NOTAT GEOTEKNISK VURDERING

Transkript

1 NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til Detaljregulering Solbergelva Lissos Eiendom AS G-not-001 Lissos Eiendom AS v/ Ole H. Grøtterud Fra Kopi Rambøll Norge AS v/synnøve Wiger Austefjord GEOTEKNISK VURDERING 1 Innledning Det skal gjennomføres en detaljregulering av tomter (Gnr./Bnr. 45/69 og 45/1658) i Nedre Eiker kommune i forbindelse med utbygging av Solberg Idrettspark. I de foreløpige planene er det tenkt utbygging av klubbhus, næringslokale og treningshall som skal ha plass til en 7-bane (ca. 30*50 m). Planlagt utbygging er vist på figur 1. Dato Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F Treningshall Vår ref /SYAU Klubbhus Næringsbygg Gamle Riksvei Figur 1 Planskisse over utbygginger (tegning Arkitektgruppen Drammen AS ) Dette notatet inneholder geotekniske vurderinger av områdestabilitet og innledende vurderinger i forhold til fundamentering og utbygging. Arkiv ref.: \\drm-s12\oppdrag\drm\ \7-prod\g-geoteknikk\dok\g-not-001\ G-not-001.docx 1/7

2 2 Sammendrag Undersøkelsene i felt angir relativt homogene grunnforhold på undersøkelsesområdet, med et fast lag av oppfylte masser og/eller tørrskorpeleire over siltig leire til avsluttet sondering. Det ble påvist et tynt lag av kvikkleire i borpunkt 5. På bakgrunn av topografiske og geotekniske forhold er det tilfredsstillende sikkerhet for områdestabilitet. Det er ikke gjennomført beregninger av lokalstabiliteten i nærliggende skråning mot nord i følgende notat. Det er planlagt større bygg på tomten og disse bør trolig pelefundamenteres. Fundamenteringsløsning for bygg må vurderes nærmere i senere fase når det foreligger lastoppgave. 3 Grunnlag Det er utført flere grunnundersøkelser på planområdet. For vurderingene er det benyttet følgende rapport: Rap. Nr.: Navn: Utført av: Dato: Detaljregulering Solbergelva Rambøll Norge AS Foreløpige skisseutkast av utbygging er mottatt på tegninger fra Arkitektgruppen Drammen AS. 4 Terreng- og grunnforhold Planområdet ligger på Solbergelva i Nedre Eiker kommune. Reguleringsområdet begrenses av Gamle Riksvei i sør, Solbergsenteret i øst og boliger i nord og vest. Nedre del av planområdet er hovedsakelig flatt og ligger på kote +16. Mot nord stiger terrenget bratt til kote +43. Videre nord stiger terrenget ytterligere og her er det berg i dagen flere steder. Øst for planområdet renner Ulverudbekken. Mot sør faller terrenget slakt ned mot Drammenselva. Kvartærgelogisk kart fra NGU indikerer at løsmassene i området består av elveavsetning og tykk havavsetning. Figur 2 Løsmassekart (kilde: ngu.no) Arkiv ref.: \\drm-s12\oppdrag\drm\ \7-prod\g-geoteknikk\dok\g-not-001\ G-not-001.docx 2/7

3 Løsmassemektigheten i de borede punktene varierer mellom ca meter. Sonderingene viser at mektigheten avtar i norgående retning (mot skråning). De utførte totalsonderingene indikerer at grunnen består av et fast topplag til ca. 1-2 meters dybde. I prøveserien i borpunkt 5 er det registret sand til 2 meter dybde. Fra 3 meter er det leire med varierende innhold av silt. I borpunkt 5 ble det i sylinderen fra 6-7 m påvist materiale med strøbruddsegenskaper og et tynt lag av kvikkleire. I sylinderen fra m ble det også påvist materiale med sprøbruddsegenskaper. For de boringene som er avsluttet etter innboring i berg varierer bergnivå fra ca. kote -2 til Myndighetskrav For geoteknisk prosjektering gjelder følgende standarder og retningslinjer: NVEs veileder 7/2014 NS-EN :2002+NA:2016 (Eurokode 0) NS-EN :2004+NA:2016 (Eurokode 7) NS-EN :NA 2004/NA:2008 (Eurokode 8) TEK stiller krav til sikkerhet mot flom, stormflo og skred. For skred skal følgende skredmekanismer undersøkes (hentet fra forskriftens veileder): skred i fast fjell (fjellskred og steinsprang), i løsmasser (jordskred, flomskred og kvikkleireskred) og i snø (løssnøskred, flakskred og sørpeskred). Eurokode 7 stiller krav til prosjektering ut fra geoteknisk kategori og pålitelighetsklasse (CC/RC). Fastsettelse av geoteknisk kategori og pålitelighetsklasse gir krav om kontrollklasse for prosjektering. Det er RIB som vurderer pålitelighetsklasse for bygg. Utbyggingene for Solberg Idrettspark skal gjøres i et område hvor det er registrert løsmasser som hovedsakelig består av siltig leire til berg. Tiltakene vil trolig havne i geoteknisk kategori 2, «konvensjonelle typer konstruksjoner og fundamenter uten unormale risikoer eller vanskelige grunneller belastningsforhold». Krav til sikkerhet for tiltak i områder med kvikk og sensitiv leire bestemmes iht. NVEs veileder «Sikkerhet mot kvikkleireskred». Seismisk dimensjonering I henhold til Eurokode 8 tabell NA.3.1 er grunnforholdene beregnet/vurdert til å være grunntype S 2, ettersom det fra prøvetaking på tomten ble påvist kvikkleire. Dette er en forhåndsdefinert grunntype, «Avleiringer av jord som kan gå over i flytfase, sensitive leirer eller annen grunnprofil som ikke med i typene A-E eller S1.» Denne grunntypen stiller krav til at det gjøres en jordskjelvanalyse for å bestemme forsterkningsfaktoren (S) til jorda. Denne faktoren benyttes til å finne grunnens dimensjonerende akselerasjon. Dersom grunnens dimensjonerende akselerasjon a g S er større enn utelatelseskriteriet for lav seismisitet a g S 0,49 m/s 2 vil det være nødvendig å dimensjonere fremtidige bygg for jordskjelv. Arkiv ref.: \\drm-s12\oppdrag\drm\ \7-prod\g-geoteknikk\dok\g-not-001\ G-not-001.docx 3/7

4 6 Områdestabilitet - vurderinger 6.1 Flom og skredfare Ut i fra planområdets plassering vurderes at det ikke er risiko for flom på området, men at en i perioder med mye nedbør og stor snøsmelting kan pga. topografi få stor tilstrømning av overvann på tomten. Dette vurderes imidlertid ikke å utgjøre noen risiko for tiltakene så lenge overvannshåndtering ivaretas. Ifølge NVEs kart over flomsoner ligger planområdet utenfor kartlagt faresone for 200 årsflom fra Drammenselva. Fra grunnundersøkelser på tomten ble det registrert kvikkleire. Videre utredes faren for at det kan oppstå et større områdeskred etter NVEs kvikkleire veileder. 6.2 Skred i sprøbruddsmateriale Ved vurdering av skredfare tas det hensyn til at et tiltak både kan ligge i et potensielt utløpsområde for skred utenfra, og i et potensielt løsneområde for skred. Sistnevnte innebærer at tiltaket befinner seg i det området som raser ut, mens førstnevnte innebærer at tiltaket befinner seg i rasmassenes skredbane forutsatt at skredmassene har de egenskapene som kreves for at de skal kunne bevege seg dit tiltaket er lokalisert. Området ligger i nærheten av kartlagte faresoner for kvikkleireskred (NVE atlas, naturfare - kvikkleire), se figur 3. Figur 3 Kartlagte kvikkeleiresoner og Statens vegvesens kvikkleirepunkt Fra grunnundersøkelsene ble det påvist kvikkleire i borpunkt 5 fra sylinder tatt opp fra 6-7 meters dybde. Videre er det vist et snitt for å vurdere faren av områdeskred. Arkiv ref.: \\drm-s12\oppdrag\drm\ \7-prod\g-geoteknikk\dok\g-not-001\ G-not-001.docx 4/7

5 Snitt 1 Figur 4 Plantegning snitt 1 Figur 5 Snitt 1: Viser mektighet av siltig leire/ leirig silt i blått med antatt utbredelse. På figur 5 er massene bestående av siltig leire og leirig silt markert i blått. Det er bare påvist kvikkleire i punkt 5. Det kan på nåværende tidspunkt ikke utelukkes at det ikke forekommer kvikkleire i punkt 1 og 8. Profilet viser at laget med siltig leire avtar mot skråningen i nord. Ved borpunkt 5 er mektigheten 11 m videre mot punkt 1 avtar lagets mektighet til 2 m og er på 1 meter ved borpunkt 8. Fra de utførte sonderingene kan man antyde at de siltige/leirige massene kiler seg ut ved skråningsfoten. Skråningen ligger med en helning som er ca. 1:3. Berget er tegnet inn som en svart linje i profilet. Fra punkt 5 til punkt 8 stiger berget fra 16 m dybde til å ligge på 5 m dybde. Trolig ligger det bare et tynt lag av løsmasser i skråningen i nord. På bakgrunn av vurderingene over er det vurdert at planområdet ikke vil være utsatt for områdeskred fra overliggende terreng. Planområdet vil heller ikke være en del av et potensielt løsneområde da terrenget på og rundt planområdet, med unntak av skråningen i nord, er tilnærmet flatt. Arkiv ref.: \\drm-s12\oppdrag\drm\ \7-prod\g-geoteknikk\dok\g-not-001\ G-not-001.docx 5/7

6 Basert på topografiske og geotekniske forhold er det vurdert at utbygging i reguleringsområdet ikke vil initiere et områdeskred/kvikkleireskred. Som følge av ovennevnte vurderinger ansees områdestabiliteten være tilfredsstillende for området. For glideflater som ikke involverer kvikk/sensitiv leire legges sikkerhetsfaktorer fra Eurokode 7 til grunn: Totalspenningsanalyse: F 1,4 Effektivspenningsanalyse: F 1,25 7 Fundamenteringsforhold Bæreevne og setningsforhold er avgjørende ved valg av fundamenteringsløsning av fremtidige bygg. Tilleggsbelastninger som overskrider dagens belastning vil gi setninger på terrenget. Derfor bør tilleggslasten på grunnen bør være så liten som mulig. Det nye næringsbygget, klubbhuset og treningshallen vil påføre grunnen større konsentrerte laster og tilrås pelefundamenteres. Dersom deler av konstruksjoner skal direktefundamenteres må det gjøres tiltak for å redusere setninger. Dette kan løses ved kompensert fundamentering. Da skal vekten av det som graves ut være større enn vekten av det som påføres. Massene i området er setningsømfintlige og selv ved kompensert direktefundamentering kan det oppstå setninger. Fundamenteringsløsning må detaljeres i en senere fase når man vet mer om bygningenes laster. For næringslokale er det planlagt underliggende parkeringskjeller. Basert på grunnundersøkelser er det anslagsvis meter med løsmasser til berg. [1] For vurdering av opparbeidelse av byggegrop anbefales det å gjøre noen supplerende grunnundersøkelser. Undersøkelsene vil gi grunnlag for vurdering av spunting dersom man ikke kan benytte åpne graveskråninger pga. plassmangel. Generelle råd i forhold graveskråninger: Grøfter og skjæringer som etableres i friksjonsmasser (silt, sand, grus) skal ikke ha graveskråning brattere enn 1:1,5 Grøfter og skjæringer som etableres i leire skal ikke ha graveskråning som er brattere enn 1:2 forutsatt at man har leire med tilstrekkelig fasthet til å grave åpent 8 Videre arbeider Foreliggende notat gir overordnede vurderinger i forbindelse med reguleringsplan for området. Følgende geotekniske arbeider gjenstår og anbefales utført i senere faser: - Kontroll av lokalstabilitet i skråningen i nord - Seismisk analyse for å finne dimensjonerende grunnakselerasjon for grunntype S 2 - Supplerende grunnundersøkelser for å velge gode fundamenteringsløsninger og eventuelt vurdere opparbeidelse av byggegrop - Detaljprosjektering av fundamenteringsløsning Formålet med grunnundersøkelsene vil være å kartlegge utbredelse av kvikkleire på tomten, dybden til berg/faste masser, angi grunnvannstand samt kunne anslå styrkeparameterene for leira for å vurdere fundamenteringsmetode. Data fra grunnundersøkelsene vil også benyttes i vurdering av beslagleggelse av areal i forbindelse med utgravinger og om det blir behov for oppstøtting i form av for eksempel spunt. Arkiv ref.: \\drm-s12\oppdrag\drm\ \7-prod\g-geoteknikk\dok\g-not-001\ G-not-001.docx 6/7

7 Synnøve Wiger Austefjord MSc. Geoteknikk Avdeling Geoteknikk Sør & Øst Øyvind Bredvold Avdelingsleder Avdeling Geoteknikk Sør og Øst Referanser: [1] Rambøll: Geoteknisk datarapport, Detaljregulering Solbergelva, G-rap datert Arkiv ref.: \\drm-s12\oppdrag\drm\ \7-prod\g-geoteknikk\dok\g-not-001\ G-not-001.docx 7/7