Til Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Oslo 20. juni 2017 Høringsuttalelse NOU 2017:7 Det norske mediemangfoldet En styrket mediepolitikk for borgerne. Det vises til invitasjon til høring knyttet til Mediemangfoldutvalgets utredning NOU 2017:7. Redaktørutvalget i Amedia ønsker å kommentere enkelte sider ved utredningen og gi uttrykk for synspunkter knyttet til behovet for ny og utvidet mediestøtte, samt fordelingen av denne. Redaktørutvalget i Amedia består av de ansvarlige redaktørene Jan-Eirik Hanssen i Avisa Nordland, Kristin Monstad i Drammens Tidende, Felicia Øystå i Akershus Amtstidende, Tom Martin Hartviksen i Østlendingen og Svend Arne Vee i Firdaposten. Utvalget er valgt av og representerer alle ansvarlige redaktører i de 62 avisene i Amedia-konsernet. Redaktørene i Amedia leder nyhetsorganisasjoner som totalt sysselsetter 765 redaksjonelle årsverk, og som løpende rapporterer om det som skjer i våre respektive lokalsamfunn. De mediepolitiske rammebetingelsene er viktige for oss og påvirker hvordan vi evner å utføre oppdraget vi har for våre lokalsamfunn, og for at våre lesere skal være informert og kan treffe gode valg og delta i de demokratiske prosessene. Journalistikken og pressens samfunnsoppdrag er Amedias forretningsidé. Dette er dypt forankret i våre respektive organisasjoner. Avisene som lokale institusjonene har en stor og avgjørende betydning for det norske mediemangfoldet, for et levende norsk språk og for kulturell utvikling. Vårt oppdrag er uttrykt i verdidokumenter, som i den enkelte avis sin formålsbestemmelse. Vi hitsetter noen eksempler på hvordan dette er uttrykt: I en av de eldste avisene i Amedia-konsernet, Jarlsberg Avis i Holmestrand (stiftet i 1843) heter det i formålsparagrafen/grunnsynet at «Avisa skal fremme samfunnsengasjement og øve innflytelse på samfunnsutviklingen for å styrke demokratiet, rettsstaten og likeverd mellom mennesker.» Østlendingen på Elverum har som oppgave å «ivareta de økonomiske, kulturelle og sosiale interesser til befolkningen i Hedmark fylke»,
Side 2 Avisa Nordhordland i Isdalsstø skal «arbeide for å fremje felles beste for kommunane i regionen, og vera eit ope forum for meningsbyte og informasjon,» mens Avisa Nordland i Bodø «skal påvirke samfunnsdebatten med basis i grunnverdiene [ytringsfrihet, mangfold, toleranse og likeverd mellom mennesker], og verne om regionens og fylkets egenart og kultur. Avisa Nordland skal ivareta rollen som en kritisk overvåker av samfunnsutviklingen.» Også våre eiere har uttrykt dette tydelig i Amedias utgivererklæring der det heter at Amedia er forpliktet til å forsvare ytringsfriheten, pressefriheten, informasjonsfriheten og det åpne samfunn. Amedia skal fremme demokratiet, samfunnsengasjementet og rettssikkerheten, utvikle mediemangfoldet og forsvare medienes uavhengige rolle. Amedia respekterer den enkelte publikasjons identitet, grunnsyn, lokale tradisjon og egenart. Amedia vil som utgiver stimulere den enkelte publikasjon til å dyrke sitt publisistiske, lokale og verdimessige ståsted og utvikle troverdige, relevante produkter og tjenester. Amedia skal styrke og verne den enkelte redaksjons frihet og integritet, meningsmangfoldet og de publisistiske verdiene uttrykt i Redaktørplakaten og Vær Varsom plakaten. Amedia forsvarer på dette grunnlag den enkelte redaktørs frie og selvstendige rolle og publiseringsansvar. Den enkelte redaktør skal utøve sitt redaktøransvar fritt i forhold til eiere, politiske, ideologiske og økonomiske interesser. Vår betydning for mediemangfoldet, meningsmangfoldet og lokalsamfunnenes tradisjon og egenart, kommer konkret til uttrykk ved at vi hvert år produserer og publiserer i størrelsesorden 500.000 saker fra disse samfunnene, hovedsakelig saker som ingen andre medier dekker. Ytringsfriheten og samfunnsdebatten blir ivaretatt på en særegen måte gjennom våre lokale debattarenaer. Amedias 62 lokalaviser publiserer mellom 65.000 og 70.000 debattinnlegg i året. Innleggene har mer enn 19 millioner sidevisninger. Våre nyhetsorganisasjoner representerer distrikts-norge, garanterer at befolkningen har et mangfoldig medietilbud og gir disse en stemme også i den nasjonale diskurs. Vår tilstedeværelse er helt avgjørende for publikums tilgang til nyhetskanaler, deres deltakelse i demokratiske prosesser og for at de skal ha tilhørighet og identitet til sitt hjemsted. Våre lokalavisers betydningen for mediemangfoldet kan synliggjøres gjennom den spredningen og oppslutning vi har.
Side 3 Totalt leses vi av mer enn 1,5 millioner nordmenn daglig. Våre posisjoner er på det sentrale Østlandsområdet, Nord-Norge, samt på Vestlandet. Målt i andel av avisenes offisielle opplagstall, har vi i disse områdene følgende spredning: Østlandet: Samlet i Buskerud, Akershus og Østfold: = 78% Samlet i Telemark og Vestfold: = 76% Samlet i Hedmark og Oppland: = 49% Nord-Norge: Samlet i Nordland, Troms og Finnmark: = 70% Vestlandet: Rogaland: = 15% Møre og Romsdal: = 15% Samlet Hordaland og Sogn og Fjordane: = 14% Sammen med andre lokale medier bidrar Amedia til at de norske lokalavisene totalt leses av 64 prosent av hele den norske befolkningen på daglig basis. Dette gjør lokalmediene til de institusjonene som virkeliggjør det mediepolitiske målet om at alle borgere skal ha tilgang til uavhengige medier. Vi ivaretar på denne måten det som i Mediemangfoldutvalgets forslag til tillegg til mediepolitisk målformulering blir uttrykt som «Med sikte på å fremme en felles, åpen og opplyst offentlig samtale, bør staten legge til rette for at alle borgere kan bruke et mangfold av uavhengige nyhets- og aktualitetsmedier.» Redaktørutvalget i Amedia er i likhet med Mediemangfoldsutvalget bekymret for konsekvensene av de endringer som skjer i nyhetsmediene som følge av teknologiske, markedsmessige og strukturelle prosesser. Konsekvensene for norske lokalsamfunn vil være dramatiske dersom journalistikken og nyhetspublikasjonene svekkes eller i verste fall forsvinner. Vi har i Amedia opplevd konsekvensene av dette. I perioden januar 2014 til januar 2017 har vi gjennomført nedbemanninger tilsvarende 36 prosent av antall ansatte i våre 62 mediehusene, og mistet 415 millioner kroner i annonseinntekter i samme periode. Amedias redaktørutvalg ønsker på denne bakgrunn å kommentere Mediemangfoldsutvalget forslag om å utvide mediestøtten med et sted mellom 738 og 838 millioner kroner. Utvalget begrunner sitt forslag med at nyhetsmediene befinner seg i en historisk krevende periode og trenger incitamenter frem til det er etablert nye bærekraftige forretningsmodeller.
Side 4 Hovedansvaret for å omstille oss og utvikle bærekraftige forretningsmodeller er naturligvis vårt eget. Vi jobber systematisk og kontinuerlig med dette. Vi har blant annet innført nye abonnements- og betalingsordninger, som har ført til at 60 av våre 62 mediehus i dag har flere betalende kunder enn for ett år siden, og at vi på denne måten har rekruttert 135.000 heldigitale abonnenter, økt våre brukerinntekter som følge av relevant og troverdig kvalitetsjournalistikk og derigjennom skapt en ny optimisme i redaksjonene. Problemet er at det fortsatt ikke er balanse mellom utviklingen av nye inntekter (veksten i brukerbetalingen) og nedgangen i annonseinntektene. Konkret betyr det at vi også fremover vil stå overfor en situasjon der vi må ta ned ytterligere kostnader og redaksjonelle ressurser for å kunne opprettholde våre posisjoner. Tabellen under viser hvordan vår inntektsutvikling vil kunne bli dersom inntektsnedgangen fortsetter med samme styrke som de to siste årene, og hvordan kostnadene vil utvikle seg uten tiltak (følger konsumprisindeksen). Våre nyhetsorganisasjoner ville fått negative resultater allerede i 2018 dersom vi ikke hadde handlet fortløpende og tilpasset oss de økonomiske rammebetingelsene. I en slik situasjon ville nye mediepolitiske incitamenter hatt stor betydning. Mediemangfoldutvalgets forslag om fritak fra arbeidsgiveravgift, med en samlet effekt på 5-600 millioner kroner, er et godt og målrettet tiltak som ivaretar behovet for slike incitamenter. Redaktørutvalget i Amedia ønsker derfor en slik omlegging og utvidelse av den generelle støtteordningen til mediebransjen velkommen.
Side 5 Et fritak for arbeidsgiveravgift vil ha en direkte konsekvens for hvor mange redaksjonelle medarbeidere med lokal tilstedeværelse vi kan ha fremover, og dermed hvor opplyste borgerne vil være. Tiltaket vil være en betydelig støtte til det norske demokratiet og den livsviktige samfunnsdebatten. Vi minner om at lokalavisen i mange sammenhenger den viktigste: ja, kanskje eneste, arenaen for systematisk nyhetsovervåking og meningsutveksling i norske lokalsamfunn. Amedias redaktørutvalg peker på at tiltaket er generelt, det vil si at det kommer alle til gode. Dette er nødvendig i dagens situasjon. Store mediehus som Avisa Nordland, Drammens Tidende, Østlendingen og andre er like truet og hardt rammet av markedsutviklingen som mediehus som mottar direkte offentlig støtte. Disse avisenes betydning for mediemangfoldet, for den enkelte mediebruker og for lokaldemokratiet er like viktig som de avisene som mottar direkte støtte. Det bør derfor ikke være noen forskjell i hvilke incitamenter staten gir til disse avisene som til andre aviser. Ingen er tjent med en utvikling der de største avisene «trekker seg tilbake» fra enkelte geografiske områder eller saksområder som følge av sviktende annonseinntekter. Dette kan skape nye demokratiske blindsoner. Arbeidsgiveravgiftsfritaket vil være godt egnet som støttetiltak for denne type medier. Det vil medføre at det blir en bedre balanse i den samlede virkemiddelbruken mot mediene. Forslaget er et godt egnet «motmarkedstiltak» holdt opp mot det faktum at milliarder av kroner i annonsemarkedet er blitt flyttet fra nyhetsmediene på den ene siden til ikkeredaksjonelle medier på den andre. Amedias redaktørutvalg er kjent med at det er politisk uenighet om bruken av arbeidsgiverfritak som et mediepolitisk virkemiddel, og at det derfor er usikkert om dette forslaget fra Mediemangfoldsutvalget vil kunne bli realisert i sin foreslåtte form. Dersom det ikke viser seg mulig å innføre arbeidsgiverfritak for alle ansatte i nyhetsmediene, vil Amedias redaktørutvalg subsidiært støtte et forslag om å begrense fritaket til redaksjonelle medarbeidere i kombinasjon med en økning av andre virkemidler, for eksempel en utvidelse av produksjonsstøtten. Uten arbeidsgiveravgiftsfritak vil Amedias redaktørutvalg argumentere for at dagens produksjonsstøtte blir endret radikalt og utvidet med de foreslåtte 5-600 millionene kroner. Vi forutsetter da at ordningen med produksjonsstøtten blir åpnet for alle typer aviser og ikke begrenses til aviser med opplag under 6000 og/eller til nisjeaviser som i dag. Amedias redaktørutvalg mener det er avgjørende at de mediepolitiske virkemidlene blir sett i sammenheng og at vi får en helhetlig tilnærming til dette feltet, der utviklingen i støtten til NRK, kommersiell allmennkringkasting og de tradisjonelle avishusene blir sett i sammenheng.
Side 6 Vi håper regjeringen og Stortinget følger opp de forslag Mediemangfoldsutvalget har lagt frem, og i det minste ivaretar intensjonene og ambisjonene i utvalgets forslag. Vi frykter at vi uten en slik innsats som Mediemangfoldsutvalget har foreslått, raskt vil kunne komme i en situasjon der hovedmålet i mediepolitikken «å fremme god nyhetsproduksjon og en bredt offentlig samtale i dagens og fremtidens digitale mediesamfunn» - vil bli undergravd. Svekker vi journalistikken, svekker vi samtidig ytringsfriheten og demokratiet. Det er nå vi avgjør hva slags medier Norge vil få i framtiden og hvordan mediemangfoldet kommer til å bli. Bodø 20. juni 2017 for Amedias redaktørutvalg Jan-Eirik Hanssen Ansvarlig redaktør Avisa Nordland Kristin Monstad Felicia Øystå Tom Martin Hartviksen Svend Arne Vee Drammens Akershus Østlendingen Firdaposten Tidende Amtstidende