er det mest brukte legemiddelet i Norge, målt i døgndoser. Det brukes som blodfortynnende middel for å redusere risikoen for infarkt, slag og andre alvorlige følger av blodpropp. Legemiddelet brukes også som smertestillende middel, særlig hos pasienter med revmatiske lidelser. Oversikten har generelt et relativt stort innslag av legemidler mot hjerte-kar-sykdommer, og gjenspeiler således hva som er de store folkelidelsene i Norge. Medikamentet med høyest omsetning, Zocor, er også det tredje mest brukte målt i døgndoser. Selv om reseptbelagte legemidler dominerer oversikten, er også en rekke legemidler som fåes i reseptfrie pakninger representert. Det reseptfrie legemiddelet med høyest omsetning, Paracet, er det 13. mest brukte legemiddelet i Norge. Fluortabletter, Flux, er det klart mest brukte målt i døgndoser. I gruppen for legemidler mot psykiske lidelser, finner man bare ett, Cipramil, på denne oversikten. The prescription medicine Albyl-E is the medicine in Norway which is consumed the most in terms of daily doses. Is is used as an anticoagulant to reduce the risks of infarct, stroke and other serious consequences of thrombosis. The medicine is also used to relieve pain, particularly by patients with rheumatic afflictions. The table has a high representation of medicines against cardiovascular diseases, and thus reflect the largest common illnesses in Norway. The medicine with the highest turnover, Zocor, is also the third most consumed in terms of daily doses. Even though prescription medicines dominate the list, it also includes a number of medicines which are issued in non-prescription packages. The non-prescription medicine with the highest turnover, Paracet, is the 13th most consumed medicine measured in daily doses. The fluoride tablet Flux, is clearly the most used in terms of daily doses. In the group of medicines against mental illnesses, only one medicine, Cipramil, is to be found on this list. 87

Tall og fakta 2001 Legemiddelindustriforeningen 7.02 Sykemeldinger etter diagnose Sick leave by diagnosis Andre diagnoser Other diagnoses 17,9 Uoppgitt diagnose Unspecified diagnosis 0,3% Sykdommer i fordøyelsesorganene Digestive organ diseases 4,5% Sykdommer i luftveiene Respiratory system diseases 6,7% Sykdommer i nervesystemet Nervous system diseases 3,9% Hjerte/karsykdommer Cardiovascular diseases 4,3% Psykiske lidelser Mental illnesses 14,4% Muskel/skjelettsykdommer Musculoskeletal diseases 48,1% Totalt antall sykemeldinger 1999= 434 929 Total no. of sick leave cases 1999= 434 929 Kilde: Rikstrygdeverket Source: National Insurance Administration Muskel- og skjelettsykdommer er den vanligste årsaken til at norske arbeidstakere blir sykemeldte. I denne gruppen finner man blant andre pasienter med rygglidelser. Sykemeldinger på grunn av psykiske lidelser er den nest største gruppen, med sine 14,4 prosent. Dette er for øvrig en liten økning fra året før, da andelen var 13,7 prosent. Musculoskeletal disease is evidently the most common single cause of sick leave among Norwegian employees. One may find, among others, patients suffering from back pain in this group. Sick leave cases due to mental illnesses is the second largest group with 14,4 percent, which, incidentally, involves a slight increase with respect to last year s figure of 13,7 percent. 88

Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 7.03 Uførepensjonister etter diagnose Disability pensions by diagnosis Andre årsaker Other causes 18,8% Ulykker, forgiftninger og vold Accidents, intoxication and violence 5,2% Muskel/skjelettsykdommer Musculoskeletal diseases 33,2% Sykdommer i nervesystemet Nervous system diseases 6,0% Hjerte/karsykdommer Cardiovascular diseases 7,4% Psykiske lidelser Mental illnesses 29,4% Totalt antall uførepensjonister1999 = 269 840 Total number of disability pensioners 1999 = 269 840 Kilde: Rikstrygdeverket Source: National Insurance Administration Denne figuren viser hvilke årsaker som fører til at pasienter blir uførepensjonister. Psykiske lidelser og muskel- og skjelettsykdommer dominerer også i denne sammenhengen. Men mens mentale lidelser står for 14,4 prosent av sykemeldingene, er dette årsaken til at nær en tredel (29,4 prosent) av norske yrkesaktive blir uførepensjonister. Knappe 4 prosentpoeng skiller psykiske lidelser fra den største gruppen av årsaker til uførepensjon, muskel- og skjelettsykdommer. This chart shows the reasons as to why patients become disability pensioners. Mental illnesses and muculoskeletal diseases dominate in this context as well. However, while mental illnesses account for 14.4 percent av sick leave cases, they are the cause of almost a third (29.4 percent) of the cases in which Norwegian workers become disability pensioners. Only 4 percentage points separate the mental illness group from the largest group, musculoskeletal diseasees. 89

Tall og fakta 2001 Legemiddelindustriforeningen 7.04 Reseptstatistikk Prescription figures Andre/Other 19,9% Astma/Asthma 13,5% Psykiske lidelser/ Mental illnesses 11,0% Allergi/Allergy 4.9% Migrene/Migraine 3,1% Hjerte- og karsykdommer Cardiovascular diseases 36,6% Refluksøsofagitt Reflux oesophagitis 6,1% Diabetes/Diabetes 4,9% Tall fra 1999 Figures from 1999 Kilde: Norges Apotekerforening Source: Norwegian Society of Proprietor Pharmacists Disse tallene viser hvilke typer resepter apotekene tar i mot. Statistikken baserer seg på tall fra et utvalg apotek. Resepter for medikamenter mot hjerte-karsykdommer, astma og psykiske lidelser er de tre største enkeltgruppene. Norge har ennå ikke et fullgodt system for statistisk registrering av resepter, men en egen reseptdatabase er under etablering av Sosial- og helsedepartementet. These figures show prescriptions, broadly classified according to disease group, which the pharmacies receive from physicians. The figures above are based on a sample of pharmacies, and show that prescription for medicines against cardiovascular diseases, asthma and mental illnesses comprise the three main groups. Norway has as yet not implemented an adequate system of prescription registration, but a prescription database is currently being developed by the Ministry of Health and Social Affairs. 90

Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 7.05 Antall innbyggere per lege Number of inhabitants per physician innbyggere inhabitants 2500 2000 1969 1500 1591 1265 1000 985 940 750 500 492 383 295 0 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1981* 1991* 2000 *Tall for 1980 og 1990 ikke tilgjengelig *Figures for 1980 and 1990 not available Denne figuren gir et uttrykk for hvor mange mennesker hver lege i gjennomsnitt har i sin pasientpopulasjon. Norge har i dag noe over 15 000 leger under 67 år. Cirka 8000 av dem jobber i sykehus, 3800 i primærhelsetjeneste, mens de øvrige fordeler seg på privatpraktiserende spesialister, bedriftsleger, og leger i vitenskapelige stillinger, ifølge tall fra Den norske lægeforening. Norge er i dag det landet i Norden som har færrest innbyggere per lege, noe som i prinsippet betyr at Norge har den beste legedekningen i Norden. Dersom man fremskriver tallene over utviklingen, viser de at Norge i 2020 bare vil ha 220 innbyggere per lege. Prognosene antyder også at langt flere kvinner vil utdanne seg til leger. Kilde: Den norske lægeforening Source: The Norwegian Medical Association This chart presents the average number of people in each physician s patient population. Norway has today approximately 15000 doctors under the age of 67. Of these, 8000 work in hospitals, 3800 in primary health care whilst the rest are distributed across specialist private practice, corporate practice, and academia, according to figures from the Norwegian Medical Association. Norway is today the Nordic country with the lowest number of inhabitants per physician, which in priniciple should imply that the country also has the best doctor coverage. Should the development implied by these figures prevail, the projected number of inhabitants per physician in Norway would be merely 220 in the year 2020. Projections also suggest that far more women will choose to study medicine. 91

Tall og fakta 2001 Legemiddelindustriforeningen 7.06 Gjennomsnittlig liggetid på sykehus Average number of hospitalisation days dager days 12 10,6 10 8 7,4 6,6 6,5 6,4 6,2 6,1 6 4 2 0 år/year 1980 1990 1995 1996 1997 1998 1999 Kilde: Statistisk sentralbyrå Source: Statistics Norway Denne figuren viser at pasienter som blir lagt inn på sykehus til behandling, i gjennomsnitt blir liggende stadig kortere. Mens gjennomsnittspasienten for tyve år siden lå 10,6 dager på sykehus, var liggetiden i 1999 redusert til 6,1 dager. Det kan være flere årsaker til denne utviklingen. En av dem er at Norge bevisst har satset på poliklinisk behandling, hvor pasienten kommer til sykehuset, behandles og skrives ut samme dag. Ny teknologi, nye behandlingsprinsipper og mer effektive medisiner bidrar også til raskere behandling. This chart shows that the time spent in hospital by patients admitted for treatment is becoming shorter. Whereas the avaerage patient 20 years ago would spend 10,6 days in hospital, the figure was reduced to 6,1 in 1999. This reduction may be ascribed to several factors: One of them is that Norway has deliberately emphasised outpatient treatment where the patient arrives at the hospital, is treated and discharged all in the same day. New technology, treatment principles and more effective medicines also contribute to swifter treatment. 92

Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 7.07 Aldersfordelingen i befolkningen Age distribution in the population 1000 innbyggere 1000 inhabitants 6000 Faktiske tall for 1.1.2000 og fremskrivninger til 2050 Actual figures per 1.1.2000 and projections up to 2050 5000 4000 3000 2000 1000 Aldersgruppe Age bracket 90-80-89 67-79 45-66 20-44 16-19 13-15 6-12 0-5 0 2000 2005 2010 2030 2050 Kilde: Statistisk sentralbyrå Source: Statistics Norway Statistisk sentralbyrå (SSB) har laget en rekke alternative fremskrivinger av folketallsutviklingen i Norge. Figuren over er basert på et middels anslag. Det er ventet at folketallet i Norge vil fortsette å stige svakt de kommende 25 årene. En betydelig del av veksten vil trolig skyldes innvandring. De neste 10-15 årene vil antall personer over 67 år være stabilt eller svakt fallende. Men deretter vil tallet på eldre vokse betydelig, samtidig som antallet i de øvrige aldersgruppene vil være stabilt. For de aller eldste, det vil si 90 år og over, vil det være vekst i hele perioden. Statistics Norway has produced a number of alternative projections with respect to the demographic trends in Norway. The above chart is based on the medium estimate. It is anticipated that the population in Norway will continue to rise, albeit at a low rate, in the coming 25 years. A significant share of the growth will be due to immigration. The number of people over the age of 60 will remain stable, or go slightly down, in the next 10-15 years. Thereafter, however, the number of elderly people will increase significantly, while the number of people in the other age brackets will remain stable. As far as the oldest, i.e. those over 90, are concerned, there will be an increase in the entire period. 93

Tall og fakta 2001 Legemiddelindustriforeningen 7.08 Utviklingen i gjennomsnittlig levealder The incremental change in life expectancy at birth år/years 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1900 1905 Denne figuren viser gjennomsnittlig levealder hos norske menn og kvinner. Gjennom hele 1900-tallet hadde nordmenn en jevn vekst i levealderen. Det er særlig når det gjelder dødelighet i de yngre aldersgruppene, det vil si barn og unge, man har fått de store forbedringene. En betydelig del av bedringen skyldtes at man fikk kontroll med mange av de alvorlige infeksjonssykdommene. Rundt 1918-20 falt levealderen markert. En av de viktige årsakene var spanskesyken, som forårsaket mange dødsfall særlig blant unge. Fallet i årene 1940-45 skyldtes primært krigsdødsfall. Menn fikk en nedgang i den gjennomsnittlige levealderen rundt midten av 1960-tallet og ut på 1970-tallet på grunn av økende dødelighet fra hjerte-kar-sykdommer. 1910 1915 1920 1925 1930 1935 1940 1945 1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 1997 1998 1999 Kvinner/ Women Menn/Men Kilde: Statistisk sentralbyrå Source: Statistics Norway This chart shows the average life expectancy at birth for Norwegian men and women. Throughout the 20th century, Norwegians have experienced a steady rise in life expectancy. It is particularly mortality in the lower age brackets, i.e. children and adolescents, which has gone down significantly. A major reason for this improvement is that one managed to control many of the serious infectious diseases. Around 1918-20, life expectancy fell markedly. One of the most important causes was the Spanish Disease, which led to many deaths particularly among young people. The fall in 1940-45 is primarily due to war losses. Men had a decrease in their life expectancy from the mid- 60s and into the early 70s due to higher mortaliy from cardiovascular diseases. 94

Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 7.09 De mest vanlige dødsårsakene The most common causes of death prosent/percent 50 Hjerte-karsykdommer 45 44 Cardiovascular diseases 40 35 30 25 20 24 18 Ondartede svulster Malignant tumours Sykdommer i åndedrettsorganer Respiratory diseases Andre sykdommer Other diseases 15 10 5 9 5 Voldsom død Violent deaths 0 Tall fra 1997 Figures from 1997 Kilde: Statistisk sentralbyrå Source: Statistics Norway Hjerte-karsykdommer er fortsatt den vanligste dødsårsaken blant nordmenn. Fordelingen over dødsårsaker har vært relativt uforandret de siste tiårene. Det er også et typisk trekk ved verdens industrialiserte nasjoner at hjerte-karsykdommene topper dødsårsaksstatistikkene, samtidig som gjennomsnittlig levealder er relativt høy. Medisiner mot hjerte- og karlidelser er også blant de mest brukte i Norge. Cardiovascular diseases are still the most common cause of death among Norwegians. The distribution of death causes has been relatively stable in the last decades. It is a common trait of the world s industrialises countries that cardiovascular diseases head the field in the death cause figures, while average life expectancy is relatively high. Medicines against cardiovascular diseases are also among the ones most used in Norway. 95

Tall og fakta 2001 Legemiddelindustriforeningen Legemiddelindustriforeningen i Norge Norske og utenlandske legemiddelfirmaer som selger legemidler i Norge har sin egen bransjeorganisasjon, Legemiddelindustriforeningen (LMI). LMI arbeider med myndighetskontakt, generell profilering av industrien, bransjeservice, utredningsarbeid og produksjon av statistikk. Foreningen driver omfattende kursvirksomhet, og har blant annet ansvar for medisinsk og lovteknisk opplæring av nye legemiddelkonsulenter. LMI deltar aktivt i internasjonale bransjeforeninger for produsenter av legemidler. Felleskatalogen, Medisinhåndboken, Legekatalogen og tidsskriftet Legemidler og samfunn produseres av datterselskaper av LMI. Også Farmastat, som produserer og selger legemiddelstatistikk, er et datterselskap av LMI. LMI arbeider for anerkjennelse av legemidlenes betydning for livskvalitet, helse og velferd. Dette innebærer at norske pasienter skal ha rask tilgang på nye legemidler til ansvarlige pris- og refusjonsordninger. For å oppnå dette må legemidler ikke først og fremst betraktes som en utgift på statsbudsjettet, men som kostnadseffektive virkemidler i helsepolitikken. Det er også viktig at rammebetingelsene for industrien gir rom for forskning og utvikling i Norge. Helseøkonomi og legemiddeløkonomiske analyser får en stadig viktigere rolle, og legemiddelindustrien vil gjerne bidra med - og stimulere til - økt kunnskap. Industrien er også opptatt av å øke 96 kompetansenivået i helsevesenet, og samarbeider med norsk helsepersonell om utvikling og bruk av nye og mer effektive legemidler. Markedsføring av medisiner er strengt regulert, og bransjen har selv det praktiske ansvaret for å håndheve regelverket. Rådet for vurdering av legemiddelinformasjon er industriens selvjustisorgan som vurderer markedsføringen, gir bedriftene råd og bøtelegger de bedriftene som ikke følger regelverket. 46 legemiddelfirmaer er nå tilsluttet LMI, og disse har til sammen cirka 4400 ansatte i Norge. De ansatte arbeider innenfor områder som salg og markedsføring, medisinsk forskning, produksjon og registreringsarbeid, og utdannelsesnivået er høyt. Bare seks av disse firmaene produserer legemidler i Norge. De andre importerer og følger opp sine legemidler i Norge. En viktig del av dette arbeidet er informasjon, opplæring og etterutdannelse av leger og annet helsepersonell. LMIs medlemsbedrifter bruker over 700 millioner kroner årlig til forskning og utvikling, og cirka 550 ansatte arbeider på dette området. Legemiddelindustrien er dermed en vesentlig bidragsyter til medisinsk forskning og utvikling i Norge Mer informasjon om legemiddelfirmaene og LMI finnes på www.lmi.no. Der ligger også en søkbar utgave av Medisinhåndboken, og Tall og Fakta i sin helhet. Felleskatalogen finnes her fra våren 2001.

Legemiddelindustriforeningen Tall og fakta 2001 The Norwegian Association of Pharmaceutical Manufacturers Norwegian and foreign pharmaceutical firms marketing medicinal products in Norway have their own trade association, the Norwegian Association of Pharmaceutical Manufacturers (LMI). LMI focuses on contact with public authorities, general profiling, general industry-related service, analysis and production of statistics. The Association conducts an extensive course activity, and it is responsible for the medical and legal training of new medicine consultants. The Association participates actively in international associations for pharmaceutical manufacturers. The Pharmacopoeia, the Medical Handbook, the Catalogue of Doctors and the journal Drugs and Society (Legemidler og samfunn) are produced by LMI subsidiary companies. Farmastat, which produces and sells drugs statistics, is a subsidiary company of LMI. LMI works for recognition of the importance of medicines for quality of life, health and welfare. This means that Norwegian patients should swiftly be able to access new medicines under responsible price and reimbursement regimes. In order to achieve this, medicines should not primarily be regarded as an expensive item on the government budget, but as cost-effective instruments in health policy. It is also essential that the external conditions in which the industry operates, facilitate research and development in Norway. Health economics and pharmacoeconomic analyses are assuming an increasingly important role, and the Pharmaceutical Industry is keen to provide knowledge in this context. The Industry is also very interested in increasing the level of competence in the public health service and collaborates with Norwegian health personnel on the development and use of new and more effective drugs. The marketing of medicinal products is strictly regulated, and the practical responsibility of enforcing the rules lies with the Industry itself. The Committee for the Appraisal of Drug Information was established by LMI to assess the marketing of drugs, to provide advice to the enterprises and impose fines on firms that do not observe the rules. LMI counts 46 pharmaceutical firms as members, with approx. 4400 employees in Norway. These employees work in areas such as marketing and sales, medical research, and manufacturing and regulatory affairs. The educational level is high. Only six of these companies have manufacturing plants in Norway. The remainder import and monitor their medicines in Norway. This involves vital activities such as information, training and continuing education aimed at physicians and other health personnel. LMI s member companies spend more than NOK 700 million annually on research and development, and approx. 550 employees work within this field. The pharmaceutical industry is thus a major contributor to medical research and development in Norway. More information about the pharmaceutical companies and LMI may be found at www.lmi.no. Searchable versions of the Medical Handbook and Facts and Figures are available here. The Pharamocopoeia will be available here as from the spring of 2001. 97

3M Pharma 63 84 75 00 www.3m.no Abbott Norge AS 815 59 920 www.abbott.com AGA AS Healthcare 23 17 72 00 Alcon Norge AS 66 98 49 00 www.alconlabs.com Alpharma AS 22 52 90 00 www.alpharma.com AstraZeneca AS 21 00 64 00 www.astrazeneca.no Aventis Pharma 67 83 21 00 www.aventis.com Bayer A.S 67 05 86 00 www.bayer.no Biogen 23 12 06 38/39 www.biogen.com Boehringer Ingelheim International GmbH 66 76 13 00 www.boehringeringelheim.com ELI LILLY Norge A.S 22 88 18 00 www.lilly.no Ferring Legemidler AS 22 02 08 80 Fresenius Kabi Norge AS 22 58 80 00 Fresenius Kabi Norge AS (Halden) 69 21 11 00 Fujisawa GmbH 00 49 89 45 44 06 www.fujisawa-europe.com GEA Farmasøytisk Fabrik AS 23 35 55 40 www.gea-pharm.com/norge/ GlaxoSmithKline AS 22 58 20 00 www.gsk.no H. Lundbeck A/S 67 53 53 72 www.lundbeck.no Jan F. Andersen A/S 61 31 49 49 Janssen - Cilag AS 24 12 65 00 www.janssen-cilag.nl Leo Pharma AS 22 51 49 00 www.leo-pharma.com Bristol-Myers Squibb Norway Ltd. 67 11 17 00 www.bms.com