HOVEDPROSJEKT. Institutt for Bygg- og Energiteknikk Postadresse: Postboks 4 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Pilestredet 35, Oslo

PROSJEKT NR. 17 TILGJENGELIGHET Åpen Institutt for Bygg- og Energiteknikk Postadresse: Postboks 4 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Pilestredet 35, Oslo Telefon: 22 45 32 00 Telefaks: 22 45 32 05 HOVEDPROSJEKT HOVEDPROSJEKTETS TITTEL Implementering av BIM i armeringsprosessen DATO 27/05-2014 ANTALL SIDER / VEDLEGG 77/1 FORFATTERE Jon Børresen, Pål Røe Larsen og Nikolai Evensen Sørbye VEILEDER Christian Nordahl Rolfsen UTFØRT I SAMARBEID MED NCC Construction AS, Kompetansesenter Bygg KONTAKTPERSON Magne Ganz SAMMENDRAG Denne rapporten utreder egenskaper ved armering i BIM satt i sammenheng med konvensjonelle armeringstegninger og bøyelister. I samarbeid med NCC ble fordeler og ulemper ved armering i BIM kartlagt med hensyn på praktisk bruk i prosjektering, anvendelse av 3D-armering i byggefasen og i kommunikasjon med leverandør av armeringsstål. Med utgangspunkt i et større kontorbygg under oppføring ble det foretatt en kvalitativ sammenligning mellom to armeringsprosesser. En basert på BIM, og en basert på konvensjonelle metoder. Armeringstegninger og bøyelister ble gjenskapt i en BIM, og egenskaper ved armeringsprosessen ble kartlagt ved hjelp av et litteraturstudie, intervjuer og arbeidsseminarer. Det konkluderes med at armering i BIM kan forenkle armeringsprosessen, men at metoder for bruk av BIM for legging og montering av armering må utredes videre. 3 STIKKORD BIM Armering Bøyeliste

Forord Denne rapporten ble utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus våren 2014. Rapporten er en prosjektoppgave skrevet av studenter som avslutter Bachelorprogrammet Ingeniørfag - bygg, med spesialisering i konstruksjonsteknikk. Rapportens tema, implementering av BIM i armeringsprosessen, ble valgt i samarbeid med NCC sin kompetanseavdeling innenfor bygg. Oppdragsgiver NCC ønsket en kartlegging av BIM og armering, og denne rapporten er resultatet av samarbeidet med NCC. Temaet som utredes, og fremgangsmåtene som beskrives, er relevant for studenter under byggteknisk utdanning. Samtidig er mye av innholdet aktuelt for aktører i byggebransjen, da mye av informasjonen rapporten baserer seg på kommer fra bransjen selv. Vi vil rette en stor takk til vår veileder i NCC, Magne Ganz, for god veiledning og inspirasjon underveis i arbeidet med prosjektoppgaven Samtidig vil gi en spesiell takk til vår interne veileder ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Christian Nordahl Rolfsen, for god støtte og veiledning. I tillegg vil vi takke: Prosjektleder Jan Follestad i NCC Betongformann Finn Møller i NCC Jernbinder-bas Harald Oddekalv i NCC Senior ingeniør Ove Kirkhorn i Dr.Techn. Olav Olsen Ingeniør og BIM-ansvarlig Håvard Sørensen i Dr.Techn. Olav Olsen Teknisk tegner Inger Lise Johnsrud i Dr.Techn. Olav Olsen. Tidligere jernbinder og avgangsstudent i BIM-teknikk ved Fagskolen i Oslo, Rune Huse Karlstad Bjørnar Markussen i Aas-Jakobsen/Team_T Aleksander Brage Hansen i Celsa Steel Service Høgskolen i Oslo og Akershus, 27.05.2014 Jon Børresen Pål Røe Larsen Nikolai Evensen Sørbye

Innholdsfortegnelse Forord... 1 Definisjoner... 6 Forkortelser... 7 Figurliste... 8 Tabelliste... 10 1.Innledning... 11 1.1 Bakgrunn... 11 1.2 Aktualisering... 12 1.3 Referanseprosjektet... 13 1.4 Avgrensing og målgruppe... 13 1.4.1 Avgrensing... 13 1.4.2 Datateknisk avgrensing... 14 1.4.3 Målgruppe... 14 1.5 Formål... 14 1.6 Problemstilling... 15 1.7 Samarbeidspartner NCC... 15 2.Metode... 16 2.1 Drøfting av metoder... 16 2.1.1 Kvantitativ informasjon i armeringsprosessen... 16 2.1.2 Kvalitativt sammenligningsgrunnlag... 18 2.2 Refleksjon og kvalitetssikring... 19 2.2.1 Validitet... 19 2.2.2 Reliabilitet... 19 2.2.3 Objektivitet... 19 2.2.4 Generaliserbarhet... 20 3.Teori... 21 3.1 BIM... 21 3.1.1 BIM-faser i et byggeprosjekt... 21 3.2 Programvare... 22 3.2.1 Autodesk Revit... 22 3.2.2 Solibri Model Checker V9... 22 3.2.3 Autodesk Buzzsaw... 23 2

3.2.4 Autodesk AutoCAD... 23 3.2.5 Snagit... 24 3.2.6 Tekla Structures... 24 3.2.7 Tekla BIMsight... 24 3.2.8 Strusoft FEM-Design... 24 3.3 Fargeteori... 25 3.3.1 Fargeteori i BIM... 25 3.4 Armeringsprosessen... 26 3.5 Modellering av armering i Revit... 27 3.5.1 Funksjoner og verktøy i Revit... 27 3.5.2 Andre funksjoner... 30 3.5.3 Modellering av del C... 31 3.5.4 Modellering av pelehoder... 32 3.5.5 Modellering av heissjakt... 33 3.5.6 Modellering av bunnplate, inner- og yttervegger... 33 3.5.7 Sammenstilt modell... 34 3.5.8 Uthenting av bøyelister i Revit... 35 3.6 Prosjekteringsprosessen... 38 3.6.1 Prosjekteringsprosessen i Revit... 38 3.6.2 Prosjekteringsprosessen i Solibri... 38 3.6.3 Konvensjonell prosjekteringsprosess... 39 3.7 Utførelsessprosessen... 40 3.7.1 Utførelsesprosessen i Revit... 40 3.7.2 Utførelsesprosessen i Solibri... 42 3.7.3 Konvensjonell utførelsesprosess... 44 3.8 Produksjonsprosessen... 46 3.8.1 Produksjonsprosessen i BIM... 46 3.8.2 Konvensjonell produksjonsprosess... 47 3.9 Videreføring av BIM til byggeplass... 47 3.9.1 BIM-brakke... 47 3.9.2 Mobilapplikasjoner... 47 4. Innhenting av informasjon fra bransjen... 48 4.1 Innledning... 48 4.2 Intervjuobjekter... 48 4.3 Intervjuene... 49 3

4.3.1 Spørsmål til RIB... 50 4.3.2 Spørsmål til entreprenør... 50 4.3.3 Spørsmål til produsent... 51 4.3.4 Spørsmål til nøytral fagarbeider... 51 4.4 Intervju 1: Dr. Techn. Olav Olsen... 52 4.5 Intervju 2: Celsa Steel Service... 53 4.6 Intervju 3: NCC Construction... 54 4.7 Intervju 4: NCC Construction... 55 4.8 Intervju 5: Nøytral fagarbeider... 57 4.9 Arbeidsseminarer (workshops)... 58 5. T2 Prosjektet: OSL utvider og øker kapasiteten... 59 5.1 BIM tilgjengelig for entreprenør... 59 5.2 Prosjektstudie: Legge armering uten tegninger... 60 6. Resultat... 61 6.1 Intervjuer... 61 6.1.1 Intervju 1: Dr. Techn. Olav Olsen... 61 6.1.2 Intervju 2: Celsa Steel Service... 61 6.1.3 Intervju 3: NCC Construction... 62 6.1.4 Intervju 4: NCC Construction... 63 6.1.5 Intervju 5: Nøytral fagarbeider... 63 6.2 Resultat i BIM... 64 7. Diskusjon... 67 7.1 Prosjekteringsprosessen... 67 7.2 Utførelsesprosessen... 68 7.3 Produksjonsprosessen... 69 7.4 Oppsummert... 71 8. Veien videre... 72 9. Konklusjon... 73 Kildeliste... 75 Vedlegg... 77 4

Sammendrag Rapporten kartlegger fordeler og ulemper i armeringsprosessen ved å modellere armering i BIM. Dette ble gjort ved å sammenligne to datasett med identisk innhold, men forskjellig form; ett med armering i BIM og ett med konvensjonelle armeringstegninger og metoder. Det ble undersøkt hvorvidt armering i BIM har bedre bruksegenskaper enn konvensjonelle armeringstegninger. Formålet med denne rapporten er å kartlegge hvordan en entreprenør kan benytte seg av informasjon om armering som ligger i en BIM. Hensikten med rapporten var å se om BIM kan brukes til å forbedre armeringsprosessen og hvordan de involverte i prosessen kan nyttiggjøre seg av armering i BIM, helt fra armeringen blir modellert til den ligger montert i forskaling. Rapporten er tilknyttet referanseprosjektet Lysaker Polaris, som pr. mai 2014 er under oppføring. Med tilgang til referanseprosjektets prosjekthotell, ble det hentet ut arbeidstegninger i PDF, samt 3D-modeller av bygget. Arbeidstegningene danner grunnlaget for det konvensjonelle datasettet. En omfattende modelleringsprosess av armering ble utført og dannet sammenligningsgrunnlaget for datasettet tilknyttet armering i BIM. Kvalitative intervjuer ble gjennomført med personer tilknyttet de forskjellige fasene i prosessen. Her kartlegges bransjens bruk og synspunkter på BIM, samt hvilke arbeidsmetoder som benyttes. Intervjuobjektene var sentrale aktører tilknyttet Lysaker Polaris enten ved at de arbeidet direkte på prosjektet eller leverte tjenester til det. Utvidelsen av Oslos hovedflyplass Gardermoen ble betraktet som et sammenligningsprosjekt. I dette prosjektet er all armering modellert i en BIM. Av rapporten fremkommer det at det finnes klare fordeler for bruk av armering i BIM gjennom alle prosessfasene. Armering i BIM tilfører en ny dimensjon med informasjon til fasene armeringsprosessen, dog med visse tekniske utfordringer. Utfordringene dukker opp ved implementering av armering i BIM direkte på byggeplass. Dagens teknologi er ikke tilstrekkelig utviklet for at ut konvensjonelle armeringstegninger kan fases ut. Det konkluderes derfor med at armering i BIM kan brukes som et supplement til konvensjonelle tegninger. 5

Definisjoner Area-reinforcement Augmented Reality Bas BIM-utskrift Bunnplate Bøyeliste Cover Elementmetoden Family Head-up display HRC Information Takeoff Issue Section Path-feinforcement Pick Lines Placement orientation Schedule Mark Sheets Displace elements Visibility/Graphics Plasstøpt Prosjekthotell Senteravstand (c/c) Sky Slakkarmering Spennarmering T-stenger Armeringsfunksjon i Revit Projektert tillegsinformasjon til synsfeltet Leder for arbeidslag Skjermdump av BIM i PDF Det nederste dekket i en konstruksjon Liste med informasjon om armeringsjern Overdekning; hvor mye betong som skal være utenfor ytterste armeringslag Beregningsmetode for statikk Kategorisering av objekter i Revit Informasjonsfremvisning i brukerens synsfelt Produsent av T-stenger Funksjon i Solibri for uthenting av informasjon i en BIM Funksjon i Solibri for opplisting av problemer Funksjon i Revit for etablering av snitt Armeringsfunksjon i Revit Armeringsfunksjon i Revit Armeringsfunksjon i Revit Markering av posisjonsnr. i Revit Funksjon i Revit for uthenting av ark Armeringsfunksjon i Revit Funksjon i Revit for overstyring av grafiske fremstillinger Betong som er støpt på byggeplass Felles lagringspunkt for datafiler Avstand mellom armeringsjern Felles lagringspunkt for datafiler Armeringsjern uten påførte spenninger Armeringsjern med påførte spenninger Armeringsjern med endestykker 6

Forkortelser AR ARK BIM CAD DAK GUID IFC LARK OK REBAR RIB RIV UK VDC Augmented Reality Utvidet Virkelighet Arkitekt Bygningsinformasjonsmodell/Bygningsinformasjonsmodellering Computer Aided Design Dataassistert Konstruksjon Globaly Unique Identifier unikt referansenummer i datasoftware Industry Foundation Classes Et åpent utvekslingsformat for bygginformasjon Landskapsarkitekt Overkant Reinforcement Bar Armeringsjern Rådgivende Ingeniør Bygg Rådgivende Ingeniør Ventilasjon-, Varme-, Sanitæranlegg Underkant Virtual Design and Construction 7

Figurliste Figur 1.3.1 Lysaker Polaris arkitekttegning s.13 Figur 1.7.1.1 NCC Logo s.15 Figur 2.1.1.1 Fasade sett fra E18 Drammensveien s.17 Figur 2.1.1.2 Plansnitt av byggets del C s.17 Figur 3.1.1.1 BIM-faser i et byggeprosjekt s.21 Figur 3.2.1.1 Autodesk Revit Logo s.22 Figur 3.2.2.1 Solibri Logo s.23 Figur 3.2.3.1 Autodesk Buzzsaw Logo s.23 Figur 3.2.4.1 Autodesk AutoCAD logo s.23 Figur 3.2.6.1 Tekla Logo s.24 Figur 3.2.8.1 StruSoft FEM-Design Logo s.24 Figur 3.3.1 Komplementærfarger s.25 Figur 3.4.1 Produksjonsprosessen s.27 Figur 3.5.1.1 Hovedverktøyene for armering i Revit s.28 Figur 3.5.1.2 Oversikt over Rebar-funksjonene i Revit s.28 Figur 3.5.1.3 Plassering og gruppering av armering s.29 Figur 3.5.2.1 Displace Elements s.30 Figur 3.5.2.2 Oversikt over Visibility/Graphics s.30 Figur 3.5.2.3 Fargeteori for Bunnplaten s.31 Figur 3.5.4.1 Pelehode Ferdig modellert s.32 Figur 3.5.4.2 Pelehode uten armering i bunnplaten s.32 Figur 3.5.5.1 Heissjakten i del C ferdig modellert s.33 Figur 3.5.6.1 Bruk av «Pick Lines» s.34 Figur 3.5.6.2 Bøyler modellert i bunnplaten s.34 Figur 3.5.7.1 3D-Modell av Lysaker Polaris Del C s.35 Figur 3.5.8.1 Schedule/Quantities s.36 Figur 3.5.8.2 Uthenting av bøyelister i Revit s.36 8

Figur 3.5.8.3 Uthenting av bøyelister i Revit s.36 Figur 3.5.8.4 Utsnitt bøyeliste DEL C s.37 Figur 3.6.2.1 Kollisjon mellom armering s.39 Figur 3.6.2.2 Samhandlingsbeskjed mellom disipliner s.39 Figur 3.6.3.1 Eksempel bøyeliste s.40 Figur 3.7.1.1 Displace Elements s.41 Figur 3.7.1.2 Posisjonsnr. P20 er ferdig montert s.42 Figur 3.7.1.3 Klassifisert armering i bøyelisten s.42 Figur 3.7.2.1 Klassifisert armering av vegg i Solibri s.43 Figur 3.7.2.2 Eksportert Excel-fil fra Solibri s.44 Figur 3.7.3.1 Befaring: bøyeliste med notater s.45 Figur 3.7.3.2 Befaring: fremdriftsoversikt s.45 Figur 3.7.3.3 Befaring: armering levert på byggeplass s.46 Figur 3.7.3.4 Befaring: følgelapp til armering s.46 Figur 4.4.1 Dr. Techn. Olav Olsen Logo s.52 Figur 4.5.1 Celsa Steel Service Logo s.53 Figur 4.8.1 Rune Huse Karlstad s.57 Figur 5.1 Oversikt nye Oslo Lufthavn s.59 Figur 5.2.1 Legging av armering uten armeringstegninger s.60 Figur 6.2.1 Metode for å modellere armering i Revit s.64 Figur 6.2.2 Resultatet av armert modell s.64 Figur 6.2.3 Sammenstilt modell i Solibri s.66 Figur 7.3.1 Eksempel på kategorisering i QR s.69 Figur 7.4.1 Flytskjema for ideell armeringsprosess s.71 Figur 8.1 Prototype av VUZIX-brillen s.72 9

Tabelliste Tabell 1.1.1 Litteraturstudie s.12 Tabell 3.5.3.1 Oversikt over modellerte elementer s.32 Tabell 4.2.1 Intervjuobjekter s.49 Tabell 4.3.1 Oversikt over intervjuenes struktur s.50 Tabell 6.1.1.1 Resultater Intervju 1: Dr.Techn.Olav Olsens s.61 Tabell 6.1.2.1 Resultater Intervju 2: Celsa Steel Service s.62 Tabell 6.1.3.1 Resultater Intervju 3: NCC Construction s.62 Tabell 6.1.4.1 Resultater Intervju 4: NCC Construction s.63 Tabell 6.1.5.1 Resultater Intervju 5: Nøytral Fagarbeider s.63 Tabell 6.2.1 Resultater fra BIM s.65 10

1. Innledning Oppdragsgiver NCC ønsket en kartlegging av informasjon om armering i BIM (3D-armering), og hvordan NCC som entreprenør kan utnytte potensialet i 3D-armering. For å oppnå et resultat har det blitt foretatt en sammenlignende analyse av 3D-armering og konvensjonelle metoder forbundet til armeringsprosessen i et referanseprosjekt. Perspektivet til oppdragsgiver er fra en entreprenørs ståsted, og fokuset i dette prosjektet er praktisk anvendelse av 3D-armering i byggeprosessen samt effektivisering og forenkling av armeringsprosessen. 1.1 Bakgrunn BIM benyttes i stadig økende grad i byggenæringen, både under prosjektering og hos entreprenør. Informasjon i en BIM om armering i plasstøpte konstruksjoner benyttes likevel ikke i så stor grad i byggeprosjekter i Norge. Det finnes imidlertid eksempler på store prosjekter hvor all armering ligger i en BIM, Oslo Lufthavn sin utbygging av Gardermoen er et slikt eksempel. Oppdragsgiveren i denne prosjektoppgaven, NCC sin kompetanseavdeling, har et ønske om å innlemme bruk av 3D-armering i økt grad i sine prosjekter, og bestilte en kartlegging av armeringsprosessen i referanseprosjektet Lysaker Polaris (Se kap. 1.3 Referanseprosjektet). Lysaker Polaris eksisterer som en fullstendig BIM, bortsett fra informasjon om armering i plasstøpte konstruksjoner. Resten av bygget eksisterer altså i en detaljert BIM beriket fra alle bidragsytere som arkitekt (ARK), landskapsarkitekt (LARK), rådgivende ingeniør ventilasjon-, varme- og sanitæranlegg (RIV) og krav fra byggherren. Rådgivende ingeniør bygg (RIB) har imidlertid levert armeringstegninger og bøyelister på konvensjonell måte, altså i PDF-format klart til utskrift på papir. Dette utgjør bakgrunnen for denne prosjektoppgaven, og fasiliterer en sammenligning mellom to armeringsprosesser: Én basert på RIB sin leveranse av konvensjonelle armeringstegninger og bøyelister, og én basert på den samme informasjonen i en BIM. I vårt litteraturstudie har vi hatt vansker med å finne konkret litteratur knyttet til armering i BIM. Dette fremstår som et tema som i liten grad har blitt undersøkt. Derfor ble det vektlagt å finne litteratur knyttet til armering og BIM hver for seg. Tidligere hovedoppgaver som berører BIM og forskjellige prosesser var også aktuelle. Nedenfor er det listet opp studier som berører interessefeltene. Litteraturen legger grunnlaget for valg av problemstillinger i rapporten. 11

Tabell 1.1.1 Litteraturstudie Forfatter Tittel Tema Utgivelsesår Type Eldar Juliebø Armeringsboka Armering 1997 Bok Kristian Mikalsen Martin Lindbæck, Øyvind Johansen og Eirik H. Granli BIM- Konstruksjonsmodell av et boligbygg Implementering av BIM i produksjonsprosessen BIM 2011 Bacheloroppgave BIM 2012 Bacheloroppgave Chuck Eastman, Paul Teicholz, Rafael Sacks, Kathleen Liston Dan Engström, Henrik Hyll, Johanna Fredsdotter, Robert Larsson Lise Kjerringvåg Grong BIM Handbook: A guide to Building Information Modeling Armering i byggprocessen effektivisering av informationshanterin gen BIM 2011 Bok Armering 2011 Rapport BIM i produksjon BIM 2013 Masteroppgave 1.2 Aktualisering For å sammenligne konvensjonelle armeringstegninger og bøyelister med en BIM, var det nødvendig å gjenskape all informasjon om armering i den plasstøpte konstruksjonen som en BIM. Ekstern veileder ga forfatterne av denne rapporten lesetilgang til NCC sitt prosjekthotell. I praksis vil dette si full tilgang til alle dokumenter og 3D-modeller som tilhører referanseprosjektet. For å gjenskape informasjonen om armering fra RIB, tok vi utgangspunkt i en BIM fra arkitekten i prosjektet. Denne modellen inneholdt ingen informasjon bortsett fra veggtype og riktige dimensjoner. Deretter ble informasjon fra armeringstegninger og bøyelister, levert av prosjekterende ingeniør, modellert inn i vegger, bunnplate og fundamenter. Selve modelleringsarbeidet ble utført med Autodesk Revit 2014, men i prinsippet kunne man benyttet annen BIMprogramvare som har en armeringsfunksjon. Dette etablerte et grunnlag for sammenligning og kvalitativ vurdering av konvensjonell armeringsprosess og en armeringsprosess basert på BIM. 12

1.3 Referanseprosjektet Prosjektet vi henter våre grunnlagsdata fra skal bli oljeserviceselskapet Technips nye 19.200m 2 hovedkontor på Lysaker i Akershus. Bygget er tegnet av Arcasa Arkitekter med NCC Property Development (PD) og NCC Construction som henholdsvis byggherre og entreprenør. Byggearbeidene hadde oppstart i august 2013 og bygget skal etter planen ferdigstilles i juni 2015. Figur 1.3.1 Lysaker Polaris arkitekttegning 1.4 Avgrensing og målgruppe 1.4.1 Avgrensing Armeringsprosessen i et byggeprosjekt består av flere ledd, og prosessene tilknyttet plasstøpte slakkarmerte konstruksjoner skiller seg fra prosesser knyttet til spennarmert betong. I referanseprosjektet betrakter vi armeringsprosessen knyttet til den plasstøpte delen av konstruksjonen. Dette innebærer armering til bunnplate, pelehoder og fundamenter, bærende inner- og yttervegger og heissjakt. I referanseprosjektet har Dr.Techn. Olav Olsen AS prosjektert armeringen i all plasstøpt betong. Celsa Steel Service AS har levert armeringsstål til prosjektet, og NCC Construction AS har stått for utførelsen. I denne prosjektoppgaven definerer vi armeringsprosess som prosessen knyttet til plasstøpte konstruksjoner i referanseprosjektet Lysaker Polaris. Denne prosessen består av: Prosjekteringsfasen hos rådgivende ingeniør bygg (RIB). Tilvirkning og levering av armeringsstål. Plassering av armering i forskaling og utstøping. 13

1.4.2 Datateknisk avgrensing Det finnes mange typer BIM-programvare. I denne prosjektoppgaven ble Autodesk Revit 2014 benyttet til modellering av armering og produksjon av bøyelister, og Solibri Model Checker til mengdeuttak og bestilling av armeringsstål. For presentasjon av 3D-armering til jernbinder ble Autodesk Buzzsaw benyttet. Annen BIM-programvare vil også være mulig å bruke, så lenge man baserer seg på det åpne industriformatet IFC. Årsaken til at valget falt på Revit begrunnes med at programmet har en god armeringsfunksjon. Solibri ble valgt på grunn av tilgjengelighet på programvarelisens og ekstern veileder sin kjennskap til programmet. 1.4.3 Målgruppe Denne rapporten er avgrenset til ett byggeprosjekt, referanseprosjektet Lysaker Polaris, og rapporten er skrevet fra en entreprenørs perspektiv. Målgruppen for rapporten er studenter under byggteknisk utdanning. Samtidig er mye av innholdet aktuelt for aktører i byggebransjen, da mye av informasjonen rapporten baserer seg på kommer fra bransjen selv. Det forutsettes noe kjennskap til BIM som begrep og til BIM-programvare, men leser vil få en grunnleggende innføring i hvordan en BIM kan berikes med armering. 1.5 Formål Formålet med denne rapporten er å kartlegge hvordan en entreprenør kan benytte seg av informasjon om armering som ligger i en BIM. I de fleste større byggeprosjekter foreligger det en innholdsrik BIM, men informasjon om armering i plasstøpte konstruksjoner er ikke så vanlig. Oppdragsgiver ønsket også at armeringsprosessen betraktes i sin helhet, altså helt frem til armering ligger plassert i forskaling. Denne prosessen innebærer prosjektering av armering hos RIB, fabrikkering av armering hos armeringsstålprodusent, og entreprenørs håndtering av armering. Tidligere har informasjon om armering hovedsakelig blitt benyttet til bestilling og mengdeuttak, samt som grunnlag for armeringstegninger i 3D (BIM-utskrift) som skrives ut på papir. En av hensiktene med denne rapporten er i dette henseende å utrede en metode for legging av armering uten å stoppe den digitale prosessen. Dette innebærer at jernbinder får tilgang på den digitale modellen og bruker denne som utgangspunkt for legging av armering. For å utrede egenskaper og muligheter i forbindelse med informasjon om armering i en BIM, har vi i referanseprosjektet sammenlignet konvensjonelle armeringstegninger og bøyelister med 3D-armering. 14

1.6 Problemstilling Fokuset for denne rapporten ligger i å kartlegge status, fordeler og ulemper for armering i BIM i armeringsprosessen med utgangspunkt i referanseprosjektet Lysaker Polaris. Følgende problemstillinger omfattes av rapporten: Hvilke fordeler og ulemper har armering i en BIM sammenlignet med konvensjonelle armeringstegninger og bøyelister? I hvilken grad kan armering i en BIM forbedre armeringsprosessen? Hvordan kan de involverte i en armeringsprosess nyttiggjøre seg av armering i en BIM? 1.7 Samarbeidspartner NCC NCC konsernet er en av de største bygg og eiendomsutviklerne i Nord-Europa med 18.000 ansatte og en omsetning på 57 mrd. SEK (NCC Sverige, 2014). NCC i Norge består av forretningsområdene NCC Construction, NCC Property Development, NCC Roads og NCC Bolig. Selskapet har rundt 2.400 ansatte og en omsetning på 9.2 mrd. NOK i 2013 (NCC Norge, 2014). NCC har hovedkontor på Helsfyr i Oslo. Figur 1.7.1.1 NCC Logo Vår eksterne veileder i NCC er Magne Ganz som er leder for BIM i kompetansesenteret for bygg i NCC Construction. Kompetansesenteret for bygg i NCC Construction ligger ikke under samme tak som hovedkontoret, men på en egen avdeling i samme bygg som NCC sitt distriktskontor i Asker. 15

2. Metode Utgangspunktet for denne prosjektoppgaven er en sammenligning av to arbeidsprosesser knyttet til produksjon og bruk av armeringstegninger. Konvensjonelle armeringstegninger og bøyelister i referanseprosjektet Lysaker Polaris er produsert og levert av Dr. Techn. Olav Olsen. Forfatterne av denne rapporten har modellert all armering i plasstøpte konstruksjoner inn i en BIM på grunnlag av armeringstegningene til RIB. Dette gir oss to identiske datasett, men med ulik form og ulike egenskaper for anvendelse. For å etablere sammenligningsgrunnlag mellom datasettene har vi foretatt semistrukturerte samtalebaserte intervjuer med fokusgrupper som er involvert i Lysaker Polaris. Dette innebærer alle som har håndtert armering i referanseprosjektet: RIB Dr.Techn. Olav Olsen, betongformann og jernbinder-bas hos entreprenør NCC, samt teknisk rådgiver ved Celsa Steel Service. 2.1 Drøfting av metoder Våre to datasett inneholder kvantitativ informasjon som formkoder, diameter, plassering, bøyelister etc. og kan betraktes som data fra to strategiske utvalg. Informasjonen i hvert datasett skal produseres, fremstilles grafisk og benyttes til bestilling, bøying og legging av armeringsstål. Intervjudata i prosjektet er kvalitative, og benyttes til å belyse arbeidsprosessene rundt armering. Metodisk sett ville en survey-metode vært nyttig for å etablere data om hvordan involverte i en armeringsprosess forholder seg til konvensjonelle armeringstegninger sammenlignet med armering i en BIM-modell. Rammene rundt hovedprosjektet, og spesielt at vi er bundet til ett referanseprosjekt hos oppdragsgiver NCC, har ført til at vi har intervjuet et utvalg av fokusgrupper som har tilknytning til prosjektet. Dette kvalifiserer ikke til et representativt utvalg av respondenter, men det understrekes at oppdraget i seg selv må betraktes som en pilotstudie, eller et forprosjekt, som skal gi en pekepinn på utfordringer og egenskaper knyttet til konvensjonelle armeringstegninger sammenlignet med armering i en BIM. 2.1.1 Kvantitativ informasjon i armeringsprosessen De plasstøpte konstruksjonene i referanseprosjektet ble prosjektert av RIB og levert som konvensjonelle armeringstegninger og bøyelister. For å etablere sammenligningsgrunnlag har informasjonen fra RIB blitt modellert inn i en BIM. De plasstøpte konstruksjonene i bygget utgjør underetasje 1 (U1) og underetasje 2 (U2). Dette innebærer fundamenter, bunnplate, samt bærende innervegger og yttervegger. Selve byggeprosessen gikk parallelt med at denne rapporten ble skrevet, og de plasstøpte konstruksjonene ble først ferdige i den nordøstre delen av bygget. På byggetegninger tilhørende prosjektet betyr dette mellom akse L og R. 16

Figur 2.1.1.1 Fasade sett fra E18 Drammensveien. Akse L-R til høyre i figur. Plasstøpte konstruksjoner ligger under terreng. Fordi byggeprosessen startet mellom akse L og R, var det praktisk å ta utgangspunkt i del C av bygget. Se figur 2.1.1.2. Figur 2.1.1.2 Plansnitt av byggets del C. Armering i plasstøpte konstruksjoner mellom akse L og R eksisterer i en BIM. Informasjon fra RIB har altså blitt modellert inn i en BIM, slik at man har to datasett med samme kvantitative data, men med ulik form og ulike egenskaper for anvendelse. Kvantitative armeringsdata i denne rapporten består av informasjon fra armeringstegninger og informasjon fra bøyelister. Armeringstegninger fra prosjekterende ingeniør skal angi ståltype, diameter, form, antall stenger, beliggenhet og overdekning (Juliebø, 1997). 17

Bøyelister bør inneholde følgende opplysninger (Juliebø, 1997): Hvilket bygg det gjelder Hvilken tegning det refereres til Sidenummer Armeringstype Posisjonsnummer Diameter i millimeter Antall Kapplengde i millimeter Sum i meter (antall stenger multiplisert med kapplengde) Tilsvarende informasjon fra referanseprosjektet ble ved hjelp av BIM-programvare gjenskapt i en BIM. Informasjonen om armering i 3D-modellen har imidlertid andre egenskaper enn konvensjonelle armeringstegninger og bøyelister. Hovedforskjellen er naturlig nok at man kan betrakte armeringen i 3D, altså se hvordan armeringen er lagt. De to datasettene inneholder kvantitative data, og utgjør grunnlaget for en kvalitativ sammenligning mellom to armeringsprosesser. En prosess med grunnlag i konvensjonelle armeringstegninger og bøyelister, og en annen prosess på grunnlag av en BIM. 2.1.2 Kvalitativt sammenligningsgrunnlag Sammenligning av den kvantitative informasjonen i henholdsvis konvensjonell armeringsprosess og armeringsprosess basert på BIM ble gjort på kvalitativt grunnlag. For å betrakte fordeler og ulemper ved de to prosessene jamfør problemstilling, ble det gjennomført samtaler og intervjuer med relevante personer som er involvert i referanseprosjektet. Disse samtalebaserte semistrukturerte intervjuene ble gjennomført med relevante personer fra RIB, entreprenør, student i BIM-teknikk og leverandør av armeringsstål. Foran hvert intervju ble vedkommende informert om temaet vi kartlegger, og formålet med denne rapporten; nemlig en sammenligning mellom to armeringsprosesser. Hensikten med intervjuene var å få innsikt i hvordan det jobbes med konvensjonelle armeringstegninger og bøyelister i prosjektering og hos entreprenør, samt å få intervjuobjektene til å fortelle hvilke erfaringer de har med armering i BIM. Kvalitative data fra intervjuene bidro til å øke forfatternes forståelse for armeringsprosessen og til å nyansere sammenligningen av prosessene som betraktes. 18

2.2 Refleksjon og kvalitetssikring 2.2.1 Validitet Kvalitative intervjubaserte data ble benyttet for å belyse arbeidsprosessen rundt armeringstegninger, og hensikten med intervjuene var å få innsikt i hva intervjuobjektene tenker om nyttigheten av armering i en BIM-modell. Feilkilder i våre intervjuer kan ligge både hos respondent og hos intervjuer. BIM og BIM-prosesser er «i vinden» og de fleste større rådgivende ingeniørselskaper og entreprenører profilerer seg som fremtidsrettede og kompetente på bruk av BIM. Det kan derfor tenkes at respondenten i løpet av intervjuet vil «forsvare» sin egen bedrift, og være tilbakeholdne med utsagn som kan tolkes som skepsis mot BIM generelt. Dette kan betraktes som et bias og en feilkilde. Samtidig vil vi som intervjuere være preget av våre erfaringer med BIM, og man må ta høyde for at våre oppfølgingsspørsmål under intervjuet vil være farget av egen erfaring. Dette gjelder i alle fokusgruppene: RIB Dr. Techn. Olav Olsen er avhengige å fremstå som fremtidsrettede og villige til å holde seg oppdatert på ny teknologi, betongformenn og jernbindere jobber i NCC som har et uttalt fokus på at BIM er fremtiden, og til slutt Celsa Steel Service som utvikler et nytt system for å bruke åpne BIM-format som grunnlagsdata i produksjon av armeringsstål. Dette kan påvirke validiteten, eller gyldigheten, av våre intervjudata. 2.2.2 Reliabilitet Resultatet av kartlegging av en avgrenset armeringsprosess som tar utgangspunkt i ett referanseprosjekt vil ikke nødvendigvis bli det samme hvis man tar utgangspunkt i andre byggeprosjekter. Kartlegging av andre prosjekter med andre aktører innebærer en rekke parametere som kan bidra til observasjoner som er forskjellige fra de som er gjort i forarbeidet til denne rapporten. Intensjonen med denne rapporten jamfør problemstilling er å kartlegge to forskjellige armeringsprosesser i ett prosjekt, og foreta en kvalitativ sammenligning mellom disse. 2.2.3 Objektivitet I kvalitativ forskning er det vanskelig å oppnå objektive data (Holme & Solvang, 1991). De kvalitative intervjuene i denne prosjektoppgaven er ment å gi grunnlagsinformasjon om hvordan aktører i byggebransjen forholder seg til armering og BIM på et teknisk nivå. Holdninger til armering og BIM er ikke kartlagt, men kan påvirke intervjuprosessen og validiteten av intervjudata. 19

2.2.4 Generaliserbarhet Dette studiet er ment som et forprosjekt eller et pilotstudie for NCC sin kompetanseavdeling innenfor bygg. I praksis innebærer dette en kartlegging av armeringsinformasjon i en BIMmodell, og hvordan denne informasjonen kan benyttes i en byggeprosess sammenlignet med konvensjonelle armeringstegninger. Bruk av BIM-data vil til enhver tid være begrenset av funksjoner i dagens BIM-programvare, da programvaren er i stadig utvikling. 20

3. Teori I denne pilotstudien er formålet å kartlegge armeringsprosessen til et gitt referanseprosjekt, og hvor vidt BIM kan berike eller forenkle håndtering av armering hos RIB, hos leverandør av stål og hos entreprenør. Bygget Lysaker Polaris ble benyttet som referanseprosjekt, og Autodesk Revit 2014 ble benyttet til å modellere all armering i fundamenter, bunnplate og bærende plasstøpte vegger. 3.1 BIM Forkortelsen BIM står for Bygningsinformasjonsmodell eller bygningsinformasjonsmodellering som henholdsvis henviser til en modell og til prosessene knyttet opp mot en modell. Informasjonen i en bygningsinformasjonsmodell består av objekter, objektets egenskaper og objekters relasjon til hverandre. For bruk av BIM i praksis snakker man gjerne om BIM-trekanten. Denne består av punktene: Omforent filformat (IFC) Enighet om terminologi Kobling av BIM til relevante prosesser IFC er et åpent lagringsformat som kan eksporteres og brukes av de fleste anerkjente programvarer. Felles terminologi i en BIM er basert på ISO 12006-3-standarden. Relevante prosesser som en BIM brukes til kan eksempelvis være energiberegninger eller mengdeuttak. 3.1.1 BIM-faser i et byggeprosjekt Et byggeprosjekt består av flere faser. Denne rapporten er avgrenset til en definert armeringsprosess mellom prosjekterende ingeniør, entreprenør og leverandør av armeringsstål. Prosessene som beskrives i denne rapporten tilhører prosjekteringsfasen og byggefasen, jamfør figur 3.1.1.1. Figur 3.1.1.1 BIM-faser i et byggeprosjekt (Markussen, 2011) 21

3.2 Programvare 3.2.1 Autodesk Revit Autodesk Revit er et dataprogram designet for arkitekter, ingeniører og entreprenører, utviklet av det amerikanske programvareselskapet Autodesk. Det tillater brukeren å designe et bygg og dets komponenter i 3D for uttak av bygningsinformasjon. Alle fagfelt relevante for et bygg er dekket med et modellbibliotek for tilhørende disipliner. Dette kalles «Families» og medfølger som standard i Revit. En «Family» oversettes til familie og er en samling objekter i en kategori. Et eksempel på en «Family» kan være dører eller armering. Flere såkalte «Family Libraries» finnes på nettet hvor objekter er fritt tilgjengelige for nedlastning. Revit har dessuten en «Family Editor» hvor brukeren kan designe egne objekter med egenskaper etter ønske. Revit har en funksjon som lar brukeren modellere armeringsjern i en 3D-modell. Som standard har Revit et bibliotek bestående av vanlige bøyeformer for armering. Dessuten kan «Family Editor» brukes til redigering og produksjon av nye egendefinerte former på armering. Figur 3.2.1.1 Autodesk Revit Logo 3.2.2 Solibri Model Checker V9 Solibri Model Checker er utviklet av programvareselskapet Solibri som ble etablert i 1999 med base i Finland. Programmet lar brukeren visualisere, analysere, kvatlitetssikre og kontrollere en BIM. Solibri fremviser bygg som en 3D-modell, på samme måte som i Revit, men har andre funksjoner. Det baserer seg hovedsakelig på sortering og opplisting av objekter. Med denne funksjonen kan brukeren skille konstruksjonskomponenter fra hverandre, få de listet opp og nyttiggjøre seg av dette. Solibri baserer seg på filformatet IFC og inviterer på den måten til bruk av åpen BIM. Solibri IFC Optimizer er et gratisprogram for optimalisering av IFC-filer. Optimaliseringen unngår tap av informasjon og reduserer filstørrelsen til 5-10% av original filstørrelse (Solibri, 2014). Programmet er utviklet for enklere fildeling. 22

Figur 3.2.2.1 Solibri Logo Solibri Model Viewer er et gratisprogram hvor man kan åpne alle standardiserte IFC-filer. Brukeren får en visuell presentasjon av modellen med navigasjonsmuligheter som i Model Checker. Det er ikke mulig å gjøre endringer i modellen med verktøyene tilgjengelig. Programmet baserer seg på deling av modeller og fremvisning for de som ikke har full lisens til Solibri Model Checker. 3.2.3 Autodesk Buzzsaw Buzzsaw er et annet program utviklet av Autodesk. Dette er en mobilapplikasjon for nettbrett og smarttelefoner som gir brukeren tilgang til et prosjekthotell. Fra dette hotellet får en tilgang til sine prosjekter hvor en kan se modeller i 3D med navigasjonsfunksjoner som i Revit. Informasjon om objekter i modellen er tilgjengelige og man tar ut denne informasjonen ved å klikke på objektet. All informasjon knyttet til objektet vil da listes opp. I tillegg til 3D-modeller er det mulig å se andre opplastede dokumenter knyttet til prosjektet. Dette kan være PDF, Excel, etc. og kan brukes som supplement til 3D-modellen. Figur 3.2.3.1 Autodesk Buzzsaw Logo 3.2.4 Autodesk AutoCAD AutoCAD er et CAD-program for produksjon av 2D- og 3D-tegninger som også er utviklet av Autodesk. CAD oversettes til den norske forkortelsen DAK som står for dataassistert konstruksjon. Programmet lar brukeren, blant flere andre funksjoner, produsere 2Darmeringstegninger ut fra en BIM. Figur 3.2.4.1 Autodesk AutoCAD 23

3.2.5 Snagit Snagit er et program hvor brukeren kan ta skjermbilder (screenshots) og legge på grafiske effekter for å fremheve et budskap. Dette gjøres med tekst, piler, markeringsbokser og andre lignende verktøy. Programmet er et verktøy som er nyttig for videreformidling og fremvisning. Det tilbyr også en filmopptakerfunksjon som tar opp alt eller en utvalgt del av det som skjer på skjermen. Snagit kan brukes til å lage BIM-utskrifter. 3.2.6 Tekla Structures Tekla Structures er et BIM-verktøy for modellering av konstruksjoner utviklet av programvareselskapet Tekla. Programvaren inneholder mange av de samme funksjonene som Revit, også en funksjon for armering av betong. Tekla Structures er på lik linje med mange andre BIM-verktøy utviklet i Finland. Tekla ble i 2012 kjøpt opp av det amerikanske teknikkselskapet Trimble Navigation (Reuters, 2012). Figur 3.2.6.1 Tekla Logo 3.2.7 Tekla BIMsight Tekla BIMsight er en gratis programvare for visning av BIM på nettbrett som også er utviklet av Tekla. Det er et sammenstillings- og samhandlingsverktøy som kan kombinere forskjellige instansers BIM. Brukeren kan med dette sette sammen BIM fra ARK, RIB, etc. og sjekke den sammensatte modellen for konflikter og kollisjoner. Brukeren kan kommunisere eventuelle konflikter med andre brukere av den samme modellen via et meldingssystem. 3.2.8 Strusoft FEM-Design FEM-Design er et avansert modelleringsverktøy utviklet av det svenske selskapet StruSoft. Programmet lar brukeren utføre statiske beregninger av betong, stål og trekonstruksjoner på grunnlag av elementmetoden. Figur 3.2.8.1 StruSoft FEM-Design Logo 24

3.3 Fargeteori Fargeteori eller fargelære er læren om farger og deres attributter. Den forklarer og gir en praktisk forståelse for forholdene og de visuelle egenskapene ved en fargekombinasjon. Fargelære omhandler definisjoner basert på fargehjul med primær-, sekundær- og tertiærfarger. Komplementærfarger er fargepar som motstår hverandre i fargesirkelen og kombinert med de rette proporsjoner, vil produsere en nøytral gråsvart farge. Når fargene i paret sidestilles skapes den største kontrasten og fargene vil forsterke hverandre. (Gundersen, Kjernsmo, & Reinhardtsen, 1998, s.24) Figur 3.3.1 Komplementærfarger (Delbekk, 2001) 3.3.1 Fargeteori i BIM For å få oversiktlige og gode grafiske fremvisninger av bygningskomponenter i BIMprogramvare er det hensiktsmessig å benytte fargeteori for å skape kontrast og tydeliggjøre forskjeller. Det blir derfor brukt tid på fargevalg i rapporten. Fargekartet med komplementærfarger ble benyttet for å bestemme farge på armering i modellen av referanseprosjektet. Spesielt blir det lagt vekt på dette i modellen hvor det er mye armering og lite plass. Det er i disse områdene det er interessant å kunne skille armeringsjern med forskjellige egenskaper fra hverandre. Dette er spesielt nyttig i monteringssammenheng. 25

3.4 Armeringsprosessen Armeringsprosessen i denne oppgaven er herunder definert og inndelt etter følgende; prosjektering, utførelse og produksjon. Det er disse leddene rapporten omhandler og det legges derfor ikke frem temaer som transport, raffinering og valsing. Rapporten vurderer hvorvidt BIM medbringer fordeler sammenlignet med konvensjonelle metoder. I denne rapporten undersøkes forskjellige funksjoner innenfor de ulike BIM-verktøyene tidligere beskrevet, samt en gjennomgang av den konvensjonelle fremgangsmåten for den respektive fasen i armeringsprosessen. Prosjekteringsprosessen I prosjekteringsprosessen tegnes, beskrives og beregnes bygget. I første del av prosjekteringen utføres enklere og mindre detaljerte utregninger. Etter kontraktsinngåelse utføres mer detaljerte beregninger hvor arbeidstegninger blir utarbeidet på grunnlag av disse (Løvås, 2009). Prosjekteringsdelen av en armeringsprosess defineres som beregning, tegning av armeringstegninger og produksjon av bøyelister. Dette er arbeid en RIB utfører. Beregning defineres her som å beregne krefter i en konstruksjon for å bestemme hvor mye armering som trengs i den aktuelle konstruksjonsdel hvor disse kreftene oppstår. BIM-verktøyene forfatterne brukte i denne prosessen er Revit og Solibri. Utførelsesprosessen Utførelsesfasen i en armeringsprosess er den fasen som dekker over de største områdene i denne rapporten. Etter at en RIB har beregnet, tegnet og produsert armeringstegninger og bøyelister oversendes dette til entreprenøren. Entreprenøren utfører så arbeidet etter bestemmelser fra RIB. Arbeidet som betraktes i denne fasen dreier seg hovedsakelig om to bestemte arbeidsprosesser; bestilling og montering. Bestilling defineres som entreprenørens kontakt med en leverandør av armeringsstål. Dette leddet går hovedsakelig på bestillingssystemer og prosedyrer for bestilling av armering. Montering defineres som en arbeidsprosess innad i entreprenørbedriften. Dette omhandler entreprenørens fremgangsmåte for montering av armering og hvilke prosedyrer og verktøy som følges og brukes. Hovedsakelig dreier dette seg om formatet på monteringsanvisninger tilhørende armering. BIM-verktøyene benyttet i denne prosessen er Revit, Solibri og Buzzsaw. Produksjonsprosessen Armeringsprosessen med hensyn på produksjon er i sin helhet en stor prosess. Fra første steg som er innsamling av skrap, gjennom smelting, raffinering og valsing til siste steg som er distribusjon. 26

Figur. 3.4.1 Produksjonsprosessen (Juliebø, 1997, s. 27) Figur 3.4.1 viser den tradisjonelle produksjonsdelen i sin helhet, men illustrerer ikke bøying og kapping av armeringsjern. Dette fordi armering tradisjonelt sett har blitt bøyd og kuttet på byggeplass. Nå har derimot stålprodusentene tatt mer eller mindre helt over denne jobben. Entreprenører har sett en besparelse i å gjøre mindre av dette selv, hvor besparelsen går direkte på tidsbruk og byggeplasslogistikk. Det er bøye- og kappedelen samt logistikk knyttet til levering av armering rapporten definerer som produksjonsprosessen. Dette foregår hos stålprodusent på bestilling fra entreprenør. Konvensjonelle metoder I denne rapporten defineres konvensjonelle metoder som metoder som i mindre grad benytter BIM-verktøy til 3D-armering i armeringsprosessen. Dette er dermed generelle beskrivelser av de kjente prosessene som er implementert i byggebransjen. 3.5 Modellering av armering i Revit I denne delen av rapporten blir det beskrevet fremgangsmåter for å modellere armering i Revit, samt uthenting av bøyelister i Revit og Solibri. Første steg er å bli kjent med funksjoner og verktøy som er nødvendig for å modellere armering i Revit. Deretter vises det hvordan de ulike elementene i prosjektet modelleres og hvordan bøyelistene hentet ut. 3.5.1 Funksjoner og verktøy i Revit Modellering av armering i Revit utføres på mange måter likt som modellering av elementer i et bygg. Som alle andre modelleringsfunksjoner ligger armeringsfunksjonene under en bestemt fane. Funksjonene ligger under fanen «Structure» og området «Reinforcement». Her ligger det fire funksjoner som vi forholder oss til i rapporten: 27

Rebar: Hovedverktøyet for modellering armeringsjern Area: Effektivt for å armere et helt område som dekker og vegger Path: Angir en sti armeringen skal legges etter Cover: Angir overdekningen til armeringen Figur 3.5.1.1 Oversikt over hovedverktøyene for armering i Revit Hovedverktøyet «Rebar» brukes for å modellere armering i mindre og større grupper. Det kan armeres vinkelrett på planet, parallelt i planet eller parallelt med overdekningen. For å benytte oss av Rebar-funksjonen må det først lages et snitt av det aktuelle elementet som skal armeres. Modellen kan deles opp i flere snitt og det kan lages armeringstegninger. For å lage et snitt av de aktuelle elementene brukes «Section» i et plan. Det er hensiktsmessig å gi snittene gode navn for å holde de adskilt. Inne i snittet velges det elementet som skal armeres før man klikker videre på «Rebar». Det vil nå dukke opp flere alternativer. Figur 3.5.1.2 Oversikt over Rebar-funksjonene i Revit Nå kan det velges en form til armeringsjernet. Dette velges i «Rebar Shape Browser» vist på høyre side på figur 3.5.1.2. På venstre side er egenskapene til det valgte jernet. Her kan 28

diameter, forskjellige mål, lengde, etc. endres. Det er viktig å endre all informasjon om jernet i «Properties» og ikke bruke andre målfunksjoner for å tilpasse jernet underveis. Dette er fordi bøyelistene ikke blir komplette dersom jern med samme posisjonsnr. har forskjellige egenskaper. Det er helt essensielt å markere jernet hver gang vi armerer eller bytter jern. Da kan vi benytte «Schedule Mark» i egenskapene på venstre side på figur 3.5.1.2 og skrive inn posisjonsnr. Figur 3.5.1.3 Oversikt over plassering og gruppering av armering Videre finnes funksjonene i «Placement Orientation» (figur 3.5.1.3). Her kan det velges om jernet skal være parallellt i planet, parallellt med overdekningen, eller vinkelrett på planet. På høyre siden av figuren ses «Rebar Set» med layout, quantity, og spacing. Denne funksjonen brukes ofte. Etter at jernet er modellert, kan det legges inn antall jern med senteravstand og det blir automatisk laget en gruppe med armering og armeringen vil tilpasse seg overdekningen. Dette er tidsbesparende i forhold til å legge ut kun ett og ett jern med manuelle tilpassninger. Det er fullt mulig å armere et helt element i kun ett snitt ved å bruke de nevnte funksjonene i «Placement Orientation». Det kan derimot være vanskelig å se kollisjoner i et snitt ved bruk av bøyler og armering med kroker, samt kontroll av dimensjoner. Area-funksjonen legger ut ferdig armering i et dekke eller en vegg med valgt senteravstand både i overkant (OK) og underkant (UK). Senteravstanden kan for øvrig endres i alle funksjonene i valgpanelet til venstre, «Properties» (se figur 3.5.1.2). Funksjonen gjør at armeringen ikke blir en del av bøyelistene. Problemet kan derimot løses ved å benytte Rebar-verktøyet og legge ut armeringen med «Placement Orientation» funksjonene beskrevet tidligere. Path-funksjonen danner en «sti» langs et dekke eller langs en vegg. Funksjonen kan brukes til å legge inn bøyler langs et gulv med forskjellige lengder og vinkler. Area- og pathfunksjonen kan ikke modelleres i et snitt. Disse funksjonene brukes til å modellere i et plan. Overdekningen til betongen velges ved å klikke på «Cover» og deretter «Rebar Cover Settings». Her legges det inn krav til overdekning. 29

Eksempel på krav fra Lysaker Polaris er 50 +/- 10mm på utvalgte elementer. Armeringen som blir modellert tilpasser seg den valgte overdekningen i prosjektet. 3.5.2 Andre funksjoner Det er flere armeringsfunksjoner i Revit som er nyttige verktøy for modellering av armering. Blant annet har Revit en funksjon som gjør at armeringen vil tilpasse seg endringer i tverrsnittet. For eksempel, skal en modellert bjelke, 200 x 400, endres til 200 x 600, vil armeringen tilpasse seg den nye endringen og den nominelle overdekningen. De andre funksjonene vi skal se nærmere på er «Displace Elements» og «Visibility/Graphics». Figur 3.5.2.1 Displace elements «Displace Elements» er en nyttig funksjon for fremvisning av elementer og armering i utførelsesprosessen og vil bli sett nærmere på i punkt 3.7.1. Ved å benytte seg av denne funksjonen kan ett enkelt jern eller grupper med armering markeres og dras ut av elementet. Armeringen som er dratt ut vil ikke endre posisjon, overdekning eller andre egenskaper. Den er kun plassert et annet sted i modellen for å få en fremvisning av armeringen som er i elementet. «Visibility/Graphics» gir en visuell fremstilling av 3D-armering i Revit. Her kan grafikken til armeringen endres. I vinduet til «Visibility/Graphics», velges fanen «Filters» (se figur 3.5.2.2). Her kan det legges inn nye filtere og knytte disse til forskjellige posisjonsnummer. Deretter hukes det av på «Structural Rebar» under kategorier og man velger «Filter by: Schedule Mark». Den samme fremgangsmåten gjelder også for resterende posisjonsnummere. 30

Figur 3.5.2.2 Oversikt over Visibility/Graphics Når alle aktuelle posisjonsnummer er lagt inn med endret grafikk bekreftes dette ved å klikke OK. Denne funksjonen er grunnlaget for fargeteori i Revit. Som nevnt i punkt 3.3 Fargeteori: For å få oversiktlige og gode grafiske fremvisninger av bygningskomponenter i Revit er det hensiktsmessig å tenke seg hvilke farger man setter opp mot hverandre for å skille de. Dette fører til oversiktlige og gode grafiske fremvisninger av bygningskomponenter. Grafikken endres ved å klikke inn på «Patterns» og velge «Solid Fill». Eventuelt en annen egenskap, dersom det er ønskelig. Det finnes altså mange måter å benytte fargekoder på. Armeringen kan kategoriseres for å se og vise hvilke jern som er bestilt, montert og levert eller skille armeringen ved posisjonsnummer, diameter og liknende. Bildet under, figur 3.5.2.3, viser fargeteori for å skille mellom posisjonsnummer. Figur 3.5.2.3 Fargeteori for Bunnplaten. Posisjonsnr. P302, P303, P303, P304, P307 og P308 3.5.3 Modellering av del C Modellen er hentet ut fra prosjekthotellet til NCC, og det avgrensede området Del C er modellert etter de konvensjonelle tegningene og 3D-modeller fra RIB og 3D-modeller fra ARK. 31

Aksene, se figur 2.1.1.2, ble modellert i planet på vanlig måte. Deretter ble en ny bunnplate og nye inner- og yttervegger modellert. Bunnplaten ble avgrenset til DEL C, og resten av elementene ble fjernet fra modellen. Modellen er en identisk med modellen til ARK og tegningene til RIB. For å kontrollere om alt er gjort riktig, kan modellen eksporteres til en IFC fil som kan åpnes i Solibri Model-Checker for å se om modellen blir plassert i modellens identiske posisjon. Dette blir gjort senere i punkt 6.2. Modellering av armering i Revit ble gjort i følgende rekkefølge; 1. Pelehoder 2. Heissjakt 3. Bunnplate 4. Yttervegger 5. Innervegger Tabellen under viser en oversikt over hvilke funksjoner som er benyttet i de ulike elementene samt antall snitt, overdekningskrav og posisjonsnr. Tabell 3.5.3.1 Modellerte elementer i prosjekteringen PROGRAMVARE ELEMENT FUNKSJON ANTALL SNITT NOMINELL OVERDEKNING POS.NR (Schedule Mark) REVIT Pelehoder REBAR 3 50 +/- 10mm P202 P242 Heissjakt REBAR 3 50 +/- 10mm P20 P34 Bunnplate Yttervegger Innervegger AREA og PATH AREA og REBAR AREA og REBAR 2 50 +/- 10mm P100 P114 2 50 +/- 10mm P350 - P376 2 50 +/- 10mm P400-P430 3.5.4 Modellering av pelehoder I modellen, det avgrensede området DEL C, blir det brukt 7 typer pelehoder. Pelehodene har posisjonsnr. P202 til og med P242 samt HRC T-stenger med diameter 16 og 20mm. Alle med nominelt overdekningskrav 50+/-10mm. For å modellere disse, trengs kun ett snitt i hvert pelehode. Men for å unngå kollisjoner, som poengtert i punkt 3.6.2, benyttes to snitt. For alle pelehoder modelleres kun langsgående armering i UK og OK i tillegg til bøyler som ikke ligger i bunnplaten. T-stenger med 180 graders krok og tverrgående armering i bunnplaten modelleres først etter at bunnplaten er armert, (se figur 3.5.4.1 og 3.5.4.2) slik at kollisjoner og rettelser av posisjoner underveis unngås. 32