Årsrapport
3 5 12 1 6 4 11 2 8 DETTE ER VESAR 3 7 9 10 1. Hof 2. Holmestrand 3. Horten 4. Re 5. Lardal 6. Andebu 7. Tønsberg 8. Stokke 9. Nøtterøy 10. Tjøme 11. Sandefjord 12. Larvik Vesar ( Vestfold Avfall og Ressurs As) er et selskap som er eid av 12 kommuner i Vestfold. Selskapet håndterer avfallsinnsamlingen for husstandene på vegne av ti av eierkommunene, og har ansvaret for behandlingen av avfallet etter at det har blitt samlet inn for alle eierkommunene. Vesar drifter fem gjenvinningsstasjoner og 22 miljøstasjoner på vegne av 11 kommuner. Vesar er et rent bestillerselskap, og har alle tjenester ute på anbud. På denne måten sikrer vi best mulig tjenester til best mulig pris. Vesar eier ingen maskiner, bygg eller anlegg. Selskapet drives etter selvkostprinsippet, og får bare dekket sine faktiske kostnader. Kostnadene fordeles mellom kommunene etter hvilke tjenester selskapet utfører for den enkelte kommune. ÅRSRAPPORT 2013 INNHOLD Forord... 3 Stort og smått i 2013... 4 Plastemballasje... 6 Glass- og metallemballasje... 8 Papir og papp... 10 Matavfall... 12 Restavfall... 14 Farlig avfall og ee-avfall... 16 DAGLIG LEDER OG STYRELEDER HAR ORDET FREMTIDEN ER FORNYBAR Hans Hilding Hønsvall u 2013 har vært et år hvor Vesar har jobbet mye med biogass saken, Andreas. Et spennende år hvor det har skjedd mye, og hvor vi har sett resultater av arbeidet som har vært nedlagt. Andreas Gillund u Ja, det har vært et år med fokus på Vestfoldsamfunnet og mulighetene for et mer fornybart lokalsamfunn. Realiseringen av biogassprosjektet er et steg i riktig retning, for både miljøet og for lokalsamfunnet. Prosjektet har vist hvor viktig det er å jobbe sammen for å oppnå målsettinger for miljø og klima Hans Hilding Hønsvall u Samarbeid er vel et nøkkelord i dette prosjektet, Andreas. Vi har hentet viktig kunnskap hos våre venner i Linköping, og de har bidratt aktivt til å gjøre dette prosjektet enda bedre. Samtidig må vi også nevne landbruksnæringen, og kommunenes og fylkeskommunens rolle i dette. Andreas Gillund u Du har helt rett, alle har bidratt på sin måte til å føre dette viktige prosjektet videre. Men tilbake til året som har vært, vi har jo holdt på med andre ting en biogass også. Hans Hilding Hønsvall u Ja, det har vært et viktig år for Vesar også på andre områder også. Vi har startet opp bygging av to nye gjenvinningsstasjoner. Og vi ligger blant de beste i landet på kildesortert avfall som går til materialgjenvinning. Andreas Gillund u Det stemmer, Hans Hilding. Vi har hatt fokus på hovedmålene våre, og jobber målrettet for å hele tiden bli bedre. I 2013 har vi blant annet samarbeidet tett med leverandørene våre som samler inn avfall hos husholdningene og med de som drifter gjenvinningsstasjonene for oss. Det å se på avfall som et råstoff, som en ressurs, blir mer og mer viktig. Vi har en viktig jobb å gjøre i forhold til å bevisstgjøre innbyggerne våre og møte deres behov og ønsker. Det å bygge holdninger og bevissthet i forhold til miljø og klima, og til avfall og avfallshåndtering er viktig. Her kommer også avfallsforebygging, gjenbruk og satsing på barn og unge til å spille en rolle i tiden fremover. Ja jeg vil si at vi går nok et spennende år i møte, med nye oppgaver og nye utfordringer i år også! NØKKELTALL - KG PER INNBYGGER matavfall PAPIR GLASS* REST PLAST 2013 2012 59,5 65,5 18,5 95,5 13,5 56,2 64,3 19,3 97,9 14,9 Intervju Tine Sundtoft... 17 Fun facts om avfall... 18 Intervju Olaf Brastad... 20 Greve Biogass... 22 Styrets beretning... 24 Regnskap og noter... 27 Revisors beretning... 34 Andreas Gillund Daglig leder Kg pr innbygger, henteordning 10k. * Glass- og metallemballasje REDAKTØR: Kaia Ross Lind DESIGN/PRODUKSJON: October Design AS FOTO: Tom Lund, Michal Tomaszewicz, loop.no OPPLAG: 200 stk. Hans Hilding Hønsvall Styreleder
4 Forord/ stort og smått i 2013 5 STORT OG SMÅTT I 2013 Greve biogass 21. oktober ble selskapet Grenland Vestfold Biogass stiftet, og realiseringen av biogassanlegget «Den Magiske Fabrikken» er et faktum. Det er jo så gøy å sortere, jeg elsker Vesar! Christine Koht fronter kildesorteringsordningen i Vestfold, både i kalenderen for 2013 og i årsrapporten for 2012. «Når jeg kildesorterer søpla mi så gjør det noe med meg, det blir orden på livet mitt rett og slett» sier Koht, som også bemerker at hun har en fortid som søppelskurk. 538 KG Kildesorteringskalenderen 2013 Temaet i kalendere for 2013 var: se det store i det små, sorter! Vi utfordret ulike kunstnere, fotografer og skribenter med å komme med sitt bidrag. Til sammen ble det en variert og spennende kalender med bidrag fra blant annet Odd Børretzen, Christine Koht, Gro Dahle og Michal Tomaszewicz. Superlørdag For annen gang gjennomførte vi superlørdag på gjenvinningsstasjonene våre, med ekstra bemanning fra Vesars stab samt dugnadspersonell fra idrettslag. Kundene ble denne dagen møtt med en kaffekopp og en twist i køen, samt hjelp til å lesse av avfall fra biler og hengere. En positiv og annerledes dag på gjenvinningsstasjonen for både kunder og ansatte. 40 millioner kroner Enova støtter det planlagte biogassanlegget på Rygg med i overkant av 40 millioner kr. Administrerende direktør i Enova, Nils Kristian Nakstad, begrunner støtten med at prosjektet er godt forberedt og forankret, og at det viser hvilke muligheter som ligger i biogassproduksjon. Bedre kvalitet på matavfallet Takket være innsats fra renovatørene og positiv holdning fra innbyggerne, har vi lykkes med å bedre kvaliteten på matavfallet når det nå går til biogassproduksjon. Dette gjør at det stilles strengere krav til avfallet som leveres, og hageavfall som jord og greiner skal ikke lenger kastes i matavfallsbeholderen. Mindre søppel Den totale avfallsmengden pr innbygger øker noe i forhold til de siste årene. Vi kaster nesten like mye avfall på gjenvinningsstasjonene, som vi gjør gjennom henteordningen hjemme. Nye gjenvinningsstasjoner Tre nye gjenvinningsstasjoner er under planlegging, og i 2013 startet byggingen av ny gjenvinningsstasjon på Lofterød på Nøtterøy og Nordre Foss i Holmestrand. Gjenvinningsstasjonene bygges etter det samme prinsippet som stasjonene på Rygg og Skoppum.
6 Visste du at Statens kartverk lager kart av resirkulert plast, og at disse er mye mer slitesterke enn de gamle papirkartene? Forord/ stort og smått i 2013 7 15kg Hver og en av oss kaster mer enn 15 kg plastemballasje i året. Dette er en verdifull råvare som kan gjenvinnes. Plastastisk! BLIR TIL: NY EMbALLasje ryggsekker liggeunderlag refleksvester byggematerialer Vi kaster mye plast, men heldigvis fins det gode ordninger slik at plasten kan brukes på nytt og få et nytt liv. Når vi sorterer ut og gjenvinner plastemballasjen gjør vi noe som er viktig og bra for miljøet. Plastemballasje er all plast som det har vært mat, drikke eller andre husholdningsvarer i, som for eksempel plastflasker, plastbegre, plastfolie og bæreposer. Vi har henteordning for plastemballasjen, denne hentes hjemme hos husstandene hver tredje uke. Det er Grønt Punkt som har ansvaret for behandlingen av plastemballasjen. Plastemballasjen vi samler inn blir sendt til anlegg i Sverige og Tyskland. Her blir det sortert i 5-7 ulike typer. Plasten kvernes, vaskes og tørkes trinnvis. Etter oppvarming produseres nytt granulat, dvs små plastbiter. Granulatet selges videre til fabrikker som benytter det i produksjon av nye plastprodukter. Gjenvunnet plast blir til mye forskjellig, og får stadig nye bruksområder. Det brukes først og fremst til ny emballasje, men også til produkter som ryggsekker, kontorstoler, fleece-klær, liggeunderlag, caps, refleksvester og byggematerialer. Når plastemballasjen gjenvinnes sparer vi både CO 2 -utslipp og energi. Klimagevinsten er stor også til tross for at plastemballasjen fraktes ut av landet. Plastemballasjen fraktes i hovedsak med tog. hvor Vesar har ansvaret for innsamlingen ble det samlet inn 14,9 kg pr innbygger, i Sande-fjord kommune ble det samlet inn 9,9 kg pr innbygger og i Larvik kommune 10 kg pr innbygger. Sorteringsanalyser gjennomført i 2013 viser at vi har mer å hente. Ca 9 vekt-% av det som kastes i restavfallet er gjenvinnbar plastemballasje som kunne vært sortert ut. Analysen av plastemballasjen viser at vi har mindre plast som ikke skal sorteres som plastemballasje enn tidligere, samtidig som andelen andre feilsorteringer har økt noe fra 2012. Vurderingene som er gjort i analysen tilsier at vi ligger under den feilsorteringsmarginen som Grønt Punkt aksepterer. Vi ser at det er viktig å hele tiden ha fokus på god sorterings av plastemballasjen, for å sikre at mest mulig plastemballasje blir samlet inn og at den plasten som kommer inn har den rette kvaliteten. Plastemballasje er et viktig fokusområde for oss, fordi vi ser at de som er flinke til å sortere plast også er flinke til å sortere de andre avfallstypene vi samler inn. VISSTE DU AT! Vi reduserer CO 2 -utslipp med 1,5-2,5 kg per kilo gjenvunnet plast, avhengig av plasttypen. Total energibesparelse ved materialgjenvinning er 13,2 kwh pr innsamlet kg plastemballasje Når vi gjenvinner en kilo plast, sparer vi to kilo råolje. (Kilde: Grønt Punkt/ Østfoldforskning) innsamlet for Vestfold 2901Totalt i tonn Innsamlet fra henteordning pr. kommune i tonn 800 700 600 500 400 300 I 2013 leverte hver innbygger i Vesarkommunene i snitt inn 13 kg plastemballasje til sammen. I de ti kommunene 200 100 0 Horten Holmestrand Tønsberg Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Sandefjord Larvik Lardal
Forord/ stort og smått i 2013 9 Vi har sett en stor økning i mengde innsamlet glass- og metallemballasje etter at vi begynte med henteordning hjemme. BLIR TIL: NY EMbALLasje isolasjon spiker aluminiumsfolie sykler God som gull! 40% av alt stål som brukes på verdensbasis er gjenvunnet stål. Glass- og metallemballasje som kildesorteres, kan smeltes om nærmest i det uendelige. Det er nesten som magi, gamle produkter kan bli til råvarer som igjen blir til nye produkter. Det gir perspektiv, ordet søppel har ikke lenger samme betydning! Glass- og metallemballasje er glass og metall som det har vært mat, drikke eller andre husholdningsvarer i, som for eksempel syltetøyglass, vinflasker, hermetikkbokser, aluminiumsfolie og liknende. I de ti kommunene hvor Vesar har ansvaret for innsamlingen så hentes glass- og metallemballasje hjemme hos husholdningene hver sjette uke. I Sandefjord og Larvik leveres glass- og metallemballasje til ett av returpunktene som står utplassert i kommunene. Det er Syklus (Norsk Glass- og metallgjenvinning) på Onsøy utenfor Fredrikstad som tar i mot innsamlet glass- og metallemballasje. I anlegget går emballasjen gjennom tre prosesser: separering av metall fra glasset, fjerning av forurensinger, og fargesortering av glass. Når emballasjen kommer inn på anlegget blir den tømt på et bånd. Her sorterer magneter ut stål, mens aluminium som ikke er magnetisk sorteres ut via en såkalt virvelstrømsmagnet. Stål og aluminium føres til hver sine beholdere, og blir kvernet opp. Resirkulert metall og aluminium går direkte til Norsk Metallgjenvinning AS, som selger og eksporterer dette til smelteverk i Norge og utlandet. Glassemballasjen blir sendt videre i et annet løp, hvor den blir knust i mindre biter. Glasset blir gjennomlyst av maskiner som sorterer glassbitene etter fargenyanser, og knuser dem i ønsket størrelse. Sluttproduktet kalles for glassråstoff, og selges videre til glassverk. Glassråstoffet kan bli til ny glassemballasje eller andre glassprodukter. Råstoffet kan også brukes til isolasjonsmateriale til hus, eller til byggeblokker. Metallemballasjen blir til nye metallprodukter, som for eksempel aluminiumsfolie, makrell i tomat- bokser, sykler, verktøy, spiker og skruer, og stålkonstruksjoner i bygg. I de ti kommunene hvor det ble samlet inn glass- og metallemballasje i regi av Vesar så ble det samlet inn 19,3 kg pr innbygger i 2013. Av dette er 15,5 kg glass, og 3,8 kg metall. Også for glass- og metallemballasje ser vi at det kan være noen utfordringer i forhold til hva som skal sorteres ut fra kundens side. Det er en avfallstype hvor det ikke er like selvsagt hva som er hva. For å sikre god gjenvinning er det viktig at vi leverer et godt råstoff til videre behandling, og det stiller krav både til sorteringen hjemme hos kunden, oppfølging fra renovatørene og hvordan avfallet blir behandlet fra det samles inn til det leveres på behandlingsanlegget. VISSTE DU AT! Ved å gjenvinne aluminium bruker man bare 5 % av energien det tar å utvinne nytt aluminium Ved å gjenvinne glassemballasje så sparer vi 20 % energi når vi bruker kildesortert glass i glassproduksjon (Kilde: Återvinningsindustrierna i Sverige) innsamlet for Vestfold 3194Totalt i tonn* Innsamlet fra henteordning pr. kommune i tonn 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Horten Holmestrand Tønsberg Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Sandefjord Larvik Lardal * Sandefjord er ikke med i denne beregningen.
10 Forord/ stort og smått i 2013 11 BLIR TIL: NYTT papir Ny kartong Det tar mellom 60 og 100 år fra et frø sås til treet har blitt så stort at det kan hugges. Mange liv! 6-8 ganger kan trefibrene brukes om igjen før de er utslitt og det er mindre energikrevende å bruke enn nytt papir fordi trefibrene allerede er separert. Å bruke ting om igjen gir mening, det føles godt. Noe blir brukt om igjen som det er, mens andre ting blir til nye produkter. Dorullkjernen kan ha vært et ukeblad, og skriveblokken kanskje en melkekartong Papir og papp er alle produkter som er laget av papir og papp, som for eksempel aviser og ukeblader, papirposer, pappesker, kartonger, konvolutter o.l. Papiret hentes hjemme hos husstandene hver tredje uke. Det er Norsk Gjenvinning som håndterer innsamlet papir og papp i Vesar- området. Etter at papir og papp blir samlet inn blir det sortert i ulike typer, papir, papp og returkartong. For papir er det ingen nasjonal returordning. Papiret sendes til ulike fabrikker i Sverige og Danmark. Papir som gjenvinnes blir på papirfabrikken revet opp i små biter og blandet med vann, slik at det blir en grøtaktig masse. Trykksverten fjernes, og massen som blir igjen blir tørket, presset og rullet på store ruller. Rullene sendes ut på papirmarkedet som ny råvare. For bølgepapp er det Norsk Resy As som er ansvarlig returselskap. Pappen blir sortert og presset i store baller, før de blir solgt til en papirfabrikk. Ca 50 % blir eksportert til utlandet. Det er Grønt punkt som er ansvarlig for returordningen for drikke- og emballasjekartong. Emballasjekartongen går med den øvrige papirstrømmen til papirfabrikkene. Mye av returpapiret benyttes til produksjon av nytt papir, eller avispapir. Bølgepapp brukes først og fremt til transport- og eksponeringsemballasje av f.eks møbler, hvitevarer, sportsartikler, klær og næringsmidler. Emballasjekartong blir til nye papir- og kartongprodukter. Det er mindre energikrevende å bruke gjenvunnet papir, enn å produsere nytt papir. Det er fordi trefibrene allerede er separert. Trefibrene kan brukes om igjen 6-8 ganger før de blir utslitt. Dersom vi sammenlikner energiforbruket ved produksjon av papir fra returfiber med forbruket fra fersk virke, så er energiforbruket ved bruk av returpapir i underkant av 40 % av energiforbruket ved bruk av fersk virke. I 2013 ble det gjennomsnittlig samlet inn 62,3 kg papir og papp pr innbygger i de tolv Vesar- kommunene. Papir og papp er den avfallstypen hvor vi jevnt over har god kvalitet, dette kan ha sammenheng med at det er en avfallstype som det er ganske enkelt å sortere riktig og som vi har hatt en sorteringsordning for over en lengre periode. Sorteringsanalyser gjort i 2013 viser at det de fleste innbyggerne er gode til å sortere papir. VISSTE DU AT! vi sparer 1 kg CO 2 per kg materialgjenvunnet bølgepapp. I 2010 var CO 2 reduksjon fra gjenvunnet bølgepapp på 215 000 tonn. når vi gjenvinner 10 kg drikkekartong sparer vi miljøet for 4 kg CO 2 -utslipp (Kilde: Återvinningsindustrierna i Sverige) innsamlet for Vestfold 13921Totalt i tonn Innsamlet fra henteordning pr. kommune i tonn 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Horten Holmestrand Tønsberg Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Sandefjord Larvik Lardal
12 Forord/ stort og smått i 2013 13 Av alle eggene vi kaster i Norge kunne vi laget 3 millioner omeletter. Dette er egg som kunne vært spist. 20% av restavfallet er matavfall, her ser vi et forbedringspotensiale. Målet er å få mest mulig av maten som kastes til å bli til biogass. Matnyttig! en buss kan kjøre 0.5 km på 1 kg matavfall Når vi kildesorterer holder vi ressursene i kretsløp, og vi gir avfallet nytt liv. Når maten likevel er kastet gir det mening når den kan brukes til klimanøytralt drivstoff til busser og biler, og til gjødsel i landbruket. Matavfall er matrester, kaffefiltreog grut og teposer. Matavfallet hentes hver uke. Vi har avtale med Norsk Gjenvinning Downstream om behandling av matavfallet. Etter at matavfallet er samlet inn, blir det kjørt til et biogassanlegg i Linköping i Sverige. Her blir matavfallet forbehandlet, og fremmedlegemer blir fjernet. Videre blir det fraktet til lukkede tanker, hvor det blir omdannet til biogass. Restproduktet blir til biogjødsel. Biogassen benyttes til drivstoff til busser, biler og renovasjonskjøretøy. Biogjødselen erstatter kunstgjødsel i landbruket. Å benytte biogass til drivstoff gir størst klimanytte, og er pr i dag det mest klimavennlige alternativet sammenliknet med andre drivstoffalternativer. Gjennomsnittlig i Vesars tolv eierkommuner ble det sortert ut 53,9 kg matavfall. I de ti kommunene hvor Vesar samlet inn matavfallet kom det inn 56,2 kg pr innbygger, i Sandefjord kommune 55,7 kg pr. innbygger og i Larvik kommune 44,9 kg pr. innbygger. Sorteringsanalysene som ble gjennomført i 2013 viser at de som sorterer ut matavfallet er gode til å sortere dette riktig. Men vi ser samtidig at vi har mye å hente ved å få mer matavfall ut fra restavfallet. Nesten 20 % av det som kastes som restavfall er våtorganisk avfall, og store deler av dette er matavfall som vi kunne brukt til å produsere biogass av. Bakgrunnen for at såpass mye havner i restavfallet kan være vanskelig å definere. Men vi ser at det ofte kan henge sammen med hvor god man er til å sortere andre avfallstyper, spesielt plastemballasje. VISSTE DU AT! ved å erstatte 4 mill liter diesel med biogass pr år oppnår man et årlig klimakutt på 14.000 tonn CO 2. at vi i Norge hvert år kaster over 300 000 tonn mat som kunne vært spist? (Kilde: loop.no) innsamlet for Vestfold 12049Totalt i tonn Innsamlet fra henteordning pr. kommune i tonn 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Horten Holmestrand Tønsberg Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Sandefjord Larvik Lardal
14 Forord/ stort og smått i 2013 15 Energi fra fire kg restavfall gir samme energi som en liter olje. 102kg restavfall kaster hver innbygger i Vestfold hvert år i restavfallsdunken hjemme. Av en kilo restavfall produseres det om lag 2,5 kwh. Resten er rester! Det er ikke så mye igjen når du kildesorterer, men noe vil det alltid være. Resten. Også restavfallet kommer til nytte, som energi, strøm og fjernvarme. Restavfallet er det som er igjen når det gjenvinnbare avfallet er sortert ut, eksempelvis porselen og keramikk, ildfaste former, bleier, tilgriset papir og plast. Restavfallet hentes hjemme hos innbyggerne hver tredje uke. Etter at restavfallet er samlet inn blir det fraktet til en omlastingsstasjon, før det blir fraktet videre. Restavfallet blir bearbeidet, og erstatter fossilt brensel som olje og kull i prosessindustrien. For eksempel i sementovnen til Norcem i Brevik. På denne måten bidrar avfallet til at drivhuseffekten reduseres, og det kommer til nytte som energi, strøm og fjernvarme. Ved å erstatte bruk av fossilt brensel med energi fra avfallsforbrenning, reduseres utslipp av CO 2. På norsk avfall er besparelsen på rundt 800-1200 kg CO 2 ekv per tonn. Gjennomsnittlig i Vesars tolv eierkommuner ble det sortert ut 102,4 kg restavfall pr innbygger. I de ti kommunene hvor Vesar samlet inn restavfallet kom det inn 97,9 kg pr innbygger, i Sandefjord kommune 116 kg pr innbygger og i Larvik kommune 102,4 kg pr innbygger. Sorteringsanalysene som ble gjennomført i 2013 viser at det er et potensiale i å hente ut mer gjenvinnbart avfall fra restavfallet. Spesielt matavfall og plastemballasje. Analysene viser at det kan tyde på at det er noen som ikke kildesorterer, og at det er noen som kildesorterer mindre bra. Med dagens forbruk er vi avhengig av at avfallet håndteres på en god måte. Hver og en av oss kaster store mengder avfall, og dersom ikke det blir hentet og håndtert vil vi få store hygieniske utfordringer. Ved å kildesortere avfallet, så utnytter vi ressursene i avfallet best mulig. Og vi bidrar til å løse miljøproblemer og sparer samfunnet for unødig bruk av ressurser. Vi ønsker at mest mulig av avfallet skal material gjenvinnes, og sikter etter de beste miljømessige løsningene for behandling av avfallet. Vi tar ansvaret med å gjenvinne avfallet fra våre kunder på alvor. VISSTE DU AT! ett kg restavfall gir nok energi til å kjøre to panelovner på full guffe i en time? at det tar ca 5 år å bryte ned tyggegummi i naturen? (Kilde: loop.no) innsamlet for Vestfold 22874Totalt i tonn Innsamlet fra henteordning pr. kommune i tonn 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 Horten Holmestrand Tønsberg Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Sandefjord Larvik Lardal
16 Over 80 % av ee-avfall blir materialgjenvunnet. Batterier lagd før 1997 kan inneholde opp til ti ganger så mye kvikksølv som nyere batterier. 2,4mill mobiltelefoner selges i Norge hvert år, men bare ca 50.000 blir levert til retursystemet. Blant de beste Forord/ stort og smått i 2013 Tine Sundtoft, Klima- og miljøminister (Foto: Bjørn Stuedal) 17 Tine Sundtoft tror det er viktig at folk i husholdningene vet hvorfor de kildesorterer og hva avfallet brukes til. Vi har snakket med klima- og miljøministeren om kildesortering, materialgjenvinning av avfall og det nye biogassanlegget som skal bygges i Vestfold. Farlig og forsvarlig! Mange produkter inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Kaster vi de riktig, forhindrer vi at disse stoffene lekker ut i naturen og at de fører til skader på natur, mennesker eller dyr. FARLIG AVFALL Farlig avfall er produkter som f.eks maling, lakk, plantevernmidler, lim, rengjøringsmidler, motorolje o.l. Farlig avfall skal leveres til en miljøstasjon eller en gjenvinningsstasjon. Det er gratis for husholdningene å levere dette. Etter innsamling sorteres det farlige avfallet, og levers til forskjellige steder. Organisk materiale som maling, lim og løsemidler o.l. energi gjenvinnes som brensel ved prosessanlegg som er tilpasset for farlig avfall. Uorganisk materiale leveres bl.a. til Noah, på Langøya utenfor Holmestrand. EE-AVFALL EE-avfall er produkter som bruker eller leder strøm, enten det er fra strømnettet eller batter. F.eks leker med lys og lyd, mobiltelefoner, lommelykter, lamper, blinkesko, batterier o.l. EE-avfall skal leveres til gjenvinningsstasjonen eller til en butikk som selger liknende produkter. EE-avfall består av mange ulike typer produkter, og inneholder ofte miljøfarlige stoffer. Når det er samlet inn blir det sendt til demontering, og blir deretter blir de ulike produkttypene gjenvunnet. Ved å gjenvinne de ulike materialene i ee-avfallet unngår vi utslipp av miljøgifter, og vi både CO 2 utslipp og energi. innsamlet for Vestfold 3265Totalt i tonn Innsamlet pr. kommune i tonn fra miljø - og gjennvinningsstasjoner 1000 800 600 400 200 0 Innsamlet farlig avfall Innsamlet ee-avfall Horten Holmestrand Tønsberg Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Sandefjord Larvik Lardal Vestfold er et av de beste fylkene på materialgjenvinning og vi har en kildesorteringsordning hvor vi henter fem avfallstyper hjemme. Hvordan får man til god materialgjenvinning av avfallet fra husholdningene? Jeg tror vi kan oppnå høy materialgjenvinning på flere måter. Vi kan legge vekt på design og utforming av produkter som gjør det lett å få rette avfallstype i rett mottak. Vi kan også satse på å utvikle bedre teknologi for god sortering. Ikke minst kan vi informere husholdninger. Jeg tror det er veldig viktig at husholdningene vet hvorfor de kildesorterer, og hva avfallet brukes til. Jeg tror også at barn er viktige i denne sammenhengen, både gjennom det de lærer på skolen og at avfallshåndtering er en konkret og god miljøaktivitet barna kan ha ansvar for hjemme. I Vestfold sendes matavfallet til Linkøping i Sverige, hvor det gjenvinnes til biogjødsel til landbruket og biogass til blant annet busser og renovasjonsbiler. Hva tenker du om det? Når mat først er kastet, er det viktig at avfallet utnyttes på en god og effektiv måte. For meg ser det ut til at dere har en klar og god strategi for dette. Vi ønsker å bruke flytende husdyrgjødsel for å erstatte rent vann i biogassanlegg i Vestfold for å øke gassproduksjonen og sørge for at biogjødsla får et høyere næringsinnhold. Hva tenker du om at regjeringen og ditt departement enda ikke har ferdigstilt arbeidet med Nasjonal Biogass-strategi og at en hel bransje nå venter på gode og forutsigbare rammevilkår? Det er spennende at Vesar ønsker å blande inn husdyrgjødsel i biogassproduksjonen. På den måten vil dere redusere klimagassutslippene i jordbrukssektoren når gassen produseres samtidig som utslippene reduseres i den sektoren som gassen brukes i. Dette er veldig bra og utvilsomt et godt klimatiltak. Men jeg er opptatt av at bransjen ikke skal sitte stille og vente på nye rammevilkår for å gjennomføre gode klimatiltak. I Sverige etablerte man markedet for biogass som drivstoff gjennom langsiktige fritak for avgifter. Gjennom Nasjonal Biogass-strategi har myndighetene mulighet til å etablere forutsigbarhet i markedet for fornybare drivstoff ved å bruke avgiftssystemet for drivstoff og avgiftene på nye biler. Hva tenker du om det? Regjeringen er veldig klar over at forutsigbarhet er sentralt for de aller fleste aktører. Derfor har regjeringen i regjeringserklæringen for eksempel varslet at det er fritak for veibruksavgift til 2020 for kjøretøy med alternative drivstoff som biogass. Det betales heller ikke CO 2 -avgift for biogass. Biogassprosjektet er et stort samarbeidsprosjekt, mellom kommuner, fylkeskommune, landbruksnæringen og også våre samarbeidspartnere i Linkjøping. Målet er å bidra til at klimamålsettingene i fylket kan nås. Hva er dine tanker om det vi har fått til her i Vestfold? Det skjer mye positivt når det gjelder biogass nå. Vi i departementet får ofte henvendelser og besøk fra aktører som ønsker å etablere produksjon eller ønsker å ta i bruk biogass. Jeg opplever samarbeidet i Vestfold hvor også landbruksnæringen er med som spennende. JEG TROR DET ER VELDIG VIKTIG AT HUSHOLDNINGENE VET HVOR- FOR DE KILDESORTERER, OG HVA AVFALLET BRUKES TIL.
18 Forord/ stort og smått i 2013 Hvert år samles det inn så mye EE-avfall i Norge, at hvis man fylte opp lastebiler med ee-avfall og stilte dem opp etter hverandre ville de strukket seg fra Oslo til Lillehammer. Til en kunstgressbane går det ca 100 tonn gummigranulat, det tilsvarer 140 tonn kasserte dekk. (Kilde: Basert på en lastebil som er 10 meter lang, og som rommer 9 tonn) Visste du at både Brasil og Portugal har spilt i fotball-vm med drakter av resirkulerte plastflasker? Av 670 resirkulerte aluminiumsbokser kan vi lage en sykkel. (Kilde:The Guardian) (Kilde: repak) (Kilde: Dekkretur) en gjenvunnet banankasse sparer like mye CO2 som 3 km i bil? Mengden drikkekartonger vi gjenvinner hvert år tilsvarer 140 000 trær! (Kilde: GPN og Skogselskapet) Når vi lager en kilo avispapir fra gjenvunnet materiale i motsetning til nytt materiale, tilsvarer det nok spart energi til å lade en mobiltelefon så den holder til uavbrutt snakking i 4 1/2 måned. (Kilde: Stena Recycling) Mengden farlig avfall som årlig går til ukjent behandling tilsvarer vekten av 15 200 elefanter. Basert på en gjennomsnittsvekt på 5 tonn per elefant. Visste du at en bil kan kjøre 96 meter på et bananskall? 19
20 Forord/ stort og smått i 2013 Så vidt begynt Olaf Brastad er stolt av hva man har fått til med kildesortering i Vestfold de siste tiårene. Fremover spår han at miljøgiftene i hverdagen vil spille en mer sentral rolle. Han tar oss i mot under treet i hagen. Med beina på bordet, siggen i munnviken og den karakteristiske rungende latteren som han slipper ut av seg hver gang han sier noe morsomt. Du vet, en dansk filosof har sagt at avfall er det som faller ned fra trærne og blir til næring for treet det faller fra. Kretsløpet, ikke sant... det er det det handler om. Brastad tar en slurk av colaboksen og fortsetter Tenk, her sitter vi i denne hagen bare et godt golfslag fra stedet der det resirkuleres mer aluminium enn det genereres aluminiums-skrap i løpet av et år. Når vi gjenvinner aluminium så bruker vi opptil 95 prosent mindre energi enn hvis vi skulle lage det fra bauksitt. Vi ser ut på Langøya som håndterer farlig avfall og kaster vi et blikk bak oss på gata ser vi at naboene resirkulerer husholdningsavfallet sitt i fire forskjellige dunker. Vi sitter og blir direkte konfrontert med avfall og avfallspolitikk her og nå. IKKE SÅ VANSKELIG Og det er bra, mener Brastad. Jeg tror det er viktig at vi forholder oss til vårt eget forbruk og det gjør vi i større grad når vi kildesorterer. Den store faren er at vi blir mer fremmedgjorte i forhold til produksjon. Vi må ha et forhold til avfallet vårt, ikke sant? Vi tenkte på dette da Vesar ble til på 90-tallet men mange trodde ikke på at vi ville få til kildesorteringen da vi først begynte å snakke om det. Den store utfordringen i dag er i følge Brastad at de som vil minst faktisk styrer mye av avfallspolitikken. Vi bruker faktisk ofte Vesar som eksempel når vi snakker med myndighetene for å vise at ting ikke er så vanskelig å få til som de skal ha det til. Det er forstemmende at myndighetene tillater at mat i det hele tatt kastes og brennes istedenfor å gjenvinnes. La meg få bruke Hydro Aluminium som eksempel igjen. Feilproduksjon gikk alltid tilbake i produksjonen igjen. Ingenting gikk til spille. Det sies at 70 prosent av all aluminium som er produsert fortsatt er i bruk. Tallet er enda høyere for kobber. TEKST OG FOTO: SONJA EVANG I dag har hver bidige nordmann et stålforbruk på mellom 4-500 kg i året. Hver gang det bygges vei bruker man stål som armering, hver gang det bygges hus. Det ville være helt meningsløst å ikke gjenvinne disse materialene. BRANT TREBÅT Vi blir stadig flere mennesker og ressursene varer ikke evig. Derfor er det essensielt å tenke gjenvinning. Vi må se på avfallet som noe som bare er innom oss, det vi bruker er bare til låns, før det skal ut i kretsløpet igjen. Gjenvinningsbransjen er en av næringene som har vokst mest. Da Vesar ble etablert for 17 år siden valgte vi å kalle det Vestfold avfall og ressurs. I dag er det mulig vi hadde kutta ut avfall og kalt selskapet Vestfold ressurs. Men som all annen produksjon vil gjenvinning av ressursene føre til forurensing. Dette må man ha kontroll på. Folk klager på at avfall må fraktes av sted for å gjenvinnes. Det de ikke tenker på er at miljøomkostningene av selve frakten er minimale i forhold til miljøpåkjenningene om materialene ikke hadde blitt håndtert på en skikkelig måte. God avfallshåndtering handler om å destruere miljøgifter og gjenvinne materialer effektivt med minst mulig utslipp av klimagasser. Senest i fjor oppdaget jeg at naboene mine som jeg antok var rimelig miljøbevisste brant en gammel trebåt på sankthans-bålet. Å brenne en trebåt på den måten er intet annet enn en miljøbombe. Brastad tror at det fremover vil bli en ytterliggere fokus på ressurser. Verdens ressurser blir mer og mer sårbare og vi blir stadig flere. Det vil vi merke gjennom måten vi behandler avfallet vårt på. Vi blir flinkere til å sortere og etterspørselen etter ressursene i avfallet blir større. Mens vi for 20-30 år siden tenkte på miljøgifter som noe som eksisterte i industrien, rettes søkelyset nå på dagliglivets miljøgifter. Tilsetningsstoffer som finnes i tekstilene vi bærer på kroppen, i møbler, vaskeprodukter og interiører. Den jobben har så vidt begynt. VI MÅ SE PÅ AVFALLET SOM NOE SOM BARE ER INNOM OSS, DET VI BRUKER ER BARE TIL LÅNS, FØR DET SKAL UT I KRETSLØPET IGJEN. Olaf Brastad er tidligere styreleder i miljøorganisasjonen Bellona og jobber som senioraktivist for avfalls industrien. Miljøengasjementet startet for 27 år siden med aksjon Langøya. På 90-tallet var Brastad ordfører i Holmestrand. Deponiene i Vestfold begynte å bli fulle og ingen av ordførerne i Vestfold ville huse et nytt søppeldeponi. Løsningen ble Vestfoldkommunenes mål om en felles avfallsstrategi for Vestfold. Strategien innebar konkrete miljøpolitiske mål vedrørende gjenvinning og sorteringssystemer. Målet var ingen deponering og gjenvinning av avfallet. Vesar har ligget i Norgestoppen når det gjelder gjenvinning av husholdningsavfall gjennom mange år. Brastad var styreleder i Vesar de seks første årene.
22 Forord/ stort og smått i 2013 23 j f Historien om Greve Biogass Fremtiden er fornybar GREVE BIOGASS Grenland Vestfold Biogass AS (Greve Biogass) er et kommunalt eid selskap, som er eid av Vesar AS, Vestfoldkommunene Horten, Holmestrand, Hof, Andebu, Tønsberg Renseanlegg IKS og Grenlandskommunene Porsgrunn, Skien, Kragerø, Siljan og Bamble. Selskapet ble stiftet 21. oktober 2013, og er et bestillerselskap som bl.a. skal sikre lokal gjenvinning av matavfallet og slammet til eierkommunene. Biogassprosjektet i Vestfold ble initiert av politikerne i Vestfold etter et studiebesøk i Trollhättan i Sverige. I første omgang var prosjektet et unikt 12K samarbeid, med hensikt om å oppnå klimamål og bedre utnyttelse av avfallet vårt. Det har vært gjennomført både forstudie og et forprosjekt, og deretter ble det besluttet at prosjektet skulle videreføres som et OPS-prosjekt. Vesar fikk i oppdrag å gjennomføre de nødvendige prosessene i dette prosjektet, og har frem til stiftelsen av Greve Biogass AS ledet arbeidet på vegne av kommunene. I juni 2011 inngikk Vesar en intensjonsavtale med Grenlandkommunene om levering av matavfall og slam til biogassanlegget, noe som gjorde at prosjektet ble videreført som «Biogass i Vestfold og Grenland. Våren 2012 ble det klart at det ikke lot seg gjøre å bygge anlegget etter OPS-modellen, og Vesar fikk mandat til å fortsette utviklingen av biogassprosjektet med alternative eiermodeller. Vesarmodellen Etter en grundig gjennomgang ble det klart at det beste alternative for realiseringen av et biogassanlegg i Vestfold ville være etter «Vesarmodellen», som er basert på erfaringer fra hvordan flere gjenvinningsstasjoner i Vestfold drives i dag. Denne modellen innebærer at en kommune eier og finansierer biogassanlegget, og at det opprettes et bestillerselskap som får ansvaret med å prosjektere og bygge det nye anlegget og dermed leie anlegget tilbake på lagtids kontrakt. Driften vil bli konkurranseutsatt. For å minimere risiko i prosjektet ble det stilt flere forutsetninger for realiseringen av prosjektet. Disse forutsetningene er blant annet knyttet opp til avsetning av biogass og biogjødsel. Forutsetningene måtte være på plass før bestillerselskapet ble stiftet. I juni sto politikerne i Vestfold samlet om Vestfolds største miljø- og klimaprosjekt, ved å si ja til et biogassanlegg på Rygg. Slik vil biogassanlegget «Den Magiske Fabrikken» bli realisert: Tønsberg kommune skal eie og finansiere anlegget Greve Biogass skal være ansvarlig for å prosjektere og bygge anlegget på vegne av Tønsberg kommune Greve Biogass skal leie anlegget tilbake på langtidskontrakt Driften av anlegget vil bli konkurranseutsatt Den Magiske Fabrikken Biogassanlegget «Den Magiske Fabrikken» planlegges på Rygg utenfor Tønsberg. Det vil være det første anlegget av sitt slag i Norge med produksjon av biogass som erstatning for fossilt drivstoff og med komplett infrastruktur for lagring og bruk av biogjødsel i Vestfold. Fabrikken vil sikre både kostnadseffektiv og miljøeffektiv behandling av matavfallet til innbyggerne i Vestfold og Telemark, og vil bidra til at kommunene, fylkene og næringslivet når sine klimamålsettinger i regionen. «Den Magiske Fabrikken» vil være det anlegget i Norden som gir mest netto redusert klimagassutslipp pr tonn matavfall. Anlegget har fått Enovastøtte på i overkant av 40 millioner kroner, nettopp på grunn av de store miljø- og klimagevinstene. Å utnytte oppgradert biogass som drivstoff for kjøretøy er det som gir størst klimanytte. Ved å forsyne renovasjonsbiler og busser med biogass, produsert av matavfall fra innbyggerne, vil man gjøre et stort klimatiltak for regionen. Anlegget er i dag sikret avsetning for oppgradert biogass til bruk i busser og renovasjonsbiler tilsvarende 4,5 millioner liter diesel. Dette gir de beste økonomiske og miljømessige rammebetingelser for anlegget. «Den Magiske Fabrikken» er også foreslått som et nasjonalt piloanlegg for industrielle anlegg som benytter store mengder husdyrgjødsel som erstatning for prosessvann. Anlegget skal etter planen stå klart i 2015. DEN MAGISKE FABRIKKEN VIL VÆRE DET FØRSTE ANLEGGET AV SITT SLAG I NORGE.
24 Forord/ stort og smått i 2013 25 VESAR -VESTFOLD AVFALL OG RESSURS AS STYRETS BERETNING FOR DRIFTSÅRET 2013 VIRKSOMHETENS ART OG TILHOLDSSTED Vesar AS er ett aksjeselskap eid av kommunene Andebu, Hof, Holmestrand, Horten, Lardal, Larvik, Nøtterøy, Re, Sandefjord, Stokke, Tjøme og Tønsberg. Selskapets formål er å ivareta oppgaver innen avfallshåndtering for kommunene i Vestfold. Selskapet skal inngå avtaler om håndtering av husholdningsavfall på vegne av eierkommunene, og kommunene skal overlate selskapet ansvaret for de nevnte oppgaver. Selskapet skal videre drive planleggings- og informasjonsvirksomhet, og det kan påta seg andre oppgaver innen avfallshåndtering for eierkommunene. Det bor omlag 223.000 personer i eierkommunene fordelt ca. 100.000 husstander. I tillegg er det omlag 12.500 hytter og fritidsboliger. Selskapets kontor er i Kjellengveien 2 i Tønsberg. ÅRETS UTVIKLING Selskapets positive kostnadsutvikling er videreført i 2013. Ny inngått kontrakt med bedre betingelser som trådte i kraft 1. april 2013 er en av hovedårsakene. Innbyggerne utfører fortsatt god kildesortering i eierkommunene til Vesar. Papirinntektene i 2013 er på 9,2 millioner kroner mot 3,7 millioner kroner 2012. Bedre kvalitet på råstoff (matavfall) til biogassproduksjon i Sverige har også medvirket til lave kostnader. Ellers er det inngått en kontrakt med bedre priser på farlig avfall samt at prisene på sekker og poser er gått ned gjennom overgang til ny kontrakt 1. juli 2013. Selskapet har vært nødt til å omprioritere ressurser. Det skyldes høy prosjektaktivitet knyttet til «Biogass Vestfold Grenland» samt prosjektering og bygging av nye gjenvinningsstasjoner, på vegne av kommuner og kommunalt eid selskap. Selskapet har i 2013 hatt flere ubesatte stillinger og det er gjennomført en organisasjonsutviklingsprosess. To nye gjenvinningsstasjoner er under bygging, en på Lofterød og en på Nordre Foss, og skal erstatte dagens stasjoner. Forprosjektet på Grinda er ferdigbehandlet av selskapet og forventet byggestart er høst 2014. Vi ser nå at en veletablert kildesorteringsordning, sammen med nye kontrakter, har medført lavere kostnader for Vesar i 2013. PROSJEKT BIOGASS VESTFOLD - GRENLAND Prosjektet Biogass i Vestfold og Grenland har vært et stort og krevende prosjekt for selskapet også i 2013. De direkte kostnader knyttet til prosjektutredningen er finansiert av deltagende kommuner i Vestfold og Telemark. Prosjektet ble avsluttet siste halvår 2013 med stiftelse av datterselskapet Greve Biogass AS med overdragelse av leieavtalen med Tønsberg kommune til Greve Biogass AS. REDEGJØRELSE FOR ÅRSREGNSKAPET Aktiviteten i selskapet har i 2013 bare vært innenfor lovpålagt kommunal renovasjon, dvs. selvkostområdet. Selskapet eier ikke bygg, anlegg eller maskiner. Driftsinntektene i 2013 endte på 142.135.659 kr, mot 144.982.014 kr i 2012. Selskapets inntekter er i all hovedsak regulert av selvkostprinsippet og således avhengig av utviklingen i selskapets kostnader. Kostnadene er ytterligere redusert fra 2012 til 2013 med 2 %, fra 146 mill. kr til 143 mill.kr Nedgangen skyldes i hovedsak nye behandlingskontrakter med bedre priser, god kildesortering, redusert aktivitet på informasjon og kommunikasjon samt ubesatte stillinger. Selskapets eiendeler består i hovedsak av bankinnskudd, andre fordringer og kundefordringer. Totalkapitalen var ved utgangen av året på 33 070 TNOK sammenliknet med 29 422 TNOK året før. Årsresultatet for året 2013 ble 1.549 kr mot 4.148 kr i 2012. Egenkapitalen 31.12.13 er 911.454 kr. Selskapets likviditetssituasjon er tilfredsstillende pr. 31.12.2013. ARBEIDSMILJØ Arbeidsmiljøet er godt. Det er et kontinuerlig fokus på forebyggende tiltak i forhold til arbeidssituasjonen, bl.a. gjennom å tilrettelegge fysiske forhold, ergonomi og arbeidsbelastning. Det er gjennomført HKI-undersøkelse høsten 2013. Bjørn Kåre Sevik Nestleder Kathrine Ebbesen Rør Styremedlem Hans Hilding Hønsvall Styreleder SYKEFRAVÆR Bedriftens sykefravær er lavt. Samlet sykefravær var i 2013 på 2,9 %. Langtidsfravær (over 16 dager) utgjør 0,5 %, kortidsfravær (4 til 16 dager) utgjør 1,6 %, barns sykdom 0,2 %, og egenmeldingsdager 0,6 %. Langtidssykefraværet skyldes ikke arbeidsrelaterte forhold. ULYKKER Det har i 2013 ikke vært noen ulykker eller hendelser med personskade eller materielle skader ved virksomheten. LIKESTILLING Det er pr 31.12.13 8,74 årsverk i selskapet, fordelt på fem menn og seks kvinner. Det er to mellomledere i selskapet, en kvinne og en mann. Daglig leder er mann. Det er tre kvinner i selskapets styre. RETTVISENDE BILDE Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av VESAR AS eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Anne M. Lindseth Styremedlem Morten Istre Styremedlem Andreas Gillund Daglig leder Anne G. Holmsen Styremedlem Tor Steinar Mathisen Styremedlem YTRE MILJØ Dagens virksomheter anses isolert sett ikke å bidra til forurensning av ytre miljø. Vesar stiller strenge krav til at selskapets samarbeidspartnere forholder seg til pålagte tillatelser fra regulerings- og forurensningsmyndigheter. Ved bruk av eksterne aktører undersøker Vesar om aktuelle selskap har Internkontrollsystem (HMS), og krever en miljømessig forsvarlig gjennomføring av tjenestene. Vesar er Miljøfyrtårnsertifisert. FORTSATT DRIFT Styret bekrefter i tråd med regnskapsloven 3-3 a at forutsetningene for fortsatt drift er tilstede. Årsregnskapet er satt opp under denne forutsetning. DISPONERING AV OVERSKUDD Selskapet gikk i 2013 med et overskudd på 1.549 kr. Styret foreslår at overskuddet overføres til annen egenkapital.
26 Forord/ stort og smått i 2013 Styrets beretning/regnskap¬er REGNSKAP & NOTER 27 RESULTATREGNSKAP 2013 NOTE 2013 2012 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Tjenester levert 3, 4 131 178 299 133 862 720 Tjenestegodtgjørelse 3 10 957 360 11 119 294 Sum driftsinntekter 142 135 659 144 982 014 Driftskostnader Behandlingskostnad 4 131 781 661 134 529 751 Lønnskostnad 5, 6 7 909 801 7 926 281 Avskrivning 8 111 188 289 431 Annen driftskostnad 5, 7, 12 2 719 569 2 913 680 Sum driftskostnader 142 522 219 145 659 143 Driftsresultat -386 560-677 129 FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Annen finansinntekt 415 996 704 210 Annen finanskostnad 27 887 22 933 Netto finansposter 388 109 681 277 Ordinært resultat før skattekostnad 14 1 549 4 148 ÅRSRESULTAT 1 549 4 148 OVERFØRINGER OG DISPONERINGER Overføringer til/fra annen egenkapital 1 549 4 148
28 Forord/ Dette var 2013 PLASt/glass og metall/papir/matavfall/restavfall Intervjuet/DEN MAGISKE FAbrikken Forord/ Dette var 2013 PLASt/glass og metall/papir/matavfall/restavfall Intervjuet/DEN MAGISKE FAbrikken BALANSE 2013 EIENDELER Anleggsmidler Varige driftsmidler Inventar og EDB-utstyr 8 59 533 170 721 Finansielle anleggsmidler Investeringer i tilknyttet selskap 17 2 049 500 0 Egenkapitalinskudd KLP 6 193 417 168 961 Sum finansielle anleggsmidler 2 242 917 168 961 Omløpsmidler Innsamlingsutstyr 9 515 086 494 850 Fordringer Kundefordringer 10, 11 723 292 3 573 813 Andre fordringer 13 13 064 123 9 766 469 Sum fordringer 13 787 415 13 340 282 Bankinnskudd, kontanter og lignende 2 24 393 257 15 247 788 Sum omløpsmidler 38 695 758 29 082 920 SUM EIENDELER 40 998 208 29 422 602 EGENKAPITAL Innskutt egenkapital Aksjekapital 15, 16 252 750 252 750 Overkurs 15 6 952 6 952 Sum innskutt egenkapital 259 702 259 702 Opptjent egenkapital Annen egenkapital 15 651 752 650 203 SUM EGENKAPITAL 911 454 909 905 GJELD Avsetninger for forpliktelser Pensjonsforpliktelser 6 1 873 837 1 466 556 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 14 277 641 15 369 721 Skyldige offentlige avgifter 619 160 701 005 Annen kortsiktig gjeld 10, 11 23 316 116 10 975 415 Sum kortsiktig gjeld 38 212 917 27 046 141 Sum gjeld 40 086 754 28 512 697 Sum egenkapital og gjeld 40 998 208 29 422 602 Bjørn Kåre Sevik Nestleder Anne M. Lindseth Styremedlem NOTE 2013 2012 Anne G. Holmsen Styremedlem Andreas Gillund Daglig leder NOTER TIL ÅRSREGNSKAP 2013 NOTE 1 REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk for små foretak. Driftsinntekter Selskapet avregner sine tjenester etter selvkostprinsippet jf. veileder om beregning av kommunale avfallsgebyr, TA 2001/2004. Eierkommunene faktureres for sin andel av VESARS budsjetterte kostnader ved leverte husholdningsavfall samt tjenestegodtgjørelse. De faktiske kostnadene avregnes på årsbasis. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Årlig avregning av kommunene er ført brutto, dvs at kommuner som skylder penger inngår i posten kundefordringer og kommuner som har tilgode penger er ført på egen linje under kortsiktig gjeld. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet. NOTE 2 BUNDNE BANKMIDLER Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Anskaffelseskost vurderes etter FIFO- prinsippet. Det foretas nedskriving for påregnelig ukurans. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets forventede økonomiske levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmiddelets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmidlet er lavere enn balanseført verdi foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen vil generere. Pensjoner Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening basert på forventet sluttlønn. Beregningen er basert på en rekke forutsetninger herunder diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet og frivillig avgang. Pensjonsmidler er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelser i balansen. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplaner fordeles over antatt gjenværende opptjeningstid. Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene som skyldes endringer i og avvik i beregningsforutsetningene (estimatendringer) fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid hvis avvikende ved årets begynnelse overstiger 10 % av det største av brutto pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler. Skatt Selskapet forutsettes drevet uten å ha erverv til formål, samtidig som det tar sikte på å oppnå resultater som sikrer forsvarlig drift. Med dette som bakgrunn er selskapet etter søknad til Tønsberg ligningskontor, innvilget status som skattefri innretning jfr. Sktl. 26,k. 2013 2012 Bankinnskudd for skattetrekk 286 246 311 037 NOTE 3 AVREGNING MOT EIERKOMMUNENE FOR 2013 ETTER SELVKOSTPRINSIPPET Beskrivelse Tjenester levert Tjenestegodtgjørelse Sum Behandlingskostnader 131 781 661 0 131 781 661 Personalkostnader 0 7 909 801 7 909 801 Ordinære avskrivninger 0 111 188 111 188 Annen driftskostnad -603 362 3 322 931 2 719 569 Netto finansposter (bokført) 0-388 109-388 109 Kapitalkostnader (beregnet*) 0 1 549 1 549 Sum drifts og finanskostnader 131 178 299 10 957 360 142 135 659 Fakturert 148 686 824 12 300 107 160 986 931 Viderefakt. av kost./marginbeholdere -603 362 0-603 362 Avregning 2013-16 905 163-1 342 747-18 247 910 Total omsetning 131 178 299 10 957 359 142 135 659 29 * Kapitalkostnader knyttet til investeringer er fakturert kommunene ved avregning for 2013. Rentefaktor=2,63% (gjennomsnittlig 3års effektiv statsobligasjonsrente tillagt 1 prosentpoeng) Kathrine Ebbesen Rør Styremedlem Morten Istre Tor Steinar Mathisen Styremedlem Styremedlem Hans Hilding Hønsvall Styreleder Selskapet fakturerer sine tjenester a-konto hver måned. A-konto faktureringen er gjort ihht budsjett for året, med faktisk avregning pr 31.12. Avregnet beløp inngår i selskapets kundefordringer/annen kortsiktig gjeld.
30 Forord/ Dette var 2013 PLASt/glass og metall/papir/matavfall/restavfall Intervjuet/DEN MAGISKE FAbrikken Forord/ Dette var 2013 PLASt/glass og metall/papir/matavfall/restavfall Intervjuet/DEN MAGISKE FAbrikken 31 NOTE 4 LEIEAVTALER GJENVINNINGSSTASJONER VESAR AS har inngått leieavtaler vedrørende tre gjenvinningsstasjoner, hhv gjenvinningsstasjonen på Lofterød, gjenvinningsstasjonen på Rygg og gjenvinningsstasjonen på Skoppum Pukkverk. Eierne av disse anleggene er hhv Nøtterøy kommune, Tønsberg kommune og Skoppum Pukkverk AS. Oppstart for leieforholdet av Lofterød var i 2000 med utløp i 2019. Leieforholdet med Rygg startet 01.10.2009 med utløp 01.10.2029. Sist nevnte på Skoppum Pukkverk hadde oppstart 01.01.2010 med utløp 31.12.2029. Leiebeløpet for gjenvinningsstasjonen på Lofterød fastsettes etter selvkostberegning, hvor leien er avskrivninger og renter på gjenstående investering, med en rente beregnet etter 3-årig statsobligasjonsrente + 1 prosentpoeng. I tillegg betales grunnleie for tomten. Tomteleien kan indeksreguleres. Opprinnelig investering var på NOK 5 863 570, årlige avdrag er på NOK 293 179. Kostnadsført i 2013 knyttet til leie av denne gjenvinningsstasjonen er NOK 492.173 grunnleie for tomt på NOK 148 876. I 2012 ble det tilsvarende kostnadsført totalt NOK 493.682. Leiebeløpet for gjenvinningsstasjonen på Rygg fastsettes etter selvkostberegning, hvor leien er avskrivninger og renter på gjenstående investering, med en rente beregnet etter 3-årig statsobligasjonsrente + 1 prosentpoeng. Leien reguleres ikke i leietiden utover rentesatsen. I tillegg betales leie for tomten. Tomteleien kan reguleres hvert 10 år ihht markedsleie for næringseiendommer i tilsvarende område. Hvert 5. år indeksreguleres tomteleien i henhold til endringen i pengeverdien. Opprinnelig investering var på MNOK 22,3, etterfulgt av oppgradering av del av anlegg opp til totalt MNOK 24,4. Kostnadsført i 2013 knyttet til leie av gjenvinningsstasjonen er NOK 2.241.066 inkl tomteleie på NOK 361 024. I 2012 ble det tilsvarende kostnadsført totalt NOK 1.946.053. Leiebeløpet for gjenvinningsstasjonen på Skoppum Pukkverk skal tilsvare ca 10,6 % av et nærmere angitt leiegrunnlag. Leiegrunnlaget er oppføringskostnadene til gjenvinningsstasjonen inkl etterfølgende godkjente endringer etter ferdigstillelse, fastsatt til totalt ca MNOK 23,9. Videre skal det betales 6 % av tomteverdien som er på NOK 3.835.000. Leiebeløpet kan årlig indeksreguleres ihht KPI. Kostnadsført i 2013 knyttet til leie av denne gjenvinningsstasjonen er NOK 2.874.752 inkl tomteleie på NOK 209 625. I 2012 ble det tilsvarende kostnadsført totalt NOK 2.844.456. NOTE 5 LØNNSKOSTNADER, ANTALL ANSATTE, LÅN TIL ANSATTE OG GODTGJØRELSE TIL REVISOR Lønnskostnader 2013 2012 Lønninger 5 543 555 5 461 215 Arbeidsgiveravgift 922 764 1 018 645 Pensjonskostnader 1 152 309 1 180 930 Andre ytelser 291 173 265 491 Sum 7 909 801 7 926 281 Selskapet har i regnskapsåret sysselsatt totalt 8,8 årsverk. Ytelser til ledende personer Lønn Styregodtgjørelse Andre godtgjørelser Daglig leder 805 850 142 524 Styrehonorar 200 000 Daglig leder har ingen bonusordning, sluttlønn eller øvrige lignende avtaler. Daglig leder inngår i selskapets ordinære pensjonsordning. Godtgjørelse til revisor er fordelt på følgende: 2013 Lovpålagt revisjon 59 500 Teknisk utarbeidelse av årsregnskap med noter 17 000 Teknisk utarbeidelse av ligningspapirer 11 000 Andre tjenester *1) 220 500 Merverdiavgift er ikke inkludert i revisjonshonoraret. *1) - Bistand ifbm etablering av Biogassanlegg i Vestfold - Regnskapsmessig bistand til selskapet - Bistand ifbm gjennomgang selvkostregnskapet - Bistand mva relaterte forhold NOTE 6 PENSJONER Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon.selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov. Selskapet har en kollektiv pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse som omfatter de fastsatte ytelser som gjelder for blant annet kommunale og fylkeskommunale foretak. Ytelsene er alders-,uføre-. ektefelle- og barnepensjon. Ordningen gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Ordningen omfatter i alt 13 aktive personer. Med hensyn på dødelighet og uførhet mv. har selskapet benyttet forutsetningene i KLP's forsikringstekniske beregningsgrunnlag. For 2013 beregningen er det anvendt en styrket K2013 tariff for dødelighet og en uførefrekvens i samsvar med det som er observert i KLP's totale medlemsbestand. 2013 2012 Nåverdi av årets pensjonsopptjening 955 481 985 609 Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen 533 518 458 009 Avkastning på pensjonsmidler -367 692-326 702 Arbeidsgiveravgift 164 119 163 697 Administrasjonskostnad 42 654 44 055 Årets resultat av estimat avvik 48 487 118 196 Netto pensjonskostnad 1 376 567 1 442 864 2013 2012 Opptjente pensjonsforpliktelser pr 31.12. 17 983 071 11 817 268 Beregnede pensjonsforpliktelser 17 983 071 11 817 268 Pensjonsmidler (til markedsverdi) 11 263 344 8 858 827 Ikke resultatført virkning av estimatavvik -5 077 451-1 673 116 Arbeidsgiveravgift 231 561 181 231 Netto pensjonsforpliktelse 1 873 837 1 466 556 Økonomiske forutsetninger: 2013 2012 Diskonteringsrente 4,10 % 4,20 % Forventet lønnsregulering 3,75 % 3,50 % Forventet avkastning på fondsmidler 4,40 % 4,00 % Pensjonsregulering 2,72 % 2,48 % G-regulering 3,50 % 3,25 % Arbeidsgiveravgift 14,10 % 14,10 % De aktuarmessige forutsetningene er basert på vanlige benyttede forutsetninger innen forsikring når det gjelder demografiske faktorer. Egenkapitalinnskudd i KLP er balanseført ihht gjeldende retningslinjer. NOTE 7 LEASING Selskapet leaser tre biler per 31.12.13. Totalt er det kostnadsført kr 216.301 knyttet til leie av bilene i 2013. Bilene leases over en periode på 3 år. Alle bilene utløper i 2014. Den første i mars og de to andre i april. Gjenværende leasingforpliktelse per 31.12.2013 beløper seg til kr 30.327. NOTE 8 VARIGE DRIFTSMIDLER Innventar og EDB utstyr Anskaffelseskost 01.01. 1 416 180 Anskaffelseskost 31.12. 1 416 180 Akk.avskrivninger 31.12. -1 356 648 Balanseført pr. 31.12. 59 533 Årets avskrivninger 111 188 Økonomisk levetid Avskrivningsplan 3-5 år Lineær
32 Forord/ Dette var 2013 PLASt/glass og metall/papir/matavfall/restavfall Intervjuet/DEN MAGISKE FAbrikken Forord/ Dette var 2013 PLASt/glass og metall/papir/matavfall/restavfall Intervjuet/DEN MAGISKE FAbrikken 33 NOTE 9 INNSAMLINGSUTSTYR 2013 2012 Innkjøpt innsamlingsutstyr for videresalg til kommunene 578 786 716 474 Ukurans -63 700-221 624 Sum 515 086 494 850 NOTE 10 FORDRINGER OG GJELD MOT EIERKOMMUNENE Fordringer på eierkommuner 2013 2012 Andebu kommune 0 134 460 Holmestrand kommune 0 866 564 Horten kommune 0 1 072 812 Larvik kommune 0 612 244 Nøtterøy kommune 0 330 094 Re kommune 0 150 542 Stokke kommune 0 265 168 Tjøme kommune 0 49 797 Sum 0 3 481 681 Annen kortsiktig gjeld til eierkommunene Andebu kommune 693 247 0 Hof kommune 504 482 15 223 Holmestrand kommune 1 065 558 0 Horten kommune 2 065 732 0 Lardal kommune 880 923 19 818 Larvik kommune 1 988 903 0 Nøtterøy kommune 2 275 218 0 Re kommune 1 505 627 0 Sandefjord kommune 1 330 422 498 150 Stokke kommune 1 091 027 0 Tjøme kommune 1 105 573 0 Tønsberg kommune 4 821 140 364 217 Sum 19 327 852 897 408 Bokførte fordringer/kortsiktig gjeld mot eierkommuner består av à-konto fakturering og avregning for 2013. NOTE 11 FORDRINGER OG GJELD Fordringer 2013 2012 Fordring på eierkommunene, ref note 10 0 3 481 681 Andre 723 292 92 132 Sum 723 292 3 573 813 Annen kortsiktig gjeld Kortsiktig gjeld til eierkommunene, ref note 10 19 327 852 897 408 Skyldige feriepenger 573 966 657 391 Avsetning påløpte kostnader 3 409 183 9 420 616 Kortsiktig gjeld til andre 5 115 0 Sum 23 316 116 10 975 415 NOTE 12 NÆRSTÅENDE PARTER VESAR inngikk i oktober 2012 en avtale med Nøtterøy kommune om drift av IT og servere. Det er kostnadsført NOK 279.209 i 2013 mot 219.200 i 2012. Avtalen løper til oktober 2016. Se også note 4 og 13. NOTE 13 SPESIFISERING ANDRE FORDRINGER Av selskapets andre fordringer pålydende NOK 13 064 123, utgjør NOK 1.724.610 tilgode mva og NOK 7 928 062 kreditnotaer fra leverandører. Videre består fordringene av NOK 3.271.738 som vedrører utlegg for bygging og oppgradering av totalt tre gjenvinningsstasjoner, NOK 139.713 som vedrører andre poster. Førstnevnte er avtalt tilbakebetalt VESAR fra eierne av gjenvinningsstasjonene. Tilsvarende beløp i 2012 var NOK 2.670.923 (mva), NOK 4.809.079 (utlegg bygging gjenvinningsstasjoner) og NOK 972.958 (andre poster). I 2012 var det også NOK 1.313.509 som vedrørte utlegg for biogassanlegg. NOTE 14 SKATT Selskapet har status som skattefri innretning, se note 1 NOTE 15 EGENKAPITAL Aksjekapital Overkursfond Annen egenkapital Sum Egenkapital 01.01. 252 750 6 952 650 203 909 905 Årsresultat 0 0 1 549 1 549 Egenkapital 31.12. 252 750 6 952 651 752 911 454 NOTE 16 AKJSEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON Aksjekapitalen består av: Antall Pålydende Balanseført 1 011 250 kr 252 750 Oversikt over aksjonærene i selskapet pr. 31.12: Ordinære aksjer Eierandel Stemmeandel Larvik kommune 207 20,47 % 20,47 % Sandefjord kommune 198 19,58 % 19,58 % Tønsberg kommune 176 17,41 % 17,41 % Horten kommune 122 12,07 % 12,07 % Nøtterøy kommune 99 9,79 % 9,79 % Stokke kommune 49 4,85 % 4,85 % Holmestrand kommune 49 4,85 % 4,85 % Re kommune 40 3,96 % 3,96 % Andebu kommune 24 2,37 % 2,37 % Tjøme kommune 22 2,18 % 2,18 % Hof kommune 14 1,38 % 1,38 % Lardal kommune 11 1,09 % 1,09 % Sum 1 011 100,00 % 100,00 % NOTE 17 DATTERSELSKAP, TILKNYTTET SELSKAP M V Selskap Ervervet Kontor Eierandel Stemmeandel Bokført verdi pr. 31.12 Grenland Vestfold Biogass AS 15-10-2013 Tønsberg 40.99 % 40,99% 2 049 500 Selskapet er nystiftet i 2013. Avsetning påløpte kostnader 2013 vedrører avsetning for fakturaer datert i 2014, som vedrører kostnader påløpt i 2013.
VESAR ÅRSRAPPORT 2012 // 35
Farlig avfall og ee-avfall 2% Glass og metall 10,5% Plast 9,1% Papir og papp 7,2% Matavfall 29,9% Restavfall 41,2% Telefon 33 35 43 80 / post@vesar.no / www.vesar.no