1929 Molde Janitsjar 2004

1929 Molde Janitsjar 2004

Janitsjar-NM i Trondheim 2004 Foto: Reimers Medlemmer i 2004 Dirigent: Brenne, Trond Tamburmajor: Aina Johansen Fløyte: Alnes, Randi Hermo, Anne-Sofie Manfrini, Cecilia Alice Myrvang, Ingeborg Røsandnes, Marion Stokkeland, Solveig Toset, Hanne Christine Klarinett: Brenne, Einar Dyrkorn, Torunn Fylling, Lars Kristen Tovan Grünewald, Camilla Hammerø, Otto Havnen, Marianne Hjelset, Marianne Ø. Høstmark, Vigdis Leikarnes, Anders Rausand Misund, Marianne Simonsen Ramstad, Kjell Skotgård, Per Gerhard Solli, Nils-Gunnar Ukkelberg, Hilde Aagaard-Nilsen, Mona Saksofon: Christensen, Marie Therese Eikrem, Gunnar Melsæter, Mia Falch Rånes, Monica Sundet, Ann-Elisabeth Sørheim, Lillian Sæther Walthorn: Alnes, Egil Breidablikk, Ida Småge Hagseth, Knut Ove Jakobsen, Lars Kristian Lyngstad, Line Elisabeth V. Norheim, Maria Sildnes Ottesen, Randi Taklo, May Liss Vaagen, Kjell Arne Kornett/trompet: Askedahl, Bente Brunvoll, Ingve Elnan, Pål Holsvik, Ragnhild Korsnes, Eva Melsæter, Espen Falch Sande, Thomas Sandmoen, Ole Johnny Sildnes, Bjørn Ståle Talsethagen, Anneli Baryton: Grønsberg, Arild Melsæter, Torfinn Trombone: Lange, Birgitte Nedrebø, Reidun Skaldehaug, Terje Strande, Kirsti Villa, Anna Tuba: Grydeland, Andreas Kolstad, Terje Lien, Raymond Røberg-Nilsen, Tore Spilde, Fredrik Slagverk: Borge-Olsen, Rune Gjerde, Øyvind Lange, Tore Nerland, Marit Aunan Silset, Rolf Venaas, Kolbjørn Ølander, Anders Wicken Molde Janitsjar

Molde Janitsjar 1929-2004 Molde Janitsjar fyller i år 75 år den 27. mai. Korpset har hatt mange spennende oppdrag opp gjennom årene, og vært en god representant for hjembyen Molde Vi som har vært med i korpset i mange år ønsker med dette heftet å oppsummere 75 år med spennende spilleoppdrag. Dersom vi skulle ha skrevet om alt som har skjedd opp gjennom årene, ville det blitt en stor bok. For å få plass i dette heftet har vi kort oppsummert alle årene med noen viktige hendelser. Vi har videre skrevet om store konserter og prosjekt vi har hatt. I forbindelse med 30-årsjubileet ble det gitt ut en liten bok forfattet av Arthur Forness. Denne boka er brukt for å oppsummere de første årene av korpsets historie. Korpset laget også et hefte i anledning sitt 50-årsjubileum. Redaktør var Jan-Petter Albertsen. Mange musikere opp gjennom årene har vært innom Molde Janitsjar, og vi håper de kan ha glede av dette heftet. Vi takker Arne Olsen, Olaf Sættem, Henry Vike og Einar Strande for deres bidrag. Vi takker alle andre som har bidratt med bilder og EKH-trykk som har bidratt med trykken. Vi takker også Nils-Gunnar Solli som står for avslutningsordene, samt Knut Ove Hagseth for layout-hjelp og gjennomlesning. Det redaksjonelle historiske stoffet er forfattet av Vigids Høstmark, Marit Aunan Nerland, Kjell Ramstad og Kjell Arne Vaagen. I jubileumssesongen er Trond Brenne dirigent og Nils Gunnar Solli er leder. Korpset teller ca. 50 musikere. Vi planlegger stor jubileumsfeiring; Bursdagsselskap på Romsdalsmuseet 27. mai, Jubileumskonsert og bankett i Bjørnsonhuset 29. mai. Signalkorpset er på fote igjen for sesongen, under Einar Strandes ledelse, og vi gir ut et nytt jubileumshefte. Korpset reiser også på tur til Praha. Johan Astad, Inger Mette Moen og Terje Skaldehaug i drill. Jubileumskomiteen Molde 27. mai 2004 Marit Aunan Nerland Kjell Arne Vaagen Kjell Ramstad Vigdis Høstmark Arild Grønsberg Jubileumskomiteen.

Gratulerer med 75-årsjubiléet! Kjære Molder Janitsjar. Kulturbyen Molde har mange kvaliteter. Blant disse er et variert og aktivt frivillig kulturliv der kommunen utmerker seg med mange frivillige organisasjoner - også på musikkområdet. Med sine 75 år og tradisjoner som byens fremste representasjonskorps gjennom tidene står Molde Janitsjar i en særstilling blant disse organisasjonene. Korpset har spredt glede og entusiasme på nasjonaldagen og alle våre andre store merkedager i disse årene. Korpset har gitt byens befolkning stolthet av byen gjennom sine representasjonsoppdrag ute og med sin deltakelse og mange gode plasseringer i nasjonale mesterskap i alle år. Molde Janitsjar har gjort ære på hjembyen som ambassadør for Molde på de mange reiser og oppdrag i våre nordiske vennskapsbyer og i andre internasjonale sammenhenger. Molde Janitsjar har også gått nye veger ved å ta risiko ved stå som kulturell prosjektmaker og arrangør av uttallige konserter og forestillinger til dels av nyskapende art. Da korpset ble stiftet i 1929 var navnet Presto og det var stor stas med musikk i byens gater og med konserter i Alexandraparken i tillegg til arrangement av Moldedagene med utnevnelse av Roseprinsessen. For byens innbyggere var Molde Janitsjar på 60- og 70-tallet ensbetydende med opplevelser og konserter med artister som vi bare kunne drømme om fra inn- og utland. Molde Janitsjar har dertil hatt en sosial funksjon for de mange medlemmene som har hatt glede av å delta i selve korpset, signalkorpset, i norgesmesterskapene, turene, forestillingene med bl.a. Millie, Pussycats, Arja Saijonmaa, Ole Edvard Antonsen og mange andre. Gjennom dette har korpset også vært en del av limet som holder oss sammen og gir oss optimisme og lyst til å fortsette å bo i Molde. Molde Janitsjars mangeartede aktiviteter gjør at Molde dermed stikker seg ut også på korpsområdet slik Molde kommunes visjon tilsier - Molde stikker seg ut. I tråd med gamle tradisjoner vil Molde Janitsjar også markere sitt jubileum med tur til Tsjekkia. I 1958 finner jeg at de deltok på sin første utenlandstur, nemlig til Østersjøfestivalen i Rostock. På vegne av kommunen og alle innbyggerne ønsker jeg Molde Janitsjar hjertelig til lykke med 75-årsjubileet. Takk for innsatsen og for alle opplevelsene dere har gitt oss og ikke minst samholdet, tilhørigheten og stoltheten dere har fylt oss med og at dere har gjort livet rikere å leve i vår kommune. Jan Petter Hammerø ordfører

Hilsen fra Norges Musikkorps Forbund Møre og Romsdal Hilsen til Molde Janitsjar fra dirigenten i jubileumsåret Molde Janitsjar feirer sitt 75 års jubileum. Når man er i en alder av 75 år, er man vanligvis pensjonist, men for Molde Janitsjar gjelder ikke denne regelen. Det er en høyst oppegående jubilant vi feirer. Molde Janitsjar er et korps som virkelig har markert seg positivt i de 75 åra som har gått. Ikke bare lokalt i Molde, men også nasjonalt og internasjonalt. Korpset har deltatt i store konkurranser i Norge og utlandet med svært så gode resultater. Det er også et korps som ikke har vært redd for å ta på seg store konserter med verdensstjerner som solister. Ikke minst har korpset hatt som et kjennemerke å ha en flott drilltropp i front ved gateparader som publikum har latt seg sjarmere av. Vi gleder oss til å få et gjensyn med denne troppen nå i jubileumsåret. Når et korps feirer 75 år så er det ikke bare korpset som feires, men også de mange ildsjelene som nødvendigvis må stå bak et korps med så stort aktivitetsnivå. Mange sier at ildsjeler ikke finns lenger, men slik er det ikke. Selv om korpset på mange måter er profesjonalisert, så er man likevel avhengig av å ha noen som kan legge til rette for driften av korpset. Molde Janitsjar er ikke et korps bare for Molde, men hele distriktet. Det har medlemmer fra flere av nabokommunene. Norges Musikkorps Forbund Møre og Romsdal har ved flere anledninger hatt tett samarbeid om arrangementer med Molde Janitsjar, og er godt fornøyd med den profesjonelle holdningen vi møter i korpset. Vi er stolte av å ha dere i våre rekker, og tror at vi skal få mye glede av Molde Janitsjar i fremtiden. Norges Musikkorps Forbund Møre og Romsdal ønsker dirigent, musikere og andre støttespillere lykke til med 75-årsjubileet. Vi ønsker lykke til med korpsarbeidet i årene som kommer. Med hilsen Bjørn Ståle Sildnes Styreleder NMF Møre og Romsdal Ordet Janitsjar kan nok være egnet til å skremme mange. Her i landet har betydningen av ordet endret seg gjennom tidene, men utenfor Norges grenser er situasjonen en annen. Janitsjar er nemlig betegnelsen på tyrkiske elitesoldater. Sultanens beste tropper besto av unge gutter som ble tvangsrekruttert fra områder som sto under tyrkisk herredømme. Janitsjarene (yeni ceri = nye tropper) ble beryktet for sin brutalitet og var fryktet og hatet. Etterhvert ble det slik at når tyrkerne skulle innta nye steder, var det nok å sende janitsjarene i forveien for å skaffe oppmerksomhet med bekken og trommer. Ordet janitsjar tok så veien via Italia og Østerrike/Tyskland og senere til Danmark/Norge og ble betegnelse for slagverkere. I Danmark er Janitschar fortsatt den offisielle betegnelsen på en slagverker. I Norge finner vi ordet janitsjarkorps eller janitsjarorkester som betegnelse på et korps med slagverk, messinginstrumenter og treinstrumenter. Janitsjarbegrepet har heldigvis en helt annen klang i norske ører enn i andre deler av verden. Mitt ønske og håp for Molde Janitsjar er da også at alle forbinder korpsets navn med et samling av musikkinteresserte ungdommer og voksne som dyrker en positiv hobby i et godt felleskap til glede for seg selv og flest mulig andre. Korpsets primære mål bør være at en stadig utvikler seg og strekker seg litt lenger for å bli bedre hele tiden. Kvalitet bør prege alt arbeid i korpset. Både musikalsk kvalitet, uansett type spilleoppdrag, spillestil og genre, og sosial kvalitet der alle inngår i som en viktig del i felleskapet. En for alle og alle for en. Tilpasningsdyktighet til den tiden en lever i, samtidig som en tar vare på tradisjoner mens en tenker framover er viktige nøkkelbegrep som sikkert også har gjort sitt til at Molde Janitsjar i 75 år har overlevd ulike tider og popularitetsbølger. Utfordringene blir nok ikke mindre i tiden framover. Heldigvis vet vi at det er det en oppnår ved å yte noe og jobbe for det, som gir den største gleden når en lykkes, og samtidig gir de resultater og minner som varer lengst. Gratulerer med jubileet og lykke til videre. Trond Brenne dirigent

Hilsen til jubilanten fra styreleder Det å være i et jubileumsår innebærer at man bør ha tre fokus å se tilbake, altså det historiske perspektivet å feire og markere jubilanten, altså nåtidsperspektivet å planlegge ny aktivitet og utviklingsretning, altså framtidsperspektivet. Det historiske perspektivet Molde Janitsjar sin historie viser et mangfold og en aktivitetsmengde som det står stor respekt av. Dette går fram av tidligere jubileumsskrifter, avisutklipp, billedmateriale m.m. I lys av mangfoldet og den store aktiviteten kommer man ikke utenom det faktum at mange personer har gjennom korpsets historie lagt ned en enorm dugnadsinnsats. I tillegg har mange private samarbeidsparter og Molde kommune bidratt til at korpset har lykkes med mange av sine aktiviteter og utviklet seg som organisasjon. Som styreleder i jubileumsåret vil jeg rette en varm takk til alle som har støttet Molde Janitsjar gjennom 75 år. En særlig stor takk rettes til korpsets æresmedlemmer dere vil alltid ha en hedersplass i korpsets historie. Det har dere fortjent. Nåtidsperspektivet I et jubileumsår er det ikke uvanlig, og heller ikke unaturlig, med litt ekstra oppmerksomhet på jubilantens historie i kombinasjon med selve jubileumsaktivitetene. Denne koblingen legger vi opp til i et omfattende dugnadssamarbeid mellom korpsets medlemmer og ledelse, og i forhold til våre samarbeidsparter. I jubileumssatsingen er det særlig hyggelig og spennende at en del av de som utgjorde signalgruppen på 70- og 80-talet har samlet seg til reprise. Dessuten er det etablert et samarbeid med Kvam og Sellanrå skolekorps, som fyller 40 år i 2004, og Jazzlogen som fyller 10 år. Her kommer også Ytre Suløens Jassensemble inn i et samarbeidsprosjekt knytt til jubileumsmarkeringen. Alt i alt kommer store deler av året 2004 til å være mer eller mindre preget av jubileet. Vi skal også tillate oss litt fest og hygge i et jubileumsår. Det kommer bl.a. til uttrykk i gjennomføringa av jubileumsfest og jubileumstur til Praha. Nils-Gunnar Solli - leder Gardemusikken og Molde Janitsjar i samspill 1989 Framtidsperspektivet Det er viktig at ikke all fokus går på historie og jubileumsfestivitas. Et jubileumsår bør også være et ekstra godt egnet tidspunkt til å tenke framtid og videre utvikling av organisasjon og aktivitet. Mitt håp og ønske er at vi kan videreføre den gode historiske plattform korpset har i forhold til mangfold og samarbeidsprofil. Videre ønsker jeg at vi i større grad enn det som er nå kan etablere et stabilt janitsjarorkester for Molde-området som har en tilnærmet symfonisk besetning. Til slutt så har jeg et ønske om at de økonomiske rammebetingelsene skal bli mer stabile når det gjelder det offentlige sitt bidrag til frivillig virksomhet. Uavhengig av dette tror jeg Molde Janitsjar vil være en levedyktig og viktig organisasjon også i framtida. Jeg ønsker Molde Janitsjar lykke til med 75 år! Nils-Gunnar Solli styreleder Molde Janitsjar i Alexandraparken

Æresmedlemmer i Molde Janitsjar Endre Aasen 3. oktober 1945 i Musikkorpset Presto død Kristian Larsen Ukjent - Musikkorpset Presto død Torbjørn Wiig Kleppen 26. mai 1979 v/50-årsjubileet Aksel Melsæter 26. mai 1979 v/50-årsjubileet Olaf Sættem 26. mai 1979 v/50-årsjubileet Einar Strande 26. mai 1979 v/50-årsjubileet død Jostein Jensen 13. november 1982 Johan Astad 16. november 1984 død Per Aunan 16. november 1984 død Kolbjørn Venaas Kjell Arne Vaagen Marit Aunan Nerland Vigdis Høstmark Otto Hammerø 3. juni 1989 v/60-årsjubileet 3. juni 1989 v/60-årsjubileet 29. mai 1999 v/70-årsjubileet 29. mai 1999 v/70-årsjubileet 29. mai 1999 v/70-årsjubileet Formenn/ledere gjennom 50 år 1929-31 Kristian Larsen 1931-35 Harald Nilsen 1935-37 Karl Pedersen 1937-40 Harald Nilsen 1944-45 Math.C. Hall 1945-51 Per Aunan 1951-52 Rolf Andersen 1952-53 Eystein Bjørshol 1953-55 Per Aunan 1955-56 Olaf Sættem 1956-57 Knut Bugge 1957-58 Eystein Bjørshol 1958-62 Olaf Sættem 1962-64 Gunnar Grimstad 1964-66 Arnfinn Huss 1967-67 Ragnar Lillevik 1967-69 Olaf Sættem 1969-71 Otto Hammerø 1971-73 Olaf Sættem 1973-75 Kjell Nustad 1975-76 Rigmor Johansen 1976-79 Kjell Arne Vaagen Dirigenter gjennom 50 år Æresmedlemmene Torbjørn Wiig Kleppen, Aksel Melsæter, Olaf Sættem, Einar Strande Norges Musikkorps Forbunds Fortjenestemedalje Sigurd Solstad 1972 Bjarne Svingeseth 1972 Johan Astad 1979 Torbjørn Wiig Kleppen 1979 Aksel Melsæter 1979 Olaf Sættem 1979 Odd Birkeland 1985 Gerhard Hestad 1985 Gunnar Mevold 1985 Kjell Nustad 1985 Arne Skjerseth 1985 Kjell Arne Vaagen 1985 Kolbjørn Venaas 1985 Otto Hammerø 1986 Harald Hjellset 1989 Inger Kristine Strand 1991 Marit Aunan Nerland 2001 Bjørn Ståle Sildnes 2003 1929-36 Endre Aasen 1936-37 Hermann Dahle 1937-40 Harald Nilsen 1944-45 Endre Aasen 1945-46 Harald Nilsen 1946-47 Martin Mauseth 1947-48 Ole Malo 1947-49 Alf Hanssen 1949-55 Torbjørn Wiig Kleppen 1955-56 Reidar Brehmer 1956-61 Rolf Bækkelund 1961-68 Ola Aas 1968-69 Knut Aambø 1969-71 Odd J. Endresen 1971-72 Michael Polignone 1972-74 Terje Jahnsen 1974-79 Hans Chr. Dahl Æresmedlemmene Otto Hammerø, Vigdis Høstmark, Kolbjørn Venaas, Marit Aunan Nerland,Kjell Arne Vaagen

Første del av dette stoffet er hentet fra korpsets første jubileumshefte som ble gitt ut da korpset fylte 30 år. Stoffet var samlet av Arthur Forness. Korpsets protokoller etc ble flammenes rov under krigen i 1940, så det var ikke mulig å rekonstruere korpsets historie fullt ut fra den aller første tiden, men det meste er å finne i 30-årsjubileumsskriftet. Molde Janitsjar gjennom 75 år Med en startkapital på 25 kr ble musikkorpset Presto stiftet 27. mai 1929. Fra første stund ble korpset Molde by sitt ansikt utad. I 1969 endret korpset besetning og fikk navnet Molde Janitsjar. Det har vært stor aktivitet med mange spennende oppdrag gjennom alle disse årene. Det er umulig å komme inn på alt, men vi vil oppsummere noe av aktiviteten til korpset gjennom 75 år. Årene 1929 til 1940 En komite bestående av Kristian Larsen, Ole Astad og Elias Marken innkalte til møte 29. mai og la frem planene om et korps i byen. Presto skulle korpset hete, og dirigent ble gullsmed Endre Aasen. Øvingslokalet var på folkeskolen, og det var 2 øvinger pr uke. Det første musikkstykket korpset begynte å øve inn var marsjen Karelska gardes marsj. I jula allerede det første året, spilte de på sykehuset og på barnehjemmet. I april 1930 hadde Presto sin første utmarsj. 1. mai var det tradisjonelt opptog, og da møtte korpset med nye luer med et merke tegnet av Endre Aasen. Guttene måtte koste både luene og merkene selv. 25. mai dro korpset på biltur med Molde Tindeklubb til Eide, Hustad, Vevang og Bud. Det var strålende sommervær og 118 deltakere fordelt på 8 biler. Det var mye spilling i 1930. Mange foreninger og lag ville at korpset skulle spille i forskjellige anledninger. Byselskapet arrangerte Moldeaften med sang og musikk i disse åra, og Presto deltok med underholdning. Nyttårsaften 1931/32 spilte korpset gjennom gatene kl 24 og hadde en skare med folk etter seg. Korpset satte i 1932 opp eventyroperaen Hans og Grete, og det ble en kjempesuksess. De som var med på dette oppsettet snakket om dette i mange år etterpå. I anledning Bjørnstjerne Bjørnson sin 100 årsdag 8. desember 1932, gikk Presto i spissen for et stort fakkeltog og spilte etterpå for 2500 mennesker på skoleplassen. I 1936 ble det satt i gang kronerulling for å skaffe instrumenter til korpset. Det gikk noe tregt, etter 4 mnd. var det kommet inn 477 kr. I mars samme år holdt korpset korpsrenn på Skaret. John Aarønes var vinner av utforrennet, Per Aunan vant hopprennet og Nutte Nilsen vant damerennet. Det ble en tradisjon at korpset arrangerte skirenn for sine medlemmer med familie. På grunn av dårlig helse sluttet Endre Aasen som dirigent i 1936, og Hermann Dahle tok over. Han trakk seg etter kort tid, og Harald Nilsen overtok som dirigent. I 1937 fikk korpset sin første tamburmajorstav. 12. mai i 1939 holdt korpset 10-års jubileumskonsert i Festivitetslokalet. Det var ikke mye folk på konserten, men en del av dem var tyske gaster som var i byen med Horst Wessel denne dagen. Otto Rasmussen har overlevert ny fane til «Presto» 17. mai 1960 Korpsets banner 17. mai 1960 ble korpset overrekt et banner av handelsskolebestyrer Otto Rasmussen. Han hadde gjennom gaver fra forskjellige hold greid å skaffe midlene til denne storslåtte gaven som ble lagret av Oslo Flaggfabrikk. Med gullbokstaver på rød bunn av silke, tok banneret seg nydelig ut. Presto hadde gjennom mange år savnet et slik samlingsmerke, og gaven ble godt mottatt. Da Presto byttet navn til Molde Janitsjar i 1969 ble det laget en midlertidig løsning. En hvit duk i terylene med det nye navnet påmalt, ble sydd over Presto-navnet. På 80- tallet ble resten ev silken skiftet ut med dagens terylene. Karl Angvik gjorde denne jobben, og han satte pris på dette oppdraget for korpset. Han spilte ikke selv i korpset, men har flere etterkommere som er/har vært aktive i korpset.

«Presto» på marsj ved Mørebyenes musikkstevne i 1949. Det var mange oppdrag i disse åra. Det ble en tradisjon å spille 1. og 17. mai, på sykehuset og barnehjemmet 1. juledag og ved Frelsesarmeen si julegryte på Torget. Krigsårene 1940-1945 Øvelsene gikk sin gang i 1940, men da det ble klart at krigen ble langvarig, ble virksomheten lagt ned. Nyttårsaften 1940/41 holdt korpset årsfest for sine medlemmer og hadde en av sine hyggeligste sammenkomster. Men man glemte ikke situasjonen, og det ble lest dikt og sunget Ja, vi elsker og Moldesangen. I jula spilte en liten gruppe på sykehuset og barnehjemmet som før. Landsstevne i Trondheim 1938 16. mars 1941 hadde korpset klubbrenn på Skaret. Søndag 13. mai 1945 spilte korpset gjennom gatene for første gangen på 5 år. 1945 til 1958 Det var mange opptog etter frigjøringen, og korpset var med på mange av disse. På generalforsamlinga 3. oktober 1945 ble Endre Aasen utnevnt til korpsets første æresmedlem. På dette årsmøtet ble Per Aunan utnevnt som leder og Torbjørn Wiig Kleppen som nestleder. Presto feiret den første etterkrigsjulen med konserter på sanatorie, barnehjem og sykehus. 26. april 1946 fikk medlemmene et sorgens budskap: Deres avholdte dirigent Endre Aasen var død. 1. mai stilte korpset i sorte uniformer, dette var også Aasens begravelsesdag. Styret i korpset var med og bar båren. I juli samme år dro korpset på landsmusikkstevne i Arendal. 1948 ble innledet med en konsert sammen med Fuglseth Mannskor. Martin Mauseth dirigerte både kor og korps. I juni samme år var korpset i Bergen på landsmusikkstevne. Et knippe trommedamer med Sigurd «Snitten» Solstad

11. mai 1949 spilte korpset ved avdukingen av minnesteinen over Anders Sandvik ute på Hustad. Det var bitende kaldt og regn. 27. mai feiret Presto sitt 20 års jubileum og holdt i den anledning en konsert på Godtfred Lies Plass. I juni i jubileumsåret sto Presto for arrangementet av det andre musikkstevnet til Møre og Romsdal. I juni samme året var korpset med Molde Arbeiderforening på tur til Ona og Harøya. I februar 1950 var det årsfest i Presto. Nestleder Bjarne Svingeseth holdt tale og overrekte en gave til kveldens hedersgjest Eilert Melsæter. Melsæter samlet inn store pengebeløp til innkjøp av instrumenter. Det sies at han gjennom flere år gikk i byen og samlet inn små og store beløp til korpset. Under frokosten 17. mai ble det overrekt en basun og en B-bass. Ellers var korpset dette året på Åndalsnes, i Eidsvåg og Brattvåg. 22. oktober 1953 var en merkedag i korpsets historie. Da ble det arrangert opptaksprøve for de som var fylt 16 år fra Guttemusikken. Det var Petter Myrseth, Tore Stornes, Otto Hammerø, Kjell Stranden, Arne Skjærseth, Kjell Nustad og Gunnar Mevold. Flere av disse musikerne har vært aktive i korpset i en årrekke. I 1954 var det 25-års jubileum, og det ble holdt jubileumskonsert i Gjestestova 2. april. Dette året fikk korpset nye brune uniformer. I 1955 fikk korpset ny dirigent, den nyansatte kapellmester i Molde Reidar Brehmer. I juli samme året var korpset på landsmusikkstevne i Trondheim. I 1956 dør korpsets dirigent Reidar Brehmer. I 1957 spiller Presto for første gang i det nye kirketårnet. Dette ble en tradisjon i mange år fremover etter at de hadde spilt på sanatoriet, sykehuset og barnehjemmet. I 1958 dro Presto på sin første utenlandstur til Rostock i Øst-Tyskland. De var invitert nedover, og arrangøren betalte reisa en veg og oppholdet der nede. Korpset gjorde et godt inntrykk i Tyskland og ble invitert ned igjen året etter, men korpset måtte da takke nei. 31. oktober samme året hyllet korpset Johannes Solstad som fylte 50 år. Da var han den eneste som hadde vært aktiv medlem siden korpset startet. Korpsets uniformer gjennom 75 år Våren 1930 innviet korpset sine første luer på en utmarsj til Kringstad. Noen uker senere fikk de luemerker som dirigenten Endre Aasen hadde tegnet. Guttene betalte alt selv. Etter hvert fikk de også gullsnor på lua. Ellers brukte de mørk dress når de spilte. I september 1931 kjøpte guttene hvite bukser, så nå hadde de komplett uniform og varierte mellom sorte og hvite bukser etter hvordan været var. Til 1. mai 1954 fikk korpset nye uniformer. De var brune med lyse striper i buksene. Ved 30 års jubileet i 1959, nærmere bestemt 26. april under en konsert i Alexandraparken, stilte korpset i helt nye uniformer. Jakkene var vinrøde med smoking benklær og nye hatter. De nye uniformene ble godt mottatt av publikum som syntes disse var mye kvikkere i fargen. De brune uniformene fikk korpset solgt. Det er de samme uniformene som korpset har i dag fargemessig. Jakker og bukser er skiftet ut etter hvert som de er blitt utslitt. Medlemmene er svært glad i disse fargene. Uniformer i forskjellige epoker: Jostein Jensen, Aksel Melsæter, Bjørn Jarle Kleppen, Kjell Nustad, Gunnar Rekdal og Grete Solstad.

Tysklandstur i 1958. 1. rekke, foran fra venstre: Steinar Silseth, Odd Birkeland, Einar Strande, Jan Brudeseth, tysk reiseleder, Johannes Rasmussen, Johan Astad (bak), Reidar Solli, tysk reiseleder og tolk, Jan Gunnar Schumann, Eystein Bjørshol, Olaf Sættem, Reidar Jensen (bak), Per Tandstad (bak), Bjarne Svingeseth, Aksel Melsæter og en tysk reiseleder. Stående bak fra vesnter: Torbjørn W. Kleppen, Per Rypdal (delvis skjult), Ragnar Lillevik, Rolf Solstad, Ketil Venås (delvis skjult), Kolbjørn Grønset (?). Litt foran: Charles Tømmervåg, Einar Hansen, Rolf Sørensen og Olav Østhus foran. Bakerst er Johannes Solstad, Jan Inge Mella Melsæter og en sjåfør. Stående bak høyre side av bussen. Sjåfør, nesten skjult: Knut Bugge?, Per Aunan, Gunnar Larsen, Per Eivind Halås, Jostein Jensen. Årene 1959 til 1969 Det var ofte vanskelig å skaffe dirigenter til korpset, og derfor skiftet det ofte. Når det ble ansatt musikkledere i Molde kommune skulle de først og fremst dirigere symfoniorkesteret, og skulle ha ekstra betalt for å dirigere Presto. En av disse dirigentene var Rolf Bækkelund, som dirigerte korpset fra 1956 61. Han hadde bl.a. gode kontakter i Øst-Tyskland, og korpset reiste på sin første utenlandstur til Rostock i 1958. Her ble korpset mottatt som konger når de reiste omkring, og de spilte også på tysk TV. Korpset ble bl.a.invitert til skipsverftet Neptun i Rostock hvor de fikk overrakt en gave: Fem tamtam-trommer! Disse ble med hjem til Molde, og 17. mai i jubileumsåret 1959 kunne Grethe Tho, Grethe Kleveland, Anne Sofie Aarø, Lisbeth Aarønes og Sissel Hagerup marsjere foran korpset og spille på disse trommene. Jentenes uniform var kort rød jakke, rutete foldeskjørt og båtlue. Deres aller første opptreden med trommene hadde vært i Alexandraparken 7. september 1958. I denne sammenhengen ble også maskoten Rolv, med navn etter Rolf Bækkelund, laget. Maskoten henger fortsatt på toppen av banneret vårt. Trommene eksisterer enda, og skal også brukes i jubileumssesongen 2004. Her holder «Presto» konsert i Rostock under Østersjøuken i 1958. Dirigent er Rolf Bekkelund I april 1959 fikk korpset nye uniformer, vinrøde jakker, sorte smokingbukser og hatter. I 1961 var det musikkstevne i Ålesund. Avisene kommenterte at det som de først og fremst kunne legge merke til, var at jentene for alvor var på full fart inn i korpsene. Presto har for første gang en janitsjarmusiker til dirigent. Det var musikkfenrik Ola Aas fra Trondheim. Han var selv trombonist og bassist, og ble godt mottatt i Molde. Han regnes som den som startet tradisjonen med bl.a.å arrangere kirkekonsert før jul, en tradisjon han hadde tatt med seg fra Trondheim, og han skal også ha mye av æren for at signalkorpset kom igang. 1963-1964. Foran fra venstre: Aud Lillevik, Grethe Solstad, Inger Jensen. Bak: Sissel Hagerup, Anne Mittet, Eli Oshaug, Lisbeth Aarønes I oktober 1962 var korpset med på en kirkekonsert til inntekt for Redningsselskapet, og julen 1962 holdt korpset også en gratiskonsert, med kollekt som skulle gå til barnehjemmet Symra. Høsten 1961 ble det stiftet en såkalt Damegruppe som skulle hjelpe korpset både økonomisk og sosialt. Bl.a. smurte disse damene 28.000 brødskiver til «Presto» på Musikkstevne på Åndalsnes 1967. Dirigent Ola Aas med bass og dixi-gruppe.

amatørmusikkorpsenes landsdelsstevne som Presto og Fuglset musikkorps arrangerte i 1962. Her var det 700 musikere fra 29 korps i et stort arrangement over tre dager. Det var også en kjempekonsert på Molde Stadion der bl.a. 700 musikere spilte fellesnummer. Otto Rasmussen hadde til 35-årsjubileet klart å skaffe penger til enda en gave til korpset: En lyra (klokkespill) av merket Ludwig. Den var bestilt fra USA gjennom Oddvar Westad på Molde musikk. Geir Schumann trakterte denne 17. mai i 1964, og korpset spilte da utenfor Otto Rasmussens hjem om morgenen, som takk for gaven. 35-årsjubileumsfesten ble avviklet på Vardestua 30.5.1964. Om denne sto det referert i avisen: Mens snøen lørdag kveld drysset ned over Vardestua, drysset det inne i den blomster over Musikkorpset Presto og jubileumsfeiringen... Her ble Arvid Sekkesæter utnevnt til æresmaskot, korpsets ferskeste orden. Denne skulle gå til en person som skulle utføre alminnelige trivielle arbeidsoppgaver for korpset. Sekkeseter hadde også forært Prestos trommejenter nye hvite foldeskjørt til jubileet. Damegruppen, ved Solveig Aunan, overleverte til korpset en sjekk på kr 1000 som skulle brukes til nye notestoler, som det til da hadde vært lite av. Moldedagene fra 1964-1971 Presto har måttet drive med mange tiltak for å skaffe tilveie penger til korpset. For å hjelpe på økonomien kom ideen om Moldedagene. En av de drivende sjeler var Olaf Sættem. Han sier: Årsaken til at vi i det hele tatt satte igang et så stort tiltak som Moldedagene, var behovet for å skaffe midler til drift av korpset. Den tid var forbi da en kunne basere seg på inntekter av kakebasarer og lignende tiltak. Det gikk en stund før beslutningen ble tatt om å sette i gang, men 20. 21. juni 1964 ble de første Moldedagene arrangert. Molde fikk besøk av Bispehaugen skolemusikkorps, Småbispan, fra Trondheim. Dette var mulig å få til fordi Olaf Sættem kjente Småbispans leder, musikkfenrik Rolf Stokke. Bispan tok Molde med storm. Grunnlaget var lagt for nye Moldedager. Til Moldedagene i 1965 kom bl.a. popartisten Millie fra Jamaica med sin særegne stemme og hit en My boy Lollipop. Under arrangementet på Molde Stadion landet også fallskjermhoppere fra forsvarets mannskap på matta etter et slipp. I 1966 kom bl.a.bandet the Pussycats fra Tromsø, og den norske skieliten deltok i skirenn på kunstsnø i Moldes sentrumsgater. De beste årene for Moldedagene ble 1964 1967. Morsomme, men krevende arrangement, som nok ville vært vanskelig å gjennomføre idag. Men Moldedagene ble gjennomført i noenlunde samme form fram til 1971. Da gikk arrangementet med underskudd, og tiden var inne for å finne på andre måter å skaffe inntekter til korpset. Moldedagene ble etterhvert et samarbeid med Handelstanden om såkalte Spanske dager i flere år, men Moldedagene i sin opprinnelige form tok slutt. Club Gilbert m.m. I november 1973 så et nytt tiltak i Molde Janitsjars regi dagens lys: Club Gilbert. Initiativtakerne var Olaf Sættem, Kjell Nustad, Torfinn Melsæter, Leidulf Inderhaug og Geir Vik. Dette skulle være et nytt tilbud til moldeungdom over 18 år. Festsalen på Alexandra var det populære stedet som skaffet store summer til korpskassa i mange år. I november 1976 startet Molde Janitsjar diskoteket Mc-Scott, et alkoholfritt tilbud for ungdom. September 1977 tok Leif Sverre Hoel og Leidulf Inderhaug initiativ til enda et tilbud: Club 15 som var et diskotek for ungdom under 15 år. Februar i 1980 startet Molde Janitsjar en alkoholfri ungdomsklubb, Disco Chateau, som ble arrangert på fredager på kafè Gimle. Dette var lenge Moldes eneste ungdomstilbud. Minner fra en svunnen tid Arne Olsen kom til Molde i januar 1938, 16 år gammel. Han kom fra Surnadal hvor han var medlem av Surnadal Musikklag. Der spilte han althorn, og høsten 1938 ble han medlem i Presto. Arne Olsen har gjennom alle årene hatt god kontakt med korpset og vært en ivrig støttespiller. Han forteller her hva han husker fra de første årene. Jeg fikk begynne i korpset 1938. Det var ledig uniform, men det manglet instrument. Den gang drev Elvsås sportsforretning med musikkhandel, og jeg kjøpte et althorn på avbetaling. Prisen var kr 160. I Presto var vi 35 medlemmer, og Harald Nilsen var dirigent. Øvelseslokale var i gamle Molde Folkeskole i gymnastikksalen hver onsdag. Jeg kan huske at vi spilte 1. juledag på Reknes Sanatorium kl 08. Etterpå spilte vi på sykehuset og barnehjemmet Symra. Tilslutt gikk vi opp i kirketårnet og spilte der. Nyttårsaften 1938 spilte vi gjennom Storgata kl. 24. Det var en spesiell opplevelse. I forbindelse med 10 årsjubileet i 1939 hadde vi stor konsert i Festiviteten. Det var fullt hus. Dette var stort å få være med på for en ung gutt. Av innbudte gjester kan jeg huske ordfører Naas med frue og politimester Legreid med frue. Etter konserten marsjerte vi til Alexandra hotell på jubileumsfest. Politimesteren kunne ikke gi oss tillatelse til å spille så sent, så vi plystret National Emblem på vegen. Årets musikkstevne i 1939 var i Isfjorden. Stevneplassen var pyntet med vimpler av kreppapir i mange farger. Det var pøsregn under konserten, slik at alle de hvite luene fikk flekker i alle farger fra kreppapiret. Den gangen hadde vi både hvite og sorte trekk til huene. Hvis det var fint vær skulle vi bruke hvite trekk og svarte trekk om det var styggevær. Det hendte ofte at vi møtte med begge når det var utrygt vær. En gang bestemte dirigenten at vi skulle møte i full uniform, altså med hvite trekk. En av musikantene kom litt bedugget og fikk spørsmål om hvorfor han møtte slik. Musikanten svarte: Du sa vi skulle møte full i uniform!

Molde Janitsjar 17. mai tidlig på 60-tallet Ungdomsdiskoteket blir etterhvert arrangert i Kulturhuset (1983). Club Gilbert skifter i januar 1986 navn til Niquita, og flytter fra Alexandrakjelleren til Aquarius. Pål Arve Indergård var drivkraften. Årene 1969 til 1978 Korpsnavnet Presto ble bestemt etter et forslag fra Sverre Larsen, en av initiativtakerne i starten. Dette var et kort, fyndig navn og mye bedre enn lange, tunge navn som andre korps hadde. Men når Presto feiret sitt 40-årsjubileum, ble det det siste det gjorde. For etter denne dag, 27. mai 1969, ble navnet Molde Janitsjar. Navneskiftet var ingen ny sak. Etterhvert som korpset begynte å reise på landsstevner og lignende, sa selve navnet Presto lite. Ingen kunne plassere korpset i geografien, og for å kunne representere Molde utad, ønsket de et navn som markerte det. Det var også andre korps i landet som hadde navnet Presto. Det var nok noen protester til navneskiftet blant korpsets eldste medlemmer, men på en ekstraordinær generalforsamling ble det vedtatt at Presto etter 27. mai 1969 skulle hete Molde Janitsjar. 40-årsjubileet var en gylden anledning til å endre navn, og samtidig endret korpset besetningen til såkalt symfonisk besetning, et ønske fra bl.a. dirigent Odd J. Endresen. Korpset ble fullstendig omorganisert, og det ble foretatt skifte i besetningen etter mønster fra amerikanske collegeband. Takket være Moldedagene hadde korpset noenlunde god økonomi, og det var store planer om en Spania-tur for korpset. Men da valget sto mellom å investere 50.000 kr i instrumenter eller bruke penger på tur, ble det enstemmighet om å investere i instrumenter. Det ble anskaffet: Obo, fagott, alt- og bassklarinetter, fløyter, waldhorn, tenorsaksofoner og en barytonsaksofon: To nye B-sousafoner ble også kjøpt, slik at korpset tilsammen hadde fem. I alt ble det i denne sammenhengen skiftet ut 20 instrumenter. Noen instrumenter fikk Guttemusikken overta, andre ble solgt. 11. august 1969 spilte Molde Janitsjar da Dronning Elisabeth II og Kong Olav kom på feriebesøk til Molde. Korpset sto ved kaia på torget, der dronningen kom iland. 10. juni 1972 marsjerte Molde Janitsjar under sin dirigent Terje Jahnsen opp Karl Johansgate i Oslo for å holde konsert fra musikkpaviljongen. Denne ære ble Molde Janitsjar til del under et musikkstevne i utkanten av Oslo. Korpset mottok åpen applaus fra et fulltallig publikum. I juni 1974 tok korpset turen til Borås, Moldes vennskapsby i Sverige. I avisen ble Molde Janitsjar omtalt som norges friskaste exsportvare etter Wenche Myhre. Sommeren 1976 ble det enda en Sverigetur. Da dro korpset til Karlstad. Det er korpsets drillprestasjoner som gjorde at korpset ble invitert til forskjellige festivaler. H. M. Kong Olav og Dronning Elisabeth III ved ilandstigning 1969

I 1977 er Moldes nye kulturhus ferdig, og korpset holder vårkonsert her med sitt nye storband: MJ Big Band. Første juledag 1978 spiller korpset på sykehuset for 50. gang. Kerkrade Trevor J. Ford, musikksjef i NMF, anbefalte oss å delta i Europas største musikkarrangement, The World Music Contest. I juli 1978 ble det tur til Kerkrade i Holland, til arrangementet som ble avviklet for 8. gang. Dette er en slags musikalsk olympiade som blir arrangert hvert 4. år. Korpset chartret eget fly fra Molde, og reiste med over 100 personer nedover. Molde Janitsjar deltok i klassen for show/drill, og oppnådde 3. ærespris og 2. plass i divisjonen. Resultatet var for en drilloppvisning som var den beste til dags dato, og vel det maksimale av hva Molde Janitsjar er i stand til å gjennomføre. Kjell Arne Vaagen og Einar Strande beundrer 3. ærespris på flyet hjem fra Holland Leder, nestleder og dirigent i 1979-2004 År Leder Nestleder Dirigent 1979-80 Kjell Arne Vaagen Tor Egil Heimen Einar Strande 1980-81 Kjell Arne Vaagen Tor Egil Heimen Einar Strande 1981-82 Tor Egil Heimen Henry Larsen Arnfinn Dalhaug 1982-83 Tor Egil Heimen Henry Larsen Arnfinn Dalhaug 1983-84 Tor Egil Heimen Torfinn Melsæter Arnfinn Dalhaug 1984-85 Torfinn Melsæter Karin Karlsen Jan Inge Melsæter 1985-86 Kolbjørn Venaas Karin Karlsen Erling Sagdahl/ Dalhaug/Melsæter 1986-87 Tor Sandhaug Marit Aunan Sagdahl/Dalhaug Nerland 1987-88 Kolbjørn Venaas Inger Kristine Strand Arnfinn Dalhaug 1988-89 Kjell Arne Vaagen Knut Ove Hagseth Arnfinn Dalhaug 1989-90 Kjell Arne Vaagen Knut Ove Hagseth Arnfinn Dalhaug 1990-91 Kjell Arne Vaagen Trond Sørensen Leif Skeidsvoll 1991-92 Kjell Arne Vaagen Trond Sørensen Leif Skeidsvoll 1992-93 Knut Ove Hagseth Kjell Arne Vaagen Leif Skeidsvoll 1993-94 Knut Ove Hagseth Kjell Arne Vaagen Leif Skeidsvoll 1994-95 Knut Ove Hagseth Kjell Arne Vaagen Leif Skeidsvoll 1995-96 Knut Ove Hagseth Kjell Arne Vaagen Trond Brenne 1996-97 Nils Gunnar Solli Kjell Arne Vaagen Trond Brenne 1997-98 Nils Gunnar Solli Kjell Arne Vaagen Trond Brenne 1998-99 Nils Gunnar Solli Kjell Arne Vaagen Skeidsvoll/ Stein Åge Sørli 1999-00 Nils Gunnar Solli Kjell Arne Vaagen Arild Brekken 2000-01 Vigdis Høstmark Kjell Arne Vaagen Arild Brekken 2001-02 Vigdis Høstmark Kjell Arne Vaagen Arild Brekken 2002-03 Nils Gunnar Solli Trond Berge Arild Brekken 2003-04 Nils Gunnar Solli Arild Grønsberg Trond Brenne 2004-05 Nils Gunnar Solli Arild Grønsberg Trond Brenne Styret og dirigent i jubileumsåret Nils-Gunnar Solli, leder Arild Grønsberg, nestleder Raymond Lien, sekretær May Liss Taklo, kasserer Birgitte Lange, styremedlem Marit Aunan Nerland, styremedlem Tore Røberg Nilsen, styremedlem Per Gerhard Skotgård, varamedlem Mia Falck Melsæter, varamedlem Dirigent: Trond Brenne

The World Music Contest, Kerkrade, Holland 1978. Janitsjarfestivalen på Hamar I 1969 ble Janitsjarfestivalen på Hamar arrangert for første gang. Da var det 30 korps og ca 2000 musikere som deltok. Molde Janitsjar var med i sin første konkurransespilling, spilte i 2. divisjon og oppnådde 2. ærespris. Ideen om et drillkorps ble unnfanget av Einar Strande på Hamar i 1969, og ved festivalen 1973 deltok Molde Janitsjar for første gang i en show/drillkonkurranse. Korpset deltok i 1.divisjon, og sikret seg en suveren seier med 100 poeng og sølvmedalje, 15 poeng foran nr 2. I 1975 var det nye drillformasjoner og nytt mannskap. Dette var første drill der hovedkorpset også deltok i en enkel formasjon under inn- og utmarsjen. I 1977 deltar Molde Janitsjar i Hamar Military tattoo, som eneste amatørkorps, sammen med militærorkester fra USA, Tyskland, Nederland og Norge og høster stor anerkjennelse. Molde Janitsjar deltar samme helg med show/ drill på den vanlige festivalen og oppnådde 109 av 120 poeng. 1. ærespris og gullmedalje, som er vårt beste resultat i show/drill, under Einar Strande og Gerhard Hestads ledelse. Kaptein Olav Bæverfjord skal også ha mye av æren for at resultatet ble bra. Etter denne suksessen. fikk Molde Janitsjar 2 kornetter i gave fra foreningen Molde Bys Vel. I 1979 gjentar Molde Janitsjar bedriften fra 1977 om å bli beste drillkorps i landet. Einar Strande og jentene jubler over 1. ærespris 1977 Første ærespris fikk Molde Janitsjar i 1973, 1977, 1979 og 1981, 2. ærespris i 1975 og 3. ærespris i 1978. Vi deltar videre med show/drill under festivalen i 1981, 1983, 1985, 1987 og 1989. I 1989 oppnår korpset 1. ærespris for siste gang. Dette året deltar korpset også i musikkonkurransen. Korpset har vært med under janitsjarfestivalen på Hamar ialt 11 ganger. Janitsjarfestivalen på Hamar eksisterer ikke lenger i samme form, og denne viktige epoken i korpsets historie er over. Årene 1979 til 2004 Molde Janitsjar er 50 år i 1979. Korpset gir ut sitt andre jubileumshefte. Redaktør er Jan-Petter Albertsen. Molde Janitsjar får en piccolofløyte fra Molde kommune i jubileumsgave. Molde Janitsjar arrangerer fylkesstevne i byen: 23 korps, 700 musikere fra fylket samles til kretsmusikkstevne. I 1980 blir Molde Janitsjar filmet under drill på Stadion Marit Aunan Nerland, «Rolf» og lyraen etter gullet i 1977

til programmet Norge Rundt. Korpset gjør også opptak til radioens Janitsjarhalvtime, der Jan Inge Melsæter bl.a. spiller Swing Low Sweet Chariot. Molde Janitsjar er gjestekorps under cupfinalen i fotball mellom MFK og Brann på Ullevål stadion i september 1982. I 1983 arrangerte Molde Janitsjar pensjonistball i Rådhuset noe som var et populært tiltak. Det var stort ønske om at dette skulle bli et årlig arrangement. Molde Janitsjar fikk ukens blomst i avisen. Molde Janitsjar skaffer til byen et stort tivoli på Moldegård med karnevalsopptog fra Rådhuset. Aukrust-bilen: Il Tempo Gigante var også tatt til byen og kjørte foran opptoget. Korpset drar på tur til Trondheim på gjenvisitt til Bispehaugen musikkorps i 1984. Korpset spiller ved 50-årsfeiringen til turisthytta Måsvassbu, slik de hadde gjort da hytta ble innviet i 1934. Korpset spiller ved 50-årsjubileet ved Måsvassbu, slik det ble gjort i 1934 Kretsstevne blir arrangert i Molde Janitsjar-regi i 1986. 600 musikere samles i Molde. Kjempedugnad av korpset utover høsten, da korpset tok på seg å pusse opp utestedet Brygga. I 1989 ble det gjort et første forsøk med arrangementet Høstivalen. Det ble en suksess både musikalsk og sosialt, og har siden vært arrangert i Molde Janitsjar-regi. 1993 blir et musikalsk toppår. Korpset har ved utgangen av året 98 utøvende medlemmer og aspiranter. For hovedkorpset er det fortsatt bra rekruttering, men signalkorpset har en bekymringsfull situasjon med dårligere rekruttering. En stor konsertopplevelse i juni er musikalen Which Witch med Benedikte Adrian og Ingrid Bjørnhov, som Molde Janitsjar er teknisk arrangør for på Romsdalsmuseet. Kjell Arne Vaagen, Benedikte Adrian, Trine Svensen og Knut Ove Hagseth 1995 Den tradisjonelle julekonserten ble fra 1994 flyttet til Domkirken fra Molde kino. Det ble en suksess som vi har holdt på siden. I 1995 ble det på ny en opplevelse i Romsdalsmuseet: Benedikte Adrian, Sven Nordin, Ingrid Bjørnov, Helge Jordal o.a. fremfører sommerens musikalske eventyr om Henriette VIII og hennes 8 ektemenn St.Hans. Molde Janitsjar var teknisk arrangør. Molde Janitsjar blir tildelt Stiftelsen Romsdals Fellesbanks kulturpris for 1997 på 75.000 kr. Korpset fikk prisen for sin store innsats på den lokale kulturfronten siden starten i 1929, og for å være en kulturspreder både nasjonalt og internasjonalt. Vi får den også for å ha satt preg på bybildet i Molde ved mange anledninger. Molde Janitsjar tar på seg oppgaven å være musikalsk arrangør under åpningen og innvielsen av Molde nye stadion i april 1998. Alle korps i nærliggende kommuner inviteres til å delta. Håpet var å samle ca.200 musikere, men over 600 meldte sin interesse. 450 musikere omkranset tilslutt Moldes nye Stadion, der det ble spilt spesialkomponert musikk for anledningen i samspill med Brazz Brothers og gitaristen Frode Alnæs. Et vellykket og velklingende arrangement av bl.a. Ut mot havet. Korpset fyller 70 år i 1999 og får dette året tildelt Molde kommunes kulturpris, med diplom og en sjekk på kr 10.000. Til Høstivalen 2002 gikk en spesiell invitasjon til Vestre Aker Musikkorps under ledelse av den kvinnelige dirigenten Cathrine Winnes. Korpset kommer til Molde, og setter en spiss på arrangementet. Avslutning av sesongen 2002 var konsert og oppmarsj på Sunndalsøra. Høsten 2003 innledet Molde Janitsjar et samarbeidsprosjekt med Molde Brass Band og Romsdalsorkesteret om å leie en felles dirigent. Det er den skotske dirigenten Nigel Boddice som oppholder seg noen uker i Molde og som ønsker å dirigere flere korps. Samarbeidet førte til en flott felleskonsert for orkestrene i Bjørnsonhuset. Frode Alnæs 1999

Prosjektkonserter Korpset har alltid gjennom alle årene benyttet seg av alle muligheter til å fokusere på alternative arrangement- og konserttyper. Korpset har variert fra å være et marsj-, show/drill- og et symfonisk janitsjarkorps. De har stått for egne konserter, engasjert andre artister og solister, stått ansvarlig for turnevirksomheter av ulike slag, satset på banebrytende oppdrag og konstellasjoner, og har kommet godt ut av alle. Korpset har gitt tips og solgt spesialarrangementer til mange store og kjente korps. Men en av gledene i livet er musikernes muligheter til å sitte på scenen sammen med store og kjente navn. Det gir minner for resten av livet, og slik sett har musikerne i korpset opplevd mange store øyeblikk som de har satt stor pris på. Starten Arja Saijonmaa 1990 Hvis en skal finne en start, må vi tilbake til 1970, - eller til en konsert som ble holdt i Hamar i 1969. Korpsets daværende dirigent Odd J. Endresen og musikere fra korpset, var tilstede på konserten til Hamar Musikkorps under Janitsjarfestivalen, der Kjell Bækkelund var solist med Griegs a-mollkonsert. Endresen ble så begeistret over opplegget at han sporenstreks ville kjøpe arrangementene for fremførelsen. Dette var ikke mulig. Derfor satte han i gang selv med å få arrangert verket for symfonisk janitsjarbesetning, en besetning som han selv hadde sørget for at korpset fikk fullført samme året. Arbeidet tok et halvt år, og 10. desember 1970 ble verket fremført i Molde Kino, selvsagt var Kjell Bækkelund solist. Konserten fikk rosende omtale, både fra kritikere, presse, Rikskonsertene og Musikkens Venner som var konsertarrangør, en kunne på bakgrunn av dette si at mølla var i gang. Men det tok lang tid før neste storsatsing på denne arenaen gjentok seg. Molde Janitsjar hadde mange andre store og viktige gjøremål å ta vare på. Molde-dagene, drilloppvisninger, stevnearrangør, arrangør av Moldemessen og mange andre arrangementsoppdrag, førte til at storsatsingene med solister fikk et opphold. Brass-Brør som de den gang het, fikk fart på korpset igjen med konsert i november 1984, med dirigent Jan Inge Melsæer. Vårshow Yngve Gåsøy, Åse Karin Hjelen og Lars Jones 1988 Vårshowene fikk se dagens lys i 1988, med den tids alltid populære Dan Børge Akerø som programleder. Annbjørg Lien ble faktisk oppdaget under denne konserten. Likeså var Yngve Gaasøy og Åse Karin Hjelen i startgropen med sin karriere og fikk samme sjansen. Tom Brevik som den gang var musikksjef i Norges Musikkorps Forbund, var prosjektdirigent og arrangør av en del av programmet. Yngve hadde akkurat denne tiden fått sin første store rolle på Det Norske Teater med oppsettingen av Les Miserables og kom rett fra premieren til Molde. Andre lokale innslag var også Stig Gjendem, Lars Jones og Arne Akselvoll. Korpsets 60-årsjubileumskonset i juni 1989 samlet også to store rikskjendiser, med pianisten Einar Henning Smedbye og gitaristen Terje Rypdal. Rypdals bestillingsverk til jubileet, Over fjorden, en komposisjon som gir assosiasjoner om å være tilstede under fergeoverfarten, hvor klanger og lyder illustrerer sjølivet. Gershwins Rhapsody in Blue fikk enda en gang sin fremførelse med pianisten Einar Henning Smedbye. Buagutta spiller opp til vår-show 1989

Vårshowet i 1989 hadde også en imponerende gjesteliste i jubileumsåret. Hele showet ble sendt i NRK P1 med Nils Rykken som programleder. Mr. Obo himself, Brynjar Hoff ble så inspirert over Romsdalsfjella som han sa, at han valgte å spille sin soloavdeling bare med norsk folkemusikk. Moldes egen, Ingeborg Hungnes dukket opp for første gang med korpset, og det var det året hun deltok i Melodi Grand Prix for første gang. Og faktisk helt uventet dukket også programlederen i Melodi Grand Prix, Øystein Bache opp. Ellers deltok Buagutta og Grabukkens Venner fra Surnadal. En konsert med god variasjon, høy underholdningsverdi, fornøyelige historier og en avslappet atmosfære, var Romsdals Budstikkes karakteristikk av konserten. Arja Saijonmaa og Molde Janitsjar til Molde, Trondheim, Kristiansund og Sunndalsøra Molde Janitsjar hadde greidd dette kunststykket å få Arja Saijonmaa, den finske sangerinnen, til å synge med et janitsjarkorps, noe hun aldri hadde gjort før! Arbeidet med å få Arja til Molde hadde pågått i lang tid og helt hemmelig. Ingeborg Hungnes i Vårshowet 1989 Billettene til to konserter den 28. april 1990 ble revet bort på mindre enn 4 timer, og søndag måtte vi til med ekstraforestilling. Det ble en musikalsk hyggestund av de sjeldne. Et orkester i vårlig toppform, et komp av beste merke, og ikke minst en tvers gjennom profesjonell og meget opplagt Arja, gjorde konserten til perfekt opplevelse, skrev Romsdals Budstikke. Pianisten Per Huseby var kompleder, og hadde med seg Torstein Fuglseth, Torgeir Døssland, Carlos Alberici og Svein Strande. Nevnes bør også soloinnslaget til korpsets egen oboist Hans Chr. Dahl. Den store suksessen og gløden over samarbeidet med Arja Saijonmaa, førte til at ledelsen i korpset fort rettet tankene mot flere konserter. Dette resulterte i at korpset bestillte Olavshallen i Trondheim, for egen regning for å ta en reprise. Og reprise ble det lørdag 4. mai. I korpsets velkomstprogram står det å lese: Vi presenterer et program der hovedpersonen selvfølgelig står i sentrum. Vår rolle er først og fremst akkompagnatørens, og mesteparten av orkesterstoffet til dette bruk er spesialarrangert for anledningen. I tillegg presenterer vi noen gamle og nye populærmelodier i egen regi. Du er kanskje av de som mener at janitsjarmusikk helst skal nytes i friluft og fortrinnsvis 17. mai, og at et amatørkorps slett ikke er passende reisefølge til en verdensartist i konsertsalen. Vi prøver nå allikevel - med et aldri så lite håp om å rokke ved denne oppfatningen. «Mr. Obo» Brynjar Hoff i Vårshowet 1989 I Adresseavisen står det: Når Arja står på scenen blir det alltid en bra kveld. Det ble det også i går, da den finske storstjernen befant seg i spissen for et helt janitsjarkorps. Arjas følesesladde ballader til janitsjarkorpsakkompagnament kan i utgangspunktet få enkelte til å rynke på øynebrynene. Men vi slapp baktung ompa-ompa. Samarbeidet med Molde Janitsjar og Arja Saijonmaa er et imponerende initiativ. Korpset hadde laget en glamorøs ramme om det hele. På bakveggen i Olavshallens store sal, lyste ARJA med fargerike bokstaver med fyrverkeri ved siden av. Et levende fyrverkeri er hun på scenen. Uten store fakter formidler hun vare kjærlighetssanger like bra som storbandmusikk, greske og latinamerikanske rytmer. Molde Janitsjar klang også bra når de spilte enkelte numre helt på egenhånd. Suksessen med Arja ville ingen ende ta. Alle ville ha Arja, og vi måtte til igjen. Tidens Krav, Kristiansund, kunne glede alle nordmøringene med at Arja besøker Kristiansund og Sunndalsøra lørdag 28. og søndag 29. september. Med seg har hun pianisten Per Huseby og Molde Janitsjar. Og Arja tok Nordmøre med storm. Bare i Kristiansund varmet hun publikum med to fullsatte konserter i Festiviteten. Turneen ble avsluttet med å besøke Sunndalsøra på søndag også med fullsatt samfunnshus. Og som om ikke dette var nok, inviterte korpset til avslutnings- Bjørn Eidsvåg

Arja Saijonmaa besøkte Molde Janitsjar flere ganger konsert i Alexandra Hotells restaurant, der pensjonistene i byen var æresgjester. Dette var et plaster på såret, fordi vi ikke hadde muligheter til opptreden i Molde denne gangen og heller gjorde vi ikke dette for å tjene penger. Overskuddet gikk til trygghets- og velferdstiltak for eldre i kommunen. Arnfinn Dalhaug var musikalsk leder for Molde Janitsjar under prosjektet med Arja. Atter en gang fikk Molde og Romsdal besøk av Arja Saijonmaa. En ukes turne i Norge måtte utvides til to, og bare Molde fikk besøk i Møre og Romsdal. Den svenske pianisten Anders Ekdahl og bassisten Teddy Walter var akkompagnatører på turneen. Konserten ble arrangert i Idrettens Hus den 24. oktober 1993. Varm, taktfast applaus som mottakelse fra en fullsatt sal, vitnet om stor gjensynsglede etter tidligere suksesskonserter med Molde Janitsjar. Fra Bjørn Eidsvåg via Halvdan Sivertsen til Ole Edvard Antonsen og Elisabeth Andreasson Halvdan Sivertsen 1992 Bjørn Eidsvåg var den neste store artisten som besøkte oss. Torsdag 12. desember 1991 var Molde Domkirke stedet for konserten som var en av 28 konserter han arrangerte rundt om i Norge med lokale kulturorganisasjoner. Philip Kruse var arrangør av repertoaret og dirigent for anledningen. Ungdomskoret Kontrast medvirket også. De mest kjente sangene var med på repertoaret. Halvdan Sivertsen var den neste store farsotten. En helaften med Rauma Kammerkor og Molde Janitsjar i Idrettens Hus, onsdag 7. oktober 1992, fikk fulle hus, stormende begeistring og gode kritikker. Dette var moro, både for publikum og ikke minst for musikerne selv, som opplevde skikkelig fyrverkeri i ordets rette betydning. Ole Edvard Antonsen og Elisabeth Andreasson hadde store suksesser rundt om i verden, og korpset klarte å få kontraktfestet en kort stopp i Molde. En trompetist i verdensklasse og en svensk-norsk altmuligartist. Dette var noe som aldri har vært prøvd før. Også denne gangen var en god del av noterepertoaret spesielt tilrettelagt for konserten. En fullsatt sal i Idrettens Hus igjen, søndag 7. mars 1993. Musikalsk Elisabeth Andreasson 1993

festspill. Molde Janitsjar stod i går, sammen med Ole Edvard Antonsen og Elisabeth Anderasson for den beste innsatsen vi hittill har hørt av byens representasjonskorps. Molde Janitsjar har fått kvaliteter som utvilsomt bringer dem et stort steg fremover i landssammenheng. Ole Edvard Antonsen kom tilbake igjen, nå med domorganist Kåre Nordstoga. Konsertene ble arrangert i Molde Domkirke og Kirkelandet Kirke i Kristiansund 28. 29. oktober 1995. Ole Edvard var fremdeles den mest etterspurte og populære musikeren i Norge alle ønsket besøk av. I Tidens Krav, i Kristiansund står det; Ole Edvard Antonsen, sammen med Kåre Nordstoga, betegnet som landets fremste på sitt instrument, og Molde Janitsjar, et konsertband det nesten vil være en fornærmelse å kalle et janitsjarkorps, all den tid dette orkestret for lengst har vokst seg ut av det tradisjonelle korpsbegrepet, ga full valuta for pengene for en fullsatt kirke. Publikum ville ikke gå hjem og ny suksess var i boks. Denne gangen ble konserten ledet av korpsets nye dirigent Trond Brenne. Robert Wells Ole Edvard Antonsen 1993 og 1995 Robert Wells og Rhapsody in Rock var neste par ut. Pianisten, komponisten og sangeren representerte en av tidenes største konsertsuksesser i Sverige, og hadde gjort furore bl.a. i Finland og St. Petersburg. Det lange spranget fra Gävleborgs Symfoniorkester og St. Petersburg State Orchestra til Molde Janitsjar var nok i største laget, tenkte vi. Dette var første gangen Robert opptrådt med Rhapsody in Rock i Norge og med et korps. Dette blir moro, og det blir nok garantert noe for enhver musikalsk smak, var kommentaren fra programheftet. Og forrykende rapsody ble det. Han hakket løs på tangentene, hoppet på pianokrakken og lekte frem det mest utrolige. Peter Eyre på slagverk og Lars Risberg på bass, to av Sveriges mest kjente jazzmusikere dannet også trio under konserten. Leif Skeidsvoll var musikalsk leder, konserten fant sted i 1994. Alle tiders familieforestilling ble arrangert med Melvin Tix og Molde Janitsjar, lørdag 10. juni 1995. Dette var klovnen, entertaineren og trompetisten som gjorde stor lykke i Barne-TV en tid før. Korpsets ønsker og intensjon om å underholde alle aldersgrupper var ideen bak denne konserten. Og her var det topp underholdning både for den minste, mor, far, tanter, onkler og besteforeldre. En fornøyelig konsert og masse folk. Etter bare ett års opphold kom Robert Wells tilbake til Molde igjen. Korpset hadde fått mange henvendelser, både fra publikum og andre korps. Suksessen ble gjentatt i andre byer, i Skien ble det stor ståhei,- med mange utsolgte konserter, med arrangement fra vårt notearkiv. Det ble flotte kritikker, heit mix av blås og piano, et orkester med flukt over klarinettene, fugler i fløytene og magi i perkusjonen. Robert Wells 1994 Fra Lill Lindfors til Romsdals Fellesbank Lill Lindfors til Molde begynte som en drøm. Lill Lindfors og pianisten og arrangøren Anders Ekdahl ble møtt med stor applaus. Nok en gang forelå det spesialarrangerte notesett, og ønske om at Musik skall byggas utav glädje, var i full gang. Molde Janitsjars konsert med Lill viste seg å være verdt de tre årene det tok for å få fatt i den populære artisten. Konserten fikk som vanlig flotte kritikker fra publikum, og selv Lill Lindfors reiste tilbake med en god følelse. Trond Brenne var musikalsk leder for korpset, og konsertdatoen var 15. oktober 1996 i Molde Kino. Barnekulturfestivalen måtte vi være med på. Vårt bidrag endte med at vi inviterte Mai Britt Andersen, kjent fra barnetimen, Barne-TV og utallige plateinnspillinger. Musikalsk ledelse var Trond Brenne, ledsaget av Molde Janitsjar og det sammensatte barnekoret fra Langmyra skole og Kleive. Konsertdato var april 1997. Lill Lindfors 1996