Bestemmelser og retningslinjer

KOMMUNEDELPLAN TYNSET TETTSTED 2015-2017 og retningslinjer Plan-ID 201501 Høringsforslag, 06.06.15

Innhold FORORD.. 3 1 GENERELLE BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER...3 1.1 Kommunedelplanens formål... 3 1.2 Forhold til gjeldende reguleringsplaner... 3 1.3 Krav om reguleringsplan... 3 1.4 Rekkefølgekrav... 5 1.5 Utbyggingsavtaler... 6 1.6 Universell utforming... 6 1.7 Estetikk og byggeskikk... 7 1.8 Kunst og kultur... 8 1.9 Kulturminner og kulturmiljø... 8 1.10 Grønnstruktur og naturverdier... 9 1.11 Bil- og sykkelparkering... 10 1.12 Energi... 12 1.13 Teknisk infrastruktur... 13 1.14 Lekeplasser og uteoppholdsareal... 14 1.15 Avfallshåndtering... 16 1.16 Støy... 16 1.17 Skilt- og reklameinnretninger... 17 2 BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER TIL AREALFORMÅL... 18 2.1 Bebyggelse og anlegg... 18 2.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur... 19 2.3 Grønnstruktur... 20 2.4 Landbruks, natur og friluftsområder... 20 3 BESTEMMELSESOMRÅDER (PBL 11-9 PUNKT 3, 6 OG 8)... 21 3.1 Sentrumskjernen (BO_1)... 21 3.2 Indre sentrumssone (BO_2)... 22 3.3 Ytre sentrumssone (BO_3)... 23 3.4 Vestside Brugata (BO_4)... 24 3.5 Brugata (BO_5)... 24 3.6 Sentrum Øst (BO_6)... 25 3.7 Parkveien (BO_7)... 25 3.8 Parkveien/Ringveien Øst (BO_8)... 26 3.9 Parkveien/Ringveien Vest (BO_9)... 26 3.10 Rammsmoen Terrasse (BO_10)... 27 3.11 Mellom Ringveien/Kongsveien (BO_11)... 27 3.12 Kongsveien (BO_12)... 28 3.13 Kongsveien/Tylldalsveien (BO_13)... 29 4 HENSYNSSONER... 29 4.1 Faresone flomfare... 29 4.2 Faresone Høyspenningsanlegg... 30 4.3 Faresone Ras og skredfare... 30 4.4 Hensynssone Bevaring Friluftsliv... 30 4.5 Hensynssone Bevaring Kulturmiljø... 30 4.6 Hensynssone Bevaring naturmiljø... 31 4.7 Båndlegging etter Lov om kulturminner... 31 4.8 Reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde... 33 2

FORORD Bestemmelsene er sammen med Delplankartet for Tynset tettsted juridisk bindende. Bestemmelsene og retningslinjene utfyller og utdyper forhold det ikke er mulig eller hensiktsmessig å framstille på delplankartet. Retningslinjene som er inntatt i planen er vist med kursiv tekst. Disse er ikke juridisk bindende. Retningslinjene utdyper hvordan det faktiske og rettslige planinnholdet er å forstå, og gir instrukser fra kommunestyret til administrasjonen og politiske utvalg om hvordan planen skal følges opp. For publikum vil slike retningslinjer derfor si noe om hvordan planbestemmelsene kan påregnes praktisert. 1 GENERELLE BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER 1.1 KOMMUNEDELPLANENS FORMÅL Kommunedelplan med bestemmelser og retningslinjer skal bidra til en bærekraftig utvikling for Tynset kommune, sosial, økonomisk og økologisk, i tråd med målene i kommuneplanens samfunnsdel. 1.2 FORHOLD TIL GJELDENDE REGULERINGSPLANER 1.2.1 Reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde kommer fram av plankartet med hensynssone jf. pbl 11-8 pkt. f. 1.2.2 Dersom det er motstrid mellom denne kommunedelplan og tidligere vedtatte reguleringsplaner, skal ny plan gå foran eldre plan, jf. pbl 1-5, annet ledd. Dette gjelder for planer nevnt 4.8. 1.3 KRAV OM REGULERINGSPLAN 1.3.1 For bygge- og anleggsområder, og områder som inngår i bestemmelsesområder, kan tiltak 3

som nevnt i plan og bygningslovens 11-7, 1, samt fradeling til slike formål, ikke finne sted før området inngår i vedtatt reguleringsplan. Reguleringsplan kreves for følgende områder: Boligbebyggelse: Kart-ID Navn Areal BB1 Kjæreng II ca.19 daa BB2 Arnemo ca.28 daa Næringsbebyggelse: Kart-ID Navn Areal N1 Bangmoen ca. 6 daa N2 Hugudalsmoen Nord ca.46 daa N3 Hugudalsmoen Sør ca.84 daa N4 Tylldalsveien Sør ca.61 daa N5 Tylldalsveien Nord ca.51 daa N6 Brekka ca.22 daa Grav og urnelund: Kart-ID Navn Areal GU1 Gravlund Nord ca. 6 daa GU2 Gravlund Sør ca.11 daa Andre typer bebyggelse: Kart-ID Navn Areal AB2 Boliger Travbanen ca. 122 daa Kombinert bebyggelse og anleggsformål: Kart-ID Navn Areal BF1 Brugata vest ca. 24 daa Kombinert samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Kart-ID Navn Areal KST1 Jernbaneundergangen ca. 1 daa Bestemmelsesområder: BO_1 Sentrumskjernen BO_2 Indre sentrumssone BO_3 Ytre sentrumssone BO_4 Vestside Brugata BO_5 Brugata BO_6 Sentrum Øst BO_7 Parkveien BO_8 Parkveien/Ringveien Øst BO_9 Parkveien/Ringveien Vest BO_10 Rammsmoen Terrasse BO_11 Mellom Ringveien/Kongsveien BO_12 Kongsveien BO_13 Kongsveien/Tylldalsveien 4

Reguleringsplaner skal omfatte hele/naturlige kvartalsstrukturer. 1.3.2 Reguleringsplan kreves for større tiltak som sammen, eller hver for seg: - Vil ha betydning for omgivelsene. - Berører mange interessenter. - Har betydning for nasjonale interesser eller nasjonal politikk. - Er i strid med kommunens vedtatte mål og prioriteringer. - Trenger nærmere dokumentasjon, vurdering og avklaring i henhold til bestemmelser og retningslinjer. 1.3.3 Definisjon av etasjer: En etasje bolig defineres med maksimum 3.5 m høyde. En loftsetasje defineres med maksimum 2,5 m høyde. En etasje næringsbygg defineres med maksimum 4,0 m høyde. 1.4 REKKEFØLGEKRAV (Pbl. 11-9 punkt 4) 1.4.1 I områder for boligbebyggelse BB1-2 og Næringsbebyggelse N1-6, skal det i reguleringsplanen nedfelles rekkefølgebestemmelser om at utbygging først kan skje når tekniske anlegg og samfunnstjenester som energinett, vann og avløp og vegnett er etablert. Det bør være etablert trafikksikker skoleveg før nye boliger tas i bruk. 1.4.2 Friområder, lekeplasser og separate gjennomgående gang- og sykkelveger, skal være etablert før det kan gis brukstillatelse på tilhørende bygninger. 5

1.5 UTBYGGINGSAVTALER (Pbl. 11-9 punkt 2 og 8) 1.5.1 Utbyggingsavtaler skal brukes der det er nødvendig å sikre at utbygging skjer i samsvar med intensjonen i kommuneplanens samfunnsdel og arealdel, kommunedelplan og/eller reguleringsplaner. I forbindelse med realisering av byggeområder der det er behov for offentlig teknisk infrastruktur og andre samfunnstjenester, skal det inngås utbyggingsavtaler som klart definerer ansvarsforholdet og kostnadsdeling mellom partene. Utbyggingsavtalene er ment å sikre opprusting, etablering og drift/vedlikehold av nødvendig teknisk og grønn infrastruktur, herunder felles parkeringsanlegg og friområder. Utbyggingsavtalene kan også omhandle antall boliger, type og utforming av boliger, eventuelt fortrinnsrett til kjøp av boliger, utbyggingstakt og andre tiltak som er nødvendige for at området skal fungere hensiktsmessig. 1.5.2 Behov for slike avtaler skal avklares ved oppstart av reguleringsplanarbeidet. 1.6 UNIVERSELL UTFORMING (Pbl. 11-9 punkt 5) 1.6.1 Bygninger og anlegg skal utformes på en slik måte at de kan brukes på like vilkår av hele befolkningen. Ramper og anlegg, som må etableres, skal fremstå som helhetlige løsninger og er søknadspliktig. Solide løsninger og materialer skal benyttes. Universell utforming skal være retningsgivende for all utbygging. Det betyr at områder og installasjoner skal utformes slik at de kan brukes av alle uten at det lages separate løsninger for bevegelseshemmede. Det henvises bl.a. til Byggteknisk forskrift (TEK10), NS 11001 Universell utforming av byggverk, del 1 Arbeids og publikumsbygninger, NS 11001 Universell utforming av byggverk, del 2 Boliger, NS 11005 Universell utforming knyttet til grønnstruktur, natur- og friluftsområder og samferdselsanlegg. 1.6.2 Sammenknytning av universelt utformede områder. Universelt utformede områder skal knyttes sammen for å sikre tilgjengelighet. 6

1.6.3 Krav om redegjøring I all plan- og byggesaksbehandling skal det redegjøres for hvordan universell utforming er ivaretatt. Prinsippene for universell utforming skal til enhver tid følge gjeldende bestemmelser. 1.6.4 Offentlige områder og bygninger Det skal særlig legges til rette for universell utforming i områder og bygninger som er offentlig tilgjengelige. 1.7 ESTETIKK OG BYGGESKIKK (Pbl. 11-9 punkt 6) 1.7.1 Kommunen skal ved sin behandling av byggetillatelser og/eller reguleringsplaner påse at områder og bebyggelse får en god estetisk utforming og tar hensyn til eksisterende tomteog bebyggelsesstruktur, terreng, vegetasjon og tilgrensende bebyggelse når det gjelder plassering, form, utnyttelsesgrad, volum, takform, møneretning, material- og fargevalg. 1.7.2 Vedlagt alle søknader om tiltak, herunder både bebyggelse og tekniske anlegg, skal det redegjøres for tiltakets arkitektoniske og estetiske kvaliteter. Ved utforming av nybygg og tilbygg, skal byggeskikkveilederen Byggeskikk i Midtog Nord-Østerdal legges til grunn. Eventuelle behov / ønsker som bryter med veilederens råd, kan likevel tillates dersom det dokumenteres at bygget likevel vil være funksjonsmessig og arkitektonisk tilfredsstillende. Bruk av trematerialer i fasadene bør tilstrebes i sentrum. Nye bygg bør ha saltak eller flatt tak. Farger bør hode seg primært innenfor en felles ramme av jordfarger i ulike valører samt variasjon av hvitt, rødt gult og oker. 1.7.3 Nye byggverk skal tilpasses landskap og eksisterende bebyggelse på en måte som gir sammenheng og historisk tilknytning. Ny bebyggelse med tilhørende uterom skal ha god estetisk utforming, komplettere eksisterende bebyggelse og tilpasses bygningsmiljøet med dimensjonering, fasadeoppdeling, byggedybde, takform og materialvalg tilsvarende typiske elementer i det området nybyggingen skjer. 1.7.4 Fasader, vegger og tak skal som hovedregel bygges i ikke-reflekterende materialer. Glassfasader skal brytes opp av ikkereflekterende materialer. 7

1.7.5 For å ikke virke for dominerende eller ruvende i bybildet, skal store fasader/bygningskropper deles opp visuelt med bygningstekniske brudd. 1.7.6 Ny arkitektur For områder der en ønsker i større grad å bryte med lokal byggeskikk, skal det legges vekt på at høy kvalitet, både estetisk og funksjonelt, dokumenteres. 1.8 KUNST OG KULTUR (Pbl. 11-9 punkt 6) 1.8.1 Kunst og kultur skal ha en sentral rolle i tettstedsutviklingen. Den som er ansvarlig for større utbyggingsprosjekter skal sørge for at kunsten og kulturens plass vurderes og ivaretas. 1.9 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ (Pbl. 11-9 punkt 7) a) Temakart for kulturminner skal bidra til å sikre kunnskap om kulturminnenes og kulturmiljøenes verdi og lokalisering og ivareta en helhetlig forvaltning. b)temakartet bør brukes aktivt som grunnlag for detaljplanlegging og saksbehandling for å sikre at kulturminner og kulturmiljøer blir tatt hensyn til i reguleringsplaner og enkeltavgjørelser. c) Kulturminner og kulturmiljøer bør sees i sammenheng med verdiskaping knyttet til turist- og reiselivssatsing.. d) Tiltak som angitt i plan- og bygningslovens 20-1 som berører områder med kulturminner og/eller kulturmiljøer utenfor regulert område, skal oversendes kulturminnemyndigheten for uttalelse. e) for fredede bygninger er angitt i kulturminneloven. Tiltak som berører fredet kulturminne, som rivning, bruksendring, fasadeendringer, tilbygg, påbygg, inngrep i grunnen m.m. krever 8

tillatelse fra kommunen jfr. plan- og bygningsloven 20-1 og 20-2,og kulturminnemyndighetene jfr. kulturminnelovens 8, 9, 15a, 19 og 20. 1.10 GRØNNSTRUKTUR OG NATURVERDIER (pbl. 11-9 punkt 6) 1.10.1 Krav om å ivareta grønnstruktur Det skal sikres god og sammenhengende kontakt innenfor og mellom friområdene. All opparbeidelse og skjøtsel skal skje på måter som ivaretar landskapets karakter og egenart. Vegetasjon skal være naturlig og stedegen. Biologisk mangfold skal ivaretas, og det skal legges stor vekt på sikre grunnlag for artsrikdom. Der hvor det er naturlig skal turveier og grønne lunger kobles sammen. Områder for grønnstruktur skal ha et grønt preg og være tilgjengelige for allmennheten. Trær og annen vegetasjon som er viktig for rekreasjon og lek eller for biologisk mangfold skal tas vare på. a) I alle plan- og utbyggingsprosesser er intensjonen at det legges vekt på å bevare naturpregede områder på en slik måte at hensynet til biologisk mangfold, lek og rekreasjon ivaretas. Kommunens kartlegging, herunder temakart for vilt, biologisk mangfold, rødliste-arter, naturtyper og barnetråkk skal legges til grunn i planleggingen. b) Det kan, etter behov og i samråd med kommunen, tillates enkel tilrettelegging som for eksempel opparbeiding av turstier, utplassering av benker og lekeapparater og etablering av beplantning. c) Fortetting bør ikke forårsake vesentlig reduksjon av reell eller regulert grønnstruktur og tilgjengelighet til denne. Kantvegetasjon skal bevares langs vassdrag i et belte på minimum 10m. Allmennheten skal sikres tilgang til elvekanter så langt det kan forsvares ut fra hensyn til biologisk mangfold. 1.10.2 Krav til grønnstruktur for boligområder. I boligområder skal det være gjennomgående grøntstruktur med kobling mot gang- /sykkelveinett i området. Det skal utformes slik at det er naturlig å velge g/s-veien framfor kjørevei når en ferdes i retning skole og sentrumsfunksjoner. 1.10.3 Krav om å ivareta vassdrag og vassdragsnære områder Det er forbudt å sette i verk bygge- og anleggsvirksomhet, samt fradeling til slike formål langs vassdrag. Forbudet gjelder for områder nærmere enn 100 meter målt ved Bestemmelsene om vassdrag har et flersidig formål: Vern mot forurensning Sikre det biologiske miljøet i vassdragene. Landskapsvern og estetiske hensyn Flomvern Tilgjengelighet for allmennheten. 9

gjennomsnittlig flomvannstand for vassdragene Glomma, Tunna. Unntatt fra forbudet er bygge- og anleggsvirksomhet som ledd i vannforsyning, avløpsanlegg eller enklere tilrettelegging for friluftsliv. For bebygde eiendommer innenfor 100 metersbeltet må hver enkelt byggesøknad vurderes individuelt. Intensjonen for området er å ivareta allmennhetens bruk og sikre oppvekstmiljø for dyre- og plantelivet. Forbudet gjelder også for området nærmere enn 50 meter fra andre vassdrag. Dette vil si alle vann, elver og bekker som har helårs vannføring. Avstanden skal måles i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand. 1.11 BIL- OG SYKKELPARKERING (Pbl. 11-9 punkt 5) 1.11.1 Etablering av midlertidige parkeringsplasser på rivningstomter eller andre ubenyttede plasser tillates ikke. 1.11.2 Parkeringsplasser skal utformes og dimensjoneres iht. vegvesenets vegnormaler. Areal for varelevering og renovasjon kommer i tillegg. Garasje/carport regnes som biloppstillingsplass. Der hvor biloppstilling ikke er vist i garasje/carport eller under terreng skal det settes av 25 m² av det tillatte utnyttingsarealet til parkering i det antall plasser som kreves. Parkeringsarealer bør gis en parkmessig utforming ved at store asfaltflater brytes opp med trør og annen vegetasjon. 1.11.3 Overflateparkering med mer enn 20 plasser skal deles opp med grønnstruktur med trær/busker. 10

1.11.4 Parkering for forflyttingshemmede. Ved etableringer av parkeringsplasser skal det avsettes plasser til forflytningshemmede. Disse skal utgjøre minimum 5 % av totale antall parkeringsplasser. Plassene skal avsettes med best mulig plassering, og utformes i henhold prinsippene om universell utforming. Parkering for forflyttingshemmede skal ha en strategisk plassering i forhold til universelt utformede gangveisystemer. 1.11.6 Krav om bilparkering for andre typer bebyggelse. Institusjoner, hoteller, restauranter, forsamlingslokaler, skoler, idrettsanlegg, og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende skal ha tilstrekkelig med oppstillingsplass for biler og tilfredsstillende utog innkjøringsforhold. Fastsettelse av p-krav skal avklares tidlig i planprosessen etter en dokumentasjon av behov fra tiltakshaver. 1.11.7 Sykkelparkering. For sykkel angis minimumskrav for samme bebyggelse. BRA beregnes etter NS3940. Kravet til sykkelparkering gjelder også for boligbebyggelse. Det skal legges til rette for offentlig og privat sykkelparkering i sentrum. Parkeringsplassene for sykkel skal ligge så tett opp til inngangene som mulig. Syklene skal kunne låses til en fast innretning, og minst halvparten av syklene skal kunne plasseres under tak. Krav til antall oppstillingsplasser for sykkel skal tilfredsstilles på egen tomt, eller på fellesareal. Institusjoner, hoteller, restauranter, forsamlingslokaler, skoler, idrettsanlegg, og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende skal ha tilstrekkelig med oppstillingsplass for sykkel med minimum 10 sykkelplasser per 1000 m2 BRA. 1.11.8 Ladestasjon el-bil. Alle parkeringsanlegg med 10 biloppstillingsplasser eller mer, skal utstyres med lademulighet for el-bil ved minst 10 % av 11

plassene, minimum 1 plass. 1.12 ENERGI (Pbl. 11-9 punkt 3 og 27-5) 1.12.1 Energieffektivisering Ved utarbeidelse av reguleringsplaner skal det gis bestemmelser som sikrer energieffektivitet og begrenser energibruk, jfr. Klima- og energiplan for Tynset. 1.12.2 Bygg og infrastruktur Bygg og tilhørende infrastruktur skal lokaliseres og/eller utformes med hensyn til energieffektivitet og fleksible energiløsninger, tilpasset lokale forhold, jfr. Klima- og energiplan for Tynset. All ny bebyggelse i kommunen bør planlegges og utformes med sikte på lavest mulig energibruk til oppvarming, kjøling, belysning og andre formål. I nye, sentrumsnære bygg bør det installeres vannbårne varmeanlegg som er forberedt for fjernvarme basert på miljøvennlige energibærere. Det samme gjelder større nye bygg samt bygg som får så omfattende endring eller reparasjon at det i det vesentlige blir fornyet (hovedombygging). 1.12.3 Fjernvarme For områder som ligger innenfor konsesjonsområde for fjernvarme, gjelder krav om tilknytningsplikt. 12

1.13 TEKNISK INFRASTRUKTUR 1.13.1 Vann- og avløp Krav om tilknytning til offentlig vann- og avløp Nye regulerte boliger skal tilknyttes offentlig vann- og avløpsanlegg der slik infrastruktur er bygd ut. Kommunen kan pålegge tilknytningsplikt til offentlig vann- og avløpsanlegg også for fritidsbebyggelse etter bestemmelsene i plan- og bygningslovens 27-1 og 27-2. Ved utbygging av nye eller fortetting av områder må ikke bygninger eller konstruksjoner komme nærmere offentlige ledninger enn 4 meter fra senter VAanlegg. For bygninger med innlagt vann gjelder Forskrift for utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Tynset kommune. 1.13.2 Overvann Overvann skal i størst mulig grad håndteres på egen eiendom. Andel av tette flater søkes minimalisert. System for overskridelse av kapasitet (flomveier) skal utredes. 1.13.3 Krav om tilstrekkelig slokkevann. Kommunal vannforsyning i tettbebygd strøk skal være tilstrekkelig for å dekke brannvesenets behov for slokkevann. 1.13.4 Kabler Fremføring av elektrisitet, telefon, bredbånd mm skal skje med jordkabel. Ved opprusting av luftlinjenett, skal dette legges i jord. Trafostasjoner, transformatorhus og fordelingsskap skal utformes på en slik måte at de tilpasser seg omgivelsene godt. 1.13.5 Antennemaser med tilhørende anlegg (pbl 11-9 punkt 6) 1. Operatører skal utarbeide en samlet plan for utbygging av antennemaster og tilhørende tekniske anlegg. Planen skal vise omfang og plassering av planlagte anlegg, sett i forhold til eksisterende anlegg. 2.Alle nye plasseringer av anlegg skal visualiseres og dekningsgraden dokumenteres. Dette gjelder også utskifting av eksisterende master. 3.Mobilmaster, antenner og tilhørende anlegg a) Planen skal bidra til å sikre at enkeltavgjørelser kan sees i sammenheng, slik at kommunen kan ivareta en helhetlig forvaltning. b) Frittstående masteanlegg bør ikke tillates i tettbebyggelse. Antennemaster og trafokiosker bør heller ikke plasseres i friområder, i strandsonen eller i/på bevaringsverdige, verna eller freda områder eller bygninger. c) Antennemaster bør stilles til rådighet for andre antenneformål så langt dette er 13

skal gjennom utforming, fargebruk og avskjermende beplantning tilpasses tettstedet, landskap og eksisterende arkitektur best mulig slik at eksponeringen mot omgivelsene reduseres. 4. Teknisk rom skal plasseres så vidt det er mulig i eksisterende bygninger. mulig. Utskifting av eksisterende master skal være hovedregel fremfor anlegg av nye master. 1.14 LEKEPLASSER OG UTEOPPHOLDSAREAL (Pbl. 11-9 punkt 5) 1.14.1 Krav til lekeareal for boligområder. I boligområder skal det avsettes ca. 50 m2 pr. bolig til lekeareal og med følgende min. størrelser: Kvartalslekeplasser 2000 m2 Nærlekeplasser 200 m2 Lekeområdene skal opparbeides samtidig som området gjøres byggeklart. For små boligområder, mindre enn 10 boliger og boliger i spredtbebygd strøk, kan kravene til lekeplass reduseres. Lekmuligheter på egen tomt og ellers i nærområdet tas med i vurderingen av behovet for lekeplass. 1.14.2 Krav om leke- og uteoppholdsarealer i boligområder. I reguleringsplaner som omfatter nye eller eksisterende boliger skal dekning av sentralt rekreasjonsområde og kvartalslekeplass for området dokumenteres. Det skal redegjøres for hvordan eventuell mangel på slike områder skal løses. Lekeplassene og atkomstene skal være etablert før ferdigattest utstedes. Eventuelt kan krav om dette stilles i brukstillatelsen Lekeplassene skal ha solrik beliggenhet og være skjermet for sterk vind, forurensning, sterke elektromagnetiske felt og trafikkfare. Alle leke- og uteoppholdsarealer skal ha tilfredsstillende støyforhold (maks. 55 dba). Lekeplasser og uteoppholdsarealer skal utformes slik at de er tilgjengelige og brukbare for alle uansett funksjonsnivå. Der det ikke er tilstrekkelig areal for både lek og parkering skal areal for lek prioriteres. a) Lekeplasser og friområder må sikres sentral plassering og være lett og trafikksikkert tilgjengelig fra alle boliger de skal dekke. b) Områdene må egne seg for variert lek på ulike årstider og planlegges slik at barn og voksne med ulike behov kan fungere i positivt samspill og ikke være til unødig sjenanse for hverandre. c) Naturlig vegetasjon bør sikres og tas vare på som del av tilretteleggingen. For øvrig gjelder statlige retningslinjer i rundskriv T-2/08 Om barn og planlegging. 14

1.14.3 Krav om rekreasjonsområder, kvartalslekeplasser og nærlekeplass i boligområder Rekreasjonsområder skal i tettbebyggelsen være tilgjengelig innen 400 meter fra bolig. Områdene skal være minimum 6 daa, og skal lokaliseres før boliger og veger plasseres. Kvartalslekeplasser skal være på min. 2 daa og skal ikke ligge mer enn 150 meter fra bolig. Kvartalslekeplass skal etableres i tettbebyggelse med mer enn 10 boliger. Nærlekeplass for små barn skal ikke ligge lenger enn 50 meter fra boligen og forutsettes ivaretatt i egen hage eller etablert på privat fellesareal. a).større rekreasjonsområder er områder som er offentlig tilgjengelig for felles opphold, rekreasjon og lek. Disse bør ha variert terreng og vegetasjon og gi mulighet for allsidige aktiviteter som ikke kan innpasses på mindre lekeplasser, for eksempel akebakker, ballfelt, byggelekeplasser, plaskedam, toaletter og leskur. Det bør finnes ballfelt og det bør kunne legges skøyteis om vinteren. Større rekreasjonsområder vil også fungere som kvartalslekeplass dersom områdene har tilfredsstillende kvaliteter og nærhet i forhold til kravene for kvartalslekeplass. b) Kvartalslekeplasser bør ha sol på minst halvparten av arealet ved jevndøgn kl 15.00, og 2/3 av området bør ikke være brattere enn 1:3. Plassen bør ha lekeredskaper og bord med benker. c) Det kan ikke aksepteres at mindre barn må krysse hovedveg eller samleveg for å komme til kvartalslekeplass. 1.14.4 Arealer til minste uteoppholdsareal. Boenheter større enn 55 m2 skal ha tilgang til egnet uteoppholdsareal på minst 20 m2 pr. boenhet. 1.14.5 Krav ved fortetting av boligområder. Ved fortetting skal det tilstrebes samme lekeplasstetthet og kvalitet på lekeplassene som forutsatt for nye boligområder, men kvartalslekeplass kan aksepteres ned til 0,5 daa dersom området har gode kvaliteter. Balkong, takterrasse og felles gårdsrom på bakken vil normalt tilfredsstille bestemmelsenes krav til uteoppholdsareal. Takterrasse og felles gårdsrom må kunne møbleres med beplantning, sittegruppe og egnet utstyr for barns lek. Når kravet til kvartalslekeplass ikke kan oppfylles, tillates ikke fortetting med mindre det kan avsettes min. 250 m2 privat uteoppholdsareal pr boenhet. Ved fortetting med flere boenheter som har felles uteareal gjelder et tillegg på 100 m2 per boenhet for bolig nr. 2, 3 osv. slik at 4 boenheter vil utløse krav om 550 m2 felles privat uteareal. 1.14.6 Krav om uteareal for barnehager. Uteareal for nye heltidsbarnehager skal være minst 100m2 pr. barn. Uteområdet skal være ferdig opparbeidet før ferdigattest utstedes. Ved reguleringsplan for mer enn 50 boliger skal behov for barnehagetomt avklares. Barnehagens uteareal skal ha variert terreng og eksisterende vegetasjon på tomta skal For barnehage som har direkte tilgang til offentlig friområde egnet for lek, kan laveste arealkrav i bestemmelsen aksepteres. Barnehagens uteareal bør være tilgjengelig for allmenn bruk utenom åpningstid. 15

bevares. Sammen med søknad om tiltak for etablering av barnehage skal det utarbeides en faglig forsvarlig plan for opparbeidelse og bruk av utearealene. 1.14.7 Krav om uteareal for skoler. Uteareal for ny grunnskole skal være minst 50 m2 uteareal per elev. Uteområdet skal være ferdig opparbeidet før ferdigattest utstedes. Skolens uteareal bør ha variert terreng og vegetasjon slik at det kan legges til rette for mange ulike utendørs aktiviteter, samvær og utendørs undervisning. De til enhver tid gjeldende normer, skal være retningsgivende for størrelse og lokalisering av skolens uteareal. 1.14.8 Kvaliteten i offentlige fellesrom skal utvikles og gi gode forutsetninger for opphold og økt aktivitet. Forbindelseslinjer mellom ulike offentlige rom skal prioriteres og videreutvikles med fokus på gående og syklende. 1.15 AVFALLSHÅNDTERING Det skal avsettes nødvendig areal for håndtering av avfall. Ved nybygg, hovedombygging og bruksendring, skal det etableres avfallsrom eller nedgravde løsninger. Separat utendørs avfallsrom skal gis en diskret utforming og plassering skal vises på situasjonsplan/ utomhusplan. Unntatt fra bestemmelsen er frittliggende boliger, med mindre enn fire boenheter, og andre mindre tiltak. 1.16 STØY 1.16.1 Ny bebyggelse må forholde seg til T-1442 «retningslinjer for støy i arealplanleggingen». Temakart Støysone, datert 16.03.15. 16

1.17 SKILT- OG REKLAMEINNRETNINGER 1.17.1 Innen kommuneplanområdet må ingen skilt, reklameinnretninger o.l. settes opp uten at kommunen på forhånd har gitt samtykke. Samtykke kan bare gis inntil videre eller for et bestemt tidsrom. Kommunen kan kreve utarbeidet en samlet skiltplan for hele bygningen eller et avgrenset område. Skiltplanen kan være frittstående. Disse bestemmelsene gjelder ikke for skilt/transparenter med inntil 3 ukers varighet tilknyttet festivaler, idrettsarrangementer o.l. over eller langs veger/gater, så lenge skiltingen ikke er til fare eller ulempe for trafikken. Skilt og reklameinnretninger skal ikke virke skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene. De skal ha moderat størrelse, utforming og farge og skal harmonere med bygningen og miljøet for øvrig. På fredede, bevaringsverdige eller andre bygninger med kulturhistorisk interesse skal det ikke oppføres reklameinnretninger som ikke er tilpasset stedets karakter og historie. Skilt og reklameinnretninger skal utføres i materialer tilpasset bygget og miljøet. Før godkjenning skal forslag forelegges antikvarisk myndighet. Uthengsskilt på bygninger o.l. skal ikke ha større bredde enn 1,0 m og ha en fri høyde over fortau på min. 2,5 m. Alle fortau skal ha uhindret, rettlinjet bevegelsessone på minimum 1,5 m. For fortau som har møbleringssone kan denne benyttes. Følgende skilt/reklameinnretninger er ikke tillatt: - Blinkende eller bevegelige skilt/ reklameinnretninger. - Frittstående reklameinnretninger. - Skilt og reklame i form av lyskasser skal ikke benyttes. 17

Skilt, reklameinnretninger eller logofarger bør ikke dekke mer enn ¼-del av bygningens horisontale fasadelengde, men kan i spesielle tilfeller tillates, tilpasset bygningen. Skilt og reklame på vindusflater bør ikke dekke mer enn ¼-del av vinduet. Ved bruk av plateskilt, skal platens farge(r) være tilpasset byggets farger og materialer. Fremmedreklame, dvs. reklame uten tilknytning til virksomheten, skal ikke tillates. Bruk av neonlys på nye skilt godkjennes ikke.flagg/vimpler skal ikke tillates innenfor sentrumsområde, og ellers ikke dominere bebyggelse/miljø. Skilt og reklameinnretninger på bygninger skal plasseres på husets hovedfasade eller annen fasade langs fortau/gate og i tilknytning til dør. Følgende plassering av skilt/reklame er ikke tillatt: På møne, takflate eller gesims På stolper, master, gjerder, støyskjermer e.l. På baldakin og markiser tillates bare firmanavn/ logo. Etter en helhetsvurdering kan likevel annen reklame tillates. Markiser skal avgrenses til dør- og vindusåpninger og tilpasses bygget. 2 BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER TIL AREALFORMÅL 2.1 BEBYGGELSE OG ANLEGG (Pbl. 11-10 punkt 1) 2.1.1 Boligbebyggelse (BB1-2) Boligområdene skal utbygges med frittliggende bebyggelse med saltak med minimum takvinkel på 22 grader. Maksimal gesimshøyde over planert terreng skal ikke være over 6 meter. Det kreves utarbeidet reguleringsplan for begge utbyggingsområdene. I sentrumsområdet er det utarbeidet en estetisk veileder (Estetisk veileder, Tynset sentrum). Denne veilederen skal være retningsgivende for utforming av bebyggelse og anlegg. 2.1.2 Næringsbebyggelse (N1-6) 18

Områder for næringsbebyggelse skal benyttes til forretningsformål, servicevirksomhet og virksomheter som er arealkrevende. Det tillates ikke etablert detaljhandel innenfor områdene. Det kreves utarbeidet reguleringsplan for alle områdene for næringsbebyggelse. 2.1.3 Grav og urnelund (GU1-2) Det kreves utarbeidet reguleringsplan for GU1. Det kreves omregulering av R102 for GU2. 2.1.4 Andre typer bebyggelse og anlegg (AB1-2) AB1 omfatter NAF øvingsbane og anlegg. Innen AB2 skal det etableres 2 boligtun på 4-5 enheter, med fellesanlegg for hest. Det kreves utarbeidet reguleringsplan for AB2. 2.1.5 Kombinert bebyggelse- og anleggsformål (BF1). Innenfor formålet tillates en kombinasjon av boliger og forretninger. Det kreves utarbeidet reguleringsplan for området. Denne skal sikre grønnstruktur/gangakse fra Brugata til Tjønnområdet sentralt i planområdet. G/S-atkomst til området skal fortrinnsvis tas mot Fv681. Ridestier / turtraseer for hest skal avklares i reguleringsplan. Det skal avsettes en vegetasjonsskjerm mot øvrig bebyggelse. I reguleringsplanen avklares hvordan vegetasjonsskjerm skal utformes og vedlikeholdes. Høydestudie i Tynset sentrum, mai 2015, skal være førende. 2.2 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (Pbl. 11-10 punkt 1) 2.2.1 Veg Veg1 omfatter ny veg som sammenkobler Grendeveien og Haversveien. Det skal sikres planfri kryssing av vegen for turvei/lysløype. Det skal i all detaljplanlegging tas hensyn til gjennomgående ganglinjer. Disse som er tydelige og forutsigbare. Vegnettsplan for Hedmark og Handlingsplan for fylkesveger 2014-2017, med byggegrenser langs vegene og Rammeplan for avkjørsler skal være førende for tiltak langs vegnettet. 2.2.2 Bane Langs jernbanen må det vises forsiktighet med å tillate deling og bebyggelse som er avhengig av å krysse sporene. Byggegrense er 30 m fra nærmeste spors midtlinje. 2.2.3 Kombinert formål samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (KST1) Det skal etableres tilstrekkelig høyde for store kjøretøyer, slik at disse ikke må kjøre 19

Det skal utarbeides reguleringsplan som sikrer tilfredsstillende høyde på jernbaneundergangen. I tillegg skal det sikres tilstrekkelig bredde for etablering av fortau i undergangen. gjennom sentrum. I tillegg skal det opparbeides fortau som sikrer trygg gangforbindelse gjennom jernbaneundergangen. 2.3 GRØNNSTRUKTUR (Pbl. 11-9 punkt 6) 2.3.1 Grønnstruktur (G1) Det skal etableres en sammenhengende grønnstruktur fra Tjønnbakken og fram til Kjærlighetsstien i Tjønnområdet. 2.3.2 Grønnstruktur G2 Det tillates etablert vegetasjonsbelte langs vassdragene Glomma og Tunna. For å sikre kontakten ut til Tjønnområdet fra sentrum, skal det etableres en grønnstruktur fra sentrum. Det er ønskelig med et minst 10 meter bredt naturlig vegetasjonsbelte langs Glomma og Tunna. I vegetasjonsbeltene kan det gjøres tiltak for å fremme friluftsinteressene. Det skal legges vekt på at vassdrag og kantvegetasjon er viktige elementer i landskapet. 2.4 LANDBRUKS, NATUR OG FRILUFTSOMRÅDER (Pbl. 11-10 punkt 1) 2.4.1 LNF- områdene skal hovedbruken være aktivt landbruk. I disse områdene kan det bare tillates bygge- og anleggsvirksomhet som har direkte tilknytning til landbruksnæring. Ny bebyggelse som er knyttet til stedbunden næring (landbruk) skal utformes med et bevisst forhold til type landskap og stedets lokale byggeskikk. Det skal tilstrebes god sammenheng mellom landskap, bygningsvolum form, takvinkel, materialer og farger. Gårdsbebyggelse og bebyggelse knyttet til landbruket skal tilpasses lokal byggeskikk og kulturlandskapet og så langt det er mulig følge anbefalingene i Byggeskikkveilederen for Nord-Østerdalen. 2.4.2 Fritidsbebyggelse er ikke tillatt i delplanområdet. 2.4.3 LNF spredt boligbebyggelse I følgende områder kan det bygges inntil følgende antall boliger (inkludert eksisterende boliger) uten tilknytning til landbruk eller annen 20

stedbunden næring. Felt Område Antall enheter LNFB1 Hansæl Østre 3 LNFB2 Vidsyn 5 Med mindre annet er fastsatt i reguleringsplan gjelder følgende i byggeområder for spredt boligbygging i LNFområder: Tillatt maksimal gesimshøyde målt i henhold til teknisk forskrift er 6 m. Bebygd areal (BYA) skal ikke overstige 20% av netto tomt. Bebyggelsen skal ha skråtak med takvinkel minimum 22 grader. Boligen skal ikke ligge på dyrket mark. 3 BESTEMMELSESOMRÅDER (PBL 11-9 PUNKT 3, 6 OG 8) 3.1 SENTRUMSKJERNEN (BO_1) 3.1.1 Områdene innenfor bestemmelsesområder sentrum skal fortettes og benyttes til blandet bolig- og forretningsformål, kontorer, servicevirksomhet og offentlig/allmennyttig formål. BYA er maksimalt 80%. Det tillates ikke etablert forretning for motorkjøretøyer, landbruksmaskiner, trelast eller Parkering for beboere og ansatte skal fortrinnsvis sikres i egen parkeringskjeller innenfor byggeområder. Fortetting skal sikre at nærmiljøet tilføres nye eller forbedrede kvaliteter, spesielt i forhold til sentrumsutvikling, grønnstruktur og trafikksikkerhet. 21

andre arealkrevende virksomheter innenfor dette bestemmelsesområdet. 3.1.2 Første etasje og underetasje, som vender mot offentlig gate, skal inneholde publikumsrettede funksjoner, dvs. handels- og service-funksjoner. 2. etasje kan nyttes til bolig-, forretnings-, service- eller kontorformål. Øvrige etasjer skal benyttes til boligformål. 3.1.3 Bebyggelsen skal fortrinnsvis ligge i byggelinje mot gate. Utkragede bygningsdeler utover grense for byggeområdet tillates ikke. Nybygg/endringer skal tilpasse seg fortaunivå, slik at trapper eller avvikende stigningsforhold unngås. Ny bebyggelse skal ta hensyn til eksisterende omgivelser. Det skal stilles høye krav til arkitektonisk utforming av bebyggelse og utomhusanlegg. Ved P-hus/parkeringsanlegg over flere plan, skal 1.etasjes fasader og arealer som vender mot gate benyttes til handels- eller næringsformål (bortsett fra kjøreadkomst til P- anlegget). 3.1.5 Byggegrense langs jernbanen er 15 m fra nærmeste spors midtlinje. 3.2 INDRE SENTRUMSSONE (BO_2) 22

3.2.1 I bestemmelsesområde Indre sentrumssone tillates fortetting med lav småhusbebyggelse og kjedete eneboliger inntil 2 etasjers høyde. BYA er maksimalt 60%. Parkering for beboere og ansatte skal fortrinnsvis sikres i egen parkeringskjeller innenfor byggeområder.. Fortetting skal sikre at nærmiljøet tilføres nye eller forbedrede kvaliteter, spesielt i forhold til sentrumsutvikling, grønnstruktur og trafikksikkerhet. 3.2.2 Eksisterende næringsarealer kan fortettes med en utnyttelsesgrad opp til 80% BYA. 3.2.3 Byggegrense langs jernbanen er 15 m fra nærmeste spors midtlinje. 3.3 YTRE SENTRUMSSONE (BO_3) 3.3.1 I bestemmelsesområde Ytre sentrumssone tillates frittliggende småhusbebyggelse. BYA er maksimalt 30%. Parkering for beboere og ansatte skal fortrinnsvis sikres på egen tomt. 3.3.2 For områder med privat og offentlig tjenesteyting tillates BYA inntil 60% og maksimum 2 etasjer. 3.3.3 For områder med næringsbebyggelse tillates BYA inntil 60% og maksimum 2 etasjer. 3.3.4 For området Idrettsanlegg (Nytrømoen) tillates 23

BYA inntil 10%. Maksimum høyde for treningshall er 13 m over ferdig planert terreng. 3.4 VESTSIDE BRUGATA (BO_4) 3.4.1 I bestemmelsesområde Vestside Brugata tillates bebyggelse med inntil 4 etasjer. Det tillates maksimalt 2 etasjer i høyden uten brudd/inntrekk mot Tjønnområdet i vest. 3.5 BRUGATA (BO_5) 3.5.1 I bestemmelsesområde Brugata tillates bebyggelse med inntil 2 etasjer, med loft eller 24

inntrukket 3. etasje. 3.6 SENTRUM ØST (BO_6) 3.6.1 I bestemmelsesområde Sentrum Øst tillates bebyggelse med inn til 4 etasjer. 3.7 PARKVEIEN (BO_7) 3.7.1 I bestemmelsesområde Parkveien tillates bebyggelse med inntil 2 etasjer, med loft eller inntrukket 3. etasje. 25

3.8 PARKVEIEN/RINGVEIEN ØST (BO_8) 3.8.1 I bestemmelsesområde Parkveien/Ringveien Øst tillates bebyggelse med inn til 3 etasjer. 3.9 PARKVEIEN/RINGVEIEN VEST (BO_9) 3.9.1 I bestemmelsesområde Parkveien/Ringveien Vest tillates bebyggelse med inn til 4 etasjer. Høydestudie i Tynset sentrum, mai 2015, skal være førende. 26

3.10 RAMMSMOEN TERRASSE (BO_10) 3.10.1 I bestemmelsesområde Rammsmoen Terrasse tillates bebyggelse opp til kotehøyde + 516. 3.11 MELLOM RINGVEIEN/KONGSVEIEN (BO_11) 3.11.1 I bestemmelsesområde Mellom Ringveien/ Kongsveien tillates bebyggelse med inntil 3 etasjer. 27

3.12 KONGSVEIEN (BO_12) 3.12.1 I bestemmelsesområde Kongsveien tillates bebyggelse med inntil 2 etasjer, med loft eller inntrukket 3. etasje. 28

3.13 KONGSVEIEN/TYLLDALSVEIEN (BO_13) 3.13.1 I bestemmelsesområde Kongsveien/ Tylldalsveien tillates bebyggelse med inntil 2,5 etasjer. 4 HENSYNSSONER (Pbl 11-8 punkt a) 4.1 FARESONE FLOMFARE (H310) Områder for etablering av bebyggelse innenfor faresone flomfare, oppfylles til 200 års floms nivå, pluss overhøyde på minimum 50 cm. 29

4.2 FARESONE HØYSPENNINGSANLEGG (H320) Innenfor faresone høyspenningsanlegg tillates ikke etablert bebyggelse for varig opphold. Etablering av bebyggelse skal avklares med eier av linje. 4.3 FARESONE RAS OG SKREDFARE (H370) Det tillates ikke etablert bebyggelse innenfor faresone ras og skredfare. 4.4 HENSYNSSONE BEVARING FRILUFTSLIV (H530) I disse sonene skal det ikke gjøres inngrep som hindrer fri ferdsel eller reduserer områdets kvaliteter som turområde. Dette er områder som ligger slik til at de er naturlige rekreasjonsområder for lokalbefolkningen. 4.5 HENSYNSSONE BEVARING KULTURMILJØ (H570) Det skal ikke legges tett vegetasjon mot fjernveier og hovedveier der veiene går gjennom åpent kulturlandskap. I området Tynsetbygda, nord for Glomma, og øst for Rv 3 skal landbrukets kulturlandskap være dominerende. Dette området ligger eksponert til og er en viktig vegg i landskapet. I dette området skal det utøves en spesiell 30

restriktiv holdning til bygging og fradeling ut over stedbundet næring (landbruk). Eksisterende klynger skal ikke knyttes sammen med ny bebyggelse. En eventuell fortetting innenfor eksisterende klynger skal tilpasses eksisterende bebyggelse og styrke tunpreget. Det utøves en spesiell restriktiv holdning til dispensasjon for bygging og fradeling ut over stedbundet næring (landbruk). Ved nydyrking skal det tas hensyn til om denne vil endre eller forringe landskapskvalitetene i området. For områder som omfattes av hensynssone for kulturmiljø skal det foreligge en egen vurdering av planer og tiltak etter plan- og bygningsloven. 4.6 HENSYNSSONE BEVARING NATURMILJØ (H560) Områdene forutsettes holdt fri for all ny bebyggelse eller utvidelse av eksisterende bebyggelse. I disse områdene ønskes heller ikke bygging av skogsbilveier, nydyrking eller flatehogst. Restaurering av eksisterende bygninger og vedlikehold av veier er derimot ønskelig. 4.7 BÅNDLEGGING ETTER LOV OM KULTURMINNER (H730) Vernekategori A: Fredningsverdig. Kulturminner av nasjonal betydning som anbefales vedtaksfredet etter lov om kulturminner 15. Vernekategori B: Kulturminnet er bevaringsverdig på regionalt/lokalt nivå. Kulturminnet anbefales regulert til arealbruksformål hensynsone bevaring av kulturmiljø etter lov om planlegging og byggesaksbehandling 11.8 eller 12.6. Adresse Opprinnelig Bygningsnr Tangenvillaen Villa fra ca.1900 154951873 Kulturhistorisk verdifulle landskap, med høy konsentrasjon av spor etter tradisjonell landbruksdrift, skal bevares for å opprettholde helhetsopplevelsen. Åkrer, slåtteenger, beitemarker, steingarder, veier, stier og andre fysiske spor etter tradisjonell landbruksdrift skal bevares. Kommunen skal ta et selvstendig ansvar for å ivareta sine kulturminner og kulturmiljøer ved hjelp av plan- og 31

Brugata 14a Gjestegiveri 154972218 Brugata 14a Uthus 154972226 Brugata 9 Hotellbygg 154972293 Brugata 9 Uthus 154972315 Brugata 8 Villa fra 1912 154972145 Brugata 8 Uthus 154972161 Brugata 8 Uthus 154972153 Brugata 6a Hotell 154972234 Kongsvegen 4 Hotell 154971726 Kongsvegen 4 Kontor 154971734 Kongsvegen 4 Uthus 154971718 Kongsvegen 8 Pensjonat 154971572 Kongsvegen 8 Uthus 154971548 Kongsvegen 5 Villa 154971610 Kongsvegen 5 Uthus 154971637 Kongsvegen 5 Stabbur 154971602 Kongsvegen 7b Adm.bygg 154971335 Kongsvegen 19 Villa 154971157 Vernekategori C: Bevaringsverdig. Ingen spesielle tiltak, men det forutsettes generell hensynstaken etter Lov om planlegging og byggesaksbehandling 3-1 og 31-1. Verneverdige bygg av verneklasse A og B skal ikke rives. Ved eventuelle påbygg/endringer på verneverdige bygninger skal det legges særlig vekt på å opprettholde husets karakter og særtrekk. Kulturhistoriske og arkitektoniske verdier som knytter seg til byggverkets ytre skal bevares. Byggets form og volum, fasadenes proporsjoner, material- og fargebruk, dør- og vindusutforming skal bevares. Ved istandsetting av verneverdige bygninger skal opprinnelige eller eldre eksteriørmessige detaljer som panel, listverk, vinduer, dører og takdekking bevares i så stor utstrekning som mulig. Opprinnelige bygningsdeler bør i størst mulig grad repareres fremfor hel utskifting. bygningslovens regler. Dersom faglige vurderinger tilsier at bygning eller bygningsmiljø har bevaringsverdi skal kommunen ta stilling til bevaringsverdiens betydning for lokalsamfunnet og vurdere bruk av midlertidig forbud mot tiltak, jf. plan- og bygningslovens 13-1, i påvente av reguleringsplan. Ved byggetiltak nær et kulturminne/ kulturmiljø av verneklasse A og B skal det legges særlig vekt på en helhetsvurdering med målsetting å ivareta kulturminnets/kulturmiljøets kvaliteter. Nye byggetiltak skal forholde seg til eksisterende bebyggelsesstruktur og primært underordnes kulturminnet / kulturmiljøet. Tilstrekkelig avstand til kulturminnet skal vektlegges. Ved utforming av nye bygninger, ombygging av eksisterende bygg og andre bygnings- og anleggsmessige tiltak, skal det i kulturlandskapsområder og i kulturmiljøer med bestående bygninger av historisk og antikvarisk verdi, utvises spesiell aktsomhet med tanke på å få til god tilpassing til byggeskikk og landskapskvaliteter. Det henvises til temakart Landskap/Kultminner/Kulturmiljø. Adresse Opprinnelig Bygningsnr Røstheim Gardstun. Nylend Gardstun. Brugata 15 Bolig. Brugata 5 Forretning. Torvgata 4 Forretning. Torvgata 6 Forretning. Ringveien Forretning. Kongsvegen10 Forretning. Arnemoveien 21 Gardstun. Kongsvegen 21 Gardstun. Kongsvegen 28b Gardstun. Gamle Allmannvei 1a Gardstun. 32

4.8 REGULERINGSPLANER SOM FORTSATT SKAL GJELDE (H910) De reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde er listet opp og vist på plankartet med sone H910 og listet opp under her. De planer som ikke omtales er ved vedtak av kommunedelplan for Tynset tettsted opphevet. Reg.plan nr. Navn Vedtatt Dato R1 Forbindelsesvei Rønningsgjelen-Hektogjelen DEP 23.11.1968 R2 Del av Tynset sentrum DEP 28.11.1969 R3 Nytrøa, Industrifelt (Erstattet av plan 9 og 25) KOM 09.03.1972 R7 Haverslia I, felt A FYL 10.06.1975 R7a Reguleringsendring Haverslia I 05.10.1976 R7b Reguleringsendring Haverslia I 08.02.1977 R7c Reguleringsendring Haverslia I 19.04.1977 R7d Reguleringsendring Haverslia I 11.08.1977 R7e Reguleringsendring Haverslia I 26.10.1977 R7f Reguleringsendring Haverslia I 31.08.1977 R7g Reguleringsendring Haverslia I 20.03.1978 R7h Reguleringsendring Haverslia I 24.05.1978 R7i Reguleringsendring garasje Tronveien 30.10.1978 R7k Reguleringsendring Haverslia I 30.01.1979 R7l Reguleringsendring Haverslia I 09.05.1979 R7m Reguleringsendring Haverslia I 05.06.1979 R7o Reguleringsendring gnr. 39/258 19.09.1979 R7p Reguleringsendring Haverslia I 10.10.1979 R7q Regulert adkomst for tomt 4,6,16 og 18 langs gangvei v Tronveien R7r Privat avkjørsel fra Tronveien 3 R7s Reguleringsendring Haverslia I 09.02.1981 R7t Reguleringsendring Haverslia I 21.10.1981 R7u Reguleringsendring Haverslia I 21.10.1981 R7v Reguleringsendring Tronveien 21.10.1981 R7w Reguleringsendring Haverslia I 15.06.1983 R7x Reguleringsendring Haverslia I 27.06.1984 R7y Reguleringsendring Haverslia I 09.12.1984 R7z Reguleringsendring Haverslia I 27.08.1985 R7ab Reguleringsendring Tronveien 15.05.1986 R7ae Tillegg til boligtomt 39127 R7af Lekområde 05.10.1976 R9 Industriområdet, Nytrøen FYL 08.05.1978 R9b Flomverk mot Glomma ved Tynset camp. FORM 20.04.1998 33

Reg.plan nr. Navn Vedtatt Dato R9c Omr. mellom Brugata, Ringveien og Elvegata KOM 29.06.1999 R9e Nytrøa industriområde KOM 30.08.2005 R10 Torgområdet FYL 13.02.1979 R11 Haverslia I, 4. etappe (endring av plan 7) FYL 20.04.1979 R11b Gang- og sykkelvei ved tomt 115 R13 Parkveien Tynset sentrum FYL 30.09.1980 R13a Mindre vesentlig endr. Midl. rundkjøring Rv.30/Parkvn. TU 07.11.1994 R16 Endringer av torvområdet FYL 06.10.1981 R17 Haverslia II FYL 23.10.1981 R17a Adkomstvei til tomtene 148 og 149. Måssåegga 10 og 12 PLANU 28.10.1982 R17b Sammenslåing av tomt 172 og 174, Hårråveien 22 R17b1 Sammenslåing av tomt 170 og 171, Hårråveien 17 R17c Gangvei ved Hårråvn og justering av tomtegrenser. PLANU 29.01.1990 R17e Omdisp. av tomt 166, 167 og 168. Hårråvn. 9, 11 og 13. PLANU 24.09.1990 R17f Tomt 191 194, Kløftryggen 9, 11 og 13. PLANU 22.06.1992 R17g Tomt 214, 219 og 222. Kløftryggen 2, 3 og Revkroken 4 PLANU 30.11.1992 R17g1 Område vest for Hårråveien og nord for Kløftryggen PLANU 28.08.1995 R17h Område mellom Grendevn. Kløftryggen og Haverslia I KOM 01.09.1998 R17i Snuplass i enden av Rådyrstien FORM 08.09.1999 T17j Snuplass, Gaupkroken FORM 02.12.1999 R17k Utvidelse av tomt, gnr. 39/410, John Torgrim Hagen FORM 09.12.1999 R17l Tomter i Ånmyrveien FORM 17.08.2000 R17m Haverslia II, utbyggingsetappe 6 FORM R17n Forlengelse av vei, Haverslia 2 R18 Tynset Bygdemuseum FYL 12.09.1983 R24 Lysløype Haverslia, del av gnr.42/4 mfl. FYL 16.10.1984 R25A Kjølmoen - Maageng R28 Hugubakken FYL 02.12.1986 R29 Skoleområdet KOM 11.04.1989 R29c Reg.endr. Parkeringspl. ved barneskolen KOM 25.11.1997 R45 Tynset sentrum, kvartal nord-øst KOM 26.06.1990 R45a Reg.endr. Kvartalet Brugt, Industrigt, Meierigt, og Ringvn. KOM 10.12.1991 R45c Reg.endr. for Alfarheimkvartalet (Byggeformål og adkomst) KOM 01.09.1998 R46 Skiarena, nærmiljøanlegg KOM 26.06.1990 R47 Lysløype i Haverslia KOM 26.06.1990 R48 Aakrann KOM 25.06.1991 R49 Kvartalet Olaf Røstgate, Holmengata, Lyngveien og Parkveien KOM 08.10.1991 R50 Neby KOM 08.10.1991 R50a Neby TU 22.12.1993 34

Reg.plan nr. Navn Vedtatt Dato R56 Rv. 30 - Ringvn./Brugata - Røroskrysset KOM 05.09.1995 R60 Kvartalet Kongsvn. Koiavn. Rv30 og Tylldalsvn. med tilst. Arealer KOM 24.11.1998 R60a Reg. endring FOR 11.04.2002 R65A Området mellom jernbanen, Ringveien og torget KOM 26.09.2000 R65B Parkveien 6-8 R68 Området ved Domus KOM 17.12.2002 R69 Trontorget R69a Trontorget KOM 31.01.2007 R78 Vidsyn boligfelt KOM 30.05.05 R85a R89 R90 R91 R92 R92a R93 R94 R99 R102 R103 B2 B3 Mindre reguleringsendring Ramsmokvartalet Ångardsmoen boligområde Brennrud boligområde - Tynsetbygda Kvennstøa boligområde N-Ø videregående skole Sjukehuset - Arkiv Mindre endring - Arkiv Fredlund boligområde Lillebekkmoen boligområde Jørgensmoen boligområde Tynset kirke Bukkhammeren fjelluttak Mellom Kongsveien og jernbanen Gnr44 Bnr219, Aumliveien Ringveien B9 Bekkmoen sør PLANU 07.11.1994 B13 B16 Skogveien, Arnemoveien, Christianes vei og Aumliveien Bebyggelsesplan Bekkmoen Nordvest 201202 Kvartal A, Tjønnbakken terasse 201303 Gang- og sykkelvei langs Fv30 Røroskrysset «Mellomriksveien» 35