Rosten kraftverk Informasjon om konsesjonssøknad for Rosten kraftverk i Gudbrandsdalslågen i Sel kommune, Oppland
Ba k g r u n n Oppland Energi AS søker om konsesjon (tillatelse) til å bygge Rosten kraftverk i Gudbrandsdalslågen i Sel kommune. Prosjektet er tidligere behandlet i Samlet Plan med fire ulike alternativer, alle plassert i kategori I, det vil si prosjekter som kan konsesjonssøkes. Alternativet som dagens planer bygger på, utnytter avløpet fra det uregulerte feltet oppstrøms inntaksdammen. I tillegg søkes det om å ta inn Fagerliåe på driftstunnelen. Kraftverket vil utnytte et fall på ca. 115,5 m gjennom det trange elvegjelet Rosten. Det ble sendt melding om start av planlegging i juni 27. Meldingen med forslag til konsekvensutredningsprogram ble sendt berørte parter til uttalelse. NVE fastsatte deretter utredningsprogram med bakgrunn i forslaget i meldingen og de uttalelser som ble gitt av berørte parter. Nøytrale fagmiljøer har utredet konsekvensene for miljø, naturressurser og samfunn. Oppland Energi AS har på dette grunnlaget utarbeidet søknad om konsesjon for bygging av Rosten kraftverk. Gudbrandsdalslågen er fra før utnyttet til kraftproduksjon i Harpefossen og Hunderfossen kraftverk (se bildene til venstre). Det søkes samtidig om konsesjon for 132 kv ledning fra Rosten kraftverk til Vågåmo transformatorstasjon. Det må sendes egen søknad for kraftledningen fordi spenningsnivået blir 132 kv og lengden kan bli over 2 km. He n s i k t e n m e d b r o s j y r e n Denne brosjyren er en kortversjon av søknadene. Hensikten med brosjyren er å informere alle berørte parter og innbyggerne i Sel, Vågå og Dovre kommuner om prosjektet. Søknadene og et sammendrag av alle konsekvensutredninger blir sammen med brosjyren sendt ut til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner, og lagt ut til offentlig ettersyn etter kunngjøring i lokalavisene. Brosjyren blir i tillegg sendt direkte til berørte husstander (Se mer om saksgangen og kontaktinformasjon på side 14 og 15). 2
1: Ov e r s i k t s k a r t med prosjektområdet Uregulert nedbørfelt oppstrøms inntak til Rosten kraftverk, inkludert Fagerliåe. 3
Hv o r f o r b y g g e Rosten kraftverk? I likhet med svært mange potensielle kraftprosjekter i Norge, har Rosten kraftverk vært marginalt lønnsomt med det prisnivået som preget kraftmarkedet på 9-tallet og begynnelsen av 2-tallet. Kraftunderskuddet og utviklingen på kraftmarkedet de siste årene har gjort prosjektet mer økonomisk interessant. Avhengig av installert effekt har prosjektet en anslått utbyggingskostnad på ca. 6-68 mill. kroner. Hovedbegrunnelsen for å bygge Rosten kraftverk er: Prosjektet gir forholdsvis mye kraft, og har en gunstig beliggenhet i forhold til Midt-Norge der kraftunderskuddet er størst. Konsekvensutredningene viser at prosjektet har moderate miljøkonsekvenser. Rosten kraftverk vil årlig produsere vel 2 GWh ny fornybar energi. Dette har en positiv klimaog miljøeffekt både nasjonalt og i Europeisk perspektiv. Hvem står bak? Oppland Energi AS er en del av E-CO-konsernet og eies med 61 % av E-CO Vannkraft AS og 39 % av Eidsiva Vannkraft AS. Selskapet eier 9 kraftverk i Dokka- og Begnavassdraget og er i tillegg deleier i Opplandskraft DA og Storbrofoss kraftanlegg DA. Årlig kraftproduksjon er ca. 1 9 GWh, tilsvarende elektrisitetsforbruket til 95 husstander. Oppland Energi AS har om lag 8 % og Sel kommune vel 18 % av fallrettighetene for den delen av Lågen som berøres av prosjektet. Sel kommune har inngått intensjonsavtale med AS Eidefoss om leie eller salg av fallrettigheter dersom det gis konsesjon for utbygging. AS Eidefoss er eid av kommunene Lesja, Dovre, Sel, Vågå og Lom, hver med 2 % andel. Selskapet eier og driver 4 kraftverk med en samlet årlig produksjon på ca 365 GWh. 4
Hva skal bygges? Dam/inntaksbasseng Inntaksbassenget til Rosten kraftverk etableres ved at det bygges en betongdam ca. 1 1 m nedstrøms Storrusti bru. Nøyaktig plassering av dammen vil bli fastsatt gjennom den videre detaljplanleggingen. Dammen fundamenteres på fjell i hele sin lengde, og blir ca. 95 meter lang over krona. Største høyde blir ca. 2 meter. Dammen utstyres med to flomløp som gjør at det ikke blir oversvømmelser ovenfor dammen i flomsituasjoner. Det vil bli bygget kjørebru over dammen. 2: De ta l j k a rt o v e r i n n ta k s o m r å d e t Område for plassering av inntaksdammen, ca. 11 meter nedstrøms Storrusti bru. 5
Vannveger og kraftstasjon Vannet blir ført i en 4,1 km lang tunnel fra inntaket bak dammen og på nordøstsiden av Lågen ned til kraftstasjonen som bygges i fjell nord for Brenna. Tunnelen drives fra et tverrslag i Rostenlia, ca 9 meter nord for Sandbakkenkrysset. Fagerliåe blir tatt inn i tilløpstunnelen gjennom en kort sjakt. Kraftstasjonen bygges i fjell med adkomst gjennom en ca. 47 m lang tunnel. Installert effekt i kraftverket blir 86 MW (1 MW = 1 kilowatt) og det søkes om slukeevne på 85 m 3 /s. Årlig kraftproduksjon er beregnet til 24,7 GWh (1 GWh = 1 mill. kilowattimer). Avløpstunnelen fra kraftstasjonen til utløp i Lågen blir ca. 1,2 km lang. Utløpet i Lågen blir ca. 1 m ovenfor Laurgård bru. 6 Over: Elvestrekningen ovenfor Laurgård bru, utløpet fra kraftverket blir i dette området. Til venstre: Fagerliåe.
3: Kart over prosjektområdet Veger og tipper Anlegget ligger sentralt til og krever lite bygging av nye veger. Det er planlagt en 21 meter lang adkomstveg fra E6 til damstedet, og en 15 meter lang adkomstveg fra Høvringsvegen til bekkeinntaket i Fagerliåe. Det vil bli to steintipper. Den ene vil ligge i Rostenlia, og vil inneholde ca. 42 kubikkmeter løsmasse. Den andre tippen vil være ved Sandbakken camping og inneholde ca. 18 kubikkmeter løsmasser. Steinmassene kan alternativt benyttes til eventuell vegbygging og andre formål i området. Tunnelmasse oppfattes vanligvis som en verdifull ressurs til ulike byggeformål i lokalsamfunnet. Rostenlia. Området ovenfor E6 er aktuelt for plassering av steinmasser. 7
Kraftledning Kraftverket skal knyttes til Vågåmo transformatorstasjon via en ny 132 kv ledning. Søknaden omfatter tre ulike alternativer for framføring av kraftledningen: Utbygger søker primært om en trasè der det bygges ny 132 kv kraftledning over Tordkampen med en total lengde på 18 km (alternativ 2 i søknaden). Ledningen vil etter dette alternativet krysse dalen fra Rosten kraftverk til Eglum, og derfra gå opp fjellsiden til nord for Storåsen. Herfra vil trasèen gå i dalføret til vestsiden av Fisketjønnkampen, og skrått ned dalsiden til den møter eksisterende 66 kv ledning Otta-Vågåmo, og følge denne parallelt mot Vågåmo. På strekningen fra Skjellom og til Vågåmo transformatorstasjon legges jordkabel (se kart 4). Søker har et trasèalternativ med ny ledning over Tolstadkampen som prioritet to. Et alternativ med jordkabel mellom kraftverket og Koia og deretter luftledning fram til Vågåmo har prioritet tre. Bakgrunnen for prioriteringen er at alternativet over Tordkampen gir minst negative miljøvirkninger. Samtidig er dette den korteste trasèen og dermed den rimeligste løsningen. Høringsuttalelsene gir uttrykk for at de berørte innbyggerne i Sel foretrekker dette alternativet. Eksisterende 66 kv ledning over Tolstadkampen. Visualisering av 132 kv ledning parallelt med eksisterende ledning. 8
13 trasèalternativene M 8 11 12 Alt 1 1 5 Alternativ 132 kv luftlinje Alt. Pillarguri 9 Nedre Otta 1 kraftverk 1 9 11 Meldt 132 kv kabeltrasé 1 6 Meldte 132 kv kraftlinje traséer Rosten-Vågåmo Produksjonsradial Nedre Otta 9 1 8 11 1 9 11 12 4 km 3 Alt. Åsåren 7 1:5,5 1 2 3 Oversiktskart for mulige traséer 8 7 1 R 4 1 1 5 S 7 9 7 G1 8 G2 8 9 Alt 1.1 4 8 8 7 Alt 1.3 8 1.2 Alt G3 9 9 8 1 H 8 F2 F3 Alt 1.5 1 F1 I1 8 11 8 Alt 1.4 B C Alt 3 E2 D E1 12 1 12 5 11 T A 8 8 1 6 J1 1 1 6 Stn Alt 2 8 8 1 K1 1 11 U 6 V L 7 11 6 3 W 5 4 4 8 1 9 8 7 4 5 1 O N 12 5 1 P 8 Q 14 9 6 12 14 4: Kart over
Vi r k n i n g e r f o r m i l j ø, n at u r r e s s u r s e r og samfunn Det planlagte Rosten kraftverk vil gi både positive og negative virkninger. De største virkningene er knyttet til anleggsfasen. Utbyggingen vil skape aktivitet med positive økonomiske ringvirkninger. Det er planlagt avbøtende tiltak for å redusere eller unngå negative konsekvenser i anleggs- og driftsfasen. Hydrologi Utbygging av Rosten kraftverk vil redusere middelvannføringen til 2-4 % av dagens vannføring. Med unntak av flomperiodene vil vannføringen være redusert til minstevannføringen som foreløpig er satt til 1,5 m 3 /s om vinteren og 3, m 3 /s om sommeren. 73 % av tilsiget vil kunne brukes til strømproduksjon, 2 % vil gå tapt som flomvann og 7 % slippes som minstevannføring. Det forventes ubetydelige eller små negative konsekvenser for temaene vanntemperatur, isforhold, frostrøyk, erosjon og sedimentering. De største varige samfunnskonsekvensene er skatter til kommuner, fylke og stat, inntekter av kraftverket til eierne som er offentlige, og et beskjedent antall nye regionale arbeidsplasser. Negative miljøkonsekvenser er i hovedsak knyttet til sterkt redusert vannføring på de berørte utbyggingsstrekningene. Prosjektet tilfører ny fornybar energi som tilsvarer ca. 2 ganger produksjonen fra et middels stort småkraftverk. Konsekvensene for miljø, naturressurser og samfunn er utredet og vurdert av nøytrale faginstanser med god kompetanse på slike undersøkelser. Konsekvensutredningene er kort oppsummert slik: Til høyre: Bilde er tatt fra Laurgård bru. Åpen råk nedenfor brua vil etter utbygging trolig bli litt større, men gir neppe særlig mer frostrøyk enn i dag. 1
Landskap Utbygging av Rosten kraftverk medfører større og mindre inngrep i landskapet: Inngrepene knytter seg til inntaksdammen i Lågen og inntakskonstruksjonen i Fagerliåe, utløpskonstruksjon, to massedeponier, to korte vegstubber og midlertidige riggplasser. Landskapsbildet blir dessuten påvirket ved redusert vannføring og ny kraftledning. Tiltaket vil ikke være dominerende fra veg og bebyggelse, men vil være synlig lokalt. Til venstre: Eksempel på ferdig behandlet tipp, tilsådd og beplantet (Øyberget kraftstasjon i Øvre Otta). Under: Kullgrop i Rostenlia. Kulturminner og kulturmiljø Inntaksbassenget vil sette et gammelt vegfar og to brukar under vann. Opplevelsesverdien av Storrusti bru vil bli noe redusert. Massedeponiet i Rostenlia vil medføre at fem fangst- og kullgroper blir gjenfylt. Massedeponiet ved campingplassen vil komme i konflikt med to husmannsplasser (tufter). 11
Naturmiljø, vilt og fisk Utbyggingen berører ikke verneområder eller områder som er foreslått vernet. To naturtyper og en viltlokalitet vil bli berørt av utbyggingen, primært gjennom endring i vannføringen i elva. Konsekvensene for jaktbart vilt er ubetydelige. Radiomerking av fisk har gitt verdifull kunnskap om vandringen i vassdraget. Telemetristudier viser at det er et vandringshinder for fisk på den berørte strekningen. For strekningen ovenfor vandringshinderet er konsekvensene for fisk ved redusert vannføring vurdert å være ubetydelige. For strekningen fra Stampestugusvingen til nedenfor utløpet vil redusert vannføring gi negative konsekvenser for fisk. Vannføringsvariasjon om vinteren kan også påvirke forholdene for fisk negativt nedenfor utløpet. Konsekvensutredningen viser at gyteplassen for ørret ved Fevollen-Grenet kan bli berørt ved at rogn kan bli tørrlagt etter gytingen. Søkeren foreslår derfor et prøvereglement for minstevannsslipp for en periode på 6 år. Konsekvensene betegnes av fagmiljøet som middels negativ på den nederste strekningen avhengig av funksjonaliteten til gyteområdet. Naturressurser Konsekvensene for utnyttelse av naturressurser er små. Samfunnsmessige virkninger De samfunnsmessige konsekvensene er i hovedsak positive, særlig for kommuneøkonomien. Forbedret kommuneøkonomi kan forventes å føre til en forbedring i tjenestetilbudet. Vannkraft er fornybar energi, så godt som fri for utslipp av klimagasser. Den viktigste miljøeffekten av tiltaket er at det fører til en reduksjon av utslipp av CO 2 fra termisk kraftproduksjon andre steder. Med en årsproduksjon på vel 2 GWh vil kraften fra Rosten kraftverk redusere det globale CO 2 -utslippet med om lag 1 tonn pr. år. 12 Fossen midt på bildet skaper et vandringshinder for fisken.
Friluftsliv og reiseliv På grunn av redusert opplevelsesverdi ved Lågen og noe reduserte fiskemuligheter forventes det at Rosten kraftverk vil ha en viss negativ konsekvens for friluftslivet og reiselivet. Pilgrimsleden går over Storrusti bru. Rostengjelet har stor opplevelsesverdi fra veg og jernbane, men er sterkt berørt av veganlegg og jernbanetrasè. Rostengjelet har stor landskapsmessig opplevelsesverdi for de som reiser forbi med bil og tog. Store steinfyllinger i og langs elva, og skjæringer i gjelet fra vei (E6) og jernbane reduserer områdets verdi i betydelig grad. Mindre vannføring mellom inntaksdam og utløp vil gi en redusert opplevelse av elva for de reisende, men gjelets mektighet vil bestå. Konsekvensene ved prosjektet er først og fremst knyttet til redusert vannføring mellom inntaksdam og utløp, deponering av tunnelmasser og ny kraftledning. Avbøtende tiltak Et viktig tiltak er minstevannføring på den berørte strekningen. Det foreslås å slippe fra inntaksdammen 3, m 3 /s i perioden mai-september og 1,5 m 3 /s resten av året. Terrengtilpasning av alle inngrepsområder er et sentralt tiltak. Vegetasjonen bevares så langt som mulig slik at negative visuelle effekter reduseres. Terskler vil bli vurdert på den nederste del av den berørte elvestrekningen. Det vil bli utarbeidet egen miljøplan for å sikre at en eventuell utbygging blir så skånsom som mulig. 13
Videre saksgang Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) behandler utbyggingssaken sentralt, og behandlingen skjer i tre faser: Fase 1 meldingsfasen Meldingsfasen er gjennomført og avsluttet for dette prosjektet. I meldingsfasen ble alle berørte informert gjennom utsendt brosjyre, tilgjengelig melding, folkemøte og rett til å uttale seg om hvilke konsekvenser som burde utredes. Konsekvensutredningsprogrammet ble fastsatt av NVE, på grunnlag av forslaget fra tiltakshaver og de uttalelsene som kom inn. Fase 2 utredningsfasen Utredningsfasen for Rosten kraftverk og 132 kv ledning Rosten-Vågåmo er avsluttet, og har resultert i de foreliggende søknader med konsekvensutredninger. I denne fasen har konsekvensene blitt utredet i samsvar med det fastsatte programmet. Fase 3 søknadsfasen Søknaden for Rosten kraftverk med konsekvensutredninger er nå sendt til Olje- og energidepartementet (OED) v/nve, og blir behandlet etter særskilte regler. Når det gjelder kraftledningen er det NVE som er konsesjonsgivende myndighet. Denne brosjyren orienterer om videre saksgang og de endelige planene som konsesjonssøknadene bygger på. Det vil bli arrangert et nytt åpent møte. Etter ny høringsrunde og offentlig ettersyn, vil NVE utarbeide sin innstilling i saken og sende denne til OED. Departementet vil deretter sende NVEs innstilling ut på en begrenset høringsrunde, før departementets anbefaling i saken blir utformet. Endelig avgjørelse blir tatt av Kongen i statsråd. Store eller særlig konfliktfylte saker blir lagt fram for Stortinget. I konsesjonen fastsettes manøvreringsreglement for inntaksdammen og vilkår for drift av kraftverket, og det kan gis pålegg om tiltak for å unngå eller redusere skader og ulemper. 14
Sp ø r s m å l o m saksbehandling og planer Spørsmål om prosjektet kan rettes til: Oppland Energi AS, Postboks 1145 Skurva, 265 Lillehammer Kontaktpersoner: Daglig leder: Egil Skøien, tlf. 91 24 62, e-post: egil.skoien@e-co.no Prosjektleder: Gaute Skjelsvik, tlf. 97 12 834, e-post: gaute.skjelsvik@eidsivaenergi.no Spørsmål om saksbehandling kan rettes til: NVE Konsesjon og tilsyn Postboks 591 Majorstua, 31 Oslo Kontaktpersoner: Rosten kraftverk: Jan Sørensen, tlf. 22 95 92 11, e-post: jaso@nve.no Kraftledningen: Lisa Hammer, tlf. 22 95 9 33, e-post: liha@nve.no 15
KAI MYHR AS Oppland Energi AS, Postboks 1145 Skurva, 265 Lillehammer Brosjyren utgitt juni 29