Deloittes medieundersøkelse Norge 12. oktober
Medieundersøkelsen Deloittes medieundersøkelse gir innsikt i hvordan norske forbrukere forholder seg til media Dette er den femte utgivelsen av Deloittes medieundersøkelse, som omhandler norske forbrukeres medievaner. Den internasjonale rapporten gis ut for niende året på rad, og den amerikanske rapporten for ellevte år på rad Undersøkelsen gir innsikt i hvordan forbrukere i alderen 14 til 75 år bruker og forholder seg til media, digitale enheter og tjenester, mobilteknologi og internett 14-19 Millennials 20-33 Gen-X 34-50 Baby Boomers 51-69 70+ Undersøkelsen gir også innblikk i norske forbrukeres holdninger og vaner knyttet til reklame og sosiale medier 2010 nordmenn har svart på undersøkelsen på nett. Undersøkelsen ble utført av YouGov, et uavhengig gallupbyrå, fra mai til juni. Resultatene er vektet mot folketellingen i Norge 270 586 450 450 254 Antall i utvalg 210 427 594 550 229 Vektet antall 2
Innhold Digitale enheter s. 4 TV og abonnement s. 5 TV og strømming s. 8 Reklame s. 12 Sosiale medier s. 17 Nyheter s. 19 Magasiner s. 26 Radio s. 27 Spill s. 28 3
Digitale enheter Treningsarmbånd opplever høyest vekst, mens resten av de digitale enhetene holder seg relativt stabilt De vanligste digitale enhetene blant norske husstander De digitale enhetene som verdsettes høyest TV Bærbar PC Smarttelefon 8 8 8 93% 9 9 90% 91% 92% 81% 62% 61% 42% Datanettverk/ruter 71% 71% 71% Nettbrett 6 70% 65% Smarttelefonen Flatskjerm- TV Bærbar PC Stasjonær PC Ordinær mobiltelefon Blue-ray/DVD-spiller Digital videoopptaker 4 50% 4 60% 63% 65% TV, bærbar PC og smarttelefon holder stand som de tre vanligste og høyest verdsatte digitale enhetene Stasjonær PC Spillkonsoll Treningsarmbånd Smartklokke 11% 1 12% 25% 4 4 52% 43% 4 4 2015 Nordmenn er en av befolkningene i verden med høyest andel digitale altetere. Dette betyr at innholdsleverandører må tilby applikasjoner og innhold som fungerer til ulike formater Treningsarmbånd og smartklokker fortsetter veksten fra i fjor. Produsenter av digitalt innhold må tilpasse løsninger for slike enheter, som tar hensyn til format, hyppighet på oppdateringer og lokasjonstjenester 4
TV og abonnement Strømmeabonnementene vokser mest. Dette gjelder både for musikkstrømming og videostrømming De vanligste abonnementene blant norske husstander Vanligste måtene å strømme underholdning på Internett (hjemme) Mobilsamtaler og SMS Kabel og/eller satellitt 6 66% 70% 73% 7 81% 90% 91% 91% 66% 60% 5 55% 4 4 2 3 2015 Mobildata Videostrømmetjeneste 41% 36% 4 66% 60% 62% Strømmer via gratis, lisensiert nettbasert tjeneste Strømmer via abonnementsbasert tjeneste Strømmer via gratis, ikkelisensiert tjeneste Nyheter/aviser (fysisk eller digitalt) Musikkstrømmetjeneste 35% 3 35% 33% 33% 43% 67 % sier det er viktigere å kunne se innhold når de vil enn hvilken enhet de ser på Magasin (fysisk eller digitalt) 1 2 Reduksjonen i andel som strømmer ulovlig fortsetter i år Fasttelefon Spilltjeneste Lydbokstrømmetjeneste 3% 1 21% 13% 12% 11% 2 2015 Betalingsvilligheten for strømmeabonnement er økende. Det er en stabil vekst i andel som strømmer via en abonnementsbasert tjeneste 5
TV og abonnement Flertallet foretrekker å kun betale for de kanalene man benytter seg av regelmessig, og det er i gjennomsnitt seks kanaler Hvordan man foretrekker å abonnere på TV 55% Antall TV-kanaler man ser jevnlig med sitt betalte TVabonnement* 6 Gjennomsnittlig antall timer per uke man ser på TV-innhold (nyheter, filmer og/eller serier) på alle enheter** 20 Kun abonnere på kanalene jeg benytter meg av regelmessig Abonnere på en kanalpakke, selv om jeg ikke ser alle kanaler regelmessig Utvalg: Av de som har betalt TV-abonnement, 1225 respondenter Kun kjøpe enkeltstående TV-programmer og arrangementer jeg har lyst til å se *Utvalg: Av de som har betalt TV-abonnement, 1225 respondenter ** De viktigste fordelene ved lineær TV fremfor strømmetjenester 61% 3 Å kunne slå på TV-en og se hva som er på 33% 25% Det er mer sosialt foran TV-en 22% Jeg kan ikke se alle mine favorittserier gjennom strømmetjenester Jeg vet ikke hvordan man får tilgang til strømmetjenester Utvalg: Av de som har betalt TV-abonnement og ikke planlegger å si opp, 1061 respondenter 1 12% Annet Kundene ønsker ikke lenger å betale for pakker med et stort antall kanaler, men de vil heller kun betale for de kanalene de regelmessig ser på. Dette betyr at distribusjonsselskapene bør tilby fleksible løsninger, der kunden selv kan sette sammen egne pakker Gjennomsnittlig antall timer vi ser på TV-innhold er stabilt. Det betyr at til tross for den økte tilgjengeligheten og fleksibiliteten som strømmetjenester gir, bruker vi ikke mer tid på TVinnhold 6
TV og abonnement Det er en økning i de som sier at det er mer sannsynlig at de sier opp sitt abonnent på kabel-tv, dersom det ikke påvirker strømming og Internett Faktorer som påvirker om man vi si opp sitt betalte TV-abonnement 63% 60% 5 55% Begrunnelse for å si opp TV-abonnementet i løpet av de neste 12 månedene 12% 4 2 40% Jeg har tilgang på innholdet jeg trenger via den digitale antennen Jeg har tilgang til innholdet jeg ønsker via en kombinasjon av min digitale antenne og strømmetjenester Jeg har tilgang til innholdet jeg ønsker via strømmetjeneste Jeg ser ikke nok på TV til å rettferdiggjøre kostnaden 2 Det er mer sannsynlig at jeg avbestiller mitt betalte TV-abonnement hvis det ikke hadde påvirket min tilgang til innholdet jeg ønsker via nettbaserte strømmetjenester Det er mer sannsynlig at jeg avbestiller mitt betalte TV-abonnement hvis det ikke hadde påvirket kvaliteten, hastigheten og/eller kostnadene for Internett hjemme Utvalg: Av de som sannsynligvis vil avbestille sitt betalte TV-abonnement i løpet av de neste 12 månedene, 164 respondenter Andel som sier det er sannsynlig at de vil si opp TV-abonnementet de neste 12 månedene 12% 6% Det er vekst i andelen som sier de sannsynligvis vil si opp sitt TV-abonnement i løpet av de neste 12 månedene. Likevel ser vi at andelen som har et betalt TV-abonnement er stabilt. Det indikerer at det er noe som hindrer kundene i å gjennomføre oppsigelsen Millennials Utvalg: Av de som har betalt TV-abonnement, 1225 respondenter 7
TV og strømming TV-skjermen er fortsatt den foretrukne skjermen å se filmer og TVprogrammer på, men flere av de yngste foretrekker andre skjermer Fordeling av tidsbruk på digitale enheter, når man ser film Ulike måter å se TV-programmer (andel tid) 1 13% 20% 41% 3 45% 62% 6% 73% 13% 80% 3% Nettbrett Smarttelefon Laptop/ stasjonær PC TV-skjerm 12% 2 51% 50% 41% 21% 2 13% 62% 5% 6% 5% 76% 3% Millennials Millennials Fordeling av tidsbruk på digitale enheter, når man ser TV-serier On demand-programmer eller pay-per-view via betal-tv Nedlastede programmer Programmer tatt opp på DVR Strømmede programmer Direktesendte programmer 43% 33% 6% 36% 4 71% 5% 2% 1% 11% 83% 8 2% Nettbrett Smarttelefon Laptop/ stasjonær PC TV-skjerm De yngste strømmer og de foretrekker andre skjermer foran TV-skjermen. De eldre er trofaste mot TV-skjermen og direktesendt TV Distribusjonsselskaper må både beholde infrastrukturen som kreves for å levere lineær-tv, samtidig som de må videreutvikle sine digitale plattformer for å ikke miste den yngre kundemassen Millennials 8
TV og strømming TV-reklamer har blitt mindre viktig, mens sosiale medier blir viktigere, når man skal finne frem til nytt digitalt innhold Hvordan man oppdager nye TV-serier, filmer og annet digitalt innhold Faktorer som best kan forbedre seeropplevelsen TV-reklamer 5 5 Enklere måte å søke etter og finne innhold Bedre lyd 6 62% Venner og familie 51% 4 Større skjerm 56% Sosiale medier Nettsider 45% 40% 3 3 Videoinnhold i høyere oppløsning Mer/bedre funksjoner for samspill med programmene du ser på Mer integrasjon med sosiale medier 1 1 52% Magasiner/ aviser Nyhetsprogrammer Surfe på strømmesider 2 35% 2 25% 21% 3D-video Utvidet virkelighet (AR) eller kunstig virkelighet (VR) TV-reklamer blir mindre viktig, mens sosiale medier blir viktigere, når man skal finne frem til nytt TV-innhold Digital reklame Reklametavler (billboards) 5% Surfe på strømmesider blir stadig viktigere, når man skal finne frem til nytt TV-innhold. Samtidig oppgir flest at enklere møte å søke etter og finne innhold er den faktoren som ville forbedret seeropplevelsen mest hjemme. Dette betyr at de som utvikler gode løsninger for å finne frem til innhold vil ha et konkurransefortrinn Blogger 3% 9
TV og strømming Smarttelefonen er den enheten som brukes mest til multitasking, etterfulgt av bærbar PC. Det er sosiale medier som oftest sjekkes Faktorer som ville påvirket til å multitaske relatert til programmet du ser på Vanligste multitaskingsaktiviteter Å ha mulighet til å vinne en premie eller samle poeng til en premie 2 Bruke et sosiale nettverk 1 Å ha en innvirkning på programresultatet 1 Kommunisere med andre seere Surfe på nettet 1 Få integrerte sportsprogrammer (f.eks. vise statistikk o.l.) Leser e-post Motta programrelatert innhold 13% Sender tekstmeldinger Innholdet du produserer vises på TV 13% Ingen av de overnevnte 43% Søke opp produkter og tjenester på nettet Utvalg: Av de som multitasker mens de ser på TV, 1795 respondenter Enheter man hovedsakelig benytter til multitasking 65% 18 % av multitaskingsaktivitetene er direkte relatert til programmet man ser på. De yngste multitasker mer relatert til innholdet de ser (23 %), men de eldste driver mindre relatert multitasking (9 %)* En økning i multitasking relatert til programmet man ser på, vil kunne redusere distraksjonseffekten av multitasking. Det betyr at produsenten bør prøve å engasjere konsumenten på flere enheter samtidig Smarttelefon Bærbar PC Nettbrett Stasjonær PC Utvalg: Av de som multitasker mens de ser på TV, 1795 respondenter *Utvalg: Av de som multitasker mens de ser på TV, 1795 respondenter 10
TV og strømming Binge-watching er et fenomen for forbrukere i alle aldre, men de yngste binge-watcher mest Andel som oppgir å ha sett tre episoder eller mer på rad 35% 3 Nei Ja Binge-watching har blitt en etablert brukeratferd for norske forbrukere, og det utfordrer konseptet til lineær TV, der det sendes en ny episode for eksempel ukentlig 96% 96% 8 Utbredelsen av binge-watching er et eksempel som viser at forbrukerne verdsetter og forventer fleksible tjenester, når de skal konsumere medieinnhold 65% 62% Millennials Antall ganger man binge-watcher 50% Minst en gang i uken Minst en gang i måneden Minst en gang hvert halvår Antall episoder man i snitt ser, når man binge-watcher* 4 Minst en gang i året 3 36% 35% 11% 2% 1 Millennials 33% 2 21% 1 2 2 2 1 3 Andel som oppgir at de oftest ser på TVdrama, når de bingewatcher* 42 % Andel som oppgir at de oftest ser på TVkomedie, når de binge-watcher* 23 % Utvalg: Av de som binge-watcher, 1623 respondenter *Utvalg: Av alle som binge-watcher, 1623 respondenter *Binge-watching er når man ser tre eller flere episoder av en TV-serie i strekk 11
Reklame Nesten alle former for digital reklame opplever vekst, men tradisjonell reklame står fortsatt sterk Opplevd påvirkningsgrad for kjøp all reklame Opplevd påvirkningsgrad for kjøp digital reklame Anbefalinger fra venner/familie 66% 6 75% Reklame levert gjennom sosiale plattformer 45% 4 Anmeldelser fra noen i din sosiale mediesirkel 4 50% 5 Bannerannonse 40% 36% TV-reklamer Avisreklamer E-postkampanje fra et selskap Anmeldelser fra noen du ikke kjenner Produktplassering på TV/film Reklame på sosiale medier Radioreklame Anbefaling fra kjent person Reklame på mobil En tweet/post fra noen du ikke kjenner (ikke reklame) 25% 25% 26% 22% 1 21% 21% 1 20% 1 36% 3 30% 3 41% 42% 36% 3 36% 40% 3 3 3 36% 3 45% 4 50% Ikke betalt søkemotorplassering Reklame før videoer Betalt søkemotorplassering Reklame under avspilling av en nettbasert video Reklame etter avspilling av en nettbasert video Interaktiv reklame (f.eks. quiz) Reklame i forbindelse med nedlastbare apper på mobiltelefon Pop-up reklame Reklame på skjermen under avspilling av en nettbasert video 1 1 1 2 1 21% 22% 2 3 3 36% 25% En tweet/post fra et selskap du ikke følger 1 1 2015 Reklame i forbindelse med spilling på nettsider 12
Reklame De unge føler i større grad at reklame i sosiale medier sammenfaller med deres interesser enn de eldre gjør I hvilken grad man føler at reklame i sosiale medier sammenfaller med sine interesser 5 3 22% 1 41% 2 11% 13% 2% 3 2 1 2% 3% 36% 2 2 0% 2% 25% I svært stor grad I stor grad Til en viss grad I liten grad Ikke i det hele tatt Millennials Utvalg: Av de som er på sosiale medier, 1801 respondenter Hvor ofte man kjøper produkter eller tjenester som har vært reklamert gjennom sosiale medier 56% 60% 3 2 36% 36% 2 4 2 33% Ofte (hver dag/ukentlig) 5% 2% 6% 1% 3% Av og til (månedlig) Sjeldent (en til tre ganger i året) Aldri Millenials De yngre er de som føler at reklame i sosiale medier i størst grad sammenfaller med deres interesser, og det er også de som oppgir at de oftest kjøper produkter og tjenester reklamert gjennom sosiale medier Det er naturlig at de som er mest aktive på digitale enheter også vil føle at digital reklame sammenfaller mest med sine interesser, siden det vil være mer data tilgjengelig om disse personene 13
Reklame Bruken av sperretjeneste for reklame har stabilisert seg de siste tre årene, og det er fortsatt på bærbar og stasjonær PC det brukes mest Andel som bruker sperretjeneste for reklame 45% 41% 2 2 30% 3 25% 2015 Det virker som man nå har nådd et stabilt nivå for andel som benytter sperretjenester for reklame Det er hovedsakelig muligheten til å unngå annonser som er avgjørende for å benytte en slik tjeneste, mer enn hensynet til personvern 11% 20% Totalt Millenials Generation Baby X Boomers Menn Kvinner Enheter der man benytter sperretjeneste for reklame Laptop Stasjonær PC 35% 41% 5 73% Andel som bruker sperretjeneste for reklame først og fremst fordi de er opptatt av personvern og sikkerheten til sine personopplysninger* 23 % Smarttelefon Nettbrett 2 20% Andel som bruker sperretjeneste for reklame først og fremst fordi de vil unngå alle annonser* 54 % Utvalg: Av de som bruker sperretjeneste, 643 respondenter *Utvalg: Av de som bruker sperretjeneste, 643 respondenter 14
Reklame Flere oppgir at de har lest innholdsmarkedsføring i år enn i fjor, og flertallet i de tre yngste generasjonene synes at det er interessant å lese Andel som oppgir å ikke ha lest innholdsmarkedsføring 66% 5 60% 5 5 5 63% De yngre synes at innholdsmarkedsføring er mer interessant enn de som er eldre Når over halvparten oppgir at de ikke har lest innholdsmarkedsføring kan det indikere at det ikke er godt nok merket i norske medier. Dette underbygges av at kun 19 % mener at innholdsmarkedsføring er godt nok merket Totalt Millenials Generation X Baby Boomers I hvilken grad innholdsmarkedsføring er interessant å lese 2% 0% 3% 2% 2 30% 26% 21% 26% 26% 25% 3 3 30% 1 1 12% 6% Utvalg: Av de som har lest innholdsmarkedsføring, 720 respondenter 2% 4 2 1 2% Millenials Har ikke grunnlag for å svare Ikke i det hele tatt I liten grad Til en viss grad I stor grad I svært stor grad Andel som foretrekker innholdsmarkedsføring fremfor andre typer Markedsføring* 35 % Andel som synes innholdsmarkedsføring er tydelig merket i norske medier** 19 % Andel som i stor eller til en viss grad mener at innholdsmarkedsføring påvirker redaksjonell integritet og troverdighet* 73 % *Utvalg: Av de som har lest innholdsmarkedsføring, 720 respondenter ** 15
Reklame Flertallet mener at det er for mye reklame på nettavisene, og man finner de i liten eller ingen grad nyttig I hvilken grad man synes at reklame på nettaviser er nyttig 12% 26% 32% 2 6% 5% 5% 6% 1 26% 36% 3% I svært stor grad I stor grad Til en viss grad I liten grad Ikke i det hele tatt Har ikke grunnlag for å svare De yngre generasjonene er mest positive til reklamer på nettaviser; det er størst andel som synes at reklamene er nyttige og flest som ikke synes det er for mye reklame Millenials Hva man synes om mengden reklame på nettaviser du leser 11% 36% 6% 40% 3% 2% 1% Jeg synes det kunne vært mer reklame Jeg synes det er riktig mengde reklame Jeg synes det er for mye reklame 50% 4 60% 71% 73% Millenials 16
Sosiale medier Facebook er blitt befolkningens nye møteplass, mens det er større variasjon blant generasjonene i bruken av de andre sosiale mediene Sosiale medier man bruker aktivt, fordelt på aldersgrupper 7 81% 80% 83% 90% 65% 63% 50% 42% 32% 66% 61% 46% 3 7 73% 4 32% 13% Millennials Facebook Youtube Instagram Snapchat Utvalg: Av de som er på sosiale medier, 1820 respondenter Hvor ofte man sjekker sosiale medier 1 1 25% 1 11% 1% 12% 21% 11% 33% 3% 21% 30% 13% 6% 6% 3 20% 3% 21% 2% 2% 2 20% 1 Mer enn 20 ganger daglig 11-20 ganger daglig 4-10 ganger daglig 1-3 ganger daglig Ukentlig Månedlig Jeg er ikke på sosiale medier Millenials Mens Facebook er for alle, domineres de andre sosiale mediene av de yngre generasjonene 79 % av de yngste sjekker sosiale medier daglig, mens 33 % av de eldste gjør det samme Når 90 % av de eldste oppgir å være på Facebook, må dette ses i sammenheng med at undersøkelsen foretas digitalt 17
Sosiale medier De yngste bruker sosiale medier, mens de eldste bruker telefon, når man ønsker å komme i kontakt med bedrifter Antall ganger man har kommunisert med en bedrift via sosiale medier i løpet av de siste 12 månedene 12% 25% Mer enn 10 ganger 6-10 ganger 3-5 ganger 1-2 ganger Ingen Holdninger til bedrifters bruk av sosiale medier Jeg synes det er mer effektivt å kommunisere med et selskap på sosiale medier enn det er å ha en telefonsamtale* 58 % Millenials 1 2 3 Det er mer sannsynlig at jeg i fremtiden vil bruke sosiale medier til å kommunisere med selskaper enn telefon og e-post* 64 % 6% 5% 5% 13% 26% 42% 62% *Utvalg: Av de som har oppgitt at de har brukt sosiale medier til å kommunisere med et selskap, 985 respondenter Implikasjoner 70 % av de yngste har benyttet sosiale medier til å komme i kontakt med en bedrift i løpet av de siste 12 månedene. Dette viser at denne kundegruppen forventer at bedrifter er tilgjengelige og kan respondere på kundehenvendelser på sosiale medier* 1% 1% 5% 11% 7 80 % av de eldste har derimot ikke kommunisert med bedrifter på sosiale medier de siste 12 månedene. Dette viser at bedrifter må kunne besvare henvendelser og yte samme servicenivå i flere kanaler samtidig* * 18
Nyheter Nettavisene fortsetter å styrke sin posisjon som befolkningens viktigste nyhetskilde, mens nyhetsstasjonene svekkes ytterligere De viktigste nyhetskildene Nettaviser 3 36% 3 3 30% 50% 4 30% Nyhetskanaler på TV (f.eks. NRK, TV2, BBC) Sosiale medier (f.eks. Facebook, Twitter) 5% 13% 22% 2 3 Gen-z Millennials 20% Gen-z Millennials 3 3 Papiraviser 11% 2 1 Gen-z Millennials Radio 2015 2014 14-19 20-33 34-50 51-69 70+ Implikasjoner Nettavisene stadfester sin posisjon som nordmenns viktigste kilde til nyheter Nyhetsstasjoner på TV svekkes ytterligere i år. Dette kan ses i sammenheng med økt strømming, spesielt blant de unge. Det betyr at det er grupper i befolkningen som i mindre og mindre grad oppdaterer seg på nyheter via TV-kanalene Sosiale medier virker å ha stabilisert seg i år, og har ikke vokst videre 19
Nyheter På tre år er andelen som oppgir at de er villig til å betale for nyheter på nett doblet seg Årsaker til at man er villig til å betale for nyheter på nett Innholdet er unikt og jeg finner det ikke hos gratiskilder 3 Andel som oppgir at de er villig å betale for nyheter på nett Jeg ser etter nyhetsanalyser med dybde Omfanget og perspektivet på innholdet er i tråd medmine verdier 2 33% Verdiene til nyhetskilden er lik mine egne verdier Jeg stoler på og assosierer meg med merkevaren Jeg liker forfatteren/ kommentatoren 1 22% 2 Formatet/plattformen er unik 13% Annen grunn Utvalg: Av de som er villige til å betale for nyheter på nett, 261 respondenter 2015 2014 Årsaker til at man ikke er villig til å betale for nyheter på nett 3% 11% Brukeropplevelsen rettferdiggjør ikke kostnadene Kvaliteten på innholdet rettferdiggjør ikke kostnadene Med dobling av de som oppgir at de er villig til å betale nyheter på nett på 3 år, viser det at mediehusenes strategi med å lukke artikler har vært vellykket 1 Det er så mye gratis informasjon der ute at jeg ikke trenger å betale Nei, av en annen grunn Det er fortsatt tilgangen til gratis innhold på nett, som er hovedårsaken til at mange ikke ønsker å betale for nyheter på nett 6 Utvalg: Av de som ikke er villige til å betale for nyheter på nett, 1687 respondenter 20
Nyheter Forbrukerne foretrekker fullt abonnement. Kun 6 % sier at de er villige til å betale over 199 kroner i måneden Hvor mye man er villig til å betale for et fullt abonnement Hvordan man foretrekker å betale for nettaviser 35% 3 21% Fullt abonnement (tilgang til alle artikler) Mikroabonnement (betale for en artikkel) En kombinasjon 11% 6% 6 Opptil 69 kr/mnd Opptil 99 kr/mnd Opptil 149 kr/mnd Opptil 199 kr/mnd Opptil 249 kr/mnd eller mer Jeg er ikke villig til å betale Hvor mye man er villig til å betale for én artikkel (mikroabonnement) 4 Flertallet er villig til å betale for den fleksibiliteten som følger med muligheten til selv å velge hvilke artikler man vil lese 1 5% Opptil 5 kr pr artikkel Opptil 10 kr pr artikkel Opptil 15 kr pr artikkel Opptil 20 kr pr artikkel Opptil 25 kr eller mer pr artikkel Jeg er ikke villig til å betale Utvalg: Av de som er villige til å betale for nyheter på nett, 261 respondenter 21
Nyheter Mandag, fredag og lørdag er de dagene der absolutt flest mener det er viktigst å motta papiravisen Dager det er viktigst å motta papiravis blant dem som abonnerer på et kombinasjonsabonnement 72% 72% 5 30% 21% Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Opplevelse av hva man betaler for blant dem som har kombinasjonsabonnement 82% 76% 6 2015 Det er stor forskjell mellom dagene, når det gjelder hvor viktig det er for abonnementene å motta papiravisen. Dette indikerer at frekvensreduksjon kan være en vellykket strategi Jeg betaler for papirutgaven og får nettversjonen for liten eller ingen tilleggskostnad 1 Jeg betaler for den nettbaserte utgaven av avisen og får papirutgaven for liten eller ingen tilleggskostnad 1 Jeg betaler for begge og de har lik verdi for meg Det er en markant vekst i antall som opplever at de betaler for nettavisen og får papiravisen for en liten eller ingen tilleggskostnad. Dette viser at mediehusenes strategi med å lukke artikler har hatt god effekt Utvalg: Av de som betaler for et kombinasjonsabonnement (papir og nett), 320 respondenter 22
Nyheter Halvparten av de under 20 år leser ingen eller én nettavis daglig, mens kun en fjerdedel av de mellom 34 og 50 år gjør det samme Antall nettaviser man i gjennomsnitt leser hver dag Antall nettaviser man har hatt et betalende abonnement på de siste 12 månedene 5% 13% 2 2 25% 20% 1 1 2 25% 1 21% 1 1 2 5 eller flere 4 3 2 1 Ingen 2% 1% 1% 1% 1% 0% 11% 1% 2% 1% 1% 3% 3% 1 2 2 36% 62% 6 60% 5 52% 5 eller flere 4 3 2 1 Ingen Millennials Millennials Generation X Baby Boomers Når halvparten av de under 20 år leser ingen eller én nettavis daglig, indikerer det at mediehusene har en utfordring med å produsere nyhetsinnhold som interesserer de yngste Det er flest blant den eldste generasjonen som oppgir at de ikke leser noen nettaviser daglig, men det er likevel i denne generasjonen at flest oppgir å ha hatt et betalende abonnement gjennom de siste 12 månedene 23
Nyheter Vi leser og «liker», men de færreste deler eller kommenterer nyhetssaker på sosiale medier I hvilken grad bruker du sosiale medier til å holde deg oppdatert på nyheter I svært stor grad 62 % oppgir at de i stor eller til en viss grad bruker sosiale medier til å oppdatere seg på nyheter I stor grad 1 Til en viss grad I liten grad 2 33% De fleste leser og «liker» nyhetsartikler på sosiale medier, men færre deler og kommenterer Nyhetsprodusenter må være tilstede der leserne er, men det er utfordrende å tjene penger på kanalen for mediehusene Ikke i det hele tatt Jeg har ikke grunnlag for å svare 3% Utvalg: Av de som er på sosiale medier, 1820 respondenter Hvor ofte gjør du følgende på sosiale medier 50% 3 35% 2 2 21% 21% 1 1 1 11% 5% 3% 3% 3% Mer enn 10 ganger per dag 4-10 ganger per dag 1-3 ganger per dag Ukentlig Månedlig Jeg gjør ikke dette på sosiale medier Leser en nyhetsartikkel Deler en nyhetsartikkel «Liker» en nyhetsartikkel Kommenterer en nyhetsartikkel 24
Nyheter Vi oppdager falske nyheter i sosiale medier, men vi rapporterer det derimot ikke Hvor ofte man oppdager falske nyheter i sosiale medier 22% 1 Ofte (hver dag/ukentlig) Av og til (månedlig) Sjeldent (en til tre ganger i året) Aldri Andel som ikke har rapportert falske nyheter på sosiale medier* 77 % 2 36% *Utvalg: Av alle som har oppdaget falske nyheter, 1578 respondenter I hvilken grad man stoler på innholdet i sosiale medier 6% I svært stor grad I stor grad til en viss grad I liten grad Over halvparten oppgir at de ofte eller av og til oppdager falske nyheter i sosiale medier. Likevel er det kun 23 % som har rapportert falske nyheter Ikke i det hele tattt 26% Jeg har ikke grunnlag for å svare 4 Utvalg: Av de som er på sosiale medier, 1820 respondenter 25
Magasiner Kun 1 av 10 av de yngste abonnerer på et magasin, og færre og færre har lesing av magasiner blant sine topp 3 media underholdningsaktiviteter Andel som har et magasinabonnement (papir og/eller digitalt) 32% 22 % av alle respondenter har ikke lest magasiner de siste 12 månedene 19 % av norske husholdninger har et magasinabonnement (papir og/eller digitalt) Når så mange oppgir at de leser magasiner digitalt, indikerer det at mange bruker magasinenes hjemmesider med gratis innhold. Magasinbransjen har ikke lykkes med betalingsmodellen på nett, slik som avisbransjen har gjort Millennials Måten man leser sine favorittmagasiner på Andel som har magasinlesing som sine topp tre medierelaterte underholdningsaktiviteter 22% 21% 22% 1 2% Laptop/stasjonær PC Papirutgave Smarttelefon Nettbrett Lesebrett Har ikke lest magasin siste 12 mnd 2013 2014 2015 26
Radio Det er flest eldre som hittil har gått til innkjøp av DAB-radio, og det er blant Millennials-generasjonen at færrest har kjøpt DAB-radio Av samlet tid du bruker på å lytte til radio, hva er den prosentvise fordelingen mellom følgende tilkoblingsmetoder Andel som har en DAB-radio i hustanden 80% 35% 2 56% 52% 62% 43% FM DAB Internett Millennials Opplevd kvalitet på FM og DAB-radio 36% 41% Det er de eldre som leder an i overgangen til DABradio. Det virker som årsaken til at så mange i oppgir at de har en DAB-radio i husstanden, er de fortsatt bor hjemme hos sine foreldre DAB-radio har den beste kvaliteten FM-radio har den beste kvaliteten Jeg har ikke merket noen forskjell Hittil fordeler radiolyttingen seg relativt likt mellom FM, DAB og internett. Det vil bli spennende å se når FM-lyttingen reduseres i løpet av, om forbrukerne velger DAB eller internett Utvalg: Av de som eier DAB-radio, 1033 respondenter 27
Spill Smarttelefon og spillkonsoll er brukes mest til spilling. Mens kvinner foretrekker smarttelefon, foretrekker menn spillkonsoll og PC Spilletid per enhet Totalt Menn vs. kvinner 32% 13% 21% 14 % 13% 2% 1% 43% 1 22% 1 1 1 12% 6% 2% 2% 1% 1% Menn Kvinner Smarttelefon Spillkonsoll Laptop Nettbrett Stasjonær PC Håndholdt spillkonsoll Medieboks Aktiviteter man bruker spillkonsollen mest til Spille videospill 51% 65% 85% Bruken av spillkonsoll har falt med totalt 36 % fra i fjor, mens bruken av laptop har økt med 23 % Se filmer 22% 30% (DVD/Blue-ray) 3 Smarttelefon er populært i alle aldersgrupper Se digitalt innhold (YouTube ect.) 2 30% 2 Laptop og nettbrett brukes mest blant de eldre, mens spillkonsoll og stasjonær PC brukes mest av de yngre Strømme TV-serier og filmer 25% Søke på Internett 26% 1 Strømme musikk 1 1 2 2 22 % færre oppgir spill som topp tre aktivitet de bruker spillkonsollen til Spillkonsollen har blitt en multimediaboks. Den benyttes mindre til spill, og mer til å se annet innhold og strømme musikk Se hjemmevideoer 11% 13% Trening og utdanning 12% Utvalg: Av de som spiller, 837 respondenter 2015 28
Kontaktinformasjon Halvor Moen Partner Deloitte Consulting Norway hmoen@deloitte.no Mobil: +47 952 68 785 Joachim Gullaksen Partner Deloitte Consulting Norway jogullaksen@deloitte.no Mobil: +47 905 34 970 Frode Vik Jensen Partner Marketing & Communications fvjensen@deloitte.no Mobil: +47 995 95 000 29
Deloitte AS and Deloitte Advokatfirma AS are the Norwegian affiliates of Deloitte NWE LLP, a member firm of Deloitte Touche Tohmatsu Limited ("DTTL"), its network of member firms, and their related entities. DTTL and each of its member firms are legally separate and independent entities. DTTL (also referred to as "Deloitte Global") does not provide services to clients. Please see www.deloitte.no for a more detailed description of DTTL and its member firms. Deloitte Norway conducts business through two legally separate and independent limited liability companies; Deloitte AS, providing audit, consulting, financial advisory and risk management services, and Deloitte Advokatfirma AS, providing tax and legal services. This communication is for internal distribution and use only among personnel of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, its member firms, and their related entities (collectively, the "Deloitte Network"). None of the Deloitte Network shall be responsible for any loss whatsoever sustained by any person who relies on this communication.