HARALD HÅRFAGRES GATE 8 GEOTEKNISK VURDERING TIL REGULERIGSPLAN

N O TAT Dato 27.01.2017 Oppdrag Harald Hårfagres gata 8 Kunde Harald Hårfagres gata 8 AS Notat nr. G-not-001 Dato 27.01.2017 Til Jan Støring Harald Hårfagres gata 8 AS Fra Per Arne Wangen Rambøll Norge AS Kopi Håvard Stubsjøen HAW Anlegg AS Rambøll Mellomila 79 PB 9420 Sluppen N-7493 Trondheim T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no HARALD HÅRFAGRES GATE 8 GEOTEKNISK VURDERING TIL REGULERIGSPLAN 1. Bakgrunn Harald Hårfagres gate 8 AS planlegger utbygging på eiendommen Harald Hårfagres gate 8, gnr/bnr 414/539 og 414/539, i Trondheim kommune. Eiendommene ønskes omregulert til boligformål. Mottatte planer og snitt er vist i vedlegg 1. Disse viser at det planlegges tre boligbygg på 3 4 etasjer over en felles P-kjeller under terreng. Ok. gulv i P-kjeller er planlagt å ligge på kt. +25,2. Alle høyder oppgis i NN 2000 og det antas at oppgitte høyder i grunnlaget høydesystem. er i samme 2. Utførte undersøkelser Det er tidligere utført noen grunnboringer på eiendommen, men dette har bare vært grunne undersøkelser for opptak av miljøprøver til analyser med tanke på evt. barnehagedrift. Det er ikke tidligere utført noen dypere geotekniske grunnundersøkelser her. O. Kummeneje AS, nå Rambøll Norge AS, har utført grunnundersøkelser på naboeiendommene Harald Hårfagres gate 2 og 7, henholdsvis middels fast og lite sensitiv leire. rapport O.3357 og O.7774. Disse viser i hovedsak Det er i løpet av uke 49/2016 og 1/2017 utført en egen grunnundersøkelse på eiendommen som grunnlag for en geoteknisk vurdering til reguleringsplan. Resultater fra undersøkelsen foreligger i datarapport G-rap-001 1350019307 av 23.01.2017. 3. Topografi Terrenget på eiendommen har slakt fall i retning sørvest fra ca. kt. +30 +31 ved krysset Lade Allé/Haakon VIIs gt. ned mot kt +26 +27 ved eiendomsgrensa mot Harald Hårfagres gate. 2 i sørvest. Gjennomsnittlig helning er ca. 1:25 30. Omkringliggende terreng er flatt eller slakt hellende, bortsett fra ved eiendommens nordre hjørne hvor det på naboeiendommen (Sirkusparken) er bygget opp en kunstig voll opp til kt. ca. +30. 4. Grunnforhold Det er i undersøkelsene på planområdet utført 6 totalsonderinger til dybder varierende fra 16,5 27,5 meter under dagens terreng, og tatt opp 3 poseprøver og 13 uforstyrrede 54 Rambøll Norge AS 1/7 M:\2016-Oppdrag\1350019307 Harald Hårfagres gt 8\7-PROD\G-not-001 1350019307.docx NO 915 251 293 MVA

mm sylinderprøver fra to av punktene. Utførte sonderinger og opptatte prøver viser at løsmassene i borpunktene består av ca. 2 3 meter torrskorpeleire over homogen leire til stor dybde. Antatt berg er påtruffet i to av borpunktene ca. 25,5 27,5 meter under dagens terreng. Leira er bløt til middels fast og lite sensitiv. Udrenert skjærfasthet i dette leirlaget er registrert i størrelsesorden 15 til 55 kpa. Vanninnholdet i leira varierer mellom ca. 25 45%. Det er utført registrering av grunnvannstand i borpunkt 4. Følgende avlesninger og registreringer er gjort: Borpunkt 4 Dybde filter [m] 10 Kote terreng [-] +28,0 Type Dato kl. Hydr. Avlesning [kote] 06.01.2017 08:50 Inst. 23.01.2017 10:00 +25,5 Det må utføres flere målinger for nærmere bestemmelse av grunnvannstand og poretrykksforhold slik at eventuell årstidsvariasjoner kan fanges opp. 5. Grunnlag for geoteknisk prosjektering Mottatte planer gjelder en reguleringsplan og skal i denne omgang ikke til byggesak. Det er i dette tilfellet, med et begrenset reguleringsområde og forholdsvis detaljerte planer for utnyttelse av planområdet, allikevel funnet hensiktsmessig å definere og omtale de aktuelle myndighetskrav som gjelder for de viste planer. Det gjøres oppmerksom på at vurderingene kun er gyldige for de planer som er mottatt og vist i vedlegg 1. Andre planer kan nødvendigvis medføre endringer mht. myndighetskrav. Geoteknisk kategori Eurokode 7 stiller krav til prosjektering ut fra tre geotekniske kategorier. Valg av kategori gjøres ut fra standardens punkt 2.1 «Krav til prosjektering». Prosjektet plasseres i geoteknisk kategori 2, med bakgrunn i «konvensjonelle typer konstruksjoner og fundamenter uten unormale risikoer eller vanskelige grunn- eller belastningsforhold». Pålitelighetsklasse (CC/RC) Eurokode 0 tabell NA. A1(901) gir veiledende eksempler for klassifisering av byggverk, konstruksjoner og konstruksjonsdeler. Tabellen er delt inn i pålitelighetsklasser (CC/RC) fra 1 til 4. Grunn- og fundamenteringsarbeider for nye leilighetsbygg vurderes å falle under kategorien «Kontor- og forretningsbygg, skoler, institusjonsbygg, boligbygg osv.». Prosjektet plasseres derfor i pålitelighetsklasse 2. Prosjekterings- og utførelseskontroll iht. Eurokode Eurocode 0 stiller krav til graden av prosjekterings- og utførelseskontroll (kontrollklasse) hver for seg, avhengig av pålitelighetsklasse. 2/7

Iht. tabell NA.A1 (902) og NA. A1 (903) i Eurocode 0 settes prosjekteringskontrollklasse PKK2 og utførelseskontrollklasse til UKK2 hvor det for begge kreves egen-, intern systematisk og utvidet kontroll. til Utvidet kontroll i prosjekteringskontrollklasse PKK2 kan, i følge NA.A1 (903.4), begrenses til en kontroll av at egenkontroll og intern systematisk kontroll er gjennomført og dokumentert av det prosjekterende foretaket. Utvidet kontroll i utførelseskontrollklasse UKK2 skal, i følge NA.A1 (904.4), bekrefte at egenkontroll og intern systematisk kontroll er gjennomført og dokumentert av det utførende foretaket. Regler om uavhengig kontroll er også gitt i plan- og bygningsloven (pbl.) kap. 24 og byggesaksforskriften (SAK 10) kap. 14. For geoteknikk i tiltaksklasse 2 og 3 skal det utføres uavhengig kontroll både av prosjektering og utførelse. Tiltaksklasse iht. SAK10 og krav om uavhengig kontroll I henhold til tabell 2 «Kriterier for tiltaksklasseplassering for prosjektering» i «Veiledning om byggesak» (SAK10 9-4), vurderes grave- og fundamenteringsarbeidene å kunne plasseres i tiltaksklasse 2. Dette med bakgrunn i «Fundamentering for anlegg og konstruksjoner som iht. NS-EN 1990 +NA plasseres i pålitelighetsklasse 2». For geoteknikk i tiltaksklasse 2 er det krav om uavhengig kontroll av prosjektering og utførelse, i henhold til SAK10 14-2 punkt c. Grunntype og seismisk klasse Bygninger klassifiseres i fire seismiske klasser avhengig av konsekvensene av sammenbrudd for menneskeliv, av deres betydning for offentlig sikkerhet og beskyttelse av befolkningen umiddelbart etter et jordskjelv, og av de sosiale og økonomiske konsekvensene av sammenbrudd. De seismiske klassene bestemmes iht. Eurokode 8, del 1, pkt. 4.2.5 og etter tabell NA.4(902) i Nasjonalt tillegg NA. Det planlagt bygget anbefales plassert i kategorien «Kontor, forretningsbygg og settes derfor i seismisk klasse 2. og boligbygg» I henhold til NS-EN 1998-1: 2004+A1:2013+NA:2014 (Eurokode 8) tabell NA.3.1 er grunnforholdene vurdert til grunntype D på grunn av at det i hovedsak er leire i grunnen med stor til middels fasthet. Dette er en forhåndsdefinert grunntype definert som «Avleiringer av løs til middels fast kohesjonsløs jord (med eller uten enkelte myke kohesjonslag) eller av hovedsakelig myk til fast kohesjonsjord». I Trondheim er referansespissverdien for berggrunnens akselerasjon a gr = 0,8 a g40hz =0,8 0,36 = 0,29. For grunntype D er forsterkningsfaktoren S = 1,55 iht. Eurokode 8, tabell NA3.3. Seismisk faktor settes til = 1,0 for seismisk klasse 2 iht. Tabell NA.4(901). Grunnens dimensjonerende akselerasjon blir dermed for grunntype D: a g S = a gr S = 1,0 0,29 1,55 = 0,45. 3/7

Grunnens dimensjonerende akselerasjon a g S er mindre enn utelatelseskriteriet for lav seismisitet a g S 0,49 m/s 2. Dimensjonering for jordskjelv kan derfor utelates. Flom- og skredfare I henhold til TEK10 7-1(1) skal byggverk plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger (Flom og skred). I følge Norges Vassdrags- og Energidirektorats nettjeneste www.skrednett.no ligger eiendommen ikke i eller i utløpet for noen fare- eller aktsomhetsområder for noen typer skred. Med bakgrunn i planområdets beliggenhet anser Rambøll at det ikke medfører noen fare for at noen elver eller bekker kan forårsake vedvarende flom på tomta. 6. Vurdering Byggegrop og gravskråning Mottatte snitt 1 4, vist i vedlegg 1, viser forhold mellom ok. gulv i kjeller og fremtidig, omkringliggende terreng. Med ok. gulv i P-kjeller på kt. +25,2 antas at fundamentnivå vil ligge ca. 1 meter dypere, dvs. i kt. +24,2. Terrenget på og omkring eiendommen ligger med varierende høyde langs den planlagte bebyggelsen, fallende fra kt. + 30 31 i nord/nordøst ned mot kt. + 26 27 i sør/sørvest. Mottatte takplan viser at fremtidig terreng i nord/nordøst skal nedplaneres til kt. 28,5 28,9. Forutsatt at dette utføres før utgraving av selve byggegropa, gir dette en høydeforskjell på 4,3 4,7 meter ned til uk. fundament i dette området. Snitt 3 som går gjennom bygg C og den kunstige vollen i Sirkusparken, viser at vollen skal ligge urørt. Det gir en høydeforskjell på 5,8 meter fra vollens toppunkt ned til uk. fundament. For øvrig avtar høydeforskjellen langs bygget i retning sør. Leira er bløt til middels fast. Udrenert skjærfasthet er registrert i størrelsesorden 15 55 kpa i øvre deler av leirlaget og som en vil komme ned i ved utgraving for kjeller og fundamenter. Det må påregnes spuntavstivning av byggegropa der høydeforskjellen mot tilstøtende terreng er stor og avstanden til begrensning for graveskråning er liten. I dette tilfellet, med bløt leire i grunnen, anbefales ikke graveskråning brattere enn 1:1,5 for små graveskråning i størrelsesorden opp til ca. 2,5 meter. Høyere graveskråninger må vurderes avstivet med spunt. Der høydeforskjellen er større enn ca. 4,0 meter må det påregnes forankring av spunten, enten som bakforankring i form av injiserte løsmassestag eller innvendig avstivning mot en ev. hel bunnplate som fundament i bygget. For å om mulig redusere behov for avstivning av byggegropa kan det vurderes hvorvidt ok. gulv i kjeller/uk. fundament kan avtrappes likt med de økende nivå for ok. gulv i 1. etasje i bygg B og C. Dette vil redusere nødvendig gravedybde. En må også kontrollere om en kan grave ut i omkringliggende arealer og eiendommer, ev. også senke terrenget der ytterligere slik at gravedybden blir redusert. Spesielt langs Harald Hårfagres gate er avstanden fra bygget til eiendomsgrensen liten. En begrensning mht. inngrep i gata her kan medføre 4/7

behov for avstivning med spunt. Tilsvarende kan ledninger, infrastruktur eller andre installasjoner i grunnen medføre tilsvarende behov her eller andre steder omkring bygget. Fundamentering, bæreevne og setninger Det planlagte bygget kan direktefundamenteres i den jomfruelige leira. Hvorvidt en kan benytte enkeltfundamenter og banketter eller må bygge en hel bunnplate for å oppnå tilstrekkelig spenningsforedling mot grunnen må kontrolleres opp mot lastoppgaver for bygget. Som del av denne vurderingen må det tas hensyn til både dimensjonerende bæreevne og risiko for skadelige setninger. Som følge av utgravningen vil fundamentene være helt eller delvis kompensert avhengig av hvilken fundamenteringsløsning en velger. Utførte ødometerforsøk viser at grunnen er noe overkonsolidert, dvs. at grunnen tidligere er utsatt for større overlagring enn det dagens terrengsituasjon på eiendommen tilsier. Overkonsolideringsgraden, OCR, er fra utførte ødometerforsøk tolket å være ca. 2 for den aktuelle prøven. Horisontale jordtrykk mot kjellerveggene må tas opp i etasjeskiller over kjeller og dekke i kjeller. Vi anbefaler at en enten støper helstøpt bunnplate, evt. enkeltfundamenter og støpt gulv på grunn med tilstrekkelig dimensjon til å ta opp de opptredende jordtrykk. Dersom en ønsker «lett» dekke i kjelleren (asfalt, belegningsstein e.l.) vil dette ikke gi kapasitet for opptak av horisontallast fra jordtrykk. Kjellerveggen må i så fall bygges som en støttemur. Sistnevnte krever betydelig større utgravning på utsiden av kjellerveggen. Permanent drenering må legges ned til uk. fundament og kan utføres som normal drenering. Det er utført en vurdering av bæreevne for enkeltfundamenter. Beregningen gjelder for maksimalt tillat grunntrykk i bruddgrensetilstand for rent vertikalt påkjente fundamenter, dvs. det forutsettes at horisontallaster fra bla. jordtrykk tas opp av etasjeskiller over kjeller og støpt betongplate i kjelleren. Det er utført en beregning for både total- og effektivspenningsanalyse. Det er forutsatt at grunnvannet ligger i uk. fundament (drenering ligger ned til uk. fundament), og styrkeparametere henholdsvis udrenert skjærstyrke på s ud = 30 kpa i fundamentnivå, og tan f = 0,45, attraksjon, a = 5 kpa. Valg av styrkeparametere i effektivspenningsanalysen er basert på utførte treaksialforsøk på opptatt prøve i borpunkt 4. Det er også forutsatt at en har minimum 0,7 meter overdekning over uk. fundament med «tunge masser», dvs. med fratrekk for evt. isolasjon under gulv på grunn etc. Totalspenningsanalysen gir følgende bæreevne: s ud = 30 kpa, p v = 0,7m x 20 kn/m2 = 14 kpa For kvadratiske fundamenter, N C = 6,2 s vn = Nc * s ud / g cu + p v = 6,2 * 30/1,4 + 14 = 147 kpa For banketter, N C = 5,2 s vn = Nc * s ud / g cu + p v = 5,2 * 30/1,4 + 14 = 125 kpa 5/7

Effektivspenningsanalysen gir følgende bæreevne for de oppgitte fundamentbredder: Bredde Bæreevne [ m ] [ kpa ] 1 90 2 115 3 135 4 155 Beregningene viser at effektivspenningsanalysen er dimensjonerende for fundamenter og banketter med henholdsvis bredde opp til ca. 3 og 2 meter. For større bredder er totalspenningsanalysen dimensjonerende. Dette gir følgende dimensjonerende bæreevne i bruddgrense for prosjektet: Bredde Bæreevne Kvadratisk Bankett [ m ] [ kpa ] [ kpa ] 1 90 90 2 115 115 3 135 125 4 147 125 Dersom en i den videre prosjekteringen mot byggeplan beslutter å fundamentere bygget på enkeltfundamenter og banketter må detaljert fundamentplan kontrolleres av geotekniker mht. bæreevne og vurdering av setninger. Kranplassering og fundamentering må vurderes i samråd med geoteknikker. Kran må plasseres tilstrekkelig langt inn fra graveskråningen ned mot byggegropa, evt. nede i bygge gropa. 7. Konklusjon Den planlagte utbyggingen på eiendommen Harald Hårfagres gate 8 er gjennomførbar, men fundamenteringsmåte og behov for avstivning av byggegropa må vurderes nærmere som del av en detaljprosjektering til byggeplan. 8. Videre arbeider Egnet fundamenteringsmåte må vurderes opp i mot lastoppgaver for bygget, grunnens bæreevne og risiko for skadelige setninger. Behov for avstivning av byggegropa og tillatt gravskråning må kontrolleres opp i mot begrensninger for graving utenfor bygget og mulighet for å senke terrenget inn mot byggegropa. Dette inkluderer også en kartlegging av plassering og dybde for ledninger/rør, infrastruktur og andre installasjoner i grunnen som kan komme i konflikt med utgravningen og/eller forankringsstag for spunt. Risiko for setning som følge av oppfylling utenfor bygget. Mulighet for å heve ok. gulv i kjeller må vurderes for å redusere gravedybden i nord. 6/7

Plassering av byggekran, fundamentering og bæreevne for denne. Vurdere opptak av horisontallaster fra jordtrykk mot kjellervegg. Dokumentet er utarbeidet av: Dokumentet er kontrollert av: Per Arne Wangen Oddbjørn Lefstad Sivilingeniør geoteknikk Seniorrådgiver Geoteknikk M 47 75 67 21 per.arne.wangen@ramboll.no Vedlegg: 1: Grunnlag mottatt fra oppdragsgiver 7/7

571800 571900 572000 rundkjøring Lade Alle/ Haakon VIIs gate gang og sykkelfelt 30,63 3 200 3 200 3 300 +35,40 +32,20 +29,00 3 200 3 200 3 200 3 300 3 400 3 200 3 200 3 300 friområde På grunnen - plankart 1 av 2 7036200 414/476 TEGNFORKLARING PLAN- OG BYGGNINGSLOVENS 25, REGULERINGSFORMÅL 1.Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse (1110) Juridiske linjer og symboler Planens begrensning (1201) Formålsgrense (1202) PBL av 2008 2.Grønnstruktur Regulert eiendomsgrense (1203) Friområde (3040) Eiendomsgrense oppheves (1204) 414/487 414/379 12-6, HENSYNSSONER Sone med angitte særlige hensyn Hensyn frisikt (140) Byggegrense (1211) Byggegrense (1227) Avkjørsel 12-7, BESTEMMELSESOMRÅDE Uterom #1 IllUSTRASJONSLINJER I PLAN Planens begrensning på grunn Plan på grunn Plan under grunn Lade alle støyskjerm c. +32,13 fellesareal c. +39,20 38,00 34,80 31,60 c. +28,80 plan 1 c. +29,00 plan 1 c. +28,40 plan 1 c. +28,20 plan kjeller c. +25,20 7036100 bygg C bygg B bygg A 414/1 414/539 0 50 100 (m) 414/1 414/393 o_fri 414/540 #1 B4 BRA 116% C+ 41,5 C+ 38,8 C+ 41,5 C+ 38,8 C+ 39,2 Harald Hårfagres gate 414/435 Koordinatsystem: UTM sone32 euref89 Høydereferanse: NN2000 TRONDHEIM KOMMUNE Detaljregulering av Harald Hårfagres gate 8 REVISJONER A: B: C: Kartuttrekk pr dato: 15.08.2016 Kilde: Trondheim kommune Ekvidistanse 1m Regulering på grunnen - plankart 1 av 2 endringer etter kommune N Målestokk 1:1000 (A3) DATO SIGN. DATO SIGN. 26.08.2016 OH E: F: G: D: 7036000 414/389 SAKSBEHANDLING I FØLGE PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Kunngjøring vedrørende reguleringsarbeidet 1. behandling i Bygningsrådet/Det faste utvalg for plansaker DATO 01.07.2015 OH SIGN. 414/392 Utlegging til offentlig ettersyn 2. behandling i Bygningsrådet/Det faste utvalg for plansaker Evtl. nytt offentlig ettersyn 414/390 414/547 3. behandling i Bygningsrådet/Det faste utvalg for plansaker Bystyrets vedtak Forslagsstiller: JST arkitekter as Atelier Ilsvika Nedre Ila 39 7018 Trondheim Reguleringsplan nr.: r20150041 Kommunens saksnr: DATO: 23.06.2016 OH 15/1744

571800 571900 572000 rundkjøring Lade Alle/ Haakon VIIs gate gang og sykkelfelt 30,63 3 200 3 200 3 300 +35,40 +32,20 +29,00 3 200 3 200 3 200 3 300 3 400 3 200 3 200 3 300 friområde Under grunnen - plankart 2 av 2 7036200 414/476 TEGNFORKLARING PBL av 2008 PLAN- OG BYGGNINGSLOVENS 25, REGULERINGSFORMÅL 1.Bebyggelse og anlegg Garasjeanlegg i boligområde / fritidsbebyggelse (1119) Juridiske linjer og symboler Planens begrensning (1201) Formålsgrense (1202) Eiendomsgrense som oppheves (1204) 414/487 414/379 Byggegrense (1211) IllUSTRASJONSLINJER I PLAN Planens begrensning på grunn Plan på grunn Plan under grunn Lade alle støyskjerm c. +32,13 fellesareal c. +39,20 38,00 34,80 31,60 c. +28,80 plan 1 c. +29,00 plan 1 c. +28,40 plan 1 c. +28,20 plan kjeller c. +25,20 7036100 bygg C bygg B bygg A 414/1 414/539 0 50 100 (m) 414/393 414/540 f_ga Harald Hårfagres gate Koordinatsystem: UTM sone32 euref89 Høydereferanse: NN2000 TRONDHEIM KOMMUNE Detaljregulering av Harald Hårfagres gate 8 REVISJONER A: Kartuttrekk pr dato: 15.08.2016 Kilde: Trondheim kommune Ekvidistanse 1m Regulering under grunnen - plankart 2 av 2 endringer etter kommune N Målestokk 1:1000 (A3) DATO SIGN. DATO SIGN. 26.08.2016 OH E: 414/1 414/435 B: C: F: G: D: 7036000 414/389 SAKSBEHANDLING I FØLGE PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Kunngjøring vedrørende reguleringsarbeidet 1. behandling i Bygningsrådet/Det faste utvalg for plansaker DATO 01.07.2015 OH SIGN. 414/392 Utlegging til offentlig ettersyn 2. behandling i Bygningsrådet/Det faste utvalg for plansaker Evtl. nytt offentlig ettersyn 414/390 414/547 3. behandling i Bygningsrådet/Det faste utvalg for plansaker Bystyrets vedtak Forslagsstiller: JST arkitekter as Atelier Ilsvika Nedre Ila 39 7018 Trondheim Reguleringsplan nr.: r20150041 Kommunens saksnr: DATO: 23.06.2016 OH 15/1744

1:61 7,6 m Nedre kant 0,38 0,07 Tverrsnitt: B 1,03 0,6 1,13 1:40 4 1:40 E19-63stk -106stk E11-86stk Event. oppmerking av gate 1+3m Tegningsnr.: VEDLEGG 2.1 Revisjon nr.: Type tegning: Situasjonsplan/takplan - Beregningsgrunnlag for uterom Lokalisering: E7-86stk 1:40 1:60 1:60 Lade Alle A Bygg "B" utvidet 0,8m, høyder 26.08.2016 OH JST S1 E20-50stk S2 Øvre kant Avrundes med R=2mm S3 R4 R8 BUSS 1:28 E12-128stk E6-43stk E9-62stk E5-30stk E12-46stk E18-35stk E3-46stk E12-62stk E21-13stk E1-184stk E14-61stk E8-32stk E22-35stk R8 20 Oppmerking av holdeplass 2+2m 7stk Skilt 516, tosidig Rev Nr Beskrivelse Dato Sign Kontr Godkj S4 1:50 1:28 1:70 4 3 2 1 4,0 m Lek/opphold Lek/opphold c. +28,61 mur mot parken-terrengshøyde c. +28,90 A B C c. +38,90 c. +39,20 c. +38,90 #1 2 2 LESKUR Skilt 512 på 4,2 skuret 1:50 1:50 Fellesareal c. +28,50 Støyskjerm 1,5 Amfi Støyskjerm 0,9 Skilt 516, tosidig R3 R3 R1 Parselldele - overgang prosjekt H7 S4 S1 S2 N S3 S4 S4 1 2 3 1:24 c. +26,21 Sikttrekant for syklende, stigning 1,5% c. +27,35 Harald Hårfagres gate c. +28,45 støttemur- fortaushøyde c. +30,50 Støyskjerm c. +31,75 Haakon VII's gate N S1 S2 S3 Nedre Ila 39 7018 Trondheim Tlf.: 000 000 00 post@jsta.no GRUNNLAG - BEREGNING AV UTEAREAL TEGNFORKLARING Fase: Detaljregulering GRUNNLAG - beregning av uteareal BRA arealstr. UTEROMSKRAV IHT. VEILEDER Samlet uterom 30% av BRA bolig Min. 50% Felles uterom på bakke Private uterom SOL 50% av felles uterom på bakke FAKTISK UTEROM I PROSJEKTET SOL Samlet uterom Min. 50% Felles uterom på bakke m2 4 370 1 311 m2 656 m2 654 m2 328 m2 2 328 m2 1 134 m2 Private uterombalkong/ terrasse 1 194 m2 50% av felles uterom på bakke 658 m2 - mars 976 m2 - juni Målbart felles uteoppholdsareal på bakke Målbart privat uteoppholdsareal på bakke Private uteoppholdsareal terrasser/ balkonger Tiltakshaver Harald Hårfagres gate 8 AS Prosjekt Harald Hårfagres gt 8 7041 Trondheim Harald Hårfagres gata 8 7041 Trondheim OVERSKUDD / UNDERSKUDD m2 UTEOPPHOLDSAREALER + 1 017 m2 + 478 m2 + 540 m2 + 330 m2 - mars + 648 m2 - juni Felles privat takterrasse Tak Utearealer m/ fast dekke inkl. gangvei Inngangsparti Gnr./Bnr.: 414/539 414/540 VEDLEGG 2.1 Type tegning: Situasjonsplan/takplan - Beregningsgrunnlag for uterom Kommunens saks nr.: 15/1744-21(345531/15) L12 Reguleringsplan nr.: r 20150041 Kontroll prosjekt. Sign. LS/ AC Dato 23.06.16 Målestokk A3-1:500 Kontroll utførende Sign. Kontroll JST Kontroll

3 200 3 200 3 300 rundkjøring Lade Alle/ Haakon VIIs gate gang og sykkelfelt 3 200 3 200 3 200 3 300 3 400 3 200 3 200 3 300 friområde c. +39,20 38,00 c. +38,40 +35,40 34,80 støyskjerm c. +32,13 fellesareal +32,20 31,60 30,63 c. +28,80 +29,00 plan 1 c. +29,00 plan 1 c. +28,40 plan 1 c. +28,20 plan kjeller c. +25,20 bygg C bygg B bygg A Snitt S4 - Langsnitt mot Harald Hårfagres gate Tegningsnr.: VEDLEGG 5.1 Type tegning: Illustrasjon- Snitt S4 og Fasade mot gate Lokalisering: Revisjon nr.: A Bygg "B" utvidet 0,8m, høyder 26.08.2016 OH JST c. +38,90 c. +39,20 Rev Nr Beskrivelse Dato Sign Kontr Godkj støyskjerm c. +31,75 Nedre Ila 39 7018 Trondheim Tlf.: 000 000 00 post@jsta.no plan 1 c. +28,20 plan 1 c. +28,40 28,63 plan 1 c. +29,00 c.+ 26,45 bygg A bygg B bygg C Fase: Detaljregulering Tiltakshaver Harald Hårfagres gate 8 AS Prosjekt Harald Hårfagres gt 8 7041 Trondheim Harald Hårfagres gata 8 7041 Trondheim Fasade Harald Hårfagres gate 8 Gnr./Bnr.: 414/539 414/540 VEDLEGG 5.1 Type tegning: Illustrasjon- Snitt S4 og Fasade mot gate Kommunens saks nr.: 15/1744-21(345531/15) L12 Reguleringsplan nr.: r 20150041 Kontroll prosjekt. Sign. LS/ AC Dato 23.06.16 Målestokk A3-1:400 Kontroll utførende Sign. Kontroll JST Kontroll

Sirkuspark 3 200 3 200 3 300 fortau Harald Hårfagres vei gang og sykkelvei Sirkuspark 3 400 3 200 3 200 3 300 fortau Harald Hårfagres vei gang og sykkelvei Sirkuspark fortau Harald Hårfagres vei gang og sykkelvei c. + 42,00 Ladebyhagen nord c. + 42,00 Ladebyhagen nord c. +38,00 fellesareal plan 1 c. +28,20 c. + 28,00 plan 1 c. +28,20 c. +27,60 plan kjeller c. +25,20 plan kjeller c. +25,20 Snitt S1 - Tverrsnitt bygg A Snitt S2 - Tverrsnitt portrom mellom bygg A og B Tegningsnr.: VEDLEGG 5.2 Type tegning: Illustrasjon - Snitt S1, S2 og S3 Lokalisering: Revisjon nr.: A Bygg "B" utvidet 0,8m, høyder 26.08.2016 OH JST c. +45,00 Ladebyhagen nord c. + 42,00 Ladebyhagen nord Rev Nr Beskrivelse Dato Sign Kontr Godkj fellesareal c. +39,20 Nedre Ila 39 7018 Trondheim Tlf.: 000 000 00 post@jsta.no plan 1 c. +29,00 c. + 29,00 plan kjeller c. +25,20 Fase: Detaljregulering Tiltakshaver Harald Hårfagres gate 8 AS Prosjekt Harald Hårfagres gt 8 7041 Trondheim Harald Hårfagres gata 8 7041 Trondheim Snitt S3 - Tverrsnitt bygg C Gnr./Bnr.: 414/539 414/540 VEDLEGG 5.2 Type tegning: Illustrasjon - Snitt S1, S2 og S3 Kontroll prosjekt. Sign. LS/ AC Dato 23.06.16 Målestokk A3-1:400 Kontroll JST Kommunens saks nr.: 15/1744-21(345531/15) L12 Reguleringsplan nr.: r 20150041 Kontroll utførende Sign. Kontroll